Habitatprosjektet i Modalen

Transkript

1 Habitatprosjektet i Modalen Sven Erik Gabrielsen, LFI-Unifob, UiB Torbjørn Kirkhorn, BKK Rådgiving Bjørn T. Barlaup, LFI-Unifob, UiB Sigve Næss, BKK Rådgiving RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING

2 Habitatprosjektet i Modalen Bruk av datamodeller for å beskrive kvalitative og kvantitative endringer i leveområdene for aure før og etter terskelbygging i regulert vassdrag Norges vassdrags- og energidirektorat 2006

3

4 Rapport nr Habitatprosjektet i Modalen Bruk av datamodeller for å beskrive kvalitative og kvantitative endringer i leveområdene for aure før og etter terskelbygging i regulert vassdrag Utgitt av: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat Sven Erik Gabrielsen, LFI-Unifob, Universitetet i Bergen Torbjørn Kirkhorn, BKK Rådgiving Bjørn T. Barlaup, LFI-Unifob, Universitetet i Bergen Sigve Næss, BKK Rådgiving Forside: illustrasjon: Habitatkart dybde for ensomrig aure, før og etter bygging av terskler ISSN: X ISBN: Sammendrag: I perioden er et område i Modalsvassdraget i Hordaland blitt overvåket om virkninger av bygde terskler har hatt positiv effekt på oppvekstforholdene for aure. For å kunne si noe om effekten ble det før bygging av tersklene gjort en grundig datafangst for å dokumentere tilstanden i prosjektområdet. Ved hjelp av innsamlete data, har man ved bruk av datamodeller som Vassdragssimulatoren, simulert og observert effekt av terskelen i området etter bygging. Emneord: Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Det ble i prosjektperioden registret en økning i antallet aure observert i terskelbassenget. Størst var forskjellen i 2003, da det ble observert 3,5 ganger så mange fisk som i 1999, altså før terskelen ble bygget. Rapporten viser at terskelbygging gir endrede oppvekstvilkår for ungfisk i regulerte vassdrag, og at man ved hjelp av datamodeller og gode registreringer kan finne fram til de beste habitattiltakene. Resultatene viser at god kunnskap om den hydrauliske og biologiske situasjonen før et eventuelt tiltak vil ha stor nytteverdi ved utarbeiding av planer for utforming av tiltak. Vassdragssimulatoren, habitat, terskelbygging, miljøtiltak, miljøbasert vannføring, ungfisk. Februar 2006

5

6 Innhold Forord... 7 Sammendrag BAKGRUNN OG HENSIKT Hovedmål Finansiering Vassdragssimulatoren RSS Habitatmodellering Strømningsmodell GIS verktøy ORGANISERING OG SAMARBEID OMRÅDEBESKRIVELSE Reguleringer Vannføring Vannkjemiske forhold METODER Habitatmodellering Fiskebiologiske undersøkelser Dykkerobservasjoner av fisk Elektrisk fiske Etablering av nytt gyteområde tilknyttet nedre terskelkrone DATAINNSAMLING I PERIODEN RESULTAT Habitattilbud Vanndekt areal Hastighetsfordeling Fordeling av vanndyp Substratfordeling Habitatbruk Dykkerobservasjoner av ungfisk i terskelbassenget... 33

7 6.2.2 Vannhastighet i vannsøylen og ved snutespiss for observert aure Vanndyp Avstand til bunn Valg av substrat Elektrisk fiske Terskelbassenget Aldersanalyse og lengdefordeling av aure i terskelbassenget Referansestasjoner Aldersanalyse og lengdefordeling av aure i referanseområdet Preferansekurver Preferansekurve hastighet Preferansekurve vanndyp Preferansekurver substrat Habitatkart Gytegroper i utlagt gytegrus på nedre terskelkrone Eggoverlevelse Gravedyp KONKLUSJON OG OPPSUMMERING Habitatbruk av aure i terskelbassenget Tettheter av aure i terskelbassenget og referanseområdet Gytegroper i utlagt gytegrus på nedre terskelkrone Avvik mellom observasjoner og utarbeidelse av preferansekurver for fisk Prediktiv modellering Innhenting og bearbeiding av data Presentasjoner og publikasjoner Programvare og modell Andre forhold LITTERATUR VEDLEGG... 63

8

9 8

10 Sammendrag I perioden har BKK Rådgiving AS og Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Unifob, Universitet i Bergen, overvåket om virkninger av bygde terskler i Modalsvassdraget i Hordaland har hatt positiv effekt på oppvekstområdet for aure. For å kunne si noe om effekten ble det før bygging av tersklene gjort en grundig datafangst for å dokumentere tilstanden i prosjektområdet. Ved hjelp av innsamlete data har man ved bruk av datamodeller som Vassdragssimulatoren simulert og observert effekt av terskelbyggingen i området etter bygging. Målsettingen med prosjektet har vært å dokumentere hvordan terskelbygging endrer oppvekstvilkår for ungfisk i regulerte vassdrag, og å vise at man ved hjelp av datamodeller og gode registreringer kan finne fram til de beste habitattiltakene. Det ble utført dykkerobservasjoner av aure for å registrere hvilke vannhastigheter, vanndyp, avstand til bunn og substrat fisken foretrakk før og etter tiltaket. Resultatene viser at auren har klare habitatpreferanser og at preferansene varierer med fiskens størrelse. Det ble i prosjektperioden registret en økning i antallet aure observert i terskelbassenget. Størst var forskjellen i 2003 da det ble observert 3,5 ganger så mange fisk som i 1999, altså før terskelen ble bygget. En viktig årsak til denne utviklingen var trolig at det ble et mer gunstig habitat tilgjengelig i prosjektområdet. Habitatkartanalysen viser at egnet leveområde for tosomrig og eldre aure med hensyn på vannhastighet i vannsøylen har økt med et areal fra 744 m² til 3365 m² (4,5 ganger). Tilsvarende har egnet leveområde med hensyn på vanndyp økt med et areal fra 818 m² til 3586 m². I tillegg har det totale tilgjengelige vanndekte arealet økt. En samlet vurdering av disse endringene i habitatkvalitet og kvantitet sammen med den positive utviklingen i fiskebestanden, tilsier at byggingen av tersklene har medført et betydelig økt produksjonspotensiale for aure på strekningen. I forbindelse med byggingen av den nedre terskelen ble det laget et nytt gyteområde ved å legge ut gytegrus. Flere år med gyting og høy eggoverlevelse (gjennomsnitt = 92,7 %) viser at tiltaket fungerer etter hensikten. Dette viser at en ved etablering av terskel også har mulighet for å utnytte de endrede hydrauliske (vannhastighet og vanndyp) forhold til å lage et nytt gyteområde. Et av hovedmålene i prosjektet har vært å kunne si om habitatmodellering kan benyttes til prediktiv modellering. Vi mener resultatene fra prosjektet viser at god kunnskap om den hydrauliske og biologiske situasjonen før et eventuelt tiltak vil ha stor nytteverdi ved utarbeiding av planer for utforming av tiltak. 9

11 10

12 1 BAKGRUNN OG HENSIKT NVE påla BKK i 1992 å bygge to terskler på en strekning med minstevannføring i Modalsvassdraget, Hordaland. BKK og LFI, Unifob har i lang tid samarbeidet i forbindelse med ulike habitatforbedrende tiltak i flere vassdrag. Et tverrfaglig samarbeid mellom LFI og BKK lå godt til rette for prosjektering, bygging av tersklene og fiskebiologiske undersøkelser. I dette arbeidet ble det fremmet et ønske om å ta i bruk Vassdragssimulatoren. Vassdragssimulatoren er blitt utviklet ved SINTEF, Trondheim, og er et verktøy for å simulere ulike endringer, som for eksempel vannføring, vannhastighet og vanndekt areal i vassdrag ved hjelp av datamodeller. Videre skulle det være mulig å forutsi virkningene av ulike tiltak i vassdrag, og til å optimalisere effekten av tiltakene. BKK Rådgiving valgte derfor tidlig å satse på Vassdragssimulatoren, og pekte ut Modalsvassdraget for uttesting av simulatoren. Prosjektet startet opp i 1999 med støtte fra Norges Forskningsråd, LFI (Unifob), EnFO (senere EBL) og BKK. Tidsrammen for prosjektet var Forut for terskelbyggingen høsten 1999, ble det gjennomført fiskebiologiske forundersøkelser. I perioden ble det utført årlige observasjoner og registreringer av fisk og årlige simuleringer av habitatet, slik at terskelbyggingens innvirkning på fiskebestanden ble belyst. 1.1 Hovedmål Hovedmålene for prosjektet har vært: - å dokumentere hvordan terskelbygging kan endre oppvekstvilkår for ungfisk i regulerte vassdrag. - å finne den beste kombinasjonen av tiltak slik at en i andre tilfeller kan bruke metodikken til vurdering av tiltak på et tidlig tidspunkt, for eksempel kombinasjon av minstevannføring og bygging av terskler eller andre biotopjusterende tiltak. - å øke kunnskapen om oppvekstvilkår for ungfisk. - å bidra til tverrfaglig kompetanseutveksling mellom ulike fagmiljø. - å få aksept hos styresmaktene at vurderinger gjort ved hjelp av datamodeller kan brukes i argumentasjon om konsesjonsvilkår og å legge til rette for økt bruk av dette når vassdragskonsesjoner skal revideres. Delmål for prosjektet er at andre i kraftbransjen skal få nytte av resultatene fra undersøkelsene. Bruk av datamodeller, f.eks. i Vassdragssimulatoren, er ressurskrevende, fordi slike modeller krever innhenting av data fra de enkelte vassdrag. Men selv om bruk av datamodeller er kostnadskrevende, kan det på lang sikt være gunstig med tanke på at virkninger av ulike minstevannføringer på fisk blir belyst og at dette lettere kan inkorporeres i vurderingen av en eventuell ny revisjon av minstevannføringen. Gjennom habitatsimuleringer får en dokumentert både vassdragets tilstand og behov for minstevannføring. Erfaringer fra dette prosjektet vil gi overføringsverdi til andre 11

13 vassdrag. Det har ikke vært et mål for prosjektet å foreslå en eventuell endring av minstevannføringen på det aktuelle stedet. 1.2 Finansiering Prosjektet har vært støttet av Norges Forskningsråd, EBL (EnFO), LFI og BKK (se tabell 1). Bygging og prosjektering av tersklene har ikke inngått i prosjektet. Tabell 1. Bidragsytere og finansiering av habitatprosjektet i Modalsvassdraget i perioden Bidragsyter tusen kr BKK Produksjon AS 210 Norges forskningsråd 400 EBL (tidligere EnFO) 140 NVE v/ miljøbasert vannføring 120 Egeninnsats, totalt - LFI BKK Rådgiving AS 188 Totalsum Vassdragssimulatoren RSS 2000 Vassdragssimulatoren var en programpakke utviklet ved SINTEF Bygg og Miljøteknikk for simuleringer av miljøvirkninger av bl.a. reguleringer i vassdrag (Alfredsen et al. 1995). Vassdragssimulatoren var i utgangspunktet utviklet i et UNIX-miljø, men ved lanseringen av RSS2000 kunne simulatoren brukes i et Windows NT-miljø med Microsoft SQL 7.0 som database. Kort fortalt var simulatoren en rekke forskjellige modeller som var bundet sammen med et felles brukergrensesnitt som utvekslet data mot en felles database. Resultat fra modellene kan brukes som inngangsdata i andre modeller. Modellene i simulatoren var inndelt i 4 grupper (modellene som BKK Rådgiving har brukt er i parentes): - Modeller for hydrologiske prosesser (HBV) - Modeller for produksjon og magasinstyring (nmag) - Modeller for fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i vassdrag (HEC-RAS, Habitat/BIORIV, Boss DAMBRK) - Modeller for vurdering av effekt på miljø, økosystem og konsekvenser for menneske. Databasen håndterte inngangsdata for de ulike modellene, oppsett av simuleringene og resultat fra simuleringene. I databasen er det opplegg for håndtering av ulike tidsserier som også kunne benyttes som input til de ulike modellene. I løpet av prosjektperioden har utviklingen og bruken av Vassdragssimulatoren som en komplett programpakke stoppet opp av ulike årsaker. Men bruken og utviklingen av enkelt modeller har fortsatt i ulike miljø. 12

14 1.3.1 Habitatmodellering Habitatmodellering har i utlandet blitt brukt i forbindelse med konsekvensanalyser o.l. ved ulike inngrep i vassdrag, mens det i Norge så langt ikke har vært benyttet i så stor grad for vurderinger av tiltak. SINTEF utviklet programvaren i RSS2000 og testet den ut i noen vassdrag (SINTEF Bygg og Miljøteknikk 2000). I utviklingsarbeidet av denne modellen hadde SINTEF faglig støtte fra bl.a. LFI ved UiO Strømningsmodell Den underliggende strømningsmodellen som er benyttet er den en-dimensjonale strømningsmodellen HEC-RAS (U.S. Army Corps of Engineers, Hydrologic Engineering Center) GIS verktøy ArcView 3.2 med tilleggsmodulene Spatial - og 3D Analyst er benyttet til presentasjoner og bearbeiding av innmålte data. Programvaren er utviklet av ESRI. 2 Organisering og samarbeid Oppgavene til prosjektdeltakerne LFI og BKK Rådgiving AS, ble klart definert i prosjektomtalen. I hele perioden har vi hatt løpende kontakt og samordnet datafangsten ved å holde prosjekt- og arbeidsmøter etter behov. Samarbeidet har fungert svært bra. Dette prosjektet har ført til at BKK og LFI har brukt deler av metoden og fremgangsmåten i flere nye prosjekter. LFI og BKK Rådgiving markedsfører i ulike sammenhenger både kunnskapen som er tilegnet i dette prosjektet om hvilken virkning tiltak gir og bruk av datamodeller som Vassdragssimulatoren som egnet verktøy til å vise slike virkninger. I diskusjoner med fiskeinteressenter, regulanter, grunneiere, fiskeforvaltere, forskere og styresmaktene blir stadig datamodeller som Vassdragssimulatoren og habitatmodellering trukket fram av andre som et egnet verktøy for å vurdere ulike forslag til tiltak i vassdragene. 13

15 3 Områdebeskrivelse Figur 1. Anadrom strekning i Modalsvassdraget med lokalisering av fisketrapper, kraftverk og prosjektområdet. 3.1 Reguleringer Modalsvassdraget har sitt utspring i Stølsheimen. Nedbørfeltet er på 387 km 2 hvor den største delen ligger i Hordaland (Modalen kommune), samt en mindre del i Sogn og Fjordane (Vik og Høyanger kommuner). Store deler av vassdraget er høytliggende og middelhøyden er ca 900 moh. Modalsvassdraget er naturlig laks- og sjøaureførende opp til Hellandsfossen, 6 km fra fjorden. Ved bygging av Hellandsfoss fisketrapp (1983) ble denne strekningen forlenget opp til Almelidfoss om lag 11 km fra fjorden. I 1993 ble det bygget en fisketrapp ved Almelid, men det er så langt ikke registrert oppgang av anadrom fisk i denne trappen. I perioden 1993 til 2003 har det i gjennomsnitt gått opp 36 sjøaure pr. år i trappen ved Hellandsfossen. De to tersklene som ble etablert høsten 1999 ligger på strekningen mellom Hellandsfossen og Almelidfossen, altså på den anadrome strekningen. Se figur 1 og vedlegg 1. Alt feltarbeid og data som er samlet inn og bearbeidet, baserer seg på slik reguleringen har vært frem til I 2005 ble Nygard Pumpekraftverk satt i drift og dette har ført til at det er mulig å overføre vann fra Skjerjevatnet i Eksingedalsvassdraget til Modalsvassdraget. Idriftsettelsen av kraftverket medfører at reguleringsgraden i vassdraget øker og gjennomsnittsvannføringen målt ved inntaket til Hellandsfossen kraftverk også øker som følge av dette. Men vi antar at vannføringen på prosjektstrekningen forblir uendret. En oversikt over vassdraget og reguleringene er gitt i Vedlegg 1, mens Vedlegg 2 viser oppbyggingen av reguleringssystemet slik det har vært inntil

16 3.1.1 Vannføring I manøvreringsreglementet for Hellandsfossen kraftverk (O.E. dep., 1989) er det gitt pålegg om minstevannføring på strekningen mellom inntaket ved Almelid og utløpet fra kraftverket. Tabell 2. Pålagt minstevannføring ved inntak Almelid til Hellandsfossen i Modalsvassdraget. Fra Til Minstevannføring 16.april 15.juli 3 m³/s 16.juli 30.september 5 m³/s 1.oktober 15.april 2.2 m³/s Ved utfall av kraftverket vil vannføringen på strekningen øke brått. Maksimal driftsvannføring i Hellandsfoss kraftverk er 50 m³/s. 3.2 Vannkjemiske forhold Modalselven har vært med i statlig program for overvåking av forurensning siden Årsmiddelet for ph i denne perioden har stort sett vært lavere enn 5,5 og den syrenøytraliserende kapasiteten (ANC) har vært lav (SFT, 2001) (figur 2). Videre ble elven karakterisert som sur, aluminiumsrik og med en uakseptabel vannkvalitet for laks i 1997 (Hindar et al. 1997). LFI, Unifob, Universitetet i Bergen tok gjelleprøver av aure i hovedvassdraget i 1997 og i Den gjennomsnittlige mengde utfelt aluminium på gjeller av aure i 1997 ble funnet å være 285 µg/g tørrvekt gjelle, mens tilsvarende resultat i 2003 var 91 µg/g tørrvekt gjelle. Resultatene indikerer et forbedret vannkjemisk miljø i løpet av denne perioden. Men på våren i 2000 inntraff flere sjøsaltepisoder i Modalsvassdraget, med påfølgende uheldige vannkjemiske forhold for fisk i vassdraget (SFT, 2001). Dette viser at vassdraget er svært utsatt for episoder med uheldige vannkjemiske forhold for fisk. Det er derfor nærliggende å tro at de vannkjemiske forholdene har negativ påvirkning på rekruttering og vekst for aure i vassdraget. 15

17 SO4* µekv L Modalen - Ikke-marin sulfat år 40 Modalen - ANC ANC µekv L år 6,5 Modalen - ph 6,1 ph 5,7 5,3 4,9 4, år Figur 2. Vannkjemi Modalsvassdraget. Øverste panel viser utviklingen av ikke marin sulfat, midterste panel viser utviklingen av syrenøytraliserende kapasitet (ANC), mens nederste panel viser utviklingen av ph. Data fra SFT. 16

18 4 METODER 4.1 Habitatmodellering Kort fortalt går habitatmodellering ut på at en hydraulisk modell blir sammenlignet med stedlige preferanser. De registrerte data blir brukt til å kartlegge hvordan habitatet vil endre seg ved ulike vannføringer eller ved endringer i topografien. Figur 3. Flytskjema for Habitatmodellering. Parametrene som er valgt ut i dette prosjektet for å kunne si noe områdets egnethet som oppvekstområde for fisk er: - vannhastighet - vanndyp - substrat (bunnforhold) Hele vassdraget er ikke modellert i dette prosjektet. Det ble valgt ut korte representative strekninger, og de nevnte parametrene på disse strekningene ble modellert. Modellen baserer seg på oppmålinger og registrering av fysiske data i et valgt område. Området blir delt inn i et rutenett og målinger blir gjort i tverrprofil (transekt), der typisk avstand mellom tverrprofilene er 5-10 m og avstanden mellom 17

19 punktene i profilet er 0,5 1,0 m. For hvert punkt i profilet er det målt vanndyp og vannhastighet, i tillegg ble substratet (bunnforholdene) registrert. Figur 4. Prinsippskisse habitatregistreringer. Det blir vanligvis utført slike registreringer i de samme profilene ved to eller flere vannføringer. For å lage preferansekurver observerer en fisk på den samme strekningen. Observasjonene av fisk blir sammenlignet med habitattilbudet og resultatet av dette gir preferanser for hvilke vannhastighet, vanndyp og substrat fisken foretrekker. Disse preferansene blir regnet ut ved hjelp av Jacobs formel: r p D = (r + p) 2 r p der r = Andel av habitat brukt av fisk p = Andel tilgjengelig habitat i omgivelsene Preferansekurvene blir utarbeidet med ulike intervaller av vannhastighet, vanndyp og substrat. Preferansen er et tall mellom 1 og 1, der 1 er områder som fisken unngår og 1 er områder som fisken foretrekker. 18

20 Ved hjelp av preferansekurvene og registreringer av habitatet blir det gjort simuleringer av strekningene. Resultatet av disse simuleringene forteller hvor stor del av den modellerte strekningen som har gitt egenskap (egna, uegna eller nøytrale ). Grenseverdiene for hvorvidt et område er egna, uegna eller nøytralt, er basert på en skjønnsmessig vurdering av habitatbruken og preferansekurver. Ved å simulere ulike tiltak (f.eks. kombinasjoner av terskler og vannføringer) kan modellen brukes til å vurdere hvordan det aktuelle tiltaket fører til endringer i fiskehabitatet. Resultat fra en strekning kan, dersom denne er representativ for en større del av elva, overføres til andre og lignende områder hvor samme effekt ved tiltak i disse områdene kan forventes. 4.2 Fiskebiologiske undersøkelser Dykkerobservasjoner av fisk Ulike metoder er blitt brukt for å lokalisere mikrohabitatvalg hos ungfisk. De tre mest brukte metodene er elektrisk fiske, overflateobservasjon og snorkling. Heggenes et al. (1990) sammenlignet disse tre metodene for studier av habitatbruk hos laks og aure, og fant at ingen av metodene fungerer bra under alle forhold. Elektrisk fiske ble funnet å være den mest effektive metoden i grunne, rasktrennende habitat, sommer som vinter. Overflateobservasjon og dykkerobservasjon ble funnet å være bra i habitat som var relativt sakteflytende, spesielt ved fint substrat og uten overflateturbulens. Siden prosjektområdet var dominert av relativt sakteflytende og dype områder, ble snorkling valgt som metode for observasjoner og identifisering av mikrohabitatvalg hos fisk. Det ble benyttet tørrdrakt med maske og snorkel for observasjon og registrering av fisk. Dykkingen ble utført ved dagslys og begynte nederst på strekningen og ble gjennomført i to områder. Observasjonene ble gjort mens dykkeren beveget seg sakte fra den ene til den andre siden. Det ble lagt ned et nummerert lodd for hver observerte fisk. For hver fisk ble omtrentlig fiskelengde, fiskens plassering i vannsøylen og substratet under fisken notert (tabell 3). Fiskens lengde fra snutespiss til hale ble anslått til nærmeste cm ved hjelp av en målelinjal i metall og referansepunkter på bunnen. Fisk som ble skremt av dykkeren ble ikke registrert. 19

21 Tabell 3. Modifisert Wentworth skala for klassifisering av de ulike substrattyper. Type cm Tall- Kode Organisk fint materiale 1 Organisk grovt materiale 2 Leire, silt 0,0004 0,006 3 Sand 0,007 0,2 4 Grov sand 0,21 0,8 5 Fin grus 0,81 1,6 6 Grus 1,61 3,2 7 Grov grus 3,21 6,4 8 Små stein 6,41 12,8 9 Stein 12,81 25,6 10 Stor stein 25,61 38,4 11 Små blokker 38,41 51,2 12 Store blokker > 51,21 13 Ujevnt fjell 14 Jevnt fjell 15 I etterkant ble gjennomsnittshastighet i vannsøylen og snutehastighet for hver fisk, samt det totale vanndyp, registrert. Ved hjelp av vannhastighetsmålere (OTT Flygel i 1999 og en elektronisk vannhastighetsmåler; Valeport modell 801 f.o.m. 2000) ble vannhastigheten i vannsøylen og fiskens snutehastighet (fiskens plassering i vannsøylen) registrert. Innmåling av fiskens plassering ble i 1999 utført med målebånd fra ferdig innmålte påler langs begge elvebredder, mens det fra og med 2000 er blitt brukt en landmåler med elektronisk totalstasjon, (Wild TC 1010). Vannføring ved disse registreringene var 5 m 3 /s. 20

22 Vannhastighet i vannsøyla (cm/s) Vanndyp (cm) Fiskelengde (cm) Snutehastighet (cm/s) Avstand over bunn (cm) Substrat type/kategori, eventuell begroing Figur 5. Prinsippskisse for registrering av habitatbruk, her vist for en ensomrig laks. Foto: LFI-Bergen v/bjørn T. Barlaup Elektrisk fiske På den enkelte stasjon ble kvantitativt elektrisk fiske med tre gangers overfiske benyttet i henhold til metode beskrevet av Bohlin et al. (1989). Arealet på den enkelte stasjon var 100 m 2. All fisk, unntatt årsunger, ble tatt med for aldersbestemmelse ved avlesing av fiskens otolitter. Det aldersbestemte materialet ga grunnlag for å bestemme fiskens vekstmønster og tetthet for gruppene årsunger og eldre. Basert på resultatene fra det elektriske fiske er det gitt estimater for tetthetene av ungfisk på de ulike stasjonene. Det ble opprettet fire stasjoner i området som omfattes av terskelbassenget. Disse ble fisket i Av disse fiskestasjonene var to ment å ligge i et referanseområde som ikke skulle påvirkes av terskelbyggingen. Imidlertid viste det seg at vannspeilet etter terskelbyggingen, berørte referanseområdet. Det ble derfor opprettet fem referansestasjoner utenfor terskelbassenget i 2000, samtidig som antallet fiskestasjoner i terskelbassenget ble redusert med èn. En stasjon var ikke fiskbar etter etableringen av tersklene. Fire av disse referansestasjonene ble lagt nedstrøms terskelbassenget, mens en stasjon ble etablert oppstrøms (figur 6). 21

23 Figur 6. Lokalisering av el.fiske stasjoner i Modalsvassdraget i forbindelse med terskelprosjektet. Røde firkanter er el.fiske stasjoner i terskelbassenget, mens svarte firkanter er el.fiske stasjoner i referanseområdet. Det elektriske fiske i terskelbassenget ble utført i august, mens det elektriske fiske av referansestasjonene ble utført i begynnelsen av november Etablering av nytt gyteområde tilknyttet nedre terskelkrone Ved bygging av tersklene høsten 1999 ble det gjort et forsøk med å legge ut gytegrus tilknyttet den nedre terskelkronen. Hensikten var å etablere et nytt gyteområde på strekningen. For å påvise gyting i den utlagte grusen ble det gravd med en spesiallagd spade for å identifisere mulige gytegroper. Ved funn av gytegroper ble antallet levende og døde øyerogn og/eller plommesekkyngel notert, samt grave-, og vanndypet. I 2000 og 2004 ble det lagt ut lodd på gytegropene for senere innmåling av gyteområdet med totalstasjon Undersøkelsene i 2000, 2003 og i 2004 ble utført i slutten av mai - begynnelsen av juni, mens tilsvarende undersøkelser i 2002 ble utført i mars. 22

24 5 Datainnsamling i perioden Før tersklene ble bygget høsten 1999 og påfølgende år ble det hentet inn en rekke hydrofysiske data av BKK. I tillegg gjennomførte LFI en rekke fiskebiologiske undersøkelser både før terskelen ble bygd og i årene frem til og med For å få riktig strømningsbilde etter at tersklene ble bygd, ble det supplert med noe mer hydrofysiske data. Disse ble innhentet i løpet av sommeren Selve prosjektering og byggingen av tersklene har ikke inngått som en del av prosjektet, men data fra prosjekteringen av tersklene var nyttig for prosjektet. I forbindelse med dette arbeidet ble det gjort vannlinjesimuleringer av strekningen i før- og ettersituasjonen. Dette for å kontrollere om tersklene ville oppfylle NVEs krav til vannspeil der det tidligere var tørrlagt elvebunn. Tersklene ble bygd høsten Terskeltypen som ble bygd kalles fyllingsterskel. Det var relativt stor sprengt stein som ble brukt til plastring. Som fyllingsmasser i tersklene ble det brukt stedegne masser. Fiberduk ble brukt som tetning. I forbindelse med byggingen av tersklene kom LFI med ønske om å studere effekten av å legge ut gytegrus tilknyttet nedre terskelkrone. Utvasket elvegrus fra vassdraget ble utlagt på terskelkronen etter instruksjoner fra LFI. I dette pilotarbeidet har LFI ønsket å se på om datamodeller kan brukes til å vurdere egnetheten til gyteområder, der valg av gyteplass er bestemt ut i fra tilgjenglig habitat Etter bygging ble så tersklene kontrollert og innmålt. Tersklene ble bygd etter planen og oppfyller kravet til vanndekt areal. Prosjektområdet hvor dataene er innhentet og virkningen av tersklene er vist i figur 7. 23

25 Figur 7. Modalselven ved Neset før og etter byggingen av terskler. Prosjektområdet ligger mellom tersklene. Foto: BKK Rådgiving AS. 24

26 6 RESULTAT 6.1 Habitattilbud I 1999 (og 1997) ble det, i samarbeid med SINTEF og LFI, enighet om hvilke to strekninger som skulle kartlegges. Disse strekningene ble inndelt i transekt (figur 8). En del av registreringsarbeidet for transektene i den nedre delen ble utført allerede høsten Av de opprinnelige innmålte transektene, viste det seg at to ble liggende på nedre terskel. Det ble derfor supplert med to transekt i øvre del av nedre strekning, slik at antallet transekter for denne strekningen ble åtte. Den øvre strekningen var tiltenkt å fungere som referansestrekning, dvs. at tersklene og påfølgende heving av vannspeil ikke skulle påvirke strekningen. Antallet transekter for øvre strekning ble 8. Samtlige transekter ble innmålt med landmåler i forhold til kjente fastmerker. Figur 8. Transekt og celleinndeling i forbindelse med etableringen av to terskler i Modalsvassdraget Transekt 1 og 2 i nedre stasjon inngår ikke i beregningene. Den blå bakgrunnsfargen er elveoverflate hentet fra Økonomisk kartverk. I alt er det gjort registreringer av hastighet, dybde og substrat i over 800 punkt fordelt på de to områdene (figur 8). En totaloversikt over registreringer av habitattilbud er vist i vedlegg 4. 25

27 6.1.1 Vanndekt areal Før bygging var det ved en vannføring på 5 m³/s et 1943 m 2 stort vanndekt areal på øvre stasjon, mens tilsvarende tall for nedre stasjon var 2510 m². Det var ikke mulig å registrere noe vanndekt areal før bygging i den østre delen (mot veien) i transektene 2-4. Før bygging var det ikke vanndekt areal i nedre del av området på innsiden av grusøyen.(figur 9) Etter bygging av tersklene er dette nå blitt vanndekt, noe som også var begrunnelsen for at det skulle bygges terskler på denne strekningen. Etter bygging er det et vanndekt areal ved 5 m³/s på øvre stasjon på 1972 m² som er en økning på ca. 1 %. Ved nedre stasjon er det vanndekte areal blitt 3392 m² som er en økning på totalt 35 % (figur 9). Figur 9. Registrert vanndekt areal (lyse områder) ved vannføring på 5 m³/s i prosjektområdet før (venstre) og etter (høyre) byggingen av terskler i Modalsvassdraget. Bakgrunnskartet er økonomisk kartverk for Modalen kommune. 26

28 6.1.2 Hastighetsfordeling I begge områder ble det registrert sterkest strøm i midtre deler av elveprofilet (figur 10). Endringen i vannhastigheten før og etter terskelbyggingen er gitt i tabell 4. Figur 10. Registrert vannhastighetsfordeling (m/s) i prosjektområdene (øvre og nedre) ved 5 m³/s før bygging av tersklene (venstre) og etter byggingen av tersklene (høyre) i Modalsvassdraget. Den blå bakgrunnsfargen er elveoverflate hentet fra Økonomisk kartverk. 27

29 Tabell 4. Registrert vannhastighet (m/s) i prosjektområdet ved 5 m³/s før og etter byggingen av tersklene i Modalsvassdraget. Intervall Før Etter (m/s) Celler Areal (m²) % av total Celler Areal (m²) % av total % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % > % % 28

30 6.1.3 Fordeling av vanndyp Det øvre området hadde et større vanndyp før terskelbyggingen sammenliknet med det nedre området (figur 11). I begge områder ble de dypeste partiene registrert i hovedsak i midtre deler av elveprofilet. Endringer i vanndyp før og etter terskelbyggingen er gitt i tabell 5. Figur 11. Registrert vanndyp (m) i prosjektområdene (øvre og nedre) ved 5 m³/s før bygging av tersklene (venstre) og etter byggingen av tersklene (høyre) i Modalsvassdraget. Den blå bakgrunnsfargen er elveoverflate hentet fra Økonomisk kartverk. 29

31 Tabell 5. Registrert vanndyp (m) i prosjektområdet ved 5 m³/s før og etter byggingen av tersklene i Modalsvassdraget. Intervall Før Etter (m) Celler Areal (m²) % av total Celler Areal (m²) % av total % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % > % % 30

32 6.1.4 Substratfordeling Det ble registrert grovere substrat i det øvre området sammenliknet med det nedre området, samt at det var et høyere innslag av mose på den nedre stasjonen (figur 12, tabell 6). Figur 12. Registrert substrat (Wentworth skala) i prosjektområdene (øvre og nedre) ved 5 m³/s før bygging av tersklene (venstre) og etter byggingen av tersklene (høyre) i Modalsvassdraget. Den blå bakgrunnsfargen er elveoverflate hentet fra Økonomisk kartverk. 31

33 Tabell 6. Registrert substrat i prosjektområdet ved 5 m3/s før og etter bygging av tersklene i Modalsvassdraget. Klasse inndeling Celler Før Areal (m²) % av total Celler Etter Areal (m²) % av total Organisk fint materiale % Organisk grovt materiale % % Leire, silt % % Sand % % Grov sand % % Fin grus % % Grus % % Grov grus % % Små stein % % Stein % % Stor stein % % Små blokker % % Store blokker % % Ujevnt fjell % % Jevnt fjell % % Det skal ikke være endring av substratet i modellområdet etter bygging av tersklene i forhold til før bygging, men flere celler er blitt vanndekt (figur 12). 32

34 6.2 Habitatbruk Dykkerobservasjoner av ungfisk i terskelbassenget Det ble i perioden totalt gjort observasjoner av 1289 aure i prosjektområdet (snitt = 257,8, Std =181,6). Antallet observasjoner pr. år er vist i figur 13. Det ble registrert nesten 3,5 ganger så mange aurer i prosjektområdet i 2003 sammenlignet med antallet registrert i Alle registrerte observasjoner for hvert enkelt år og alderskategorier er gitt i vedlegg 3. Antall observerte fisk År Figur 13. Dykkerobservasjoner av aure i terskelbassenget i Modalsvassdraget for perioden Vannhastighet i vannsøylen og ved snutespiss for observert aure Aure i de tre ulike alderskategoriene ble funnet å utnytte ulike vannhastigheter (Anova, F 2,443 = 87,0, P < 0,001). Av den ensomrige auren ble 83,7 % observert der vannhastigheten i vannsøylen lå på mellom 0-4 cm pr. sek. (figur 14) ) og gjennomsnittlig vannhastighet i vannsøylen hos ensomrige aure ble funnet å være 3 cm pr. sek. (Std = 4,4) (figur 15). 71 % av all observert tosomrig aure ble registrert der vannhastigheten i vannsøylen lå på mellom 0-14 cm pr. sek. (figur 14). Gjennomsnittlig vannhastighet i vannsøylen hos tosomrig aure ble funnet å være 12 cm pr. sek. (Std = 8,9) (figur 15). Eldre aure bruker en større andel av de tilgjengelige vannhastighetene i vannsøylen sammenliknet med ensomrige og tosomrige aure. De fleste ble registrert der vannhastigheten i vannsøylen lå på mellom cm pr. sek. (ca. 56 %). En god del av den eldre auren ble og registrert der vannhastigheten i vannsøylen lå på mellom 0-9 cm pr. sek. (18,3 %) og cm pr. sek. (20,7 %) (figur 14). Gjennomsnittlig vannhastighet i vannsøylen hos eldre aure ble funnet å være 20 cm pr. sek. (Std = 14,9) (figur 15). 33

35 Antall fisk Ensomrig aure, snitt = 3 cm, n = 104 Tosomrig aure, snitt = 12 cm, n = 170 Eldre aure, snitt = 20 cm, n = Intervall hastighet (cm) Figur 14. Vannhastighet registrert i vannsøylen for observerte ensomrig- (svarte søyler), tosomrig- (grå søyler) og eldre aure (åpne søyler) i terskelbassenget i Modalsvassdraget i perioden 1999 til Hastighet vannsøylen (cm/s) Ensomrige Tosomrige Eldre aure Alder Figur 15. Gjennomsnittlig vannhastighet i vannsøylen for observerte ensomrig-, tosomrig- og eldre aure i terskelbassenget i Modalsvassdraget i perioden 1999 til Vertikal linje over stolpene viser standardavviket. Som for vannhastigheten i vannsøylen ble det funnet ulike vannhastigheter ved snutespissen for aure i de tre ulike alderskategoriene ble (Anova, F2,495 = 109,2, P < 0,001). Av den observerte ensomrige auren ble 89,4 % funnet å ha en snutehastighet på 0-4 cm pr. sek. (figur 16) med et gjennomsnitt på 2 cm pr. sek. (Std = 3,4) (figur 17). Tosomrig aure utnytter i stor grad snutehastigheter på mellom 0-14 cm pr. sek., siden 85,3 % av all observert tosomrig aure ble registrert innenfor dette vannhastighetsintervallet (figur 16). Gjennomsnittlig vannhastighet ved snutespissen for tosomrig aure var 9 cm pr. sek. (Std = 6,3) (figur 17) En større andel av det tilgjengelige vannhastighetstilbudet ble registrert ved snutespissen hos eldre aure. De fleste ble registrert med vannhastigheter på mellom 5-24 cm pr. sek. (76,6 %). Av den 34

36 eldre auren ble 12,3 % registrert med en vannhastighet ved snutespissen på mellom 0-4 cm pr. sek. (figur 16) Gjennomsnittlig vannhastighet ved snutespissen var 14 cm pr. sek. (Std = 9,3) (figur 17) Antall fisk Ensomrig aure, snitt = 2 cm, n = 104 Tosomrig aure, snitt = 9 cm, n = 170 Eldre aure, snitt = 14 cm, n = Intervall hastighet (cm) Figur 16. Vannhastighet registrert ved snutespiss for observerte ensomrig- (svarte søyler), tosomrig- (grå søyler) og eldre aure (åpne søyler) i terskelbassenget i Modalsvassdraget i perioden 1999 til Hastighet snutespiss (cm/s) Ensomrige Tosomrige Eldre aure Alder Figur 17. Gjennomsnittlig vannhastighet i vannsøylen for observerte ensomrig-, tosomrig- og eldre aure i terskelbassenget i Modalsvassdraget i perioden 1999 til Vertikal linje over stolpene viser standardavviket. En sammenligning av gjennomsnittlig vannhastighet ved snutespiss i forhold til gjennomsnittlig vannhastighet i vannsøylen for de ulike alderskategorier av aure er vist i (figur 18). Den registrerte vannhastigheten ved snutespissen var lavere enn hva som var tilfellet for vannhastigheten registrert i vannsøylen der fiskene stod. Dette indikerer at de observerte aurene har en lavere vannhastighet ved snutespissen en hva som er gjennomsnittet for vannsøylen. 35

37 Snute/vannsøyle (%) Ensomrige Tosomrige Eldre Alderskategori Figur 18. Forholdet (i prosent) mellom observert vannhastighet ved snutespiss for ensomrige, tosomrige og eldre aurer og vannhastigheten i vannsøylen i terskelbassenget i Modalsvassdraget i perioden Vanndyp Fisk større enn årsunger velger å utnytte dypere partier av terskelbassenget enn årsunger (ensomrige) (Anova, F 2,445 = 317,9, P < 0,001) og bruker en klart større andel av det tilgjengelige tilbudet av vanndypet i forhold til ensomrig aure. Av den ensomrige auren ble 83 % registrert i et vanndyp mellom 2 og 19 cm. De ble stort sett observert på de grunne områdene ved elvekanten. Det gjennomsnittlige vanndypet der den ensomrige auren ble observert var 14,3 cm (Std = 13,2). 64,7 % av den tosomrige auren ble funnet på dyp mellom cm, og gjennomsnittlig vanndyp der den tosomrige auren ble observert var 67,5 cm (Std = 25,4). De fleste (80,8 %) av den eldre auren ble observert på dyp mellom 60 og 109 cm, og gjennomsnittlig vanndyp der den tosomrige auren ble observert var 82,7 cm (Std = 23,4) (figur 19). 36

38 Antall fisk Vanndyp (cm) Ensomrig aure, snitt = 14,3 cm, n = 104 Tosomrig aure, snitt = 67,5 cm, n = 170 Eldre aure, snitt = 82,7 cm, n = 170 Figur 19. Målt vanndyp for observerte ensomrig- (svarte søyler), tosomrig- (grå søyler) og eldre aure (åpne søyler) i terskelbassenget i Modalsvassdraget i perioden 1999 til Vanndyp (cm) Ensomrige Tosomrige Eldre aure Alder Figur 20. Gjennomsnittlig vanndyp (cm) der ensomrig-, tosomrig- og eldre aure ble observert i terskelbassenget i Modalsvassdraget i perioden 1999 til Vertikal linje over stolpene viser standardavviket. 37

39 6.2.4 Avstand til bunn Fisk større enn årsunger velger større avstand til bunn enn årsunger (Anova, F 2,964 = 189,9, P < 0,001) og utnytter større deler av vannsøylen i forhold til ensomrig aure. Nesten samtlige ensomrige aurer, 99,1 %, ble registrert 0-4 cm fra elvebunnen. Den gjennomsnittlige avstanden for de observerte ensomrige aurene til bunnen ble funnet å være 1,4 cm (Std = 0,8). 61,5 % av den tosomrige auren ble observert 0-14 cm fra elvebunnen, men en god del (30,8 %) ble òg observert cm fra bunnen. Den gjennomsnittlige avstanden for de observert tosomrige aurene til bunnen ble funnet å være 15,1 cm (Std = 12,8). Det ble observert en relativ jevn fordeling av eldre aure fra 0-44 cm fra elvebunnen, og de fleste av disse (50,5 %) ble observert med en avstand på cm til bunnen. Den gjennomsnittlige avstanden for de observerte eldre aurene til bunnen ble funnet å være 20,8 cm (Std = 13,9) (figur 21) Eldre aure, snitt = 20,8 cm, n = 412 Tosomrig aure, snitt = 15,1 cm, n = 338 Ensomrig aure, snitt = 1,4 cm, n = 215 Avstand fra bunn (cm) Antall fisk Figur 21. Målt avstand fra elvebunnen til observert ensomrig- (svarte søyler), tosomrig- (grå søyler) og eldre aure (åpne søyler) i terskelbassenget i Modalsvassdraget i perioden 1999 til

40 Avstand til bunn (cm) Ensomrige Tosomrige Eldre aure Alder Figur 22. Gjennomsnittlig avstand fra observerte ensomrig-, tosomrig- og eldre aure til elvebunnen i terskelbassenget i Modalsvassdraget i perioden 1999 til Vertikal linje over stolpene viser standardavviket Valg av substrat Fisk større enn årsunger ble observert med grovere substrat under seg enn ensomrig aure (Anova, F 2,964 = 12,0, P < 0,001), og brukte en større andel av substrattilbudet. Den ensomrige auren ble observert i områder hvor bunnen består av fin til grov grus og 72,6 % av disse valgte grus til grov grus. Substratklassen for den ensomrige auren ble funnet å være 8, dvs. grov grus. De fleste tosomrige aurene (57,7 %) ble observert i områder hvor bunnen består av grov grus til stein. Substratklassen for den tosomrige auren ble funnet å være 9, dvs. små stein. Tilsvarende ble 59,7 % av den eldre auren observert i områder hvor bunnen består av små stein til stor stein. Substratklassen for den eldre auren ble funnet å være 10, dvs. stein. 39

41 Ensomrig aure, median = 8, n = 215 Tosomrig aure, median = 9, n = 338 Eldre aure, median = 10, n = 412 Antall fisk Substratklasse Figur 23. Type substrat registrert under observert ensomrig- (svarte søyler), tosomrig- (grå søyler) og eldre aure (åpne søyler) i terskelbassenget i Modalsvassdraget i perioden 1999 til For en nærmere beskrivelse av substratklasse henvises det til tabell Elektrisk fiske Terskelbassenget De registrerte gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig aure i terskelbassenget har i perioden vært på mellom 11,4 (Std = 1,8) og 23,6 (Std = 9,5) fisk pr. 100 m 2 (figur 24). Den laveste registrerte gjennomsnittlige tettheten ble funnet i 1999 og den høyeste i Tilsvarende har de registrerte tetthetene av gruppen eldre aure ligget på mellom 13,6 (Std = 4,8) og 21,8 (Std = 16,7) fisk pr. 100 m 2 i samme periode (figur 24). Den laveste registrerte gjennomsnittlige tettheten for eldre aure ble funnet i 2002 og den høyeste i Resultatene fra det elektriske fisket i terskelbassenget har ikke fanget opp større endringer i tetthetene av aureunger på de undersøkte fiskestasjonene før og etter terskelbyggingen. Stasjonene er blitt noe dypere siden terskelbassenget ble etablert, noe som kan redusere fangbarheten av fisk ved et elektrisk fiske på den enkelte stasjon. Stasjonene er blitt dypere og har en mer sakteflytende vannføring enn før tersklene ble bygget. Imidlertid var det for alle årene etter etableringen av tersklene registrert flere ensomrige aure på stasjonene enn før etableringen. Tilsvarende ble det registrert flere eldre aure i tre av de fire undersøkte årene etter etableringen av tersklene, sammenliknet med før etableringen. 40

42 40 Modalen, Terskelbassenget 0+ >0+ Antall fisk pr. 100 m År Figur 24. Gjennomsnittlig tettheter av ensomrig (0+) og eldre aure (> 0+) på de tre stasjonene i terskelbassenget i perioden Stolpene over søylene viser standardavviket Aldersanalyse og lengdefordeling av aure i terskelbassenget Det er for alle år registrert sen vekst på aurene fanget i terskelbassenget. En lengdefordeling som er typisk for aure tatt i terskelbassenget i august er vist i figur 25 og aldersbestemt materiale er vist i tabell 7. Materialet tilsier at auren er om lag tre til fire cm som ensomrig (første vekstsesong), om lag seks til åtte cm som tosomrig (to vekstsesonger) og om lag 9 til 12 cm som tresomrig (tre vekstsesonger). De målte temperaturene viser at Modalen er et relativt kaldt vassdrag, og kan trolig forklare den noe sene fiskeveksten (figur 28). Antall fisk Terskelbassenget Aure, n = Fiskelengde (cm) Figur 25. Lengdefordeling som er typisk for aure funnet i terskelbassenget i Modalsvassdraget i august. 41

43 Dato Tabell 7. Gjennomsnittlig lengde (cm) med standardavvik (SD) for ulike aldersklasser av aure tatt på stasjonene i terskelbassenget i Modalen august 1999, 2001, 2002 og Data basert på aldersanalyse av otolitter og lengdefordeling. Det ble ikke utført aldersanalyse i Ensomrig (0+) Tosomrig (1+) Tresomrig (2+) Firesomrig (3+) Femsomrig (4+) cm SD N cm SD N Cm SD N Cm SD N cm SD N ,4 0,4 68 6,2 0,7 80 8,8 0, ,7 0, ,5 0,4 70 6,2 0,7 64 9,3 0,8 9 12,5 1,3 3 15, ,4 0,5 66 7,5 0, ,0 1, ,9 0,5 48 8,6 0, ,4 0, ,8 0,5 9 16, Referansestasjoner De registrerte gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig aure i referanseområdet har i perioden vært på mellom 17,0 (Std = 11,5) og 31,0 (Std = 13,8) fisk pr. 100 m 2 (figur 26). Den laveste registrerte gjennomsnittlige tettheten ble funnet i 2003 og den høyeste i Tilsvarende har de registrerte tetthetene av gruppen eldre aure ligget på mellom 14,6 (Std = 14,6) og 22,3 (Std = 14,3) fisk pr. 100 m 2 i samme periode (figur 26) Den laveste registrerte gjennomsnittlige tettheten for eldre aure ble funnet i 1999 og den høyeste i Resultatene fra det elektriske fisket i referanseområdet tyder på at det ikke er skjedd store endringer i tetthetene av både ensomrig og eldre aureunger på de undersøkte fiskestasjonene i prosjektperioden. Antall fisk pr. 100 m Modalen, Referansestasjoner År 0+ >0+ Figur 26. Gjennomsnittlig tettheter av ensomrig (0+) og eldre aure (> 0+) på de fem stasjonene i referanseområdet i perioden Stolpene over søylene viser standardavviket Aldersanalyse og lengdefordeling av aure i referanseområdet Det er for alle år registrert sen vekst på aurene fanget i referanseområdet (tabell 8). En lengdefordeling som er typisk for aure tatt i referanseområdet i november er vist i figur 27, og aldersbestemt materiale er vist i (tabell 8). Materiale tilsier at auren er om lag fem cm som ensomrig (første vekstsesong), om lag ni cm som tosomrig (to 42

44 vekstsesonger) og om lag 12 cm som tresomrig (tre vekstsesonger) i november Referansestasjoner Aure, n = 183 Antall fisk Fiskelengde (cm) Figur 27. Lengdefordeling som er typisk for aure funnet i referanseområdet i Modalsvassdraget i november. Dato Tabell 8. Gjennomsnittlig lengde (cm) med standardavvik (SD) for ulike aldersklasser av aure tatt på stasjonene i referanseområdet i Modalen november 2002 og Data basert på aldersanalyse av otolitter og lengdefordeling. (Det ble ikke utført aldersanalyse i 2000 og 2001). Ensomrig (0+) Tosomrig (1+) Tresomrig (2+) Firesomrig (3+) Femsomrig (4+) cm SD N cm SD N cm SD N Cm SD N cm SD N ,0 0, ,0 1, ,6 0, ,2 0, ,5 0, ,3 0,8 50 8,8 1, ,4 1, ,5 1,1 5 14,1 0,0 2 43

45 Temperatur ( o C) 18 Modalen - Terskelbassenget Døgnmiddel Figur 28. Døgnmiddeltemperaturer i terskelbassenget i Modalen for årene 1999 til Preferansekurver Det er på grunnlag av registreringene beskrevet i kap 6.1 og 6.2 beregnet preferansekurver for aure ved 5 m³/s ved bruk av Jacobs formel (se kap 4.1). Preferansekurvene er utarbeidet for ensomrig aure og eldre aure. Det er bare fisk som er observert innefor rutenettet som inngår i utregningen av preferansene (tabell 9). Grunnlaget for utarbeidede preferansekurver er vist i vedlegg 4 og vedlegg 5. Tabell 9. Antallet observerte ensomrige og eldre aure som inngår i beregningen av preferansekurvene før og etter terskelbyggingen. Tidspunkt Observasjoner Ensomrig aure Eldre aure Før Etter Totalt

46 6.4.1 Preferansekurve hastighet Ved beregningen av preferanser for vannhastighet er det gjennomsnittshastigheten i den cellen som fisken er observert i som inngår i beregningen.! # "! " Figur 29. Preferansekurver for vannhastighet i vannsøyle (m/s) for ensomrig (0+) og eldre (>0+) aure basert på dykkerobservasjoner i årene 1999 til 2001 og registrert habitattilbud før og etter bygging av tersklene i Modalsvassdraget. 45

47 6.4.2 Preferansekurve vanndyp Ved beregning av preferansekurver for vanndyp, er det det totale vanndyp der fiskene er observert som inngår i beregningen, og ikke avstanden fra bunn. "$%"! & &' ' ( "$%" "! " & &' ' ( Figur 30. Preferansekurver for vanndyp (totaldybde) for ensomrig (0+) og eldre (>0+) aure basert på dykkerobservasjoner i årene 1999 til 2001 og registrert habitattilbud før og etter bygging av terskler i Modalsvassdraget. 46

48 6.4.3 Preferansekurver substrat Preferansekurvene utarbeidet for substrat er vist i figur 31. )*%! & ' +,-. )*% "! " & ' +,-. Figur 31. Preferansekurver for substrat (Wentworth skala) for ensomrig (0+) og eldre (>0+) aure basert på dykkerobservasjoner i årene 1999 til 2001 og registrert habitattilbud før og etter bygging av tersklene i Modalsvassdraget. 47

49 6.5 Habitatkart Basert på preferansekurvene er det utarbeidet habitatkart som viser hvilke områder som er forventet å være egnede oppvekstområder for fisk ved 5 m³/s. En oppsummering av analysen er vist i tabell 10 og tabell 11. Tabell 10. Beregnet areal (m 2 ), ved hjelp av habitatkartanalyse, som er forventet å være henholdsvis egna, nøytralt eller uegna for ensomrig (0+) aure før (1999) og etter (2000, 2001) etableringen av terskler i Modalsvassdraget. Parameter Intervall Før Etter Endring Egna 0 0,05 m/s Hastighet Nøytralt 0,05 0,2 m/s Uegna > 0,2 m/s Egna 0 0,25 m Dybde Nøytralt 0,25 0,3 m Uegna > 0,3 m Egna Substrat Nøytralt Uegna 1 5 og > Tabell 11. Beregnet areal (m 2 ), ved hjelp av habitatkartanalyse, som er forventet å være henholdsvis egna, nøytralt eller uegna for eldre (>0+) aure før (1999) og etter (2000, 2001) etableringen av terskler i Modalsvassdraget. Parameter Intervall Før Etter Endring Egna 0,05 0,25 m/s Hastighet Nøytralt 0 0,05 og m/s ,25 0,3 Uegna > 0,3 m/s Egna 0,6 1,4 * m Dybde Nøytralt 0,25 0,6 m Uegna < 0,25 m Egna Substrat Nøytralt 2 og Uegna 1, 3 6 og > * det største målte vanndyp i området var 1,4 m. 48

50 6.6 Gytegroper i utlagt gytegrus på nedre terskelkrone Eggoverlevelse Det ble totalt registrert 39 gytegroper i den utlagte gytegrusen på nedre terskel i årene 2000, 2002, 2003 og 2004 (figur 32). Den gjennomsnittlige overlevelsen i gytegropene ble estimert til 92,7 % (Std = 21,4) (figur 33). I 2000, 2003 og i 2004 var eggene klekt og registreringene var derfor av plommesekkyngel, mens i 2002 var det øyerogn i gropene. Plommesekkyngelen funnet i 2000 og i 2004 var nylig klekt og lå fremdeles nede i egglommene, mens plommesekkyngelen registrert i 2003 var kommet langt i utviklingen og hadde søkt seg opp til rett under grusoverflaten. Figur 32. Registrerte gytegroper på utlagt gytegrus på den nedre terskelen i Modalsvassdraget. 49

51 E g g o v erle v else (% ) Grop nr E ggoverlevelse (% ) Grop nr E ggoverlevelse (% ) Grop nr. E ggoverlevelse (% ) Grop nr. Figur 33. Eggoverlevelse funnet i den utlagte gytegrusen på nedre terskelkrone i Modalsvassdraget i årene 2000, 2002, 2003 og Tallet over hver søyle viser antallet undersøkte øyerogn eller plommesekkyngel Gravedyp Det ble totalt gjort målinger av 30 gravedyp, dvs. avstand fra grusoverflaten til egglommen, i 2000, 2002 og Gravedypet i 2003 var ikke mulig å måle da plommesekkyngelen hadde kommet seg opp til like under grusoverflaten. Gjennomsnittlig gravedyp i de undersøkte årene var 5,7 cm (SD = 2,4) (figur 34). Oversikt over vanndyp, vannhastighet og substrat på gyteområdet er gitt i vedlegg 7. 50

52 2000 Gravedyp (cm) Grop nr Gravedyp (cm) Grop nr Gravedyp (cm) Grop nr. Figur 34. Gravedyp, dvs. avstand fra grusoverflate og ned til egglommen registrert i den utlagte gytegrusen på nedre terskelkrone i Modalsvassdraget i årene 2000, 2002 og

53 7 Konklusjon og oppsummering 7.1 Habitatbruk av aure i terskelbassenget Det ble i prosjektperioden observert flere ungfisk av aure i terskelbassenget i årene etter at terskelen var ferdigstilt. Størst var forskjellen i 2003 da det ble observert 3,5 ganger så mange fisk som i 1999 før terskelen ble bygget. En viktig årsak til denne utviklingen var trolig at det ble et mer gunstig habitat tilgjengelig i prosjektområdet, spesielt med hensyn på vannhastigheten i vannsøylen på den nedre stasjonen. Dette kommer også klart frem av habitatkartanalysen, der egnet leveområde for tosomrig og eldre aure med hensyn på vannhastighet i vannsøylen har økt med et areal fra 744 m² til 3365 m² (4,5 ganger). Tilsvarende har egnet leveområde med hensyn på vanndyp økt med et areal fra 818 m² til 3586 m². I tillegg har det totale tilgjengelige vanndekte arealet økt. En samlet vurdering av disse endringene i habitatkvalitet og kvantitet sammen med den positive utviklingen i fiskebestanden, tilsier at byggingen av tersklene har medført et betydelig økt produksjonspotensiale for aure på strekningen. En samlet oversikt over habitatvalg registrert for aure i terskelbassenget sammenliknet med andre undersøkelser rapportert i litteraturen er gitt i tabell 12 og tabell 13. Her fremgår det at det er relativt få tilfeller hvor observasjoner av fisk er gjort med snorkling i naturlige omgivelser. De fleste undersøkelser er gjort ved bruk av elektrisk fiske eller eksperimenter i laboratorium. Vannhastigheten ved snutespissen er vanligvis lavere enn 20 cm pr. sek for aure (Heggenes 1996). Årsaken blir satt sammen med energikostnadene forbundet med det å opprettholde en plass i vannsøylen (Shirvell og Dungey, 1983; Bachmann, 1984; Rincón & Lobón-Cerviá, 1983; Fausch, 1984). Aurene justerer vannhastigheten ved snutespissen ved å flytte seg opp eller ned i vannsøylen (Keenleyside, 1962). De registrerte vannhastighetene ved snutespissen for eldre årsklasser av aure i terskelbassenget, er i overensstemmelse med andre registreringer (Shirvell & Dungey, 1983; Rincón & Lobón-Cerviá, 1983; Heggenes & Saltveit 1990). Imidlertid finnes det lite eller ingen litteratur på målte vannhastigheter ved snutespissen for ensomrig aure. Våre registreringer kan derfor være med på å utfylle kunnskapen om preferanser ensomrig aure har til vannhastighet ved snutespissen og i vannsøylen. Liten aure blir generelt funnet i grunnere områder (Lindroth, 1955; Bohlin, 1977; Kennedy & Strange, 1982; Bardonnet & Heland, 1994; Maki-Petays et al., 1997) enn større aure (Baldes & Vincent, 1969; Kennedy & Strange, 1982; Rincón & Lobón- Cerviá, 1983; Shirvell & Dungey, 1983; Heggenes, 1988a; Heggenes & Saltveit, 1990; Maki-Petays et al., 1997) og med lavere vannhastighet i vannsøylen (Heggenes, 1996; Maki-Peytas et al., 1997) enn større aure (Baldes & Vincent, 1969; Rincón & Lobón-Cerviá, 1983; Heggenes, 1988a; Heggenes & Saltveit, 1990; Maki-Petays et al. 1997). Tilsvarende resultater er belyst i terskelbassenget, og styrker resultatene med at ulike årsklasser av aure har ulike preferanser for grad av vannhastighet i 52

54 vannsøylen og vanndyp. Det er gjengitt ulike årsaker til dette, bl.a. at større aure utøver en interaktiv segregasjonseffekt på mindre aure (Bohlin, 1977; Bardonnet & Heland, 1994) og at tilgjengeligheten av dypere vann i små elver kan være mer begrensende for tetthet av eldre aure enn i større vassdrag (Shuck, 1945; Baldes & Vincent, 1969; Kennedy & Strange, 1982). Liten aure er blitt funnet over eller i substrat som er mindre (Lindroth, 1955; Heggenes, 1988b) enn substrat valgt av større aure (Heggenes, 1988a; Heggenes & Saltveit, 1990; Eklov et al., 1999). Valgene synes å være påvirket av substratet som gir størrelsesspesifikk beskyttelse for predatorer ved at de gir skjul og hulrom å gjemme seg inn i, spesielt om vinteren (Heggenes et al. 1993), samtidig som valgt substrat sørger for visuell isolasjon fra artsfrender som kan redusere aggresjonsnivået og dermed territoriestørrelsen for den enkelte fisk (Kalleberg, 1958). Felles er at aure unngår områder med for fin grus eller sand som de ikke kan gjemme seg bak, eller ned i, når det er større fisk tilstede. Det finnes en lang rekke studier som fremhever den relative betydningen av ulike habitatvariable, og mange undersøkelser peker på at det er vanskelig å plukke ut enkeltvariabler da de i stor grad samvarierer. Likevel er fiskens størrelse alltid av betydning for hvilket habitat den velger. Videre vil de fysiske forholdene, som varierer i løpet av året, endre fiskens habitatpreferanser. Det er blitt utarbeidet en rekke habitatmodeller for å beregne, eller for å kunne si noe om, fiskeproduksjon i vassdrag. Men det er viktig å være klar over at habitatmodeller som er utviklet for en bestemt elv, sjelden virker i andre elver (Armstrong et al. 2003). Dette fordi eksisterende fiskedata i vassdrag vil være påvirket av ulike prosesser, som om elva er fullrekruttert eller ikke (Milner et al. 2003), og kvaliteten og kvantiteten av habitatet. Man bør derfor være forsiktig med å bruke resultater fra modellen(er) i et vassdrag til å forutsi effekter av endringer i habitatforhold i andre vassdrag (Armstrong et al. 2003). Heggenes et al. (1996) konkluderte med at effekten av redusert vannføring vil være avhengig av de topografiske, hydrofysiske variable og selvfølgelig fiskeartene tilstede i vassdraget. 53

55 Tabell 12. Rapportert valg av vannhastighet ved snutespiss, vannhastighet i vannsøylen, vanndyp og substratstørrelse hos ensomrig aure. Habitat variabel Måle parameter Verdier Undersøkelses metode Forfattere Vannhastighet ved snutespiss Fra-Til Gjennomsnitt 0-21 cm pr. sek 1,7 cm pr. sek Dykking Dykking Denne undersøkelsen Denne undersøkelsen Vannhastighet i vannsøylen Fra-Til Fra-Til cm pr. sek 0-80 cm pr. sek Litteratur/modellering Elektrisk fiske Heggenes (1996) Maki-Petays et al. (1997) Vanndyp Flest fisk Preferanse Flest fisk Preferanse Fra-Til <30 cm <20-30 cm <20 cm 10 cm 5-35 cm Elektrisk fiske Elektrisk fiske Elektrisk fiske Lab.forsøk Elektrisk fiske Lindroth (1955) Bohlin (1977) Kennedy og Strange (1982) Bardonnet og Heland (1994) Maki-Petays et al. (1997) Substratstørrelse Fra-Til Fra-til mm mm Elektrisk fiske Lab.forsøk Lindroth (1955) Heggenes (1988b) 54

56 Tabell 13. Rapportert valg av vannhastighet ved snutespiss, vannhastighet i vannsøylen, vanndyp, substratstørrelse og avstand fra bunn hos eldre aure. Habitat variabel Måle parameter Verdier Undersøkelses metode Forfattere Vannhastighet ved snutespiss Fra-Til Fra-Til Gjennomsnitt Fra-Til 17,7-28,1 cm pr. sek 0-65 cm pr. sek 26,7 cm pr. sek 2-12 cm pr. sek Dykking Observasjon Observasjon Dykking Rincón & Lobón-Cerviá (1983) Shirvell & Dungey (1983) Shirvell and Dungey (1983) Heggenes & Saltveit (1990) Vannhastighet i vannsøylen Fra-Til Fra-Til Fra-Til Preferanse Fra-Til cm pr. sek. 28,9-71,1 cm pr. sek cm pr. sek cm pr. sek 0-80 cm pr. sek Lab.forsøk Dykking Elektrisk fiske Dykking Elektrisk fiske Baldes & Vincent (1969) Rincón & Lobón-Cerviá (1983) Heggenes (1988a) Heggenes & Saltveit (1990) Maki-Petays et al. (1997) Vanndyp Fra-Til Gjennomsnitt Flest fisk Fra-Til Gjennomsnitt Fra-Til Preferanse Preferanse Fra-Til 5,1-32,5 cm 20,3 cm >20 cm 59,1-68,7 cm 65 cm cm >50 cm cm cm Lab.forsøk Lab.forsøk Elektrisk fiske Dykking Observasjon Observasjon Elektrisk fiske Dykking Elektrisk fiske Baldes & Vincent (1969) Baldes & Vincent (1969) Kennedy & Strange (1982) Rincón & Lobón-Cerviá (1983) Shirvell & Dungey (1983) Shirvell & Dungey (1983) Heggenes (1988a) Heggenes & Saltveit (1990) Maki-Petays et al. (1997) Substratstørrelse Fra Median Fra-Til >128 mm mm mm Elektrisk fiske Dykking Elektrisk fiske Heggenes (1988a) Heggenes & Saltveit (1990) Eklov et al. (1999) Avstand Fra bunn Fra-Til Gjennomsnitt 3,2-6,3 cm 7,0 cm Dykking Dykking Rincón & Lobón-Cerviá (1983) Heggenes & Saltveit (1990) 55

57 7.2 Tettheter av aure i terskelbassenget og referanseområdet Resultatene fra det elektriske fisket i terskelbassenget har, i motsetning til dykkerobservasjonene, ikke fanget opp større endringer i tetthetene av aureunger på de undersøkte fiskestasjonene før og etter terskelbyggingen. De registrerte gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig aure i terskelbassenget har i perioden variert fra 11,4 individer til 23,6 individer pr. 100 m 2, mens de registrerte tetthetene av gruppen eldre aure har variert fra 13,6 individer til 21,8 individer pr. 100 m 2 i samme periode. Forholdene for det elektriske fisket forandret seg etter at tersklene ble etablert, med mer sakteflytende og dypere strøm, noe som reduserer fangbarheten av fisk ved et elektrisk fiske. Dette bidrar trolig til å forklare at de økende tetthetene registrert ved dykking ikke gjenspeiles i resultatene fra det elektriske fiske. Tilsvarende har det heller ikke skjedd store endringer i tetthetene av både ensomrig og eldre aureunger på de undersøkte fiskestasjonene i referanseområdet i prosjektperioden. De registrerte gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig aure i referanseområdet har i perioden variert fra 17,0 individer til 31,0 individer pr. 100 m 2, mens de registrerte tetthetene av gruppen eldre aure har variert fra 14,6 individer til 22,3 individer pr. 100 m 2 i samme periode. Det ble registrert sen vekst for aurene, noe som trolig gjenspeiler det relativt kalde temperaturregimet som ble målt i Modalsvassdraget i perioden Gytegroper i utlagt gytegrus på nedre terskelkrone Basert på kunnskap om aurens krav til gyteforhold, ble det lagt ut gytegrus på nedre terskel. Grusen ble lagt ut på et område av terskelen hvor det var forventet at vannhastighet og vanndyp skulle tilfredsstille aurens krav til gyting. Resultatene viser at auren hadde tatt i bruk det kunstige gyteområdet, og eggoverlevelsen ble funnet å være høy med en gjennomsnittlig eggoverlevelse på 92,7 %. Dette viser at en ved etablering av terskel også har muligheten til å utnytte de endrede hydrologiske forhold til å lage et nytt gyteområde. 7.4 Avvik mellom observasjoner og utarbeidelse av preferansekurver for fisk Resultatene viser noe avvik mellom dykkerobservasjoner av vannhastigheter, vanndyp og substrattype med beregnede preferansekurver. Et eksempel er preferansekurve for vanndyp for eldre aure, der det ser ut som at eldre aure har en nøytral preferanse til et vanndyp på mellom 60 og 70 cm. Derimot viser dykkerobservasjonene at svært mange av de eldre aurene nettopp ble observert i dette vanndypet, og er derfor ikke forenlig med beregnet preferanse for dette vanndypet. Dette mener vi er et rent metodisk problem. Cellene i prosjektområdet var relativt store med en gjennomsnittlig størrelse på ca. 6 m 2. Videre krever modellen en verdi pr. celle for henholdsvis vannhastighet, vanndyp og substrat som er dominerende for 56

58 cellen til beregningen av preferansekurve. Enkeltmålinger av f.eks. vanndyp for observert aure er punktmålinger i disse cellene, og kan derfor være ulik vanndypet målt for hele cellen. Videre vil heterogene celler, med relativt stor variasjon i de topografiske forhold, føre til større sannsynlighet for avvik mellom målte verdier for aure sammenlignet med målte verdier for cellen. Jo større grad av heterogenitet innenfor en enkelt celle, dess større er sannsynligheten for at enkeltmålinger av vanndyp hos en enkelt fisk er ulikt vanndypet i cellen. Det kan f.eks. være at en aure ble observert over en stor blokk eller i et dypt parti i en enkelt celle, som derfor ikke er representativt for det totale vanndypet i cellen. Vi fant ingen signifikant sammenheng mellom målt vanndyp og substrat for eldre aure og de samme målte parametere i tilhørende celle. Derimot var det en bedre sammenheng mellom tilsvarende målinger for vannhastigheten i vannsøylen, som vist i figur 35. Fisk 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 y = 0,7931x + 0,0377 Vannhastighet R 2 = 0, ,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Celle Figur 35. Målte verdier av vannhastighet for fisk via dykkerobservasjoner plottet mot registrert vannhastighet i cellen hvor den enkelte fisk ble observert i Modalsvassdraget i perioden 1999 til Prediktiv modellering Et av hovedmålene i prosjektet har vært å kunne si om habitatmodellering kan benyttes til prediktiv modellering. Vi mener resultatene fra prosjektet viser at god kunnskap om situasjonen før et eventuelt tiltak vil kunne gi konkret kunnskap med stor nytteverdi ved utarbeiding av planer for utforming av tiltak. Eksempelvis kan det utarbeides preferansekurver for habitatbruk og ved å gjennomføre enkle simuleringer/ vurdering av ulike tiltak, kan en finne det tiltaket som tilsynelatende gir størst effekt for gyte- og oppvekstområder for fisken. 57

59 7.5.1 Innhenting og bearbeiding av data Utviklingen av utstyr og for datainnsamling har i de senere åra gjort at tids- og ressursbruken til innhenting av data har gått kraftig ned. Eksempelvis finnes det nå utstyr for måling av strømningsforhold som er montert på en liten flåte som kan taues over områder som skal kartlegges. Posisjonen til flåten kan bestemmes ved GPSposisjonering. For detaljkartlegging av topografi er det nå vanlig å bruke oppmålingsutstyr basert på differensiell GPS. Totalstasjoner som bygger på denne teknologien, har en nøyaktighet som er like god som tradisjonelle totalstasjoner. De senere åra har mellom annet BKK benyttet slikt utstyr. Tids- og ressursbruken til databearbeiding er også gått kraftig ned da data innsamlet ved bruk av digitalt utstyr, lett kan overføres til datamodellene. Bruk av GIS, som for eksempel ArcView, er gode verktøy for bearbeiding og presentasjon av data. Siste versjon av HEC-RAS har også integrasjon mot ArcView /ArcGIS. Ved SINTEF/NTNU- miljøet i Trondheim har de de senere åra utviklet og tatt i bruk 3D-modeller for strømningsmodellering og habitatmodellering. Valg av metode for innsamling av topografiske data og strømningsforhold må i hvert enkelt tilfelle vurderes da de ulike metodene har forskjellig nøyaktighet. Erfaringene med bruk av avanserte datamodeller (slik som RSS2000) har vært dårlig. Brukervennligheten og kvaliteten til inngangsdataene har gjort at det var en svært vanskelig modell å nytte. Vi ser at i vårt prosjekt har vi hatt like stor nytte av å gjøre databearbeidingen og beregningene i ArcView og regneark. Tre ulike metoder er blitt benyttet for innhenting av fiskedata for studier av habitatbruk hos aure. Disse er via et elektrisk fiske, observasjoner via snorkling eller fra land eller ved hjelp av eksperimenter på laboratorium. Ingen av metodene fungerer bra under alle forhold. Elektrisk fiske er den mest effektive metoden i grunne, rasktrennende habitat, sommer som vinter. Overflateobservasjon og dykkerobservasjon er bra i habitat som er relativt sakteflytende, spesielt ved fint substrat og uten overflateturbulens. Vi mener at dykkerobservasjoner var riktig metode for studier av habitatbruken hos aure i prosjektområde, siden området var dominert av relativt sakteflytende og dype områder. Det hadde ikke latt seg gjøre å utføre elektrisk fiske i de dype partiene av prosjektområdet. Dessuten mener vi at det er vanskelig å lokalisere den nøyaktige posisjonen en fisk har ved å benytte et elektrisk fiskeapparat, siden strømmen fører til en betydelig bevegelse hos berørt fisk. Derimot ble vi overrasket over hvor nær vi kunne komme inn på aure ved å dykke med forsiktige bevegelser. 58

60 7.6 Presentasjoner og publikasjoner I løpet av prosjektperioden har prosjektdeltakerne deltatt på en flere konferanser og seminarer der prosjektet er blitt beskrevet og foreløpige resultater og erfaringer er blitt presentert. Tabell 14. Publiserte presentasjoner Arrangement Produksjonsteknisk konferanse 2000 Erfaringsseminar 2003 Erfaringsseminar 2004 HeadWater 2005 Arrangør EnFO (nå EBL Kompetanse) NVE ved FoU-programmet Miljøbasert vannføring NVE ved FoU-programmet Miljøbasert vannføring UNESCO`s International Hydrological Programme, IHP VI ( ) I tillegg er prosjektet markedsført og presentert på en rekke seminar og faglige møter. 7.7 Programvare og modell Programvareutvikling endres stadig. Programmer blir fort lite brukervennlig når vedlikehold og vidererutvikling stanser. Samtidig kommer nye produkter på markedet som gir nye og andre muligheter. Manglende videreutvikling med Vassdragssimulatoren har gjort at denne ble brukt i mindre grad i sluttfasen, samtidig som GISverktøy kombinert med bruk at regneark (Excel) ga nye muligheter både til presentasjon og analyse. Det presiseres at metodikken som ligger bak habitatmodelleringen i Vassdragssimulatoren er brukt, selv om mye av arbeidet i sluttfasen er utført med bruk av GIS-verktøy. 7.8 Andre forhold På grunn av sen snøsmelting i 1999 var vannføringen for stor og ujevn til at vi fikk registrert nok habitatdata. Det er derfor bare gjort registreringer ved en vannføring i ettertid (5 m³/s). Vi tror ikke dette har hatt betydning for resultatet. 59

61 8 LITTERATUR Alfredsen, K., Bakken, T.H. & Killingtveit, Å. (editors) 1995 The River System Simulator. User s Manual. SINTEF NHL report Armstrong, J. D., Kemp, P. S., Kennedy, G. J. A., Ladle, M. & Milner, N. J Habitat requirements of Atlantic salmon and brown trout in rivers and streams. Fisheries Research. 62: Bachman, R.A Foraging Behavior of Free -Ranging Wild and Hatchery Brown Trout in a Stream Trans. Am. Fish. Soc. 113: Baldes, R. J. & Vincent, R. E Physical Parameters of Microhabitats Occupied by Brown Trout in an Experimental Flume. Trans. Am. Fish. Soc. 98: Bardonnet, A. & Heland, M The influence of potential predators on the habitat preferenda of emergingbrown trout J. Fish. Biol. 45 (Supplement A): Bohlin, T Habitat selection and intercohort competition of juvenile sea-trout Salmo trutta Oikos. 29: Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia Eklöv, A. G., Greenberg, L. A., Brönmark, C., Larsson, P. & Berglund, O Influence of water quality, habitat and species richness on brown trout populations J. Fish. Biol. 54: Fauch, K.D Profitable stream positions for salmonids: relating specific growth rate to net energy gain Can. J. Zool. 62: Harby, Atle, 1996, SINTEF NHL Habitatmodellering Et sammensatt forelesningsnotat. 60

62 Heggenes, J. 1988a Effect of Experimentally Incresed Intraspecific Competition on Sedentary Adult Brown Trout (Salmo trutta) Movement and Stream Habitat Choice. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 45: Heggenes, J. 1988b Substrate Preferences of Brown Trout Fry (Salmo trutta) in Artificial Stream Channels. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 45: Heggenes, J Habitat selection by Brown trout (Salmo trutta) and young Atlantic Salmon (S. salar) in streams: Static and dynamic hydraulic modelling Regulated Rivers: Research & Management. 12: Heggenes, J., Brabrand, Å. & Saltveit, S. J Comparison of 3 methods for studies of stream habitat use bye young Brown trout and Atlantic salmon Trans. Am. Fish. Soc. 119 (1): Heggenes, J. & Saltveit, S. J Seasonal and spatial microhabitat selection and segregation in young Atlantic salmon, Salmo salar L., and brown trout, Salmo trutta L., in a Norwegian river. J. Fish Biol. 36: Heggenes, J., Saltveit, S. J. & Lingaas, O Predicting fish habitat use to changes in water flow: modelling critical minimum flows for Atlantic salmon, Salmo salar, and brown trout, S. trutta. Regulated Rivers: Reaserch & Management. 12: Hindar, Atle., Kroglund, Frode. & Skiple, A Forsuringssituasjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak NIVA Rapport nr s. Kalleberg, H Observations in a stream tank of territoriality and competition in juvenile salmon and trout (Salmo salar L. and S. trutta L.) Rep. Inst. Freshwater Res. Drottningholm 39: Keenleyside, M.H.A Skin-diving observations of Atlantic salmon and brook trout in the Miramichi River, New Brunswick J. Fish. Res. Board Can. 19: Kennedy. G. J. A. & Strange, C. D The distribution of salmonids in upland streams in relation to depth and gradient. J. Fish. Biol. 20:

63 Lindroth, A Distribution Territorial Behaviour and Movements of Sea Trout Fry in the River Indalsälven Rep. Inst. Freshwater Res drottningsholm. 36: Mäki Petays, A., Muotka, T., Huusko, A., Tikkanen, P. & Kreivi, P Seasonal changes in habitat use and preference by juvenile brown trout, Salmo trutta, in a northern boreal river. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 54: Olje- og energidep Konsesjon for byggingen av Hellandsfoss kraftverk (Dok nr. 910). Milner, R. J., Elliot, J. M., Armstrong, J. D., Gardiner, R., Welton, J. S. & Ladle, M The natural control of salmon and trout populations in streams. Fisheries Research. 62: Rincón, P. A. & Lóbob-Cerviá Microhabitat Use by Stream-Resident Brown Trot: Bioenergetic Consequences Trans. Am. Fish. Soc. 122: SFT Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Atmosfærisk tilførsel, 2000 Rapport nr. 828/ s. SINTEF Bygg og miljøteknikk - Februar 2000 Vassdragssimulatoren for Måna., Hovedrapport Rapport nr.: SFT22 A Schuck, H.A Survival, population density, growth and movement of the wild brown trout in Crystal Creek Trans. Am. Fish. Soc. 73: Shirvell, C.S. & R.G. Dungey Microhabitats chosen by brown trout for feeding and spawning in rivers. Trans. Am. Fish. Soc. 112: US. Army Corps of Engineers, Hydrologic Engineering Center. 62

64 9 VEDLEGG Vedlegg 1: Oversiktskart over Modalsvassdraget Vedlegg 2: Systemoversikt over reguleringer i Modalsvassdraget Vedlegg 3: Fiskedata Vedlegg 4: Habitattilbud Vedlegg 5: Habitatbruk Vedlegg 6: Habitatkart Vedlegg 7: Gyteområde nedre terskel 63

65

66 ± y 9 ñ 9 x ý ð ü í î ï 9 9 : 9 9 : : 9 : : : ÿ ûþú b ù ì š ß ù Þ 9 ù ë ûú : ø õ š Ý ö ô ê š ó Ü é Ùè² 9 9: : : 9 : : Û Ú ûú o p q o ò : : w ÄÉ ù v Ê Ë ç å u ä æ ã t â á ñ à ñ l ù ûú n ñ "! $ # % $ ; '& $% #"! ð š ýýüü z è G ï { ù 9 : 9 { Œ ž Ÿ õ Ø î Š ˆ õ 9 r õ } î 9 r Ö s õ ûú : s î s ö Õ 9 : s Ô : ö : éî Ó ø,,,,,,,, - Ž é Ò ù 9 :9 : é - Ñ 9 :: 9 Ð ù ûú Ú n Ï ù / ; ; m CA l k Î? D ù ÚÙ j Y 83 A Q WBE \ ù X i [ Z Í : ] h > 83 : m 272 R Ì gu 272 = ù !!!"!!!"!!!"!! <!"! V S T F 9 a : j b L ù í P f kwl \ \W\W] PRQJSUT VWQJVXT YOZ[T É ÆJSUT w V[Å «JZ[w ÇJZXT \ þˆn p ÆJSV ³ tvz[ Z[T : : 9 Œv : U :9 9 9 : 9 : : : : ± «6.²N p ÆJSV ³ tvz[ Z[T o k \ ³ Å µ Å µ ÆÇÈ. f h, Œ;Ž9 0 G ª «¹ º ¼» ½ ¾ À Á  à þþÿÿ Á nwnwoqp yz { xâ ÃJ JÃJ¹ òôó ZWQOr sjv[t tvuow Yxr k. 9Ž9 EŒ;Ž9 0 G ##########################$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$%%%%%%%%%%%%%%%%%&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&''''''''''''(((()))) /0 1 *** ž B Ÿ G ( ) *,+.-0/ ; Œ;Ž9 0 G ; : : : : : : : : X6Y R.ZKU\[]SKT;UWV Ž9 2, Eœ Œ;Ž9 0 G l owÿ Bž. 2, Œ;Ž9 0 G µ x ¹ º ÊŸË ³ tvz[ Z[T Ù T Ë w ³ tvz[ ZXT ³ E.²Wµ; ¹4º» ¼¾½f¼ ºG»ƒÀhÁ.ÂÃ>ºÄºhÅ Æ4¹4¹ÈÇBÉrÃ.Ê9ÂÅt Ë]ÊÍÌBÎ>Ï6ËhÐ,ÅGÁ>ÑÄÀhÁG»0ÒGÓGÓ.Ô nwn þ ã SZWY m þˆÿ Á xâ ÃO¹bà R.SKSKT;UWV\[fe g bw[,[hr.u i T6QBR>[ Y P6R.Z Y / * * ++,- y } y } y ~ nw] ± nwm k ù ù ±² mw]wn ( ( ) RŒ f r B.ªW«œ b Œ & ' ŸžW W U b b W Œvƒ ú ¾šǜ ¾ýº o þ l ñ VWQJZWYOZ N f, Œ;Ž9 0 BC DECF œ P6QBR R.SKSKT;UWV ~ ^;_;T6Q.V 9ž 0 Ÿ Bž. ; G SZWÇO Z[T 9+ $2)6(:&'*;1; RŒU b ŒU Œv U W : : 9 9 š ˆ œ v ç èé äåˆæ øù JÝÈ x àvº àvûb OßœÝJ¹[ ÿwn»¼¹w½ ¾À x ½ ½ þˆnwn ³ tvz[ Z[T! #"%$ &'(*),+.- / ê ë ï ê ì íœî ê ë Ä ZWSU V[Å ikj R.SKSKT;UW_6RBQ «; f ] ; ^`_ba a c dbexf g hxf f _d Œ;Ž9 9 d. > Œ;Ž9 0 G } a RBQ._;b é ê ê ê ë ì ì ì ì í owÿw] Œv ƒ ˆ Šb ŒU 9+ $2)6(:&'*;1; Ì xâ ÃJ¹ à ( $4 *$2$5)6,4 &78(.) k o ú  âo àvýè x ¹bà ƒ ~ mwo l <=>1? AB C'D D Œv ƒ ƒ ÿw\wn r ÛJÛOVWÇJS ³ tvz[ ZXT R>[]ǸR.Z 33 : : 9 9 ÐÒÑvÓÕÔJÖ Ø ÌUá[âOßœÃJ Á O ÃO¹bà lwk þ 3333 l ]Wm <= >? VWª «JZ[Y o prqts4uhv6w;xkytz0{ t ƒ ˆ J ƒ W ˆ ˆ Šb ŒU ð ¾¼¹[ ½ º 2222 l \ þ 2222 Š!!!!!!!!! ^`_ ä å å F æ ç b v Œ ˆ UŒvƒ GIHKJ a Q.T6cdR>[ Y ÕhË.Ë ¼fº4Ö Ð ÊØÆBÁ>ÖrÖfÁt Ë.Ë ¼ º>Ö T;V ¹4»KºrÞ ¼KÅGÁG»ƒÖ Ûܽ.ËtËhÁtÝ µí JÎJÏ[½»¼¹W½ ÈÃO¹ HJILK MON 798;: <>=? Ó ß Ò à Ô áâ¹üâ ÝÐ9Ñ\ÁE¼ ÁG»fã i j ÜÞÝJÃÈ OßœÎOà ½ Ê w Ë VWQJV[SS ³ tœzx Z[T MON H4IKJKLNM0O ced JŽ p VWÆJÇ Á xâ ÃO¹bà òèó ô ôxõ ö þˆo k E FGEGE HGEGEGEJI ' p ujçjv ³ tvz[ Z[T x

67

68 Vedlegg 3: Fiskedata Tabell 3-1:Tabellene viser gjennomsnittlig hastighet ved observert fiskesnutespiss (cm), gjennomsnittlig registret vanndyp der fisk ble observert (cm) og gjennomsnittlig avstand fra fisk til elvebunnen (cm) i perioden 1999 til 2003 for A) ensomrig aure, B) tosomrig aure og C) eldre aure. Min og max verdier er gitt for alle kategorier. Standardavviket er oppgitt som (SD). A) Ensomrig aure År Antall fisk Hastighet snutespiss Min cm Max cm Vanndyp cm Min cm Max cm Avstand fra bunn Min Min cm/s SD cm SD cm SD ,4 4, ,7 13, ,6 1, ,4 3, ,1 21, ,1 0, ,3 2, ,9 6, ,5 0, ,0 0, ,1 0,3 1 2 B) Tosomrige aure År Antall fisk Hastighet snutespiss Min cm Max cm Vanndyp cm Min cm Max cm Avstand fra bunn Min cm Max cm cm/s SD cm SD cm SD ,6 8, ,5 23, ,6 12, ,2 5, ,6 22, ,4 10, ,0 5, ,1 26, ,4 13, ,0 14, ,4 11, C) Eldre aure År Antall fisk Hastighet snutespiss Min cm Max cm Vanndyp cm Min cm Max cm Avstand fra bunn Min cm Max cm cm/s SD cm SD cm SD ,7 12, ,2 14, ,7 11, ,2 6, ,8 33, ,8 9, ,0 8, ,4 15, ,0 14, ,3 13, ,8 14, VEDLEGG 3: Fiskedata 3.1

69 Tabell 3-2:Tabellene viser medianverdier av type substrat i henhold til Wenthworth skala under observert aure i perioden 1999 til 2003 for A) ensomrig aure, B) tosomrig aure og C) eldre aure. Min og max verdier er gitt for alle kategorier. A) Ensomrig aure År Antall fisk Substrat type Median (Klasse) Min Min B) Tosomrige aure År Antall Substrat type Min Max fisk Median (Klasse) C) Eldre aure År Antall fisk Substrat type Median (Klasse) Min Max , VEDLEGG 3: Fiskedata 3.2

70 0 Habitattilbud hastighet Hastighet tilbud Hastighet tilbud Celler Før n = 691 Etter n = 760 Areal m² Før n = 4454 m² Etter n = 5365 m² Intervall (m/s) > Intervall (m/s) >1.4 Hastighetsfordeling 30 % 25 % % av areal 20 % 15 % 10 % Før Etter 5 % 0 % >1.4 m/s Figur 4-1: Figurene viser hastighetsfordeling i modellområdet før og etter bygging av terskler i Modalsvassdraget. Øvre figur til venstre viser antall celler, øvre figur til høyre viser areal i m 2 og nedre figur viser fordeling i prosent Tabell 4-1: Hastighetsfordeling i modellområdet før og etter bygging av terskler i Modalsvassdraget. Før Etter Intervall Celler Areal (m²) % av total Celler Areal (m²) % av total % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % > % % VEDLEGG 4 Habitattilbud 4.1

71 0 Habitattilbud dybde Djupn tilbud Djupn tilbud Celler Før n = 691 Etter n = 760 Areal m² Før n = 4454 m² Etter n = 5365 m² > >1.4 Intervall (m) Intervall (m) Dybdefordeling 25 % 20 % % av areal 15 % 10 % 5 % Før Etter 0 % >1.4 m Figur 4-2: Figurene viser dybdefordeling i modellområdet før og etter bygging av terskler i Modalsvassdraget. Øvre figur til venstre viser antall celler, øvre figur til høyre viser areal i m 2 og nedre figur viser fordeling i prosent Tabell 4-2: Dybdefordeling i modellområdet før og etter bygging av terskler i Modalsvassdraget. Før Etter Intervall Celler Areal (m²) % av total Celler Areal (m²) % av total % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % > % % VEDLEGG 4 Habitattilbud 4.2

72 Habitattilbud substrat Substrat tilbud Substrat tilbud Celler Før n = 691 Etter n = 760 Areal m² Før n = 4454 m² Før n = 5365 m² Klasse (Wentworth) Klasse (Wentworth) Substrat fordeling % av areal 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Klasse (Wentworth) Før Etter Figur 4-3: Figurene viser substratfordeling i modellområdet før og etter bygging av terskler i Modalsvassdraget. Øvre figur til venstre viser antall celler, øvre figur til høyre viser areal i m 2 og nedre figur viser fordeling i prosent Tabell 4-3: Substratfordeling i modellområdet før og etter bygging av terskler i Modalsvassdraget. Før Etter Klasse Celler Areal (m²) % av total Celler Areal (m²) % av total % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % VEDLEGG 4 Habitattilbud 4.3

73 Hastighet Hastighet bruk Observasjonerr Ensomrig, n = 83 Eldre, n = Intervall (m/s) Figur 5-1: Observert bruk av hastighet for ensomrig og eldre aure i modellområdet i Modalsvassdraget. Dybde Dybde bruk Observasjonerr Ensomrig, n = 83 Eldre, n = >1.4 Intervall (m) Figur 4-2: Observert bruk av dybde for ensomrig og eldre aure i modellområdet i Modalsvassdraget. VEDLEGG 5 Habitatbruk 5.1

74 Substrat Substrat bruk Observasjonerr Ensomrig, n = 83 Eldre, n = Klasse (Wentworth) Figur 5-3: Observert bruk av substrat for ensomrig og eldre aure i modellområdet i Modalsvassdraget. VEDLEGG 5 Habitatbruk 5.2

75 Habitatkart hastighet, ensomrig aure Figur 6-1: Habitatkart hastighet ved 5 m3/s for ensomrig aure, før og etter bygging av terskler i Modalsvassdraget VEDLEGG 6 Habitatkart 6.1

76 Habitatkart dybde, ensomrig aure Figur 6-2: Habitatkart dybde ved 5 m 3 /s for ensomrig aure, før og etter bygging av terskler i Modalsvassdraget VEDLEGG 6 Habitatkart 6.2

77 Habitatkart substrat, ensomrig aure Figur 6-3: Habitatkart substrat ved 5 m 3 /s for ensomrig aure, før og etter bygging av terskler i Modalsvassdraget VEDLEGG 6 Habitatkart 6.3

78 Habitatkart hastighet, eldre aure Figur 6-4: Habitatkart hastighet ved 5 m 3 /s for eldre aure, før og etter bygging av terskler i Modalsvassdraget VEDLEGG 6 Habitatkart 6.4

79 Habitatkart dybde, eldre aure Figur 6-5: Habitatkart dybde ved 5 m 3 /s for eldre aure, før og etter bygging av terskler i Modalsvassdraget VEDLEGG 6 Habitatkart 6.5