Rapport Drivtelling av gytefisk i Oustoelva i oppfølging av utførte habitattiltak. Øyvind Kanstad-Hanssen

Transkript

1 . Rapport Drivtelling av gytefisk i Oustoelva i oppfølging av utførte habitattiltak Øyvind Kanstad-Hanssen

2 Rapport nr Antall sider - 7 Tittel Drivtelling av gytefisk i Oustoelva i 2016 oppfølging av utførte habitattiltak. ISBN Forfatter(e) - Øyvind Kanstad-Hanssen Oppdragsgiver - Statkraft Energi AS Referat: Økt fokus på forvaltning av storørret-stammen i Altevatn utløste i 2014 undersøkelser som omfattet ungfiskregistreringer og bonitering av Oustoelva, samt drivtelling av gytefisk. Undersøkelsene viste at elva generelt tilbyr gode leveområder for eldre ungfisk (>0+), men at tetthetene av ørret bør anses som lave sett i forhold til elvas oppvekstbonitet. Det ble vurdert som sannsynlig at underskudd på gode gyteområder og leveområder for årsyngel hindrer at produksjonspotensialet for eldre ungfisk utnyttes fullt ut i elva. Det ble derfor foreslått å styrke gytemulighetene ved å legge ut gytegrus i deler av elva. Høsten 2015 ble det lagt ut m 3 sortert gytegrus, og dermed etablert vel 250 m 2 nye gytearealer. Drivtelling i Oustoelva i september 2016 viste at det var 99 ørret større enn 0,5 kg i elva, noe som representerte en dobling av antall ørret sammenlignet med tilvarende registrering i På grunn av rask tilfrysing av Oustoelva høsten 2016 (dekt av bunnis 21. oktober) var det imidlertid ikke mulig å avgjøre om all observert hunnfisk faktisk gjennomførte gyting på de nye gyteområdene. Genetiske undersøkelser har vist at det er en strek seleksjon for storvokst ørret (storørret) i Oustoelva, og ved etablering av gyteområdene i elva ble dette tatt hensyn til gjennom størrelse på grusen som ble lagt ut og omfanget av nytt gyteareal. Sammenlignet med resultatene fra drivtellingen i 2014 var økningen til 2016 størst for ørret i størrelsen 1-3 kg. Dette kan være en indikasjon på at etableringen av nye gyteområder har hatt større effekt for «små» ørret enn for storørret. Det anbefales at registreringene av gytefisk, og evnt. gytegroper, videreføres, samt at utvikling i ungfisksamfunnet følges med tetthetsregistreringer og genetiske undersøkelser. Lødingen, november 2016 Postadresse : postboks Lødingen Telefon : / E-post : ferskvannsbiologen@online.no

3 Forord Denne rapporten gjengir resultatene av gytefisktelling i Oustoelva høsten Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen har vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen og skrevet rapporten. Drivtellingen ble utført av Sondre Bjørnbet, Vemund Gjertsen og Øyvind Kanstad- Hanssen. Oppdragsgiver har vært Statkraft Energi AS. Joachim Strømseth har vært kontaktperson hos oppdragsgiver. Innhold Forord 2 1. Innledning 3 2. Områdebeskrivelse 3 3. Metode og materiale 4 4. Resultater 5 5. Diskusjon 6 6. Litteratur 8 Øyvind K. Hanssen prosjektleder side 2

4 1 Innledning Altevatn var før vassdragsreguleringene på 1950-tallet kjent for en spesielt storvokst ørretbestand. Oppdemminga av Altevatn la viktige gyte- og oppvekstområder for ørret, som utløpselva, Strømmen og Oustoelva, helt eller delvis under vann. En følge av dette har vært at ørret har blitt mindre vanlig i Altevatn, og at røya dominerer (Kanstad-Hanssen 2010). Gjennom konsesjonen har Fylkesmannen i Troms hjemmel til å pålegge regulanten kultiveringstiltak for å avbøte de negative konsekvensene reguleringa har hatt for fiskesamfunnet. Ørreten i Altevatn har status som storørret (jfr. Utredning fra DN nr ), men inntil nylig har forekomsten av stor-ørret i innsjøen hatt status som usikker. Noe økte fangster av stor ørret i Altevatn og en kartlegging av genetikken til ørreten i vassdraget har imidlertid retta nytt fokus mot behovet for tiltak som sikrer bevaring av storørretstammen i vassdraget. Et grundig genetisk studie i årene mellom 2010 og 2012 viste at all storørret fanga i Altevatn har sin opprinnelse fra Oustoelv-populasjonen, og at fisk fra de øvrige elvene (Gamasjohka og Maisajohka) i liten eller ingen grad tilhører «storørretgruppa» (Præbel m.fl. 2013, Kanstad-Hanssen & Præbel 2012). Samme undersøkelse viste også at gytebestanden av storørret (effektiv populasjonsstørrelse av Ousto-ørret) trolig er liten. Med bakgrunn i den nye kunnskapen om storørreten i Altevatn ba Fylkesmannen i Troms i brev av Statkraft å gjennomføre en ungfiskregistrering og bonitering i Oustoelva, samt gytefisktelling i både Oustoelva og Gamasjohka. Registreringene skulle danne bakgrunn for et anslag for produksjonspotensialet i Oustoelva og et mål for hvor stor gytebestanden i elva bør være. På bakgrunn av denne undersøkelsen ble det konkludert at det trolig var et underskudd på gode gytearealer, og at den lave ungfisktettheten som ble registrert i elva kan være et resultat av dette. Det ble derfor foreslått å styrke gytemulighetene ved å legge ut gytegrus i Oustoelva. I september 2015 ble det lagt ut sortert grus i en relativt grov fraksjon tilpasset storørreten. Den første kontrollen for om ørreten benytter seg av de nye gyteområdene ble utført samme høst, og bare fem dager etter utleggingen av grus. Det ble da observert 28 ørret, hvorav åtte oppholdt seg i områdene med ny gytegrus (Dahl-Hansen 2016). Ved en ny kontroll av områdene i november ble det ikke registrert 3-4 tydelige groper i det ene av tre områder med ny gytegrus (pers. medd. Ø.Kanstad- Hanssen). Det har blitt antatt at det vil gå noe tid før de nye gyteområdene tas i bruk av ørreten, og det er derfor viktig at registreringer av gytefisk og gytegroper utføres over flere, påfølgende år. Denne rapporten viser resultatene av slike registreringer i Områdebeskrivelse Altevatn ble tillatt regulert første gang i 1951, og konsesjon for hovedreguleringa ble gitt i Innsjøen har et nedslagsfelt på km 2, og overflatearealet er 50 km 2 ved LRV og 79,7 km 2 ved HRV. Reguleringshøyden er 16,2 m. Et resultat av reguleringa er at de nedre delene av de to største og viktigste innløpselvene, Oustoelva og Gamaselva, nå ligger innenfor reguleringssonen, og dermed er tapt som produktivt elveareal og som gyteområder for ørret. Oustoelva hadde før reguleringa en lengde på nær 2 km, men er i dag m avhengig av vannstand i Altevatn. Oustoelva er relativt ensartet med hensyn til bunnsubstrat og vannhastigheter, og fallet mellom Leinavatnet og Altevatn er kun to meter. Gamasjohka er om lag 16 km lang (opp til Gamasluoppal), og har et fall på om lag 11 m per km. Elva veksler mellom småstryk, lange partier med relativt grovt substrat og stilleflytende partier/kulper og har i tillegg få områder med egnet gytesubstrat (Svenning m.fl. 1998). side 3

5 Figur 1 Kartutsnitt fra indre del av Altevatn. I september 2015 (17-18.) ble det lagt ut m 3 sortert grus på tre områder, som dekket hhv 80, 110 og 75 m 2 (figur 2). Grusen ble hentet i reguleringssonen i Altevatnet, der den ble sortert i en relativt grov fraksjon (30-60 mm) tilpasset storørreten, før den ble fløyet ut med helikopter. Grusen ble lagt i en naturlig dypål i elva og i utløpet av en av to store kulper i elva. Gruslaget har en gjennomsnittlig tykkelse på cm. Figur 2 Bilder fra utleggingen av gytegrus i Ostoelva høsten side 4

6 3 Metoder Registrering av gytefisk utføres ved overflatedriv (snorkling), og hele elvestrekningen mellom innsjøene, samt et lite stykke av det neddemte gamle elveleiet ute i Altevatnet ble undersøkt. Det ble benyttet tre drivtellere, som hver er utstyrt med våtdrakt, maske, snorkel og svømmeføtter, samt en skriveplate i ekstrudert polystyren i A5 format festet til armen med en strikk. Hver drivteller noterer ned observasjoner etter behov og knytter disse til et kart festet på baksiden av skriveplaten. Det foregår en kontinuerlig kommunikasjon mellom drivtellerene for å unngå dobbeltellinger av fisk. Observert fisk (ørret) kategoriseres i < 1 kg, 1-3 kg, 3 7 kg og > 7 kg. Andel moden/umoden ørret forsøkes registrert. Drivtellingen ble utført 16. september, og sikten var 8-10 meter. Kartlegging av gytegroper ble forsøkt gjennomført 21. oktober, men elva var da i stor grad islagt og sarr/bunnis dekket de nye gyteområdene. Det var dermed ikke mulig å gjennomføre gytegropkartlegging i Resultater Vannføringen var lav under gytefisktellingen, og store områder av elva var så grunn av større fisk (>0,5 kg) ikke kunne oppholde seg i disse områdene. To drivtellere startet å svømme et lite stykke inne i Leinavatnet, og fulgte «marbakken» frem mot starten på elva. I øvre del av elva går elva i en klart definert dypål om lag midt ute i elva, som etter hvert deler seg i to-tre løp som alle ble kartlagt. En drivteller startet øverst i elva ved høyre elvebredd (sett nedstrøms), og fulgte en mindre; grunnere dypål ned til og ut i Altevatnet. Elva har kun to klart definerte større kulper (>10-15 m 2 ). Drivtellerne fulgte også neddemmet dypål m ut i Altevatnet. Sikten i elva var 7-10 m og ga god dekning og kontroll under tellingen. Det ble registrert til sammen 99 ørret i elva (tabell 1). Kun ørret større enn 0,5 kg ble registrert, og største registrerte ørret var om lag 15 kg. De fleste ørretene (n=15) under ett kilo var trolig umodne individer, mens 7 av fiskene under ett kilo trolig var gytefisk. Tilsvarende var noen få at ørretene mellom 1-3 kilo trolig umodne. Til sammen ble det observert 26 ørret i denne størrelsesgruppa, hvorav 12 var hunnfisk. I størrelsesgruppen 3-7 kilo ble det observert 39 ørret, hvorav 18 (46 %) var hunnfisk. Vi observerte 12 ørret som var større enn 7 kg, hvorav 5 (42 %) var hunnfisk. De største ørretene (>8-9 kg) var alle hannfisk. Basert på vurdering av størrelse under drivtellingen er snittvekten for hunnfisk i størrelsegruppen 1-3 kg satt til 1,5 kg, 4,5 kg i størrelsesgruppen 3-7 kg og 7,5 kg for fisk større enn 7 kg. Vi kommer da frem til at biomassen av observert hunnfisk i Ostoelva utgjorde ca. 120 kg. Tabell 1 Antall ørret registrert ved drivtelling i Oustoelva 16. september Elv <1 kg 1-3 kg 3-7 kg >7 kg Totalt umodne modne Oustoelva side 5

7 5 Diskusjon Resultatene fra drivtellingen i Oustoelva viste at det totalt var 99 ørret større enn 0,5 kg i elva i september Tilsvarende tall fra drivtelling i 2014 og 2015 var hhv. 48 og 28 ørret (Kanstad- Hanssen 2014, Dahl-Hansen 2106). Fra 2014 til 2016 økte antall ørret som var større enn 3 kg 1,5-2 ganger, mens antall ørret mellom 1-3 kg økte ble fire-doblet. Det foreligger ikke en tilsvarende inndeling for fiskestørrelse for undersøkelsen i 2015, og når det i tillegg ble registrert et langt lavere antall fisk enn året før og året etter har vi valgt å se bort fra denne undersøkelsen i videre sammenligninger mellom år. Når det observerte antallet gytefisk av ørret har doblet seg fra 2014 til 2016, og at denne økningen har hatt effekt for alle størrelsesgrupper av ørret er det nærliggende å anta at det gjennomførte tiltaket med utlegging av gytegrus har hatt god suksess. Målet for tiltaket med utlegging av gytegrus var å styrke gytemulighetene for storørret. Dette lå til grunn både for valg av størrelse på grusen og for hvor store gyteområder som ble etablert. De genetiske undersøkelsene i elva har vist at det er en svært sterk seleksjon for storvokst ørret i Oustoelva (Præbel mfl. 2013), en prosess som ikke kan utelukkes å være knyttet til beskaffenhet og tilgjengelighet av gyteområder. Det ble derfor vurdert som viktig at gytegrusen som ble lagt ut i elva var av en fraksjon som krever at fisken må ha en viss størrelse for å få til å grave i. Det ble også vurdert at det arealmessige tilbudet av gyteområder ikke skulle være så stort at all konkurranse om gyteplass kunne tenkes å falle bort. Den store økningen av ørret i størrelsesgruppen 1-3 kg fra 2014 til 2016 kan være en indikasjon på at tiltaket kan ha hatt større effekt for «små» ørret enn for storørret. Siden elva frøs til før det ble utført gytegropkartlegging (jfr. metodekap.) har vi imidlertid ingen kontroll med hvor mange av de observerte hunnfiskene som faktisk gjennomførte en gyting på de nye gyteområdene, eller informasjon om størrelsen på fisken (gjennom størrelse på gytegroper) som brukte området. For å følge utviklingen i elva, og evaluere effekten av tiltaket bør gytefisktellingene videreføres. Så fremt mulig bør også kartlegging av gytegroper gjennomføres. Effektene av økte gytearealer bør også evalueres gjennom ungfisksamfunnet i elva. Dette innebærer både å følge utviklingen i tetthet av ungfisk samt genetiske undersøkelser som kan belyse om det fortsatt det fortsatt er storørret/oustoørret som dominerer under gytingen i elva. side 6

8 6 Litteratur Dahl- Hansen, G.A.P Fiskeribiologiske undersøkelser i Altevatn og Ousto Akvaplan-niva rapport nr sider. Kanstad-Hanssen, Ø Utviklingen av fiskebestandene I Altevatn I perioden Prosjekt Bedre Fiske I regulerte vassdrag I Troms. Rapport sider. Kanstad-Hanssen, Ø. & Præbel, K Fiskebiologiske undersøkelser i Altevatn i 2010 overvåking av ørekytas utbredlese, rekrutteringspotensial og populasjonstilhørighet hos ørret samt vurdering av stamfiskprogram. Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms. Rapport sider. Præbel, K., Bourret, V. & Kanstad-Hanssen, Ø Tilhørighet og genetisk variasjon av storvokst ørret fra Altevatn bestemt med mikrosatelitter og SNP s med henblikk på kultivering og bevarelse av adaptive egenskaper. Ferskvannsbiologen. Rapport sider. Svenning, M-A., Kanstad-Hanssen, Ø., Hindar, K. & Balstad, T Økologisk og genetisk status hos ørretbestanden i Gamasjohka. NINA Oppdragsmelding 532:1-14. side 7

9 VEDLEGG Vedlegg 1 Id-tabell for bonitering Id Areal Kategori Substrat Hulrom vannhastighet S(10-30)/B/Dy 1/2 Lav S(10-30)/B/Dy 1/2 Lav/middels B/S(10-40) 1 Middels/sterk S(10-30)/B/Dy 1/2 Lav/middels S(10-40)/B 3 Middels/sterk B/S(10-40) S(10-40)/B/G 2 Sterk/middels B/S(10-40) S(10-40)/B 3/2 Sterk S(10-40)/B/G 2 Sterk/stri G/B/S(10-30) 1 Middels/lav S(10-20)/Dy/B 1 Lav S(10-40)/B 3 Middels/sterk S(10-40)/B 3 Sterk/middels B/S(10-40) 1 Middels/sterk S(10-40)/B 2/3 Sterk/middels B/S(10-40) S(10-30)/B 1/2 Lav S(10-40)/B 2/3 Middels/sterk S(10-40)/B 2/3 Stri/sterk S(10-40)/B 3 Middels/sterk G/B/S(10-30) 1 Middels S(10-40)/B 2/3 Stri S(10-40)/B 2/3 Middels B/S(10-40) 2 Sterk B/S(10-40) B/S(10-40) 2 Sterk/stri side 8

10 Vedlegg 2 Forslag til utlegging av gytegrus I Oustoelva. De avmerka områdene utgjør om lag m 2. Ved å legge ut gytegrus i en tykkelse på minimum cm vil det være behov for om lag m 3 med sortert og vasket grus (fraksjon mm). Det viktigste området er det store avmerka feltet i overgangen mellom Leinavatnet og Oustoelva, og vil alene kreve mellom 100 og 250 m 3 tilført gytegrus. side 9