Ferskvannsbiologen STRYNEELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Stryn kommune, Sogn og Fjordane

Transkript

1 STRYNEELVA Stryn kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2009 Avgitt Stryn Elveeigarlag

2 STRYNEELVA Stryn kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2009 av Leif Magnus Sættem Avgitt Stryn Elveeigarlag Forside: Stryneelva like nedstrøms Lysvoll og Heimehøl. Foto

3 FORORD Etter oppdrag fra Stryn Elveeigarlag legger jeg med dette fram rapport fra gytefiskregistreringene i Stryneelva høsten Rapporten er å se på som en deskriptiv fremstilling av resultater. Metoden for registrering var svømming av elva i overflatestilling med tørrdrakt, maske og snorkel som ved tidligere gytefiskundersøkelser. Feltarbeidet ble gjennomført 24. november i samarbeid med Jan Egil Gjørven. Foto i rapporten er tatt av forfatteren. Det er å håpe at vedlagte arbeid vil være et bidrag til en bærekraftig forvaltning av de anadrome ressursene i Strynevassdraget. Jeg vil takke Jan Egil Gjørven for et godt feltsamarbeid og Stryn Elveeigarlag for et interessant oppdrag. Molde, Leif Magnus Sættem 3

4 SAMMENDRAG Etter forespørsel fra Stryn Elveeigarlag ble det registrert gytefisk av laks og sjøørret i Stryneelva, Stryn kommune, høsten Oppdraget ble gjennomført 24. november. Formålet med undersøkelsene var å videreføre de mangeårige registreringene av gytebestanden i vassdraget. Metoden var svømming av elva med tørrdrakt, maske og snorkel synkront med observasjoner fra feltmedarbeider på land. Det ble påvist 53 laks og 110 sjøørret, tilsammen 163 anadrome gytefisk i Stryneelva frå Soget til Sætre Bru. Majoriteten av gytefisk ble påvist i Soget. 1. INNLEDNING Formålet med foreliggende arbeid er å presentere resultatene av gytefiskregistreringene i Stryneelva høsten Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15. mai 1992 setter krav til en bestandsrettet forvaltning av laks- og sjøørretbestander. Det faglige fundamentet for dette er at hver elv har sine lokale bestander styrt av økologiske rammebetingelser i vassdraget. God lokal kunnskap om bestandens størrelse, adferd og livsløp er en forutsetning for en riktig forvaltning og en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Med denne erkjennelsen er det gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i en rekke laks- og sjøørretførende vassdrag. Strynevassdraget er et av disse. Blant annet er det her kartlagt forekomst av gytefisk av laks gjennom flere år. Kunnskap om anadrome gytebestander er viktig i forvaltningen av bestandene. Tiltross for dette foreligger det få kvantitative studier av antallet gytefisk i elvene om høsten. Lakseloven inneholder fredningsprinsippet som betyr at alle anadrome bestander i utgangspunktet er fredet. Åpning for fiske skal først tillates etter en vurdering om bestanden tåler beskatning. Dette setter store krav til presis kunnskap. Her står kunnskap om gytebestanden sentralt. 2. METODE Gytefisktellingene i Strynevassdraget høsten 2009 ble gjennomført 24. november. Tellingene ble utført etter samme metode som tidligere. I korte trekk foregikk dette ved at én person med tørrdrakt, maske og snorkel lot seg drive/svømme med strømmen (Leif Magnus Sættem). Samtidig ble det observert fra land (Jan Egil Gjørven). Utveksling av informasjon mellom dykker og feltmedarbeider på land fant sted på avtalte punkt ved elvebredden. 4

5 Registreringene ble gjennomført fra Soget til Sætre Bru. Lav vannføring med sikt i vannet på 6-8 meter. Godt lys med tidvis lett duskregn (foto 1). Laks ble registrert i kategoriene smålaks (< 3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (> 7 kg). Sjøørret større enn 1 kilo ble registrert. Foto 1. Forholdene i Stryneelva ved gytefisktellingene høsten Foto viser utløpet av Bruhølen tatt fra Stauri Bru RESULTATER Det ble registrert 53 laks og 110 sjøørret (> 1 kg) i Stryneelva høsten 2009, til saman 163 anadrome gytefisk (tabell 1). Rømt oppdrettsfisk ble ikke påvist. De fleste laksene var mellomlaks med et antall på 30 som tilsvarer 57 % av samlet laksemateriale. Antallet storlaks var 20 (38 %) og smålaks 3 (5 %). De aller meste både av laks og sjøørret ble påvist i elveavsnittet Soget. I alt 79 % av det totale antall laks og 77 % av sjøørret stod her. Sammenlignet med ansamlingen av fisk ved Soget, ble det påvist beskjedne mengder gytefisk i enkelthølene nedover i elva. 5

6 Tabell 1. Antall laks og sjøørret større enn 1 kg registrert ved gytefisktellinger i Strynevassdraget høsten LAKS SJØØRRET SUM små mell stor sum > 1 kg ANADROM Soget/Strupen Brumma Petterhøl 1 1 Linsel og Run to foss Rennet - Stauri Bru 1 1 Telegraf Bruhøl Kirkehøl 7 7 Bakkehøl 5 5 Beis Kirkenaust 5 5 Monellhøl 1 1 sum kategori laks sum art sum anadrom gytefisk 163 Det er verdt å nevne at sikten i elvevannet ved denne feltrunden (6-8 m) var kortere enn siktforholdene i 2008 (10-12 m). Dette påvirket observasjonsforholdene først og fremst nedover i elva der hølene er store og volumiøse og avstanden mellom dykker og fisk lett vil kunne overstige siktlengden. Det er derfor sannsynlig at gytefisk har kunnet unnslippe i å bli registrert i denne delen av vassdraget. I Soget er forholdene fysisk mer trange og observasjonsmuligheten bedre tilstede, også under forhold med redusert sikt, sammenlignet med høler lenger nede i elva. For begge arter ble det observert flere gytefisk i Soget i 2009 enn antallet gytefisk på samme sted i For laks økte registrerte fisk fra 38- til 42 som representerer omlag 10 % økning fra 2008 til Tilsvarende tall for sjøørret var 65 fisk i 2008 til 85 fisk i 2009, som representerer omlag 30 % økning. Registreringene høsten 2009 viste igjen hvilken stor betydning Soget har som gytearena for laks og sjøørret i Stryneelva (foto 2). Samlede registreringer fra tidligere år til og med 2009 er gitt i tabell 2. 6

7 Foto 2. Soget øverst oppe i Stryneelva, det stilleflytende området oppstrøms bergknausene i bakkant av bildet er det viktigste gyteområdet for laks og sjøørret i Strynevassdraget. Høsten 2009 ble det her registrert 42 laks og 85 sjøørret. Foto tatt fra Lunde Bru Tabell 2. Antall laks og sjøørret større enn 1 kg registrert ved gytefisktellinger i Strynevassdraget i perioden LAKS SJØØRRET SUM små mell stor sum > 1 kg REFERANSER Sættem, L.M Gytebestander av laks og sjøørret. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN , 2002, 2003, 2006, Stryneelva, Stryn kommune. Registrering av anadrom gytefisk. 7