Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane
|
|
- Ola Johansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2013 Avgitt Lærdal elveeigarlag
2 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2013 av Leif Magnus Sættem Avgitt Lærdal elveeigarlag Forside: Lærdalselva sett mot strømmen ved Steine Bru i øvre del av vassdraget Se vedlegg for lokalisering av fotosted. Foto Leif Magnus Sættem. 2
3 FORORD Etter oppdrag fra Lærdal elveeigarlag legger jeg med dette frem rapporten fra gytefiskregistreringene i Lærdalselva høsten Rapporten er å se på som en deskriptiv fremstilling av feltresultater og viderefører de mangeårige undersøkelsene av anadrom gytefisk i Lærdalselva om høsten. Med Lærdalselva forståes her elvestrekningen nedstrøms laksetrappen i Sjurhaugfoss som har vært stengt siden 1996 på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Metoden for registrering var visuell observasjon fra elvebredden. Oppdraget ble gjennomført i perioden , , Jeg vil, som tidligere år, trekke frem og takke for det gode feltsamarbeidet med Torkjell Grimelid, Fagrådet for Lærdalselva. Vedlagte arbeid vil være et bidrag til i bærekraftig forvaltning av de anadrome ressursene i vassdraget. Jeg vil takke for et interessant oppdrag. Molde, Leif Magnus Sættem INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE METODE SJEKK AV METODE RESULTATER KOMMENTAR REFERANSER VEDLEGG
4 SAMMENDRAG Etter oppdrag fra Lærdal elveeigarlag ble det registrert gytefisk av laks og sjøørret i Lærdalselva høsten Feltarbeidet fant sted i perioden Formålet med undersøkelsene var å videreføre de mangeårige registreringene av den anadrome gytebestanden i vassdraget. Metoden var visuell telling fra elvebredden. Det ble påvist i alt 888 mellom- og storlaks og 432 sjøørret, tilsammen 1320 anadrome gytefisk. Mellomlaks utgjorde 31 % (272) og storlaks 69 % (616) av det samlede laksematerialet. Laks og sjøørret ble påvist på strekningen fra Ofta til Sjurhaugfoss. Laks hadde sitt tyngdepunkt i utbredelse fra midtre mot øvre deler av vassdraget, mens sjøørret ble påvist i størst mengde i midtre- og nedre deler av vassdraget. 1. INNLEDNING Formålet med foreliggende arbeid er å presentere resultatet av gytefiskregistreringene høsten Feltarbeidet ble gjennomført sammen med Torkjell Grimelid og er utført etter samme metode som tidligere år. Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15. mai 1992 setter krav til en bestandsrettet forvaltning. Det faglige fundamentet for dette er at hver elv har sine lokale bestander styrt av økologiske rammebetingelser i vassdraget. God lokal kunnskap om bestandens størrelse, adferd og livsløp er en forutsetning for en riktig forvaltning og en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Med denne erkjennelse er det registrert anadrom gytefisk i Lærdalselva i en årrekke Lakseloven inneholder fredningsprinsippet som betyr at alle anadrome bestander i utgangspunktet er fredet. Åpning for fiske skal først tillates etter en vurdering om bestanden tåler beskatning. Dette setter store krav til presis kunnskap. Her står gytebestanden sentralt. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Lærdalsvassdraget er i dag et nasjonalt laksevassdrag (St.prp. 32, ). Elven har vært den mest fiskerike i Sogn og Fjordane. Tradisjonell strekning for anadrom fisk på gytevandring er til Sjurhaugfoss (239 moh og i underkant av 25 km fra munningen). Fire laksetrapper, i Sjurhaug-, Husum-, Kolgryta- og Svartegjelfoss, har etter 1971 utvidet lakseførende strekning til Heggfoss (432 moh), 41 km fra munningen (figur 1) (Sættem 1991). Laksetrappen i Sjurhaugfoss har vært stengt siden 1996 på grunn av lakseparasitten G. salaris. 4
5 Strekningen for gytefisktelling 2013 Figur 1. Profil av Lærdalselva fra Heggfoss til munning vist i avstand fra fjorden og høyde over havet med inntegnet lokalisering av fire laksetrapper og strekningen for gytefisktellinger. Med sine 1184 km 2 er Lærdalsvassdraget det største i Sogn og Fjordane. Vassdraget blir dannet ved samløp av Mørkedøla og Smedøla og munner ut i Lærdalsøyri, Lærdal kommune, innerst i Sognefjorden. Nedre del har årlig middelvannføring på 36 m 3 /s (målestasjon Seltun Bru). Vanntemperaturen kan komme opp i over 15 o C (Tønjum) (Direktoratet for naturforvaltning 1989). Østfold fylke regulerte elva ved bygging av Borgund Kraftverk (35 km fra munningen) i 1974 og Stuvane Kraftverk (17 km) i Fra munningen til Mo er Lærdalselva relativt flat sammenlignet med elven videre gjennom Stuvagjelet, Hønjum, Bjørkum, Seltagjelet og gjennom Galdane mot Sjurhaugfoss. I den nedre flate delen veksles det mellom brede stryk og vide høler med store grunne områder med grus og stein. Fra Mo til Seltun stiger elva og er storsteinete og smalere med en rekke dype høler sammenlignet med forholdene nedover i dalen. Oppstrøms Seltagjelet flater elven ut til Galdane og består av dype, trange kulper gjennom områder av grunnfjell og store steiner til Sjurhaugfoss. Sportsfisket har i alt vesentlig vært fokusert mot laks, men elven har også vært ettertraktet for sitt sjøørretfiske. Årlig innrapportert totalfangst av laks og sjøørret har i de beste år vært nær 20 tonn. Merkeforsøk har vist at om lag % av laks i Sognefjorden stammer fra Lærdalselva som således har en meget stor betydning for Sogn som lakseområde. Lakseparasitten G. salaris ble påvist i Lærdalselva i 1996 (Johnsen mfl. 1999). Etter påvisning ble laksen fredet i perioden Mange forsøk er gjort for å fjerne parasitten uten å lykkes. Etter siste aluminiumbehandling i 2013 er det nå stor forventning om at elven er fri for lakseparasitten og at bestanden kan bygges opp. Det foreligger mye kunnskap om økologi og biologi i vassdraget. De årlige registreringene av gytelaks i Lærdalselva ble startet av Olav Rosseland i 1960 (Rosseland 1979) og videreført av de lokalkjente Olav Sælthun og Olaf Olsen som begge nedla en stor innsats over mange år på og 1970-tallet. Mot slutten av 5
6 denne perioden ble Torkjell Grimelid hovedansvarlig for videreføring av tellingene. Feltarbeidet de siste 28 år har foregått i et nært samarbeid mellom Grimelid og undertegnede (Sættem ). Registreringen har i alt vesentlig vært rettet mot laks, men i senere år også mot gytemoden sjøørret. Erfaringene fra Lærdalselva var vesentlige da DN gav det faglige ansvaret for å lede utarbeidelsen av en norsk standard om visuell telling av gytefisk fra land og ved snorkling (Norsk standard 2004). 3. METODE Det klare elvevannet i Lærdalselva gjør det mulig å kartlegge gytefisk visuelt fra elvebredden (foto 1). Erfaring og lokalkunnskap sammen med bruk av riktig feltutstyr er en forutsetning for å få de beste registreringene. Metoden går i korte trekk ut på at to observatører vandrer synkront på hver side av elven mot strømmen. Hølene og gyteplassene blir observert fra begge elvebredder samtidig og laks og sjøørret blir registrert. Laks ble registrert i kategoriene mellom- og storlaks, henholdsvis laks 3-7 kg og laks større enn 7 kg. Av sjøørret ble det kartlagt fisk fra ¾-1 kg og større. For videre omtale av metode og lokalisering av stedsnavn viser jeg til Norsk standard 2004 og feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden i Lærdalselva (Sættem 1998) og vedlegg. Foto Leif Magnus Sættem Foto 1. En storlaks og to mellomlaks (piler) på gyteområde i øvre del av Blåvatn Diagonalt gjennom bilde er bunnen oppgravd som følge av gyteaktivitet. Se vedlegg for lokalisering av fotosted. 6
7 4. SJEKK AV METODE Påliteligheten av visuell telling av laks fra land i Lærdalselva er testet ved rotenonbehandlingen i 1997 (Lamberg med flere 1998). Innsamlingen av død fisk etter behandlingen gjorde det mulig å kontrollere tellingene av gytelaks i november 1996 forut for behandlingen. De 310 laksene som ble observert om høsten utgjorde 82 % av rotenondøde påfølgende vår. Videre er vi kjent med at det ble foretatt registrering ved snorkling på elvestrekningen Hauge Rock - Badehølen av grunneier like før de visuelle tellingene fra land fant sted høsten 2012 (Rein Arne Golf, pers. medd.). Snorklingen påviste 85 laks. Den visuelle tellingen fra land på samme strekning registrerte 94 laks. 5. RESULTATER Det ble registrert 888 laks større enn 3 kg og 432 sjøørret større enn ¾-1 kg i Lærdalselva nedstrøms Sjurhaugfoss høsten 2013, tilsammen 1320 anadrome gytefisk (tabell 1). Mellomlaks (272) utgjorde 31 % og storlaks (616) 69 % av det totale laksematerialet. De fleste laksene ble påvist i området like nedstrøms og oppstrøms Voll Bru (Voll Bru og Kuvella) med henholdsvis 36 og 28, til sammen 64 laks. Nest flest ble registrert i Sokna med 40 laks. I elleve høler stod det fra 20 til 30 laks. Disse lokalitetene var: Phila (20), Elling (20), Hegg Seltun (21), Fluen (22), Båthølen Mo (23), Buddl (23), Blåvatn (23), Homarlaug (25), Bjørkum Pool (26), Vegahølen (27) og Runde (29). Det ble registrert fra 10 til 20 laks i de 20 hølene Old Pastor (10), Nye Bool (10), Nedre Bø (10), Blåflat (10), Hushølen (10), Skolehølen (11), Muren i Molde (12), Gamle Bool (12), Sandebank (12), Saue (12), Isak (12), Thomas (12), Peer (14), Stuvagjelet (14), Steine (14), Øvre Timbresva (15), Home Pool (16), Robin (16), Gamle Mo (16) og Pumpehuset (19). Det ble videre påvist laks i 63 høler med et antall mindre 10 fisk (tabell 1). De fleste sjøørret ble påvist i Kanalen fra Stuvane kraftverk med 53. Nest flest ble registrert i Home Pool med 21 sjøørret. Mengder fra 10 til 20 sjøørret ble registrert i hver at de ti hølene Rasmus (10), Elling (10), Phila (11), Nedre Lysne (13), Vegahølen (13), Skjersbrui (15), Bjørkum Pool (15), Sokna (15), Voll Bru (16) og Nye Bool (20). Sammenligner vi deler av elva stod de fleste laks i øvre elveavsnitt fra og med Seltun til Sjurhaugfoss med til sammen 284 (92 mellomlaks, 192 storlaks) (tabell 2). Nest flest stod i elveavsnittet Voll til Stuvane med til sammen 267 (82, 185). Fra Stuvane til Seltun stod det 186 laks(55, 131). Færrest laks ble registrert fra Øye til Voll med til sammen 151 (43, 108). Av sjøørret ble de fleste påvist fra Voll Bru til Stuvane med 177. Nest flest ble registrert i avsnittet Øye til og med Voll Bru med 117. Antallet sjøørret avtok i øvre deler av elva med 77 fra Seltun til Sjurhaugfoss og 61 fra Stuvane til Seltun. 7
8 Tabell 1. Antall laks (mellom- og storlaks) og sjøørret (> ¾-1 kg) registrert ved visuell telling fra elvebredden av Lærdalselva høsten Se vedlegg for lokalisering av stedsnavn. mellomlaks storlaks sum sjøørret sum lokalitet 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > 3/4-1 kg anadrom fisk Ofta 4 4 Hunderi Olav Skjersbrui Robinson Hegg Guri Horse Blackpool Wallendal Peer Gamle Eri Goliat David Popcorn Alf Topphølen Tilhengeren Bjørnøyhølen Båthølen Haagen Muren i Molde Gamle Molde Stabburet Skolehølen Tønjum Laksetrapp Merket Gamle Bruhølen Sanda New Pastor Voll Bru Kuvella Danish Dynamite Old Pastor Gamle Bool Rasmus
9 Tab. 1 forts mellomlaks storlaks sum sjøørret sum lokalitet 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > 3/4-1 kg anadrom fisk Nye Bool Charlibo Nedre Bø Hyttehølen Midt Bø Fjøshølen Bruhølen, Bø Nedre Lysne Blåflat Bruhølen Blåflat Axel Midt lysne Fox Streng Home Pool Båthølen Lysne Rikheim Sandebank Båthølen Mo Robinson Robin Gamle Mo Kanalen Fluen Peer Stuvagjelet Gulløyni Hønjum Saue Isak Maltsteinen Pumpehuset Dikka Heddy Vegahølen Bjørkum Pool Raymond Thomas Bekken/Fluen Nedre Timbresva Kvernhuset
10 Tab. 1 forts mellomlaks storlaks sum sjøørret sum lokalitet 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > 3/4-1 kg anadrom fisk Nedre Synet Øvre Synet Gjelet Bruhølen Seltun Hegg Phila Homarlaug Buddl Hushølen Island Ekorngalden Skjeglehølen Røyskre Galdøyni Portman Sokna Killsoll Blåvatn Svartea Øvre Timbresva Steine Nedre Elling Elling Runde Sjurhaugfoss sum Foto 2. Lærdalslaks i gytedrakt. Foto Leif Magnus Sættem 10
11 Tabell 2. Antall mellom- og storlaks og sjøørret (> ¾-1 kg) registrert ved visuell telling fra elvebredden i ulike deler av Lærdalselva elveavsnitt mellomlaks storlaks sum sjøørret 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > ¾-1 kg Øye til og med Voll Bru fra Voll Bru til Stuvagjelet fra og med Stuvagjelet til Seltun fra og med Seltun til Sjurhaugfoss KOMMENTAR Mengden gytelaks i Lærdalselva 2013 var det nest høyeste som er registrert siden 1980 (figur 2). Sett i forhold til de mange vanskelige år med lakseparasitten, holder den positive utviklingen stand. Forholdet i antallet mellom- og storlaks i gytebestanden har endret seg i favør av storlaks. Dette bidrar til høy bestandsfekunditet. Mengden storlaks i 2011, 2012 og 2013 skaper en forventning om god produksjon og gjenoppbygging av bestanden etter skadene fra lakseparasitten (tabell 3). Elven har vært underkastet flere behandlingsmetoder mot parasitten, siste innsats med aluminium i Nå ser vi frem til en parasittfri elv og å få utløst til fulle det biologiske - og økologiske potensialet vi vet finnes i vassdraget. Mengden sjøørret viser ikke samme positive utvikling. Dette faller sammen med bestandsutviklingen av sjøørret i mange vassdrag i Vest- og Midt Norge. Antallet sjøørret i Lærdalselva i 2013 viste riktignok en viss oppgang sammenlignet med antallet fra året før. Generelt har den årlige mengden sjøørret på gytegrunnene de senere år vært i samme størrelsesorden på i underkant av 500 fisk. I en elv av Lærdal størrelse med tilhørende biotopkvalitet, er mengden sjøørret mye for liten. Fordelingen av gytelaks mellom ulike elveavsnitt denne høsten var i tråd med fordeling vi kjenner til fra tidligere år (Sættem 1995). Utbredelsen av laks hadde et tyngdepunkt fra midtre mot øvre deler av vassdraget, mens sjøørret hadde sin hovedutbredelse i midtre og nedre deler av vassdraget. 11
12 Figur 2. Antall laks større enn 3 kg (mellom- og storlaks) og sjøørret større enn ¾-1 kg registrert ved gytefisktelling i Lærdalsvassdraget Tabell 3. Årlig antall laks og sjøørret registrert ved visuell telling fra elvebredden i Lærdalselva nedstrøms Sjurhaugfoss i perioden Fra og med 2005 skiller feltregistreringene mellom- og storlaks. Sjøørret representerer fisk større enn ¾-1 kg. år mellomlaks storlaks sum sjøørret 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > ¾-1 kg
13 7. REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning Fysiske tiltak for bedring av fiskeoppgang i Lærdalselva. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, P.I. & Jensen, A.J Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år Norsk institutt for naturforskning. NINA Oppdragsmelding 617. Lamberg, A., Hvidsten, N.A. og Sættem, L.M Visuell telling av gytefisk av laks og sjøaure. NINA prosjekt Avgitt Direktoratet for naturforvaltning Rosseland, L Litt om bestand og beskatning av laksen fra Lærdalselva, ss , i T.B. Gunnerød og P. Mellquist (reds.) Vassdragsreguleringers biologiske virkninger i magasiner og lakseelver. Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Trondheim. Norsk Standard Vannundersøkelse. Visuell telling av laks, sjøørret og sjørøye. NS 9456 april St.prp. nr. 32 ( ). Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Sættem, L.M Oppvandring av laks og fordeling av gytefisk i Lærdalselva og andre vassdrag i Sogn. Villaksseminaret 1991, Kompendium Gytebestander av laks og sjøørret. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN Lærdalselva. Feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden. Avgitt til Direktoratet for naturforvaltning desember Veileder for kartlegging av gytebestander. Telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Erfaringer fra elver i Sogn Avgitt DN Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal elveeigarlag
14 VEDLEGG Beskrivelse av vandringsrute ved visuell telling av anadrom fisk fra elvebredden om høsten i Lærdalsvassdraget og kartfesting av høler utdrag fra Sættem, L.M Lærdalselva, Lærdal kommune Sogn og Fjordane. Feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden. Avgitt Direktoratet for naturforvaltning Foto Leif Magnus Sættem Foto 3. Fra feltarbeidet under gytefisktellingene i øvre del av Lærdalselva Bildet er tatt i strømretning. I høyre nedre billedkant er utløpet av Runde, bak i bildet ser vi stille vann i Elling. Begge disse hølene er viktige gytelokaliteter for Lærdalslaksen. Se vedlegg for lokalisering av fotosted. 14
15 Vandringsrute og navn på høler i Lærdalsvassdraget Viser til kartutsnitt I omtale av høyre- og venstre elvebredd er dette alltid sett oppover elva. Nedenfor foreligger omtale av elveavsnitt og en del viktige høler for gyting og påvisning av gytefisk. Registreringsarbeidet starter fra berget på venstre elvebredd ved Jeriko. Nedenfor dette punktet finnes det også en del høler. De fleste av disse er relativt nye terskler og ligger i et område uten gyting. Disse er ikke tatt med i denne anledningen. Fra Jeriko vandrer man oppstrøms forbi Hansen, Øvre Chaplin, Fox og Bruhølen v/ Øye. Den sistnevnte må også registreres fra høyre elvebredd. Det samme gjelder Nedre Chaplin. Den videre vandringsruten omfatter to observatører samtidig, en på hver side av elva, til og med Nedre Timbresva og Kvernhuset under Seltagjelet (kartutsnitt 14). Generelt gir den høyre elvebredd den beste oversikten opp til Voll Bru. Lange elvestrekninger grenser til vei, som fra Hunderi til Svinaleet, eller er forbygd på denne siden. Observatøren kommer mange steder høyt i terrenget som gir godt overblikk over elva. Observasjonsruten på venstre elvebredd ligger de fleste stedene lavt. I tillegg oppstår det ofte et generende skinn i vannoverflaten som gjør registrering umulig enkelte steder. Det er likevel verdifullt og nødvendig å gå langs denne elvebredden i samarbeid med observatør på høyre elvebredd. Ved Voll Bru, som er en viktig lokalitet for gytefisk, er venstre elvebredd den viktigste. Det er nødvendig å gi seg tid på dette stedet ved opp- og nedvandring langs elvebredden og videre observering fra broen. Strekningene videre oppover fra Voll Bru til og med Sandbank ved Øvre Lysne er nokså likeverdige med hensyn til valg av elvebredd. Lysforholdene gir de fleste gode forhold langs høyre elvebredd. Fra denne siden av elva vil man observere i samme retning som lyset faller over elva. På den måten hindrer man skinn i vannoverflaten, noe som er et problem langs den andre siden. Fra Sandbank til Seltagjelet er det omtrent likeverdige forhold for observasjon av gytefisk fra elvebredden. Unntaket er Båthølen i Mo hvor forholdene generelt er vanskelige, men best fra venstre elvebredd. I Heddy ved Bjørkum, som er en viktig gytehøl, er forholdene best egnet på høyre side. I begge lokalitene må man likevel samtidig registrere fra motsatt elvebredd. Dette er spesielt viktig i Heddy, da fisken ofte kan trekke oppover midt i elva og over på motsatt side av elva. Kartlegging i Heddy krever opp- og nedvandring langs begge elvebredder. Likeledes er Bjørkum Pool en meget viktig høl i forbindelse med gyting av laks i Lærdalselva. Observatørene må ta seg god tid på begge sider av elva. Det kan være lett å overse gytefisk som har vandret ned i stryket nedenfor hølen på venstre elvebredd. Ved Stabburet og Thomas er den venstre elvebredden den beste siden av elva. Her kan man oppleve å se gytefisk som er umulig å oppdage fra den andre siden. Likeledes er forholdene best fra venstre elvebredd i Nedre Timbresva og Kvernhuset. I Seltagjelet går vandringsruten lang venstre side av elva. Det er nødvendig å gi seg god tid i Øvre og Nedre Synet. I dette området renner elva mellom store steiner som gir en turbulent strøm og mange gode skjuleplasser for gytelaksen. Fra og med Bruhølen v/ Sælthun til og med Galdane kontrolleres hølene fra begge elvebredder. Fra Galdane til Sjurhaugfoss, enden på den tradisjonelle lakseførende strekningen, er vandringsruten på høyre side av elva på avsatsen for ny og gammel vei. Ved Steine går observatøren ut på et gammelt brokar, og fra dette videre oppover langs elva. Sammenlignet med nedre del av Lærdalselva endres elvenaturen dramatisk i øvre del, spesielt ovenfor Røyskred. Elva renner gjennom et trangt gjel som mange steder gir god oversikt over hølene. De viktigste hølene i forbindelse med påvisning av gytelaks er Sokna, Blåvatn, Elling og Runde. Ved alle disse stedene kreves det at observatøren gir seg god tid med opp- og nedvandring langs elvebredden. Av disse er Runde den vanskeligste hølen. Ved første øyekast kan den synes å være fri for fisk. Denne hølen krever kikkert på grunn av den store avstanden fra observasjonsstedet på gamleveien og ned til området for gytelaks. Denne står som regel i nedre del mot utløpet av hølen og mot andre siden av elva. Likeledes vil man kunne påvise gytelaks i utløpet av Fosshølen og langs berget på venstre elvebredd. Vanligvis er dette området det øverste stedet man påviser laks på den tradisjonelle strekning for anadrom fisk på gytevandring i Lærdalselva. 15
16 VANDRINGSRUTE FOR TELLING AV GYTEFISK I LÆRDALSELVA Kartutsnitt 1-17 med navn på høler og pil for fotosted
17 Kartutsnitt 1 Kartutsnitt 2 Kartutsnitt 3 Kartutsnitt 4 17
18 Kartutsnitt 5 Kartutsnitt 6 Kartutsnitt 7 Kartutsnitt 8 18
19 Kartutsnitt 9 Kartutsnitt 10 Kartutsnitt 11 Kartutsnitt 12 19
20 GYTEFISK LÆRDALSELVA 2013 Kartutsnitt 13 Kartutsnitt 14 Kartutsnitt 15 Kartutsnitt 16 20
21 Kartutsnitt 17 Foto 3 Foto forside Foto 1 Foto Leif Magnus Sættem Foto 4. Fosshølen like nedstrøms Sjurhaugfoss, stopp for laks og sjøørret på gytevandring i Lærdalselva etter at laksetrappen ble stengt i 1996 pga. lakseparasitten. Pil angir fotosted
Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane
LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2012 Avgitt Lærdal elveeigarlag 12.12.2012 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk
DetaljerFerskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane
LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2011 Avgitt Lærdal elveeigarlag 10.12.2011 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk
DetaljerFerskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane
LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2015 Avgitt Østfold Energi AS, 21.12.2015 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk
DetaljerFerskvannsbiologen. Resultatrapport høsten 2018 Anadrom gytefisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane
Resultatrapport høsten 2018 Anadrom gytefisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Field results from autumn 2018 Anadromous spawning population in river Lærdalselva, Lærdal municipality in Sogn
DetaljerFerskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane
LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2010 Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, 06.12.2010 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering
DetaljerFerskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane
LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2014 Avgitt Østfold Energi AS, Borgund Kraftverk, 05.12.2014 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering
DetaljerFerskvannsbiologen STRYNEELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Stryn kommune, Sogn og Fjordane
STRYNEELVA Stryn kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2009 Avgitt Stryn Elveeigarlag 30.11.2009 STRYNEELVA Stryn kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk
DetaljerRenovering Borgund kraftverk
Renovering Borgund kraftverk Fiskeribiologisk oppdrag - effekter og kompenserende tiltak Utført av Ferskvannsbiologen Leif Magnus Sættem Ljosheim Ungdomshus 17.02.2011 Fagrapport og innstilling 12.06.2010
DetaljerFerskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane
VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010 VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering
DetaljerFerskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane
MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2014 Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 01.12.2014 MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av
DetaljerFerskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane
MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2015 Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 22.12.2015 MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av
DetaljerFerskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane HØSTFLOMMEN I OKTOBER 2014
LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane HØSTFLOMMEN I OKTOBER 2014 Befaring i november 2014 og januar 2015 og behovet for fiskeribiologiske etterundersøkelser Avgitt Lærdal elveeigarlag 26.01.2015
DetaljerLeif Magnus Sættem. Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, Ferskvannsbiologen
FISKERIBIOLOGISK INNSTILLING MED FORELØPIG ANBEFALING OM VANNFØRING I LÆRDALSELVA OG TIDSPUNKT FOR RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk,
DetaljerFerskvannsbiologen. LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane UNGFISKUNDERSØKELSER 2015 ETTER SKADEFLOM HØSTEN 2014
LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane UNGFISKUNDERSØKELSER 2015 ETTER SKADEFLOM HØSTEN 2014 Avgitt Østfold Energi AS, 18.12.2015 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane UNGFISKUNDERSØKELSER
DetaljerFerskvannsbiologen. Resultatrapport høsten 2018 Ungfisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane
Resultatrapport høsten 2018 Ungfisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Field results from autumn 2018 Juvenile fish of Atlantic salmon and anadromous brown trout in river Lærdalselva, Lærdal
DetaljerFerskvannsbiologen FISKERIBIOLOGISK INNSTILLING
FISKERIBIOLOGISK INNSTILLING ANBEFALING OM TIDSPUNKT OG VANNFØRING I LÆRDALSELVA VED RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, 22.09.2010
DetaljerFerskvannsbiologen SLUTTRAPPORT RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE FISKERIBIOLOGISKE TILTAK OG VIRKNING
SLUTTRAPPORT RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE FISKERIBIOLOGISKE TILTAK OG VIRKNING Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, 15.06.2011 SLUTTRAPPORT RENOVERING AV TRYKKSJAKT
DetaljerFerskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom gytefisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland
NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland Registrering av anadrom gytefisk høsten 2010 Avgitt Statkraft Energi AS 15.12.2010 NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn
DetaljerFerskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom fisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland
NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland Registrering av anadrom fisk høsten 2011 Avgitt Statkraft Energi AS 14.12.2011 NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og
DetaljerFerskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom gytefisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland
NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland Registrering av anadrom gytefisk høsten 2009 Avgitt Statkraft Energi AS 14.12. 2009 NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2008
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2007
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Storlaks hann i Jagerlofsvingen i Skjoma i 2006 1 . dato: 10.11.06 Lamberg Bio-Marin Service
DetaljerFerskvannsbiologen UNGFISK I LÆRDALSELVA HØSTEN Oppfølgende undersøkelser etter flom 2014 Lærdal kommune, Sogn og Fjordane
UNGFISK I LÆRDALSELVA HØSTEN 216 Juvenile fish of Atlantic salmon and anadromous brown trout in river Lærdalselva, Lærdal Municipality in Sogn og Fjordane County in Norway, autumn 216. A follow-up Investigation
DetaljerSkandinavisk naturovervåking AS
SNA-Rapport 12/2015 Gytefiskregistrering av laks og sjøørret i Homla, Sør-Trøndelag, i 2015 Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Rapport nr. 12/2015 Antall sider
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006
Oppdragsrapport for Laks og Vannmiljø 1 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006 Namsos, januar 2007 Tomas Sandnes og Anders Lamberg Foto: Anton Rikstad. Registrering av laks
DetaljerNotat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012
Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen
Detaljer(Margaritifera margaritifera)
Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2009
VFI-rapport 5/2009 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 7. til 8. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* *Vilt og fiskeinfo AS,
DetaljerInnledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).
Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Februar 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1.
DetaljerNotat. Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017
Notat Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Gytefisktelling i Årdalselva
DetaljerRapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011
. Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering
DetaljerTelling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013
Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6
DetaljerEl-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune
El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer
DetaljerFerskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom fisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland
NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland Registrering av anadrom fisk høsten 2012 Molde 1.12.2012 NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune,
DetaljerFerskvannsbiologen. MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane
MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane KUNNSKAP OM ANADROME BESTANDER SOM UTGANGSPUNKT FOR FJERNING AV ELVEMASSER ETTER FLOM Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 20.01.2016 MØRKRIDSELVI Luster
DetaljerDokka-Etna (Nordre Land)
Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall
DetaljerUni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Notat november 2009 Gytefisktelling i Nærøydalselva november 2009 Bjørn T. Barlaup Tore Wiers Ole R. Sandven Laks i Nærøydalselva November
DetaljerDrift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva
Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune
DetaljerGyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007
Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN
DetaljerVassdraget Osen Vestre Hyen
Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Lærdalselva høsten 2003
ISSN-81-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 128 Fiskebiologiske undersøkelser i Lærdalselva høsten 23 - sammenfatning av ungfisktettheter
DetaljerARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55
1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012
KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering
DetaljerRegulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring
Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser
DetaljerVillaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7
DetaljerVFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009
VFI-rapport 9/2009 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* Øyvind Kanstad Hanssen***
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling
DetaljerSNA-Rapport 11/2017. Anders Lamberg
SNA-Rapport 11/2017 Anders Lamberg Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2017 Lamberg, A. 2017. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2017. SNA-rapport 11/2017. 18s. Ranheim, desember 2017 ISBN:
DetaljerFins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?
Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver
DetaljerUndersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk
Rapport 2007-06 Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Innledning Moelva i Kvæfjord har et nedslagsfelt på ca. 7.9 km 2, og har utløp i Gullesfjorden. Det skal
Detaljer13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013
Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i
DetaljerVedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen
Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer
DetaljerFiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv
DetaljerNotat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2014
Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2014 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2014 drivtelling av gytefisk i 3 lakseførende elver i Nordland. Prosjekt
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim
DetaljerMØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland
MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011
VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg
DetaljerSNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen
SNA-Rapport 12/2016 Anders Lamberg og Vemund Gjertsen Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016 Lamberg, A. og Gjertsen, V. 2016. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016. SNArapport 09/2016.
DetaljerKRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow
KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011
Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver
DetaljerVår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25
1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler 03.12.07 001/07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 Reguleringer av fiske
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de
DetaljerIvaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva
Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell
Detaljerkan ein oppnå begge. til gjenutsett fisk aukast, og den gjenutsette ( ) er gjennomført innanfor tidsramma for friskmeldingsprogrammet.
2015-2017 Utførande fagmiljø har vore Vestlandsforsking, NINA, NMBU, Ferskvannsbiologen Leif Magnus Sættem, Stiftinga Norsk Villakssenter, NTNU, Falkeblikk AS og INAQ AS på oppdrag for Lærdal Elveeigarlag.
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 856. Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003
R A Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003 P P O R T Rådgivende Biologer AS 856 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk og
DetaljerHjartås kraftverk. Ken-Roger Olsen
Hjartås kraftverk Ken-Roger Olsen 31.01.2014 Her et bilde av eiendom hvor jeg bor, sett fra sørsiden. Planlagt utgang fra kraftverk rett under høyspent på Sørside av elv De røde pilene markerer dagens
DetaljerGyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider
Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider handlingsplan - 1981: Revidert handlingsplan - Om lakseparasitten
DetaljerDokka-Etna BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie
MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Dokka-Etna Overvåking 2017 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2
DetaljerVanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven, Vågsøy kommune. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1136
Vanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven Vågsøy kommune. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1136 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven Vågsøy
DetaljerDNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012
DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerRapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.
Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering
DetaljerNasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning
Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag
DetaljerMiddagselva kraftverk i Sørreisa kommune
Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011
KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i
DetaljerLakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT
Saksbehandler: Anton Rikstad Deres ref.: Vår dato: 30.09.2011 Tlf. direkte: 74 16 80 60 E-post: ar@fmnt.no Vår ref.: 2009/3424 Arkivnr: 443.2 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485
DetaljerRapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013
Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1
DetaljerÅrsmøte i Røssåga Elveierlag
Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg
DetaljerNasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning
Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009
Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen
DetaljerNOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune
NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,
DetaljerVerdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen
Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen
DetaljerSkandinavisk Naturovervåkning AS
SNA-Rapport 06/2015 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2014 - Resultater fra drivtellinger av laks, sjøørret og sjørøye Øyvind Kanstad-Hanssen Sondre Bjørnbet Vemund Gjertsen Anders Lamberg Skandinavisk
DetaljerSNA-Ukesrapport 8/2018
SNA-Ukesrapport 8/218 Forsidebilde: Oppvandringen i Bjerkreimselva har virkelig tatt av med økt vannføring de siste ukene. Vemund Gjertsen/Anders Lamberg/Trond Kvitvær / Torgil Gjertsen /Rita Strand Overvåking
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2651
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2651 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerElvemusling i Lennaelva og Teigmoelva, Flatanger kommune - Nord-Trøndelag
Elvemusling i Lennaelva og Teigmoelva, Flatanger kommune - Nord-Trøndelag Rapport nr 6 2009 Kristian Julien og Anton Rikstad Sammendrag Bestandene av elvemusling har gått sterkt tilbake i hele Europa,
DetaljerSNA-Ukesrapport 1/2018. Anders Lamberg/Trond Kvitvær /Vemund Gjertsen/Torgil Gjertsen /Rita Strand
SNA-Ukesrapport 1/218 Anders Lamberg/Trond Kvitvær /Vemund Gjertsen/Torgil Gjertsen /Rita Strand Overvåking av fisketrapper til uke 23/218 SNA-Ukesrapport 1/218 Ukesrapport for videoregistrering i fisketrapper
DetaljerRapport fisketrappovervåking uke 25/2016. Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Torgil Gjertsen/ Trond Kvitvær
Rapport fisketrappovervåking uke 25/216 Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Torgil Gjertsen/ Trond Kvitvær Overvåking av fisketrapper uke 25/216 Ukesrapport for videoregistrering i fisketrapper Uke 25 Rapportene
DetaljerLaksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen
Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver
DetaljerNotat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2013
Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2013 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2013 drivtelling av gytefisk i flere lakseførende elver i Nordland. Prosjekt
DetaljerGytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010
V&F-rapport 17/2010 Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen ** Øyvind Kanstad
DetaljerFORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014
FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden
Detaljer