Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane HØSTFLOMMEN I OKTOBER 2014

Transkript

1 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane HØSTFLOMMEN I OKTOBER 2014 Befaring i november 2014 og januar 2015 og behovet for fiskeribiologiske etterundersøkelser Avgitt Lærdal elveeigarlag

2 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane HØSTFLOMMEN I OKTOBER 2014 Befaring i november 2014 og januar 2015 og behovet for fiskeribiologiske etterundersøkelser av Leif Magnus Sættem Avgitt Lærdal elveeigarlag Forside: Sjøørret i stim i hølen ved Skjersbrui. Legg merke til den lyse og ensartede elvebunnen som består av fin sand transportert og avsatt under flommen i oktober Se figur 2 for lokalisering av fotosted. Foto Leif Magnus Sættem. 2

3 1. INNLEDNING Flommen i Lærdalsvassdraget i oktober 2014 ble viet plass i rapporten om anadrom gytefisk i Lærdalselva høsten 2014 (Sættem 2014). Omtalen i bilder og tekst grep fatt i de synlige endringene i elvelandskapet og de mulige biologiske konsekvensene dette kunne ha for laks og sjøørret. I ettertid har Lærdal elveeierlag v/ formann Lasse Sælthun tatt kontakt omkring disse forholdene. I samtalen ønsket laget en ny befaring med en visuell kartlegging nå 2 ½ måned etter at flommen fant sted. Formålet med kartleggingen skulle også være å vurdere muligheten og nødvendigheten av å iverksette fiskeribiologiske undersøkelser som kunne gjøre rede for i hvilken grad de fysiske endringene i elva etter flommen kunne skade bestandene av fisk. Det ble bedt om en utredning som kunne danne grunnlag for å følge saken videre. I mitt svar på denne forespørselen vil jeg nedenunder gjengi omtalen av høstflommen i oktober 2014 slik den fremstod i rapporten om gytefisktellingene og som bidro til at elveeierlaget tok kontakt. Så vil jeg beskrive og gi mitt inntrykk av befaringen i januar 2015 for tilslutt å reflektere omkring relevante fiskeribiologiske undersøkelser som trolig kan avdekke virkningen av flommen på fiskebestandene i elva. Imidlertid, før disse tre punktene blir omtalt, er det nødvendig med en kort områdebeskrivelse hvor begrepene anadrom strekning, utløpet av sidevassdraget Kuvella og den biologiske betydningen av Lærdalselva nedstrøms samløpet med Kuvella blir forklart og dokumentert. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Lærdalsvassdraget er i dag et nasjonalt laksevassdrag (St.prp. 32, ). Elven har vært den mest fiskerike i Sogn og Fjordane. Tradisjonell strekning for anadrom fisk på gytevandring er til Sjurhaugfoss, 239 moh og i underkant av 25 km fra munningen, figur 1. Laksetrappen i Sjurhaugfoss har vært stengt siden 1996 på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Elveavsnittet fra utløpet av Kuvella ved Voll til munning ved Øyri er en meget viktig og naturskjønn del av Lærdalselva, figur 2. Dette gjelder både som sportsfiskeelv med høler og historikk velkjent nasjonalt og internasjonalt og i tillegg det viktigste, som gyte- og produksjonsområde for bestandene av laks og sjøørret. Dette kommer klart til uttrykk ved de årlige gytefisktellingene som har foregått over lang tid. De fleste ungfiskene av laks og sjøørret i Lærdalselva trenger 3-4 år før de vandrer ut som smolt (Direktoratet for naturforvaltning 1989). Ungfisken i elva høsten 2014 representerte således i alt vesentlig årsklasser fra gyting tilbake til Antall gytefisk i dette elveavsnittet av Lærdalselva de siste fem årene er gitt i tabell 1. 3

4 Utsnitt figur 2 Sjurhaugfoss Kuvella Figur 1. Anadrom strekning i Lærdalselva fra munning til Sjurhaugfoss med angivelse av utløpet av Kuvella ved Voll. Stående rektangel angir vassdragsavsnittet vist i figur 2. Kartkilde GisLink. Det relativt lave tallet gytefisk i 2010 er et uttrykk for de vanskelige årene da bestanden var på et lavmål på grunn av lakseparasitten G. salaris og ikke et uttrykk for betydning av dette elveavsnittet den gang da. Forvaltningen hadde ennå ikke satt inn sine sterkeste tiltak for å bygge opp bestanden. Forsterkningsprosjektet i regi av Miljødirektoratet med massiv innsats kom etter hvert i gang og oppnådde svært positive resultater i antall voksen laks på gytegrunnene, noe utviklingen i tabellen tydelig viser. I dag er det store forventninger om at bestanden er fri for parasitten etter siste aluminiumsbehandling i Så langt viser undersøkelser av ungfisk, senest høsten 2014, en parasittfri elv. Tabell 1. Antall mellom- og storlaks og sjøørret (> ¾-1 kg) registrert ved visuell telling fra elvebredden nedstrøms utløpet av Kuvella ved Voll. Mengden gytefisk i 2010 representerer tiden med svært lav bestand på grunn av lakseparasitten G. salaris og før forvaltningstiltakene med oppbygging av bestanden var satt i verk for fullt. År mellomlaks storlaks sum sjøørret 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > ¾-1 kg

5 Foto 8 og 10 Foto 4 og 9 Foto forside og Foto 5 Foto 6 Foto 3 Foto 7 Foto 2 Kuvella Foto 1 Figur 2. Lærdalselva nedstrøms utløpet av Kuvella ved Voll med angivelse av sted for foto i rapporten. Kart fra GisLink. 5

6 3. FLOMMEN I OKTOBER 2014 OG SPOR I ELVEMILJØET MEDIO NOVEMBER Fra rapporten Lærdalselva, registrering av anadrom gytefisk høsten 2014 (Sættem 2014) er flommen i oktober omtalt og vi finner følgende: Lærdalsvassdraget ble rammet av en kraftig flom i slutten av oktober 2014, figur 3. Det gikk hardt for seg i Kuvella fra Tønjadalen, et sydvestlig sidevassdrag som ender i Lærdalselva like oppstrøms Voll bru. Også andre sidevassdrag fra denne retningen som Senda og Nivla, var flomstore. Forholdene i og langs Kuvella var likevel de mest dramatiske. Elvevannet tok nye retninger og store mengder sand, grus og stein flommet over innmark og mot privathus der befolkningen måtte evakuere, foto 1 og 2. Løsmassene fra Tønjadalen og Kuvella ble transportert videre nedover elva til fjorden (figur 2). Under feltarbeidet med gytefisktellingene var det tydelige spor av dette på hele strekningen nedstrøms Voll. Elvebreddene var dekket av finstoff, foto 3 og 4. På elvebunnen i gyte- og oppvekstområdene i hovedelv og sideløp lå store mengder finstoff og smågrus, foto 5, 6 og 7. Oppstrøms Kuvella var spor etter flommen ikke fremtredende. m3/s oktober november Figur 3. Vannføringen i Lærdalselva i oktober og november 2014 målt ved limnigrafen i Båthølen, Ljøsne. Kilde NVE Vannføring for Stuvane Nr:

7 1 2 Foto 1 og 2. Storflommen i Kuvella i slutten av oktober 2014 gjorde stort inntrykk. Innmark, hus og hjem ble sterkt påvirket. Deler av befolkningen nær elva ble evakuert. Foto 1) viser bolighus omgitt av løsmasser etter at flomvannet som omkranset eiendommene hadde trukket seg tilbake. I bakgrunnen Tønjadalen hvor regnvannet samlet seg til skadeflom. 2) Graveaktivitet i utløpsområdet av Kuvella til Lærdalselva like oppstrøms Voll bru. Store mengder løsmasser hadde lagt seg opp i tillegg til langt større mengder som Lærdalselva selv transporterte nedstrøms mot Øyri og fjorden. Foto Se figur 2 for lokalisering av fotosted. 7

8 3 4 Foto 3 og 4. Transport av løsmasser fra Kuvella under flommen i slutten av oktober 2014 påvirket elvebiotopen i Lærdalselva nedstrøms Voll. Store mengder finmasser lå i strandsonen som 3) i hølen Goliat og 4) helt ned til Generalen like oppstrøms Øye bru nær Øyri. Foto Se figur 2 for lokalisering av fotosted. 8

9 5 6 7 Foto 5, 6 og 7. Tilførte finmasser av sand og grus på bunnen i hovedelv og sideløp. 1) Lærdalselva sett motstrøms i hølen Peer. Det lyse innslaget langs bunnen er tilførte finnmasser. 6) Eriskilen, et sideløp langs nordlig elvebredd på Eri, mot samløp i Lærdalselva like oppstrøms Wallendal og 7) Tønjumskvitli, sideløp langs nordlig elvebredd fra Merkeshølen til Skolehølen, etter flommen i oktober Begge sideløpene er viktige lokaliteter for gyting av sjøørret. Foto Se figur 2 for lokalisering av fotosted. Som avslutning i rapporten fra gytefiskundersøkelsene høsten 2014 ble det trukket frem at flommen satte sterke og lett synlige fysiske spor i store deler av vassdraget. Substratet i hovedelv og alle sideløp ble tilført store mengder løsmasser. Først og fremst var dette å se på elvestrekningene fra Voll og videre nedstrøms som hele veien ble påvirket av den flomstore Kuvella, sideelven fra Tønjadalen. 9

10 4. NY FELTBEFARING JANUAR 2015 Denne omtalen av flommen og situasjonen i og langs elva var foranledningen til ny befaring Denne fant sted langs elvestrekningen fra Øye til Voll i samarbeid mellom undertegnede og Torkjell Grimelid, Fagrådet for Lærdalselva. I forkant tok vi kontakt med Østfold Energi AS Borgund kraftverk v/ Magne Netland som sa seg interessert i å delta på deler av feltbefaringen. Dette fant sted på nordlig elvebredd ved Eri. Østfold Energi sin representant ble vist og forklart de endrede fysiske forholdene i hølene Peer, Gamle Eri, Goliat og David og i sideløpet Eriskilen. Vannføringen i januar 2015 var mindre og sikten i vannet større sammenlignet med forholdene i november Dette gav enda bedre oversikt over bunnforholdene og de fysiske endringene som kunne tilskrives flommen. Omfanget av nytt substrat mye i form av sanddyner langs bunnen kom tydeligere frem. God kjennskap til substratforholdene i Lærdalselva opparbeidet over flere tiår gjennom feltarbeid av ulik type fra ungfiskundersøkelser i grunnområder til dykking over høldypene på hele lakseførende strekning, kom nå til full anvendelse som referansekunnskap. Grunn-områder med til vanlig steindekt bunn velegnet som biotop for ungfisk var nå dekket/kittet igjen av finsand utgravd i Tønjadalen og transportert ut fra Kuvella og videre nedover i hovedvassdraget. Likeledes hadde det i store volumhøler som f. eks. Øyehølen og Generalen, lagt seg opp finstoff og sand i et tykt lag på bunnen. Hele strekningen fra Kuvella til Øyri var preget av store mengder tilført substratmasse fra flommen. Eksempler på dette er gitt i foto KONSEKVENSER FOR FISKEBESTANDENE Ut fra kunnskap om gytetidspunkt for sjøørret i Lærdalselva antar jeg at det meste av gytingen allerede hadde foregått før flomepisoden i oktober. Det er likevel grunn til å stille spørsmålet om hvorvidt det som skjedde med løsmassetransport og sedimentering vil påvirke rekrutteringen og veksten av anadrom ungfisk, både sjøørret og laks. Ikke bare snakker vi om en temporær virkning ved at nylig brukte gyteområder ble tildekket med løsmasser. En mer langsiktig effekt kan være at fysiske leveområder på bunnen i substratet ble kittet/fylt igjen. Skjulmuligheter i elvebunnen er en viktig forutsetning for gode livsvilkår for all ungfisk. Det er riktignok forventninger om at elvebunnen under ulik vannføring fremover vil «vaske seg». Imidlertid er vi nå inne i et vinterhalvår som ikke preges av flomsituasjoner. Elvebunnen vil sannsynligvis ligge dekket av løsmasser en god tid fremover. Dette vil kunne påvirke livsvilkårene for ungfisken over tid. Ved lav vanntemperatur, som på denne tiden av året og utover vinteren mot vår, ligger alle årsklasser av ungfisk inaktiv og skjult i bunnsubstratet. Det er å håpe at dette «skjulte fiskesamfunnet» og rognkorn i årets gytegroper vil greie den nye situasjonen de nå er utsatt for. Det betinger at løsmassene gjennom vinterhalvåret lar seg gjennomsildre av vann. Så er det videre å se frem til vårflom med uttransportering av finmassene som i dag dekker verdifull elvebunn egnet som levested både for laks- og sjøørretunger. 10

11 Foto 8, 9 og 10. Foto fra land viser tilførte finmasser over hele bunnen i hølene 8) Øyehølen og 9) Generalen i nedre del av Lærdalselva. Foto under vann 10) i Øyehølen viser mektigheten av massetransporten og deponeringen langs bunnen. Foto Se figur 2 for lokalisering av fotosted. 6. VERDIEN AV BIOLOGISKE UNDERSØKELSER I ETTERKANT AV FLOMMEN Jeg er kjent med at det fra flere hold er rettet spørsmål omkring virkningen av flommen på fiskebestandene i elva. Ikke minst er dette trukket frem med bakgrunn i det aktive arbeidet med å forsterke laksebestanden som nå finner sted etter at parasitten høyst sannsynlig er fjernet. Et storstilt og kostbart kultiveringsprogram er allerede satt i gang. Våren 2013 og 2014 ble store mengder rogn fra Lærdalslaks utplantet/nedgravd i elvebunnen. Den siste utplantingen inneholdt lakserogn. 11

12 Foto 11, 12 og 13. Hølen ved Skjersbrui nær Hauge fotografert fra land og under vann. Store deler av elvebunnen er dekket av finmasser og sand etter flommen i oktober Foto Se figur 2 for lokalisering av fotosted. Forsterkningsprosjektet har også satt ut settefisk. Det planlegges videre aktivitet i regi av prosjektet frem til Alt dette kommer i tillegg til naturlig gyting og produksjon i elva. Det vesentlige spørsmålet etter flommen er om ungfisksamfunnet og rognkornene, både vill og utplantet, overlever perioden med tildekking av finstoff og sand. Dette gjelder både i sideløp/kilene og i hovedelva. Etter hvert vil den nye tilførte massen bli vasket ut ved høyere vannføring. Dette vil først for alvor starte under vårflommen 12

13 2015. Vi snakker da om at rogn og ungfisk har lagt tildekket i bunnsubstratet over et halvt år. Det er vanskelig å være sikker på om dette biologiske materiale fortsatt lever når de opprinnelige og egnede bunnforholdene igjen trer frem. Det foreligger mye kunnskap over lang tid om fiskebestandene i Lærdalselva fra ungfiskmengder, arter og årsklasser, antall gytefisk og gyteområder oppetter hele lakseførende strekning til Sjurhaugfoss. Etterundersøkelser som tar mål av seg å avdekke i hvilken grad flommen har virket inn på fiskesamfunnet har således mye referansemateriale som kan skildre forholdene i bestandene under en normalsituasjon i elva. Lærdalselva er et nasjonalt laksevassdrag av stor betydning. Elv og bestand er nå i starten av en ny periode ettersom lakseparasitten sannsynligvis er fjernet etter en vedvarende unntakstilstand tilbake til 1996 da parasitten første gang ble påvist. 7. KONKLUSJON På denne bakgrunnen vurderer jeg at det vil være av stor betydning å foreta undersøkelser som kan avdekke eventuelle virkninger og omfang av flommen som har satt sine tydelige spor i vassdraget. Undersøkelsene må finne sted i sideløp og hovedelv og må i alt vesentlig gripe fatt i å kartlegge ungfisksamfunnet. Undersøkelser kan innledes på enkelte lokaliteter i løpet av våren der dette er mulig. Jeg anser likevel tidlig høst 2015 til å være den best egnede feltperioden. Vi får tro at vår- og sommervannføringen vasker elvebunnen og gjør det mulig å få oversikt over mengden og type ungfisk tidlig kommende høst. Ved dette tidspunktet vil feltresultatene gir svar på skjebnen til ungfisken og rognkornene vi nå er redd for kan stryke med. En slik kartlegging vil i tillegg være verdifull i den videre planlegging og utførelse i forsterkningsprosjektet. Det kan komme til å vise seg at ungfiskundersøkelsene bør utvides til å omfatte flere feltsesonger. Resultatet av undersøkelser høsten 2015 vil avgjøre det. 8. REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning Fysiske tiltak for bedring av fiskeoppgang i Lærdalselva. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning St.prp. nr. 32 ( ). Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Sættem, L.M Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Østfold Energi AS, Borgund kraftverk,