Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Transkript

1 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2012 Avgitt Lærdal elveeigarlag

2 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2012 av Leif Magnus Sættem Avgitt Lærdal elveeigarlag Forside: Lærdalselva ved Gamle Molde Se vedlegg for lokalisering av fotosted. Foto Leif Magnus Sættem. 2

3 FORORD Etter oppdrag fra Lærdal elveeigarlag legger jeg med dette frem rapporten fra gytefiskregistreringene i Lærdalselva høsten Rapporten er å se på som en deskriptiv fremstilling av feltresultater og viderefører de mangeårige undersøkelsene av anadrom gytefisk i Lærdalselva om høsten. Med Lærdalselva forståes her elvestrekningen nedstrøms laksetrappen i Sjurhaugfoss som har vært stengt siden 1996 på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Metoden for registrering var visuell observasjon fra elvebredden. Oppdraget ble gjennomført i perioden Jeg vil, som tidligere år, trekke frem det gode feltsamarbeidet med Torkjell Grimelid, Fagrådet for Lærdalselva. Vedlagte arbeid vil være et bidrag til en bærekraftig forvaltning av de anadrome ressursene i vassdraget. Jeg vil takke for et interessant oppdrag. Molde, Leif Magnus Sættem INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE METODE SJEKK AV METODE RESULTATER KOMMENTAR REFERANSER VEDLEGG

4 SAMMENDRAG Etter oppdrag fra Lærdal elveeigarlag ble det registrert gytefisk av laks og sjøørret i Lærdalselva høsten Feltarbeidet fant sted i perioden Formålet med undersøkelsene var å videreføre de mangeårige registreringene av den anadrome gytebestanden i vassdraget. Metoden var visuell telling fra elvebredden. Det ble påvist 1006 laks og 342 sjøørret, tilsammen 1348 anadrome gytefisk. Mellomlaks utgjorde 40 % (401) og storlaks 60 % (605) av det samlede laksematerialet. Laks og sjøørret ble påvist på hele strekningen fra Øye til Sjurhaugfoss. Laks hadde sitt tyngdepunkt i utbredelse fra midtre mot øvre deler av vassdraget, mens sjøørret ble påvist i størst mengde i midtre deler av vassdraget. 1. INNLEDNING Formålet med foreliggende arbeid er å presentere resultatene av gytefiskregistreringene høsten Feltarbeidet ble gjennomført sammen med Torkjell Grimelid og er utført etter samme metode som tidligere år. Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15. mai 1992 setter krav til en bestandsrettet forvaltning. Det faglige fundamentet for dette er at hver elv har sine lokale bestander styrt av økologiske rammebetingelser i vassdraget. God lokal kunnskap om bestandens størrelse, adferd og livsløp er en forutsetning for en riktig forvaltning og en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Med denne erkjennelse er det registrert anadrom gytefisk i Lærdalselva i en årrekke Lakseloven inneholder fredningsprinsippet som betyr at alle anadrome bestander i utgangspunktet er fredet. Åpning for fiske skal først tillates etter en vurdering om bestanden tåler beskatning. Dette setter store krav til presis kunnskap. Her står gytebestanden sentralt. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Lærdalsvassdraget er i dag et nasjonalt laksevassdrag (St.prp. 32, ). Elven har vært den mest fiskerike i Sogn og Fjordane. Tradisjonell strekning for anadrom fisk på gytevandring er til Sjurhaugfoss (239 moh og i underkant av 25 km fra munningen). Fire laksetrapper, i Sjurhaug-, Husum-, Kolgryta- og Svartegjelfoss, har etter 1971 utvidet lakseførende strekning til Heggfoss (432 moh), 41 km fra munningen (figur 1) (Sættem 1991). Laksetrappen i Sjurhaugfoss har vært stengt siden 1996 da på grunn av lakseparasitten G. salaris. Med sine 1184 km 2 er Lærdalsvassdraget det største i Sogn og Fjordane. Vassdraget blir dannet ved samløp av Mørkedøla og Smedøla og munner ut i Lærdalsøyri, Lærdal kommune, innerst i Sognefjorden. Nedre del har årlig middelvannføring på 36 m 3 /s 4

5 Strekningen for gytefisktelling Figur 1. Profil av Lærdalselva fra Heggfoss til munning vist i avstand fra fjorden og høyde over havet med inntegnet lokalisering av fire laksetrapper og strekningen for gytefisktellinger. (målestasjon Seltun Bru). Vanntemperaturen kan komme opp i over 15 o C (Tønjum) (Direktoratet for naturforvaltning 1989). Østfold fylke regulerte elva ved bygging av Borgund Kraftverk (35 km fra munningen) i 1974 og Stuvane Kraftverk (17 km) i Fra munningen til Mo er Lærdalselva relativt flat sammenlignet med elven videre gjennom Stuvagjelet, Hønjum, Bjørkum, Seltagjelet og gjennom Galdane mot Sjurhaugfoss. I den nedre flate delen veksles det mellom brede stryk og vide høler med store grunne områder med grus og stein. Fra Mo til Seltun stiger elva og er storsteinete og smalere med en rekke dype høler sammenlignet med forholdene nedover i dalen. Oppstrøms Seltagjelet flater elven ut til Galdane som består av dype, trange kulper gjennom områder av grunnfjell og store steiner til Sjurhaugfoss. Sportsfisket har i alt vesentlig vært fokusert mot laks, men elven har også vært ettertraktet for sitt sjøørretfiske. Årlig innrapportert totalfangst av laks og sjøørret har i de beste år vært nær 20 tonn. Merkeforsøk har vist at om lag % av laks i Sognefjorden stammer fra Lærdalselva som således har en meget stor betydning for Sogn som lakseområde. Lakseparasitten G. salaris ble påvist i Lærdalselva i 1996 (Johnsen mfl. 1999). Etter påvisning ble laksen fredet i perioden Mange forsøk er gjort for å fjerne parasitten uten å lykkes. Det arbeides fortsatt aktivt og innsatsen er styrt av DN s Handlingsplan mot lakseparasitten. Laksebestanden i Lærdalselva er i dag i kategori 2 for truet bestand pga. parasitten G. salaris (Direktoratet for naturforvaltning s kategorisystem). Sjøørretbestanden er i kategori 4c som tilsvarer en bestand med betydelig redusert ungfiskproduksjon og for liten gytebestand. Laksestammen er bevart i flere genbanker. Det foreligger mye kunnskap om økologi og biologi i vassdraget. De årlige registreringene av gytelaks i Lærdalselva ble startet opp av Olav Rosseland i

6 (Rosseland 1979) og videreført med stor felthjelp av de lokalkjente Olav Sælthun og Olaf Olsen som begge nedla en stor innsats over mange år på og 1970-tallet. Mot slutten av denne perioden ble Torkjell Grimelid hovedansvarlig for videreføring av tellingene. Feltarbeidet de siste 27 år har foregått i et samarbeid mellom Grimelid og undertegnede (Sættem ). Registreringen har i alt vesentlig vært rettet mot laks, men i senere år også mot gytemoden sjøørret. Erfaringene fra Lærdalselva var vesentlige da DN gav det faglige ansvaret for å lede utarbeidelsen av en norsk standard om visuell telling av gytefisk fra land og ved snorkling (Norsk standard 2004). 3. METODE Det klare elvevannet i Lærdalselva gjør det mulig å kartlegge gytefisk visuelt fra elvebredden. Erfaring og lokalkunnskap sammen med bruk av riktig feltutstyr er en forutsetning for å få de beste registreringene. Metoden går i korte trekk ut på at to observatører vandrer synkront på hver side av elven mot strømmen. Hølene og gyteplassene blir observert fra begge elvebredder samtidig og laks og sjøørret blir registrert. På grunn av større ansamlinger av fisk ble det høsten 2012 prioritert å registrere antallet mellom og storlaks, henholdsvis laks 3-7 kg og laks større enn 7 kg. Av sjøørret ble det som tidligere kartlagt fisk fra og med ¾-1 kg. For videre omtale av metode og lokalisering av stedsnavn viser jeg til Norsk standard 2004 og feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden i Lærdalselva (Sættem 1998) og vedlegg. 4. SJEKK AV METODE Påliteligheten av visuell telling av laks fra land i Lærdalselva er testet ved rotenonbehandlingen i 1997 (Lamberg med flere 1998). Innsamlingen av død fisk etter behandlingen gjorde det mulig å kontrollere tellingene av gytelaks i november 1996 forut for behandlingen. De 310 laksene som ble observert om høsten utgjorde 82 % av de rotenondøde påfølgende vår. Videre er vi kjent med at det ble foretatt registrering ved snorkling på elvestrekningen Hauge Rock - Badehølen av grunneier like før de visuelle tellingene fra land fant sted høsten 2012 (Rein Arne Golf, pers. medd.). Snorklingen påviste 85 laks. Den visuelle tellingen fra land på samme strekning like etter registrerte 94 laks. 6

7 5. RESULTATER Det ble registrert 1006 laks større enn 3 kg og 342 sjøørret større enn ¾-1 kg i Lærdalselva nedstrøms Sjurhaugfoss høsten 2012, tilsammen 1348 anadrome gytefisk (tabell 1). Mellomlaks (401) utgjorde 40 % og storlaks (605) 60 % av det totale laksematerialet. Begge artene ble påvist på hele strekningen fra Øye til Sjurhaugfoss. I tre høler, Sokna, Homarlaug og Kuvella, stod det flere enn 50 laks med henholdsvis 51, 52 og 60. I hølene Phila og Runde stod det henholdsvis 30 og 40 laks. Mengder fra 20 til 30 laks ble påvist i ni høler: Buddl, Fluen, Blåvatn, Elling, Sanda, Peer, Bjørkum Pool, Voll Bru og Merket. I atten lokaliteter ble det registrert fra 10 til 20 laks: Gamle Bool, Gamle Mo, Nedre Lysne, Island, Stuvagjelet, Robin, Tønjum, Muren i Molde, Home Pool, Thomas, Hushølen, Skolehølen, Nedre Bø, Sandebank, Båthølen i Mo, Isak, Øvre Timbresva og Bjørnøyhølen. De fleste sjøørret ble påvist i Kanalen nedstrøms Stuvane kraftverk og Home Pool med henholdsvis 30 og 21. Mengder fra 10 til 20 sjøørret ble registrert i åtte høler: Buddl, Nye Bool, Røyskre, Peer, Laksetrapp, Bjørkum Pool, Island og Voll Bru. Sammenligner vi deler av elva stod de fleste laks i øvre elveavsnitt fra og med Seltun til Sjurhaugfoss med til sammen 338, av disse 131 mellomlaks og 207 storlaks (tabell 2). I elveavsnittene fra Øye til og med Voll Bru og fra Voll Bru til Stuvane ble det påvist om lag det samme antallet laks med henholdsvis 272 og 275. Færrest laks ble registrert fra og med Stuvane til Seltun med til sammen 121. Av sjøørret ble de fleste påvist fra Voll Bru til Stuvane med 142. Nest flest sjøørret ble registrert i avsnittet fra Øye til og med Voll Bru med 103. Antallet sjøørret avtok i øvre deler av elva med 57 fra og med Seltun til Sjurhaugfoss og 40 fra og med Stuvane til Seltun. Tabell 1. Antall laks (mellom- og storlaks) og sjøørret (> ¾-1 kg) registrert ved visuell telling fra elvebredden av Lærdalselva høsten Se vedlegg for lokalisering av stedsnavn. mellomlaks storlaks sum sjøørret sum lokalitet 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > ¾-1 kg anadrom fisk Øye Bromland Ofta Hunderi Olav Skjersbrui

8 Tab. 1 forts mellomlaks storlaks sum sum lokalitet 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg sjøørret anadrom fisk Hauge Rock Rock Svinaleet Robinson Hegg Guri Horse Blackpool Wallendal Peer Gamle Eri Goliat David Charlie Badehølen Popcorn Alf Topphølen Tilhengeren Bjørnøyhølen Båthølen Haagen 2 2 Muren i Molde Gamle Molde Stabburet Skolehølen Tønjum Laksetrapp Merket Gamle Bruhølen Sanda New Pastor Voll Bru Kuvella Svingen Danish Dynamite Old pastor Gamle Bool Rasmus Nye Bool Charlibo

9 Tab. 1 forts mellomlaks storlaks sum sum lokalitet 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg sjøørret anadrom fisk Nedre Bø Hyttehølen Midt Bø Fjøshølen Bruhølen, Bø 2 2 Nedre Lysne Blåflat Axel Midt Lysne Fox Streng Homepool Sandebank Båthølen Mo Robinson Robin Gamle Mo Kanalen Fluen Peer 2 2 Stuvagjelet Gulløyni Saue Hønjum Isak Maltsteinen Pumpehuset Dikka Heddy Vegahølen Bjørkum Pool Thomas Nedre Timbresva Kvernhuset Nedre Synet Øvre Synet Bruhølen Seltun Hegg Phila Homarlaug Buddl Hushølen

10 Tab. 1 forts mellomlaks storlaks sum sum lokalitet 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg sjøørret anadrom fisk Island Skjeglehølen 1 1 Røyskre Sokna Killsoll 4 4 Blåvatn Øvre Timbresva Steine Nedre Elling Elling Runde Sjurhaugfoss sum Tabell 2. Antall mellom- og storlaks og sjøørret (> ¾-1 kg) registrert ved visuell telling fra elvebredden i ulike deler av Lærdalselva elveavsnitt mellomlaks storlaks sum sjøørret 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > ¾-1 kg Øye til og med Voll Bru fra Voll Bru til Stuvagjelet fra og med Stuvagjelet til Seltun fra og med Seltun til Sjurhaugfoss KOMMENTAR Den positive utviklingen av antallet gytelaks i Lærdalselva fortsetter. Selv mengden laks fra 2011 (809) med mer enn en firedobling av mengden i 2010 (182), har innværende høst blitt oversteget med om lag 200 laks til 1006 laks (tabell 3). Vi må helt tilbake til 1980-årene for å finne tilsvarende mengder gytelaks (figur 3). Mengden 10

11 sjøørret viser ikke samme positive utvikling. Antallet påviste sjøørret i 2012 viste en nedgang sammenlignet med antallet de to siste årene. Fordelingen av gytelaks mellom ulike elveavsnitt denne høsten var i tråd med fordeling vi kjenner til fra tidligere år (Sættem 1995). Utbredelsen av laks hadde et tyngdepunkt fra midtre mot øvre deler av vassdraget, mens sjøørret hadde sin hovedutbredelse i midtre deler av vassdraget. Tabell 3. Årlig antall mellom- og storlaks og sjøørret større enn ¾-1 kg registrert ved visuell telling fra elvebredden av Lærdalselva nedstrøms Sjurhaugfoss i perioden år mellomlaks storlaks sum sjøørret 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > ¾-1 kg Figur 3. Antall laks større enn 3 kg (mellom- og storlaks) og sjøørret større enn ¾-1 kg registrert ved gytefisktelling i Lærdalsvassdraget

12 7. REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning Fysiske tiltak for bedring av fiskeoppgang i Lærdals-elva. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, P.I. & Jensen, A.J Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år Norsk institutt for naturforskning. NINA Oppdragsmelding 617. Lamberg, A., Hvidsten, N.A. og Sættem, L.M Visuell telling av gytefisk av laks og sjøaure. NINA prosjekt Avgitt Direktoratet for naturforvaltning Rosseland, L Litt om bestand og beskatning av laksen fra Lærdalselva, ss , i T.B. Gunnerød og P. Mellquist (reds.) Vassdragsreguleringers biologiske virkninger i magasiner og lakseelver. Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Trondheim. Norsk Standard Vannundersøkelse. Visuell telling av laks, sjøørret og sjørøye. NS 9456 april St.prp. nr. 32 ( ). Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Sættem, L.M Oppvandring av laks og fordeling av gytefisk i Lærdalselva og andre vassdrag i Sogn. Villaksseminaret 1991, Kompendium Gytebestander av laks og sjøørret. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN Lærdalselva. Feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden. Avgitt til Direktoratet for naturforvaltning desember Veileder for kartlegging av gytebestander. Telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Erfaringer fra elver i Sogn Avgitt DN Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk,

13 VEDLEGG Beskrivelse av vandringsrute og kartfesting av høler ved visuell telling av anadrom fisk fra elvebredden om høsten i Lærdalsvassdraget utdrag fra Sættem, L.M Lærdalselva, Lærdal kommune Sogn og Fjordane. Feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden. Avgitt Direktoratet for naturforvaltning Foto Leif Magnus Sættem Gytefisktelling ved Buddl i øvre del av Lærdalselva Se vedlegg for lokalisering av fotosted. 13

14 Vandringsrute og navn på høler i Lærdalsvassdraget Viser til kartutsnitt I omtale av høyre- og venstre elvebredd er dette alltid sett oppover elva. Nedenfor foreligger omtale av elveavsnitt og en del viktige høler for gyting og påvisning av gytefisk. Registreringsarbeidet starter fra berget på venstre elvebredd ved Jeriko. Nedenfor dette punktet finnes det også en del høler. De fleste av disse er relativt nye terskler og ligger i et område uten gyting. Disse er ikke tatt med i denne anledningen. Fra Jeriko vandrer man oppstrøms forbi Hansen, Øvre Chaplin, Fox og Bruhølen v/ Øye. Den sistnevnte må også registreres fra høyre elvebredd. Det samme gjelder Nedre Chaplin. Den videre vandringsruten omfatter to observatører samtidig, en på hver side av elva, til og med Nedre Timbresva og Kvernhuset under Seltagjelet (kartutsnitt 14). Generelt gir den høyre elvebredd den beste oversikten opp til Voll Bru. Lange elvestrekninger grenser til vei, som fra Hunderi til Svinaleet, eller er forbygd på denne siden. Observatøren kommer mange steder høyt i terrenget som gir godt overblikk over elva. Observasjonsruten på venstre elvebredd ligger de fleste stedene lavt. I tillegg oppstår det ofte et generende skinn i vannoverflaten som gjør registrering umulig enkelte steder. Det er likevel verdifullt og nødvendig å gå langs denne elvebredden i samarbeid med observatør på høyre elvebredd. Ved Voll Bru, som er en viktig lokalitet for gytefisk, er venstre elvebredd den viktigste. Det er nødvendig å gi seg tid på dette stedet ved opp- og nedvandring langs elvebredden og videre observering fra broen. Strekningene videre oppover fra Voll Bru til og med Sandbank ved Øvre Lysne er nokså likeverdige med hensyn til valg av elvebredd. Lysforholdene gir de fleste gode forhold langs høyre elvebredd. Fra denne siden av elva vil man observere i samme retning som lyset faller over elva. På den måten hindrer man skinn i vannoverflaten, noe som er et problem langs den andre siden. Fra Sandbank til Seltagjelet er det omtrent likeverdige forhold for observasjon av gytefisk fra elvebredden. Unntaket er Båthølen i Mo hvor forholdene generelt er vanskelige, men best fra venstre elvebredd. I Heddy ved Bjørkum, som er en viktig gytehøl, er forholdene best egnet på høyre side. I begge lokalitene må man likevel samtidig registrere fra motsatt elvebredd. Dette er spesielt viktig i Heddy, da fisken ofte kan trekke oppover midt i elva og over på motsatt side av elva. Kartlegging i Heddy krever opp- og nedvandring langs begge elvebredder. Likeledes er Bjørkum Pool en meget viktig høl i forbindelse med gyting av laks i Lærdalselva. Observatørene må ta seg god tid på begge sider av elva. Det kan være lett å overse gytefisk som har vandret ned i stryket nedenfor hølen på venstre elvebredd. Ved Stabburet og Thomas er den venstre elvebredden den beste siden av elva. Her kan man oppleve å se gytefisk som er umulig å oppdage fra den andre siden. Likeledes er forholdene best fra venstre elvebredd i Nedre Timbresva og Kvernhuset. I Seltagjelet går vandringsruten lang venstre side av elva. Det er nødvendig å gi seg god tid i Øvre og Nedre Synet. I dette området renner elva mellom store steiner som gir en turbulent strøm og mange gode skjuleplasser for gytelaksen. Fra og med Bruhølen v/ Sælthun til og med Galdane kontrolleres hølene fra begge elvebredder. Fra Galdane til Sjurhaugfoss, enden på den tradisjonelle lakseførende strekningen, er vandringsruten på høyre side av elva på avsatsen for ny og gammel vei. Ved Steine går observatøren ut på et gammelt brokar, og fra dette videre oppover langs elva. Sammenlignet med nedre del av Lærdalselva endres elvenaturen dramatisk i øvre del, spesielt ovenfor Røyskred. Elva renner gjennom et trangt gjel som mange steder gir god oversikt over hølene. De viktigste hølene i forbindelse med påvisning av gytelaks er Sokna, Blåvatn, Elling og Runde. Ved alle disse stedene kreves det at observatøren gir seg god tid med opp- og nedvandring langs elvebredden. Av disse er Runde den vanskeligste hølen. Ved første øyekast kan den synes å være fri for fisk. Denne hølen krever kikkert på grunn av den store avstanden fra observasjonsstedet på gamleveien og ned til området for gytelaks. Denne står som regel i nedre del mot utløpet av hølen og mot andre siden av elva. Likeledes vil man kunne påvise gytelaks i utløpet av Fosshølen og langs berget på venstre elvebredd. Vanligvis er dette området det øverste stedet man påviser laks på den tradisjonelle strekning for anadrom fisk på gytevandring i Lærdalselva. 14

15 VANDRINGSRUTE FOR TELLING AV GYTEFISK I LÆRDALSELVA Kartutsnitt 1-17 med navn på høler og pil for fotosted

16 Kartutsnitt 1 Kartutsnitt 2 Kartutsnitt 3 Kartutsnitt 4 16

17 Foto forside Kartutsnitt 5 Kartutsnitt 6 Kartutsnitt 7 Kartutsnitt 8 17

18 Kartutsnitt 9 Kartutsnitt 10 Kartutsnitt 11 Kartutsnitt 12 18

19 GYTEFISK LÆRDALSELVA 2012 Kartutsnitt 13 Kartutsnitt 14 Kartutsnitt 15 Kartutsnitt 16 Foto fra tellingen 19

20 Kartutsnitt 17 Foto Leif Magnus Sættem Fosshølen like nedstrøms Sjurhaugfoss, stopp for laks og sjøørret på gytevandring i Lærdalselva etter at laksetrappen ble stengt i 1996 pga. lakseparasitten. Pil angir fotosted