Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand

Transkript

1 Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand

2 Status kalkingsomfang Ca lokaliteter kalkes gjennom lokale kalkingsprosjekter (hovedsakelig innsjø- og bekkekalking) 21 laksevassdrag fullkalkes Lokale kalkingsprosjekter Kalkede laksevassdrag

3 Kalkforbruk Total omsetning kalk (tonn) De siste årene har det i gjennomsnitt blitt brukt tonn kalk årlig, hvorav ca. 70 % går til dosererkalking og ca. 30 % går til innsjø- og bekkekalking

4 Fylkesvis kalkforbruk i 2011 (tonn CaCO 3 -ekv.)

5 Utviklingen i laksefangster i kalkede vassdrag Fangst av laks i kalkede vassdrag (kg) Fangst i kalkede vassdrag Andel fanget i kalkede vassdrag Andel (%) fanget i kalkede vassdrag

6 Bevilgninger kalkingsvirksomheten Totale bevilgninger til kalking (i tusen NOK)

7 Fordeling av kalkingsmidler i 2012 (totalt 88 mill. NOK)

8 Plan for kalking av vassdrag Finnes på /dn-rapporter

9 Mål med kalkingen Overordnet mål: Sikre det biologiske mangfoldet og de naturverdiene som er tatt vare på og reetablert gjennom kalking over mange år Bedre tilgangen til fritidsfiske Øke lokal verdiskaping basert på fiske Mål i kalkede laksevassdrag: Sikre normal reproduksjon og overlevelse av laks, sjøørret eller andre truede og sårbare arter Sikre livsmiljøet for andre forsuringsfølsomme organismer i vassdragene Mål i lokale kalkingsprosjekter: Sikre eller reetablere opphavelig biologisk mangfold og bestander av innlandsfisk

10 Prioriteringer i kalkede laksevassdrag Videreføre eksisterende prosjekter, justere kalkmengder etter behov Optimalisere kalkingen i åtte vassdrag Starte kalking i seks nye vassdrag

11 Prioritering av laksevassdrag med behov for optimalisering Vassdrag Investeringskostnad Økte driftskostnader per år Metode/kommentar 5,0 0,3 Dosering i Storåna, Ørsdalen. Det er registrert laks. Vil ikkje føre til auka kalkforbruk i vassdraget. Plan er laga. 2. Tovdalselva 3,5 Inga endring Leggje ned to doserarar (Vatnedal og Skjeggedal) og setje opp ny doserer ved Risdal. 3. Audna 6,0 0,2 Sikre vasskvaliteten nedstrøms Ytre Øydnavatn ved å setje opp ein doserar i utlaupet, og doserar i to mindre sidevassdrag. 1.Bjerkreimsvassdraget 4.Sokndalsvassdraget 7,0 0,2 Kalkdoserar til erstatning for innsjøkalking i mellompartiet. 5. Nidelva 3,5 0,2 Spreie kalken på to doserarar. Her er det rekna med lokal delfinansiering. 6. Lygna 3,5 0,7 Avgifte vatn frå sidevassdraget Møska 7. Flekke-Guddal 4,0 Inga endring Terrengkalking av Hovlands- og Espedalsfeltet. 8. Yndesdalsvassdraget 0,2 0,5 Doseringsanlegg for silikat i Tangedalselva.

12 Prioritering av nye laksevassdrag med behov for kalking Vassdrag Investeringskostnad Driftskostnader per år Kalkingsmetode/Kommentarer 1. Dåsåna i Otra 3,5 1,5 Kalkdosering. Var leveområde for bleka; ynskjer å styrke bestanden. 2. Modalselva 0,6* 3,0* Plan for kalkdosering skal lagast. 3. Daleelva, Høyanger 2,5 1,0 Er sur og vert truleg surare ved ny regulering. Plan for kalkdosering vert laga. 4. Tysseelva 2,5 0,8 Avvente effekten av ombygging av kraftanlegg før avgjersle om kalkdosering. 5. Årdalselva 3,5 1,0 Opphavleg laksebestand kan bli påverka av forsuring ved ytterligare regulering. Dosererkalking er aktuelt om pålegget om minstevassføring fører til skadeleg vasskvalitet. 6. Songdalselva (Søgneelva) 3,5 1,5 Kalkdosering. Opphavleg laksebestand er tapt. Ikkje tilfredsstillande organisering i vassdraget. *Kostnadar avhengig av kalkingsstrategi. Anslag for silikatbehandling av Modalselva i smoltutvandringsperioden.

13 Aktiviteter i lokale kalkingsprosjekter Videreføre eksisterende prosjekter der det er behov for kalking Starte nye kalkingsprosjekter (mest aktuelt i de aller sørligste fylkene) Nedtrapping

14 Nedtrapping anbefalinger fra NIVA Fylke (ant. innsjøer vurdert) Kalk (ant. innsjøer) Usikker (ant. innsjøer) Sogn og Fjordane (51) Hordaland (44) Vest-Agder (99) Aust-Agder (51) Buskerud (440) Oslo og Akershus (143) Oppland (60) Hedmark (158) Østfold (212) Ikke kalk (ant. innsjøer)

15 Oppfølging av de fylkesvise rapportene om kalkavslutning Fra 2012/2013 forsøkes kalkavslutning i en del kalkede innsjøer i flere fylker på Østlandet Kalkavsluttede innsjøer overvåkes for å følge utviklingen: Dersom innsjøene ikke viser tegn til reforsuring forsøkes avslutning av kalking i flere innsjøer i fylket Dersom innsjøene blir reforsuret tas kalkingen opp igjen «Kalkhale» tilsier at det ikke er noen stor risiko forbundet med å forsøke kalkavslutning selv der det er usikkert om dette er riktig strategi, gitt at innsjøene overvåkes etter kalkavslutning

16 Klarer vi å følge opp den nasjonale kalkingsplanen? Konklusjon Eksisterende kalkingsvirksomhet er videreført i tråd med planen per 2013, og forventes å kunne videreføres fram til 2015 med stabile kalkingsbevilgninger Med dagens bevilgninger får vi ikke gjennomført alle foreslåtte optimaliseringsprosjekter og nye prosjekter i laksevassdrag innen Kun ett av åtte optimaliseringsprosjekter og ett av seks nye prosjekter i laksevassdrag er finansiert per 2013 Omfanget av innsjøkalkingen forventes redusert noe i årene fremover. Dette vil kunne frigi midler som kan brukes til optimaliseringsprosjekter/nye prosjekter i laksevassdrag. En del av de frigjorte midlene vil imidlertid gå med til prisøkning på varer og tjenester knyttet til kalkingen

17 Takk for oppmerksomheten! Foto: Line Fjellvær