Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør

Transkript

1 RAPPORT M Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør Tiltaksovervåking i 2016

2 Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør Tiltaksovervåking i 2016 Utførende institusjon: Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig: Bjart Are Hellen, Rådgivende Biologer Atle Hindar, Norsk institutt for vannforskning Kontaktperson i Miljødirektoratet: Kjetil Lønborg Jensen M-nummer: M År: 2017 Sidetall: 374 Utgiver: Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av: Miljødirektoratet Forfatter(e): Se de enkelte kapitlene for forfatter Tittel norsk og engelsk: Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør Tiltaksovervåking i 2016 Liming in acidificated Norwegian salmon rivers Monitoring in 2016 Forsidebilde: Kalkdosering i Modalselva, Hordaland. Foto: Kjetil Lønborg Jensen Sammendrag: I denne rapporten rapporteres resultater fra vannkjemisk og biologisk effektkontroll i 22 forsurede vassdrag som kalkes. Undersøkelser og effektkontroll i de kalkede vassdragene er et viktig grunnlag for evaluering av kalkingsstrategien og gjennomføring av de store elvekalkingsprosjektene. Summary: We here report results from chemical and biological monitoring in 22 acidificated river systems in southern Norway where liming has been mitigating measure. The monitoring of these rivers is important for the evaluation of the liming projects and a necessary basis for the assessment of the liming strategies. 4 emneord: forsuring, kalking, laks, sjøørret, overvåking 4 subject words: acidification, liming, salmon, sea trout, monitoring Grafisk produksjon: Skipnes Kommunikasjon AS

3 Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør Guddalsvassdraget Yndesdalsvassdraget Modalselva Eksingedalsvassdraget Uskedalselva Rødneelva Vikedalselva Suldalslågen Jørpelandsåna Lyseelva Espedalselva Frafjordelva Ogna Bjerkreimsvassdraget Sokndalselva Kvina Lygna Audna Mandalselva Vegårsvassdraget Arendalsvassdraget Tovdalsvassdraget 3

4 Forord Forsuring av vann og vassdrag er et alvorlig miljøproblem i Norge, og den enkeltfaktoren som har ført til størst reduksjon av biologisk mangfold i norske vatn og elver. Hovedårsaken er langtransportert sur nedbør (svovel og nitrogen). Denne kan bare fjernes gjennom utslippsreduksjoner basert på internasjonale avtaler. Gøteborgprotokollen setter utslippstak for blant annet svoveldioksid, nitrogenoksider og ammoniakk. Utslippene av svovel er vesentlig redusert siden 1990, mens det har vært større utfordringer med reduksjon av nitrogenutslippene. I 2012 ble en revidert Gøteborgprotokoll vedtatt, med innskjerpede krav til utslippsreduksjoner fram mot Samlet sett for EU har utslippene av både svoveldioksid og nitrogenoksider blitt redusert for hvert år etter De reduserte svovelutslippene har medført at konsentrasjonene av sulfat i nedbør i Norge har avtatt med % fra 1980 til Konsentrasjonen av ikke-marin sulfat i innsjøer var i 2015 den laveste som har blitt registrert til nå. For nitrogen er ikke resultatene like gode. De observerte nitrat- og ammoniumkonsentrasjonene i nedbør har blitt redusert med hhv % og % siden 1980 for målinger i Sør Norge. Endringene er i samsvar med rapporterte utslippsendringer i Europa. I årene etter årtusenskiftet har imidlertid den positive utviklingen vært langt svakere enn de to tiårene før. Nedgangen i sulfat og nitrat har siden 1986 gitt økning i ph, syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og alkalitet, samt nedgang i giftig aluminium i vassdrag i alle deler av landet noe som blant annet har gitt utslag i økt gytesuksess hos fisk. Det biologiske mangfoldet er likevel fortsatt lavt sammenlignet med uforsurede lokaliteter, og mange forsuringsfølsomme arter har ennå ikke kommet tilbake. I store deler av Sør-Norge overskrides fortsatt tålegrensen for sur nedbør. Myndigheten kalker i et stort antall elver og vann for å bedre forholdene for fisk og andre akvatiske organismer. Som følge av kalking er laksebestandene i 12 vassdrag nå sikret, og det er reetablert bestander i 10 andre elver hvor laksen var utdødd. Det er et generelt krav om å kalke på en økologisk riktig måte. For å oppnå dette må kalkingsvirksomheten ta hensyn til endringer i forsuringssituasjonen og innrette kalkingsinnsatsen etter de aktuelle forsuringsforholdene. Det er tatt hensyn til alle disse faktorene i Miljødirektoratets handlingsplan for kalking (M ), som legger premissene for kalking i Norge i perioden Det er viktig med en god overvåking både i kalkede lokaliteter og i ukalkede referanselokaliteter for å følge utviklingen i vannkvaliteten og de biologiske forhold. Ved aktiv bruk av resultatene fra overvåkingen reguleres kalkingen i takt med endrede vannkvalitetsforhold og optimaliseres slik både økologisk og økonomisk. I denne rapporten presenteres årsrapporter fra laksevassdragene som ble kalket i Modalselva inngår som nytt kalkingsvassdrag, mens kalkingsovervåkingen i Vosso nå er avsluttet. Trondheim, september 2017 Yngve Svarte Direktør arts- og vannavdelingen 4

5 Innhold Kart... 3 Forord... 4 Innhold Metodikk Kalking i forsurede laksevassdrag i Norge status og trender per Agder status og trender Rogaland status og trender Hordaland, Sogn og Fjordane status og trender Arendalsvassdraget Vegårvassdraget Tovdalsvassdraget Mandalsvassdraget Audnavassdraget Lygnavassdraget Kvinavassdraget Sokndalsvassdraget Bjerkreimsvassdraget Ogna Frafjordelva Espedalselva Lysevassdraget Jørpelandsvassdraget Suldalslågen Vikedalsvassdraget Rødneelva Uskedalselva Eksingedalsvassdraget Modalselva Yndesdalsvassdraget Flekke- og Guddalsvassdraget Litteratur

6 1. Metodikk Kartfesting Alle stasjoner er kartfestet ved bruk av GPS. Stasjoner som representerer en elve-strekning er kartfestet i nedkant av stasjonen. Vannkjemi Flaskeprøver v/atle Hindar (NIVA), Roy Markussen (Vestfold Lab AS) og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Vannprøvene analyseres etter standard metoder ved Vestfold Lab AS. Det analyseres for ph, alkalitet, konduktivitet, total organisk karbon (TOC), kalsium (Ca), magnesium (Mg), kalium (K), natrium (Na), sulfat (SO 4 ), nitrat (NO 3 -N), klorid (Cl), silikat (SiO 2 ), total nitrogen (tot-n), total fosfor (tot-p), reaktivt aluminium (RAl) og ikke-labilt aluminium (ILAl). Noen prøver analyseres kun for ph og kalsium. Den mest giftige fraksjonen av aluminium (Al-kationer) benevnes som labilt aluminium (LAl). Labilt aluminium er differansen mellom RAl og ILAl. ANC beregnes på følgende måte: ANC = ([Ca 2+ ] + [Mg 2+ ] + [Na + ] + [K + ] + [NH 4+ ]) - ([Cl - ] + [SO 4 2- ] + [NO 3- ]) og angis i µekv/l. (Ca 2+ = kalsium, Mg 2+ = magnesium, Na + = natrium, K + = kalium, NH 4 + = ammonium (ignoreres pga. lave konsentrasjoner), Cl - = klorid, SO 4 2- = sulfat og NO 3 - = nitrat; [] = konsentrasjon i μekv/l, dvs. μmol/l*ladning på ionet) Andre benevninger framgår av primærtabellene. Prøvetakingsstasjoner, prøvetakingsdyp (innsjøer), prøvetakingsfrekvens og parametersammensetning framgår av primærtabellene for hvert enkelt vassdrag. Prøvetakingsstrategien er tilpasset vassdragsstørrelse og målsettingen med kalkingsovervåkingen ved de enkelte stasjonene. For analysemetoder og benevnelser benyttet tidligere (jf. tidsserier) vises det til metodebeskrivelse i tidligere årsrapporter. Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANC-verdiene, som er hhv. for lave/ usikre og for høye/usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Halvering av rapporteringsgrensen i beregningen utgjør på det meste ca.4 µekv for de gjeldende prøvene, og er i slik sammenheng liten i forhold til summen av analysenes usikkerhet. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte systematisk ca. 50 % for lave resultater på konduktivitetsmålinger i nedre måleområde (0-2 ms/m) i perioden 5/9-7/ Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. For LAl kan små overskridelser (<5 µg/l) av grensen for «god» tilstand jf. vannforskriften (10 µg/l) skyldes måleusikkerhet, og disse er dermed ikke vektlagt. Høyere konsentrasjoner enn forventet fra januar tom. april 2016 kan også skyldes systematiske feil i analysemetoden, og gjør at aluminiumsdata fra denne perioden må tillegges mindre vekt. Rapporterte verdier på 0 i vedleggstabellene betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Automatisk ph-registrering v/rolf Høgberget (NIVA) I målområdet for kalkingsvirksomheten ble det i et utvalg vassdrag etablert en ph-overvåkingsstasjon som registrerer og lagrer ph-data kontinuerlig gjennom hele året. I de fleste tilfeller er denne stasjonen plassert nær utløpet av vassdraget. Et ph-meter av typen Polymetron 9135 måler ph og temperatur i en målekyvette. Målekyvetten blir kontinuerlig gjennomstrømmet med elvevann. Denne gjennomstrømmingen sikres også om vinteren. Et sett av elektroder bestående av et ph-element av typen 6

7 Refex LR 5611 og et referanseelement av typen Refex 5710, samt et temperaturelement av typen PT 100 (motstandselement) er montert i kyvetten. Det foretas jevnlig kalibrering og ettersyn av elektrodene. Felt-pH-metere som benyttes til dette arbeidet er kvalitetssikret gjennom et interkalibreringsarbeid der alle feltmetere som benyttes i kalkingsprosjektene på Sørlandet er med. En logger samler data hvert minutt. Maksimum, minimum og middelverdier per time blir lagret i loggeren. Hvert døgn blir nye data overført fra loggeren til en database på NIVA. Kvalitetssikring av alle innsamlete data blir gjennomført hvert år. I dette arbeidet benyttes aktuelle registrerte feltmålinger og laboratorieverdier for å kunne gjengi en mest mulig korrekt ph-kurve over året. Bunndyr v/bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Fra hvert vassdrag samles det inn bunndyr fra et fast stasjonsnett vår og høst. Antall stasjoner varierer mellom 4 og 15 avhengig av vassdragets størrelse og omfang og strategi for kalking. Kart med angivelse av stasjonenes plassering er vist for det enkelte vassdrag. Til innsamling benyttes sparkemetoden (Hynes 1961, Frost m.fl. 1971). Metoden regnes som semikvantitativ og kan brukes til anslag over tetthetene av bunndyr. Prøvene samles med en håv, åpning (25-30) x (25-30) cm, montert på et skaft. Håvens maskevidde er 0,25 mm. Ved innsamling i rennende vann holdes håven vertikalt med rammens nedre kant mot substratet slik at strømmen går rett inn i åpningen. Med en fot blir substratet i forkant av håven rotet opp slik at dyr, planter og organisk materiale blir ført med strømmen inn i håven. Det tas èn prøve fra hver lokalitet, som består av materiale samlet inn fra forskjellige områder og habitattyper, på stasjonen. Totalt sparkes/rotes det i elvebunnen på ulike steder på hver stasjon i ca. 2 min. Prøvene fikseres med etanol i felt for senere sortering under lupe i laboratoriet. Prøvene sorteres i én time. Utvalgte grupper som er viktige ved vurderinger av vannkvalitet artsbestemmes. Forsuringsnivået er beregnet ut fra forsuringsindekser basert på tilstedeværelse eller fravær av mer eller mindre sensitive arter av bunndyr. Forsuringsindeks 1 og 2 er beregnet etter Anon. (2013). Verdien 1 for Forsuringsindeks 1 antyder et bunndyrsamfunn som ikke er forsuringsskadet, mens verdien 0 antyder et samfunn som er sterkt skadet. Når det er arter som er svært forsuringsfølsomme til stede, benyttes Forsuringsindeks 2 beregnet fra formelen 0,5 + D/S. D = antall individer av sterkt forsuringsfølsomme døgnfluer (på en lokalitet), S = antall individer av forsuringstolerante steinfluer (på samme lokalitet). For å kunne sammenligne resultatene med tidligere år er maksimumsverdien for indeks 2 satt til 1, som indikerer liten eller ingen forsuring. Ved innlegging av data i vannmiljø er forsuringsindeks beregnet etter Anon. (2013) brukt. Når antall svært forsuringsfølsomme døgnfluer er svært lavt i forhold til antall tolerante steinfluer, vil verdien av indeksen nærme seg 0,5 (Kroglund mfl. 1994). Dersom prøven tas på ugunstig høye vannføringer, kan det bli lite steinfluer i prøven. Enkelte lokaliteter som er organisk belastet kan også ha lite eller ingen steinfluer. I slike tilfeller beregnes ikke Forsuringsindeks 2, og lokaliteten holdes utenfor når gjennomsnitt for indeksen beregnes. Forsuringsindeks 1 kan imidlertid brukes også i slike tilfeller. Fisk Elektrofiske v/bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS), Marius Kambestad (Rådgivende Biologer AS og Randi Saksgård (NINA) Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på faste stasjoner i vassdragene, både på lakseførende og ikke lakseførende strekninger. Antall stasjoner varierte mellom vassdragene. Stasjonene ble avfisket tre ganger (gjentatte uttak) (Bohlin et al. 1989) med en pause på rundt 15 minutter mellom omgangene. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt etter hver omgang. Av et lite utvalg fisk ble det tatt skjellprøver eller fisken ble tatt med for aldersbestemmelse ved hjelp av otolitter. Prøvene vil bli oppbevart for eventuelle fremtidige genetiske analyser. Fisketettheten ble beregnet etter Bohlin et al. (1989). I beregningene av tetthet ble det skilt mellom årsunger (0+) og eldre ungfisk ( 1+), basert på lengdefordelingen og eventuelle skjellprøver/ aldersbestemt materiale. Tetthet er oppgitt som antall fisk pr. 100 m², og ble beregnet for alle enkeltstasjoner og for hele vassdraget. Dersom konfidensintervallet var 7

8 større enn estimatet på en stasjon, tetthet ikke kunne estimeres eller det ble fisket færre enn tre omganger, ble tettheten beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for øvrige stasjoner hvor det ble fisket 3 omganger i samme vassdrag. For hele vassdraget ble tettheten beregnet basert på både sum fangst for alle stasjonene samlet (tetthet 1) og basert på gjennomsnittet av beregnet tetthet for alle enkeltstasjonene (tetthet 2). På enkelte stasjoner ble det fisket færre enn tre omganger, men på større arealer om dette var mulig (etter retningslinjer gitt av Larsen mfl. 2010). Dersom det ble fisket færre enn tre omganger på en eller flere stasjoner i et vassdrag, ble fangst i ikke fiskede omganger beregnet basert på gjennomsnittlig fangbarhet på stasjoner hvor det ble fisket 3 omganger, for å gi grunnlag for beregning av tetthet 1 for vassdraget. Fangststatistikk v/bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) og Marius Kambestad (Rådgivende Biologer AS) For presentasjon av fangst av voksen fisk er den offisielle fangststatistikken benyttet ( Om annen lokal statistikk er benyttet er dette oppgitt for hvert enkelt vassdrag. tatt et gjennomsnitt av indeksverdiene for kalkede og ukalkede vassdrag for hvert enkelt år. Det er gjort forskjellige utvalg av vassdrag for laks og sjøaure siden fangststatistikken for disse to artene varierer. De kalkede vassdragene som inngår i datagrunnlaget er (1. kalkingsår i parentes): Bjerkreimselva (1997), Flekkeelva (1997), Frafjordelva (1995), Jørpelandselva (1995), Ogna (1991), Rødneelva (1996) og Vikedalselva (1987). Referansevassdragene er: Dirdalselva, Etneelva, Figgjo, Gaula i Sunnfjord, Håelva, Loneelva, Nausta, Nærøydalselva, Oselva i Os, Sogndalselva, Ulla og Vorma. Tilsvarende er det plukket ut vassdrag for sjøaure. Kalkede vassdrag (1. kalkingsår i parentes): Bjerkreimselva (1997), Ekso (1997), Espedalselva (1995), Flekkeelva (1997), Frafjordelva (1995), Jørpelandselva (1995), Ogna (1991), Rødneelva (1996) og Vikedalselva (1987). Referansevassdrag: Dirdalselva, Eidfjordvassdraget, Etneelva, Figgjo, Hjelmelandselva, Kinso, Loneelva, Mørkridselva, Nausta, Nærøydalselva, Oselva i Os, Osenelva, Sogndalselva, Ulla og Årdalselva i Sogn (Hæreid-Utla). I kapittelet: «Kalking i forsurede laksevassdrag i Norge status og trender per 2016» er det gjort en sammenligning av fangst i vassdrag påvirket av kalking og vassdrag som ikke er påvirket av kalking. For denne sammenligningen er det plukket ut vassdrag med god offisiell fangststatistikk og åpent fiske de aller fleste år for perioden 1980 til Andre kriterier for utvelgelse er at det ikke har vært store endringer som vassdragsregulering og utviding av anadromt areal samt at det, når det har vært åpent for fiske, ikke bare har vært innrapportert rømt oppdrettslaks. Ingen vassdrag i Agderfylkene har god offisiell fangststatistikk før De utvalgte vassdragene dekker derfor området fra Rogaland i sør til Sunnfjord i nord. Det nordligste vassdraget som er kalket ligger i Sunnfjord. For å kunne sammenligne fangstene er fangststatistikken for perioden relativisert. Relativiseringen er gjort ved å gi gjennomsnittlig fangst for de fem beste årene i hvert enkelt vassdrag indeks 1. Deretter er fangsten for hvert enkelt år tilordnet en verdi i forhold til dette. Det er deretter 8

9 2 Kalking i forsurede laksevassdrag i Norge status og trender per 2016 Forfattere: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS), Atle Hindar (NIVA), Marius Kambestad (Rådgivende Biologer AS), Terje Bongard (NINA), Øyvind Garmo (NIVA), Godtfred Anker Halvorsen (LFI, Uni Research Miljø), Randi Saksgård (NINA), Bjørn M. Larsen (NINA) Overvåkingen omfatter totalt 22 lakseførende vassdrag i Norge; Modalselva er nytt kalkingsvassdrag fra 2016, mens Vossovassdraget er tatt ut av overvåkingen. Effekten av kalkingen følges ved årlig overvåking av vannkvalitet i alle vassdragene, mens fisk og bunndyr overvåkes annethvert år. Kalkingen av norske laksevassdrag har ført til bedring av vannkvaliteten, økt produksjon av laks og økt biologisk mangfold. Det har også vært en positiv utvikling i vannkvaliteten i ukalkete deler av vassdragene, som følge av mindre sur nedbør. Sjøsaltepisoder i løpet av vinteren 2016 resulterte i vannkvaliteter som ikke tilfredsstilte miljømålet i vannforskriften, både i kalkede og ukalkede vassdragsdeler. Resultatene viser at kalkingen må opprettholdes for å sikre at de mest forsuringsfølsomme organismene skal kunne leve og reprodusere i disse elvene. Kalkingen på sommeren/høsten er gradvis redusert/ opphørt i flere av vassdragene. I enkelte vassdrag har nivåene av giftig aluminium i flere år vært så lave at man i tillegg har redusert ph-målet. Redusert ph-mål og opphør av kalking bør imidlertid ikke gjennomføres uten et bedre datagrunnlag for giftig aluminium i ukalkete deler av vassdragene, og bør følges opp med økt kontroll av biologiske effekter, som f.eks. akkumulering av aluminium på gjellene hos laks. Fisk Et mål på om kalkingen har hatt en effekt på produksjonen av laks og sjøørret i de kalkete vassdragene, er å benytte offisiell statistikk for sportsfiskefangster. Selv om fangststatistikken har sine feilkilder, gir den likevel et bilde på utviklingen av fangstene over tid. Av de 22 kalkede vassdragene er det god offisiell fangststatistikk i perioden i totalt sju vassdrag. Samlet fangst av laks i de sju utvalgte vassdragene lå mellom 100 og 800 laks per år på begynnelsen av 1980-tallet (figur 1). På slutten av 1980-tallet og gjennom store deler av 1990-tallet, varierte fangstene fra til laks per år. Fangstene økte betydelig like før årtusenskiftet, og har siden da ligget på et betydelig høyere nivå enn tidligere i perioden, med til laks per år. Det meste av denne store endringen kan spores tilbake til en kraftig økning i fangstene i Bjerkreimsvassdraget. Uten Bjerkreimsvassdraget ville det bare være små endringer i perioden etter 1985, men dette skyldes at fangstene i Ogna er antallsmessig store, og ikke har hatt noen nevneverdig utvikling siden For å unngå at enkeltelver skal dominere utviklingen i perioden er det gjort en relativisering av fangstene (se metodekapittelet). Det er gjort en slik relativisering både for vassdrag påvirket av kalk og for vassdrag Laks < 3 kg Laks > 3 kg 30 Antall laks Laks 3-7 kg Laks > 7 kg Tonn laks Figur 1. Fangst av laks i kalkete vassdrag i Norge i perioden Figuren baserer seg på offisielle data for 7 av de totalt 22 vassdragene som i dag blir kalket

10 Relativ fangst Relativisert fangst Laks 1,0 0,9 Kalket 0,8 Referanse 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Figur 2. Relativisert fangst av laks i 7 kalkede og 12 ukalkede vassdrag i perioden 1980 til Relativ fangst Relativisert fangst Ørret 1,0 0,9 Kalket 0,8 Referanse 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Figur 3. Relativisert fangst av sjøørret i 9 kalkede og 15 ukalkede vassdrag i perioden 1980 til 2016 upåvirket av kalk, både for laks og ørret. Basert på dette kan en sammenligne utviklingen i fangst mellom kalkede og ukalkede vassdrag (figur 2). Kurvene viser at fram til slutten på 1990-tallet, da kalkingen startet i de fleste av de kalkede vassdragene, var den relativiserte fangsten høyere i referansevassdragene. Etter at kalkingen begynte har relativisert fangst vært tilnærmet lik i kalkede og ukalkede vassdrag. Det har vært en økning i fangstene av laks i både kalkede vassdrag og i referansevassdragene, men økningen har vært større i kalkede vassdrag. Merk at laksefangstene generelt sannsynligvis økte en del mer gjennom perioden enn figur 2 gir inntrykk av, fordi vassdrag hvor laksestammer er reetablert er utelatt fra sammenligningen for å kunne isolere effekten av kalking. Tilsvarende sammenligning er gjort for fangst av sjøørret i kalkede og ukalkede vassdrag. Kurvene viser at før kalkingen startet opp i de fleste vassdragene på slutten av 1990-tallet, var fangstene i referansevassdrag og i kalkede vassdrag i gjennomsnitt relativt like, selv om det var ganske stor variasjon mellom år. Siden litt ut på 2000-tallet har fangstene av sjøørret generelt ligget på et noe lavere nivå i de kalkede vassdragene enn i referansevassdragene (figur 3). Både kalkede og ukalkede vassdrag har hatt en reduksjon i fangst, men reduksjonen har altså vært størst i kalkede vassdrag. Dette stemmer også overens med lavere tetthet av ungfisk av ørret i mange av de kalkede vassdragene etter at kalkingen startet opp og konkurransen med lakseunger økte. Tabell 1. Samlet kalkforbruk (i tonn) angitt som 100 % CaCO 3 i laksevassdrag fordelt på regioner (Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) og for hele forsuringsområdet totalt, i perioden samt år Silikatlut er angitt i parentes. Region Agder (756) (659) (1075) (1162) (676) Rogaland (186) (242) (120) (285) (110) Hordaland og SF Alle laksevassdrag (942) (901) (1 195) (1 447) (786) 10

11 Kalkforbruk og kalkingsstrategi Tilførsler av forsurende forbindelser til norske vassdrag har avtatt fra et maksimum på slutten av 1970-tallet. I tråd med reduksjonen har det skjedd en naturlig vannkjemisk forbedring i vassdragene innenfor forsuringsområdet i Norge, og behovet for kalking har avtatt. Det har vært en betydelig reduksjon av kalkforbruket i Agder i 2016 i forhold til de fem foregående årene (tabell 1). Og kalkforbruket er det laveste som er registrert i Agder siden 2000, som var blant de årene med størst kalkforbruk. I Rogaland var også kalkforbruket det laveste som er registrert siden 2000, men var likevel ikke veldig endret fra de foregående årene. I Hordaland og Sogn Fjordane var forbruket omtrent som snittet for de fem foregående årene. Samlet forbruk av kalk kom for første gang siden 2000 under tonn, og i forhold til i forbruket i 2000 er det en reduksjon på 49 %. For Norge er gjennomsnittlig årlig kalkforbruk i siste fem års periode redusert med 32 % sammenlignet med kalkforbruket i I forhold til forbruket i 2000 har det vært størst reduksjon i Rogaland, der forbruket de siste fem årene i gjennomsnitt ligger 46 % under kalkforbruket i I Hordaland er tilsvarende reduksjon på 44 %, mens den er 28 % i Agderfylkene. Siden midten av 2000-tallet er enkelte kalkdoserere lagt ned, mens andre kun er i drift deler av året. Samtidig er det satt i gang nye kalkingsaktiviteter, og i noen vassdrag er eksisterende kalkingsaktiviteter utvidet. Dette gjelder for eksempel flere av vassdragene på Sørlandet. I 2016 startet kalkingen i Modalselva. Silikatlut har delvis erstattet kalk som avsyringsmiddel i enkelte vassdrag, og forbruket av silikatlut økte gradvis til ca tonn i 2015, men var redusert til under 800 tonn i I de fleste vassdragene tilføres kalk/silikatlut ved hjelp av doserer, men innsjøkalking er også relativt utbredt i Rogaland og Agderfylkene. I tillegg kommer skjellsandkalking i enkelte bekker. Terrengkalking har kun vært benyttet i Flekke- og Guddalsvassdraget i 1998, og da bare i en mindre del av nedbørfeltet. Det har vært en utvikling mot mindre innsjøkalking og mer kalking ved hjelp av doserer. Vannkjemi Vannkjemi undersøkes i alle de 22 vassdragene som overvåkes. Etter at vassdragskalkingen startet har det skjedd en forbedring av vannkvaliteten i de kalkete delene av vassdragene. ph og alkalitet har økt og innholdet av giftig aluminium har avtatt. I ukalkete deler av vassdragene har det også vært en generell, positiv utvikling i vannkvalitet som følge av mindre sur nedbør. Vannkvaliteten på lakseførende strekninger var i 2016 under ph-målet i smoltifiseringsperioden i svært mange av de kalkede vassdragene i Sogn & Fjordane, Hordaland og Rogaland, mens ph-målet ble nådd med få unntak i Agderfylkene. I januar/ februar og april resulterte sjøsaltepisoder i redusert vannkvalitet i mange av vassdragene både på Sørlandet og Vestlandet. ph lå i perioder betydelig under kalkingsmålet, og innholdet av giftig aluminium tilfredsstilte i mange vassdrag ikke vannforskriftens krav til god økologisk tilstand i forbindelse med sjøsaltepisodene. Utover sommeren og høsten var innholdet av giftig aluminium i de fleste vassdragene tilfredsstillende. Stor usikkerhet rundt målinger fra første halvdel av 2016 gjør at den relativt dårlige vannkvalitet som ble målt våren 2016 ikke bør vektlegges for sterkt ved vurdering av eventuell reduksjon i ph-målet for enkeltvassdrag. Samtidig gir målingene fra 2016 ikke grunnlag for å redusere kalkingsmålene. Med dagens ph-mål er det mulig å redusere kalkdosene på sommeren og høsten i enkelte av vassdragene. I noen av de øvrige vassdragene var vannkvaliteten i 2016 marginal og ustabil, med kortvarige ph-reduksjoner. Dette tyder på at kalkingsstrategien ikke er optimal alle steder. I enkelte vassdrag er det for få doserere til å dekke lakseførende strekning, og i noen vassdrag er plasseringen av dosererne ikke optimal. Avgiftning med silikatlut i sure sidevassdrag til Lygna, Audna og Mandalsvassdraget fungerer tilsynelatende ikke optimalt, og heller ikke i Jørpelandsåna virket det å være noen god effekt av silikatbehandlingen. Det kan imidlertid være at nivået av giftig aluminium i silikatbehandlet vann er lavere enn de målte konsentrasjonene av labilt aluminium antyder. Overvåkingen viser at sjøsaltepisoder fremdeles kan forekomme, hvilket også har vært tilfelle årlig siden I 2015 og 2016 er det registrert større reduksjon i ph og økning i konsentrasjoner av giftig aluminium i forbindelse med sjøsaltepisoder. Særlig i de nordligste 11

12 vassdragene er dette markert. I vurderingen av reduserte ph-mål for enkeltvassdrag må en ta hensyn til dette. På grunn av dårlig sammenheng mellom ph og målt konsentrasjon av giftig aluminium i kalket vann bør større reduksjoner i kalkingen heller ikke utføres uten et bedre datagrunnlag for giftig aluminium fra ukalkete deler av vassdragene. Konsentrasjonen av ikke-marint sulfat har gradvis blitt redusert siden 1980-tallet (Garmo ml. 2016), men i 2014 var konsentrasjonen av ikke-marint sulfat i nedbøren imidlertid høyere enn det som er målt de foregående årene. På Vestlandet må en tilbake mer enn 15 år for å finne tilsvarende høye konsentrasjoner. Utbrudd fra den islandske vulkanen Bardarbunga i 2014 er satt fram som en mulig årsak til denne økningen (Garmo mfl. 2015). I 2015 var det igjen rekordlave konsentrasjoner av ikke-marint sulfat (Garmo ml. 2016). Bunndyr I 2016 ble bunndyr undersøkt i ti av vassdragene, og det ble bare samlet inn prøver om høsten. Faunaen i alle vassdragene har vist en generell positiv utvikling etter at kalkingen ble startet. Den positive utviklingen gjelder også ukalkede deler av vassdragene, men tilstanden er gjennomgående bedre i kalkede deler. Diversiteten har blitt større og spesielt har innslaget av forsuringsfølsomme arter økt. Dette har gitt en positiv utvikling i forsuringsindeksene i tidsrommet vassdragene har vært overvåket. For sju av vassdragene ble miljømålet (god økologisk tilstand jf. vannforskriften) nådd i 2016 for de elvestrekningene som kalkes. Arendalsvassdraget i Aust-Agder og Lygna i Vest-Agder tilfredsstilte ikke miljømålet på kalket strekning. Heller ikke i Modalen i Hordaland tilfredsstilte forsuringsindeksen miljømålet, men her ble det bare kalket en kort periode om våren. Miljømålet ble nådd i flere vassdrag i 2016 sammenlignet med i Dette kan dels skyldes at det bare ble tatt høstprøver i 2016, siden høstprøvene normalt har bedre forsuringsindeks enn vårprøvene. De ukalkete lokalitetene i vassdragene har generelt større skader og lavere biologisk mangfold, men i Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane ble miljømålet for bunndyr nådd også i ukalket del i fem av de sju vassdragene. Samlet viser resultatene at kalkingen er nødvendig for å opprettholde en akseptabel tilstand i de fleste vassdragene som kalkes. 3 Agder status og trender Atle Hindar (NIVA), Øyvind Garmo (NIVA), Bjørn Mejdell Larsen (NINA), Randi Saksgård (NINA), Arne Fjellheim (Uni Miljø), Godtfred A. Halvorsen (Uni Miljø), Susanne Schneider (NIVA) og Liv Bente Skancke (NIVA). Sju vassdrag inngår i kalkingsovervåkingen i Agderfylkene: Kvina, Lygna, Audna og Mandalsvassdraget i Vest-Agder, og Tovdalsvassdraget, Arendalsvassdraget og Vegårvassdraget i Aust-Agder. Vassdragene behandles med en kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. I Lygna, Audna og Mandalsvassdraget doseres det dessuten silikatlut i viktige sidevassdrag. Kalkingen har motvirket forsuringseffekter som lav ph og høy aluminium, og har dermed beskyttet laks og andre forsuringsfølsomme arter. På ukalkete stasjoner har vannkvaliteten blitt bedre som følge av redusert avsetning av forsurende stoffer. Det har da også vært avtak i kalkforbruket i fem av vassdragene i siste tiårsperiode, men ikke i Tovdal- og Mandalsvassdraget. Det er betydelig variasjon i kalkforbruket fra år til år, som i hovedsak skyldes variasjonen i nedbør og avrenning. Vannkvalitetsmålene som er satt som minimumsverdier for ph på lakseførende strekning, ble med få unntak oppfylt i alle vassdragene. I Arendalsvassdraget viser kontinuerlig målt ph i målområdet at ph-målet ble nådd i smoltifiseringsperioden. Men ungfiskdataene og bunndyrdata tyder på at forholdene likevel ikke er tilfredsstillende. Vannkvaliteten i den foreløpig ukalkede Songeelva er variabel, men her er det forholdsvis gode tall for tettheter av ungfisk av både laks og ørret. Høyere konsentrasjon av labilt aluminium (LAl) enn grensen på 10 µg/l i vannforskriften forekommer også når ph-mål er oppfylt. Små overskridelser (<5 µg/l) kan generelt skyldes måleusikkerhet og er ikke vektlagt. Høyere konsentrasjoner enn forventet tidlig på året skyldes imidlertid analysemetoden. I silikatbehandlede sidevassdrag observeres høyere LAl-konsentrasjoner enn forventet. Det skyldes trolig ugiftige Al-former når ph er over 5,8-5,9 og bør ikke 12

13 vektlegges. I Lygna og Audna fungerte silikatdoseringen etter hensikten, mens det i Mandalsvassdraget fortsatt er tegn på at silikatdoseringen ikke er optimal. I sidevassdrag som ikke lenger kalkes er det klare tegn på reforsuring. I 2016 ble det gjennomført ungfiskundersøkelse også i Tovdalsvassdraget, Mandalsvassdraget og Lygna. Tettheten av laksyngel og lakseunger var rekordhøy i Tovdalsvassdraget til tross for at det ikke er gjennomført kultiveringstiltak siden I Mandalsvassdraget var ungfisktettheten moderat og på nivå med årene Fordelingen av laksyngel var god, men noe mer variabel for eldre laksunger. Tettheten av laksunger var forholdsvis god i Lygna, men likevel betydelig lavere enn i toppåret Fisketrapp i Kvåsfossen fra 2014 har foreløpig ikke resultert i fangst av laksyngel innenfor tiltaksovervåkingen. Det er antydet at Gysfossen kan være et vandringshinder under de fleste hydrologiske forhold. Tettheten av ørretyngel er gjennomgående lav i vassdragene, og gjenspeiler en negativ utvikling over tid siden laksebestandene ble reetablert. Bunndyrfaunaen ble høsten 2016 undersøkt i Arendalsvassdraget, Tovdalsvassdraget og i Lygna. Forsuringsindeksene var lave i Arendalsvassdraget og gjenspeiler et fortsatt skadet økosystem. I Tovdalsvassdraget er indeksene nærmere miljømålet på kalkede strekninger, men heller ikke her er bunndyrsamfunnet slik en ville forvente etter mange år med tiltak. I Lygna ble miljømålet for bunndyr ikke nådd, og det er betydelige svingninger i arter og forekomster. Tilstanden var gjennomgående klart bedre på kalkete enn på ukalkete elvestrekninger. Det viser at bunndyrsamfunnene er påvirket av forsuring, men også i de ukalkete delene er det en positiv utvikling. 4 Rogaland status og trender Marius Kambestad og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Ti laksevassdrag inngår i kalkingsovervåkingen i Rogaland: Sokndalsvassdraget, Bjerkreimsvassdraget, Ogna, Frafjordelva, Espedalselva, Lysevassdraget, Jørpelandsvassdraget, Vikedalsvassdraget, Suldalslågen og Rødneelva. Vassdragene kalkes primært med doserer, og innsjøkalking er redusert eller avsluttet i de fleste vassdragene. I Sokndalsvassdraget er det imidlertid kun innsjøkalking, og i Jørpelandsvassdraget foregår avsyringen med silikatlut. Etter at kalkingen kom i gang har det vært en generell bedring i vannkvaliteten i kalkede vassdragsdeler, men mindre sur nedbør har samtidig gitt bedre vannkvalitet i ukalkede vassdragsdeler de siste to tiårene. Generelt har ph økt og mengden giftig aluminium avtatt, og forbedringen har vært størst i kalkede vassdragsdeler. På ukalkede referansestasjoner var det generelt størst forbedring i vannkvalitet på 1990-tallet, mens vannkvaliteten grovt sett har vært relativt stabil etter Mindre sur nedbør har ført til at det totale kalkforbruket er redusert med omtrent 40 % i fylket siden årtusenskiftet, og den største reduksjonen skjedde tidlig på 2000-tallet. I 2016 var samlet kalkmengde for Rogalandsvassdragene den laveste som er registrert i prosjektet. I en rekke av vassdragene kalkes det nå lite eller ingenting i perioden juni desember, men vannkvaliteten på lakseførende strekninger har de siste få årene likevel stort sett vært tilfredsstillende sammenlignet med vannkvalitetsmålene i denne perioden. I 2015 og 2016 var ph imidlertid til dels betydelig under vannkvalitetsmålet i laksens smoltifiseringsperiode om våren, både i kalkede og ukalkede vassdragsdeler. Dette skyldtes dels sjøsaltepisoder, og dels underdosering ved kalkingsanleggene ved slike surstøt. Innholdet av labilt (giftig) aluminium er generelt lavt i de kalkede delene av vassdragene, men i enkelte vassdrag ble det i 2015 og 2016 registrert høyere verdier enn på mange år. Kalkingen har ført til betydelig økning i produksjon av laksunger i Rogalandselvene. Registrert tetthet av årsyngel er variabel mellom år og vassdrag, men dette 13

14 skyldes sannsynligvis delvis metodiske utfordringer, og at laksyngel sprer seg lite utover elvearealet i løpet av første vekstsesong. Tettheten av eldre laksunger er mer representativ for bestandsutviklingen, og generelt har antall eldre laksunger vært ganske stabil i de fleste vassdragene de siste ti-femten årene. Dette tyder på at bæreevnen for smoltproduksjon er nådd for en del av de kalkede laksevassdragene, og at habitatkvalitet nå er en større begrensning for lakseproduksjonen enn vannkvalitet. Det må imidlertid tas forbehold om mulig forhøyet smoltdødelighet som følge av surstøt om våren enkelte år, ettersom dette ikke fanges opp av ungfisktellingene i overvåkingsprogrammet. Fangstene av laks i sportsfisket økte i de fleste vassdragene etter oppstart av kalking, men i en del tilfeller har fangststatistikken gitt et noe mer broket bilde av bestandssituasjonen, eksempelvis i Rødneelva og Jørpelandselva, hvor det ikke har vært noen tydelig økning i fangst etter kalking. I andre tilfeller er det vanskelig å etablere en årsakssammenheng mellom kalking og observert økning i laksefangst. For eksempel økte laksefangsten i Bjerkreimselva raskt til omtrent dagens nivå allerede i 1998, året etter oppstart av kalking, mens første smoltårsklasse som kan ha fått bedret overlevelse som følge av kalking kom tilbake til elven sommeren I slike tilfeller er det sannsynlig at den generelle forbedringen i vannkvalitet man har observert i Rogaland siden midten av 1990-tallet ville gitt økte laksefangster også uten kalking, men kalkingen har uansett høyst sannsynlig avdempet bestandsfluktuasjoner i årene med de mest alvorlige sjøsaltepisodene. I følge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er gyte- og forvaltningsmålet for laks nådd i alle de kalkede Rogalandsvassdragene, og med mulig unntak for Suldalslågen har de sannsynligvis et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet de siste fire årene. Fangstene av ørret er imidlertid på et lavmål, og tettheten av ørretunger har generelt fortsatt å avta på tross av fredning i sportsfisket de fleste steder. Kalkingsprogrammet har gitt økt tetthet av laksunger, og økt konkurranse med laks er sannsynligvis deler av forklaringen på de reduserte ørretbestandene. Bunndyrsamfunnene har generelt reagert godt på kalkingen, og i kalkede elvedeler er miljømålet i vannforskriften (basert på forsuringsindekser) i all hovedsak innfridd i de fleste vassdragene. Også i ukalkede deler av vassdragene har det vært en bedring i bunndyr-baserte forsuringsindekser siden 1990-tallet, noe som skyldes redusert sur nedbør. I de fleste vassdrag ble stabilt god tilstand imidlertid oppnådd langt raskere i kalkede områder, og ukalkede områder har fortsatt ustabile bunndyrsamfunn i flere vassdrag. I 2016 hadde samtlige undersøkte vassdrag god eller tilnærmet god tilstand for forsuringsindeks 2 i kalkede vassdragsdeler, men merk at det kun ble samlet inn bunndyrprøver om høsten dette året, mot vår og høst andre år i undersøkelsesprogrammet. God utvikling i laksebestandene og bunndyrsamfunnene antyder at det for flere av vassdragene kan vurderes å senke ph-målet, og dermed redusere kalkingen. Dette forutsetter imidlertid et bedre datagrunnlag for innhold av labilt aluminium og biologiske effekter av dette, som målinger av gjellealuminium på ungfisk av laks i ukalkede vassdragsdeler. 5 Hordaland, Sogn og Fjordane status og trender Bjart Are Hellen og Marius Kambestad (Rådgivende Biologer AS) Totalt fire vassdrag inngår i kalkingsovervåkingen i Hordaland; Uskedalselva, Eksingedalsvassdraget (Ekso), Modalselva og Yndesdalsvassdraget, mens bare Flekke- Guddalsvassdraget kalkes i Sogn og Fjordane. Modalsvassdraget er nytt kalkingsvassdrag fra Vassdragene kalkes nå med doserere, men innsjø- og bekkekalking har blitt benyttet tidligere. Etter at kalkingen kom i gang, har det vært en generell bedring av vannkvaliteten i disse vassdragene. Også på ukalkede strekninger har redusert sur nedbør gitt en generell positiv utvikling i ph, og konsentrasjonene av giftig aluminium er redusert. Dette gjenspeiles i at det generelt har vært en reduksjon i kalkforbruket for regionen de siste årene, fra 4005 tonn i 2002 til 1990 tonn i I 2011 og 2012 økte kalkforbruket igjen og var på ca tonn. Siden 2013 har kalkforbruket variert mellom 1500 og 2500 tonn, og i 2016 var forbruket på 2305 tonn. 14

15 Den vannkjemiske overvåkingen dokumenterer at behovet for kalking fortsatt kan være til stede i flere av vassdragene. I 2016, som i de foregående årene, var det flere sjøsaltepisoder, Enkelte steder gav disse, som i 2015, også utslag på konsentrasjonen av giftig aluminium. Tilstedeværelse av bunndyrarter som er følsomme for forsuring viser at vannkvaliteten i de kalkede vassdragene stort sett er tilfredsstillende, mens bunndyrsamfunnet på enkelte referanselokaliteter som ble undersøkt i 2016 fremdeles er påvirket av sur nedbør. Kalkingen har ført til en generell økning i produksjon av laksunger, mens produksjonen av aureunger i de fleste tilfeller har gått noe ned eller er uforandret. Dette gjenspeiles også i at sportsfiskefangster av laks har økt både absolutt og i forhold til andre bestander i regionen. Fangstene av sjøaure viser ikke den samme økningen. Lave fangster av sjøaure kan sannsynligvis delvis forklares med lav sjøoverlevelse, men økt konkurranse med laks i de kalkede elvene er også en mulig forklaring. kultiveringstiltak de siste årene. Det har vært lave fangster av laks siden 1990-tallet, men smoltårgangen fra 2014 ser ut til å ha hatt god overlevelse. I Ekso ble det kalket litt for lite om våren i 2016, noe som gav ph under målet og relativt høye verdier av giftig aluminium. Det ble registrert sjøsaltepisoder som førte til redusert ph og økt konsentrasjonen av giftig aluminium. Tettheten av årsyngel og eldre lakseunger var i 2016 den høyeste som er registrert. Tettheten av eldre ungfisk av aure var i 2016 den laveste som er registrert. I Uskedalselva har det generelt vært en bedring i vannkjemien med hensyn på forsuring og giftig aluminium, men sjøsaltepisoder vinteren 2016 gav redusert ph og økt konsentrasjonen av giftig aluminium, og konsentrasjonen av labilt aluminium var over det som er optimalt for laks. Basert på resultater av kalkingsovervåkningen i Hordaland og Sogn og Fjordane, vurderes situasjonen slik for de enkelte vassdragene: Generelt lave konsentrasjoner av giftig aluminium gjør at ph-målet i Flekke- og Guddalsvassdraget anbefales redusert til 5,8 utenom smoltutvandringsperioden. Terrengkalking av sure sidegreiner i nedre del av vassdraget ville trolig være den mest effektive kalkingsstrategien. Gytebestandsmålet har med unntak av i 1995 og 1996 vært nådd siden Vannkjemidata indikerer at forsuring fortsatt er et relativt stort problem i Yndesdalselva. Kalkingsstrategien vurderes som brukbar for vassdraget, men ph var under målet vinteren 2016, noe som gav høyere konsentrasjonen av giftig aluminium enn hva som er gunstig for laks. Den sure Tangedalselva har et anadromt potensiale som kan utnyttes ved vannkjemiforbedringstiltak. I Modalselva startet kalkingen i I forbindelse med utsetting av settesmolt ble det kalket en kort periode våren Dette gav umiddelbar bedring i ph og reduksjon av giftig aluminium til et ønsket nivå. Det var en positiv utvikling i tettheten av laksunger fra 2003 til 2009, og deretter har tettheten vært på et stabilt nivå, trass i omfattende 15

16 6 Arendalsvassdraget Koordinator: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig vannkjemisk overvåking: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig overvåking fisk: Randi Saksgård (NINA) Ansvarlig overvåking bunndyr: Terje Bongard (NINA) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Arendalsvassdraget Vassdragsnr.: 019 Fylke: Nedbørfeltareal: 4025 km 2 Telemark og Aust-Agder Vassdragsregulering: Sterkt regulert (innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn samt flere elvekraftverk på strekningen Nisser- Rygene). Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km 2 Middelvannføring: 115 m 3 /s Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: 28,5 km til Bøylefoss, inkl. lakseheis ved Eivindstad kraftverk (fra 2009). Vandringshinder og forsinkelse ved Helle/Rygene pga lav vannføring, feilvandring til omløpstunnel, trefiberutslipp og gassovermetning. Vassdraget har mistet sin laksebestand. Bestanden av bleke (Nelaug) og flere innlandsfiskebestander er enten tapt, svake eller har vist tilbakegang. Tiltaksplan: Hindar (1989), revidert kalkingsplan Hindar et al. (1999) og Hindar og Larssen (2004). Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Lakseførende strekning: 15/2-14/6: ph 6,3, 15/6-14/2: ph 6,0. ph-mål for innsjøene er ikke satt, men antas å være ph 5,8-6,0. Kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. Innsjøene Nisser og Fyresvatn ble kalket i hhv og Dosererkalking ble startet ved Bøylefoss i Kalking i en rekke innsjøer er avsluttet, bl.a. oppstrøms Nesvatn. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk i tiltaksovervåkingen er gitt i eget metodekapittel. Arendalsvassdraget strekker seg over to fylker. Kalkingsaktiviteten i Vest-Telemark foregår ved innsjøkalking, og i 2016 ble det spredd 361 tonn CaCO 3 fordelt på 136 innsjøer i juli-august (tabell 1). Forbruket er på samme nivå som foregående år, men er nesten en halvering i forhold til i I Aust-Agder har det vært både innsjø- og dosererkalking tidligere, men i 2016 var det kun kalking via doseringsanlegget på Bøylefoss. Dosert mengde har variert mellom år, men forbruket i 2016 på 2226 tonn CaCO 3 er det laveste forbruket i løpet av siste tiårsperiode. Det samlede kalkforbruket for Arendalsvassdraget i 2016 var det laveste siden 2007, og mengden utgjør bare 39 % av forbruket to år tidligere. I 2016 ble det kalket med SA3-kalk i Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Arendalsvassdraget for perioden Data fra Fylkesmannen i Aust-Agder og Telemark. År Dosererkalking Innsjøkalking i Aust-Agder Innsjøkalking i Telemark Sum kalkforbruk

17 Vannkjemi Forfatter: Atle Hindar (NIVA) Medarbeidere: L. B. Skancke og R. Høgberget (NIVA) Noe over 130 innsjøer ble kalket i øvre deler av Arendalsvassdraget i 2016, mens antallet tidligere har vært helt oppe i 200. Takket være en antatt resteffekt av kalkingen av Nisser og Fyresvatn for 20 år siden og redusert forsuring, har vannkvaliteten vært god i disse innsjøene. Doseringsanlegget på Bøylefoss kom i drift i Det er ikke referansestasjoner i Arendalsvassdraget, men minimal kalkeffekt fra de store innsjøene og reduserte bidrag fra annen innsjøkalking fører til at vannkjemien oppstrøms Bøylefoss nærmer seg referansetilstanden. Figur 1. Arendalsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserer, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. Telemark og VK3 i Aust-Agder (CaCO 3 -innhold på hhv. 98 og 99 %). Det ble registrert 834 mm nedbør i 2016 på meteorologisk stasjon Tveitsund (eklima.met.no). Dette utgjør 84 % av årsnormalen, mens de to foregående årene hadde årsnedbør på 119 og 123 % (hhv og 2014). Med unntak av juni, lå månedsnedbøren på eller litt over normalen de syv første månedene i 2016, da nedbørsmengdene var i intervallet mm. Etter juli sank månedsnedbøren for hver måned t.o.m. oktober, og oktober var den tørreste måneden dette året med 31 mm (24 % av månedsnormalen). Nedbørmengdene økte igjen på slutten av året, men også de to siste månedene var tørrere enn normalen med hhv. 82 og 56 mm nedbør. De fem siste månedene i 2016 hadde månedsnedbør på % av normalen. Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Det ble ikke tatt prøver for vannkjemiske analyser i Nesvatn i Det som skulle være 2015-prøvene for Fyresvatn ble tatt i januar 2016, og NIVAs resultater for disse prøvene er inkludert i årets rapport. I målområdet for kalkingen (Rygene) ble det kun tatt tre prøver i 2016 og ingen etter den 2.5. I 2016 ble det opprettet en ny stasjon i Songeelva. Vannkjemien i Nisser og Fyresvatn er stabil og med ph-verdier nær 6,0 (figur 3 i avsnitt 2.2). Konsentrasjonen av LAl er omkring 20 µg/l. Denne vannkvaliteten er akseptabel for innlandsfisk. ph oppstrøms Bøylefossdosereren i 2016 var mellom 5,5 og 6,0 (figur 2), slik som året før. LAlkonsentrasjoner på µg/l er imidlertid høyt i 17

18 Bøylefoss oppstr dos Nidelva ved Rygene ph-mål 7,0 6,5 ph 6,0 5,5 5,0 jan apr jul okt ph Songeelva - ph Songeelva - LAl 7,0 60 6,5 6,0 5,5 5,0 jan apr jul okt LAl (µg/l) 60 Bøylefoss oppstr dos Nidelva ved Rygene 7,0 Kontinuerlig ph Rygene, NIVA ph-mål LAl (µg/l) ph 6,0 0 jan apr jul okt 5,0 jan apr jul okt Figur 2. ph 2. og ph LAl og i 2016 LAl i Nidelva i 2016 og på i Nidelva den nye stasjonen og på i sidevassdraget den nye stasjonen Songeelva. Venstre i sidevassdraget panel viser resultater Songeelva. fra prøver Venstre oppstrøms doseringsanlegget panel viser på resultater Bøylefoss, på fra lakseførende prøver strekning oppstrøms ved Rygene doseringsanlegget (målområdet) og ph-målet. på Øvre, Bøylefoss, høyre panel på lakseførende viser resultater fra Songeelva. strekning Nedre, ved høyre Rygene panel viser (målområdet) kontinuerlig måling av og ph ph-målet. ved Rygene og Øvre, ph-målet. høyre NB! Ulik inndeling panel på viser resultater y-aksene fra Songeelva. Nedre, høyre panel viser kontinuerlig måling av ph ved Rygene og ph-målet. NB! Ulik inndeling på y-aksene. 2.2 Langtidstrender 2,0 Nisser Fyresvatn Nesvatn Figur 3. Vannkjemi (kalsium, ph og labilt Al) i de store innsjøene i perioden Vannkjemien 1,5 i de store innsjøene Nisser og Fyresvatn har endret seg svært langsomt etter Data fra 2009 er ikke kalkingen 1,0 i (figur 3) på grunn av den lange oppholdstiden. Men også tatt med, og LAl-verdier Ca () redusert/avsluttet kalking i innsjøer i nedbørfeltet og den generelle reduksjonen i Ca pga 0,5 for 2011 er utelatt. Det mindre surhet virker inn på trendene. Konsentrasjonene av LAl har vært stabilt under var ingen prøvetaking i µg/l. ph Ca () LAl (µg/l) ph 0, Nisser Fyresvatn Nesvatn 7,0 2,0 6,5 1,5 6,0 1,0 5,5 0,5 5,0 0, ,0 75 6,5 50 6,0 25 5,5 0 5, de tre innsjøene i 2012 og ingen prøvetaking i Nesvatn i 2010, 2014 og I 2015 var det bare prøvetaking i Nesvatn. Fyresvatn ble prøvetatt både i januar og desember 2016, og prøvene ble analysert på hhv. NIVA og VestfoldLAB AS. 18

19 forhold til nivået året før (omkring 20 µg/l) og kan skyldes analysemetoden. ph i den ukalkede Songeelva er svært variabel, noe som skyldes at det tidvis er mye og surt vann og tidvis lite vann med sterkere påvirkning av godt bufret grunnvann. Konsentrasjonen av labilt aluminium kan være forholdsvis høy i perioder. De kontinuerlige ph-målingene ved Rygene lå svært nær målverdiene i hele 2016 (figur 2). Tilstanden basert på stikkprøver kan ikke vurderes. 1.1 Langtidstrender Vannkjemien i de store innsjøene Nisser og Fyresvatn har endret seg svært langsomt etter kalkingen i (figur 3) på grunn av den lange oppholdstiden. Men også redusert/avsluttet kalking i innsjøer i nedbørfeltet og den generelle reduksjonen i Ca pga mindre surhet virker inn på trendene. Konsentrasjonene av LAl har vært stabilt under µg/l. ph ved Rygene (figur 4) viser svakt økende verdier fra 1990 og fram til kalking av de store innsjøene. Deretter har ph ligget mellom 5,5 og 6,0 fram til doseringen oppstrøms anadrom strekning startet i Fra 2006 har ph vært i området 6,0-6,5, men med enkelte dropp ned mot ph 5,5. Kun tre verdier ble målt i Fisk Forfattere: Randi Saksgård og Bjørn Mejdell Larsen (NINA) Medarbeider: Oskar Pettersen (NINA) Den opprinnelige laksebestanden i Arendalsvassdraget er utdødd på grunn av forsuring. Bestanden av bleke (i Nelaug) og flere innlandsbestander av ørret, røye og sik er enten tapt eller har vist sterk tilbakegang. Kalkingstiltak ble satt i gang vinteren 1996/97 og overvåking av ungfisk startet opp høsten 1996 i hovedvassdraget opp til Bøylefoss (Hindar mfl. 1997). Arendalsvassdraget er et av de mest regulerte norske vassdragene, med til sammen 16 kraftverk. 3.1 Ungfiskundersøkelser I 2016 ble det fanget laksunger på fem av de sju stasjonene som ble elfisket, mens ørretunger bare ble fanget på to av stasjonene som ble undersøkt i Nidelva, Arendalsvassdraget (tabell 2). Det ble ikke registrert ål på noen av stasjonene. I likhet med året før var det på grunn av høy vannføring ikke mulig å gjennomføre elfisket på stasjon 8 og 9. Hovedårsaken til dette er at kraftverket ved Rygene har vært stengt i de to siste årene, slik at alt vannet i nedre del går utenom kraftverket. Det ble gjort et forsøk på å elfiske stasjon 7 som ligger rett nedstrøm Rygene kraftstasjon, men vannføringen var for høy under gjennomføringen, og det ble bare fanget én laksyngel. Stasjon 7 er derfor utelatt i beregningene av tetthet for Elfiskestasjonene nedenfor Rygene (stasjon 7-9) har i enkelte år bidratt til omtrent halvparten av de beregnede tetthetene for Nidelva. Tettheten av årsyngel (0+) og eldre ( 1+) laksunger i 2016 var en av de høyeste som er registrert i undersøkelsesperioden (figur 5, tabell 2). Men det var bare én stasjon som bidro til den ph Nidelva v Rygene 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4, Figur 4. ph-utvikling i hovedelva ved Rygene er vist for perioden

20 Tabell 2. Antall laks, ørret og ål fanget ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret pr. 100 m 2 på 6 stasjoner i Nidelva, Arendalsvassdraget 13. oktober Stasjon 6 ligger i Songeelva. Stasjon 7 ble fisket med dårlig resultat og er utelatt i tabellen. Stasjon 8 og 9 ble ikke fisket på grunn av for høy vannføring. Det ble i tillegg fanget én gjedde på stasjon 3 og én abbor på stasjon 4. Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 m 2 Laks Ørret Ål 0+ Eldre 0+ Eldre ,0 0,0 0,8 0, ,8 2,3 0,0 0, ,5 1,6 0,0 0, ,3 5,2 0,0 0, ,1 3,5 0,0 0, ,2 39,5 9,8 10,1 Sum Tetthet 1 18,8±4,4 6,9±1,6 1,7±0,6 1,6±0,1 Tetthet 2 19,0±34,7 8,7±15,2 1,8±3,9 1,7±4,1 høye tettheten, stasjon 4 for årsyngel og stasjon 6 (i Songeelva) for eldre laksunger. Det er til tider svært dårlig vannkvalitet i Songeelva, spesielt i første halvår (figur 2, vedlegg B). De høyeste verdiene av giftig aluminium (LAL>20µg/l) tilsvarer tilstandsklasse dårlig og svært dårlig i forhold til sjøoverlevelse hos smolt (Veileder 02:2013). Samtidig er ph til tider under 6,0. Til tross for dette ser det ut til at både laks- og ørretunger har klart seg bra i Songeelva. I likhet med tidligere år ble det fanget svært få ørret i hovedelva, og i 2016 ble det bare fanget én ørretyngel (0+) (stasjon 1) og ingen eldre ørretunger (tabell 2). Songeelva ser derimot ut til å være av stor betydning for ørreten. Nidelva er sterkt regulert, og store områder er stilleflytende med et lite egnet gytesubstrat for laks og ørret. Det gjennomføres imidlertid tiltak i form av utlegging av gytegrus og rognplanting i vassdraget. I perioden ble det til sammen lagt ut rogn på strekningen nedstrøms Bøylestad kraftverk (Hesthagen 2011). De første laksyngelene på strekningen Bøylestad-Evenstad ble fanget ved elfisket i I 2011, 2012 og 2013 ble det plantet ut henholdsvis , og rogn av laks i Nidelva (Bjørn Barlaup pers. med., Anon. 2016a). Det ble ikke plantet ut rogn i 2014, men 35 laks ble fanget nedstrøms og satt ut oppstrøms Evenstad dam (Anon. 2016a). Antall pr. 100 m Laks 0+ Eldre Antall pr. 100 m Ørret 0+ Eldre Figur 5. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i Nidelva (Arendalsvassdraget) i perioden , inkludert Songeelva i perioden og Data fra er fra Larsen mfl. (2001) og fra Saltveit mfl. (2011a). Pil angir tidspunkt for start innsjøkalking (åpen pil) og start dosererkalking (lukket pil). 20

21 Vanntemperaturen under elfisket i 2016 (vedlegg C) var innenfor det som er anbefalt ifølge norsk standard (NS-EN 14011), og ledningsevnen var svært lav (ned mot 1,0 ms/m, vedlegg C) med unntak av stasjonen i Songeelva (4,5 ms/m). Nidelva kan være egnet for bruk av elfiskebåt, spesielt ovenfor Rygene for å få et bedre bilde på både mengden av laks- og ørretunger, men også andre arter som gjedde og abbor. Det totale arealet som har vært elfisket på anadrom strekning samt beliggenheten av stasjonene har variert gjennom undersøkelsesperioden og gjør at det er vanskelig å sammenligne år til år variasjoner i tetthet. 3.2 Fangststatistikk Fangstene av laks og sjøørret var minimale frem til 1994 (figur 6), men det ble fanget noe laks og sjøørret før kalkingen kom i gang vinteren 1996/97. Laksefangstene økte deretter utover på og 2000-tallet, med et toppår i Det ble innført døgnkvoter fra 2010, og det kan være en av årsakene til at fangstene i de siste seks årene har gått ned igjen. Det kan imidlertid se ut til at fangstrapporteringen har vært mangelfull i denne perioden (Anon. 2016a). Sjøørretfangstene har vært relativt lave fra slutten av 1990-tallet. Tettheten av ørretunger har aldri vært spesielt høy i selve Nidelva (figur 5). I sideelva Songeelva ble det imidlertid fanget en del flere ørretunger, og sjøørret gyter også i noen sidebekker nedstrøms Rygene (Larsen mfl. 2001). Fra 2009 er det også rapportert gjenutsetting av både laks og sjøørret (1-10 laks og 1-13 sjøørret pr. år). I følge vitenskapelig råd for lakseforvaltning er det fare for at forvaltningsmålet for denne laksebestanden ikke er nådd (Anon. 2016a), og en samlet vurdering av gytebestandsmåloppnåelse og høstningsnivå er fortsatt svært dårlig. Bestanden må fortsatt anses å være i en reetableringsfase. Andelen estimert rømt oppdrettsfisk i perioden (andel brukt i simulering av gytebestand) ligger mellom 0 og 37 % (Anon. 2016b). I sårbarhetsvurderinger som er gjort av ville laksebestander overfor rømt oppdrettslaks bør andelen ligge under 5 % (Hindar & Diserud 2007). Nidelva ligger godt over dette i alle årene i perioden dette er estimert for, med unntak av 2005 da estimatet var 0. 4 Bunndyr Forfatter: Terje Bongard (NINA) Det ble tatt en to minutters sparkeprøve på hver av stasjonene 3 til 7 i september 2016 (figur 1 og vedlegg A). Vanligvis tas både vår- og høstprøver. Stasjon 1 og 2 ble i år tatt ut av programmet. Nidelva er kalket fra stasjon 5 og nedover, og har for det meste stilleflytende partier med myrpåvirkede bredder. Stasjonene har flere ganger vært forsøkt flyttet for å finne egnede strykpartier, men dette har vist seg vanskelig. Substratet i elva bærer preg av algevekst, begroing og organisk sedimentering, noe som gjør at det er problematisk å finne gode stasjoner og prøvetakingsmetoder. 4.1 Bunndyr i 2016 Resultatene fra 2016 (figur 7 og 8) er mer usikre på grunn av bare en prøverunde, men gir et ganske likt Laks Sjøørret Nidelva Antall Figur 6. Antall laks og sjøørret fanget (avlivet) i Nidelva (Arendals-vassdraget) i perioden 1979 til Pil angir tidspunkt for start innsjøkalking (venstre pil) og start dosererkalking (høyre pil)

22 bilde i forhold til tidligere undersøkelser. Dominerende bunndyrgrupper på alle stasjoner på begge prøvetakings tidspunkter var fjærmygg, fåbørstemark og de forsuringstolerante døgnflueartene Heptagenia fuscogrisea, Leptophlebia vespertina og L. marginata (vedlegg D1). Som i tidligere år ble det registrert svært få arter av døgn-, stein- og vårfluer i 2016, henholdsvis 4, 2 og 9 arter til sammen. Artsutvalget kan sammenlignes med høstprøvene fra tidligere undersøkelser, og er omtrent likt som i Endringer i artsutvalg har generelt to hovedforklaringer: Bestandssvingninger og prøvestørrelse, som er avgjørende for artsregistreringer. Bestandene av artene er gjennomgående fåtallige. Som i 2012 og 2014, ble det heller ikke i 2016 funnet Baetis rhodani i noen av prøvene. Prøven på stasjon 3 (Neset) tas nå under brukaret, hvor sedimentet er mer grus, og det gir en noe bedre fauna. Det ble her i 2012 funnet en bestand av Paraleptophlebia submarginata. I 2014 ble det kun funnet ett lite eksemplar av slekten som ikke var mulig å artsbestemme sikkert. Tilsvarende i 2016 ble små individer av slekten funnet, slik at arten heller ikke ble identifisert. Også stasjon 4 (Gjermundnes) har et strykparti ved brukaret under riksveien, men artsutvalget er beskjedent. Ved stasjon 5 (Nedstrøms Bøylefoss) var forekomstene som tidligere år. Begroingen er her så massiv at bestandene av bunndyr Figur 8. Raddums forsuringsindeks 2 for stasjonene i Arendalsvassdraget prøvetatt høsten Gul farge angir moderat økologisk tilstand, mens blå farge angir svært god økologisk tilstand. Kilde bakgrunnskart: Norge Digitalt (N250, RegElvenett og Vassdragsomr). 1,0 Forsuringsindeks 1 0,8 0,6 0,4 0,2 Kalket Ukalket Miljømål 0,0 V 99 H 99 V 05 H 05 V 06 H 06 V 08 H 08 V 12 H 12 V 14 H 14 H 16 1,0 Forsuringsindeks 2 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Kalket Ukalket Miljømål V 99 H 99 V 05 H 05 V 06 H 06 V 08 H 08 V 12 H 12 V 14 H 14 H 16 Figur 7. Gjennomsnittlige forsuringsindekser for stasjonene i Arendalsvassdraget i perioden V: vår, H: høst. Det ble ikke tatt bunndyrprøver Miljømålet angir god økologisk tilstand jfr. vannforskriften. 22

23 er lave. I 2014 ble det registrert en oppblomstring av de forsuringstolerante artene i vårflueslekten Oxyethira spp., som ble gjenfunnet i Disse små artene er spesialiserte algesugere, og har dermed gode forhold. Generelt i vassdraget ble det som tidligere funnet lave tettheter av biller. Vanntegen Aphelocheirus aestivalis ble funnet med relativt mange individer på stasjon 5. Denne store rovtegen er i Norge bare funnet noen få ganger i Arendalsområdet, og ble første gang registrert med ett individ på stasjon 5 i undersøkelsene fra Ved stasjon 7 (Lunde ovenfor Rygene) består substratet av stor, til dels skutt stein, noe som er lite gunstig for bunndyr. Lave forekomster og få arter ble her registrert begge prøvedatoene. Raddums indeks 2 for 2016 er framstilt i figur 8. Figuren viser at det bare er stasjon 6 som har verdi over miljømål. Verdiene for forsuringsindeksene er tilsvarende som i tidligere undersøkelser, og resultatene avspeiler et sterkt skadet økosystem. I og med bare en prøverunde i 2016 er resultatene mer usikre å tolke. 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Vannkvaliteten (ph og LAl) i de store innsjøene har vært lite endret de siste årene og har akseptable verdier for innlandsfisk. Vannkvaliteten oppstrøms Bøylefoss gjenspeiler avtakende effekt av oppstrømskalking. Konsentrasjonen av LAl i 2016 var betydelig over nivået ved samme ph i Vannkvaliteten i Songeelva viser at det periodevis er behov for kalking. til dette er at kraftverket ved Rygene ikke har vært i drift i de to siste årene, slik at alt vannet i nedre del går utenom kraftverket. I likhet med tidligere år ble det fanget svært få ørret, bortsett fra i sideelva Songeelva. Det totale arealet som har vært elfisket på anadrom strekning samt beliggenheten av stasjonene har variert gjennom undersøkelsesperioden og gjør at det er vanskelig å sammenligne år til år variasjoner i tetthet. Fangstutviklingen for voksen laks har vært positiv etter 1993, men med en nedgang i fangstene de siste seks årene. Dette kan delvis skyldes at det ble innført døgnkvoter fra 2010, men også at rapporteringen har vært mangelfull. Samlet vurdering av gytebestandsmåloppnåelse og høstningsnivå er ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning svært dårlig, men bestanden er fortsatt i en reetableringsfase. 5.3 Bunndyr Gjennomsnittsverdiene viser at kalkingens betydning for bunndyr i Nidelva er svært liten. Hovedbildet er at miljømålet på 0,77 ikke nås for noen stasjoner, selv om verdiene er noe forhøyet nedenfor kalking. Feilkilder er først og fremst to forhold: Prøvetakingsinnsatsen er relativt beskjeden, og elva er vanskelig å prøveta med sparkehåv. Resultatene viser likevel entydig at nedbørfeltet er sterkt forsuringsskadet. 5.4 Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Det er ingen grunn til rekalking i de tre store innsjøene i Arendalsvassdraget. Kalkdosene fra doseringsanlegget på Bøylefoss ser ut til å ha gitt god måloppnåelse på anadrom strekning. De kan imidlertid ha vært for lave i deler av smoltifiseringsperioden i 2015, og det ble i forrige årsrapport anbefalt å følge ekstra godt med på de vannkjemiske resultatene i Det er derfor uheldig at prøver ikke blir tatt i målområdet i Data fra kontinuerlig måling viser at ph i målområdet for kalkingen var svært nær ph-målet hele året. 5.2 Fisk Tettheten av årsyngel og eldre laksunger i 2016 var en av de høyeste som er registrert i undersøkelsesperioden. Det var imidlertid bare én stasjon som bidro til den høye tettheten, stasjon 4 for årsyngel og stasjon 6 (i Songeelva) for eldre. I likhet med 2015 var det på grunn av høy vannføring ikke mulig å gjennomføre et forsvarlig elfiske på de tre nederste stasjonene (St. 7, 8 og 9). Hovedårsaken 23

24 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Arendalsvassdraget Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 1 Nidelva ved Rygene Kalket Vannkjemi 3 Nisser Kalket Vannkjemi 5 Fyresvatn Kalket Vannkjemi 7 Nesvatn Kalket Vannkjemi 14 Bøylefoss oppstrøms doserer Kalket Vannkjemi 16 Songeelva Referanse Bunndyr 3 Neset Referanse Bunndyr 4 Gjermundnes Referanse Bunndyr 5 Bøylefoss nedstrøms doserer Kalket Bunndyr 6 Blakstad Kalket Bunndyr 7 Lunde ovenfor Rygene Kalket Fisk 1 Bøylefoss Kalket Fisk 2 Bøylestad Kalket Fisk 3 Valle Kalket Fisk 4 Espeland Kalket Fisk 5 Froland Kalket Fisk 6 Songeelva Referanse Fisk 7 Rygene nedstrøms Kalket Fisk 8 Kvikshaug Kalket Fisk 9 Refsnesfossen Kalket 24

25 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Arendalsvassdraget i 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l Temp C 1 Nidelva ved Rygene 01/02/16 6,10 1,10 0, ,1 1,60 0,22 1,37 0,17 1,80 1, , Nidelva ved Rygene 07/03/16 6,18 0,95 0, ,8 1,40 0,16 1,19 0,16 1,30 1, , ,2 1 Nidelva ved Rygene 02/05/16 6,42 1,20 0, ,4 1,60 0,19 1,26 0,17 1,20 0, , Bøylefoss oppstrøms doserer 11/01/16 5,78 0, Bøylefoss oppstrøms doserer 01/02/16 5,70 0, Bøylefoss oppstrøms doserer 07/03/16 5,74 0, ,0 14 Bøylefoss oppstrøms doserer 04/04/16 5,61 0, Bøylefoss oppstrøms doserer 18/04/16 5,58 0, Bøylefoss oppstrøms doserer 25/04/16 5,73 0, ,3 14 Bøylefoss oppstrøms doserer 02/05/16 5,73 0, ,8 14 Bøylefoss oppstrøms doserer 09/05/16 5,71 0, ,0 14 Bøylefoss oppstrøms doserer 16/05/16 5,86 0, ,0 14 Bøylefoss oppstrøms doserer 23/05/16 5,85 0, ,9 14 Bøylefoss oppstrøms doserer 30/05/16 5,81 0, ,0 14 Bøylefoss oppstrøms doserer 06/06/16 5,97 0, ,0 14 Bøylefoss oppstrøms doserer 04/07/16 6,02 0, ,0 14 Bøylefoss oppstrøms doserer 01/08/16 6,00 0, ,0 25

26 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l Temp C 14 Bøylefoss oppstrøms doserer* 05/09/16 5,80 0, ,0 14 Bøylefoss oppstrøms doserer 03/10/16 6,08 0, ,0 14 Bøylefoss oppstrøms doserer 05/12/16 5,63 0, ,0 16 Songeelva 11/01/16 6,09 1, Songeelva 01/02/16 5,70 1, Songeelva 07/03/16 6,09 1, Songeelva 04/04/16 5,87 1, Songeelva 18/04/16 5,85 1, Songeelva 25/04/16 6,11 1, Songeelva 02/05/16 5,80 0, Songeelva 09/05/16 6,16 1, Songeelva 16/05/16 6,35 1, Songeelva 23/05/16 6,23 1, ,9 16 Songeelva 30/05/16 6,17 1, Songeelva 06/06/16 6,68 1, ,0 16 Songeelva 04/07/16 6,04 0, ,0 16 Songeelva* 05/09/16 6,16 1, Songeelva 03/10/16 6,73 1, * AI/R og AI/II synes ombyttet, rettet her. 26

27 St.nr. St.navn Prøvedato Dyp m ph Ca Alk mmol/l Alk-E µekv/l AI/R µg/l AI/II µg/l LAI µg/l Kond ms/m 3 Nisser 18/12/16 1 6,04 0, ,4 3 Nisser 18/12/ ,01 0, ,4 3 Nisser 18/12/ ,04 0, ,4 3 Nisser 18/12/ ,04 0, ,4 Temp C 5 Fyresvatn* 16/01/16 1 5,77 0,84 0, , Fyresvatn* 16/01/ ,86 0,86 0, , Fyresvatn* 16/01/ ,88 0,81 0, , Fyresvatn* 16/01/ ,89 0,84 0, ,19 4,2 5 Fyresvatn 18/12/16 1 5,98 0, ,2 5 Fyresvatn 18/12/ ,93 0, ,2 5 Fyresvatn 18/12/ ,00 0, ,2 5 Fyresvatn 18/12/ ,09 0, ,1 * Prøvene er analysert på NIVA Vedlegg B2. Middel-, min- og maksverdier for ph, alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl) og totalt organisk karbon (TOC) i Arendalsvassdraget i 2016 St.nr. St.navn ph Alk-E µekv/l 14 Bøylefoss oppstrøms doserer Mid 5,78 22 LAI µg/l Min 5,58 4 Maks 6,08 44 N Songeelva Mid 6,06 20 Min 5,70 6 Maks 6,73 43 N Nidelva ved Rygene Mid 6, ,1 TOC Min 6, ,8 Maks 6, ,4 N

28 Vedlegg C. Primærdata - fisk i Arendalsvassdraget i 2016 Vedlegg C1. Fangst, beregnet tetthet, 95 % konfidensintervall, fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon i Nidelva 13. oktober Vanntemperatur (Temp) og ledningsevne (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var m 3 /s ved Rygene og m 3 /s ved Bøylefoss under elfisket. Stasjon 7 ble fisket med dårlig resultat og er utelatt i tabellen, mens stasjon 8 og 9 ikke ble fisket. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Gruppe Fangst (antall) Tetthet pr. 95% konf. 100 m 2 int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. 4. omg. Snitt SD min max 1** 8,9 C , m² 1,19 ms/m > , ** 8,4 C ,8 0,0 1,00 78,0 0, m² 1,19 ms/m > ,3 0,0 1,00 96,7 7, ** 8,4 C 0+* 1 3 1,4 5,4 3,5 1,8 0,55 58,3 3, m² 1,20 ms/m > ,6 0,0 1,00 115,5 9, ,8 C ,3 32,9 0,34 50,8 4, m² 1,18 ms/m > ,2 2,0 0,57 98,3 8, ** 8,6 C ,4 10,4 10,1 3,8 0,52 53,6 4, m² 1,19 ms/m > ,5 0,0 1,00 103,3 4, ,8 C ,2 1,2 0,71 70,1 5, m 2 4,51 ms/m > ,5 35,5 0,27 129,7 9, Totalt , ,1 3,6 0,40 54,6 8, m² > ,9 1,3 0,48 120,1 16, * Konfidensintervallet er større enn estimatet eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for de stasjonene som er fisket 3 omganger. ** Fisket to omganger og fangst i 3. omgang er estimert ut fra fangsten i 2. omgang. 28

29 Vedlegg C2. Fangst, beregnet tetthet, 95 % konfidensintervall, fangbarhet og lengde for ørret pr. stasjon i Nidelva 13. oktober Vanntemperatur (Temp) og ledningsevne (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var m 3 /s ved Rygene og m 3 /s ved Bøylefoss under elfisket. Stasjon 7 ble fisket med dårlig resultat og er utelatt i tabellen, mens stasjon 8 og 9 ikke ble fisket. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Gruppe Fangst (antall) Tetthet pr. 95% konf. 100 m 2 int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. 4. omg. Snitt SD min max 1** 8,9 C ,8 0,0 1,00 52,0 0, m² 1,19 ms/m > , ** 8,4 C , m² 1,19 ms/m > , ** 8,4 C , m² 1,20 ms/m > , ,8 C , m² 1,18 ms/m > , ** 8,6 C , m² 1,19 ms/m > , ,8 C ,8 4,8 0,47 67,7 5, m 2 4,51 ms/m > ,1 0,7 0,78 146,3 31, Totalt ,4 0,5 0,52 66,3 7, m² > ,4 0,1 0,78 146,3 31, * Konfidensintervallet er større enn estimatet eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for de stasjonene som er fisket 3 omganger. ** Fisket to omganger og fangst i 3. omgang er estimert ut fra fangsten i 2. omgang. 29

30 Vedlegg D. Primærdata - bunndyr i Arendalsvassdraget i 2016 Vedlegg D1. Antall bunndyr registrert i sparkeprøver fra Arendalsvassdraget i september Stasjon Ertemuslinger 5 1 Gyraulus acronicus 5 Igler 1 1 Fåbørstemark Midd Døgnfluer Cloeon 30 5 Caenis horaria 10 Heptagenia fuscogrisea Leptophlebiidae 50 Leptophlebia vespertina Leptophlebia marginata 10 Steinfluer Amphinemura borealis Taeniopteryx nebulosa Teger Aphelocheirus aestivalis 10 Vannkalver 2 1 Klobiller Limnius volckmari 1 2 Mudderfluer (Sialis sp.) Vårfluer Rhyacophila nubila Oxyethira Plectrocnemia conspersa 1 Holocentropus dubius Polycentropus flavomaculatus Cyrnus trimaculatus 1 2 Hydropsyche siltalai 10 5 Lepidostoma hirtum Limnephilus sp. 1 Mystacides sp Stankelbeinmygg Knott 15 Fjærmygg Antall i 2 minutter prøve Forsuringsindeks 1 0 0,5 0,5 1 0,5 Forsuringsindeks 2 0,5 0,5 0,5 1 0,5 30

31 7 Vegårvassdraget Koordinator: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig vannkjemisk overvåking: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig overvåking fisk: Randi Saksgård (NINA) Ansvarlig overvåking bunndyr: Godfred A. Halvorsen (LFI, Uni Research Miljø) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Vegårvassdraget Vassdragsnr.: Fylke: 018 Z Aust-Agder Nedbørfeltareal: 456,5 km 2 Vassdragsregulering: Kraftverk på lakseførende strekning ved Fosstveit Spesifikk avrenning: 28,8 l/s/km 2 Middelvannføring: 13,2 m 3 /s Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Ca 15 km, til Hauglandsfossen Forsuring forårsaket en sterk nedgang i fiskebestandene i Vegår på begynnelsen av 1980-tallet (L Abee-Lund 1985). Før kalking var det sannsynligvis fortsatt rester igjen av den opprinnelige laksebestanden i den nedre delen av Storelva. Tiltaksplan: Vegår (Hindar 1990a), Storelva (Kaste 1994). Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i Storelva og fisk i innsjøen Vegår. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vegår: ph > 5,6 (Hindar 1990a), men bør kontrolleres i forhold til LAl. Storelva: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-15/6: ph 6,4, 16/6-14/2: ph 6,0 Dosererkalking i Storelva (Hauglandsfossen) siden Anlegget som doserte i Vegårvasselva fra 1987 til 1999, er fjernet. Innsjøkalking i Vegår-Vestfjorden i perioden stoppet for å følge med på LAlkonsentrasjonen ved avtakende ph. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Vegårvassdraget har det vært en kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. I var kalkingen dominert av innsjøkalking, men de tre siste årene har hele eller mesteparten av kalkingen kommet fra anlegget ved Hauglandsfossen. Det har vært en reduksjon i dosert kalkmengde siden 2014, og i 2016 var kalkmengden 98 tonn CaCO 3 (tabell 1). Etter to år uten innsjøkalking, ble det spredd 20 tonn i én innsjø (ikke Vegår) i Det ble benyttet VK3-kalk med 99 % CaCO 3 -innhold dette året. Det samlede kalkforbruket i 2016 er det laveste etter I 2016 falt det 1135 mm nedbør på meteorologisk stasjon Gjerstad (eklima.met.no), mot 1818 og 1615 mm i 2014 og Mens første halvår hadde nedbørsmengder nær eller noe over normalen, var Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Vegårvassdraget for perioden Det kalkes fra kun en doserer (Hauglandsfossen). Antall kalkede innsjøer står i parentes. Data fra Fylkesmannen i Aust-Agder År Dosererkalking Innsjøkalking (3) 118 (2) 139 (3) (1) Sum kalkforbruk

32 overvåking i forbindelse med kalking i Vegårvassdraget har pågått siden 1985 (Hindar 1990a). Vannkjemien i vassdraget skulle i 2016 overvåkes på en stasjon i Vegår og fem elvestasjoner, se figur 1 og oversikt i vedlegg. De tre siste årene er det ikke kalket i Vegår, slik at en kan følge utviklingen i konsentrasjonen av labilt Al og se om det er forsvarlig med lavere ph i innsjøen. Figur 1. Vegårvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserer, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. årets fire siste måneder tørrere enn forventet. Mens august var årets mest nedbørrike måned med 169 mm, var september den tørreste med 29 mm nedbør (20 % av normalen). Oktober og desember hadde nedbørsmengder på hhv. 59 og 44 % av normalen, og i november falt det 138 mm, men dette var allikevel godt under normalen. Samlet nedbørmengde for 2016 utgjorde 88 % av normalen for denne stasjonen. Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Det ble ikke tatt prøver i Vegår i Utviklingen i vannkjemi kunne derfor ikke følges. Det ble heller ikke tatt prøver på st. 20 Skjerka. I målområdet for kalkingen (Storelva v Nes Verk) var det ingen prøvetaking etter juni Selv om den ikke-marine sulfatkonsentrasjonen er lav og har ligget nær 1 de siste årene, var ph nær 5,0 i de sureste periodene (figur 2). Konsentrasjonen av labilt aluminium er høy, som regel over 50 µg/l LAl. Vannet i denne delen av vassdraget har en vannkjemi som ikke tilfredsstiller kravene til god tilstand i vannforskriften. 1 Vannkjemi Forfatter: Atle Hindar (NIVA) Medarbeidere: L. B. Skancke og R. Høgberget (NIVA) En geologisk forkastning deler vassdraget i en svært forsuringsfølsom del nord for Vegårs lengdeakse og en noe mindre forsuringsfølsom del i sør. Vannkjemisk Storelva ved Nes Verk på anadrom strekning hadde i 2016 ph under ph-målene i smoltifiseringsperioden. Det viser stikkprøvene, mens de kontinuerlige ph-målingene viser at ph-målene i hovedsak ble tilfredsstilt (figur 2). Kalkingen håndterte episoder med lav ph ved dosereren (figur 2), men i smoltifiseringsperioden var konsentrasjon av LAl ved Nes Verk i hovedsak over grenseverdien på 10 µg/l. Det kan imidlertid se ut som om LAl-konsentrasjonene ligger for høyt i forhold til målt ph. 32

33 ph LAl (µg/l) Vegårvasselva Storelva v Nes Verk Storelva, oppstr dos Storelva, nedstr dos ph-mål 7,0 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan apr jul okt Verk (målområdet) sammenholdt med ph-målet. NB! Ulik inndeling på y-aksene. ph 6,5 6,0 5,5 5,0 jan apr jul okt Figur 2. De øverste panelene viser ph-utvikling i 2016 ved Kontinuerlig fire stasjoner ph Nes i Verk, Vegårvassdraget NIVA Vegårvasselva Storelva v Nes Verk samt ph-målet for vassdraget. De nederste panelene viser ph-mål utvikling i labilt aluminium ved 125 7,0 referansestasjonen og målområdet samt kontinuerlig måling av ph ved Nes Verk 100 (målområdet) sammenholdt med ph-målet. NB! Ulik 6,5 inndeling på y-aksene. 75 Storelva ved Nes Verk på anadrom strekning hadde i 2016 ph under ph-målene i 0 5,5 smoltifiseringsperioden. Det viser stikkprøvene, mens de kontinuerlige ph-målingene viser at jan apr jul okt jan apr jul okt ph-målene i hovedsak ble tilfredsstilt (figur 2). Kalkingen håndterte episoder med lav ph ved dosereren (figur 2), men i smoltifiseringsperioden var konsentrasjon av LAl ved Nes Verk i Figur 2. De øverste panelene viser ph-utvikling i 2016 ved fire stasjoner i Vegårvassdraget samt ph-målet for vassdraget. De hovedsak over grenseverdien på 10 µg/l. Det kan imidlertid se ut som om LAlkonsentrasjonene ligger for høyt i forhold til målt nederste panelene viser utvikling i labilt aluminium ved referansestasjonen og målområdet samt kontinuerlig måling av ph ved Nes ph. ph 6,0 2.2 Langtidstrender 2.2 Langtidstrender Konsentrasjonen av LAl er redusert fra µg/l Om vi vi ser bort ser fra bort noen fra uforklarlig noen høye uforklarlig ph-verdier høye ph-verdier til omkring 50 i µg/l, 2008 men og fortsatt 2009, er det har perioder ph med på referansestasjonen i 2008 og 2009, har ph Vegårvasselva på referansestasjonen økt svakt til et konsentrasjoner forholdsvis stabilt opp mot nivå 100 µg/l. på 5,0-5,5 I hele perioden siste 15 Vegårvasselva årene (figur økt svakt 4). til et Men forholdsvis fortsatt stabilt er nivå det vanlig har ph med ved Nes ph-verdier verk i hovedsak i vært området over 6,04,8-5,0. og Konsentrasjonen på 5,0-5,5 de siste 15 av årene LAl (figur er redusert 3). Men fortsatt fra µg/l konsentrasjonen til omkring av 50 labilt µg/l, Al tilsvarende men fortsatt lav. er det perioder det vanlig med ph-verdier konsentrasjoner i området 4,8-5,0. opp mot 100 µg/l. I hele perioden har ph ved Nes verk i hovedsak vært over 6,0 og konsentrasjonen av labilt Al tilsvarende lav. ph LAl (µg/l) Vegårvasselva Storelva ved Nes Verk 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4, Vegårvasselva Storelva ved Nes Verk Figur 3. Utvikling 4. Utvikling for ph og for labilt ph aluminium og labilt (LAl) aluminium for referansestasjonen (LAl) i Vegårvasselva for referansestasjonen (innløp Vegår) og i i målområdet Vegårvasselva i Storelva i (innløp perioden Vegår) og i målområdet i Storelva i perioden Fisk og bunndyr 33

34 3 Fisk og bunndyr Det var ingen undersøkelser av fisk og bunndyr i Vegårvassdraget i Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi Forsuringsforholdene er fortsatt slik at vannkvaliteten på referansestasjonen ikke tilfredsstiller kravene til god tilstand. Basert på kontinuerlig ph er det grunn til å tro at vannkvaliteten var tilfredsstillende i Storelva i smoltifiseringsperioden. 4.2 Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Resultatene fra 2016 kan tyde på at kalkingen ved Hauglandsfossen nå gir god vannkvalitet i smoltifiseringsperioden. Ved fortsatt utsatt kalking i Vegår vil ph inn mot doseringsanlegget bli lavere og doseringsbehovet kan derfor bli noe større. Det vil derfor fortsatt være viktig å opprettholde gode doseringsrutiner. Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Vegårvassdraget Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 4 Vegår - Vestfjorden nord Kalket Vannkjemi 7 Vegårvasselva Referanse Vannkjemi 11 Storelva ved Nes Verk Kalket Vannkjemi 16 Storelva ved Hauglandsfossen, oppstrøms doserer Kalket Vannkjemi 20 Skjerka Kalket Vannkjemi 21 Storelva nedstrøms doserer Kalket Bunndyr 3 Vegårvasselva Referanse Bunndyr 5 Sørfjorden utløp Kalket Bunndyr 6 Vegerstøl oppstrøms kalking Kalket Bunndyr 7 Hauglandselva nedstrøms kalking Kalket Bunndyr 8 Raudeelva ved Våje Referanse Bunndyr 10 Bekk fra Øynesvatnet Referanse Bunndyr 11 Vegårselva ved Nesgrenda Kalket Bunndyr 12 Vegårselva ved Fosstveit Kalket Bunndyr 13 Bekk fra Åsvatnet Referanse Bunndyr 14 Vegårselva ved Lunde Kalket Fisk 1 Saglia Kalket Fisk 2 Brumoen Kalket Fisk 3 Stormo Kalket Fisk 4 Lillemo Kalket Fisk 5 Nes Verk Kalket Fisk 6 Lilleholt Kalket Fisk 8 Fosstveit Kalket Fisk 9 Tveite Kalket 34

35 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Vegårvassdraget i 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l Temp C 7 Vegårvasselva 11/01/16 4,91 0,43 0, ,1 1,80 0,18 1,64 0,10 2,10 1, , Vegårvasselva 01/02/16 5,00 0,48 0, ,7 1,70 0,18 1,63 0,09 2,10 0, , Vegårvasselva 07/03/16 5,24 0,64 0, ,3 1,80 0,21 1,46 0,15 1,80 0, , Vegårvasselva 04/04/16 5,03 0,50 0, ,0 1,60 0,16 1,69 0,17 1,80 0, , Vegårvasselva* 02/05/16 5,05 0,26 0, ,3 1,40 0,16 1,28 0,12 1,50 0, , Vegårvasselva 06/06/16 5,44 0,41 0, ,7 1,30 0,14 1,20 0,13 1,50 0, , Vegårvasselva 04/07/16 5,46 0,46 0, ,8 1,20 0,14 1,09 0,11 1,40 0, , Vegårvasselva 01/08/16 5,66 0,40 0, ,7 1,20 0,15 1,09 0,09 1,30 0, , Vegårvasselva** 05/09/16 5,50 0,44 0, ,6 0,48 0,15 1,27 0,08 1,20 0, , Vegårvasselva 03/10/16 5,80 0,46 0, ,2 0,47 0,15 1,43 0,10 1,30 0, , Vegårvasselva 05/12/16 5,01 0,48 0, ,3 2,00 0,21 1,96 0,16 2,00 0, , Storelva ved Nes Verk 02/02/16 6,00 1,13 0, ,3 2,20 0,33 2,33 0,22 3,10 1, , ,7 11 Storelva ved Nes Verk 15/02/16 6,00 1,21 1,3 11 Storelva ved Nes Verk 22/02/16 6,10 1,08 2,1 11 Storelva ved Nes Verk 29/02/16 6,10 1,30 11 Storelva ved Nes Verk 07/03/16 6,18 1,22 0, ,8 2,10 0,32 1,53 0,23 2,00 1, , Storelva ved Nes Verk 14/03/16 6,05 1,40 1,6 35

36 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l Temp C 11 Storelva ved Nes Verk 21/03/16 6,08 1,31 2,3 11 Storelva ved Nes Verk 29/03/16 6,05 1,41 2,5 11 Storelva ved Nes Verk 04/04/16 6,20 1,64 0, ,3 2,20 0,30 2,14 0,27 2,60 1, , Storelva ved Nes Verk 11/04/16 6,25 1,64 5,0 11 Storelva ved Nes Verk 18/04/16 6,23 1, Storelva ved Nes Verk 25/04/16 6,44 1, ,6 11 Storelva ved Nes Verk 02/05/16 6,42 1,33 0, ,4 2,10 0,30 1,57 0,24 2,10 1, , Storelva ved Nes Verk 09/05/16 6,31 1, ,6 11 Storelva ved Nes Verk 16/05/16 6,32 1, ,3 11 Storelva ved Nes Verk 23/05/16 6,38 1, Storelva ved Nes Verk 30/05/16 6,46 1, ,3 11 Storelva ved Nes Verk 06/06/16 6,65 1,13 0, ,6 2,00 0,30 1,66 0,24 2,40 1, , Storelva ved Nes Verk 12/06/16 6,48 1,52 19,4 11 Storelva ved Nes Verk 27/06/16 6,14 1,65 19,0 16 Storelva oppstrøms doserer 11/01/16 5,85 1,19 16 Storelva oppstrøms doserer 18/01/16 5,90 1,13 16 Storelva oppstrøms doserer 01/02/16 5,80 1,26 16 Storelva oppstrøms doserer 15/02/16 5,80 1,25 16 Storelva oppstrøms doserer 22/02/16 5,90 1,23 16 Storelva oppstrøms doserer 29/02/16 6,00 1,21 16 Storelva oppstrøms doserer 07/03/16 5,89 1,14 16 Storelva oppstrøms doserer 14/03/16 5,80 1,06 16 Storelva oppstrøms doserer 21/03/16 5,88 1,21 16 Storelva oppstrøms doserer 29/03/16 5,81 1,25 16 Storelva oppstrøms doserer 04/04/16 5,76 1,10 16 Storelva oppstrøms doserer 11/04/16 5,86 1,05 16 Storelva oppstrøms doserer 18/04/16 5,83 1,02 36

37 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca 16 Storelva oppstrøms doserer 25/04/16 5,96 1,07 16 Storelva oppstrøms doserer 02/05/16 5,98 0,94 16 Storelva oppstrøms doserer 09/05/16 5,95 1,04 16 Storelva oppstrøms doserer 18/05/16 6,04 1,15 16 Storelva oppstrøms doserer 23/05/16 6,07 1,13 16 Storelva oppstrøms doserer 30/05/16 6,37 1,09 16 Storelva oppstrøms doserer 13/06/16 6,18 1,17 16 Storelva oppstrøms doserer 27/06/16 6,20 1,33 16 Storelva oppstrøms doserer 11/07/16 6,12 1,32 16 Storelva oppstrøms doserer 25/07/16 6,04 1,66 16 Storelva oppstrøms doserer 08/08/16 5,95 1,22 16 Storelva oppstrøms doserer 22/08/16 5,99 1,23 16 Storelva oppstrøms doserer 05/09/16 6,07 1,17 16 Storelva oppstrøms doserer 19/09/16 6,09 1,33 16 Storelva oppstrøms doserer 03/10/16 6,17 1,23 16 Storelva oppstrøms doserer 17/10/16 6,22 1,23 16 Storelva oppstrøms doserer 31/10/16 6,07 1,65 16 Storelva oppstrøms doserer 14/11/16 6,09 1,46 16 Storelva oppstrøms doserer 21/11/16 5,98 1,25 16 Storelva oppstrøms doserer 12/12/16 6,05 1,32 21 Storelva nedstrøms doserer 11/01/16 6,01 1,20 21 Storelva nedstrøms doserer 18/01/16 5,90 1,17 21 Storelva nedstrøms doserer 01/02/16 5,90 1,39 21 Storelva nedstrøms doserer 15/02/16 6,00 1,19 21 Storelva nedstrøms doserer 22/02/16 6,20 1,38 21 Storelva nedstrøms doserer 29/02/16 6,10 1,28 21 Storelva nedstrøms doserer 07/03/16 6,09 1,29 Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l Temp C 37

38 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca 21 Storelva nedstrøms doserer 14/03/16 6,10 1,40 21 Storelva nedstrøms doserer 21/03/16 6,19 1,41 21 Storelva nedstrøms doserer 29/03/16 6,24 1,67 21 Storelva nedstrøms doserer 04/04/16 6,29 1,75 21 Storelva nedstrøms doserer 11/04/16 6,33 1,74 21 Storelva nedstrøms doserer 18/04/16 6,30 1,79 21 Storelva nedstrøms doserer 25/04/16 6,31 1,47 21 Storelva nedstrøms doserer 02/05/16 6,30 1,39 21 Storelva nedstrøms doserer 09/05/16 6,26 1,47 21 Storelva nedstrøms doserer 18/05/16 6,40 1,54 21 Storelva nedstrøms doserer*** 23/05/16 7,23 1,58 21 Storelva nedstrøms doserer 30/05/16 6,48 1,32 21 Storelva nedstrøms doserer 13/06/16 6,39 1,42 21 Storelva nedstrøms doserer 27/06/16 6,40 1,41 21 Storelva nedstrøms doserer 11/07/16 6,43 1,36 21 Storelva nedstrøms doserer 25/07/16 6,21 1,59 21 Storelva nedstrøms doserer 08/08/16 6,25 1,22 21 Storelva nedstrøms doserer 22/08/16 6,21 1,28 21 Storelva nedstrøms doserer 05/09/16 6,26 1,14 21 Storelva nedstrøms doserer 19/09/16 6,32 1,27 21 Storelva nedstrøms doserer 03/10/16 6,36 1,25 21 Storelva nedstrøms doserer 17/10/16 6,34 1,30 21 Storelva nedstrøms doserer 31/10/16 6,27 1,62 21 Storelva nedstrøms doserer 14/11/16 6,18 1,49 21 Storelva nedstrøms doserer 21/11/16 6,32 1,21 21 Storelva nedstrøms doserer 12/12/16 6,20 1,57 * TOC-verdi svært avvikende og utelatt ved videre bearbeiding. ** Al/R og Al/Il synes ombyttet, rettet her. *** ph-verdi svært avvikende og utelatt ved videre bearbeiding. Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l Temp C 38

39 Vedlegg B2. Middel-, min- og maksverdier for ph, alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl) og totalt organisk karbon (TOC) i Vegårvassdraget i Ingen prøvetaking på st. 20 Skjerka i Negative verdier for Alk-E er beregnet av VestfoldLAB AS. St.nr. St.navn ph Alk-E µekv/l 7 Vegårvasselva Mid 5, Storelva, oppstrøms doserer Mid 5,97 LAI µg/l TOC Min 4, Maks 5, N Min 5,76 Maks 6,37 N Storelva, nedstrøms doserer Mid 6.21 Min 5.90 Maks 6.48 N Storelva ved Nes Verk Mid 6, ,1 Min 6, ,4 Maks 6, ,3 N

40 8 Tovdalsvassdraget Koordinator: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig vannkjemisk overvåking: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig overvåking fisk: Randi Saksgård (NINA) Ansvarlig overvåking bunndyr: Godfred A. Halvorsen (LFI, Uni Research Miljø) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Tovdalsvassdraget Vassdragsnr.: 020 Fylke: Telemark, Aust- og Vest-Agder Nedbørfeltareal: 1885 km 2 Vassdragsregulering: Uldalsgreina i vest er regulert (Hanefossen kraftverk). Boenfossen er regulert til kraftproduksjon for Boen Bruk. Spesifikk avrenning: 34,5 l/s/km 2 Middelvannføring: 65 m 3 /s Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Hindar (1991) Biologisk mål: Ca. 35 km, til Herefossfjorden Laksebestanden i vassdraget er utdødd pga forsuring. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalking høyt oppe i vassdraget skal også sikre bestander av innlandsfisk. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-15/6: ph 6,4, 16/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Innsjøkalking og dosererkalking. Innsjøen Ogge er kalket fra 1996, og hvert år siden Høvringsvatn er kalket hvert år siden I dette vassdraget er det fem store kalkdoserere og en mindre øverst i et av Ogges innløp. Dosererkalking i vassdraget siden oktober En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk i tiltaksovervåkingen er gitt i eget metodekapittel. Tovdalsvassdragets øvre deler er i grenseområdet mellom Aust-Agder og Telemark. Elva renner ut i Vest-Agder, men det kalkes bare i Aust-Agder. I 2016 tilførte de fem store dosererne 3083 tonn CaCO 3 til vassdraget (tabell 1), mens 34 tonn kom fra anlegget i Kateråsåna (Ogge). I tillegg ble 11 innsjøer kalket med Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Tovdalsvassdraget for perioden Det kalkes fra kun en doserer (Hauglandsfossen). Antall kalkede innsjøer står i parentes. Data fra Fylkesmannen i Aust-Agder År Skjeggedal doserer Bås doserer Vatnedal doserer Skåre doserer Søre Herefoss doserer Kateråsåna doserer Innsjøkalking i Aust-Agder 528 (3) 533 (4) 439 (2) 472 (2) Sum kalkforbruk (6) 593 (5) 577 (7) 559 (5) 538 (10) 545 (11) 40

41 2 Vannkjemi Forfatter: Atle Hindar (NIVA) Medarbeidere: L. B. Skancke og R. Høgberget (NIVA) Tovdalsvassdraget er regulert i nordvestre vassdragsgrein (Uldalsgreina), mens selve Tovdalen nordover fra Herefossfjorden er uregulert. Det mest forsurede vassdragsavsnittet har vært Skjeggedalsåna, mens Tovdalsgreina har hatt gunstigere vannkvalitet og også intakte fiskebestander. I 2016 ble Monebekken inkludert i prøvetakingsprogrammet. Figur 1. Tovdalsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserer, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. 545 tonn. Total kalkmengde ble 3661 tonn CaCO 3. Dette er det laveste kalkforbruket siden 2007, og utgjør bare 52 % av kalkforbruket i Det ble kalket med VK3 kalk i 2016 (CaCO 3 -innhold på 99 %). Etter at meteorologisk stasjon Herefoss ble nedlagt i 2014, brukes nedbørdata fra stasjon Senumstad selv om årsnormalen er noe høyere enn for den gamle stasjonen. I 2015 kom det totalt 2049 mm nedbør på Senumstad. I 2016 var total nedbørmengde på samme stasjon 1515 mm (eklima. met.no), og det er 101 % av årsnormalen for denne stasjonen. Registrert månedsnedbør i perioden januar t.o.m. august var mm, og det er lik eller noe høyere enn månedsnormalen. Høstmåneden september var derimot årets tørreste med bare 45 mm, noe som er 29 % av forventet månedsnedbør. Også oktober og desember var tørrere enn forventet (68 og 55 % av månedsnormalen), mens november ble den mest nedbørrike måneden dette året med 208 mm. Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Forsuring preger Tovdalsgreina i øst (Tveitvatn utløp) og Skjeggedalsåna (figur 2). ph var 5,0-5,5 og konsentrasjonen av LAl er tidvis høy (opp til µg/l) i Skjeggedalsåna. Ved utløp Tveitvatn var LAl også forholdsvis høy (opp til 50 µg/l), mens ph var 5,0-5,5. I Uldalsåna og ved Herefossfjordens utløp (oppstrøms kalkdosering) var ph over 5,5 i hele 2016 (figur 2). Innløp Herefossfjorden har høyere ph enn de to nevnte fordi effekten av kalkingen ved Båsdosereren når helt ned til Herefossfjorden. ph her lå store deler av året nær 6,5, og kompenserer for en noe mindre kalkeffekt i Uldalsgreina. Forholdene har imidlertid bedret seg i Uldalsgreina, og ph ligger høyere enn tidligere. Ogge ble prøvetatt den (figur 3 og vedlegg B). ph var da 6,25 mot 6,07 på 41

42 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Forsuring preger Tovdalsgreina i øst (Tveitvatn utløp) og Skjeggedalsåna (figur 2). ph var 5,0-5,5 og konsentrasjonen av LAl er tidvis høy (opp til µg/l) i Skjeggedalsåna. Ved utløp Tveitvatn var LAl også forholdsvis høy (opp til 50 µg/l), mens ph var 5,0-5,5. Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i 2016 M ph ph ph ph ph ph Skjeggedalsåna oppstr dos dos Tveitvatn utløp utløp Boenfossen ph-mål 7,0 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 5,0 5,0 4,5 4,5 jan jan apr apr jul jul okt okt Uldal Uldal Herefossfjord Herefossfjord innløp innløp Herefossfjord Herefossfjord utløp utløp 7,0 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 5,0 5,0 4,5 4,5 jan jan apr apr jul jul okt okt Monebekken - - ph 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 Monebekken - - LAl ,5 00 jan apr jul jul okt LAl (µg/l) LAl (µg/l) LAl (µg/l) LAl (µg/l) ph ph Skjeggedalsåna oppstr dos Tveitvatn utløp Boenfossen jan apr jul okt 100 Uldal Herefossfjord innløp Herefossfjord utløp jan apr jul okt Kontinuerlig ph Boen, NIVA ph-mål 7,0 6,5 6,0 5,5 jan apr jul jul okt Figur 2. ph og LAl i Tovdalselva i Data for referansestasjonene Skjeggedalsåna og utløp Tveitvatn, samt på lakseførende strekning ved Boenfossen (målområdet) i øvre del. ph-målet er også angitt. Midtre del viser ph for to stasjoner i Uldalsgreina og utløp Herefossfjorden. Data fra den nye stasjonen i Monebekken og kontinuerlig måling av ph ved Boen og ph-målet er vist i nedre deler. NB! Ulik inndeling på y-aksene. tilsvarende tid året før. I 2015 var det forholdsvis høy konsentrasjon av reaktivt Al (120 µg/l), ikke-labilt Al var 110 µg/l, mens den labile fraksjonen (differansen) utgjorde µg/l. I 2016 var disse tre tallene hhv. 68, 52 og 16 µg/l. Konklusjonen om akseptabel vannkvalitet er den samme, men det er påfallende stor forskjell i de to målte konsentrasjonene. Monebekken ligger på elvesletten nedstrøms Flakksvann, men har en del av sitt nedbørfelt i skogsområdet på innsiden. Dette preger vannkvaliteten, som er noe skiftende. Bekken er tidvis sur med ph-verdier nær 5,0 og LAl opp til 100 µg/l i smoltifiseringsperioden. ph Ogge 10 m 9,5 8,5 7,5 6,5 5,5 4, Figur 3. ph-utvikling ved Ogge på 10 m dyp for kalkingsperioden

43 ph Boenfossen 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4, Figur 4. ph-utvikling ved Boenfossen i perioden Både laboratorieresultatene og den kontinuerlige ph-målingen viser at ph ved Boenfossen tidvis var under vannkvalitetsmålet i den viktigste delen av smoltifiseringsperioden (figur 2). Konsentrasjonen av LAl var imidlertid i første del av året omkring 25 µg/l til tross for ph over 6,0. ph var også i 2016 i lange perioder betydelig over ph-målet, og her ligger det trolig et innsparingspotensial på kalkforbruk. 2.2 Langtidstrender ph ved Boenfossen økte gradvis fram til fullkalking fra 1996, og er fra 1997 kommet opp i målområdet for vassdragskalkingen (figur 4). 3 Fisk Forfattere: Randi Saksgård og Bjørn Mejdell Larsen (NINA) Medarbeidere: Frode Næstad (Høgskolen i Hedmark) Tovdalselva var regnet som en svært god lakseelv på 1800-tallet, men i årene gikk fangstene ned til under ett tonn. Laksen forsvant fra Tovdalsvassdraget på slutten av 1960-tallet (Sivertsen 1989). Kalkingen av vassdraget tok til i Samtidig opprettet Direktoratet for naturforvaltning (DN) Reetableringsprosjektet, med fokus på kalking og reetablering av laks i vassdraget. Overvåkingen av ungfisk av laks og ørret startet i 1995, og de første registreringene av laksunger ble gjort i 1997 (Larsen 1998). I Tovdalselva er det i årene 2000 til 2012 til sammen lagt ut mer enn tre millioner øyerogn fra Storelvstammen (Hesthagen 2011, Bjørn Barlaup pers. med.). Rognplantingen har vært utført på utvalgte stasjoner på strekningen mellom Teinefossen og utløpet av Herefossfjorden. Det tilsvarer området med elfiskestasjonene Ungfiskundersøkelser I 2016 ble det funnet laksunger på alle stasjonene i Tovdalselva og ørretunger på 11 av de 14 stasjonene som ble undersøkt (tabell 2). Det ble ikke registrert ål på noen av stasjonene. Tettheten av både laksyngel og eldre laksunger i 2016 var det høyeste som er registrert i undersøkelsesperioden (figur 5). Da det ikke har vært kultivering av fisk i elva etter 2012 er all laksyngel som ble fanget under elfisket i 2015 og 2016 fra naturlig gyting, og sannsynligvis også de fleste eldre. Tettheten av ørretyngel har vist en nedadgående trend siden toppåret i 1997 og var på et svært lavt nivå i Tettheten av eldre ørretunger har imidlertid variert lite over år, mellom 2-7 individer pr 100 m 2 i hele perioden (figur 5). Det ble da heller ikke funnet noen samvariasjon mellom høye tettheter av ørretyngel og tettheten av eldre ørretunger i perioden (Larsen mfl. 2006f). Vanntemperaturen var høyere enn det som er anbefalt i henhold til norsk standard (>15 C, NS-EN 14011) under gjennomføringen av elfisket i 2016 (vedlegg C). Erfaringsmessig er det ønskelig med vannføring ned mot 10 m 3 /s (målt ved Flaksvann) ved elfiske i Tovdalselva. I 2016 sank vannføringen fra 15,3 m 3 /s til 7,9 m 3 /s i løpet av elfiskeperioden, og det opplevdes som uproblematisk å gjennomføre elfisket. Synkende og lav vannføring kan imidlertid føre til en overestimering av tetthet fordi fisken da må trekke ut fra de grunneste områdene og trenges sammen på et mindre areal. Ledningsevnen var lav og i hovedsak < 2 ms/m ved alle elfiskestasjonene (vedlegg C). Vannkvaliteten i 2016 var tidvis dårligere enn vannkvalitetsmålet (figur 2). Lavere ph enn målet og 25 µg/l av labilt aluminium (LAl) ble registrert i smoltifiseringsperioden. Selv om LAl-konsentrasjonene ikke skal vektlegges for sterkt ved ph over 6,0 i kalket vann, indikerer dette dårlig økologisk tilstand for lakseførende vassdrag (Veileder 02:2013). 43

44 Tabell 2. Antall laks, ørret og ål fanget ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret pr. 100 m 2 på 14 stasjoner i Tovdalselva september I tillegg ble det fanget trepigget stingsild på stasjon 12 og 13 samt niøye og abbor på stasjon 13. Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 m 2 Laks Ørret Ål 0+ Eldre 0+ Eldre ,8 8,0 21,0 9, ,3 19,1 42,2 5, ,1 1,4 1,6 0, ,9 18,7 0,0 6, ,9 0,0 0,0 0, ,5 32,2 1,5 0, ,8 21,1 2,5 0, ,9 39,2 0,0 0, ,6 28,4 0,0 1, ,3 16,2 15,3 3, ,8 16,3 6,7 2, ,6 7,6 3,7 0, ,6 0,8 4,8 2, ,5 5,3 0,0 0,0 Sum Tetthet 1 49,1±3,6 14,2±0,4 7,5±0,7 2,5±0,2 Tetthet 2 49,3±35,8 15,3±12,2 7,1±11,9 2,2±3,1 3.2 Fangststatistikk Fangstene av voksen laks etter kalking ble ikke spesielt store før fra sesongen 2005 (figur 6). Noe av problemet for voksen laks har vært å passere Boenfossen, men i 2003 ble det åpnet en fisketrapp som gjorde oppvandringen for laks og sjøørret enklere (Larsen mfl. 2006f). Tall fra fisketelleren viser ifølge fylkesmannen at oppgangen har vært svært god de siste årene. Det er fanget mellom 255 og 703 laks (0,9-2,4 tonn) årlig i perioden I tillegg kommer laks som fanges, men som settes ut igjen. I Antall pr 100 m 2 Antall pr 100 m Laks Eldre Eldre Antall pr. 100 m Ørret 0+ Eldre Figur 5. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i Tovdalselva i perioden Data før 2006 er fra Larsen mfl. (2006) og perioden fra Saltveit mfl. (2011e). Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. Figur 5. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i Tovdalselva i perioden Data før 2006 er fra Larsen mfl. (2006) og perioden fra Saltveit mfl. (2011e). Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. 3.2 Fangststatistikk 44

45 Laks Sjøørret Tovdal Figur 6. Antall laks og sjøørret fanget (avlivet) i Tovdalsvassdraget i perioden 1985 til Pil angir tidspunkt for start av kalking. Antall perioden ble det fanget og gjenutsatt mellom 49 og 245 laks. For sammenligning kan det nevnes at fangstene på slutten av 1800-tallet i gjennomsnitt var rundt 9,5 tonn (Haraldstad & Hesthagen 2003). Ifølge vitenskapelig råd for lakseforvaltning er gytebestandsmåloppnåelse og høstbart overskudd for laks i fortsatt svært dårlig i Tovdalselva (Anon. 2016a). Genetisk integritet er imidlertid vurdert som god/ svært god, men etter kvalitetsnorm for villaks blir Tovdalselva likevel klassifisert som svært dårlig (Anon. 2016b). Bestanden må fortsatt anses å være i reetableringsfasen. Det er estimert < 5 % andel av rømt oppdrettsfisk (% brukt i simulering av gytebestand) i Tovdalselva frem til og med 2009, men for perioden er andelen på 6,3 % (Anon. 2016b). I sårbarhetsvurderinger som er gjort av ville laksebestander med hensyn til rømt oppdrettslaks bør andelen ligge under 5 % (Hindar & Diserud 2007). Tovdalselva ligger med unntak av de tre siste årene som det foreligger data for godt under dette. 4 Bunndyr Forfattere: Godtfred A. Halvorsen, Arne Johannesen og Torunn Svanevik Landås, LFI, Uni Research Miljø Undersøkelser av bunndyr i Tovdalsvassdraget fra høsten 1995 til ut 2000 ble foretatt i regi av programmet Effekter av kalking på biologisk mangfold, mens undersøkelsene i regi av Effektkontroll av kalking er utført årlig siden våren 2001 fram til og med Etter dette foretas innsamlinger annet hvert år. Antallet lokaliteter for innsamling av bunndyr i 2016 ble redusert fra 17 til 12 lokaliteter (figur 1). Disse er listet opp i vedlegg A. Prøvene ble tatt fra 22. til 24. september. En utfyllende metodikk-beskrivelse finnes foran i rapporten. 4.1 Bunndyr i 2016 Det ble totalt registrert 4 arter døgnfluer, 12 arter steinfluer og 13 arter/slekter av vårfluer i Tovdalsvassdraget (vedlegg D). Totalt ble det registrert 9 forsuringsfølsomme arter/slekter i vassdraget. Dette er på færre enn det som ble registrert i 2014, men vårprøvene ble ikke tatt i Forsuringsindeksen for 2016 (figur 7) viser at høstprøvene i de ukalkede lokalitetene har verdien 0,38 og indikerer mellom sterk og moderat forsuringsskade. Dette er samme verdi som i høstprøvene i De ukalkede lokalitetene har ikke vist noen forandring fra begynnelsen av 2000-tallet. Det har blitt registrert individer som er moderat sensitive på alle stasjonene siden begynnelsen av 2000-tallet. Sterkt sensitive organismer har aldri blitt registrert så langt. 45

46 Figur 7. Gjennomsnittlig forsuringsindeks 1 og 2 for stasjonene i Tovdalsvassdraget fra 1995 til Grønn linje angir miljømålet (god økologisk status jfr. vannforskriften). De kalkede lokalitetene har en gjennomsnittlig forsuringsindeks 2 som ligger over miljømålet høsten Verdien for de kalkede lokalitetene i 2016 er den høyeste som har vært registrert så langt. I Hovlandsåna (St. 11) har det foregått en reforsuring etter at dosereren ble flyttet i Baetis rhodani var tilstede på alle tre stasjonene som ble undersøkt høsten i I 2016 ble arten ikke registrert på St. 11. Det ser ut til at kalkingen av Høvringsvatnet ikke klarer å holde vannkvaliteten god nok i Hovlandsåna. I Skjeggedalsåna (St. 1 og 9) er situasjonen bedre enn i de foregående årene. På lokaliteten oppstrøms dosereren (St. 1) ble det registrert mange individer av den moderat sensitive slekten Isoperla sp. om høsten, noe som tyder på en forbedring. Nederst i Skjeggedalsåna viser indeks 2 ingen forsuringsskade, noe som er en forbedring siden Vatnedalselva er fremdeles sterkt forsuringsskadet. På den ukalkede stasjonen i Vatnedalselva (St. 12) ble det ikke registrert sensitive bunndyr i Rettåna (St. 14) hadde bare moderat sensitive arter i 2016, mens Dikeelva (St. 17) hadde Baetis rhodani tilstede, og en Forsuringsindeks 2 som var over miljømålet. For Rettåna er resultatet fra 2016 dårligere enn tidligere. Kalkingen av Oggevatn ser ikke ut til gi så god vannkvalitet at bunndyrsamfunnet i Rettåna ikke får forsuringsskader. I hovedgreina har den ukalkede St. 3 moderat sensitive arter tilstede, noe den stort sett har hatt hele tiden siden overvåkingen startet. På den kalkede St. 15 ved Flateland ble det i 2014 for første gang registrert ett individ av den svært sensitive døgnfluen Baetis rhodani siden undersøkelsene på denne lokaliteten startet. I 2016 ble arten ikke funnet, men det ble funnet ett individ av den svært sensitive sneglen Radix balthica som gir verdien 1 på begge forsuringsindeksene. På St. 5 ved Gauslå indikerer indeksen ingen forsuringsskade i På St. 6 nedstrøms Herefossfjorden indikerer bunndyrfaunaen ingen forsuringsskade, mens det på St. 16 ikke ble registrert svært sensitive arter i Det ble imidlertid registrert svært mange individer av moderat sensitive vårfluer på denne lokaliteten. Generelt ble det funnet svært få individer av Baetis rhodani i hele vassdraget i Prøvene ble tatt litt tidligere enn før, men ikke svært mye tidligere. Bare ett individ av Baetis sp. ble funnet på lokalitetene nedstrøms Herefossfjorden. Dette var svært lite, noe som kan tyde på at klekking av arten i denne delen av elva har vært seinere i 2016 enn tidligere. 46

47 Tettheten av laksunger var høy i 2016 sammenlignet med tidligere år. Det har vært en nedadgående trend i tettheten av ørretyngel siden toppåret i 1997, og tettheten var på et svært lavt nivå i Fangstene av voksen laks begynte å ta seg opp i Tovdalselva på begynnelsen av 2000-tallet, men ifølge vitenskapelig råd for lakseforvaltning er gytebestandsmåloppnåelse og høstbart overskudd for laks fortsatt svært dårlig i Tovdalselva. Bestanden må fortsatt anses å være i reetableringsfasen. 5.3 Bunndyr Bunndyrene indikerer en liten forbedring i Tovdalsvassdraget fra de foregående årene. Verdiene av Forsuringsindeks 2 for den kalkede delen Tovdalsvassdraget ligger like over miljømålet i 2016, litt bedre enn tidligere. Figur 8. Raddums forsuringsindeks 2 for hver av stasjonene i Tovdalsvassdraget for Rød farge angir svært dårlig økologisk tilstand, gul farge moderat økologisk tilstand, grønn farge god økologisk tilstand og blå farge svært god økologisk tilstand. Kilde bakgrunnskart: Norge Digitalt (N250, RegElvenett og Vassdragsomr). Raddums forsuringsindeks 2 for 2016 er framstilt i figur 8. Figuren viser at stasjonene i Tovdalselva ved Flateland, Gauslå og Hagen samt Skjeggedalsåna nedstrøms Vervatn og Dikeelva ved Flakk hadde verdi over miljømålet dette året. 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Vassdraget er fortsatt forsuret i øvre del. Det viser ph og LAl-konsentrasjonene. ph i utløp Herefossfjorden viser at kalkingen i øvre del gir en god vannkvalitet. Det er nå god vannkvalitet i både Tovdalsgreina i øst og Uldalsgreina i vest. ph-målene på anadrom strekning ble imidlertid ikke nådd i smoltifiseringsperioden i Fisk De kalkede delene av Skjeggedalsåna har nå et bunndyrsamfunn som er upåvirket av forsuring. Hovlandsgreina ser ut til og reforsures ovenfor dosereren etter at den ble flyttet nedover i vassdraget. Bunndyrfaunaen på lokaliteten her indikerer moderat forsuringsskade. Elvene fra Ogge er påvirket av forsuring, og bunndyrsamfunnene indikerer moderat forsuring i Rettåna og ingen forsuringsskade i Dikeelva i De kalkede lokalitetene i Tovdalselva oppstrøms Herefossfjorden viser ingen forsuringsskade. Nedenfor Herefossfjorden ble det i 2016 registrert moderat forsuringsskade på bunndyrfaunaen på lokaliteten nederst i elva. Det er usikkert om denne skaden er reell, eller om den lavere indeksverdien er en følge av klekking av den svært sensitive døgnfluen Baetis rhodani. De ukalkede lokalitetene i Tovdalsvassdraget viser sterk forsuringsskade i Vatnedalselva, og moderat forsuringsskade på bunndyrsamfunnet i de andre lokalitetene. Dette er samme tilstand som tidligere. 5.4 Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Vannkvaliteten i de to øvre sidegreinene må nå sies å være tilfredsstillende. Det er imidlertid fortsatt viktig for vannkvaliteten inn mot Herefossdosereren at kalkbidraget fra Uldalsgreina opprettholdes. ph-målet blir tidvis ikke nådd i målområdet på anadrom strekning i smoltifiseringsperioden, og dette bør forbedres. Seinere på året er ph unødvendig høy, og 47

48 hvis dette skyldes kalking, bør dosene reduseres. den skal bidra til lakseproduksjonen i vassdraget. Målingene viser klart at Monebekken bør kalkes hvis Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Tovdalsvassdraget Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 1 Tovdalselva ved Boenfossen Kalket Vannkjemi 2 Herefossfjord utløp Kalket Vannkjemi 3 Herefossfjord innløp Kalket Vannkjemi 4 Tveitvatn utløp Referanse Vannkjemi 5 Uldalsåna Kalket Vannkjemi 7 Skjeggedalsåna oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi 28 Monebekken Referanse Vannkjemi Ogge, ulike dyp Kalket Bunndyr 1 Skjeggedalsåna oppstrøms doserer Referanse Bunndyr 3 Tovdalselva ved Åpål Referanse Bunndyr 5 Tovdalselva ved Gauslå Kalket Bunndyr 6 Tovdalselva ved Hagen Kalket Bunndyr 9 Skjeggedalsåna nedstrøms Vervatn Kalket Bunndyr 11 Hovlandsåna nedstrøms Lisleatn Kalket Bunndyr 12 Vatnedalsåna nedstrøms Vassvatn Referanse Bunndyr 14 Rettåna ved Tverrdalen Kalket Bunndyr 15 Tovdalselva ved Flateland Kalket Bunndyr 16 Tovdalselva ved Årdalen Kalket Bunndyr 17 Dikeelva ved Flakk Kalket Bunndyr 19 Kateråsåna oppstrøms doserer Referanse Fisk 1 Herefossfjorden utløp Kalket Fisk 2 Sundtjønn oppstrøms Kalket Fisk 3 Sundtjønn nedstrøms Kalket Fisk 4 Kjærstrøm Kalket Fisk 5 Liane Kalket Fisk 6 Slettane Kalket Fisk 7 Slogedalen Kalket Fisk 8 Teinefoss/Nyhus Kalket Fisk 9 Flakksvann innløp Kalket Fisk 10 Flakksvann utløp Kalket Fisk 11 Bjorhus Kalket Fisk 12 Rugsland Kalket Fisk 13 Grødum Kalket Fisk 14 Tovdalselva ved Boen Kalket 48

49 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Tovdalsvassdraget i 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l Temp C 1 Boenfossen 01/02/16 6,00 1,04 0, ,1 2,10 0,25 2,08 0,15 3,00 1, , Boenfossen 07/03/16 6,25 1,50 0, ,3 2,50 0,31 2,07 0,27 3,70 1, , Boenfossen 04/04/16 6,36 1,27 0, ,9 2,10 0,23 1,96 0,19 2,60 0, , Boenfossen 18/04/16 6,24 1, Boenfossen 02/05/16 6,22 1,30 0, ,3 2,00 0,24 1,75 0,20 2,30 0, , Boenfossen 23/05/16 6,31 1, Boenfossen 06/06/16 6,53 1,10 0, ,4 1,50 0,18 1,36 0,14 1,80 0, , Boenfossen 04/07/16 6,39 0,98 0, ,0 1,80 0,21 1,68 0,15 2,20 0, , Boenfossen 01/08/16 6,22 1,21 0, ,8 1,80 0,23 1,35 0,18 2,10 0, , Boenfossen 03/10/16 6,16 1,58 0, ,7 0,79 0,25 2,11 0,22 2,20 1, , Boenfossen 07/11/16 6,32 1,38 0, ,6 0,82 0,28 2,04 0,27 2,60 0, , Boenfossen 05/12/16 6,28 1,15 0, ,2 2,00 0,23 1,84 0,19 2,40 0, , Herefossfjord utløp 11/01/16 5,61 0, Herefossfjord utløp 01/02/16 6,00 1, ,0 2 Herefossfjord utløp 07/03/16 5,82 1, ,0 2 Herefossfjord utløp 04/04/16 6,02 1, ,9 49

50 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l Temp C 2 Herefossfjord utløp 02/05/16 6,11 1, ,0 2 Herefossfjord utløp 06/06/16 6,18 0, ,0 2 Herefossfjord utløp 04/07/16 6,31 1, ,0 2 Herefossfjord utløp 01/08/16 6,20 1, ,0 2 Herefossfjord utløp* 05/09/16 6,25 1, ,0 2 Herefossfjord utløp 03/10/16 6,58 1, ,0 2 Herefossfjord utløp** 07/11/16 6,18 1, ,0 3 Herefossfjord innløp 11/01/16 6,08 1, Herefossfjord innløp 01/02/16 6,00 1, ,0 3 Herefossfjord innløp 07/03/16 6,47 1, ,0 3 Herefossfjord innløp 04/04/16 6,21 1, ,7 3 Herefossfjord innløp 02/05/16 6,32 1, Herefossfjord innløp 06/06/16 6,35 1, ,0 3 Herefossfjord innløp 04/07/16 6,40 1, ,0 3 Herefossfjord innløp 01/08/16 6,45 1, ,0 3 Herefossfjord innløp* 05/09/16 6,28 1, ,0 3 Herefossfjord innløp 03/10/16 6,45 1, ,0 3 Herefossfjord innløp 07/11/16 6,16 1, ,0 3 Herefossfjord innløp 05/12/16 6,19 1, ,0 4 Tveitvatn utløp 11/01/16 5,10 0,47 0, ,9 1,30 0,14 1,02 0,10 1,20 0, , Tveitvatn utløp 01/02/16 5,30 0,51 0, ,3 1,20 0,15 1,22 0,08 1,30 0, , ,0 4 Tveitvatn utløp 07/03/16 5,40 0,43 0, ,7 1,20 0,14 0,94 0,11 0,94 0, , Tveitvatn utløp 04/04/16 5,19 0,30 0, ,9 1,20 0,14 1,20 0,14 1,30 0, , Tveitvatn utløp 02/05/16 5,31 0,17 0, ,7 1,10 0,13 0,97 0,09 1,10 0, , Tveitvatn utløp 06/06/16 5,66 0,31 0, ,9 0,66 0,11 0,78 0,09 0,94 0, , Tveitvatn utløp 04/07/16 5,66 0,38 0, ,2 0,92 0,13 0,80 0,07 0,84 0, , ,0 50

51 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l Temp C 4 Tveitvatn utløp 01/08/16 5,62 0,40 0, ,5 0,91 0,13 0,73 0,07 0,88 0, , Tveitvatn utløp* 05/09/16 5,97 0,43 0, ,0 0,36 0,12 0,63 0,07 0,87 0, , ,0 4 Tveitvatn utløp 03/10/16 5,86 0,39 0, ,4 0,38 0,13 0,91 0,09 1,10 0, , Tveitvatn utløp 07/11/16 5,67 0,36 0, ,9 0,40 0,13 1,00 0,10 0,94 0, , Uldalsåna 11/01/16 5,82 1, Uldalsåna 01/02/16 6,00 1, ,0 5 Uldalsåna 07/03/16 6,10 1, ,0 5 Uldalsåna 04/04/16 5,80 0, ,6 5 Uldalsåna 02/05/16 6,03 0, ,0 5 Uldalsåna 06/06/16 5,98 0, ,0 5 Uldalsåna 04/07/16 6,17 0, ,0 5 Uldalsåna 01/08/16 6,24 1, ,0 5 Uldalsåna* 05/09/16 6,03 1, ,0 5 Uldalsåna 03/10/16 6,33 1, ,0 5 Uldalsåna 07/11/16 5,99 1, ,0 7 Skjeggedalsåna oppstr dos 11/01/16 5,12 0,40 0, ,1 1,40 0,15 1,43 0,07 1,70 0, , Skjeggedalsåna oppstr dos 01/02/16 5,00 0,43 0, ,7 1,50 0,15 1,50 0,06 1,90 0, , ,0 7 Skjeggedalsåna oppstr dos 07/03/16 5,34 0,40 0, ,8 1,40 0,17 1,37 0,09 1,50 0, , Skjeggedalsåna oppstr dos 04/04/16 4,87 0,20 0, ,2 1,50 0,13 1,43 0,13 1,70 0, , Skjeggedalsåna oppstr dos 02/05/16 5,04 0,09 0, ,6 1,20 0,13 1,18 0,09 1,20 0, , Skjeggedalsåna oppstr dos 06/06/16 5,51 0,30 0, ,1 1,10 0,13 1,11 0,09 1,40 0, , Skjeggedalsåna oppstr dos 04/07/16 5,18 0,21 0, ,8 1,00 0,12 1,03 0,05 0,87 0, , ,0 7 Skjeggedalsåna oppstr dos 01/08/16 5,25 0,29 0, ,9 1,00 0,12 0,97 0,03 1,00 0, , Skjeggedalsåna oppstr dos 05/09/16 5,58 0,43 0, ,3 0,41 0,12 1,12 0,06 1,10 0, , ,0 7 Skjeggedalsåna oppstr dos 03/10/16 5,29 0,31 0, ,0 0,47 0,15 1,18 0,11 1,60 0, , Skjeggedalsåna oppstr dos 07/11/16 5,63 0,34 0, ,0 0,49 0,16 1,28 0,10 1,40 0, ,

52 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l Temp C 28 Monebekken 11/01/16 5,18 0, Monebekken 01/02/16 4,90 0, ,0 28 Monebekken 07/03/16 5,19 0, ,0 28 Monebekken 04/04/16 5,00 0, ,6 28 Monebekken 18/04/16 5,01 0, ,4 28 Monebekken 25/04/16 5,60 0, ,8 28 Monebekken 02/05/16 5,05 0, ,0 28 Monebekken 06/06/16 5,83 0, ,0 28 Monebekken 04/07/16 5,08 0, ,0 28 Monebekken 01/08/16 5,58 0, ,0 28 Monebekken* 05/09/16 5,64 0, ,0 28 Monebekken 03/10/16 5,63 0, ,0 28 Monebekken 07/11/16 4,88 0, ,0 28 Monebekken 05/12/16 5,50 0, ,0 *Al/R og Al/Il synes ombyttet, rettet her. **Al-verdier svært avvikende og utelatt ved videre bearbeiding. St.nr. Stasjonsnavn Dato Dyp ph Ca Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l LAl µg/l Temp C 1 20 Ogge 17/12/16 3 6,20 1, , Ogge 17/12/ ,26 1, , Ogge 17/12/ ,25 1, , Ogge 17/12/ ,25 1, ,0 52

53 Vedlegg B2. Middel-, min- og maksverdier for ph, alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl) og totalt organisk karbon (TOC) i Tovdalsvassdraget i Negative verdier for Alk-E er beregnet av VestfoldLAB AS St.nr. St.navn ph Alk-E µekv/l 4 Tveitvatn utløp Mid 5, ,7 LAI µg/l TOC Min 5, ,7 Maks 5, ,2 N Skjeggedalsåna oppstrøms doserer Mid 5, ,5 Min 4, ,8 Maks 5, ,8 N Uldalsåna Mid 6,02 20 Min 5,80 3 Maks 6,33 36 N Herefossfjord innløp Mid 6,25 14 Min 6,00 3 Maks 6,47 30 N Herefossfjord utløp Mid 6,04 18 Min 5,61 3 Maks 6,58 40 N Monebekken Mid 5,19 65 Min 4,88 26 Maks 5,83 98 N Boenfossen Mid 6, ,2 Min 6, ,3 Maks 6, ,7 N

54 Vedlegg C. Primærdata - fisk i Tovdalsvassdraget i 2016 Vedlegg C1. Fangst, beregnet tetthet, 95 % konfidensintervall, fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon i Tovdalselva september Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond) er oppgitt. Vannføringen i elfiskeperioden var 15,3-7,9 m 3 /s ved Flaksvann, og synkende. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Gruppe Fangst (antall) Tetthet pr. 95% konf. 100 m 2 int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. 4. omg. Snitt SD min max st. 1 15,9 C ,8 2,4 0,60 77,2 4, m² 1,62 ms/m > ,0 0,4 0,81 138,8 28, st. 2 16,0 C ,3 10,7 0,48 70,2 4, m² 1,62 ms/m > ,1 0,8 0,81 127,7 11, st. 3** 16,2 C ,8 1,5 9,3 11,1 6,4 0,45 60,0 4, m² 1,64 ms/m >0+ 1 0,3 0,1 1,4 1,4 0,4 0,72 134,0 0, st. 4 16,9 C ,9 12,2 0,48 60,6 4, m² 1,61 ms/m > ,7 2,4 0,66 108,4 12, st. 5** 18,4 C ,3 18,3 23,9 14,0 0,38 53,9 8, m² 2,05 ms/m > , st. 6 16,7 C ,5 12,2 0,42 48,6 5, m 2 > ,2 1,1 0,81 89,8 16, st. 7** 17,7 C ,8 14,1 0,48 48,1 5, m 2 1,61 ms/m > ,1 2,9 0,62 82,7 143, st. 8 17,6 C ,9 22,9 0,38 56,2 3, m 2 1,61 ms/m > ,2 6,1 0,57 89,8 11, st. 9 17,2 C 0+* ,6 9,4 0,45 57,0 3, m 2 1,60 ms/m > ,4 1,6 0,75 96,1 10, st ,2 C ,3 29,1 0,34 54,5 4, m 2 1,72 ms/m > ,2 1,0 0,78 89,2 11, st ,6 C ,8 16,3 0,49 49,6 3, m 2 1,80 ms/m > ,3 8,5 0,43 88,6 10, st ,6 C ,6 28,1 0,37 52,2 5, m 2 1,74 ms/m > ,6 0,5 0,80 91,8 8, st ,6 C ,6 0,0 1,00 64,0 2, m 2 1,91 ms/m > ,8 0,0 1,00 115,0 0, st ,7 C ,5 8,9 0,49 50,5 4, m 2 1,90 ms/m > ,3 0,2 0,89 105,3 8, Totalt ,1 3,6 0,44 55,9 9, m² > ,3 13,1 221,3 14,2 0,4 0,71 98,7 21, * Konfidensintervallet er større enn estimatet eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for de stasjonene som er fisket 3 omganger. ** Fisket en eller to omganger og fangst i 2. og 3. omgang er estimert ut fra fangsten i foregående omgang basert på fangbarhet estimert ut fra stasjoner som er fisket tre omganger 54

55 Vedlegg C2. Fangst, beregnet tetthet, 95 % konfidensintervall, fangbarhet og lengde for ørret pr. stasjon i Tovdalselva september Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond) er oppgitt. Vannføringen i elfiskeperioden var 15,3-7,9 m 3 /s ved Flaksvann, og synkende. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Gruppe Fangst (antall) Tetthet pr. 95% konf. 100 m 2 int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. 4. omg. Snitt SD min max st. 1 15,9 C ,0 3,4 0,57 73,8 8, m² 1,62 ms/m > ,8 0,7 0,74 172,1 40, st. 2 16,0 C ,2 6,0 0,58 65,2 7, m² 1,62 ms/m > ,9 4,1 0,47 141,6 40, st. 3** 16,2 C ,4 0,1 1,5 1,6 0,8 0,64 64,0 0, m² 1,64 ms/m > , st. 4 16,9 C , m² 1,61 ms/m > ,5 2,5 0,57 145,5 50, st. 5** 18,4 C , m² 2,05 ms/m > , st. 6 16,7 C 0+* ,5 0,8 0,64 59,0 4, m² > , st. 7** 17,7 C ,4 3,4 2,9 1,6 0,55 58,0 6, m 2 1,61 ms/m > , st. 8 17,6 C , m² 1,61 ms/m > , st. 9 17,2 C , m² 1,60 ms/m >0+* ,4 0,6 0,67 106,0 4, st ,2 C ,3 14,5 0,34 58,5 3, m² 1,72 ms/m > ,0 0,0 1,00 105,7 5, st ,6 C ,7 0,2 0,87 57,3 4, m 2 1,80 ms/m > ,1 1,4 0,57 88,0 1, st ,6 C 0+* ,7 1,1 0,64 66,5 5, m 2 1,74 ms/m > , st ,6 C ,8 0,2 0,85 68,3 8, m 2 1,91 ms/m > ,4 1,4 1,00 90,0 16, st ,7 C , m 2 1,90 ms/m > , Totalt ,4 11,5 109,8 7,5 0,7 0,56 66,6 9, m² > ,5 0,2 0,68 144,3 46, * Konfidensintervallet er større enn estimatet eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for de stasjonene som er fisket 3 omganger. ** Fisket en eller to omganger og fangst i 2. og 3. omgang er estimert ut fra fangsten i foregående omgang basert på fangbarhet estimert ut fra stasjoner som er fisket tre omganger. 55

56 Vedlegg D. Primærdata - bunndyr i Tovdalsvassdraget i 2016 Vedlegg D1. Antall individer av bunndyr funnet i sparkeprøvene i Tovdal den r = referanse, d = dosererkalking, i = innsjøkalking *litt sensitiv **moderat sensitiv ***svært sensitiv (Forsuringsindeks 1 og 2). RAMI og EQR (RAMI) basert på utkast til ny revisjon av veileder (kalkfattig, klar elv). Stasjon Kalket / referanse r r d d d i r i d d i r Nematoda Bivalvia Pisidium sp. * Gastropoda Radix baltica *** 1 Oligochaeta Hirudinea Erpobdella octoculata ** 1 Crustacea Bosmina sp. 34 Eurycercus lamellatus 1 Chydoridae indet Calanoida indet. 3 Cyclopoida indet. 1 1 Acari Ephemeroptera Baetis rhodani *** Baetis sp. *** 1 Kageronia fuscogrisea 4 Leptophlebia marginata 1 11 Leptophlebia vespertina Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Brachyptera risi 7 Diura nanseni ** 3 10 Isoperla sp. ** Leuctra fusca 2 2 Leuctra fusca/digitata 1 6 Leuctra hippopus Nemoura avicularis 1 Protonemura meyeri Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa

57 Stasjon Kalket / referanse r r d d d i r i d d i r Nemouridae indet. 2 1 Anisoptera Cordulegaster boltoni 1 Corixidae Corixidae indet. 3 Coleoptera Orectochilus villosus Limnius volckmari 1 Trichoptera Ceraclea annulicornis 1 Chimarra marginata ** 1 60 Hydropsyche pellucidula ** Hydropsyche siltalai ** Hydropsyche sp. ** Ithytrichia lamellaris ** Lepidostoma hirtum ** Neureclipsis bimaculata Oecetis testacea ** 2 1 Oxyethira sp Plectrocnemia conspersa 2 2 Polycentropus flavomaculatus Polycentropus irroratus 1 1 Rhyacophila nubila Limnephilidae indet. 7 Diptera Chironomidae indet Ceratopogonidae indet. 2 3 Simuliidae indet Dicranota sp. 2 2 Tipula sp. 2 1 Empididae indet Tabanidae indet. 1 1 Sum Forsuringsindeks Forsuringsindeks RAMI EQR (RAMI) Rød farge = svært dårlig økologisk tilstand, orange = dårlig økologisk tilstand, gul = moderat økologisk tilstand, grønn = god økologisk tilstand, blå = svært god økologisk tilstand 57

58 9 Mandalsvassdraget Koordinator: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig vannkjemisk overvåking: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig overvåking fisk: Randi Saksgård (NINA) Ansvarlig overvåking bunndyr: Godfred A. Halvorsen (LFI, Uni Research Miljø) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Mandalsvassdraget Vassdragsnr.: 022 Fylke: Aust-Agder og Vest-Agder Nedbørfeltareal: 1809 km 2 Vassdragsregulering: Omfattende reguleringer og interne overføringer, spesielt i øvre del. Spesifikk avrenning: 47,6 l/s/km 2 Middelvannføring: 85,5 m 3 /s Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: 48 km, til Kavfossen oppstrøms Bjelland Tiltaksplan: Larsen og Haraldstad (1994) Biologisk mål: Den opprinnelige laksebestanden i vassdraget, som tidligere var en av landets beste, antas å være utdødd pga. forsuring. Sjøauren har så langt overlevd, men tettheten av ungfisk er lav og mye av reproduksjonen skjer i sidebekkene. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-14/4: ph 6,2, 15/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. Vassdraget er fullkalket f.o.m. juni Det er to virksomme, store doserere i hovedelva og fem virksomme, mindre doserere i sidevassdrag. Smelandanlegget i hovedvassdraget ble stanset f.o.m. juni 2013, og anleggene Brandsvoll i Høyeåna og Egså i Kosåna har heller ikke dosert kalk de siste årene. To av sidevassdragene har silikatanlegg (Logåna fra 2002; Songåna fra 2009). Et titalls innsjøer kalkes. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. Mandalsvassdraget er det vassdraget som tilføres mest kalk av de kalkede laksevassdragene i Vest-Agder. Og i dette vassdraget er det både innsjø- og dosererkalking. De fem aktive kalkingsanleggene hadde et årsforbruk på 4613 tonn VK3-kalk i 2016 (99 % CaCO 3 -innhold). Ca 67 % av kalkmengden ble dosert fra anlegget på Håverstad. Samme år doserte de to silikatanleggene til sammen 33 tonn natriumsilikat (Logåna 22 tonn, Songåna 11 tonn). I tillegg til dosererkalkingen ble 11 innsjøer tilført 56,5 tonn VK3 i Tabell 1 viser at det har vært en reduksjon i kalkforbruket de tre siste årene. Likeledes har silikatforbruket blitt redusert hvert Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) og silikatforbruk (tonn Na-silikat) i Mandalsvassdraget for perioden Antall kalkede innsjøer i parentes. Data fra Fylkesmannen i Vest-Agder. År Dosererkalking Innsjøkalking 107 (18) 106 (18) Sum kalkforbruk Silikatdoserere (12) 39 (6) 67 (13) 51 (9) 77 (13) 56 (11) 58

59 2 Vannkjemi Forfatter: Atle Hindar (NIVA) Medarbeidere: L. B. Skancke og R. Høgberget (NIVA) Mandalsvassdraget er forsuret og sterkt påvirket av kraftregulering. Fullkalking startet i Vannkjemiske undersøkelser er gjennomført helt fra starten, og det har også vært utprøving og seinere etablering av doseringsanlegg for silikat. Bakgrunnen for det har vært behov for raskere avgifting av aluminium. Figur 1. Mandalsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av doserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. Kalkingsanleggene Smeland, Egså og Brandsvoll er stoppet. år siden toppåret 2012, og forbruket i 2016 er bare en tredjedel av forbruket i Årsnedbøren for 2016 var 1422 mm på meteorologisk stasjon Finsland, mens det året før kom 1981 mm nedbør (eklima.met.no). Årsnormalen for denne stasjonen er 1570 mm. De åtte første månedene i 2016 hadde nedbørmengder nær eller over månedsnormalen. Og mest nedbør kom det i januar og februar med hhv. 167 og 183 mm. Oktober er forventet å være den våteste måneden i året på denne stasjonen, men i 2016 var dette den tørreste (74 mm, 36 % av normalen). Og alle årets fire siste måneder var langt tørrere enn normalen. I september, november og desember utgjorde nedbørmengdene % av de respektive månedsnormalene. Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Vannkjemien ved referansestasjonen Monn viser tidvis forholdsvis lav ph (ned mot 5,0), og konsentrasjonen av labilt Al var opp til 50 µg/l i januar-mai (figur 2). Resten av året var konsentrasjonene 35 µg/l eller lavere. ph-målet ved Marnardal (stikkprøver) og Kjølemo (kontinuerlig måling) ble ubetydelig underskredet i den viktigste delen av smoltifiseringsperioden i 2016 (figur 2 og figur 3). Konsentrasjonen av LAl ved Marnardal var i smoltifiseringsperioden betydelig over grenseverdien for god tilstand på 10 µg/l, opp mot 20 µg/l fram til mai, men vi vurderer likevel vannkvaliteten som tilfredsstillende pga tilstrekkelig høy ph. Nedstrøms dosererne på Sveindal og Bjelland var også vannkvaliteten i overveiende grad god, med ph nær eller over 6,0. ph i Kosåna, Høyåna, Logåna og Songåna var for det meste nær eller over 6,0 og LAl under µg/l. I januar-februar i Kosåna og den 4. april i de tre andre var derimot vannkvaliteten dårlig, med ph 5,8 i Kosåna, 59

60 2.1 Vannkvaliteten i i 2016 Kalking Vannkjemien i laksevassdrag skadet ved av sur referansestasjonen nedbør. Tiltaksovervåking i 2016 Monn M viser tidvis forholdsvis lav ph (ned mot 5,0), og og konsentrasjonen av av labilt Al Al var opp til til µg/l i i januar-mai (figur 2). 2). Resten av av året var konsentrasjonene µg/l eller lavere. Monn ved rådhus Marnardal ph-mål 7,0 Monn Monn ved ved ved rådhus rådhus Marnardal Marnardal ph-mål ph-mål Monn Monn ved ved ved rådhus rådhus Marnardal Marnardal Figur 2. ph (venstre panel) og LAl (høyre panel) for diverse stasjoner i Mandalsvassdraget i 7, ,5 7,0 7, ph-målet er også vist. 6,5 75 6,0 6,5 6, ph-målet 6,0 50 5,5 6,0 6,0 ved Marnardal (stikkprøver) og Kjølemo (kontinuerlig måling) ble ubetydelig underskredet 5,5 25 5,0 5,5 5,5 i den viktigste delen av smoltifiseringsperioden i 2016 (figur 2 og figur 3). Konsentrasjonen 5,0 jan apr av jul LAl ved oktmarnardal var 5,0 5,0 0 i smoltifiseringsperioden betydelig over 0 jan jan jan apr apr apr jul jul jul okt okt okt jan jan jan apr apr apr jul jul jul okt okt okt ph ph ph ph ph 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 5,0 5,0 6,5 jan jan apr apr jul jul okt okt LAl (µg/l) LAl (µg/l) grenseverdien for god tilstand på 10 µg/l, opp mot 20 µg/l fram til mai, men vi vurderer likevel vannkvaliteten som tilfredsstillende pga tilstrekkelig høy ph. Nedstrøms dosererne på Sveindal Sveindal og nedstr Bjelland dos dos var Kosåna også utl utl vannkvaliteten Bjelland nedstr dos dos i overveiende Sveindal nedstr dos grad dos god, Kosåna med utl utl ph Bjelland nær eller nedstr dos dos over 7,0 7, ,0. ph Kontinuerlig ph Kjølemo, NIVA ph-mål LAl (µg/l) LAl (µg/l) jan jan apr apr jul jul okt okt Logåna utløp Songåna utløp Høyeåna utløp 5,5 7,0 7,0 jan apr jul okt 6,5 6,5 Figur 6,0 6,0 3. Kontinuerlig måling av ph ved Kjølemo 50 i er vist sammen med ph-målet. Hull i dataserien 5,5 5,5 inntil 12. februar ph ph LAl (µg/l) LAl (µg/l) 5,0 5,0 0 0 jan jan apr apr jul jul okt okt jan jan apr apr jul jul okt okt ph i Kosåna, Høyåna, Logåna og Songåna var for det meste nær eller over 6,0 og LAl under Figur 2. ph (venstre panel) og LAl (høyre panel) for diverse stasjoner i Mandalsvassdraget i ph-målet også vist µg/l. I januar-februar i Kosåna og den 4. april i de tre andre var derimot vannkvaliteten dårlig, med ph 5,8 i Kosåna, ned mot 5,4 i Songåna og LAl i området µg/l i Høyåna, Logåna og Songåna. (figur 2). Det viser at vannkvaliteten er Kontinuerlig ustabil og ph Kjølemo, bør forbedres. NIVA ned mot 5,4 i Songåna og LAl i området µg/l ph-mål i Høyåna, Logåna og Songåna. (figur 2). Det viser at vannkvaliteten er ustabil og bør forbedres. 2.2 Langtidstrender 6,5 2.2 ph på Langtidstrender referansestasjonen (Skjerka kr.st. og deretter Monn) er variabel og viser at det fortsatt ph kan på referansestasjonen være forholdsvis (Skjerka surt kr.st. i øvre og deretter deler av vassdraget, med ph hovedsakelig i området 5,0 5,5 Monn) 5,7 (figur er variabel 4). og viser at det fortsatt kan være jan apr jul okt forholdsvis surt i øvre deler av vassdraget, med ph I målområdet ved Marnardal har ph tidvis vært svært variabel, men har de siste årene ligget hovedsakelig i området 5,0 5,7 (figur 4). Figur 3. Kontinuerlig måling av ph ved Kjølemo i 2016 er vist forholdsvis stabilt nær målområdene ved ph 6,0 eller over. sammen med ph-målet. Hull i dataserien inntil 12. februar ph Logåna utløp Songåna utløp Høyeåna utløp ph Skjerka ved kraftstasjon Monn ved rådhus Marnadal 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4, Figur 4. ph-utvikling på referansestasjon og i målområdet i Mandalsvassdraget er vist for perioden Figur 4. ph-utvikling på referansestasjon og i målområdet i Mandalsvassdraget er vist for perioden Referansestasjonen ble flyttet i Referansestasjonen ble flyttet i

61 I målområdet ved Marnardal har ph tidvis vært svært variabel, men har de siste årene ligget forholdsvis stabilt nær målområdene ved ph 6,0 eller over. 3 Fisk Forfattere: Randi Saksgård og Bjørn M. Larsen (NINA) Medarbeidere: Laila Saksgård, Oskar Petersen, Henrik H. Berntsen (NINA) Den opprinnelige laksestammen i Mandalselva anses som tapt (Sivertsen 1989). Det ble imidlertid fanget en del laks i elva på og 1980-tallet, men det ble ikke påvist laksunger i noen del av vassdraget på den tiden (Saltveit 1980; 1984, Heggenes & Saltveit 1992). Mandalselva er sterkt berørt av vassdragsreguleringer, og i den lakseførende delen av elva er det to kraftverk. Den årlige overvåkingen av ungfisk av laks og ørret startet i 1995 i forbindelse med den planlagte kalkingen i vassdraget (Kaste mfl. 1998). I Mandalsvassdraget er det i perioden lagt ut mer enn to millioner øyerogn i forbindelse med reetableringsprosjektet (Hesthagen 2011). Prosjektet er avsluttet og det er ikke lagt ut rogn i Mandalselva etter Gjennom et stort miljødesignprosjekt ble tersklene mellom Kleveland bru og Mannflåvannet fjernet i løpet av vinteren 2015/16; Det ble samtidig lagt ut gytegrus og større steiner som skjul for laks og ørret. Fra juni 2013 er det også innført endrede bestemmelser for minstevannføringen på denne strekningen. Tabell 2. Antall laks, ørret og ål og beregnet tetthet av laks og ørret pr. 100 m 2 på 18 stasjoner i Mandalselva oktober I tillegg ble det fanget trepigget stingsild på stasjon 15 og 17. Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 m 2 Laks Ørret Ål 0+ Eldre 0+ Eldre ,6 11,6 2,0 1, ,6 28,5 1,0 2, ,9 28,0 4,7 4, ,4 22,7 1,3 3, ,3 1,0 1,0 0, ,8 0,0 0,0 0, ,9 1,0 6,5 0, ,6 1,7 9,6 3, ,7 10,3 2,0 6, ,1 21,3 0,9 2, ,4 8,1 2,7 0, ,6 20,4 0,0 0, ,0 3,0 3,0 0, ,2 4,0 0,0 0, ,5 8,3 8,0 0, ,8 18,6 0,0 0, ,2 0,0 0,0 0, ,0 0,8 0,0 0,0 Sum Tetthet 1 36,0±2,0 10,0±0,3 2,5±0,3 1,4±0,2 Tetthet 2 37,8±25,1 10,5±10,1 2,4±3,0 1,2±1,9 61

62 70 60 Laks 0+ Eldre Ørret 0+ Eldre Antall pr. 100 m Antall pr. 100 m Figur 5. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i Mandalselva i perioden Data før 2006 er fra Larsen mfl. (2006c) og perioden fra Saltveit mfl. (2011d). Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. 3.1 Ungfiskundersøkelser I 2016 ble det fanget laksunger på alle de 18 stasjonene som ble elfisket i Mandalselva, mens det ble fanget ørretunger på 12 av stasjonene (tabell 2). Ål ble bare registrert på én av stasjonene. Tettheten av både laksyngel (0+) og eldre laksunger var moderat i 2016 og på nivå med årene (figur 5). Tettheten av både årsyngel og eldre laksunger hadde en god og positiv utvikling i årene etter oppstart kalking og frem til 2003, men har siden flatet ut spesielt for eldre laksunger. Det var svært lav tetthet for alle årsklasser av ørretunger i 2016, og den har vært nedadgående fra 1999/2000 (figur 5). Vannføringen i nedre deler av elva, fra Laudal var stigende og kan ha påvirket fangbarheten på noen av stasjonene. Vanntemperaturen under elfisket i 2016 (vedlegg C) var innenfor det som er anbefalt ifølge norsk standard (NS-EN 14011), og ledningsevnen var lav (<2,0 ms/m, vedlegg C). Vannkvaliteten i målområdet har vært tilfredsstillende med enkelte unntak de siste fem årene med hensyn til fisk (figur 4). 3.2 Fangststatistikk På slutten av 1800-tallet ble det fanget over 20 tonn laks og sjøørret i Mandalselva, men allerede på begynnelsen av 1900-tallet var det en sterk nedgang i fangstene (Haraldstad og Hesthagen 2003). Lave fangster av laks, men noe mer sjøørret ble rapportert gjennom hele og tallet (figur 6). Fra 2000 begynte fangstene av laks å ta seg opp, og antallet har siden variert mellom to og fem tusen laks (5-12 tonn). I 2016 ble det avlivet 2186 laks i Mandalselva, tilsvarende omkring 6,3 tonn. I perioden har det vært fanget og gjenutsatt mellom 23 og 583 laks som kommer i tillegg til avlivet fisk. Sjøørretfangstene har i perioden variert Laks Sjøørret Mandal Antall Figur 6. Antall laks og sjøørret fanget (avlivet) i Mandals-vassdraget i perioden 1979 til Pil angir tidspunkt for start av kalking

63 fra 2500 individ i 2000 til bare 23 i I tillegg fanges det noe sjøørret som settes tilbake på elva, mellom 11 og 244 i perioden Samlet vurdering av gytebestandsmåloppnåelse og høstbart overskudd i er god (Anon. 2016a). Andelen estimert rømt oppdrettsfisk (andelen brukt i simulering av gytebestand) i perioden har ligget mellom 0 og 4 % (Anon. 2016b). I sårbarhetsvurderinger som er gjort av ville laksebestander med hensyn til rømt oppdrettslaks bør denne andelen være mindre enn 5 % (Hindar & Diserud 2007). Mandalsvassdraget har ligget godt under dette, og gjennomsnittlig andel oppdrettsfisk for perioden har vært 1,7 % (Johnsen 2012). Genetisk integritet og kvalitetsnorm er imidlertid vurdert som moderat (Anon. 2016b). Bestanden må fortsatt anses å være i reetableringsfasen. 5.3 Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Resultatene tyder på at kalkingen i hovedvassdraget i 2016 har vært nær optimal og gitt gode forhold for fisk og bunndyr. Avsluttet kalking i sidegreiner og episodisk forsuring i sidevassdrag der tiltak gjennomføres kan gi effekter i retning reforsuring. Det understreker behovet for kalkingstiltak i vassdraget. Forholdene i sidevassdragene er ustabile og bør forbedres. Det er utarbeidet tiltaksplaner for dette. 4 Bunndyr Det var ingen undersøkelser av bunndyr i Mandalsvassdraget i Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Vassdraget er fortsatt forsuret, men tilstanden i 2016 kunne ikke vurderes fullt ut. Vannkvaliteten etter kalking basert på oppnåelse av ph-mål var god i hovedvassdraget i 2016, men ustabil i sidevassdragene. 5.2 Fisk Tettheten av både laksyngel (0+) og eldre laksunger var moderat i Tettheten av laksunger hadde en god og positiv utvikling i årene etter oppstart kalking og frem til 2003, men har siden flatet ut spesielt for eldre laksunger. Det var svært lav tetthet for alle årsklasser av ørretunger i 2016, og den har vært nedadgående fra 1999/2000. Samlet vurdering av gytebestandsmåloppnåelse og høstbart overskudd er god. Genetisk integritet og kvalitetsnorm er imidlertid vurdert som moderat. Bestanden må fortsatt anses å være i reetableringsfasen. 63

64 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Mandalsvassdraget Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 1 Marnardal Kalket Vannkjemi 3 Høyeåna utløp Kalket Vannkjemi 5 Bjelland nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi 9b Monn ved rådhus Referanse Vannkjemi 11 Sveindal nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi 13 Kosåna utløp Kalket Vannkjemi 15 Logåna utløp Kalket Vannkjemi 16 Songåna utløp Kalket Bunndyr 2 Smeland oppstrøms kalking Referanse Bunndyr 3 Smeland nedstrøms kalking Kalket Bunndyr 4 Bredlandsvatnet utløp Referanse Bunndyr 6 Breidsåna Referanse Bunndyr 7 Kosåna Kalket Bunndyr 9 Mindrebø nedstrøms kalking Kalket Bunndyr 10 Laudal oppstrøms kalking Referanse Bunndyr 11 Sveinall nedstrøms kalking Kalket Bunndyr 12 Dyråsen Kalket Bunndyr 13 Høgeåna Kalket Bunndyr 14 Livann oppstrøms kalking Referanse Bunndyr 15 Livann oppstrøms kalking Kalket Fisk 1 Kosåna Kalket Fisk 2 Kosåna Kalket Fisk 3 Foss Kalket Fisk 4 Sunde Kalket Fisk 5 Bjelland kraftstasjon utløp Kalket Fisk 6 Hesså Kalket Fisk 7 Stronda oppstrøms Kalket Fisk 8 Stronda oppstrøms Kalket Fisk 9 Terskelområde/Grustak Kalket Fisk 10 Terskelområde Kalket Fisk 11 Kleveland Kalket Fisk 12 Kåland Kalket Fisk 13 Madlan Kalket Fisk 14 Helland Kalket Fisk 15 Usland Kalket Fisk 16 Holmesland oppstrøms Kalket Fisk 17 Holmesland Kalket Fisk 18 Brinsdal Kalket 64

65 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Mandalsvassdraget i 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l 1 Marnardal 11/01/16 6,00 1,06 0, ,4 1,60 0,18 1,50 0,10 2,30 0, , Marnardal 01/02/16 6,00 0,81 0, ,8 1,90 0,22 1,87 0,12 3,10 0, , Marnardal 07/03/16 6,35 1,13 0, ,3 1,70 0,18 1,41 0,12 1,90 0, , Marnardal 04/04/16 6,23 1,47 0, ,7 2,10 0,20 2,12 0,17 2,90 0, , Marnardal 18/04/16 6,20 1, Marnardal 25/04/16 6,44 1, Marnardal 02/05/16 6,45 1,36 0, ,7 1,90 0,21 1,74 0,15 2,30 0, , Marnardal 09/05/16 6,33 1, Marnardal 16/05/16 6,29 0, Marnardal 23/05/16 6,35 1, Marnardal 30/05/16 6,38 1, Marnardal 06/06/16 6,58 1,12 0, ,3 1,50 0,15 1,52 0,12 1,80 0, , Marnardal 11/07/16 6,30 0,77 0, ,4 1,40 0,16 1,21 0,15 1,70 0, , Marnardal 01/08/16 5,99 0,89 0, ,1 1,40 0,15 1,18 0,11 1,70 0, , Marnardal* 05/09/16 6,07 0,98 0, ,9 0,55 0,15 1,29 0,09 1,60 0, , Marnardal 03/10/16 5,98 1,11 0, ,4 0,58 0,18 1,65 0,17 1,90 0, , Marnardal 07/11/16 6,19 1,06 0, ,6 0,70 0,21 1,68 0,19 2,50 0, ,63 56 Temp C 65

66 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l 1 Marnardal** 02/12/16 6,25 1,27 0, ,8 1,90 0,20 1,80 0,18 2,40 0, , Høyeåna utløp 11/01/16 6,10 1, Høyeåna utløp 01/02/16 6,00 1, Høyeåna utløp 07/03/16 6,34 2, Høyeåna utløp 04/04/16 5,44 1, Høyeåna utløp 02/05/16 6,28 1, Høyeåna utløp 06/06/16 6,51 1, Høyeåna utløp 11/07/16 6,23 1, Høyeåna utløp 01/08/16 6,15 1, Høyeåna utløp* 05/09/16 6,25 1, Høyeåna utløp 03/10/16 6,25 1, Høyeåna utløp 07/11/16 6,06 1, Høyeåna utløp 02/12/16 6,31 1, Bjelland nedstr dos 11/01/16 6,00 1, Bjelland nedstr dos 01/02/16 6,20 1, Bjelland nedstr dos 07/03/16 6,30 1, Bjelland nedstr dos 04/04/16 6,20 1, Bjelland nedstr dos 02/05/16 6,29 1, Bjelland nedstr dos 06/06/16 6,34 1, Bjelland nedstr dos 11/07/16 6,29 0, Bjelland nedstr dos 01/08/16 6,07 0, Bjelland nedstr dos* 05/09/16 6,06 0, Bjelland nedstr dos 03/10/16 6,21 1, Bjelland nedstr dos 07/11/16 6,20 1, Bjelland nedstr dos 02/12/16 6,09 1, Temp C 66

67 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l 9b Monn ved rådhus 11/01/16 5,40 0,61 0, ,7 1,80 0,23 1,73 0,17 2,60 1, , b Monn ved rådhus 01/02/16 5,10 0,31 0, ,3 1,90 0,22 1,91 0,12 3,30 0, ,36 1 9b Monn ved rådhus 04/04/16 5,07 0,56 0, ,5 1,90 0,19 1,93 0,18 2,70 0, , b Monn ved rådhus 02/05/16 5,28 0,48 0, ,9 1,50 0,16 1,53 0,14 1,80 0, , b Monn ved rådhus 06/06/16 6,01 0,25 0, ,8 1,10 0,12 1,20 0,12 1,40 0, , b Monn ved rådhus 11/07/16 5,71 0,40 0, ,3 1,20 0,13 1,20 0,13 1,20 0, , b Monn ved rådhus 01/08/16 5,31 0,44 0, ,5 1,10 0,13 0,98 0,07 1,00 0, , b Monn ved rådhus* 05/09/16 5,74 0,53 0, ,7 0,44 0,29 1,16 0,10 1,20 0, , b Monn ved rådhus 03/10/16 5,43 0,58 0, ,1 0,50 0,17 1,50 0,14 1,60 0, , b Monn ved rådhus 07/11/16 5,73 0,69 0, ,6 0,59 0,21 1,58 0,20 2,00 0, , b Monn ved rådhus 02/12/16 5,34 0,82 0, ,4 1,70 0,20 1,61 0,15 2,00 0, , Sveindal nedstr dos 11/01/16 6,00 0, Sveindal nedstr dos 01/02/16 6,00 0, Sveindal nedstr dos 07/03/16 6,21 1, Sveindal nedstr dos 04/04/16 6,05 1, Sveindal nedstr dos 02/05/16 6,19 1, Sveindal nedstr dos 06/06/16 6,31 0, Sveindal nedstr dos 11/07/16 5,98 0, Sveindal nedstr dos 01/08/16 5,92 0, Sveindal nedstr dos* 05/09/16 6,00 0, Sveindal nedstr dos*** 03/10/16 7,33 0, Sveindal nedstr dos 07/11/16 6,01 0, Sveindal nedstr dos 02/12/16 6,08 0, Kosåna utløp 11/01/16 5,80 1, Kosåna utløp 01/02/16 5,80 0, Kosåna utløp 04/04/16 6,11 1, Temp C 67

68 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l 13 Kosåna utløp 02/05/16 6,21 1, Kosåna utløp 06/06/16 6,56 1, Kosåna utløp 11/07/16 6,46 1, Kosåna utløp 01/08/16 6,42 1, Kosåna utløp* 05/09/16 6,24 1, Kosåna utløp 03/10/16 6,18 1, Kosåna utløp 07/11/16 6,00 1, Kosåna utløp 02/12/16 6,13 1, Logåna utløp 11/01/16 6,10 2, Logåna utløp 01/02/16 5,80 1, Logåna utløp 07/03/16 6,14 2, Logåna utløp 04/04/16 5,72 1, Logåna utløp 02/05/16 6,00 1, Logåna utløp 06/06/16 6,58 2, Logåna utløp 11/07/16 6,40 2, Logåna utløp 01/08/16 6,15 1, Logåna utløp* 05/09/16 6,24 2, Logåna utløp 03/10/16 6,75 2, Logåna utløp 07/11/16 6,16 2, Logåna utløp 02/12/16 6,29 2, Songåna utløp 11/01/16 6,10 2, Songåna utløp 01/02/16 5,80 2, Songåna utløp 07/03/16 6,07 3, Songåna utløp 04/04/16 5,38 1, TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l Temp C 68

69 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l 16 Songåna utløp 02/05/16 5,95 2, Songåna utløp 06/06/16 6,45 5, Songåna utløp 11/07/16 6,13 2, Songåna utløp 01/08/16 5,90 2, Songåna utløp* 05/09/16 6,15 3, Songåna utløp 03/10/16 6,23 2, Songåna utløp 07/11/16 5,86 2, Songåna utløp 02/12/16 6,13 3, * Al/R og Al/Il synes ombyttet, rettet her. ** TOC-verdi svært avvikende, og er utelatt ved videre bearbeiding av dataene. *** ph-verdi svært avvikende og utelatt ved videre bearbeiding TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l Temp C 69

70 Vedlegg B2. Middel-, min- og maksverdier for ph, alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl) og totalt organisk karbon (TOC) i Mandalsvassdraget i Negative verdier for Alk-E er beregnet av VestfoldLAB AS. St.nr. St.navn ph Alk-E µekv/l 9b Monn ved rådhus Mid 5, ,4 LAI µg/l TOC Min 5, ,7 Maks 6, ,5 N Sveindal nedstrøms doserer Mid 6,05 13 Min 5,92 5 Maks 6,31 21 N Kosåna utløp Mid 6,11 16 Min 5,80 1 Maks 6,56 28 N Bjelland nedstrøms doserer Mid 6,17 12 Min 6,00 3 Maks 6,34 20 N Logåna utløp Mid 6,11 15 Min 5,72 0 Maks 6,75 39 N Marnardal Mid 6, ,0 Min 5, ,3 Maks 6, ,4 N Songåna utløp Mid 5,92 22 Min 5,38 9 Maks 6,45 67 N Høyeåna utløp Mid 6,06 17 Min 5,44 4 Maks 6,51 48 N

71 Vedlegg C. Primærdata - fisk i Mandalsvassdraget i 2016 Vedlegg C1. Fangst, beregnet tetthet, 95 % konfidensintervall, fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon i Mandalselva oktober Vanntemperatur (Temp) og ledningsevne (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var m 3 /s ved Bjelland og m 3 /s ved Kjølemo og stigende under elfisket. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Gruppe Fangst (antall) Tetthet pr. 95% konf. 100 m 2 int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. 4. omg. Snitt SD min max St. 1** 7,3 C ,5 8,5 8,6 0,7 0,79 65,9 4, m² 1,70mS/m > ,6 2,6 0,61 113,3 12, St. 2 C ,6 23,4 0,36 55,0 4, m² ms/m > ,5 12,2 0,42 95,7 14, St. 3 7,5 C ,9 16,4 0,38 64,0 3, m² 1,73mS/m > ,0 2,1 0,69 105,0 12, St. 4** C ,5 48,5 62,4 21,4 0,39 55,6 5, m² ms/m > ,3 22,3 22,7 1,5 0,74 100,0 20, St. 5** C ,8 32,8 37,3 8,5 0,51 50,5 4, m² ms/m > ,0 0,0 1,00 89,0 0, St. 6** 11,2 C ,8 0,0 1,00 54,0 1, m ² 1,39mS/m > , St. 7 C ,9 6,3 0,60 50,9 5, m 2 ms/m > ,0 0,0 1,00 118,0 0, St. 8** 9,1 C ,7 28,7 24,6 2,1 0,69 49,7 4, m 2 1,81mS/m > ,7 0,0 1,00 106,0 14, St. 9** C ,7 23,7 27,7 9,0 0,47 48,5 2, m 2 ms/m > ,7 9,7 10,3 1,6 0,68 94,4 10, St. 10** C ,2 26,2 21,1 7,4 0,45 58,0 4, m 2 ms/m > ,6 31,6 21,3 1,0 0,77 97,6 12, St. 11 C ,4 17,0 0,43 47,9 5, m 2 ms/m > ,1 0,6 0,78 93,2 12, St. 12 9,8 C ,6 20,0 0,38 50,0 4, m 2 1,64mS/m > ,4 3,9 0,59 92,1 19, St ,6 C ,0 7,3 0,54 45,9 6, m 2 1,59mS/m > ,0 0,0 1,00 80,3 9, St. 14** C ,9 34,9 53,2 36,5 0,30 51,9 5, m 2 ms/m > ,0 0,0 1,00 94,0 10, St ,0 C ,5 5,4 0,62 46,9 3, m ² ms/m > ,3 0,2 0,91 78,5 8, St.16** 9,7 C ,2 23,2 36,8 8,5 0,54 48,0 7, m ² 1,77mS/m > ,3 11,3 18,6 7,8 0,49 94,5 1, St. 17** 10,0 C ,5 4,5 3,2 1,1 0,61 48,8 11, m ² ms/m > , St.18** 10,0 C ,5 4,5 4,0 1,4 0,61 46,8 4, m ² 1,79mS/m > ,8 0,0 1,00 98,0 0, Tot ,5 730,2 36,0 2,0 0,50 51,5 7, m² > ,8 195,8 10,0 0,3 0,69 97,5 16, * Konfidensintervallet er større enn estimatet eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for de stasjonene som er fisket 3 omganger. ** Fisket to omganger og fangst i 3. omgang er estimert ut fra fangsten i 2. omgang. 71

72 Vedlegg C2. Fangst, beregnet tetthet, 95 % konfidensintervall, fangbarhet og lengde for ørret pr. stasjon i Mandalselva oktober Vanntemperatur (Temp) og ledningsevne (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var m 3 /s ved Bjelland og m 3 /s ved Kjølemo og stigende under elfisket. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Gruppe Fangst (antall) Tetthet pr. 95% konf. 100 m 2 int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. 4. omg. Snitt SD min max St. 1** 7,3 C ,0 0,0 1, m² 1,70mS/m > ,0 0,0 1,00 St. 2 C ,0 0,0 1, m² ms/m > ,2 1,4 0,57 St. 3 7,5 C ,7 3,3 0, m² 1,73mS/m >0+* ,2 2,6 0,50 St. 4** C 0+* 0 1 0,5 1,5 1,3 1,6 0,5 100 m² ms/m > ,0 0,0 1,00 St. 5** C ,0 0,0 1, m² ms/m > ,0 - - St. 6** 11,2 C , m² 1,39mS/m > ,0 - - St. 7 C ,5 2,5 0, m 2 ms/m > ,0 - - St. 8** 9,1 C ,5 9,5 9,6 5,7 0, m 2 1,81mS/m > ,3 0,0 1,00 St. 9** C ,0 2,0 0, m 2 ms/m > ,8 5,8 6,0 3,5 0,50 St. 10** C 0+* 0 1 0,5 1,5 0,9 1,1 0, m 2 ms/m > ,5 3,5 2,7 1,9 0,50 St. 11 C ,7 0,3 0, m 2 ms/m > ,0 - - St. 12 9,8 C , m 2 1,64mS/m > ,0 - - St ,6 C ,0 0,0 1, m 2 1,59mS/m > ,0 - - St. 14** C , m 2 ms/m > ,0 - - St ,0 C ,0 1,9 0, m² ms/m > ,0 - - St.16** 9,7 C , m² 1,77mS/m > ,0 - - St. 17** 10,0 C , m² ms/m > ,0 - - St.18** 10,0 C , m² 1,79mS/m > ,0 - - Tot ,5 45,5 2,5 0,3 0,58 59,2 7, m² > ,3 25,3 1,4 0,2 0,58 156,7 57, * Konfidensintervallet er større enn estimatet eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for de stasjonene som er fisket 3 omganger. ** Fisket to omganger og fangst i 3. omgang er estimert ut fra fangsten i 2. omgang 72

73 10 Audnavassdraget Koordinator: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig vannkjemisk overvåking: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig overvåking fisk: Randi Saksgård (NINA) Ansvarlig overvåking bunndyr: Godfred A. Halvorsen (LFI, Uni Research Miljø) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Audnavassdraget Vassdragsnr.: 023.Z Fylke: Vest-Agder Nedbørfeltareal: 450 km 2 Vassdragsregulering: Kun i sideelva Trylandselva (Tryland kraftverk) Spesifikk avrenning: 45 l/s/km 2 Middelvannføring: Ca 20 m 3 /s Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Ca 30 km fra brakkvannssonen ved Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. Laksebestanden døde ut på 1970-tallet grunnet forsuring. Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som muliggjør reproduksjon av laks og andre organismer. Et langsiktig mål er at fiskebestandene skal opp på et nivå som er naturlig for vassdraget uten forurensning. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-14/4: ph 6,2, 15/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. Kalking med to doseringsanlegg i hovedelva (Stedjan og Tryland) siden Et kalkingsanlegg ble startet i Øydneskleiv i november Ytre Øydnavatn ble kalket opp i 1985, og det kalkes hvert år i flere innsjøer og bekker i vassdraget. Et silikatanlegg ble startet opp i Spillingsbekken i mai En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Audnavassdraget er det en kombinasjon av innsjøog dosererkalking, og ett av doseringsanleggene har silikatdosering. Anleggene på Tryland og Stedjan doserte det meste av kalken i 2016, hhv. 293 og 207 tonn CaCO 3. Dosereren på Øydneskleiv ble satt i drift i november, og bidro med 44 tonn. I tillegg ble 113 tonn CaCO 3 fordelt på 22 innsjøer. Totalt for 2016 ble vassdraget tilført 663 tonn VK3-kalk (99 % CaCO 3 -innhold) samt at silikatanlegget på Spilling spredde 249 tonn natriumsilikat. Slik tabell 1 viser var kalkingsinnsatsen dette året betraktelig redusert i forhold til tidligere år, og utgjør bare 48 % av dosert CaCO 3 -mengde i Dosert silikat økte i perioden , men ble noe redusert igjen i Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) og silikatforbruk (tonn Na-silikat) i Audnavassdraget for perioden Antall kalkede innsjøer i parentes. Data fra Fylkesmannen i Vest-Agder År Dosererkalking Innsjøkalking 234 (25) 206 (26) 198 (23) 155 Sum kalkforbruk Silikatdoserer (12) 39 (6) 67 (13) 51 (9) 77 (13) 56 (11) 73

74 normalen. Totalt falt det 835 mm nedbør første halvår og 712 mm nedbør andre halvår. Til sammenligning kom det 2458 mm nedbør på Konsmo-Høyland i Vannkjemi Forfatter: Atle Hindar (NIVA) Medarbeidere: L. B. Skancke og R. Høgberget (NIVA) Audna ble fullkalket i 1985 som det første laksevassdraget i Norge. Kalkingsprosjektet ( ) hadde ett av sine forsøksfelt i Våråna i øvre del, og i nedre deler (Melhusfossen) ble blandsoneproblematikken oppdaget. Figur 1. Audnavassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av doserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. Meteorologisk stasjon Konsmo-Høyland ble tatt ut av drift i juni 2016, og data for resten av året hentes fra Laudal-Kleiven (eklima.met.no). Normalverdiene for benyttes for dette året da denne ligger nærmest vassdraget, men differansen i årsnormal for de to stasjonene er bare 35 mm. De fire første månedene i 2016 hadde alle nedbør godt over normalen. I januar og februar kom det hhv. 191 og 198 mm nedbør, og for februar utgjør dette 187 % av månedsnormalen. Først i juni måned var nedbørmengdene noe lavere enn normalen (79 %). De påfølgende to månedene var igjen våtere enn forventet, mens september og oktober var tørrere. I oktober var nedbørmengden ca 84 mm, og det er om lag som i juni. Det kom mer nedbør igjen i årets to siste måneder, men dette utgjorde bare 77 og 64 % av Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Vannkjemien (ph og LAl) i sideelvene Våråna, Trylandsvassdraget og Erseidbekken, samt i Audna oppstrøms Stedjan viser at vassdraget er forsuret. I alle disse sidevassdragene var LAl-konsentrasjonen i lange perioder 50 µg/l eller over, opp mot 100 µg/l i Trylandsvassdraget og Erseidbekken (figur 2). Det er tidvis god ph i Våråna pga skjellsandkalking (figur 2). Audna ved Audnedal, oppstrøms Tryland og nederst ved Melhusfossen (både stikkprøver og kontinuerlige målinger) hadde ph nær målverdiene i smoltifiseringsperioden. LAl-konsentrasjonen ved Melhusfossen lå likevel stort sett over målet på 10 µg/l i første halvår (figur 2). Men de høye ph-verdiene tilsier at vannkvaliteten var god. 74

75 Vannkjemien (ph og LAl) i sideelvene Våråna, Trylandsvassdraget og Erseidbekken, samt i Audna oppstrøms Stedjan viser at vassdraget er forsuret. I alle disse sidevassdragene var LAl-konsentrasjonen i lange perioder 50 µg/l eller over, opp mot 100 µg/l i Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i 2016 M Trylandsvassdraget og Erseidbekken (figur 2). Det er tidvis god ph i Våråna pga skjellsandkalking (figur 2). Monn ved rådhus Marnardal ph-mål 7,0 Våråna Audna oppstr Stedjan Våråna Audna oppstr Stedjan Melhusfossen ph-mål Melhusfossen 6,5 7,0 150 ph ph 6,0 6,5 6,0 5,5 5,5 5,0 jan 4,5 apr jul okt jan apr jul okt LAl (µg/l) jan apr jul okt Audna v Audnedal Audna ovenfor Tryland 7,0 6,5 ph ph 6,0 5,5 5,0 4,5 jan apr jul okt Trylandsvassdr Spillingsbekk oppstr dos Ertseidbekk Spillingsbekk nedstr dos 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan apr jul okt ph LAl (µg/l) Kontinuerlig ph Melhusfossen, NIVA ph-mål 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan apr jul okt Trylandsvassdr Spillingsbekk oppstr dos Ertseidbekk Spillingsbekk nedstr dos jan apr jul okt Figur 2. ph og labilt aluminium på diverse stasjoner i Audnavassdraget i Data fra kontinuerlig måling av ph ved Melhusfossen og ph-målet er også vist. NB! Ulik inndeling på y-aksene. I Spillingsbekken er det innsjøkalking og skjellsandkalking som påvirker vannkjemien oppstrøms silikatdoseringsanlegget. Det ses tydelig ved å sammenlikne ph her med ph i Erseidbekken. Målet med silikatdoseringen er å redusere LAl-konsentrasjonen inn mot anadrom strekning i Audna, og da bør ph nedstrøms anlegget være minst ph 5,8, slik situasjonen var i hele smoltifiseringsperioden i LAlkonsentrasjoner på over 20 µg/l i lange perioder kan skyldes ugiftige Al-former og bør ikke vektlegges så lenge ph-effekten er god. ph Audna oppstrøms Stedjan Melhusfossen 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4, Figur 3. ph-utvikling for Audna oppstrøms Stedjan for perioden og for Melhusfossen (i målområdet) for perioden Audna oppstrøms Stedjan er påvirket av skjellsandkalking. ph-verdi fra 1. februar 2015 fra st.1 og 7. mars 2016 fra st. 6, er utelatt. 75

76 2.2 Langtidstrender ph i Audna oppstrøms Stedjan har økt gradvis fram til 1995, men det er stor variasjon (figur 3). ph kan tidvis fortsatt være under 5,5, men fra 1995 har ph i deler av året kommet opp i over 6,0. Kalking oppstrøms kan være noe av forklaringen på høy ph, men et høyere nivå skyldes også redusert forsuring. Kalking gir ph i hovedsak over 6,0 ved Melhusfossen. ph-verdier opp mot 7,0 tyder på overkalking, men kan også skyldes langtidsoppløsning av kalk. Silikatdoseringen i Spillingsbekken har i 2016 gitt stabil ph på omkring 6,0, og doseringen har fungert etter hensikten. 3 Fisk og bunndyr Det var ingen undersøkelser av fisk og bunndyr i Audnavassdraget i Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi Vassdraget er fortsatt forsuret, og det er tidvis lav ph og høy konsentrasjon av LAl i ukalkede deler av vassdraget. Kalkingen ga tilfredsstillende ph nederst i målområdet i 2016, men vannkvaliteten er ikke helt optimal på hele strekningen fra Ytre Øydnavatn og ned til Tryland. Det kan se ut til at det tidvis kalkes mer enn nødvendig etter smoltperioden, i og med at ph er langt over målet. Noe av dette, spesielt i perioder med lite vann, kan også skyldes langtidsoppløsning av kalk. Silikatdoseringen i Spillingsbekken var etter målsettingen i 2016 (ph over 5,8), men gir likevel konsentrasjoner av LAl over 20 µg/l. Dette er trolig ugiftige Al-former ved disse ph-nivåene og bør ikke vektlegges. 4.2 Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Vannkvaliteten på deler av strekningen Ytre Øydnavatn Tryland bør bedres, og etableringen av kalkdoserer her i 2016 vil forhåpnetligvis være med å optimalisere kalkingen av Audna. Det kan se ut til at det kalkes mer enn nødvendig etter smoltperioden, men dette kan også skyldes langtidsoppløsning av kalk. Forholdet bør undersøkes nærmere. 76

77 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Audnavassdraget Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 1 Audna oppstrøms Stedjan Skjellsandkalking Vannkjemi 3 Audna ved Audnedal Kalket Vannkjemi 6 Aunda ved Melhusfossen Kalket Vannkjemi 8a Våråna Skjellsandkalking Vannkjemi 14 Trylandsvassdraget Referanse Vannkjemi 15b Spillingsbekk oppstrømsdoserer Skjellsandkalking Vannkjemi 15c Spillingsbekk nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi 16 Ertseidbekk Referanse Vannkjemi 17 Audna ovenfor Tryland Kalket Bunndyr 1 Våråna nord Referanse Bunndyr 2 Våråna sør Referanse Bunndyr 3 Kvernåni Referanse Bunndyr 4 Stedjan oppstrøms doserer Referanse Bunndyr 5 Stedjan nedstrøms doserer Kalket Bunndyr 8 Audnedal stasjon Kalket Bunndyr 9 Barstøl Referanse Bunndyr 10 Audna ved Mjølhus Kalket Bunndyr 12 Gisleelva Referanse Bunndyr 13 Audna ved Melhusfossen Kalket Bunndyr 14 Tryland nedstrøms doserer Kalket Bunndyr 15 Tryland oppstrøms doserer Kalket Fisk 1 Audna ved Melhusfossen Kalket Fisk 2 Ertseid Kalket Fisk 3 Løland bru Kalket Fisk 4 Viogmostad Kalket Fisk 5 Tryland Kalket Fisk 6 Sideløp Teinefoss Kalket Fisk 7 Sideløp Teinefoss Kalket Fisk 8 Viblemo Kalket Fisk 9 Audna ved Helle Kalket Fisk 10 Øydnavatn utløp Kalket 77

78 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Audnavassdraget i 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l 1 Audna oppstrøms Stedjan 11/01/16 5,40 0,70 0, ,9 2,50 0,30 2,29 0,25 4,20 1, , Audna oppstrøms Stedjan 01/02/16 5,40 0,66 0, ,3 2,60 0,31 2,85 0,21 4,60 1, , Audna oppstrøms Stedjan 07/03/16 5,38 0,73 0, ,7 2,90 0,36 3,38 0,27 4,20 0, , Audna oppstrøms Stedjan 04/04/16 5,29 0,82 0, ,3 2,80 0,33 2,74 0,26 5,20 1, , Audna oppstrøms Stedjan 02/05/16 5,60 0,73 0, ,2 2,70 0,32 2,81 0,26 4,30 0, , Audna oppstrøms Stedjan 06/06/16 6,08 0,73 0, ,6 2,50 0,31 2,60 0,29 4,30 1, , Audna oppstrøms Stedjan 11/07/16 6,15 0,72 0, ,6 2,40 0,30 2,78 0,27 3,70 1, , Audna oppstrøms Stedjan 01/08/16 5,96 0,97 0, ,9 2,40 0,29 2,45 0,30 3,80 0, , Audna oppstrøms Stedjan* 05/09/16 5,94 1,01 0, ,6 0,86 0,47 2,14 0,25 3,30 1, , Audna oppstrøms Stedjan 03/10/16 5,83 1,04 0, ,1 0,84 0,31 2,67 0,29 3,50 1, , Audna oppstrøms Stedjan 07/11/16 5,91 0,93 0, ,4 0,93 0,32 2,51 0,28 4,50 1, , Audna oppstrøms Stedjan 02/12/16 5,80 0,87 0, ,1 2,60 0,31 2,46 0,28 4,50 1, , Audna ved Audnedal 11/01/16 6,30 1, Audna ved Audnedal 01/02/16 6,20 1, Audna ved Audnedal 07/03/16 6,28 1, Audna ved Audnedal 04/04/16 6,09 1, Temp C 78

79 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l 3 Audna ved Audnedal 02/05/16 6,18 1, Audna ved Audnedal 06/06/16 6,64 2, Audna ved Audnedal 11/07/16 6,42 1, Audna ved Audnedal 01/08/16 6,31 1, Audna ved Audnedal* 05/09/16 6,41 1, Audna ved Audnedal 03/10/16 6,45 2, Audna ved Audnedal 07/11/16 6,51 3, Audna ved Audnedal 02/12/16 6,37 2, Melhusfossen 11/01/16 6,00 1,45 0, ,7 3,50 0,48 3,44 0,33 6,50 1, , Melhusfossen 01/02/16 6,10 1,56 0, ,7 3,50 0,45 3,30 0,27 6,60 1, , Melhusfossen** 07/03/16 5,29 1,64 0, ,8 2,90 0,57 4,84 0,37 6,00 1, , Melhusfossen 04/04/16 6,33 1,88 0, ,4 3,60 0,43 3,78 0,34 6,30 1, , Melhusfossen 18/04/16 6,19 1, Melhusfossen 25/04/16 6,41 1, Melhusfossen 02/05/16 6,43 1,65 0, ,6 3,70 0,46 4,42 0,31 5,90 1, , Melhusfossen 09/05/16 6,32 1, Melhusfossen 16/05/16 6,28 1, Melhusfossen 23/05/16 6,23 1, Melhusfossen 30/05/16 6,42 1, Melhusfossen 06/06/16 6,84 2,56 0, ,4 4,00 0,54 3,28 0,44 6,20 1, , Melhusfossen 11/07/16 6,65 1,73 0, ,0 3,50 0,45 3,62 0,37 5,30 1, , Melhusfossen 01/08/16 6,08 1,73 0, ,5 3,40 0,48 3,81 0,34 5,50 1, , Melhusfossen* 05/09/16 6,17 1,51 0, ,9 1,20 0,45 2,54 0,34 5,10 1, , Melhusfossen 03/10/16 6,12 1,61 0, ,2 1,20 0,45 3,53 0,36 5,40 1, , Melhusfossen 07/11/16 6,29 2,04 0, ,4 1,50 0,58 3,09 0,46 6,90 1, , Melhusfossen 02/12/16 6,41 2,10 0, ,7 3,60 0,45 3,23 0,35 5,80 1, ,63 76 Temp C 79

80 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l 8a Våråna 11/01/16 5,70 1, a Våråna 01/02/16 5,20 0, a Våråna 07/03/16 6,00 1, a Våråna 04/04/16 5,15 0, a Våråna 02/05/16 5,24 0, a Våråna 06/06/16 6,23 1, a Våråna 11/07/16 6,14 1, a Våråna 01/08/16 5,48 0, a Våråna* 05/09/16 6,02 1, a Våråna 03/10/16 5,95 1, a Våråna 07/11/16 5,91 1, a Våråna 02/12/16 5,74 1, Trylandsvassdraget 11/01/16 5,00 0, Trylandsvassdraget 01/02/16 4,90 0, Trylandsvassdraget 07/03/16 4,97 0, Trylandsvassdraget 04/04/16 4,84 0, Trylandsvassdraget 02/05/16 5,06 0, Trylandsvassdraget 06/06/16 5,40 0, Trylandsvassdraget 11/07/16 5,59 0, Trylandsvassdraget 01/08/16 5,70 0, Trylandsvassdraget 03/10/16 6,22 0, Trylandsvassdraget 07/11/16 5,50 0, Trylandsvassdraget 02/12/16 5,51 0, b Spillingsbekk oppstr dos*** 11/01/16 5,40 1,16 0, ,2 4,10 0,55 4,84 0,26 9,10 1, b Spillingsbekk oppstr dos 01/02/16 5,10 0,72 0, ,1 4,20 0,51 4,74 0,22 9,20 1, , b Spillingsbekk oppstr dos 07/03/16 5,56 1,01 0, ,4 4,50 0,62 5,69 0,35 7,70 1, , Temp C 80

81 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l 15b Spillingsbekk oppstr dos 04/04/16 4,95 0,91 0, ,2 4,10 0,52 4,80 0,35 8,40 1, , b Spillingsbekk oppstr dos 02/05/16 5,50 0,96 0, ,2 4,00 0,55 5,28 0,31 7,40 1, , b Spillingsbekk oppstr dos*** 06/06/16 6,08 1,20 0, ,5 3,90 0,50 4,43 0,33 7,60 1, , b Spillingsbekk oppstr dos 11/07/16 6,01 0,94 0, ,0 3,30 0,40 3,88 0,23 6,20 1, , b Spillingsbekk oppstr dos 01/08/16 5,89 1,42 0, ,1 3,30 0,50 3,80 0,31 6,10 1, , b Spillingsbekk oppstr dos* 05/09/16 6,13 1,46 0, ,9 1,30 0,45 3,09 0,25 6,40 1, , b Spillingsbekk oppstr dos 03/10/16 5,99 1,29 0, ,8 1,40 0,51 5,08 0,35 7,30 1, , b Spillingsbekk oppstr dos 07/11/16 5,96 1,26 0, ,8 1,50 0,55 3,99 0,37 8,50 1, , b Spillingsbekk oppstr dos 02/12/16 6,04 1,45 0, ,6 3,90 0,50 4,45 0,26 7,60 1, , c Spillingsbekk nedstr dos 11/01/16 5,70 1,07 0, ,9 4,10 0,58 5,01 0,26 9,10 1, , c Spillingsbekk nedstr dos 01/02/16 6,00 0,77 0, ,2 4,20 0,54 5,38 0,23 9,20 1, , c Spillingsbekk nedstr dos 07/03/16 6,30 1,19 0, ,7 4,80 0,64 6,41 0,35 10,5 1, , c Spillingsbekk nedstr dos 04/04/16 5,97 0,90 0, ,3 4,20 0,51 4,77 0,36 8,20 1, , c Spillingsbekk nedstr dos 02/05/16 6,23 0,97 0, ,3 4,10 0,57 5,56 0,32 7,20 1, , c Spillingsbekk nedstr dos*** 06/06/16 6,08 1,15 0, ,4 3,90 0,53 4,42 0,34 7,60 1, , c Spillingsbekk nedstr dos 11/07/16 6,30 1,00 0, ,1 3,50 0,43 4,01 0,26 6,00 1, , c Spillingsbekk nedstr dos 01/08/16 6,10 1,28 0, ,8 3,50 0,48 4,29 0,31 6,20 1, , c Spillingsbekk nedstr dos*/ 05/09/16 6,15 1,36 0, ,2 1,30 0,02 3,49 0,24 6,40 1, , c Spillingsbekk nedstr dos 03/10/16 5,91 1,30 0, ,7 1,40 0,50 5,23 0,36 7,40 1, , c Spillingsbekk nedstr dos 07/11/16 6,24 1,32 0, ,5 1,50 0,56 4,33 0,38 8,40 1, , c Spillingsbekk nedstr dos 02/12/16 6,16 1,39 0, ,8 3,90 0,49 4,12 0,25 7,60 1, , Ertseidbekk 11/01/16 5,00 0, Ertseidbekk 01/02/16 4,90 0, Ertseidbekk 07/03/16 4,98 0, Ertseidbekk 04/04/16 4,96 0, Ertseidbekk 02/05/16 5,01 0, Temp C 81

82 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l 16 Ertseidbekk 06/06/16 5,39 0, Ertseidbekk 11/07/16 5,46 0, Ertseidbekk 01/08/16 5,62 0, Ertseidbekk* 05/09/16 5,94 1, Ertseidbekk 03/10/16 5,98 1, Ertseidbekk 07/11/16 5,50 1, Ertseidbekk 02/12/16 5,71 1, Audna ovenfor Tryland 11/01/16 6,20 1, Audna ovenfor Tryland 01/02/16 6,20 1, Audna ovenfor Tryland 07/03/16 6,25 1, Audna ovenfor Tryland 04/04/16 5,92 1, Audna ovenfor Tryland 02/05/16 6,17 1, Audna ovenfor Tryland** 06/06/16 7,34 1, Audna ovenfor Tryland 11/07/16 6,45 1, Audna ovenfor Tryland 01/08/16 6,24 1, Audna ovenfor Tryland* 05/09/16 6,31 1, Audna ovenfor Tryland 03/10/16 6,26 1, Audna ovenfor Tryland 07/11/16 6,20 1, Audna ovenfor Tryland 02/12/16 6,33 1, * Al/R og Al/Il synes ombyttet, rettet her ** ph avvikende og utelatt fra videre bearbeiding *** SiO 2 -verdi svært avvikende Verdi for Mg (og ANC) svært avvikende TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l Temp C 82

83 Vedlegg B2. Middel-, min- og maksverdier for ph, alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl) og totalt organisk karbon (TOC) i Audna i Negative verdier for Alk-E er beregnet av VestfoldLAB AS St.nr. St.navn ph Alk-E µekv/l 8a Våråna Mid 5,58 32 LAI µg/l TOC Min 5,15 8 Maks 6,23 62 N Audna oppstrøms Stedjan Mid 5, ,0 Min 5, ,2 Maks 6, ,1 N Audna v Audnedal Mid 6,32 14 Min 6,09 5 Maks 6,64 27 N Audna ovenfor Tryland Mid 6,21 13 Min 5,92 5 Maks 6,45 26 N Trylandsvassdraget Mid 5,18 47 Min 4,84 17 Maks 6,22 98 N b Spillingsbekken oppstrøms doserer Mid 5, ,2 Min 4, ,4 Maks 6, ,8 N c Spillingsbekken nedstrøms doserer Mid 6, ,0 Min 5, ,7 Maks 6, ,7 N Ertseidbekk Mid 5,23 51 Min 4,90 12 Maks 5, N Melhusfossen Mid 6, ,9 Min 6, ,8 Maks 6, ,6 N

84 11 Lygnavassdraget Koordinator: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig vannkjemisk overvåking: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig overvåking fisk: Randi Saksgård (NINA) Ansvarlig overvåking bunndyr: Terje Bongard (NINA) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Lygnavassdraget Vassdragsnr.: 024 Fylke: Vest-Agder Nedbørfeltareal: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2 ) Vassdragsregulering: Ingen Spesifikk avrenning: 54 l/s/km 2 Middelvannføring: 30 m 3 /s Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Vikøyr et al. (1989) Tidligere ca 20 km, til Kvåsfossen. Åpningen av laksetrapp i 2014 økte den potensielt lakseførende strekningen til 56 km. Laksestammen i Lygna var før kalking utdødd og sjøauren var truet av forsuring. Det har hele tiden vært rester av de naturlige aurebestandene i Lygne og i hovedelva nedstrøms. Biologisk mål: 1) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet til at aure kan leve i Lygne og kalkede innsjøer i nærområdet. 2) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-14/4: ph 6,2, 15/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. 2-4 innsjøer kalkes. En kalkdoserer ved Gysland oppstrøms lakseførende strekning (fra 2000). Birkelanddosereren oppstrøms Kvåsfossen kom i drift i 2011, mens Rossevatndosereren oppstrøms innsjøen Lygne er nedlagt. Litleåna har vært kalket med dolomitt, men i 2011 ble dette erstattet med et silikatanlegg på Bjodland. En nærmere beskrivelse av felt- og analyse metodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Lygna er det både innsjø- og dosererkalking (tabell 1). Det er to doseringsanlegg i hovedvassdraget, Birkeland og Gysland, etter at anlegget lengst nord (ved Rosseland) ble nedlagt for noen år siden. I 2016 ble vassdraget tilført 1457 tonn Biokalk ved Birkeland og 108 tonn VK3-kalk ved Gysland, og Biokalken bestod av 67 % og VK3- kalken av 99 % CaCO 3. Under innsjøkalkingen ble fem innsjøer kalket, og 22 tonn VK3-kalk ble fordelt. Samlet kalkforbruk for 2016 ble 1105 tonn CaCO 3, og ikke siden 2010 har det vært så lavt. I sidevassdraget Litleåna ble det dosert 394 tonn natriumsilikat dette Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) og silikatforbruk (tonn Na-silikat) i Lygnavassdraget for perioden Antall kalkede innsjøer i parentes. Data fra Fylkesmannen i Vest-Agder. År Dosererkalking Innsjøkalking 51 (7) 40 (7) (2) 11 (3) 20 (3) 14 (4) 20 (3) 22 (5) Sum kalkforbruk Litleåna grovdolomittdoserer Litleåna silikatdoserer

85 2 Vannkjemi Forfatter: Øyvind Garmo (NIVA) Medarbeidere: L. B. Skancke og R. Høgberget (NIVA) Vannkvaliteten i Lygnavassdraget har vært overvåket siden Mellom 1970 og kalkstart i 1991 lå ph i Lygna under 5,0 det meste av tiden. Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. Figur 1. Lygnavassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av doserere, vandringshindre for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. Dosereren ved Rossevatn er nedlagt. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Vannet ved referansestasjonen (st. 2) er svært kalkfattig og surt med ph i underkant av 5,0 mye av året. Laveste ph og høyeste LAl-nivå ble målt i prøvene fra april-mai (figur 2), men var langt unna de ekstreme verdiene som ble observert i 2015 i forbindelse med sjøsaltepisoden i mars. året, og dette er en reduksjon i forhold til de to foregående årene. Årsnormalen for meteorologisk stasjon Åseral, er 1726 mm nedbør (eklima.met.no). I 2016 kom det mer nedbør enn månedsnormal hver måned fra januar til og med juli. I februar falt det 245 mm (213 % av normalen), og dette ble den mest nedbørrike måneden dette året. Den samlede årsnedbøren (1678 mm) ble allikevel om lag som årsnormalen ettersom høsten var langt tørrere enn forventet. August, september, november og desember hadde alle nedbørmengder på % av normalen. Men årets tørreste måned ble oktober med 33 mm nedbør, mens månedsnormalen er 225 mm. I 2015 var total nedbørmengde 2262 mm nedbør, men også det året var oktober den tørreste måneden (56 mm nedbør). Vann fra Lygne innløp (st. 3) hadde gjennomgående høyere ph enn referansestasjonen. Midlere ph og LAl var relativt lik ved Lygne innløp og utløp (st. 4), men variasjonen var større ved førstnevnte stasjon. Ved Vegge (st. 1) var ph tidvis lavere enn målet på 6,4 i april-mai. Alle prøvene t.o.m. mai viste LAl-konsentrasjon 10 µg/l eller høyere med maksimum 25 µg/l i januar. Det var automatisk overvåking av ph ved Vegge og ved Rom som ligger nærmere utløpet. Resultatene indikerer at episodene der ph falt under målet var kortvarige og at det var flere av dem utover høsten (Figur 3). Litleåna har i gjennomsnitt ikke like surt vann som referansestasjonen (st. 2) i hovedelva, men ubehandlet vann har vesentlig høyere konsentrasjon av LAl. I Litleåna er det siden 2011 brukt silikat til å avgifte 85

86 aluminium. Silikatkonsentrasjonen var mellom 1,1 og 2,9 høyere nedstrøms (st. 19) enn oppstrøms (st 18). Målt LAl-konsentrasjon var som i tidligere år relativt høy til tross for stabil silikatdosering til riktige ph-nivåer. Dette er sannsynligvis ugiftige Al-former og bør ikke vektlegges. Kalsium- og magnesiumkonsentrasjonen, og forholdet mellom disse, er betydelig høyere nedstrøms enn oppstrøms. Kalk bidrar til at ph er relativt høy ved stasjon 19. Møska (st. 6) er en ukalket sideelv i nedre del av Lygna. ph varierte mellom 5,0 og 6,0, og konsentrasjonen av LAl mellom 8 og 69 µg/l (figur 2). Vannet var surest og LAl-konsentrasjonene høyest i tidsrommet januar-april, og i dette tidsrommet bidrar Møska med betydelige mengder surt vann til hovedelva. Monn ved rådhus Marnardal ph-mål 7,0 Lygna oppstr doserer Vegge ph-mål 7,0 6,5 6,0 6,0 ph ph ph ph ph 5,5 5,0 5,0 4,0 jan apr jul okt jan apr jul jul okt Lygne innløp Lygne utløp 7,0 6,0 ph ph 5,0 4,0 jan apr jul jul okt Litleåna, oppstr doserer Møska, utl. Skolandsv. 7,0 Litleåna, nedstr doserer 6,0 5,0 4,0 jan apr jul jul okt Lygna oppstr doserer Vegge 100 LAl LAl (µg/l) (µg/l) LAl LAl (µg/l) (µg/l) jan apr jul jul okt Lygne innløp Lygne utløp 100 LAl LAl (µg/l) (µg/l) jan apr jul jul okt Litleåna, oppstr doserer Møska, utl. Skolandsv. Litleåna, nedstr doserer jan apr jul jul okt Figur 2. ph 2. og ph konsentrasjonen og konsentrasjonen av labilt aluminium (LAl) av for labilt stasjoner aluminium i Lygna og sidevassdragene (LAl) for Litleåna stasjoner og Møska i i Lygna phmålet for vassdraget er også og vist. Figur 2. ph og konsentrasjonen av labilt aluminium (LAl) for stasjoner i Lygna og sidevassdragene Litleåna og Møska i i ph-målet for vassdraget er også vist. 7,0 7,0 Kontinuerlig ph ph Vegge, NIVA ph-mål 7,0 7,0 Kontinuerlig ph ph Rom, NIVA ph-mål 6,5 6,5 6,5 6,5 ph ph 6,0 6,0 ph ph 6,0 6,0 5,5 5,5 5,5 5,5 5,0 5,0 jan jan apr apr jul jul okt okt 5,0 5,0 jan jan apr apr jul jul okt okt Figur 3. Kontinuerlig måling av ph i 2016 ved hhv. Vegge og Rom (målområdet) i Lygnavassdraget samt ph-målet. Tekniske problemer Figur 3. ga 3. hull Kontinuerlig i dataene fra Vegge måling i av av ph ph i i 2016 ved hhv. Vegge og og Rom (målområdet) i i Lygnavassdraget samt ph-målet. Tekniske problemer ga ga hull i i dataene fra fra Vegge i i Langtidstrender 86

87 ph Lygne oppstrøms doserer Lygne utløp Vegge 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4, Figur 4. ph-utvikling for tre stasjoner i Lygnavassdraget er vist for perioden Langtidstrender Det har siden 2001 vært en svak økning i ph oppstrøms kalking i Lygna (st. 2), men variasjonen er betydelig (figur 4). I utløpet av Lygne (st. 4) har ph falt med omtrent en halv enhet siden De siste årene har forskjellen mellom st. 2 og st. 4 vært relativt stabil. Ved Vegge (st. 1) har ph tidligere vist store sesongvariasjoner, men disse har vært mindre siden 2011, trolig som følge av oppstarten av nytt doseringsanlegg ved Birkeland. ph ved Vegge har også vært lavere etter 2011 enn før. 3 Fisk Forfatter: Randi Saksgård og Bjørn M. Larsen (NINA) Medarbeider: Frode Næstad (Høgskolen i Hedmark) Den opprinnelige laksestammen i Lygna er utdødd. Det ble gjennomført ungfiskundersøkelser i Lygna og Møska i 1980 uten at det ble funnet laksunger (Kildal 1982). Årlig overvåking av ungfisk startet i 1991 i forbindelse med kalkingstiltakene (Larsen 1993a). Fra 1994 er det i tillegg gjennomført undersøkelser i Litleåna og Møska. Det er ikke satt ut laks eller ørret i Lygna etter Ungfiskundersøkelser Det ble fanget laks- og ørretunger på alle stasjonene i Lygna, Litleåna og Møska i 2016 (tabell 2). Det ble ikke registrert ål på noen av elfiskestasjonene, hverken i hovedelva eller i de to sideelvene (tabell 2). Tettheten av laksyngel (0+) var den nest høyeste som er registrert i undersøkelsesperioden i Lygna, men likevel var den bare omtrent halvparten så høy som i 2013 (figur 5). Det var høy tetthet av 0+ laks i Litleåna også, men som i hovedelva var det en nedgang i forhold til i 2013 (figur 7). I Møska var tettheten av laksyngel på et «normalt» lavt nivå i Tettheten av eldre laksunger ( 1+) har gått kraftig ned i de to siste undersøkelsesårene sammenlignet med 2013, spesielt i Litleåna. Tettheten av både laksyngel og eldre laksunger er imidlertid omtrent som forventet ut fra de rapporterte fangstene (figur 8) og gytebestandsmåloppnåelsen (Anon. 2016a). Måloppnåelsen for gytebestanden var moderat basert på perioden (Anon. 2016a). Lavere vannføring under elfisket i 2013 (1,6 m 3 /s i Møska) sammenlignet med 2014 og 2016 (henholdsvis 2,6-2,9 m 3 /s og 2,2-2,8 m 3 /s i Møska), kan ha virket inn på fangbarheten av fisk og resultert i relativt sett høyere tetthet i 2013 enn i de to andre årene. Det var ingen vesentlige forskjeller i vanntemperatur under elfisket i de tre årene. I juni 2014 ble det åpnet en ny fisketrapp i Kvåsfossen. Dette gjør at laks og sjøørret nå kan vandre 36 km lenger opp i elva. Siden trappa ble åpnet er det årlig registrert mellom 437 og 1000 fisk som har passert. Det er foreløpig ikke registrert laksunger på noen av våre elfiskestasjoner ovenfor Kvåsfossen (St og 30). Driverne av Kvåsfossen laksesenter elfisket imidlertid i flere områder ovenfor fossen og fanget en del laksunger i områdene nedenfor Gysfoss i 2016 (Ragnvald Andersen pers. med.). Ovenfor Gysfoss fanget de bare én årsyngel som med stor sannsynlighet var laks. I tillegg ble det svømt/ snorklet i gytekulper ovenfor Gysfoss, men det ble ikke observert laks eller sjøørret. De konkluderer med at Gysfoss kan være et vanndringshinder for laks og sjøørret, og at de bare kan forsere fossen ved spesielle vannføringer (Ragnvald Andersen pers. med.). Det måles til tider noe høyere konsentrasjon av labilt aluminium enn ønskelig selv i prøver der ph tilsvarer 87

88 ph-målene (vedlegg B). De høyeste verdiene (LAL > 20µg/l) tilsvarer tilstandsklasse dårlig og svært dårlig i forhold til sjøoverlevelse hos smolt (Veileder 02:2013). Det er usikkert hvilken betydning dette har for ungfisken i Lygna, men høye verdier nedstrøms silikatdoseringen bør ikke vektlegges. I undersøkelser av gjeller fra laks ( ) ble det ikke påvist metallakkumulering på gjellene, men det ble i enkelte år påvist varierende mengder i gjelleepitelet hos laksungene (Larsen mfl. 2006b). Det er antatt at dette er et uttrykk for at fisken i perioder har vært eksponert for en suboptimal vannkvalitet. Vi kan derfor ikke utelukke at ungfisk fremdeles utsettes for stress som følge av ugunstig vannkvalitet. Møska Tabell 2. Antall laks, ørret og ål og beregnet tetthet av laks og ørret pr. 100 m 2 på 9 stasjoner på lakseførende strekning i Lygna (hovedelva), samt to stasjoner i henholdsvis Litleåna og Møska, og tre stasjoner ovenfor tidligere lakseførende strekning (før 2014) i hovedelva september Det ble i tillegg fanget trepigget stingsild på stasjon 9 og 10 og skrubbe på stasjon 8 og 10, samt en fisk som ble kategorisert som hybrid mellom laks og ørret på stasjon L1. * ikke fisket på grunn av gravearbeid i og ved elva i dette området. Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 m 2 Laks Ørret Ål 0+ Eldre 0+ Eldre ,6 28,4 4,9 1, ,5 9,3 27,6 1, ,1 4,8 1,7 0, ,7 12,3 8,5 11, ,4 28,1 3,5 1, ,8 24,8 15,7 2, ,7 11,5 0,0 1, ,6 0,0 2,0 0, ,5 1,0 4,0 0,0 Sum Tetthet 1 81,3±3,1 13,1±0,8 7,0±0,9 2,1±0,5 Tetthet 2 83,3±35,1 13,4±11,2 7,5±8,9 2,2±3,5 L ,2 8,2 9,1 0,7 L ,6 27,9 7,2 5,6 Sum Tetthet 1 57,4±43,5 22,7±8,3 8,1±2,6 3,4±3,0 Tetthet 2 41,9±44,3 18,1±13,9 8,2±1,3 3,2±3,5 M ,0 1,0 23,7 5,0 M ,2 5,7 7,6 12,6 Sum Tetthet 1 4,1±0,3 3,3±0,0 15,5±0,8 9,7±1,8 Tetthet 2 4,1±4,4 3,4±3,3 15,7±11,4 8,8±5,4 21* ikke f ,0 8, ,1 11, ,1 5,6 Sum St Tetthet ,0±0,5 9,8±0,1 Tetthet ,1±1,3 9,7±2,4 88

89 ,6 28,4 e 4,9 1, ,5 9,3 27,6 1, ,1 4,8 1,7 0,0 Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i 2016 M ,7 12,3 8,5 11, ,4 28,1 3,5 1, ,8 24,8 15,7 2, ,7 11,5 0,0 1,0 har vært et 9 typisk forsuringsvassdrag uten noen fast 4 0 i Lygna (figur 100,6 5 og 6). Det 0,0 ble opprettet 2,0 en ny stasjon 0,8 laksestamme 10 (Kildal 1982). 100 I år med god 111 oppgang av 4 0 ovenfor Lygne 115,5 i 2016 (figur 1,0 1), og her 4,0 var det høy 0,0 gytefisk Sum til hovedelva, slik 1035 som i og 2012, er 83 det 0 tetthet av ørretyngel (tabell 2). også sannsynlig Tetthet 1 at flere laks finner veien opp i Møska. 81,3±3,1 13,1±0,8 7,0±0,9 2,1±0,5 Elva er Tetthet fortsatt 2 til tider svært sur med lave ph-verdier 3.2 Fangststatistikk 83,3±35,1 13,4±11,2 7,5±8,9 2,2±3,5 L ,2 8,2 9,1 0,7 (< 5,5) og høyt innhold av labilt aluminium (LAl > 50 Historisk sett var Lygna ei god laks- og sjøørretelv L ,6 27,9 7,2 5,6 µg/l) (vedlegg Sum B). Det var 225 en lav tetthet 110 av ørretunger 22 0 med fangster på opp mot 900 laks i 1940 årene i Møska Tetthet i 2016, 1 og spesielt årsyngel (figur 7). Den til tider Tetthet svært 2 dårlige vannkvaliteten i denne elva kan (Eikeland 57,4±43,5 1981). Fra midten 22,7±8,3 av 1970-tallet 8,1±2,6 og fram til 41,9±44,3 begynnelsen av 18,1±13, tallet 8,2±1,3 ble det ikke 3,4±3,0 3,2±3,5 nok medføre M1 en større dødelighet 105 på både 2 yngel og 30 0 rapportert 1,0 inn fangster. 1,0 Siden årtusenskiftet 23,7 har det 5,0 eldre ungfisk M2 sammenlignet 105 med de kalka 13 delene av 20 0 blitt fanget 7,2 mer laks, mens 5,7 sjøørreten 7,6 har gått tilbake. 12,6 Sum vassdraget. I Litleåna har det i mange år vært kalket I toppårene 2011 og 2012 ble det fanget og avlivet Tetthet 1 4,1±0,3 3,3±0,0 15,5±0,8 9,7±1,8 via doserer Tetthet samt 2 kalking av innsjøer i nedslagsfeltet. henholdsvis 4,1±4,4 757 og 715 3,4±3,3 laks, men 15,7±11,4 henholdsvis 160 8,8±5,4 De til tider 21* lave tetthetene ikke av f. både ørret- og laksyngel kan likevel 22 ha sammenheng 100 med dårlig overlevelse 0 på 12 og 136 laks ble sluppet ut igjen. I de to siste årene 0 har fangstene vært mer moderate med 4, ,0 grunn av 23 dårlig vannkvalitet. 105 Det er fortsatt 0 lav tetthet 14 0 laks avlivet (figur 8), mens henholdsvis 2,157 og 16511,4 30 av ørretunger både nedenfor 125 og ovenfor 0 Kvåsfossen 70 0 laks ble sluppet ut igjen. Av sjøørret ble 65,1 det fanget 5,6 Sum St som tidligere Tetthet 1 var vanndringshinder for laks og sjøørret flest i 2000 med over 1300 individer, men siden har - - 3,0±0,5 9,8±0,1 Tetthet ,1±1,3 9,7±2, Antall pr. 100 m Laks 0+ Eldre Antall pr. 100 m Ørret 0+ Eldre Figur 5. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger på lakseførende strekning i Lygna i perioden Data før 2006 er Figur 5. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger på lakseførende strekning i Lygna i perioden Data før 2006 er hentet fra Larsen mfl. (2006b) og fra Saltveit mfl. (2011c). Piler angir oppstart av kalking i ulike deler av vassdraget. hentet fra Larsen mfl. (2006b) og fra Saltveit mfl. (2011c). Piler angir oppstart av kalking i ulike deler av vassdraget. Antall pr. 100 m Ørret 0+ Eldre Figur 6. Beregnet tetthet av ørretunger ovenfor tidligere lakseførende strekning (før 2014) i Lygna (stasjon 21-23) i perioden Stasjon 21 ble ikke fisket i Data før 2006 er hentet fra Larsen mfl. (2006b) og fra Saltveit mfl. (2011c). Piler angir oppstart kalking. Lukket pil: kalking av innsjøen Lygne (avsluttet) påvirket tidligere alle elfiskestasjoner, åpen pil: oppstart doserer ved Gysland påvirker bare den nederste elfiskestasjonen. 89

90 2 2 Antall Antallpr. pr mm 2 2 Antall Antallpr. pr mm 8080 Eldre Eldre 7070 Eldre Eldre i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i 2016 M Kalking fangstene av sjøørret avtatt (figur 8). Det er også Andelen estimert rømt oppdrettsfisk (andelen negativ trend i sjøørretfangstene i sjøen i en20 svak brukt i simulering av gytebestand) i perioden denne regionen (Anon. 2015c). En mulig årsak til har ligget mellom 0 og 10 % (Anon nedgangen knyttes til økt konkurranse fra laks som 2016b). I sårbarhetsvurderinger som er gjort av ville har blitt reetablert i flere av Agderelvene. I følge laksebestander med hensyn til rømt oppdrettslaks Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er det fare for bør denne andelen være mindre enn 5 % (Hindar & Figur Figur Beregnet Beregnet tetthet tetthet av av ørretunger ørretunger ovenfor ovenfor tidligere tidligere lakseførende strekning (før (førhar 2014) 2014) ii at forvaltningsmålet ikke er nådd for laksebestanden Diserudlakseførende 2007). I løpet avstrekning de siste ti årene andelen Figur 6.6.Beregnet tetthet avav ørretunger ovenfor lakseførende strekning (før ii Figur Beregnet tetthet ørretunger ovenfortidligere tidligere lakseførende strekning (før2014) 2014) Lygna Lygna (stasjon (stasjon 21-23) 21-23) i perioden i perioden Stasjon Stasjon ble ble ikke ikke fisket fisket i i Data Data før før i Lygna. Gytebestandsmåloppnåelsen og høstbart oppdrettsfisk ligget godt under dette i Lygnavassdraget Lygna Lygna(stasjon (stasjon21-23) 21-23)i perioden i perioden Stasjon Stasjon21 21ble bleikke ikkefisket fisketi i 2016.Data Datafør før eroverskudd erhentet hentetfra fra Larsen Larsen mfl. mfl.(2006b) (2006b) og og fra framed Saltveit Saltveit mfl. mfl. (2011c). (2011c). Piler Piler angir angir oppstart oppstart erfra moderat basert på(2006b) periodenog unntakmfl. av 2008 da andelen var 6,8 oppstart %.oppstart ererhentet Larsen mfl (2011c). Piler angir hentetfra Larsen mfl.(2006b) og fra frasaltveit Saltveit mfl. (2011c). Piler angir kalking. kalking.lukket Lukketpil: pil:kalking kalkingavavinnsjøen innsjøenlygne Lygne(avsluttet) (avsluttet)påvirket påvirkettidligere tidligerealle alle (Anon. 2016a). kalking. Lukket kalking. Lukketpil: pil:kalking kalkingavavinnsjøen innsjøenlygne Lygne(avsluttet) (avsluttet)påvirket påvirkettidligere tidligerealle alle elfiskestasjoner, elfiskestasjoner,åpen åpenpil: pil:oppstart oppstartdoserer dosererved vedgysland Gyslandpåvirker påvirkerbare bareden dennederste nederste elfiskestasjoner, elfiskestasjoner,åpen åpenpil: pil:oppstart oppstartdoserer dosererved vedgysland Gyslandpåvirker påvirkerbare bareden dennederste nederste elfiskestasjonen. elfiskestasjonen. elfiskestasjonen. elfiskestasjonen. 2 2 Antall Antallpr.pr mm 2 2 Antall Antallpr.pr mm Laks Laks Laks Laks Ørret Ørret Ørret Ørret Eldre Eldre Eldre Eldre 2 2 Antall Antallpr.pr mm 2 2 Antall Antallpr.pr mm aa aa bb bb Eldre 0+ Eldre Eldre Eldre Laks Laks Laks Laks har fangstene vært moderate med laks avlivet (figur 8), me Ørret Ørret mer Eldre Eldre Eldre Eldre Ørret Ørret 7070 Eldre Eldre Eldre og 165 laks ble 60sluppet ut igjen. Av sjøørret ble deteldre fanget flest i har fangstene av sjøørret avtatt (figur 8). Det er ogs individer, men siden trend i sjøørretfangstene i sjøen i denne regionen (Anon. 2015c). E nedgangen knyttes til økt konkurranse fra laks som har blitt reetablert i fler råd for lakseforvaltning er det fare for at forvaltnings I følge Vitenskapelig i Lygna. Gytebestandsmåloppnåelsen og høstbart ove for laksebestanden 1010 basert på perioden (Anon. 2016a). 2 2 Antall Antallpr.pr mm 2 2 Antall Antallpr.pr mm 2 2 Antall Antallpr.pr mm 2 2 Antall Antallpr.pr mm Andelen estimert rømt oppdrettsfisk (andelen brukt i simulering av gyteb har ligget mellom 0 og 10 % (Anon. 2016b). I sårbarhetsvurde Figur Figur 7.Beregnet 7.Beregnet Beregnet tetthet tetthet av av lakslaks-og og ørretunger ørretunger i a) i a)litleåna Litleåna og og b)b)møska Møska i perioden ifør perioden av ville laksebestander med hensyn tildata rømt oppdrettslaks Figur 7.7. tetthettetthet av laks- av ogav ørretunger i a) Litleåna og b)i Møska i perioden er hentet fra bør denne and Figur laksørretunger a) og i perioden 1994Figur 7.Beregnet Beregnet tetthet laks-og og ørretunger i a)litleåna Litleåna ogb)b)møska Møska i perioden 1994enn 5 % (Hindar & Diserud 2007). I løpet av de siste ti årene har andelen Data Data før før er er hentet hentet fra fra Larsen Larsen mfl. mfl. (2006b) (2006b) og og fra fra Saltveit Saltveit mfl. mfl. (2011c). (2011c). Larsen (2006b) og fra Saltveit mfl. (2011c) Data før ererhentet fra mfl. fra 2016.mfl. Data før hentet fralarsen Larsen mfl.(2006b) (2006b)og og frasaltveit Saltveitmfl. mfl.(2011c). (2011c). 2 2 godt under dette i Lygnavassdraget med unntak av 2008 da andelen var 6, Tabell Tabell3.3.Antall Antalllaks, laks,ørret ørretog ogålålog ogberegnet beregnettetthet tetthetpr. pr mm avavlaks laksog ogørret ørretpå på9 9stasjoner stasjoner 2 2 Tabell avavlaks Tabell3.3.Antall Antalllaks, laks,ørret ørretog ogålålog ogberegnet beregnettetthet tetthetpr. pr mm laksog ogørret ørretpå på9 9stasjoner stasjoner Fangststatistikk Fangststatistikk Fangststatistikk Fangststatistikk Lygna Laks Sjøørret Antall Historisk Historisksett settvar varlygna Lygnaeieigod godlakslaks-og ogsjøørretelv sjøørretelvmed medfangster fangsterpå påopp oppmot mot laks laksi 1940 i Historisk Historisksett settvar varlygna Lygnaeieigod godlakslaks-og ogsjøørretelv sjøørretelvmed medfangster fangsterpå påopp oppmot mot laks laksi 1940 i 1940 årene årene(eikeland (Eikeland1981). 1981).Fra Framidten midtenavav1970-tallet 1970-talletog ogfram framtiltilbegynnelsen begynnelsenavav1990-tallet 1990-talletble ble årene 1970-tallet og fram til begynnelsen av 1990-tallet ble årene(eikeland (Eikeland1981). 1981).Fra Framidten midtenavav 1970-tallet og fram til begynnelsen av 1990-tallet ble 800 det detikke ikkerapportert rapportertinn innfangster fangster..siden Sidenårtusenskiftet årtusenskiftethar hardet detblitt blittfanget fangetmer merlaks, laks,mens mens det ikke rapportert inn fangster. Siden årtusenskiftet har det blitt fanget mer laks, mens det ikke rapportert inn fangster. Siden årtusenskiftet har det blitt fanget mer laks, mens sjøørreten sjøørretenhar hargått gåtttilbake. tilbake.i Itoppårene toppårene 2011og og ble bledet detfanget fangetog ogavlivet avlivethenholdsvis henholdsvis sjøørreten 2011 sjøørretenhar hargått gåtttilbake. tilbake.i Itoppårene toppårene 2011og og ble bledet detfanget fangetog ogavlivet avlivethenholdsvis henholdsvis og og laks, laks,men menhenholdsvis henholdsvis og og laks laksble blesluppet sluppetututigjen. igjen.i Ide detotosiste sisteårene årene 757 og 715 laks, men henholdsvis 160 og 136 laks ble sluppet ut igjen. I de to siste 757 og 715 laks, men henholdsvis 160 årene 400 og 136 laks ble sluppet ut igjen. I de to sisteårene (avlivet) i Lygna-vassdraget i perioden 1993 til Kalkingen av vassdraget startet i Figur 8. Antall laks og sjøørret fanget Figur 8. Antall laks og sjøørret fanget (avlivet) i Lygna-vassdraget i perio Kalkingen av vassdraget startet i

91 4 Bunndyr Forfatter: Terje Bongard (NINA) Det ble samlet inn to minutters sparkeprøver på til sammen ni stasjoner i Lygnavassdraget i september 2016 (vedlegg A). Stasjonene 5,8, 10 og 11 er tatt ut, og erstattet av stasjonene 23 og L1 (figur 1). Tidligere bunndyrundersøkelser har vært gjennomført både vår og høst, siste gang i Stasjonene er fordelt på kalkede og ukalkede strekninger. Stasjonene 1, 2, 9 og ny stasjon 23, er kalket. Ny stasjon L1 er lagt til Litleåna, en mindre elv øst for hovedelva. 4.1 Bunndyr i 2016 Resultatene viser også i 2016 at vassdraget har lav diversitet, med lave antall forsuringsfølsomme arter og lave forekomster av hver art (vedlegg D1). Arter og forekomster svinger mye, og viser omtrent det samme bildet som er registrert i tidligere undersøkelser. Det ble til sammen registrert tre arter døgnfluer, sju arter steinfluer og 10 arter vårfluer, dette er omtrent som foregående års høstprøver. Forsuringsindeksene viser generelt lave verdier, også på de kalkede stasjonene, men det er en tendens til stabilisering på et nivå som er i nærheten av miljømålet. Svært lave bestander av Baetis rhodani gjør det vanskelig å registrere arten, og dermed vil Indeks 1 få lavere verdi. Til sammen ble det kun funnet 25 individer. I referansevassdrag opptrer arten gjerne med mange hundre i en prøve. Som vanlig i ferskvann var prøvene dominert av fjærmygglarver. Generelt viser imidlertid resultatene store oppblomstringer av enkelte forsuringstolerante grupper og taxa, til dels overraskende ulikt fra lokalitet til lokalitet innen samme vassdrag. Dette indikerer at vassdraget er utsatt for betydelige påvirkninger. Dette gjelder også ny stasjon i Litleåna, L1. Kommentarer til hver enkelt lokalitet (kfr. vedlegg D1): Stasjon 1, 2 og 3 ligger i selve Lyngdalselva. Stasjon 3, nedenfor utløpet av innsjøen Lygne, hadde en tykk mosematte. Som i 2012 og 2014 ble det i 2016 funnet noen svært få individer av den forsuringsfølsomme B. rhodani på stasjon 1 og 2. I 2016 ble det på stasjon 3 også funnet noen eksemplarer av den middels følsomme Heptagenia sulphurea. I 2006 og 2010 ble sneglen Radix balthica (tidl. Lymnaea peregra) funnet. Den er ikke gjenfunnet siden da. Stasjon 2 hadde en ekstrem algeblomst. 1,0 Forsuringsindeks 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Kalket Ukalket Miljømål V98H98V01H01V02V02V03H03H04V06H06V08H08V10H10V12H12V14H14H16 1,0 Forsuringsindeks 2 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Kalket Ukalket Miljømål V98H98V01H01V02V02V03H03H04V06H06V08H08V10H10V12H12V14H14H16 Figur 9. Gjennomsnittlig forsuringsindeks 1 og 2 for stasjonene i Lyngdalsvassdraget i perioden V: vår, H: høst. Miljømålet angir god økologisk tilstand jfr. vannforskriften. 91

92 Stasjon 4 ligger i Storåni, nedenfor den tidligere kalkdosereren, og var også i september 2016 svært påvirket av algeoppblomstringer som var så kraftig at det kan ha innvirkning på bunndyrsamfunnet. Faråni (stasjon 12) ligger øverst i vassdraget. Den er ikke kalket, og bærer preg av å være sterkt forsuringspåvirket. Forsuringstolerante arter med lave bestander dominerer. Lauvtjønnbekken (stasjon 9) ligger i en bekk som drenerer kalkede innsjøer. Det ble i 2016 som de to foregående prøvetakingene igjen funnet en liten bestand av Baetis rhodani i september. Ny stasjon 23 nedstrøms Gysland doserer viser det samme bildet, men her ble det ikke funnet Baetis rhodani. Stasjon 6 og 7 ligger i Møska. Substratet er preget av kraftig, seig algevekst som sannsynligvis påvirker mange organismers bevegelsesevne. En god bestand av den middels forsuringsfølsomme Hydropsyche siltalai ble registrert på stasjon 6, med det generelle bildet viser svært få arter og lave forekomster av forsuringstolerante arter av nettspinnende vårfluer. Ny stasjon L1 i Litleåna viser det samme bildet. Kun noen få eksemplarer av de middels følsomme vårfluene I Hydropsyche-slekten og den husbyggende Lepidostoma hirtum gir indeksverdi 0,5. Figur 10. Raddums forsuringsindeks 2 for stasjonene i Lygnavassdraget prøvetatt høsten Gul farge angir moderat økologisk tilstand, mens grønn farge angir god økologisk tilstand. Kilde bakgrunnskart: Norge Digitalt (N250, RegElvenett og Vassdragsomr). Figur 9 viser verdiene for forsuringsindeksene for alle stasjonene i Lyngdalsvassdraget for undersøkelser gjort i perioden 1998 til Resultatene viser en vekslende og ustabil situasjon der både kalkede og ukalkede deler av vassdraget periodevis er påvirket av forsuring. Raddums indeks 2 for 2016 er framstilt i figur 10. Figuren viser at det bare er stasjon 1 nederst som har verdi over miljømål. Verdiene for forsuringsindeksene er tilsvarende som i tidligere undersøkelser, og resultatene avspeiler et sterkt skadet økosystem. I og med bare en prøverunde i 2016 er resultatene mer usikre å tolke. 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Vannkvaliteten oppstrøms doseringen i Lygna (st. 2) har blitt noe bedre siden midten av nittitallet. ph indikerer god tilstand dersom man sammenligner med vannforskriftens grenser for ikke-anadrome elvestrekninger, men dårlig mht. LAl (Direktoratsgruppa Vanndirektivet revidert 2015). I perioden april-mai var ph tidvis lavere enn målet på 6,4. Alle prøvene t.o.m. mai viste LAl-konsentrasjon 10 µg/l eller høyere. 5.2 Fisk Tettheten av laksyngel (0+) var høy både i hovedelva og i Litleåna i 2016, men den var likevel bare halvparten av toppåret I Møska var tettheten av laksyngel på et «normalt» lavt nivå i

93 Tettheten av eldre laksunger har gått kraftig ned i de to siste undersøkelsesårene sammenlignet med 2013, spesielt i Litleåna. Forskjell i vannføringen i de tre siste undersøkelsesårene kan ha hatt en effekt på fangbarheten. Tettheten av eldre laksunger ( 1+) er imidlertid omtrent som forventet ut fra de rapporterte fangstene og gytebestandsmåloppnåelsen i 2014 (Anon. 2015b). Det er fortsatt lave tettheter av ørretunger i alle deler av vassdraget, med unntak av en stasjon ovenfor Lygne (opprettet i 2016). Etter etablering av laksepassasjen i Kvåsfossen, kan laksen komme opp i områder med svært surt og aluminiumsrikt vann. Gjenopptakelse av kalkingen her bør vurderes. Silikatdoseringen av Litleåna fungerer trolig ikke optimalt og kostnadseffektivt, og ulike alternativer har nylig blitt drøftet (Hindar 2015, Høgberget 2016). Det bør avklares om de forhøyede LAl-konsentrasjonene også gir akkumulering av aluminium på gjellene. Det måles til tider noe høyere innhold av labilt aluminium enn ønskelig selv i prøver der ph tilsvarer ph-målene. Det er usikkert hvilken betydning dette har for ungfisken i Lygna, men vi kan ikke utelukke at ungfisk fremdeles utsettes for stress som følge av ugunstig vannkvalitet. Den til tider svært dårlige vannkvaliteten i Møska kan nok bety en større dødelighet på både yngel og eldre ungfisk sammenlignet med de kalka delene av vassdraget. I Litleåna har det i mange år vært kalket via doserer samt kalking av innsjøer i nedslagsfeltet. De til tider lave tetthetene av både ørret- og laksyngel kan likevel ha sammenheng med dårlig overlevelse på grunn av dårlig vannkvalitet. 5.3 Bunndyr Det ble i 2016 kun tatt høstprøver, og det var ingen endring i bildet fra foregående prøvetakingsår. Forsuringsindeksene indikerer at tilstanden er ustabil, men basert på Forsuringsindeks 1 er miljømålet nådd for kalket del av vassdraget. Forsuringsindeks 2 gir store negative utslag når det ikke påvises forsuringsfølsomme døgnfluearter, noe som i Lygna sannsynligvis også skyldes substratet i tillegg til forsuring. Forsuringsindeks 2 vurderes som lite egnet i vassdrag som domineres av finere substrat og begroing. Resultatene viser generelt at vassdraget har lav diversitet, med lave antall forsuringsfølsomme arter og lave forekomster av hver art. Store oppblomstringer av enkelte forsuringstolerante grupper og taksa, til dels overraskende ulikt fra lokalitet til lokalitet, indikerer at økosystemene er sterkt forsuringspåvirket. 5.4 Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak I perioden april-mai var ph var tidvis lavere enn målet på 6,4. Alle prøvene t.o.m. mai viste LAl-konsentrasjon 10 µg/l eller høyere. Det kan være at kalkdoseringen var noe lav i de relativt nedbørsrike første 5 månedene. 93

94 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Lygnavassdraget Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 1 Vegge Kalket Vannkjemi 2 Lygna oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi 3 Lygne innløp Kalket Vannkjemi 4 Lygne utløp Kalket Vannkjemi 6 Møska utløp Skolandsvann Referanse Vannkjemi 18 Litleåna oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi 19 Litleåna nedstrøms doserer Kalket Bunndyr 1 Lygna Kalket Bunndyr 2 Lygna Kalket Bunndyr 3 Lygna Referanse Bunndyr 4 Storåni nedstrøms doserer Referanse Bunndyr 6 Møska Referanse Bunndyr 7 Møska Referanse Bunndyr 9 Lauvtjønnbekken Kalket Bunndyr 12 Faråni Referanse Bunndyr 23 Ydestad Kalket Bunndyr L1 Herdal Kalket Fisk 1 Kvås Kalket Fisk 2 Moi Kalket Fisk 3 Rudjord Kalket Fisk 4 Døddeklomra Kalket Fisk 5 Spilling Kalket Fisk 7 Kvelland øvre Kalket Fisk 8 Kvelland nedre Kalket Fisk 9 Lauvtjønn Kalket Fisk 10 Rom prestegarden Kalket Fisk 21 Birkeland Kalket Fisk 22 Neset Kalket Fisk 23 Ydestad Kalket Fisk 30 Storøyna Kalket Fisk M1 Skoland Referanse Fisk M2 Møskeland Referanse Fisk L1 Herdal Kalket Fisk L2 Hagen Kalket 94

95 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Lygnavassdraget i 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor Vedlegg B1. Vannkjemiresultater for prøver tatt i Lygnavassdraget i 2016 analysert av VestfoldLAB AS. St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l 1 Vegge 18/01/16 6,10 1,93 0, ,3 3,20 0,37 2,64 0,31 5,50 1, , Vegge 01/02/16 6,30 1,34 0, ,3 2,50 0,30 2,45 0,18 4,40 0, , Vegge 07/03/16 6,19 1,34 0, ,9 3,30 0,42 3,77 0,29 5,90 1, , Vegge 04/04/16 6,17 1,34 0, ,7 2,90 0,32 3,09 0,24 4,60 0, , Vegge 25/04/16 6,30 1, Vegge 02/05/16 6,19 1,18 0, ,3 2,60 0,34 2,81 0,24 4,10 0, , Vegge 09/05/16 6,57 1, Vegge 16/05/16 6,33 1, Vegge 24/05/16 6,10 1, Vegge 30/05/16 6,36 0, Vegge 05/06/16 6,51 1,15 0, ,5 2,40 0,27 2,19 0,36 3,30 0, , Vegge 04/07/16 6,53 1,06 0, ,8 2,20 0,24 1,64 0,19 3,00 0, , Vegge 05/09/16 6,63 1,01 0, ,1 0,90 0,29 2,50 0,24 3,10 0, , Vegge 03/10/16 6,33 1,02 0, ,7 0,77 0,25 2,37 0,20 3,10 0, , Vegge 07/11/16 6,04 1,18 0, ,3 0,94 0,31 2,65 0,28 3,60 0, , Vegge 05/12/16 6,13 1,04 0, ,5 2,50 0,30 2,26 0,25 3,90 0, ,18 40 Temp C 95

96 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l 2 Lygna oppstr doserer 11/01/16 4,80 0,28 0, ,3 2,10 0,20 1,77 0,06 3,50 0, , Lygna oppstr doserer 01/02/16 4,80 0,21 0, ,0 2,20 0,22 2,15 0,07 3,70 0, , Lygna oppstr doserer 07/03/16 4,82 0,34 0, ,1 2,60 0,28 2,49 0,11 3,70 0, , Lygna oppstr doserer 04/04/16 4,71 0,18 0, ,9 2,10 0,17 2,17 0,17 3,10 0, , Lygna oppstr doserer 02/05/16 4,83 0,12 0, ,2 1,80 0,16 1,22 0,15 2,10 0, , Lygna oppstr doserer 06/06/16 5,18 0,21 0, ,7 1,20 0,11 1,11 0,10 1,70 0, , Lygna oppstr doserer* 04/07/16 4,95 0,20 0, ,9 1,30 0,11 1,14 0,06 1,30 14, , Lygna oppstr doserer 01/08/16 4,91 0,24 0, ,3 1,20 0,14 1,13 0,04 1,20 0, , Lygna oppstr doserer** 05/09/16 4,88 0,22 0, ,8 0,64 0,14 1,40 0,04 1,50 0, , Lygna oppstr doserer 03/10/16 5,00 0,21 0, ,0 0,60 0,17 1,66 0,08 1,90 0, , Lygna oppstr doserer 07/11/16 4,94 0,21 0, ,0 0,66 0,20 1,73 0,09 2,70 0, , Lygna oppstr doserer 05/12/16 5,06 0,27 0, ,3 1,87 0,20 1,82 0,09 2,60 0, , Lygne innløp 11/01/16 6,00 1, Lygne innløp 01/02/16 5,20 0, Lygne innløp 07/03/16 5,78 1, Lygne innløp 04/04/16 5,01 0, Lygne innløp 02/05/16 5,46 0, Lygne innløp 06/06/16 6,34 0, Lygne innløp 04/07/16 5,30 0, Lygne innløp 01/08/16 5,45 0, Lygne innløp** 05/09/16 6,07 0, Lygne innløp 03/10/16 5,41 0, Lygne innløp 07/11/16 5,85 1, Lygne innløp 05/12/16 5,38 0, Lygne utløp 11/01/16 5,40 0, Lygne utløp 01/02/16 5,40 0, Temp C 96

97 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l 4 Lygne utløp 07/03/16 5,17 0, Lygne utløp 04/04/16 5,24 0, Lygne utløp 02/05/16 5,43 0, Lygne utløp 06/06/16 5,52 0, Lygne utløp 04/07/16 5,62 0, Lygne utløp 01/08/16 5,64 0, Lygne utløp** 05/09/16 5,58 0, Lygne utløp 03/10/16 5,55 0, Lygne utløp 05/12/16 5,50 0, Møska, utløp Skolandsv. 11/01/16 5,33 0, Møska, utløp Skolandsv. 09/02/16 5,00 0, Møska, utløp Skolandsv. 07/03/16 5,02 1, Møska, utløp Skolandsv. 04/04/16 5,02 0, Møska, utløp Skolandsv. 02/05/16 5,36 0, Møska, utløp Skolandsv. 06/06/16 5,68 1, Møska, utløp Skolandsv. 04/07/16 5,68 0, Møska, utløp Skolandsv. 01/08/16 5,79 0, Møska, utløp Skolandsv.** 05/09/16 5,79 0, Møska, utløp Skolandsv. 03/10/16 5,95 0, Møska, utløp Skolandsv. 07/11/16 5,60 0, Møska, utløp Skolandsv. 05/12/16 5,52 0, Litleåna, oppstr doserer 09/02/16 4,70 0,48 0, ,6 4,90 0,63 5,40 0,27 11,2 1, , Litleåna, oppstr doserer 07/03/16 4,73 0,62 0, ,9 5,00 0,66 6,12 0,29 11,2 1, , Litleåna, oppstr doserer 04/04/16 4,67 0,52 0, ,4 4,60 0,57 5,34 0,31 9,60 1, , Litleåna, oppstr doserer 02/05/16 4,95 0,52 0, ,2 4,30 0,59 6,06 0,28 8,90 1, , Litleåna, oppstr doserer 06/06/16 5,40 0,59 0, ,3 4,00 0,56 5,07 0,28 9,10 1, ,00 8 Temp C 97

98 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l 18 Litleåna, oppstr doserer 04/07/16 5,22 0,57 0, ,7 3,60 0,48 4,59 0,22 7,20 1, , Litleåna, oppstr doserer 01/08/16 5,34 0,39 0, ,5 3,20 0,41 3,79 0,19 6,70 1, , Litleåna, oppstr doserer 03/10/16 5,63 0,45 0, ,6 1,20 0,41 4,86 0,23 6,50 1, , Litleåna, oppstr doserer 07/11/16 5,20 0,51 0, ,1 1,40 0,47 3,72 0,26 8,30 1, , Litleåna, oppstr doserer 05/12/16 5,28 0,52 0, ,5 3,80 0,48 3,66 0,25 8,10 1, , Litleåna, nedstr doserer 11/01/16 5,50 1,24 0, ,6 4,90 0,66 5,22 0,25 10,1 1, , Litleåna, nedstr doserer 09/02/16 5,70 0,95 0, ,3 5,50 0,83 6,34 0,37 13,4 1, , Litleåna, nedstr doserer 07/03/16 6,29 1,48 0, ,4 5,90 0,96 6,94 0,43 9,60 1, , Litleåna, nedstr doserer 04/04/16 6,09 1,07 0, ,0 5,20 0,76 7,76 0,41 11,0 1, , Litleåna, nedstr doserer 02/05/16 6,53 1,70 0, ,3 5,20 1,01 6,37 0,48 10,4 1, , Litleåna, nedstr doserer 06/06/16 6,80 1,87 0, ,7 5,40 0,96 5,43 0,41 10,4 2, , Litleåna, nedstr doserer 04/07/16 6,45 1,13 0, ,8 4,20 0,65 4,96 0,25 7,80 1, , Litleåna, nedstr doserer 01/08/16 6,23 1,10 0, ,9 4,10 0,66 4,81 0,28 7,70 1, , Litleåna, nedstr doserer** 05/09/16 6,43 1,59 0, ,3 2,20 0,76 5,25 0,37 8,30 1, , Litleåna, nedstr doserer 03/10/16 6,03 1,03 0, ,3 1,50 0,59 5,72 0,32 7,60 1, , Litleåna, nedstr doserer 07/11/16 6,12 1,20 0, ,9 2,10 0,67 6,38 0,47 9,60 1, , Litleåna, nedstr doserer 05/12/16 6,38 1,26 0, ,6 4,60 0,70 5,77 0,34 9,20 1, ,85 58 * Verdi for SO 4 og ANC svært avvikende ** Al/R og Al/Il synes ombyttet, rettet her. Temp C 98

99 Vedlegg B2. Middel-, min- og maksverdier for ph, alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl) og totalt organisk karbon (TOC) i Lygnavassdraget i Negative verdier for Alk-E er beregnet av VestfoldLAB AS. St.nr. St.navn ph Alk-E µekv/l 2 Lygna oppstrøms doserer Mid 4, ,1 LAI µg/l TOC Min 4, ,1 Maks 5, ,3 N Lygne innløp Mid 5,46 25 Min 5,01 5 Maks 6,34 39 N Lygne utløp Mid 5,43 28 Min 5,17 13 Maks 5,64 44 N Vegge Mid 6, ,7 Min 6, ,9 Maks 6, ,7 N Møska utløp Skolandsvatn Mid 5,36 36 Min 5,00 8 Maks 5,95 69 N Litleåna oppstrøms doserer Mid 5, ,6 Min 4, ,9 Maks 5, ,6 N Litleåna nedstrøms doserer Mid 6, ,1 Min 5, ,3 Maks 6, ,3 N

100 Vedlegg C. Primærdata - fisk i Lygnavassdraget i 2016 Vedlegg C1. Fangst, beregnet tetthet, 95 % konfidensintervall, fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon i Lygna september Vanntemperatur (Temp) og ledningsevne (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var 2,24-2,80 m 3 /s i Møska og synkende under elfisket. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Gruppe Fangst (antall) Tetthet pr. 95% konf. 100 m 2 int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. 4. omg. Snitt SD min max St. 1 14,1 C ,6 31,8 0,34 59,5 5, m² 2,04mS/m > ,4 5,5 0,54 109,2 13, St. 2 14,3 C ,5 27,1 0,37 54,3 3, m² 2,10mS/m > ,3 1,1 0,71 96,3 10, St. 3 15,1 C ,1 9,8 0,51 61,2 4, m² 2,35mS/m > ,8 0,8 0,71 105,5 15, St. 4** 15,0 C ,8 53,8 54,7 2,3 0,75 60,9 3, m² 2,20mS/m > ,3 12,3 12,3 0,3 0,88 93,4 10, St. 5 15,4 C ,4 19,9 0,45 52,7 5, m² 2,23mS/m > ,1 8,0 0,47 88,9 8, St. 7 15,3 C ,8 3,9 0,64 59,4 3, m 2 2,51mS/m > ,8 4,4 0,59 93,8 11, St. 8 14,9 C ,7 8,0 0,51 58,8 4, m 2 2,33mS/m > ,5 0,4 0,85 89,5 12, St. 9 15,52C ,6 3,4 0,72 56,2 4, m 2 2,29mS/m > , St ,2 C ,5 6,9 0,64 58,5 4, m 2 2,32mS/m > ,0 0,0 1, , L1 14,5 C ,2 40,5 0,29 62,4 4, m 2 3,48mS/m >0+* ,2 1,1 0,70 113,1 13, L2 14,5 C 0+* ,6 4,1 0,52 55,5 5, m 2 3,70mS/m > ,9 8,7 0,47 99,9 11, M1 15,5 C ,0 0,0 1, , m 2 2,79mS/m > ,0 0,0 1, , M2** 15,9 C ,5 7,5 7,2 0,7 0,77 71,1 3, m 2 3,21mS/m > ,7 0,0 1, , Tot ,3 3,1 0,54 57,5 5, m 2 > , ,1 0,8 0,62 96,8 13, Tot L ,4 43,5 0,23 61,0 5, m 2 > ,7 8,3 0,40 104,9 13, Tot M ,5 8,5 4,1 0,3 0,80 70,9 3, m² > ,3 0,0 1,00 115,1 18, * Konfidensintervallet er større enn estimatet eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for de stasjonene som er fisket 3 omganger. ** Fisket to omganger og fangst i 3. omgang er estimert ut fra fangsten i 2. omgang. 100

101 Vedlegg C2. Fangst, beregnet tetthet, 95 % konfidensintervall, fangbarhet og lengde for ørret pr. stasjon i Lygna september Vanntemperatur (Temp) og ledningsevne (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var 2,24-2,80 m 3 /s i Møska og synkende under elfisket. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Gruppe Fangst (antall) Tetthet pr. 95% konf. 100 m 2 int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. 4. omg. Snitt SD min max St. 1 14,1 C ,9 0,8 0,71 59,3 7, m² 2,04mS/m >0+* ,4 1,5 0, , St. 2 14,3 C ,6 25,9 0,28 59,6 7, m² 2,10mS/m > ,7 1,1 0, , St. 3 15,1 C ,7 1,1 0,57 68,5 2, m² 2,35mS/m > , St. 4** 15,0 C ,4 8,4 8,5 0,5 0,81 68,8 3, m² 2,20mS/m > ,5 9,5 11,5 6,8 0, , St. 5 15,4 C ,5 1,6 0, , m² 2,23mS/m > ,7 1,2 0, , St. 7 15,3 C ,7 2,3 0,65 65,6 5, m 2 2,51mS/m > ,0 0,0 1,00 122,5 6, St. 8 14,9 C , m 2 2,33mS/m > ,0 0,0 1, , St. 9 15,2 C 0+* ,0 1,0 0,60 69,3 4, m 2 2,29mS/m > ,8 0,0 1, , St ,2 C ,0 0,0 1,00 61,3 6, m 2 2,32mS/m > , St ikke fisket > St ,0 C ,0 0,5 0,78 72,3 3, m 2 1,83mS/m > ,0 0,2 0,89 108,6 8, St ,5 C ,1 1,4 0, , m 2 1,94mS/m > ,4 0,1 0,92 129,6 30, St ,8 C ,1 19,9 0,39 57,2 7, m 2 1,80mS/m > ,6 0,2 0,87 127,6 41, L1 14,5 C ,1 2,7 0,57 62,2 8, m 2 3,48mS/m >0+* ,7 1,1 0, , L2 14,5 C ,2 6,5 0,41 59,2 6, m 2 3,70mS/m > ,6 3,9 0, , M1 15,5 C ,7 2,4 0,67 60,2 6, m 2 2,79mS/m >0+* ,0 3,1 0, , M2** 15,9 C ,6 0,0 1,00 69,1 7, m 2 3,21mS/m > ,6 1,2 0,73 101,6 21, Tot ,4 65 7,0 0,9 0,55 63,5 7, m 2 > ,5 19,5 2,1 0,5 0,55 100,7 22, Tot ,0 0,5 0,71 72,2 3, m 2 > ,8 0,1 0,91 121,2 26, Tot L ,1 2,6 0,51 61,0 7, m 2 > ,4 3,0 0,41 104,2 9, Tot M ,5 0,8 0,75 62,4 7, m² > ,7 1,8 0,59 107,7 24, * Konfidensintervallet er større enn estimatet eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for de stasjonene som er fisket 3 omganger. ** Fisket to omganger og fangst i 3. omgang er estimert ut fra fangsten i 2. omgang 101

102 Vedlegg D. Primærdata - bunndyr i Lygnavassdraget i 2016 Vedlegg D1. Antall individer av bunndyr i sparkeprøver fra Lygna i september Stasjon L1 Ertemuslinger Fåbørstemark Midd Døgnfluer Baetis rhodani Heptagenia sulphurea Leptophlebia marginata Steinfluer Diura nanseni 2 1 Isoperla grammatica 1 Amphinemura borealis Taeniopteryx nebulosa Protonemura meyeri Leuctra fusca Leuctra hippopus Klobiller Elmis aenea Oulimnius tuberculatus 5 Limnius volckmari Mudderfluer (Sialis sp.) 1 1 Vårfluer Rhyacophila nubila Oxyethira spp. 1 Holocentropus dubius Plectrocnemia conspersa 1 2 Polycentropus flavomaculatus Hydropsyche siltalai Hydropsyche pellucidula 5 5 Lepidostoma hirtum Limnephilidae Athripsodes sp Ubestemte tovingelarver 2 2 Stankelbeinmygg Knott Fjærmygg Sviknott Antall i 2 minutter prøve Forsuringsindeks ,5 0,5 1 0,5 0,5 0,5 Forsuringsindeks 2 0,8 0, ,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 102

103 12 Kvinavassdraget Koordinator: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig vannkjemisk overvåking: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig overvåking fisk: Randi Saksgård (NINA) Ansvarlig overvåking bunndyr: Godfred A. Halvorsen (LFI, Uni Research Miljø) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Kvinavassdraget Vassdragsnr.: 025 Fylke: Vest-Agder Nedbørfeltareal: 1444,9 km 2 før regulering, 645,2 km 2 etter regulering, inkl. Litleåna 229,2 km 2 Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Hindar (1992) Biologisk mål: 799,7 km 2 (55 %) overført til Sira. Mindre reguleringer i nedre del. 56,3 l/s/km 2 før regulering, 54,7 l/s/km 2 etter regulering 81,3 m 3 /s før regulering (inkludert Litleåna), 32 m 3 /s etter regulering 13 km opp i Kvina til Rafoss og 1 km opp i Litleåna til Åmot Kvinavassdraget var forsuret, med ph-verdier i området 4,5-5,2. Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne leve og reprodusere i elva. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-14/4: ph 6,2, 15/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. En kalkdoserer i Kvina ved Lindeland bru ( ) og en i nedre del (Nyland, siden 2000). En doserer i Litleåna ved Mygland ( ) og en ved Steindør (siden 2009). 4-8 innsjøer kalkes. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Kvina kalkes det i innsjøer i tillegg til kalking i elva fra kalkingsanlegg. Driften på anlegget ved Lindeland og ved Mygland ble stanset for 8-9 år siden grunnet bedring i forsuringssituasjonen. Av de to gjenværende anieggene spredde dosereren på Nyland nesten 3 ganger så mye CaCO 3, som Steindør i 2016 (tabell 1) tonn Biokalk ble fordelt gjennom året fra Nyland, mens fra Steindør kom det 396 tonn VK3 kalk (hhv. 67 % og 99 % CaCO 3 -innhoid). I løpet av sommeren ble 55 tonn VK3-kalk fordelt på åtte innsjøer. Det totale kalkforbruket for 2016 (1518 tonn CaCO 3 ) utgjør 52 % av forbruket året før, og ikke siden 2010 har årsforbruket vært så lavt. Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Kvinavassdraget for perioden Antall kalkede innsjøer i parentes. Data fra Fylkesmannen i Vest-Agder. År Lindeland doserer Mygland doserer Steindør doserer Nyland doserer Innsjøkalking 84 (7) 79 (7) (4) 55 (8) 48 (8) 36 (6) 44 (7) 54 (8) Sum kalkforbruk

104 2 Vannkjemi Forfatter: Øyvind Garmo (NIVA) Medarbeidere: L. B. Skancke og R. Høgberget (NIVA) Kvinavassdraget var svært surt før kalking, med phverdier i området 4,5-5,2. Lave ph-verdier og høye konsentrasjoner av labilt aluminium (LAl) gjorde at laks og sjøaure ikke kunne reprodusere naturlig i elva. De to øverste kalkdosererne (figur 1) ble satt i drift i 1994, men har ikke dosert siden 2009/2010. I årene 2000 og 2009 startet dosering fra henholdsvis Nyland (Kvina) og Steindør (Litleåna). Figur 1. Kvinavassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. På meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland er årsnormalen 1802 mm nedbør. I 2016 falt det 1847 mm nedbør (eklima.met.no), mot 2458 mm året før. Med unntak av to måneder hadde alle månedene i 2016 nedbør på eller godt over månedsnormalen. Og aller mest nedbør kom det i februar, med 288 mm (244 % av normalen). Normalen for oktober er 239 mm nedbør, men i 2016 kom det bare 66 mm, og dermed ble dette den tørreste måneden dette året. Også november var tørrere enn forventet, med 161 mm noe som utgjør 71 % av normalen. Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Oppstrøms dosereren i Litleåna (st. 5, referanse) lå ph relativt stabilt nær 5,0 i LAl-konsentrasjon lå i området µg/l i de kaldeste månedene (figur 2). Til sammenligning hadde prøvene fra Stakkeland bru (st 9, ny stasjon) ca 0,2 enheter høyere ph og 10 µg/l lavere LAl-konsentrasjon. Som følge av kalking, var ph omtrent en enhet høyere ved stasjon 8 (Litleåna før Kvina) enn oppstrøms kalking, noe som halverte konsentrasjonen av LAl (figur 2). I Kvina nedstrøms Trælandsfoss (st. 3) var ph omtrent som ved Kloster nedstrøms samløpet med Litleåna (st. 4b) bortsett fra mot slutten av året. Stikkprøvene indikerte at ph lå lavere enn ph-målet i første halvår, mens de kontinuerlige målingene med få unntak lå over ph-målet. Konsentrasjonen av LAl var noe høy fram til og med prøven tatt 18. april. 104

105 lavere LAl-konsentrasjon. Som følge av kalking, var ph omtrent en enhet høyere ved stasjon 8 (Litleåna før Kvina) enn Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i 2016 M oppstrøms kalking, noe som halverte konsentrasjonen av LAl (figur 2). ph ph Monn ved rådhus Marnardal ph-mål 7,0 Kvina nedstr Trælandsfoss Kloster ph-mål 7,0 6,5 6,0 6,5 5,5 6,0 5,0 5,5 jan apr jul okt jan apr jul okt ph Stakkeland bru - ph 7,0 6,0 5,0 Stakkeland bru - LAl ,0 0 jan apr jul okt LAl (µg/l) 7,0 Litleåna oppstrøms doserer Litleåna før Kvina Kontinuerlig ph Kvina oppstr Lilteåna, NIVA ph-mål ph LAl (µg/l) 6,0 5,0 4,0 jan apr jul okt Litleåna oppstrøms doserer Kloster jan apr jul okt ph ph 6,5 5,5 jan apr jul okt Kontinuerlig ph Litleåna v/kvitla, NIVA ph-mål 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 jan apr jul okt Figur 2. Venstre panel viser ph-utvikling i 2016 ved to stasjoner i Kvina sammen med ph-målet for vassdraget, ph-utvikling Figur for to stasjoner 2. Venstre i sidevassdraget panel Litleåna viser samt ph-utvikling konsentrasjon i i av 2016 labilt aluminium ved to ved stasjoner referansestasjonen i i Kvina og sammen i målområdet. med Høyre phmålet panel viser for ph og vassdraget, labilt aluminium for ph-utvikling den nye referansestasjonen for to ved stasjoner Stakkeland bru i i og sidevassdraget kontinuerlig måling av Litleåna ph i Storekvina samt og konsentrasjon Litleåna. NB! Ulik skala av på y-aksene. labilt aluminium ved referansestasjonen og i i målområdet. Høyre panel viser ph og labilt aluminium for den nye referansestasjonen ved Stakkeland bru og kontinuerlig måling av ph i i Storekvina og Litleåna. NB! Ulik skala på y-aksene. 2001, men år-til-år-variasjonen er betydelig (figur 3). I 2.2 Kvina Langtidstrender nedstrøms Trælandsfoss (st. 3) var ph omtrent Oppstarten som av ved doseringen Kloster fra nedstrøms Steindør har gitt samløpet mindre med Det har Litleåna vært en svak (st. økning 4b) bortsett i ph (omtrent fra mot 0,25 slutten av året. variasjon Stikkprøvene i ph i kalket del indikerte av Litleåna (st. at ph 8). Det lå lavere samme enn enheter) ph-målet oppstrøms i i første dosereren halvår, i Litleåna mens (st. 5) siden kontinuerlige tilfelle målingene ved Kloster med (st. 4b). få unntak lå over phmålet. Konsentrasjonen av LAl var noe høy fram til og med prøven tatt 18. april. 2.2 Langtidstrender ph 6,0 Litleåna oppstr doserer Litleåna før Kvina Kvina nedstr Trælandsfoss Kloster Det har 8,0 vært en svak økning i i ph (omtrent 0,25 enheter) oppstrøms dosereren i i Litleåna (st. 5) siden 2001, men år-til-år-variasjonen er betydelig (figur 3). Oppstarten av doseringen fra Steindør 7,0 har gitt mindre variasjon i i ph i i kalket del av Litleåna (st. 8). Det samme er tilfelle ved Kloster (st. 4b). 5,0 Litleåna oppstr doserer Litleåna før Kvina Kvina nedstr Trælandsfoss Kloster 8,0 4,0 7, Figur 3. ph-utvikling for stasjonene i Kvinavassdraget for perioden ,0 ph 5, ,

106 3 Fisk og bunndyr Det var ingen undersøkelser av fisk og bunndyr i Kvinavassdraget i Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi Vannkvaliteten oppstrøms doseringen i Litleåna har blitt noe bedre de siste 10 årene, men er fortsatt i svært dårlig tilstand ifølge vannforskriftens krav til LAl for anadrome elvestrekninger (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2013, revidert 2015). De manuelle prøvene fra Kloster viser at ph var for lav fram til juni og at LAl var for høy fram til midt i april. Den automatiske overvåkingen indikerer imidlertid at ph var tilfredsstillende oppstrøms Kloster. 4.2 Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Det er gjennomgående høy konsentrasjon av reaktivt aluminium (RAl) i vannet. For å sikre at aluminium holder seg på en ikke-giftig form, er det viktig at ph-målet er oppfylt. Årsaken til at prøvene fra Kloster viser lavere ph enn den automatiske overvåkingen bør undersøkes. Dersom det skyldes innblanding av surt vann mellom målepunktene må enten det sure sideløpet behandles, eller det må doseres mer kalk fra eksisterende doserere. Førstnevnte tiltak er å foretrekke. Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Kvinavassdraget Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 3 Kvina nedstrømstrælandsfoss Kalket Vannkjemi 4b Kloster Kalket Vannkjemi 5 Litleåna oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi 8 Litleåna før Kvina Kalket Vannkjemi 9 Stakkeland bru (RV42) Referanse Bunndyr 1 Kvina ved Kvinesdal Kalket Bunndyr 2 Storekvina Kalket Bunndyr 3 Kvinlog Kalket Bunndyr 4 Krågeåni Referanse Bunndyr 5 Netland Referanse Bunndyr 6 Litleåna ved Moi Kalket Bunndyr 7 Bekk ved Moi Referanse Bunndyr 8 Galdalsvatnet innløp Kalket Bunndyr 9 Mygland nedstrøms doserer Kalket Bunndyr 10 Mygland oppstrøms doserer Referanse Fisk 1 Litleåna ved Åmot Kalket Fisk 2 Litleåna ved Liknes Kalket Fisk 3 Rafoss Kalket Fisk 5 Egenes Kalket Fisk 6 Kvinesdal oppstrøms Kalket Fisk 7 Kvinesdal oppstrøms utløp Litleåna Kalket Fisk 9 Rebbåsen Kalket Fisk 10 Kloster Kalket 106

107 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Kvinavassdraget i 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor Vedlegg B1. Vannkjemiresultater for prøver tatt i Kvinavassdraget i 2016 analysert av VestfoldLAB AS.. St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l 3 Kvina nedstr Trælandsfoss 11/01/16 5,98 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 01/02/16 5,90 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 07/03/16 6,31 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 04/04/16 6,10 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 02/05/16 6,11 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 06/06/16 6,12 0, Kvina nedstr Trælandsfoss 04/07/16 6,12 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 01/08/16 6,09 1, Kvina nedstr Trælandsfoss* 05/09/16 5,99 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 03/10/16 5,70 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 07/11/16 5,78 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 05/12/16 5,80 1, b Kloster 01/01/16 5,85 1,42 0, ,2 3,60 0,50 3,35 0,32 7,10 1, , b Kloster 01/02/16 5,90 1,30 0, ,8 3,30 0,42 3,99 0,23 6,70 1, , b Kloster 07/03/16 6,11 1,50 0, ,7 4,10 0,58 4,86 0,42 6,40 1, , b Kloster 18/04/16 6,14 1, Temp C 107

108 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l 4b Kloster 25/04/16 6,11 1, b Kloster 02/05/16 6,12 1,10 0, ,0 2,80 0,38 3,18 0,28 4,30 0, , b Kloster 09/05/16 6,23 1, b Kloster 19/05/16 6,22 1, b Kloster 23/05/16 6,24 1, b Kloster 30/05/16 6,22 1, b Kloster 06/06/16 6,44 1,03 0, ,7 2,20 0,27 1,79 0,29 3,20 1, , b Kloster 04/07/16 5,98 1,02 0, ,9 2,10 0,28 2,26 0,18 3,00 0, , b Kloster 01/08/16 6,05 1,19 0, ,5 2,20 0,28 2,16 0,17 2,80 0, , b Kloster* 05/09/16 5,99 1,06 0, ,3 0,85 0,29 2,19 0,23 3,10 1, , b Kloster 03/10/16 5,86 1,21 0, ,3 1,00 0,36 2,59 0,28 4,10 0, , b Kloster 07/11/16 6,02 1,29 0, ,4 1,20 0,45 2,83 0,35 5,50 1, , b Kloster 05/12/16 6,26 1,31 0, ,7 3,00 0,39 2,75 0,29 5,00 0, , Litleåna oppstrøms doserer 11/01/16 4,83 0,41 0, ,8 2,80 0,33 2,64 0,15 5,10 1, , Litleåna oppstrøms doserer 01/02/16 4,70 0,52 0, ,9 3,20 0,37 3,24 0,32 6,10 0, , Litleåna oppstrøms doserer 07/03/16 4,93 0,47 0, ,7 2,90 0,35 3,45 0,19 4,30 0, , Litleåna oppstrøms doserer 04/04/16 4,76 0,24 0, ,0 2,30 0,20 2,40 0,22 3,30 0, , Litleåna oppstrøms doserer 02/05/16 4,95 0,26 0, ,1 1,90 0,20 1,90 0,20 2,50 0, , Litleåna oppstrøms doserer 06/06/16 5,49 0,14 0, ,3 1,40 0,16 1,61 0,16 2,10 0, , Litleåna oppstrøms doserer 04/07/16 4,98 0,23 0, ,2 1,40 0,15 1,49 0,12 1,50 0, , Litleåna oppstrøms doserer 01/08/16 4,97 0,27 0, ,5 1,50 0,15 1,44 0,05 1,50 0, , Litleåna oppstrøms doserer* 05/09/16 5,37 0,42 0, ,6 0,57 0,17 1,49 0,18 2,00 0, , Litleåna oppstrøms doserer 03/10/16 5,03 0,34 0, ,5 0,72 0,23 1,90 0,21 3,00 0, , Litleåna oppstrøms doserer 07/11/16 5,01 0,40 0, ,6 0,84 0,26 2,15 0,17 3,80 0, , Litleåna oppstrøms doserer 05/12/16 5,03 0,33 0, ,9 2,00 0,20 1,80 0,11 2,80 0, , Litleåna før Kvina 11/01/16 5,94 1, Temp C 108

109 St.nr. Stasjonsnavn Prøvedato ph Ca Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 µg/l Tot-N µg/l Tot-P µg/l SiO 2 ANC µekv/l 8 Litleåna før Kvina 01/02/16 5,90 1, Litleåna før Kvina 07/03/16 6,10 1, Litleåna før Kvina 04/04/16 6,12 1, Litleåna før Kvina 02/05/16 5,96 0, Litleåna før Kvina 06/06/16 6,42 1, Litleåna før Kvina 04/07/16 5,98 0, Litleåna før Kvina 01/08/16 5,67 0, Litleåna før Kvina* 05/09/16 6,15 1, Litleåna før Kvina 03/10/16 5,81 1, Litleåna før Kvina 07/11/16 6,00 1, Litleåna før Kvina 05/12/16 6,07 1, Stakkeland bru 11/01/16 5,25 0,57 0, ,0 0,85 0,27 2,10 0,19 3,70 0, , Stakkeland bru 01/02/16 5,00 0,24 0, ,8 2,70 0,29 2,66 0,15 5,00 0, , Stakkeland bru 07/03/16 5,54 0,91 0, ,1 3,10 0,39 3,56 0,38 4,70 1, , Stakkeland bru 04/04/16 4,91 0,45 0, ,0 2,40 0,25 2,70 0,25 4,00 0, , Stakkeland bru 02/05/16 5,12 0,45 0, ,1 2,00 0,22 2,07 0,19 2,80 0, , Stakkeland bru** 06/06/16 6,07 0,41 0, ,0 1,30 0,13 1,27 0,27 1,60 0, , Stakkeland bru 04/07/16 5,19 0,47 0, ,4 1,40 0,16 1,55 0,11 1,50 0, , Stakkeland bru 01/08/16 5,29 0,38 0, ,1 1,50 0,17 1,56 0,09 1,60 0, , Stakkeland bru* 05/09/16 5,57 0,71 0, ,9 0,56 0,16 1,47 0,13 1,70 0, , Stakkeland bru 03/10/16 5,21 0,49 0, ,1 0,75 0,25 2,04 0,25 3,20 0, , Stakkeland bru 05/12/16 5,27 0,56 0, ,4 2,10 0,24 1,97 0,17 3,10 0, ,90 26 * Al/R og Al/Il synes ombyttet, rettet her. ** ph-verdi avvikende og utelatt fra videre bearbeiding. Temp C 109

110 Vedlegg B2. Middel-, min- og maksverdier for ph, alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl) og totalt organisk karbon (TOC) i Kvinavassdraget i Negative verdier for Alk-E er beregnet av VestfoldLAB AS. St.nr. St.navn ph Alk-E µekv/l 9 Stakkeland bru Mid 5, ,8 LAI µg/l TOC Min 4, ,1 Maks 5, ,4 N Litleåna oppstrøms doserer Mid 4, ,8 Min 4, ,7 Maks 5, ,5 N Litleåna før Kvina Mid 5,97 20 Min 5,67 10 Maks 6,42 35 N Kvina nedstr Trælandsfoss Mid 5,97 23 Min 5,70 7 Maks 6,31 35 N b Kloster Mid 6, ,3 Min 5, ,7 Maks 6, ,5 N

111 13 Sokndalsvassdraget Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Sokndalsvassdraget Vassdragsnr.: 026.4Z Fylke, kommune: Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Lakseførende strekning: Rogaland, Sokndal, Lund, Eigersund 305,9 km ² (NVE -atlas) Lite kraftverk i nedre del av Rosslandsåna, med 5 m regulering i Rosslandshølen 54,9 (NVE -atlas) 16,8 m 3 /s (NVE -atlas) Samlet lakseførende strekning er på totalt 23 km. I hovedelven (Barstadvassdraget) er det 6 km fra sjøen opp til fossen ved Lindland kraftverk. I Steinsvassdraget er det en anadrom strekning på 5 km opp til Toksfossen, i Myssa/Orrestadvassdraget (Ålgårdselva) er det en anadrom strekning på 10,5 til rett nedstrøms Orrestadvatnet og i Guddal/Mydlandsvassdraget er den en anadrom strekning på 1,5 til fossen nedstrøms Refsvatn. Bakgrunn for tiltak: Laksestammen var utdødd før kalkingen ble satt i gang (Sivertsen 1989). Tiltaksplan: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Kalkingsplan fra fylkesmannen i Rogaland (1989) med senere justeringer. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Lakseførende strekning: ph 6,0 hele året. Kun innsjøkalking, først i begrenset omfang fra midt på 1980-tallet, deretter opptrapping fra 1989 og utover på 1990-tallet. Fra 1996 var alle vassdragets fire greiner totalkalket. Fra 1999 har det vært en nedtrapping i kalkingen, og i Barstadvassdraget er det ikke kalket etter I Steinsvassdraget kalkes bare noen få innsjøer i øst og i Guddal-/Mydlandsvassdraget kalkes kun Mydlandsgreia. I Myssavassdraget er det fortsatt en relativt omfattende kalking. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Sokndalsvassdraget er det kun innsjøkalking. Etter at vassdraget ble fullkalket i 1996, har kalkforbruket aldri vært så lavt som de siste årene. Det har vært en årlig reduksjon i kalkforbruket de syv siste årene (tabell 1). I 2016 var det også en markert reduksjon i antall innsjøer som blir kalket forhold til foregående år. Totalt 383 tonn VK3 (99 % CaCO 3 -innhold) ble fordelt på 23 innsjøer i I 2016 var årsnedbør på meteorologisk stasjon Egersund 1332 mm, som utgjør 89 % av totalen (eklima.met.no). Mest nedbør falt i august og november, med henholdsvis 151 og 157 mm, hvilket er nær normalen for disse månedene. Generelt var det relativt små avvik fra nedbørsnormalen måned for måned dette året, med unntak av i oktober, da det kun falt 48 mm nedbør (26 % av normalen). Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Sokndalsvassdraget siste 10 år. Tallene i parentes er antall kalkede innsjøer. Data fra Fylkesmannen i Rogaland. År Innsjøkalking (31) 600 (31) 506 (26) 428 (37) 428 (37) 383 (23) 111

112 usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Det var til dels store forskjeller i vannkvaliteten mellom de ulike hovedgreinene i Sokndalselva i I hovedelva ved Haneberg (st. 5) var alle ph-målingene, med unntak av en, enten lik eller større enn ph-målet som er ph 6,0 hele året. Innholdet av giftig aluminium lå stort sett mellom 10 og 20 µg/l fram til begynnelsen av juni, men var stort sett under 10 µg/l resten av året. Høyeste registrerte konsentrasjon var 22 µg/l og ble målt den 30. mai (figur 2). Figur 1. Sokndalsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. I Barstadvassdraget (st. 1) varierte ph i 2016 mellom 5,4 og 6,5 og de fleste målingene fram til juni var under ph-målet, mens de stort sett var over målet resten av året (figur 2). I Steinsvassdraget (st. 2), var ph mellom 5,5 og 6,3, de fleste ph-målingene (78 %) var mer enn 0,1 ph-enheter under vannkvalitetsmålet (tabell 2, vedlegg B). 2 Vannkjemi Forfattere: Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Geir Helge Johnsen (Rådgivende Biologer AS) Sokndalsvassdraget ble i 1972 inkludert i DN/NINAs vannkjemiske overvåkingsprogrammet Elveserien med en stasjon i Barstadvassdraget (St. 1). Program met ble utvidet med fire stasjoner i perioden , og ble fra 1991 videreført som en del av kalkingsovervåkingen. I 2016 ble vannkjemien i Sokndals vassdraget overvåket på totalt fem stasjoner (figur 1). Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ Innholdet av labilt aluminium (LAl) var stort sett over 10 µg/l fram til begynnelsen av juni både i Barstadvassdraget og i Guddal/Mydlandsvassdraget, resten av året lå verdiene mellom 5 og 15 µg/l. I Steinsvassdraget ble det målt en konsentrasjon på 75 µg/l i februar, resten av målingene var stort sett mellom 25 og 10 µg/l (figur 2, tabell 2). I Myssavassdraget (st. 3) var vannkvaliteten god gjennom hele måleperioden, dvs. ph 6,0. I mars var konsentrasjonen av labilt aluminium 19 µg/l, men lå ellers stort sett under 11 µg/l i smoltutvandringsperioden (vedlegg B, tabell 2). Innholdet av organisk karbon (TOC) i nedre deler av vassdraget viser at Sokna er et klart vassdrag (jf. Veileder 02:2013) med lite humus (tabell 2). Vassdraget er næringsfattig med lave konsentrasjoner av næringssaltene fosfor (Tot-P) og nitrogen (Tot-N) (vedlegg B). Gjennomsnittet i måleperioden for Tot-P 112

113 ph Barstadvassdrag (1) Steinsvassdraget (2) Guddal/Mydland (4) Haneberg (5) 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan mar mai jul sep nov LAl (µg/l) Barstadvassdrag (1) Steinsvassdraget (2) Guddal/Mydland (4) Haneberg (5) jan mar mai jul sep nov Figur 2. ph (venstre) og konsentrasjon av labilt aluminium på fires stasjoner i Sokndalsvassdraget i 2016 sammenholdt med phmålet (gul strek). og Tot-N var henholdsvis 9 og 326 µg/l og indikerer henholdsvis svært god og god tilstand. 2.2 Langtidstrender I Sokndalselvas hovedløp ved Haneberg (st. 5) medførte opptrappingen av kalkingen i vassdraget en markert økning i ph fra 5,0 i 1988 til 6,3 i 1996 (figur 3). De siste årene har ph lagt mellom 6,0 og ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 Steinsvasdraget Steinsvasdraget Barstadvassdraget Barstadvassdraget Sokna Sokna v/haneberg v/haneberg LAl (µg/l) Sokna Sokna v/haneberg v/haneberg Figur 3. Oppe: ph i Barstadvassdraget (St. 1) i perioden og i Sokndalselva ved Figur 3. Oppe: ph i Barstadvassdraget (St. 1) i perioden og i Sokndalselva ved Haneberg (St. 5) i perioden Haneberg Piler angir (St. tidspunkt 5) i for perioden når første større innsjøkalkingen Piler ble angir gjennomført tidspunkt (åpen pil) for og når når vassdraget den første ble anslått større fullkalket innsjøkalkingen (lukket pil). Nede: ble Konsentrasjonen gjennomført av (åpen giftig aluminium pil) og (Um-Al/LAl) når vassdraget i Sokndalselva ble ved anslått Haneberg fullkalket (St. 5) i perioden (lukket pil) Pil angir tidspunkt for når alle vassdragets fire greiner ble anslått fullkalket. Barstadvassdraget er ikke kalket siden Nede: Konsentrasjonen av giftig aluminium (Um-Al/LAl) i Sokndalselva ved Haneberg (St. 5) i perioden Pil angir tidspunkt for når alle vassdragets fire greiner ble anslått fullkalket. Barstadvassdraget er ikke kalket siden Med unntak av enkeltmålinger var det «god» økologisk tilstand i Sokndalsvassdraget fra midt

114 Tabell 2. Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Sokndalsvassdraget i For utelatte verdier, se vedlegg B. St. nr. St. navn ph Ca Alk-E LAl TOC ANC 1 Barstadvassdraget Snitt 5,95 1,10 15 Min 5,43 0,61 5 Maks 6,48 1,63 32 N 37 37, Steinsvassdraget Snitt 5,79 0,79 21 Min 5,50 0,59 7 Maks 6,28 0,96 75 N 36 36, Myssavassdraget Snitt 6,32 1,61 10 Min 6,04 1,06 3 Maks 6,64 2,57 19 N 36 36, Guddal/Mydland Snitt 6,22 1,26 12 Min 5,89 0,95 5 Maks 6,66 1,76 24 N 36 37, Haneberg Snitt 6,13 1, ,9 43 Min 5,92 0, ,6-7 Maks 6,44 1, ,5 123 N 18 18, ,0 12 6,5. Gjennomsnittlig ph ved Haneberg var 6,1 i 2016 (figur 3, tabell 2). I Barstadvassdraget/Rosslandsåna (st. 1) medførte kalkingen av vassdraget en markert økning i ph (figur 3). Gjennomsnittlig årsverdi av ph var 4,9 i perioden fra 1972 til Etter hvert som kalkingen ble trappet opp i perioden fram mot 1996 økte årlig gjennomsnittlig ph til over 6,0 i Barstadvassdraget. I perioden 1997 til 2006 var gjennomsnittlig ph 6,2, men har siden 2007 vært i gjennomsnittlig 6,0, noe den også var i Barstadvassdraget har ikke vært kalket siden 2005, men ph ligger nå i gjennomsnitt en ph-enhet høyere enn den gjorde på 1980-tallet µg/l, og bare enkeltmålinger over 10 µg/l. Vinteren og våren 2016 ble det målt høyere verdier av labilt aluminium og for første gang siden 1994 ble det målt konsentrasjoner over 20 µg/l (figur 3). Med unntak av enkeltmålinger var det «god» økologisk tilstand i Sokndalsvassdraget fra midt på 1990-tallet og fram til 2011, etter 2011 har det vært en liten økning i konsentrasjonen av labilt aluminium, og tilstanden har forverret seg mot «moderat». I 2016 var det en ytterligere forverring og en enkeltmåling kom i kategorien «dårlig» ved Haneberg (Veileder 02:2013). Innholdet av giftig aluminium, målt ved Haneberg nederst i Sokna (st. 5), var svært variabelt i årene Fra 1995 stabiliserte konsentrasjonene av giftig aluminium seg på et lavt nivå, med gjennomsnittlig konsentrasjon av giftig aluminium under

115 Antall fisk pr. 100 m² Laks 0+ Eldre Antall fisk pr. 100 m² Ørret 0+ Eldre Figur 4. Beregnet tetthet (tetthet 1 ± 95 % onfidensintervall) av laks- og ørretunger Figur 4. Beregnet tetthet (tetthet 1 ± 95 % konfidensintervall) av laks- og ørretunger i Sokndalselva i perioden Fisk Forfatter: Marius Kambestad (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Harald Sægrov og Thomas Tveit Furset (Rådgivende Biologer AS) Årlig overvåking startet høsten 1990, og fra 1991 inngikk 16 stasjoner i programmet (Larsen 1993b). Stasjonsnettet ble fra og med 1997 redusert til 11 stasjoner, men i 2001 ble kun 9 stasjoner fisket, og i 2002 ble det ikke gjort ungfiskundersøkelser (Saltveit mfl. 2008b). Fra og med 2003 har stasjonsnettet igjen bestått av 11 stasjoner. I 2016 ble stasjonsnettet evaluert, og tre stasjoner ble flyttet til bedre egnede områder. Stasjon 7 ble flyttet ca. 1 km lenger ned i elven, stasjon 10 ble flyttet ca. 75 m nedover og til andre siden av elven, og stasjon 14 ble flyttet ca. 75 m nedover. Figur 1 og vedleggstabell A1 viser nye posisjoner for stasjonene (se Saksgård & Larsen 2014b for tidligere posisjoner). Vannføringen i 2016 var noe høy for å god kontroll på flere av stasjonene, særlig i Bakkaåna var dette tilfellet. 3.1 Ungfiskundersøkelser Tettheten av laksunger i Sokndalselva økte betydelig i takt med økt kalkingsinnsats utover 1990-tallet (figur Tabell 3. Antall laks, ørret og ål fanget ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret pr. 100 m 2 på 11 stasjoner i Sokndalselva oktober Det ble i tillegg fanget ti trepigget stingsild på stasjon 15. Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 m 2 Laks Ørret Ål 0+ Eldre 0+ Eldre ,9 34,9 1,7 1, , ,5 28,3 1,8 5, ,5 19,2 0,0 2, ,6 25,5 0,0 0, ,0 2,2 0,0 0, ,0 2,6 1,5 3, ,6 8,6 0,8 5, ,4 9,3 0,0 0, ,1 0,9 0,0 0, ,1 10,2 3,0 1, ,7 0,0 18,6 0,0 Sum Tetthet 1 12,8 ± 1,7 10,7 ± 0,7 2,3 ± 0,3 1,7 ± 0,1 Tetthet 2 14,9 ± 10,4 12,9 ± 8,2 2,5 ± 3,6 1,7 ± 1,4 115

116 4). Etter 2005 har det imidlertid vært en negativ utvikling for tetthet av ensomrig laks, og etter 2010 også for eldre laksunger. Gjennomsnittlig tetthet i 2016 var 13 ensomrige og 11 eldre laksunger per 100 m² (tabell 3). For ensomrig laks er dette den laveste tettheten som er registrert siden 1993, og for eldre laksunger den laveste siden Det ble fanget laksunger på samtlige stasjoner i 2016, men ensomrig laks var fraværende i øvre del av Bakkåna (stasjon 7 og 9). Tettheten av ensomrig laks var høyest øverst i Litlåa (stasjon 1) og på de to nederste stasjonene i hovedelven (stasjon 14 og 15), men nedre del av hovedelven hadde lav tetthet av eldre laks (tabell 3). Tettheten av eldre laksunger var klart høyest i Litlåa og Ålgårdselva. Generelt har tettheten av laksunger over tid vært lavest i Bakkåna-greinen av vassdraget (Larsen mfl. 2006e, Saltveit mfl. 2011, Saksgård & Larsen 2014b). Tettheten av ørretunger har vært lav i hele undersøkelsesperioden (figur 4), og gjennomsnittlig tetthet har stort sett ligget under 10 individer per 100 m² (alle aldersgrupper samlet) siden I 2016 ble ørret registrert på åtte av elleve stasjoner, og kun stasjon 15 hadde brukbar tetthet av ensomrig yngel (tabell 3). Gjennomsnittlig tetthet av ensomrig ørret var 2,3 per 100 m²; den laveste som er registrert i undersøkelsesperioden. For eldre ørretunger var gjennomsnittlig tetthet 1,7 per 100 m², som også er blant de laveste verdiene som er registrert. 3.2 Fangststatistikk De første rapportene om fangst av laks etter oppstart av kalkingen i Sokndalselva kom i 1993 (Saksgård & Larsen 2014b). Fangsten tok seg veldig opp i 1998 med 1148 individer, som fortsatt er høyeste registrerte fangst etter at laks reetablerte seg i vassdraget (figur 5). I perioden har fangsten vært relativt jevn, med et snitt på 864 laks per år. I 2016 ble det fanget 877 laks, hvorav 41 ble gjenutsatt. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at gytebestandsmålet for laks i Sokndalsvassdraget har vært nådd så godt som alle år siden 1998 (Anon. 2016a). Høstbart overskudd er vurdert for årene , og klassifiseres sammen med gytebestandsmåloppnåelse som «svært god». Ved gytefisktellinger i 2014 og 2015 ble innslaget av oppdrettslaks i bestanden estimert til henholdsvis 0,0 og 1,2 % (Skoglund mfl. 2014, 2015), men analyser av skjellprøver fra sportsfisket indikerer at det kan ha vært høyere andel oppdrettslaks tidligere (Urdal 2015). Det ble fanget bra med sjøørret i vassdraget i perioden før laksen kom tilbake, samt i 2000 og 2001 (figur 5). Etter dette var det en negativ utvikling for sjøørret, og siden 2006 har fangstene vært stabilt lave (64 til 151 individer per år). I 2016 ble det fanget 108 sjøørret, hvorav 26 ble gjenutsatt Laks < 3 kg Laks > 7 kg Laks 3-7 kg Sjøaure Antall laks Antall sjøaure Figur. Antall laks og sjøørret fanget i Sokndalselva i perioden 1995 til Gjenutsatt fisk er inkludert. Kalking startet på 1980-tallet, med opptrapping frem til

117 3.3 Tilleggsundersøkelse i 2016 Miljødirektoratet ønsket å få undersøkt to ekstra stasjoner for mulig forekomst av laks oppe i Steinsvassdraget høsten Områdene som skulle undersøkes var elvestrekningen oppstrøms Eidsvatnet og det største innløp til Heskestadvatnet. Ovenfor Heskestadvatnet kan fisken vandre 200 meter før den møter vandringshinder, et område på 100 m² ble elektrofisket ca. 50 meter oppstrøms innsjøen, her ble det fanget tre aure på hhv. 8,3, 13,7 og 24,8 cm. Det ble ikke fanget eller observert laks eller ål. Det er ingen vandringshindre mellom Eidsvatnet og Heskestadvatnet. I innløpet til Eidsvatnet ble et område på 150 m² elektrofisket, det ble fanget 17 aure mellom 7,7 og 17,4 cm. Det ble ikke fanget eller observert laks eller ål. 4 Bunndyr Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Steinar Kålås (RB) og Ludvig Hagberg, Pelagia Nature & Environment AB Bunndyrovervåkingen i Sokndalsvassdraget startet våren 1998, med prøvetaking fra 15 stasjoner. Dette stasjonsnettet er senere blitt redusert. Fra og med 2000 ble 10 stasjoner prøvetatt vår og høst, og fra 2016 ble stasjonsnettet redusert til 9 stasjoner, tre av disse er referansestasjoner (figur 1, figur 7). I 2016 ble det bare samlet inn bunndyr om høsten. En utfyllende beskrivelse av metodikken er gitt i eget metodekapittel. Det ble registrert 2 døgnfluearter, 16 steinfluearter, og 20 arter/slekter av vårfluer i Sokndalsvassdraget i 2016 (vedlegg D1). Ni av de registrerte taksa av bunndyr er sensitive overfor forsuring (Anon. 2013). EPT-diversiteten (summen av arter innen gruppene døgn-, stein- og vårfluer) var noe færre enn det som ble registrert i Høsten 2016 var forsuringsindeks 1 og 2 hhv. 0,92 og 0,74 i den kalkete delen av vassdraget. I den ukalkete delen av vassdraget var forsuringsindeks 1 og 2 henholdsvis 0,74 og 0,67 (figur 6 og 7). Forsuringsindeks 1 var litt lavere både for de kalkede og referansestasjonene enn den har pleid å være om høsten etter 2000 (figur 6). Forsuringsindeks 2 var i 2016 på samme nivå som den som oftest har vært om høsten siden 2009, men falt akkurat under grensen mellom «god» og «moderat» økologisk tilstand (Anon. 2013). For referansestasjonene var forsuringsindeks 2 blant de høyeste som er målt om høsten. Mengden av forsuringssensitive bunndyr og antall forsuringssensitive arter var betydelig lavere på referansestasjonene enn på kalkede stasjoner i vassdraget. Dette viser at kalking fremdeles er nødvendig for å skape gode forhold for forsuringssensitive organismer i vassdraget. Vanlig damsnegl (Radix balthica) har siden 2009 sporadisk blitt observert i vassdraget. Denne sneglen er svært sensitiv ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 1990). I 2016 ble arten registrert på stasjon 14 nederst i Guddal-/Mydlandsvassdraget. Forsuringsindeks I 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Kalket Referanse God tilstand Forsuringsindeks 2 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Kalket Referanse God tilstand Figur 6. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for stasjonene i Sokndalsvassdraget i perioden Horisontal linje angir miljømålet (god økologisk tilstand) jfr. vannforskriften. 117

118 det bare noen enkeltmålinger som hadde mer enn 10 µg/l med labilt aluminium. 5.2 Fisk Ved elektrofiske i 1985 ble det ikke registrert ungfisk av laks i Sokndalsvassdraget (SFT 1986), men i 1990 ble laksunger påvist i lave tettheter (Enge & Persson 1991). Kalkingen ble gradvis trappet opp frem til 1996, og dette resulterte i at tettheten av laksunger tok seg gradvis opp fra 1994 til like etter årtusenskiftet. Innsiget av gytelaks har vært stabilt høyt siden 1998, og bestandstilstanden må regnes som god. Figur 7. Tilstandsklasser ihht. Vannforskriften (Anon. 2013), basert på forsuringsindeks 2 for bunndyrprøver (enkeltprøver) i Sokndalsvassdraget høsten Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Etter at kalkingen kom i gang har det skjedd en generell bedring av vannkvaliteten i alle vassdragets fire greiner. I følge vannkvalitetsmålet bør ph ikke være under 6,0. I det ukalkde Barstadvassdraget var ph stort sett under ph-målet fram til slutten av mai i I Steinsvassdraget var de fleste ph-målinger under 5,8 fram til slutten av mai. Nederst i vassdraget ved Haneberg var vannkvaliteten tilfredsstillende i forhold til ph-målet. Konsentrasjonene av giftig aluminium gikk signifikant tilbake fra tidlig på 1990-tallet og fram til Forhøyede verdier av giftig aluminium, > 10 µg/l, ble imidlertid registrert i 2015, trenden fortsatte i 2016 og det ble i alle vassdragsgreinene målt konsentrasjoner over 10 µg/l labilt aluminium vinteren og våren Høyeste konsentrasjoner ble det målt i Steinsvassdraget, verdiene tilsvarer «dårlig» til «svært dårlig» tilstand i laksevassdrag. I Myssavassdraget var Tettheten av ensomrige laksunger har gått noe tilbake det siste tiåret. Tetthet av eldre laksunger er imidlertid en bedre indikator for smoltproduksjon, men også for denne gruppen har det vært en tendens til redusert tetthet etter Det har over tid vært lavest tetthet av laksunger i Bakkåna-greinen av vassdraget. Kalking oppstrøms Rosslandsåna ble avsluttet i Saksgård & Larasen (2014b) påpeker at det er lite skjul for ungfisk i Bakkåna (stasjon 7 11) grunnet tettpakket substrat, og i tillegg er elfiske utfordrende på grunn av stri elv i dette området. Dette er sannsynligvis de viktigste årsakene til lave tetthetsestimater for laks i denne delen av vassdraget, men det kan ikke utelukkes at tidvis høye konsentrasjoner av giftig aluminium våren 2016 kan ha redusert tettheten av laksunger i denne greinen av vassdraget. Tettheten av ørretunger har i lengre tid vært lav, og ble enda noe lavere enn tidligere etter at laksebestanden tok seg opp på slutten av 1990-tallet. Fangstene av sjøørret reflekterer denne utviklingen, med en tydelig reduksjon i fangst etter Bestandsnedgangen for ørret skyldes sannsynligvis økt konkurranse med laks. Ugunstig vannkvalitet i perioder, spesielt i Barstadvassdraget i årene og 2015 og 2016 og i Steinsvassdraget de to siste årene, kan være en av årsakene til at tettheten av ungfisk har vært lavere siden Generelt sett har det vært en økning i tetthet av laksunger etter at kalkingen startet. Selv om gytebestandsmålet for vassdraget samlet er nådd siden 1998 (Anon. 2016a), kan det ikke utelukkes at gytebestanden kan være fåtallig i de mest forsuringsfølsomme delene av vassdraget, noe som også kan være med på å forklare lave tettheter av fisk i deler av vassdraget. 118

119 5.3 Bunndyr Bunndyrsamfunnene viste at forsuringssituasjonen i den kalkete delen av Sokndalsvassdraget var på grensen mellom «god» og «moderat» i For referansestasjonene var forsuringsindeks 2 blant de beste som er målt om høsten, men var likevel under miljømålet, noe som viser at bunndyrsamfunnet er skadet av sur nedbør. Dette viser at kalking fremdeles er nødvendig for å opprettholde en vannkvalitet som er tilstrekkelig for de mest forsuringssensitive bunndyrene. 5.4 Oppsummering, vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Opptrappingen av kalkingen i vassdraget gjennom innsjøkalking medførte at alle vassdragets fire greiner var tilnærmet totalkalket i 1999, deretter har det vær en gradvis nedtrapping av kalkingsaktivteten og i 2005 ble kalkingen i Barstadvassdraget avsluttet. I Steinsvassdraget er kalkingsmengden nå relativt liten. Vannkvaliteten i både Steinsvassdraget og Barstadvassdraget har verdier som er under kalkingsmålet på 6,0. I Steinsvassdraget som har en relativt stor del av den anadrome strekningen ble det målt en gjennomsnittlig konsentrasjon av giftig aluminium på 21 µg/l i 2016, og høyeste konsentrasjon var på 75 µg/l. Basert på målinger av labilt aluminium kommer Barstad- og Steinsvassdraget i tilstandsklasse «dårlig» og «svært dårlig». Bunndyrprøvene høsten 2016 indikerer «moderat» tilstand i Barstad- og Steinsvassdraget. Også i Myssavassdraget og i Guddal/Mydlandsvassdraget har det vært noe høyere konsentrasjoner av giftig aluminium i 2016, men endringene i forhold til tidligere er relativt små, og endringer i kalkingsstrategi er ikke nødvendig nå. innsjøer, kommer med de største vannmengdene, men har tidvis dårlig vannkvalitet og særlig i 2016 ble det målt høye verdier av labilt aluminium i disse to greinene av vassdraget. Det er viktig å følge opp med en god overvåkning av utviklingen i aluminiumskjemien i disse vassdragene for å se om tilstanden vinteren/våren 2016 var en forbigående hendelse, eller om det er en trend mot økte konsentrasjoner av giftig aluminium generelt. Dersom denne trenden fortsetter bør kalkingen i disse vassdragsdelene igjen trappes opp. For en god måloppnåelse (ph) i smoltifiseringsperioden anbefales det at kalkingen av innsjøene foretas på høsten. På den måten kan man også unngå for høye ph-verdier utover sommeren. Dersom trenden fra 2016 fortsetter bør nye tiltak med kalking i de to vassdragene vurderes. Våren 2016 ble det gjennomført en undersøkelse av aluminiumsmengdene på gjellene hos laksesmolt i Steinsvassdraget/Bakkaåna og nede i Sokndalselva (Sokna) nedenfor samløp Bakkåna og Litlåa (Hellen & Kålås 2016). Undersøkelsene viste at tilstanden for utvandrende smolt var «svært dårlig» i Steinsvassdraget/Bakkaåna, mens den nede i Sokndalselva var «dårlig» i april, men «moderat» i mai (Sandlund 2013). Dagens kalkingsstrategi gir ikke en like god vannkvalitet i alle hovedgreinene i Sokndalselva. Barstadvassdraget som ikke har vært kalket siden 2005 og Steinsvassdraget som har kalking i et fåtall 119

120 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Sokndalsvassdraget Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 1 Barstadvassdraget ved Liland Referanse Vannkjemi 2 Steinsvassdraget ved Fitja Kalket Vannkjemi 3 Myssavassdraget ved Titania Kalket Vannkjemi 4 Guddal/Mydland ved Klokkegården Kalket Vannkjemi 5 Sokndalselva ved Haneberg Kalket Bunndyr 2 Heskestadvatnet utløp Referanse Bunndyr 3 Dybingsvatnet utløp Referanse Bunndyr 6 Orrestadsvatnet innløp Kalket Bunndyr 8 Mydlandsvatnet innløp Kalket Bunndyr 10 Bakkaåna Kalket Bunndyr 11 Barstadelva Referanse Bunndyr 13 Sandbekk Kalket Bunndyr 14 Bjånes Kalket Bunndyr 15 Sokndalselva ved Sokndal Kalket Fisk 1 Bjånes Kalket Fisk 2 Åmot Kalket Fisk 3 Sandbekk øvre Kalket Fisk 4 Sandbekk nedre Kalket Fisk 7 Ørsland Kalket Fisk 9 Eigeland Kalket Fisk 10 Fitja Kalket Fisk 11 Fitja Kalket Fisk 12 Åmot Kalket Fisk 14 Sokndal busstasjon Kalket Fisk 15 Årstad Kalket 120

121 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Sokndalsvassdraget i 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na 1 Barstadvassdrag v/lindland ,10 1,33 Barstadvassdrag v/lindland , ,71 Barstadvassdrag v/lindland ,60 0,77 Barstadvassdrag v/lindland ,50 1,53 Barstadvassdrag v/lindland ,90 1,61 Barstadvassdrag v/lindland , ,40 Barstadvassdrag v/lindland ,84 1,42 Barstadvassdrag v/lindland ,01 1,30 Barstadvassdrag v/lindland ,43 1,39 Barstadvassdrag v/lindland , ,54 Barstadvassdrag v/lindland ,90 1,47 Barstadvassdrag v/lindland , ,82 Barstadvassdrag v/lindland , ,82 Barstadvassdrag v/lindland , ,66 Barstadvassdrag v/lindland , ,74 Barstadvassdrag v/lindland , ,94 SiO 2 ANC 121

122 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Barstadvassdrag v/lindland , ,74 Barstadvassdrag v/lindland , ,73 Barstadvassdrag v/lindland , ,83 Barstadvassdrag v/lindland ,12 0,84 Barstadvassdrag v/lindland ,00 0,96 Barstadvassdrag v/lindland , ,83 Barstadvassdrag v/lindland ,05 0,76 Barstadvassdrag v/lindland ,02 0,72 Barstadvassdrag v/lindland , ,01 Barstadvassdrag v/lindland ,87 0,88 Barstadvassdrag v/lindland ,08 0,92 Barstadvassdrag v/lindland ,00 21** 29** 8 0,61 Barstadvassdrag v/lindland ,13 1,41 Barstadvassdrag v/lindland , ,33 Barstadvassdrag v/lindland ,32 1,39 Barstadvassdrag v/lindland ,19 1,39 Barstadvassdrag v/lindland , ,38 Barstadvassdrag v/lindland ,12 1,15 Barstadvassdrag v/lindland ,11 1,25 Barstadvassdrag v/lindland , ,41 Barstadvassdrag v/lindland ,14 1,63 4 Guddal/Mydland v/klokkegr ,20 1,51 Guddal/Mydland v/klokkegr ,9* ,95 Guddal/Mydland v/klokkegr ,00 1,00 Guddal/Mydland v/klokkegr ,10 1,21 Guddal/Mydland v/klokkegr ,40 1,27 K Mg Na SiO 2 ANC 122

123 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Guddal/Mydland v/klokkegr , ,19 Guddal/Mydland v/klokkegr ,92 1,17 Guddal/Mydland v/klokkegr ,05 1,16 Guddal/Mydland v/klokkegr ,89 1,03 Guddal/Mydland v/klokkegr , ,05 Guddal/Mydland v/klokkegr ,02 1,07 Guddal/Mydland v/klokkegr , ,10 Guddal/Mydland v/klokkegr , ,10 Guddal/Mydland v/klokkegr , ,99 Guddal/Mydland v/klokkegr , ,99 Guddal/Mydland v/klokkegr , ,03 Guddal/Mydland v/klokkegr , ,19 Guddal/Mydland v/klokkegr , ,08 Guddal/Mydland v/klokkegr , ,16 Guddal/Mydland v/klokkegr ,47 1,15 Guddal/Mydland v/klokkegr ,32 1,23 Guddal/Mydland v/klokkegr , ,07 Guddal/Mydland v/klokkegr ,33 1,12 Guddal/Mydland v/klokkegr ,20 0,98 Guddal/Mydland v/klokkegr , ,76 Guddal/Mydland v/klokkegr ,32 1,69 Guddal/Mydland v/klokkegr ,40 1,64 Guddal/Mydland v/klokkegr , ,69 Guddal/Mydland v/klokkegr ,40 1,63 Guddal/Mydland v/klokkegr , ,40 Guddal/Mydland v/klokkegr ,48 1,37 K Mg Na SiO 2 ANC 123

124 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Guddal/Mydland v/klokkegr ,36 1,48 Guddal/Mydland v/klokkegr , ,52 Guddal/Mydland v/klokkegr ,28 1,45 Guddal/Mydland v/klokkegr ,29 1,31 Guddal/Mydland v/klokkegr , ,50 Guddal/Mydland v/klokkegr ,33 1,48 5 Haneberg ,00 4,70 0, , ,60 2,40 1,19 0,27 0,72 6,26 1,42 33,20 Haneberg ,00 4,60 0, , ,70 1,90 1,02 0,25 0,65 5,57 1,12-3,33 Haneberg ,09 5,40 0, , ,30 1,70 1,27 0,33 0,82 6,44 1,61 104,20 Haneberg ,92 5,00 0, , ,70 2,20 1,26 0,32 0,71 6,57 1,15 50,10 Haneberg , ,03 Haneberg , ,19 Haneberg ,10 4,90 0, , ,90 2,10 1,12 0,27 0,75 5,86 1,30 40,80 Haneberg , ,10 Haneberg , ,15 Haneberg , ,07 Haneberg , ,90 Haneberg ,31 4,30 0, , ,00 2,00 1,00 0,36 0,71 4,85 0,74-7,11 Haneberg ,23 4,00 0, , ,70 1,90 0,89 0,30 0,58 4,96 1,20 45,70 Haneberg ,03 3,80 0, , ,40 1,90 1,15 0,30 0,59 4,46 1,43 48,10 Haneberg ,15 1,50 0, , ,70 1,80 1,13 0,30 0,61 3,41 1,18-3,35 Haneberg ,44 1,40 0, , ,50 1,60 1,03 0,34 0,57 3,80 1,24 16,20 Haneberg ,23 1,50 0, , ,20 1,70 1,25 0,33 0,64 5,71 1,69 122,70 Haneberg ,18 4,11 0, , ,30 1,70 0,96 0,33 0,66 5,52 1,61 65,00 3 Myssavassdr. v/titania , ,42 Myssavassdr. v/titania ,20 1,47 124

125 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Myssavassdr. v/titania ,20 1,51 Myssavassdr. v/titania ,30 1,74 Myssavassdr. v/titania , ,80 Myssavassdr. v/titania ,22 1,87 Myssavassdr. v/titania ,20 1,44 Myssavassdr. v/titania ,04 1,13 Myssavassdr. v/titania , ,33 Myssavassdr. v/titania ,16 1,35 Myssavassdr. v/titania , ,50 Myssavassdr. v/titania , ,68 Myssavassdr. v/titania , ,44 Myssavassdr. v/titania , ,31 Myssavassdr. v/titania , ,00 Myssavassdr. v/titania , ,26 Myssavassdr. v/titania , ,39 Myssavassdr. v/titania , ,53 Myssavassdr. v/titania ,52 2,05 Myssavassdr. v/titania ,29 1,28 Myssavassdr. v/titania , ,08 Myssavassdr. v/titania ,36 1,06 Myssavassdr. v/titania ,33 1,56 Myssavassdr. v/titania , ,43 Myssavassdr. v/titania ,51 2,17 Myssavassdr. v/titania ,62 2,57 Myssavassdr. v/titania , ,99 Myssavassdr. v/titania ,50 2,11 K Mg Na SiO 2 ANC 125

126 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Myssavassdr. v/titania , ,52 Myssavassdr. v/titania ,53 2,10 Myssavassdr. v/titania ,38 1,51 Myssavassdr. v/titania , ,58 Myssavassdr. v/titania ,32 1,69 Myssavassdr. v/titania ,39 1,59 Myssavassdr. v/titania , ,72 Myssavassdr. v/titania ,44 1,66 2 Steinsvassdr. v/fitja ,70 0,87 Steinsvassdr. v/fitja , ,84 Steinsvassdr. v/fitja ,50 0,73 Steinsvassdr. v/fitja ,60 0,89 Steinsvassdr. v/fitja ,70 0,89 Steinsvassdr. v/fitja , ,81 Steinsvassdr. v/fitja ,66 0,92 Steinsvassdr. v/fitja ,08 0,75 Steinsvassdr. v/fitja ,52 0,80 Steinsvassdr. v/fitja , ,96 Steinsvassdr. v/fitja ,64 0,85 Steinsvassdr. v/fitja , ,81 Steinsvassdr. v/fitja , ,79 Steinsvassdr. v/fitja , ,77 Steinsvassdr. v/fitja , ,78 Steinsvassdr. v/fitja , ,88 Steinsvassdr. v/fitja , ,71 Steinsvassdr. v/fitja , ,84 K Mg Na SiO 2 ANC 126

127 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Steinsvassdr. v/fitja ,04 0,80 Steinsvassdr. v/fitja ,74 0,74 Steinsvassdr. v/fitja , ,78 Steinsvassdr. v/fitja ,88 0,59 Steinsvassdr. v/fitja ,85 0,78 Steinsvassdr. v/fitja , ,80 Steinsvassdr. v/fitja ,56 0,70 Steinsvassdr. v/fitja ,95 0,81 Steinsvassdr. v/fitja , ,68 Steinsvassdr. v/fitja ,70 0,69 Steinsvassdr. v/fitja , ,70 Steinsvassdr. v/fitja ,10 0,76 Steinsvassdr. v/fitja ,86 0,76 Steinsvassdr. v/fitja , ,81 Steinsvassdr. v/fitja ,79 0,85 Steinsvassdr. v/fitja ,79 0,74 Steinsvassdr. v/fitja , ,86 Steinsvassdr. v/fitja ,84 0,87 * Verdi virker ikke reell, og er ikke med i videre presentasjon av dataene. ** Verdiene er trolig ombyttet K Mg Na SiO 2 ANC 127

128 Vedlegg C. Primærdata - fisk i Sokndalvassdraget 2016 Vedlegg C1. Fangst ved elfiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon i Sokndalselva oktober Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond) er oppgitt. Vannføringen ved Refsvatn var 1,0 1,2 m 3 /s under gjennomføring av elfisket. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Alder Fangst (antall) Tetthet pr. 95% 100 m 2 konf. int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Totalt Snitt SD min max St C ,9 15,3 0,40 58,8 5, m² 39,5 µs/cm > ,9 2,8 0,67 100,6 16, Sum ,5 8,7 0,54 80,2 24, St. 2 9,3 C 0+* , ,0 5, ,5 m² 41 µs/cm > ,3 5,0 0,57 116,1 17, Sum ,3 24,1 0,35 99,7 29, St. 3 9,8 C ,5 2,3 0,62 51,0 5, m² 34,9 µs/cm > ,2 8,7 0,45 98,8 16, Sum ,3 7,3 0,51 81,6 26, St. 4 9,1 C ,6 3,8 0,59 53,1 6, m² 39,3 µs/cm > ,5 12,6 0,41 93,3 15, Sum ,1 9,7 0,50 74,2 23, St. 7** 11,4 C ,0-150 m ² 35,9 µs/cm > ,2-112,5 40, Sum 2 2 2,5-112,5 40, St. 9** 11,4 C ,0-250 m² 35,9 µs/cm > ,6-121,0 30, Sum 4 4 3,0-121,0 30, St ,3 C 0+* , ,7 3, m ² 35,7 µs/cm > ,6 0,7 0,76 115,8 10, Sum ,1 1,4 0,69 104,9 23, St ,5 C ,4 1,1 0,63 71,7 2, m² 36 µs/cm > ,3 1,4 0,65 108,1 24, Sum ,7 1,8 0,65 96,5 26, St. 12** 11,4 C ,1-65,3 5, m ² 37,5 µs/cm > ,9-115, Sum 5 5 5,1-75,2 22, St ,6 C ,1 13,8 0,43 62,6 7, m² 38,5 µs/cm > ,2 1,1 0,74 101,6 12, Sum ,5 9,5 0,51 72,1 19, St ,5 C ,7 4,5 0,59 58,5 5, m² 41,6 µs/cm > ,0 - Sum ,7 4,5 0,59 58,5 5, * Vidt konfidensintervall (>100 % av estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner som ble overfisket tre omganger. ** Fisket én omgang. Tetthet er beregnet ut fra fangst og gjennomsnittlig fangbarhet på stasjonene som er overfisket tre omganger 128

129 Vedlegg C2. Fangst ved elfiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for ørret pr. stasjon i Sokndalselva oktober Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond) er oppgitt. Vannføringen ved Refsvatn var 1,0 1,2 m 3 /s under gjennomføring av elfisket. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Alder Fangst (antall) Tetthet pr. 95% 100 m 2 konf. int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Totalt Snitt SD min max St C ,7 1,2 0,57 65,0 7, m² 39,5 µs/cm > ,7 1,2 0,57 79,5 3, Sum ,5 1,7 0,57 72,3 9, St. 2 9,3 C 0+* ,8-60, ,5 m² 41 µs/cm > ,3 0,9 0,71 86,0 16, Sum ,5 2,6 0,57 79,5 18, St. 3 9,8 C ,0-100 m² 34,9 µs/cm > ,0 0,0 1,00 134,0 18, Sum ,0 0,0 1,00 134,0 18, St. 4 9,1 C ,0-104 m² 39,3 µs/cm > ,0 - Sum ,0 - St. 7** 11,4 C ,0-150 m² 35,9 µs/cm > ,0 - Sum 0 0 0,0 - St. 9** 11,4 C ,5-67,3 1, m² 35,9 µs/cm > ,5-114,6 24, Sum ,3-100,4 30, St ,3 C ,8 0,0 1,00 62, m² 35,7 µs/cm > ,0 2,0 0,57 125,5 28, Sum ,7 1,4 0,63 116,4 35, St ,5 C ,0-168 m² 36 µs/cm > ,6 0,0 1,00 95, Sum ,6 0,0 1,00 95, St. 12** 11,4 C ,0-182 m² 37,5 µs/cm > ,0 - Sum 0 0 0,0 - St ,6 C ,0 0,0 1,00 71,0 6, m² 38,5 µs/cm > ,0 0,0 1,00 83, Sum ,0 0,0 1,00 74,0 7, St ,5 C ,6 4,4 0,54 57,7 6, m² 41,6 µs/cm > ,0 - Sum ,6 4,4 0,54 57,7 6, * Vidt konfidensintervall (>100 % av estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner som ble overfisket tre omganger. ** Fisket én omgang. Tetthet er beregnet ut fra fangst og gjennomsnittlig fangbarhet på stasjonene som er overfisket tre omganger. 129

130 Vedlegg D. Primærdata - bunndyr i Sokndalvassdraget i 2016 Vedlegg D1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Sokndalvassdraget , med beregnede forsuringsindekser. For detaljer om stasjonene se figur 1 og vedlegg A. Stasjon Kalket/referanse Ref. Ref. Kalk Kalk Kalk Ref. Kalk Kalk Kalk Taxa Indeks Snegler Radix balthica 1 Fåbørstemark Oligochaeta Igler Erpobdella octoculata 0,5 1 Vannmidd Hydracarina Edderkopper Argyroneta aquatica 1 Døgnfluer Baetis sp Baetis rhodani Steinfluer Plecoptera 1 32 Brachyptera risi 0 1 Taeniopteryx nebulosa Nemouridae 16 Amphinemura sp Amphinemura sulcicollis Nemoura cinerea 0 1 Nemoura flexuosa 2 Nemurella pictetii 0 3 Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra digitata Leuctra hippopus Capnopsis schilleri 32 Isoperla sp. 0, Siphonoperla burmeisteri Vårfluer Trichoptera 16 Rhyacophila sp Rhyacophila nubila Agapetus ochripes Hydroptilidae 1 1 Ithytrichia sp. 0, Oxyethira sp Hydroptila sp. 0, Hydropsychidae Hydropsyche pellucidula 0,

131 Stasjon Kalket/referanse Ref. Ref. Kalk Kalk Kalk Ref. Kalk Kalk Kalk Taxa Indeks Hydropsyche siltalai 0, Polycentropodidae Neureclipsis bimaculata Plectrocnemia sp Polycentropus flavomaculatus Polycentropus irroratus 0 2 Tinodes waeneri 0,5 1 Limnephilidae Potamophylax sp. 2 Athripsodes sp. 64 Øyenstikkere Cordulegaster boltoni 2 Biller Orectochilus villosus 1 5 Elmis aenea Limnius volckmari Netvinger Sialis fuliginosa 1 Tovinger Tipula sp Dicranota sp Eloeophila sp. 2 Simuliidae Chironomidae Empididae Sum Forsuringsindeks I 1 0,5 0, , Forsuringsindeks II 1,00 0,50 0,50 0,51 0,55 0,50 1,00 1,00 0,89 Referanse/kalket

132 14 Bjerkreimsvassdraget Koordinator og ansvarlig overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Bjerkreimsvassdraget Vassdragsnr.: 027.Z Fylke, kommune: Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Biologisk mål: Rogaland og Vest-Agder, Bjerkreim, Hå, Time, Gjesdal, Eigersund, Sirdal 702,6 km 2 (før regulering, NVE Atlas) Store Myrvatn er regulert 22 m. 15,8 km 2 av nedbørfeltet er overført til Figgjo 76,0 l/s/km² (NVE-Atlas) 53,4 m³/s (før overfrøring), 52,2m³/s (etter overføring) (NVE-Atlas) Totalt 79 km; i hovedelva til Indre Vinjavatn, i Ørsdalsgreina 7-8 km innenfor Ørsdalsvatnet. Fylkesmannen i Rogaland karakteriserte laksebestanden i vassdraget som sårbar pga. forsuringssituasjonen. Kaste m.fl. (1996a) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsurings-følsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Kombinasjon av innsjøkalking og dosererkalking. Kalkdosering fra doserer på Malmei i utløpet av Byrkjelandsvatnet siden høsten 1997, og fra Bjordal-anlegget i Storåna oppstrøms Ørsdalsvatn siden november Doserer ved Malmei har ikke vært i drift fra siden Før etablering av doseringsanlegget i Storåna ble Ørsdalsvatnet kalket. Austrumdalsvatn og flere andre, men mindre innsjøer, kalkes fortsatt. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Bjerkreim er det både innsjø- og dosererkalking. Det totale kalkforbruket i innsjøene ble ytterligere redusert i 2016 (tabell 1). Totalt forbruk i kalkdosererne var 900 tonn i 2016, omtrent som i Det totale kalkforbruket (tonn CaCO 3 ) for 2016 ble noe lavere enn snittet for de fem forgående årene. I 2016 ble det registrert 2294 mm nedbør på meteorologisk stasjon Søyland, hvilket utgjorde 108 % av normalen (eklima.met.no). Februar og august hadde mest nedbør, henholdsvis 292 og 283 mm (220 og 157 % av normalen). Desember hadde nesten like mye nedbør (273 mm), men dette var likevel bare 122 % av normalen. Oktober var den tørreste måneden (76 mm nedbør), og var også den eneste måneden med betydelig mindre nedbør enn normalen (27 %). I årets øvrige måneder falt % av normalnedbøren. Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) Bjerkreimsvassdraget siden Tallene i parentes viser antall innsjøer. Data fra Fylkesmannen i Rogaland. År Dosererkalking Innsjøkalking 1372 (23) 1363 (22) 433 (20) 421 (18) 251 (18) 140 (19) Sum kalkforbruk

133 Figur 1. Bjerkreimsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserer, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. 2 Vannkjemi Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Vannkjemisk overvåking i forbindelse med kalking i Bjerkreimsvassdraget har pågått siden Geologiske forhold og menneskelig aktivitet gjorde at Bjerkreimsvassdraget hadde stor variasjon i vannkvalitet i ulike deler av feltet før kalkingsaktiviteten startet. De nordøstre delene, inkludert Ørsdalen og områdene øst for hovedvassdraget, er mest påvirket av forsuring. Ca. 3/4 av avrenningen i vassdraget kommer fra disse områdene. I 2015 ble det jevnlig tatt vannprøver fra 9 elvestasjoner i Bjerkreimvassdraget, en færre enn tidligere (figur 1). Primærdata er presentert i vedlegg B. Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Oppstrøms Malmei-dosereren (st 14) varierte ph mellom 5,8 og 6,3, med årsmiddel 6,0. Denne greina hadde dermed relativt høy ph oppstrøms kalkdosereren. Konsentrasjonen av LAl var rundt 20 i februar og mars, deretter var den fra µg/l fram til juni, og resten av året mellom 6 og 13 µg/l. Nedstrøms dosereren (st 15) var ph i perioden februar til juli ca 0,2 enheter høyere enn oppstrøms dosereren (st 14) (figur 2). Resten av året var forskjellen i ph liten. Ved utløpet av Hofreistevatn (st 9) var ph omtrent den samme som ved st 15. Også her var konsentrasjonen av LAl rundt 20 µg/l i februar og mars, men 11 µg/l eller mindre resten av året. Utløpet av Austrumdalsvatnet hadde ph stort sett mellom 5,9 133

134 Lenger ned på den anadrome strekningen ved stasjonene Gjedrem (st 4) og Tengs (st 1), var ph Kalking i 2016 i laksevassdrag 0,1 skadet til 0,2 av sur ph-enheter nedbør. Tiltaksovervåking under i 2016 målet M-821 fra 2017 begynnelsen av paril til slutten av mai. Fra mai og resten av året var ph stort sett høyere enn målet på disse to stasjonene (figur 2). Konsentrasjonen av giftig aluminium (LAl) var mellom 11 og 18 µg/l fra januar til juni, men var under 12 resten av året. Utløp Hofreistevatn (9) Utløp Austrumsdalsv. (8) Utløp Hofreistevatn (9) Utløp Austrumsdalsv. (8) Gjedrem (4) Tengs målområde (1) Gjedrem (4) Tengs målområde (1) 7,0 7,0 Utløp Hofreistevatn (9) Gjedrem (4) Utløp Hofreistevatn (9) Gjedrem (4) Tengs målområde (1) Utløp Austrumsdalsv. (8) 30,0 Tengs målområde (1) Utløp Austrumsdalsv. (8) 30,0 ph ph 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov LAl LAl (µg/l) 20,0 20,0 10,0 10,0 0,0 0,0 jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Figur 2. Oppe: ph (venstre) og konsentrasjon av labilt aluminium (høyre) på fire stasjoner i Bjerkreimsvassdraget i 2016 sammenholdt med ph-målet (gul strek). Figur 2. Oppe: ph (venstre) og konsentrasjon av labilt Nede: ph, oppstrøms og nedstrøms aluminium (høyre) på fire stasjoner i Bjerkreimsvassdraget i kalkdosereren ved Malmei i sammenholdt med ph-målet (gul strek). Nede: ph, oppstrøms og nedstrøms kalkdosereren ved Malmei i ph 7,0 6,5 6,0 Malmei-oppstrøms (14) Malmei-nedstrøms (15) 5,5 jan mar mai jul sep nov Vannet i Høylandsåni (st 6) er svært klart og svært kalkfattig. Forsuringstilstanden er dårligere (lavere ph, høyere LAl) om vinteren enn om sommeren. I 2016 varierte ph mellom 4,9 og 5,5 med et årsmiddel på 5,2 (tabell 2, figur 3). Konsentrasjonen av LAl varierte mellom 11 og 57 µg/l med årsmiddel 32 µg/l. Årsmiddelverdien for ANC var -10 µekv/l. Ovenfor kalkdoserern i og 6,1. Fra januar til juni lå konsentrasjonen av labilt aluminium mellom 12 og 18 µg/l, men var rundt 10 µg/l resten av året (figur 2). Lenger ned på den anadrome strekningen ved stasjonene Gjedrem (st 4) og Tengs (st 1), var ph i ,1 til 0,2 ph-enheter under målet fra begynnelsen av paril til slutten av mai. Fra mai og resten av året var ph stort sett høyere enn målet på disse to stasjonene (figur 2). Konsentrasjonen av giftig aluminium (LAl) var mellom 11 og 18 µg/l fra januar til juni, men var under 12 resten av året. Vannet i Høylandsåni (st 6) er svært klart og svært kalkfattig. Forsuringstilstanden er dårligere (lavere ph, høyere LAl) om vinteren enn om sommeren. I 2016 varierte ph mellom 4,9 og 5,5 med et årsmiddel på 5,2 (tabell 2, figur 3). Konsentrasjonen av LAl varierte mellom 11 og 57 µg/l med årsmiddel 32 µg/l. Årsmiddelverdien for ANC var -10 µekv/l. Ovenfor kalkdoserern i Storåna ble samlet inn vannkjemiske prøver ukentlig gjennom hele 2016 (Enge 2017). I 2016 varierte ph mellom 4,8 og 5,9, med ett snitt på 5,3. Konsentrasjonen av labilt aluminium varierte fra 7 til 57 µg/l, med et gjennomsnitt på 19 µg/l (figur 3). Innløpet til Ørsdalsvatn (Storåna, st 7) var tidligere en referansestasjon for vassdraget, men det kalkes nå oppstrøms. I 2016 varierte ph mellom 5,9 og 6,5 med årsmiddel 6,2 (tabell 2, figur 3). Konsentrasjonen av LAl ved st 7 var stort sett under 13 µg/l, men i mars og april ble det målt hhv. 18 og 17 µg/l (figur 3). Utløpet av Ørsdalsvatnet hadde ph stort sett mellom 6,0 og 6,5. Fra januar til juni lå konsentrasjonen av labilt aluminium mellom 11 og 18 µg/l, men var rundt 10 µg/l resten av året. Det var sjøsaltepisoder i hele vassdraget i januar og februar, og i oktober og november. I Høylandsåna og nederst i vassdraget ble det også registrert sjøsaltepidode i juni. 2.2 Langtidstrender Ved referansestasjonen Høylandsåni økte ph mellom 2011 og 2014, men sank til sitt laveste nivå i 2015, i 2016 økte ph igjen og var på samme nivå som ble registrert før 2011 (figur 4). Den tidligere 134

135 ph Høylandsåni (6) Storåna, oppstrøms (30) Innløp Ørsdalsvatn (7) Utløp Ørsdalsvatn (12) 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan mar mai jul sep nov LAl (µg/l) Høylandsåni (6) Storåna, oppstrøms (30) Innløp Ørsdalsvatn (7) Utløp Ørsdalsvatn (12) 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 jan mar mai jul sep nov Figur 3. ph (venstre) og konsentrasjon av labilt aluminium (høyre) på fire stasjoner i Bjerkreimsvassdraget i 2016 sammenholdt med ph-målet (gul strek. Data for Storåna, oppstrøms kalkdoserer (st 30) er fra Enge (2017). referansestasjonen (Ørsdalsvatn innløp, st 7) har vært kalket siden november 2013, og har gått fra gjennomsnittlig ph rundt 5,7 til en gjennomsnittlig ph på 6,2 de tre siste årene. Ved utløpet (Tengs) har ph variert mellom 6,0 og 7,0, med årsmidler rundt 6,5 siden 2007 (figur 4). I 2016 var årsmiddelet 6,3, som er det laveste som er registrert siden Årsmiddelkonsentrasjon for kalsium sank fra 1,49 til 1,18 mellom 2012 og 2015, men steg til 1,3 i Fisk Forfatter: Marius Kambestad (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Harald Sægrov og Thomas Tveit Furset (Rådgivende Biologer AS). Den årlige overvåkingen av ungfisk av laks og ørret startet i 1996, året før kalkdosereren på Malmei kom i drift. I forbindelse med oppstart av Bjordal-dosereren og reetablering av laks i Storåna, ble det høsten 2014 og 2016 fisket på seks ekstra stasjoner i Storåna. Det var noe høy vannføring under elektrofisket i Etter den store flommen i desember 2015, ble profilen ved vannstandsmålern endret, og sannsynligvis var det noe høyere vannføring enn det vannstandsmåleren viste. 3.1 Ungfiskundersøkelser I 2016 ble det fanget laksunger på alle stasjonene i Bjerkreimselva, men tettheten varierte mye 7,0 Høylandsåna Ørsdalsvatn innl. Tengs, målområde ph 6,5 6,0 5,5 5,0 4, Figur 4. ph-utvikling på tre elvestasjoner i Bjerkreimsvassdraget for perioden Referansestasjonen Høylandsåni er prøvetatt fom februar Prøvestasjonen Ørsdalsvatnet, innløp er kalket siden november

136 Tabell 2. Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Bjerkreimsvassdraget i For utelatte verdier, se vedlegg B. St. nr. St. navn ph Ca Alk-E μekv/l LAl TOC mg C/l 6 Høylandsåni Snitt 5,16 0, ,9-10 ANC μekv/l Min 4,92 0, ,0-55 Maks 5,46 0, ,4 49 N Malmei-oppstrøms Snitt 6,04 0,69 12 Min 5,82 0,46 6 Maks 6,30 0,82 23 N Malmei-nedstrøms Snitt 6,15 0,77 Min 5,98 0,51 Maks 6,41 1,00 N Innløp Ørsdalsvatn Snitt 6,22 0, Min 5,95 0, Maks 6,50 1, N Utløp Ørsdalsvatn Snitt 6,12 0,80 12 Min 5,98 0,70 7 Maks 6,24 1,04 17 N Utløp Austrumsdalsvatn Snitt 6,02 0,67 12 Min 5,84 0,59 8 Maks 6,11 0,84 18 N Utløp Hofreistevatn Snitt 6,16 0,80 12 Min 6,07 0,68 4 Maks 6,31 0,93 21 N Gjedrem Snitt 6,24 1,08 10 Min 5,83 0,91 6 Maks 6,46 1,30 19 N Tengs måleområde Snitt 6,31 1, ,2 57 Min 6,04 0, ,6 10 Maks 6,63 3, ,4 144 N

137 mellom vassdragsdelene (tabell 3). Oppstrøms Hofreistævatnet var det generelt lav tetthet av laks, med unntak av stasjon 5 i Austrumdalsåna, hvor det var moderat tetthet. I innløpene til Svelavatnet var det også relativt lav tetthet, spesielt av ensomrig laks. Hovedelven nedstrøms Svelavatnet hadde høyest tetthet av ungfisk, men det var stor variasjon mellom stasjonene. Klart høyest tetthet av laks ble registrert på stasjone 13 til 16, med en gjennomsnittlig tetthet på 103 laksunger per 100 m² (ensomrig pluss eldre). I utløpselven fra Ørsdalsvatnet var det lite laks, men i Storåna var tettheten relativt god (tabell 3). Gjennomsnittlig tetthet på de nye stasjonene i Storåna var 26 årsyngel og 18 eldre laks per 100 m². Tettheten Tabell 3. Antall laks, ørret og ål fanget ved elfiske og beregnet tetthet pr. 100 m 2 av laks og ørret på 19 stasjoner i Bjerkreim oktober 2016, samt seks, samt seks ekstra stasjoner (30-35) i Storåna. Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 m 2 Laks Ørret Ål 0+ Eldre 0+ Eldre ,8 8,5 0,8 4, ,0 26,6 5,0 4, ,0 3,2 4,1 1, ,2 8,5 6,3 0, ,3 19,4 7,4 1, ,0 2,7 11,4 1, ,5 1,2 1,0 1, ,5 1,4 9,4 10, ,0 1,2 12,6 1, ,0 11,2 6,0 2, ,1 14,3 0,8 0, ,4 14,0 2,6 2, , ,0 21,8 10,0 2, ,1 25,9 1,0 2, ,8 23,9 2,0 0, ,3 0,0 1,0 0, ,2 1,0 0,0 0, ,7 15,4 0,8 1, ,0 23,2 1,9 1,9 Sum Tetthet 1 17,8 ± 1,9 10,6 ± 0,4 4,6 ± 0,2 2,1 ± 0,1 Tetthet 2 20,7 ± 13,3 11,8 ± 4,6 4,4 ± 2,0 2,1 ± 1, ,2 16,3 1,9 3, ,4 17,7 0,6 1, ,8 26,7 1,9 4, ,0 24,9 7,5 2, ,8 15,4 3,8 1, ,5 8,2 1,5 1,8 Sum Tetthet 1 26,0 ± 9,7 17,8 ± 1,6 3,1 ± 0,9 2,7 ± 0,7 Tetthet 2 21,1 ± 21,4 18,2 ± 7,1 2,9 ± 2,6 2,5 ± 1,4 137

138 Antall fisk pr. 100 m² Laks 0+ Kalking Eldre Figur 5. Beregnet tetthet (tetthet 1 ± 95 % konfidensintervall) av laks- og ørretunger i Figur 5. Beregnet tetthet (tetthet 1 ± 95 % konfidensintervall) av laks- og ørretunger i Bjerkreimsvassdraget i perioden De nye stasjonene i Storåna (30 35) inngår ikke i estimatene. Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. Antall fisk pr. 100 m² Ørret 0+ Kalking Eldre av årsyngel var dermed betydelig høyere enn i 2014, men tettheten av eldre laksunger var noe høyere i 2014 (se Saksgård & Larsen 2014c). For hele vassdraget (minus nye stasjoner i Storåna) var gjennomsnittlig tetthet av ensomrig og eldre laks henholdsvis 18 og 11 per 100 m² (tabell 3). For årsyngel er dette blant de laveste verdiene som er registrert siden oppstart av kalking, mens det for eldre laksunger er laveste verdi siden 2001 (figur 5). Vannføringen på Gjedlakleiv var 16,5 19,0 m³/s under elfisket i 2016, og dette ga vanskelige fiskeforhold på enkelte stasjoner. Erfaringsmessig er det ønskelig med vannføringer ned mot 10 m³/s ved elfiske i Bjerkreimsvassdraget (Saksgård & Larsen 2014c), og det må antas at tetthet av ungfisk ble underestimert som følge av større vanndybde og vannhastighet enn ønskelig flere steder. Vannføringen var imidlertid ikke mye lavere ved elfisket i 2012 og 2014 (se Saksgård & Larsen 2013, 2014c), og det må derfor antas at den negative trenden i estimert laksetetthet fra 2012 til 2016 i alle fall delvis reflekterer en reell reduksjon. Tettheten av årsyngel av ørret lå forholdsvis stabilt på drøyt 20 individer pr. 100 m 2 i perioden , men etter dette er tettheten redusert til mindre enn 10 per 100 m ² (figur 5). Tettheten av eldre ørretunger har vært stabilt lav i hele undersøkelsesperioden. I 2016 var estimert tetthet av begge grupper rekordlav; 5 årsyngel og 2 eldre ørretunger per 100 m ² i gjennomsnitt for alle stasjoner. Ekstrastasjonene i Storåna er utelatt fra dette gjennomsnittet, men her var tettheten på samme nivå (tabell 3). 3.2 Fangststatistikk Det ble registrert en betydelig nedgang i fangst av anadrom fisk i Bjerkreimsvassdraget på slutten av 1960-tallet (Saltveit mfl. 2011b). Fangstene av laks økte fra midten av 1980-tallet til 1997, før det brått ble fanget mer enn 5000 laks i 1998 (figur 6). Etter dette har Bjerkreimsvassdraget vært Rogalands beste laksevassdrag målt i antall landede laks, med en fangst på 3500 til 8000 laks per år var imidlertid det dårligste året siden bestanden tok seg opp igjen, med en fangst på 3493 laks, hvorav 321 ble gjenutsatt. Det var også relativt lav fangst de to årene før dette, men i 2014 var det uvanlig mange fiskedøgn med lav vannføring, og i 2015 ble det fra fiskerne rapportert om lite bitevillig fisk (Anon. 2016a). Vitenskapelig råd for lakseforvaltning karakteri serte i 2016 status for laksebestanden i Bjerkreims vassdraget som «svært god/god», basert på gytebestandsmåloppnåelse, høstingspotensial og innslag av gener fra oppdrettslaks (Anon. 2016b). Videre er det vurdert som sannsynlig at høstbart overskudd over tid sannsynligvis har vært større enn det som har blitt utnyttet (Anon. 2016a), men det gjøres oppmerksom på at året 2016 ikke inngikk i vurderingsgrunnlaget. Ananlyser av skjellprøver indikerer at andelen rømt oppdrettsfisk i laksebestanden har vært jevnt lav siden 2009 (Urdal 2016), men tallene er noe usikre på grunn av at det er tatt skjellprøver av en liten andel av total fangst. Fangsten av sjøørret i Bjerkreimsvassdraget har hatt store svingninger over tid. Største registrerte fangst er 516 individer (i 2000), men etter dette avtok fangstene kraftig (figur 6). Siden 2006 har sjøørretfangsten ligget på rundt 100 individer per år. 138

139 Laks < 3 kg Laks 3-7 kg Laks >3kg Kalking Antall laks Laks > 7 kg Sjøaure Antall sjøaure Figur 6. Antall laks og sjøørret fanget i Bjerkreimselva i perioden 1979 til Gjenutsatt fisk er inkludert. Pil angir tidspunkt for start av kalking. 4 Bunndyr Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Steinar Kålås (RB) og Ludvig Hagberg, Pelagia Nature & Environment AB Bunndyrstudiene i Bjerkreimsvassdraget ble startet i 1996 (Fjellheim & Raddum 1998), mens kalkingen kom i gang året etter. Fra og med 1998 er det opprettet et fast stasjonsnett for rutinemessig innsamling av bunndyrprøver (figur 1 og vedlegg A). I 2016 ble stasjonsnettet redusert til 12 stasjoner, av disse var det fem ukalkete referansestasjoner og sju lokaliteter i den kalkete delen av vassdraget. Det ble registrert 7 døgnfluearter, 11 steinfluearter, og 19 arter/slekter av vårfluer i Bjerkreimvassdraget i 2016, dette er omtrent helt likt det antallet som ble registrert høsten 2014 (vedlegg D1). Femten av de registrerte artene/gruppene av bunndyr er sensitive overfor forsuring (Anon. 2013), dette er litt færre enn det som ble registrert høsten Høsten 2016 var forsuringsindeks 1 hhv. 0,86 og 1,0 i den kalkete og ukalkete delen av vassdraget. Forsuringsindeks 2 var 0,75 i den kalkete delen, og 0,92 på referansestasjonene høsten 2016 (figur 7). Indeks 2-verdiene var hhv. 0,92 og 0,90 i de ukalkete referansestasjonene. Dette viser at tilstanden i Bjerkreimsvassdraget høsten 2016 ikke hadde et helt intakt bunndyrsamfunn (figur 7 og 8). De meget forsuringssensitive ferskvannssneglene har fått større tettheter i vassdraget siden tidlig på Forsuringsindeks I 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Kalking Før kalking Kalket Referanse God tilstand Forsuringsindeks 2 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Før kalking Kalket Referanse God tilstand Figur 7. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for stasjonene i Bjerkreimvassdraget i perioden Horisontal linje angir miljømålet (god økologisk tilstand) jfr. vannforskriften. 139

140 Figur 8. Tilstandsklasser ihht. Vannforskriften (Anon. 2013), basert på forsuringsindeks 2 for bunndyrprøver (enkeltprøver) i Bjerkreimsvassdraget høsten tallet. Det ble høsten 2016 registrert tre arter (vedlegg D1 og D2): vanlig damsnegl (Radix balthica), skivesnegl (Gyraulus acronicus) og en ubestemt skivesnegl. Ved undersøkelsene i 1996, før kalkingen av vassdraget ble påbegynt, ble det ikke registrert snegl. 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi I Malmeigreina av vassdraget er vannkvaliteten oppstrøms kalking gjennomgående god. I Ørsdalsvassdraget har gjennomsnittlig års-ph i Storåna gått fra rundt 5,0 på begynnelsen av 1990-tallet til ett snitt på rundt 5,5 midt på 2000-tallet (DN 2004). Deretter økte ph sakte og var i gjennomsnitt rundt 5,7 i perioden Etter at kalkingen startet opp i Storåna november 2013 har ph økt til 6,2. Oppstrøms dosereren var ph i 2016 i gjennomsnitt 5,3, altså markert lavere enn den var i perioden før kalkingen startet opp. Det var sjøsaltepisoder i hele vassdraget i januar og februar, og i oktober og november I Høylandsåna og nederst i vassdraget ble det også registrert sjøsaltepisode i juni. Det ble målt høye verdier av labilt aluminium i ukalket del av vassdraget i forbindelse med sjøsaltepisodene. I kalket del av vassdraget var ph under kalkingsmålet i mars, april og mai, og det ble de fleste steder målt konsentrasjoner av labilt (giftig) aluminium på mellom 10 og 20 µg/l i denne perioden. 5.2 Fisk Laksebestanden i Bjerkreimsvassdraget var kraftig svekket frem til kalkingen startet på slutten av tallet. Ørsdalsvatnet-greinen av vassdraget ble i 1989 betraktet som fisketom, mens det i hovedvassdraget fortsatt var naturlig reproduksjon av laks og sjøørret (Sivertsen 1989). I tillegg ble det årlig satt ut til plommesekkyngel av laks i perioden (Torill D. Gjedrem, pers. medd.), men kultivering er etter dette i hovedsak utført i Storåna. Det var en svak økning i fangstene utover 1980-og 90-tallet. Fra 1997 til 1998 økte fangstene mye, og siden da har laksebestanden i vassdraget vært stabilt 140

141 stor. Økningen kan imidlertid ikke skyldes kalkingen alene, ettersom kalking ikke kom i gang før høsten 1997, og dermed ikke kan ha hatt effekt på innsiget før i 1999 (smålaks som gikk ut som smolt våren 1998). Forbedringen skyldtes trolig en kombinasjon av redusert langtransportert forurensning og omfattende kultivering, men det er sannsynlig at kalkingen har vært viktig for å redusere bestandsfluktuasjoner de siste to tiårene. Utbredelsen av laksunger i undersøkte deler av vassdraget økte fra 20 % i 1996 til % i (Larsen mfl og referanser nevnt der), og siden 2012 har laksunger blitt registrert på samtlige stasjoner ved hver undersøkelse (Saksgård & Larsen 2013, 2014c). Tettheten av laksunger økte også i takt med at laksebestanden tok seg opp rundt årtusenskiftet, men det er fortsatt lav tetthet i flere av elveavsnittene oppstrøms Svelavatnet. Det er sannsynlig at laks var helt eller nesten helt borte fra denne delen av vassdraget i perioden da forsuringsproblemene var størst (Randi Saksgård, NINA, pers. medd.). I lys av dette er det mulig at laksebestanden her fortsatt er i en rekoloniseringsfase, og at enkelte av elvestrekningene oppstrøms Hofreistævatnet (spesielt Malmeisåna og Storåna fra Maudalsvatn) har potensiale til å produsere betydelig mer laks enn i dag (Kambestad & Johnsen 2015). Reguleringen av Maudalsvatn kan også tenkes å ha en negativ effekt på rekrutteringen av laks i øvre del av hovedelven. Det var noe lavere tetthet av fiskeunger i vassdraget i 2016 enn det har vært på flere år. Noe høy vannføring under elektrofiske og endringer i substratet i forbindelse med den store flommen i desember 2015 kan være med på å forklare dette. Siden 2010 er det satt ut yngel og plantet øyerogn i Storåna oppstrøms Ørsdalsvatnet, i et forsøk på å reetablere laksen der (se Sundt-Hansen mfl. 2013). Denne vassdragsdelen var tidligere preget av betydelig forsuring, men en kalkdoserer kom her i drift i november Det var sannsynligvis noe naturlig reproduksjon av laks her også før reetableringsprogrammet, men tett heten av ungfisk var generelt lav (Larsen mfl. 2006, Saltveit mfl. 2007, 2008a, 2009, 2010, 2011b). Bra tetthet av laksunger (spesielt eldre enn årsyngel) på ekstrastasjonene i 2014 og 2016 indikerer at overlevelsen til ungfisk nå er god i Storåna, men det er ikke mulig å skille mellom naturlig rekruttert og kultivert fisk i ungfiskundersøkelsene. Høsten 2015 ble det ved gytefisktelling registrert 188 villaks i Storåna (Anon. 2016c), hvilket tyder på at bestanden i denne delen av vassdraget har hatt en god utvikling etter at kalkingen startet. 5.3 Bunndyr Bunndyrsamfunnene i Bjerkreimsvassdraget har vist god respons på kalkingen med stor økning i artsmangfoldet etter at vassdraget ble kalket. Indeks 2 har vært stabilt høy de senere årene, men var litt redusert i 2016, særlig på kalket del av vassdraget. Den store flommen i desember 2015 flyttet på svært mye substrat i vassdraget og mange bunndyrstasjoner som tidligere var begrodd, var tilnærmet sterile i Det kan ikke utelukkes at flommen med stor utspyling av bunndyr og substratendringer i desember 2015 også kan ha påvirket artssammensetningen høsten Oppsumering, vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak I Malmeigreina av vassdraget er vannkvaliteten oppstrøms kalking gjennomgående god, noe både bunndyr og vannkjemiske prøver indikerer. Det er tidligere vurdert om det er grunn til å stoppe eller ytterligere redusere driften ved kalkdosereren på Malmei. Det foreslåes at en tar opp igjen målingen av aluminimumskjemi oppstrøms dosereren for å få et godt grunnlag for en slik avgjørelse, særlig med bakgrunn i de forhøyde verdiene av labilt aluminium som er målt i vassdraget i En reduksjon i kalkingen må imidlertid ses i sammenheng med eventuelle vannkvalitetsendringer som en følge av overføring av vann fra sidevassdrag dersom planene om etablering av ny drikkevannskilde i Bjerkreim blir en realitet. Vannkjemien i Ørsdalsgreina av vassdraget er betydelig dårligere, men ny doserer i drift fra november 2013 har gitt god ph-styring og reduserte LAlkonsentrasjoner på den anadrome delen av Storåna og nedover i vassdraget. Kalkingsmålet var stort sett ikke nådd i perioden mars til mai, og det ble de fleste steder i kalket del av vassdraget målt konsentrasjoner av labilt aluminium i denne perioden som gir «moderat» tilstand (Anon. 2013). Flommen i desember 2015 kan ha påvirket både bunndyr og fisk i vassdraget. Det kan ikke utelukkes at utspyling og endringer i substratet kan ha gitt lavere tetthet av fiskeunger og dette kan være med på å forklare en liten nedgang i tettheten av ungfisk for vassdraget. 141

142 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Bjerkreimsvassdraget Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 1 Tengs Kalket Vannkjemi 4 Gjedrem Kalket Vannkjemi 6 Høylandsåni Referanse Vannkjemi 7 Ørsdalsvatn innløp (Storåna) Kalket Vannkjemi 8 Austrumdalsvatn utløp Kalket Vannkjemi 9 Hofreistevatn utløp Kalket Vannkjemi 12 Ørsdalsvatn utløp Kalket Vannkjemi 14 Malmei oppstrøms doserer Kalket Vannkjemi 15 Malmei nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi 30 Storåna, oppstrøms doserer Referanse Bunndyr 1 Maudalsåni Referanse Bunndyr 2 Ytre Vinjavatnet innløp Referanse Bunndyr 5 Fuglestadvatnet utløp Referanse Bunndyr 7 Austrumdalsvatnet innløp Referanse Bunndyr 8 Austrumdalsvatnet utløp Kalket Bunndyr 10 Byrkjelandsvatn utløp nedstrøms doserer Klaket Bunndyr 11 Hofreisteåni Kalket Bunndyr 13 Røyslandsvatnet innløp Kalket Bunndyr 14 Skjevelandsåni Referanse Bunndyr 16 Svelevatnet utløp Kalket Bunndyr 19 Storåna kalket Bunndyr 28 Bjerkreimselva ved Tengesdal Kalket Fisk 1 Ørsdalen Kalket Fisk 2 Ørsdalen 2 Vassbø Kalket Fisk 3 Ørsdalsvatnet utløp Kalket Fisk 4 Odlandshølen utløp Kalket Fisk 5 Malmei Kalket Fisk 6 Ytre Vinjavatn utløp ved Espeland Kalket Fisk 7 Byrkjelandsvatnet utløp Kalket Fisk 8 Høgmoen Kalket Fisk 9 Hofreisteåni Kalket Fisk 10 Hofreisteåni Kalket Fisk 11 Skjevelandsåna ved Vikeså Kalket Fisk 12 Holmen Kalket Fisk 13 Gjedrem Kalket Fisk 14 Bjerkreim Kalket Fisk 16 Apeland nedre Kalket Fisk 17 Vinningsland Kalket Fisk 18 Helland Kalket Fisk 19 Fotland Kalket Fisk 20 Bjerkreimselva ved Tengs Kalket Fisk 30 Ørsdalen Kalket Fisk 31 Ørsdalen Kalket Fisk 32 Ørsdalen Kalket Fisk 33 Ørsdalen Kalket Fisk 34 Ørsdalen Kalket 142

143 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Bjerkreimsvassdraget i 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 4 Gjedrem ,30 0* 0* 0* 1,10 Gjedrem , ,08 Gjedrem , ,07 Gjedrem , ,10 Gjedrem , ,92 Gjedrem , ,22 Gjedrem , ,30 Gjedrem , ,10 Gjedrem , ,12 Gjedrem , ,98 Gjedrem , ,07 Gjedrem , ,91 6 Høylandsåni ,10 2,60 0, , ,20 0,99 0,38 0,13 0,34 2,44 0,76-25,20 Høylandsåni ,00 2,60 0, , ,30 0,90 0,25 0,13 0,34 1,92 0,69-54,00 Høylandsåni ,98 3,00 0, , ,50 0,78 0,16 0,16 0,42 3,77 0,86 49,30 Høylandsåni ,92 2,80 0, , ,40 0,95 0,29 0,16 0,37 3,30 0,64-55,30 143

144 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Høylandsåni ,06 2,40 0, , ,90 0,78 0,14 0,14 0,35 1,70 0,89-31,00 Høylandsåni ,13 1,80 0, , ,20 0,64 0,18 0,11 0,22 1,73 0,40-39,10 Høylandsåni ,26 1,60 0, , ,60 0,00 0,12 0,08 0,20 1,73 0,45 11,70 Høylandsåni ,35 1,40 0, , ,60 0,58 0,16 0,06 0,18 1,64 0,58 3,95 Høylandsåni ,46 0,58 0, , ,60 0,56 0,11 0,06 0,20 1,84 0,49 13,30 Høylandsåni ,25 0,73 0, , ,70 0,60 0,11 0,18 0,27 2,08 0,47-1,58 Høylandsåni ,26 0,87 0, , ,50 0,81 0,39 0,13 0,34 2,36 0,99-3,50 Høylandsåni ,15 2,10 0, , ,70 0,55 0,14 0,10 0,27 2,46 0,79 9,82 Innløp Ørsdalsvatn ,50 2,60 0, ,80 0* 0* 0* 4,70 1,00 1,40 0,13 0,33 2,22 1,33 32,30 Innløp Ørsdalsvatn ,10 2,50 0, , ,00 0,82 0,71 0,14 0,34 2,69 0,64 17,10 Innløp Ørsdalsvatn ,34 2,80 0, , ,10 0,77 1,07 0,17 0,40 3,21 1,39 86,70 Innløp Ørsdalsvatn ,19 2,50 0, , ,30 0,86 1,07 0,19 0,32 3,07 1,03 67,00 Innløp Ørsdalsvatn ,12 2,20 0, , ,50 0,74 0,73 0,16 0,29 2,53 1,20 50,90 Innløp Ørsdalsvatn ,47 1,70 0, , ,80 0,57 0,69 0,10 0,21 1,58 0,32 25,90 Innløp Ørsdalsvatn ,15 1,60 0, , ,20 0,00 0,63 0,08 0,18 1,79 0,62 53,80 Innløp Ørsdalsvatn ,21 1,40 0, , ,40 1,00 0,65 0,07 0,18 1,41 0,64-67,10 Innløp Ørsdalsvatn ,15 0,63 0, , ,30 0,52 0,80 0,07 0,17 1,84 0,90 56,90 Innløp Ørsdalsvatn ,95 0,73 0, , ,40 0,50 0,82 0,10 0,25 1,89 0,75 35,00 Innløp Ørsdalsvatn ,11 0,80 0, , ,20 0,72 0,84 0,12 0,30 2,09 1,41 18,40 Innløp Ørsdalsvatn ,31 1,90 0, , ,10 0,00 0,79 0,10 0,24 2,11 1,09 53,30 15 Malmei-nedstrøms ,10 0,82 Malmei-nedstrøms ,10 0,81 Malmei-nedstrøms ,10 0,79 Malmei-nedstrøms ,20 0,65 Malmei-nedstrøms ,20 0,61 Malmei-nedstrøms ,26 0,83 144

145 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Malmei-nedstrøms ,98 0,81 Malmei-nedstrøms ,06 0,93 Malmei-nedstrøms ,00 0,78 Malmei-nedstrøms ,07 0,51 Malmei-nedstrøms ,14 0,88 Malmei-nedstrøms ,08 0,86 Malmei-nedstrøms ,09 0,84 Malmei-nedstrøms ,23 0,81 Malmei-nedstrøms ,13 0,90 Malmei-nedstrøms ,00 0,74 Malmei-nedstrøms ,06 0,64 Malmei-nedstrøms ,24 0,80 Malmei-nedstrøms ,38 1,00 Malmei-nedstrøms ,41 0,93 Malmei-nedstrøms ,29 0,89 Malmei-nedstrøms ,33 0,81 Malmei-nedstrøms ,19 0,58 Malmei-nedstrøms ,05 0,70 Malmei-nedstrøms ,16 0,69 Malmei-nedstrøms ,19 0,76 Malmei-nedstrøms ,20 0,83 Malmei-nedstrøms ,34 0,70 Malmei-nedstrøms ,17 0,65 Malmei-nedstrøms ,14 0,71 Malmei-nedstrøms ,00 0,69 Malmei-nedstrøms ,07 0,65 K Mg Na SiO 2 ANC 145

146 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 14 Malmei-oppstrøms ,00 0* 0* 0* 0,73 Malmei-oppstrøms , ,80 Malmei-oppstrøms ,90 0,71 Malmei-oppstrøms ,00 0,66 Malmei-oppstrøms ,90 0,46 Malmei-oppstrøms , ,69 Malmei-oppstrøms ,82 0,71 Malmei-oppstrøms ,91 0,82 Malmei-oppstrøms ,82 0,80 Malmei-oppstrøms , ,61 Malmei-oppstrøms ,86 0,65 Malmei-oppstrøms ,91 0,71 Malmei-oppstrøms ,96 0,66 Malmei-oppstrøms , ,55 Malmei-oppstrøms ,91 0,66 Malmei-oppstrøms ,02 0,74 Malmei-oppstrøms ,03 0,72 Malmei-oppstrøms ,09 0,55 Malmei-oppstrøms , ,65 Malmei-oppstrøms ,13 0,61 Malmei-oppstrøms ,09 0,75 Malmei-oppstrøms , ,68 Malmei-oppstrøms ,30 0,74 Malmei-oppstrøms ,17 0,75 Malmei-oppstrøms , ,66 Malmei-oppstrøms ,05 0,74 K Mg Na SiO 2 ANC 146

147 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Malmei-oppstrøms ,13 0,69 Malmei-oppstrøms , ,82 Malmei-oppstrøms ,19 0,77 Malmei-oppstrøms , ,72 Malmei-oppstrøms ,23 0,70 Malmei-oppstrøms ,14 0,69 Malmei-oppstrøms , ,73 Malmei-oppstrøms ,06 0,76 Malmei-oppstrøms ,04 0,64 Malmei-oppstrøms , ,59 Malmei-oppstrøms ,19 0,68 1 Tengs måleområde ,40 3,60 0, ,90 0* 0* 0* 6,90 1,50 1,35 0,35 0,63 3,19 1,66 9,79 Tengs måleområde ,20 3,30 0, , ,70 1,30 0,94 0,31 0,55 3,70 1,22 24,30 Tengs måleområde ,35 7,40 0, , ,70 1,80 3,04 0,70 1,14 7,28 3,79 143,80 Tengs måleområde ,29 4,10 0, , ,80 1,40 1,29 0,41 0,65 4,52 1,39 50,80 Tengs måleområde , ,37 Tengs måleområde , ,56 Tengs måleområde ,36 3,60 0, , ,10 1,20 1,21 0,34 0,63 4,15 1,50 74,40 Tengs måleområde , ,47 Tengs måleområde , ,16 Tengs måleområde , ,09 Tengs måleområde , ,93 Tengs måleområde ,63 3,10 0, , ,70 1,20 1,12 0,27 0,53 3,40 1,38 22,80 Tengs måleområde ,47 3,10 0, , ,20 0,00 1,12 0,25 0,54 3,60 1,28 90,20 Tengs måleområde ,13 2,90 0, , ,50 0,51 1,05 0,26 0,49 3,32 1,26 143,30 Tengs måleområde ,43 1,20 0, , ,40 2,30 1,40 0,32 0,57 3,04 1,52 33,20 147

148 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Tengs måleområde ,04 1,10 0, , ,00 1,00 0,96 0,26 0,45 2,57 1,16 23,40 Tengs måleområde ,31 1,20 0, , ,80 1,10 1,24 0,33 0,55 2,86 1,65 31,60 Tengs måleområde ,37 3,20 0, , ,70 0,91 1,00 0,31 0,51 3,27 1,52 39,20 8 Utløp Austrumsdalsvatn , ,83 Utløp Austrumsdalsvatn , ,65 Utløp Austrumsdalsvatn , ,64 Utløp Austrumsdalsvatn , ,84 Utløp Austrumsdalsvatn , ,65 Utløp Austrumsdalsvatn , ,71 Utløp Austrumsdalsvatn , ,64 Utløp Austrumsdalsvatn , ,63 Utløp Austrumsdalsvatn , ,63 Utløp Austrumsdalsvatn , ,63 Utløp Austrumsdalsvatn , ,62 Utløp Austrumsdalsvatn , ,59 9 Utløp Hofreistevatn ,20 0* 0* 0* 0,88 Utløp Hofreistevatn , ,83 Utløp Hofreistevatn , ,77 Utløp Hofreistevatn , ,93 Utløp Hofreistevatn , ,69 Utløp Hofreistevatn , ,82 Utløp Hofreistevatn , ,87 Utløp Hofreistevatn , ,68 Utløp Hofreistevatn , ,82 Utløp Hofreistevatn , ,76 Utløp Hofreistevatn , ,85 148

149 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Utløp Hofreistevatn , ,72 12 Utløp Ørsdalsvatn , ,88 Utløp Ørsdalsvatn , ,04 Utløp Ørsdalsvatn , ,82 Utløp Ørsdalsvatn , ,77 Utløp Ørsdalsvatn , ,76 Utløp Ørsdalsvatn , ,87 Utløp Ørsdalsvatn , ,80 Utløp Ørsdalsvatn , ,70 Utløp Ørsdalsvatn , ,71 Utløp Ørsdalsvatn , ,70 Utløp Ørsdalsvatn , ,74 Utløp Ørsdalsvatn , ,80 *Verdi virker ikke reell, og er utelatt fra videre presentasjon av dataene. K Mg Na SiO 2 ANC 149

150 Vedlegg C. Primærdata - fisk i Bjerkreimsvassdraget 2016 Vedlegg C1. Fangst ved elfiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon på det ordinære stasjonsnettet i Bjerkreimselva oktober Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen ved Gjedlakleiv var mellom 16,5 m 3 /s og 19,0 m 3 /s under gjennomføring av elfisket. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Alder Fangst (antall) Tetthet pr. 95% 100 m 2 konf. int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Totalt Snitt SD min max St. 1 5,3 C ,8 1,2 0,57 59,5 3, m² 20,1 µs/cm > ,5 3,6 0,51 125,0 13, Sum ,4 3,8 0,52 113,1 29, St. 2 6 C 0+* , ,1 4, m² 19,78 µs/cm > ,6 5,2 0,55 94,9 15, Sum ,6 12,9 0,44 82,0 22, St. 3** 10,6 C , m² 22 µs/cm > , ,8 38, Sum 4 4 4, ,8 38, St. 4** 10,5 C , ,4 5, m² 22,7 µs/cm > , ,0 20, Sum , ,8 21, St. 5 7,5 C ,3 8,5 0,46 57,2 5, m² 22,2 µs/cm > ,4 1,6 0,72 90,8 15, Sum ,5 5,1 0,60 74,4 20, St. 6** 9,8 C , m² 30,4 µs/cm > , ,0 45, Sum 3 3 3, ,0 45, St. 7** 9,9 C , , m² 26,1 µs/cm > , , Sum 2 2 2, ,5 17, St. 8** 9,8 C , ,7 3, m² 25,7 µs/cm > , , Sum 4 4 6, ,8 16, St. 9** 10,7 C , m² 26,2 µs/cm > , , Sum 1 1 1, , St ,7 C ,0 0,4 0,82 60,4 7, m² 26,6 µs/cm > ,2 0,9 0,76 85,4 9, Sum ,2 1,0 0,78 77,6 14, St. 11 8,7 C 0+* , ,4 4, m² 46,8 µs/cm > ,3 7,6 0,43 104,6 16, Sum ,8 17,8 0,36 81,0 26,

151 Stasjon/ Areal Temp./ Kond Alder Fangst (antall) Tetthet pr. 95% 100 m 2 konf. int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Totalt Snitt SD min max St ,1 C ,4 2,5 0,59 63,8 4, m² 32,5 µs/cm > ,0 1,0 0,73 100,7 12, Sum ,2 2,2 0,67 83,1 21, St. 13 9,8 C ,0 86,4 0,22 54,5 5, ,5 m² 33,2 µs/cm > ,8 0,7 0,84 95,1 12, Sum ,2 18,3 0,45 67,2 20, St. 14 9,8 C ,1 18,6 0,42 51,1 6, m² 31,3 µs/cm > ,9 9,0 0,46 86,3 13, Sum ,9 20,3 0,43 61,5 18, St. 16 9,8 C ,8 20,7 0,43 54,1 4, m² 30,4 µs/cm > ,9 2,8 0,66 86,6 13, Sum ,0 16,0 0,49 62,3 16, St. 17** 9,8 C , ,6 6, m² 30,9 µs/cm > ,0 - - Sum , ,6 6, St. 18 9,9 C ,2 7,3 0,51 47,7 6, m² 31,4 µs/cm > ,0 0,0 1,00 77, Sum ,8 6,5 0,53 48,9 9, St. 19 9,2 C ,7 2,7 0,60 54,7 2, m² 31,5 µs/cm > ,4 1,3 0,72 114,6 21, Sum ,0 2,5 0,67 88,2 34, St. 20 9,3 C ,0 2,6 0,65 53,6 8, m² 32,5 µs/cm > ,2 0,8 0,85 110,7 22, Sum ,0 1,8 0,79 93,9 32, * Vidt konfidensintervall (>100 % av estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner som ble overfisket tre omganger. ** Fisket én omgang. Tetthet er beregnet ut fra fangst og gjennomsnittlig fangbarhet på stasjonene som er overfisket tre omganger 151

152 Vedlegg C2. Fangst ved elfiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for ørret pr. stasjon på det ordinære stasjonsnettet i Bjerkreimselva oktober Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen ved Gjedlakleiv var mellom 16,5 m 3 /s og 19,0 m 3 /s under gjennomføring av elfisket. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Alder Fangst (antall) Tetthet pr. 95% 100 m 2 konf. int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Totalt Snitt SD min max St. 1 5,3 C 0+* , , m² 20,1 µs/cm > ,9 3,5 0,47 170,8 38, Sum* , ,7 58, St. 2 6 C , ,0 3, m² 19,78 µs/cm > ,2 0,3 0,82 121,2 36, Sum ,3 3,7 0,52 90,0 37, St. 3** 10,6 C , ,7 4, m² 22 µs/cm > , ,3 39, Sum 9 9 8, ,6 45, St. 4** 10,5 C , ,9 4, m² 22,7 µs/cm > ,0 - - Sum 8 8 8, ,9 4, St. 5 7,5 C ,4 1,9 0,63 63,4 11, m² 22,2 µs/cm > ,0 0,0 1,00 133, Sum ,3 1,5 0,67 72,1 26, St. 6** 9,8 C , ,3 5, m² 30,4 µs/cm > , ,0 106, Sum , ,4 41, St. 7** 9,9 C , , m² 26,1 µs/cm > , ,0 26, Sum 3 3 4, ,7 24, St. 8** 9,8 C , ,0 3, m² 25,7 µs/cm > , ,1 24, Sum , ,5 31, St. 9** 10,7 C , ,5 5, m² 26,2 µs/cm > , ,0 28, Sum , ,1 17, St ,7 C 0+* , ,8 5, m² 26,6 µs/cm > ,0 0,0 1,00 109,5 12, Sum ,6 6,1 0,45 72,3 23, St. 11 8,7 C , , m² 46,8 µs/cm > ,0 - - Sum , ,

153 Stasjon/ Areal Temp./ Kond Alder Fangst (antall) Tetthet pr. 95% 100 m 2 konf. int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Totalt Snitt SD min max St ,1 C ,6 1,2 0,57 70,8 3, m² 32,5 µs/cm > ,4 0,0 1,00 134,8 20, Sum ,8 0,4 0,78 102,8 36, St. 13 9,8 C ,0 1,1 0,74 62,6 8, ,5 m² 33,2 µs/cm >0+* , ,0 1, Sum ,9 3,6 0,57 79,2 39, St. 14 9,8 C ,0 0,0 1,00 71, m² 31,3 µs/cm >0+* , ,7 0, Sum ,1 2,0 0,57 110,5 26, St. 16 9,8 C , ,0 2, m² 30,4 µs/cm > ,0 - - Sum , ,0 2, St. 17** 9,8 C , , m² 30,9 µs/cm > ,0 - - Sum 1 1 1, , St. 18 9,9 C , m² 31,4 µs/cm > ,0 - - Sum ,0 - - St. 19 9,2 C ,8 0,0 1,00 76, m² 31,5 µs/cm >0+* , ,5 21, Sum* , ,0 25, St. 20 9,3 C ,9 0,0 1,00 83, m² 32,5 µs/cm >0+* , , Sum* , ,0 35, * Vidt konfidensintervall (>100 % av estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner som ble overfisket tre omganger. ** Fisket én omgang. Tetthet er beregnet ut fra fangst og gjennomsnittlig fangbarhet på stasjonene som er overfisket tre omganger 153

154 Vedlegg C3. Fangst ved elfiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon på ekstrastasjoner i Storelva oktober Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen ved Gjedlakleiv var mellom 18,5 m 3 /s og 19,0 m 3 /s under gjennomføring av elfisket Stasjon/ Areal Temp./ Kond Alder Fangst (antall) Tetthet pr. 95% 100 m 2 konf. int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Totalt Snitt SD min max St. 30 5,2 C 0+* , ,3 3, m² 20,1 µs/cm > ,3 6,2 0,45 109,6 19, Sum* , ,3 32, St. 31 4,9 C 0+* , ,9 4, m² 20,1 µs/cm > ,7 2,0 0,65 113,1 20, Sum ,8 10,1 0,44 88,7 32, St. 32 5,6 C ,8 29,7 0,27 56,6 4, m² 20,2 µs/cm > ,7 4,4 0,55 92,5 14, Sum ,0 13,1 0,43 75,8 21, St. 33 5,6 C ,0 5,1 0,45 61,4 5, m² 19,87 µs/cm > ,9 6,9 0,49 102,7 16, Sum ,8 8,4 0,48 92,9 22, St. 34 4,9 C ,8 13,8 0,42 54,5 5, m² 20,1 µs/cm > ,4 4,0 0,52 93,0 14, Sum ,8 13,4 0,45 63,5 18, St. 35** 4,9 C , , m² 20,1 µs/cm > , ,0 22, Sum , ,0 30, * Vidt konfidensintervall (>100 % av estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner i Storelva. ** Fisket én omgang. Tetthet er beregnet ut fra fangst og gjennomsnittlig fangbarhet på stasjonene som er overfisket tre omganger. 154

155 Vedlegg C4. Fangst ved elfiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for ørret pr. stasjon på ekstrastasjoner i Storelva oktober Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen ved Gjedlakleiv var mellom 18,5 m 3 /s og 19,0 m 3 /s under gjennomføring av elfisket. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Alder Fangst (antall) Tetthet pr. 95% 100 m 2 konf. int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Totalt Snitt SD min max St. 30 5,2 C ,9 0,0 1,00 62,0 3, m² 20,1 µs/cm > ,8 2,7 0,47 199,4 52, Sum ,4 1,0 0,67 147,9 81, St. 31 4,9 C 0+* , , m² 20,1 µs/cm >0+* , ,0 11, Sum* , ,0 37, St. 32 5,6 C 0+* , ,7 7, m² 20,2 µs/cm > ,4 0,0 1,00 108,7 23, Sum ,4 0,7 0,74 96,1 28, St. 33 5,6 C 0+* , ,0 5, m² 19,87 µs/cm >0+* , ,7 4, Sum* , ,9 25, St. 34 4,9 C ,8 0,6 0,71 63,0 4, m² 20,1 µs/cm >0+* , ,5 2, Sum* , ,1 13, St. 35** 4,9 C 0+* 2 2 1, ,5 0, m² 20,1 µs/cm >0+* 2 2 1, ,5 6, Sum* 4 4 3, ,0 21, *Vidt konfidensintervall (>100 % av estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner i Storelva. ** Fisket én omgang. Tetthet er beregnet ut fra fangst og gjennomsnittlig fangbarhet på stasjonene som er overfisket tre omganger. 155

156 Vedlegg D. Primærdata - bunndyr i Bjerkreimsvassdraget 2016 Vedlegg D1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Bjerkreimsvassdraget , med beregnede forsuringsindekser. Indeksverdi for hver art følger veileder 02:2013 (Anon. 2013). For detaljer om stasjonene se figur 1 og vedlegg A Stasjon Kalket/referanse Ref. Ref. Ref. Ref. Kalk. Kalk. Kalk. Kalk. Ref. Kalk. Kalk. Kalk. Taxa Indeks Nematoder Nematoda 64 Snegler Radix balthica 1 Gyraulus albus 1 Planorbidae 32 Muslinger Pisidium sp. 0, Fåbørstemark Oligochaeta Igler Glossiphonia complanata 1 1 Vannmidd Hydracarina Døgnfluer Ameletus sp. 0,5 64 Baetis rhodani Centroptilum luteolum 1 1 Heptagenia sulphurea 0,5 4 Caenis luctuosa Leptophlebia sp. 3 Leptophlebia marginata 0 2 Steinfluer Brachyptera risi Taeniopteryx nebulosa Amphinemura sp Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra hippopus Diura nanseni 0,5 1 Isoperla sp. 0, Siphonoperla burmeisteri Vårfluer Rhyacophila sp. 32 Rhyacophila nubila Agapetus ochripes 324 Hydroptilidae 1 Ithytrichia sp. 0, Oxyethira sp

157 Stasjon Kalket/referanse Ref. Ref. Ref. Ref. Kalk. Kalk. Kalk. Kalk. Ref. Kalk. Kalk. Kalk. Taxa Indeks Hydroptila sp. 0, Hydropsyche pellucidula 0, Hydropsyche siltalai 0, Polycentropodidae Neureclipsis bimaculata Plectrocnemia sp Polycentropus flavomaculatus Tinodes waeneri 0,5 1 2 Limnephilidae Potamophylax sp. 1 Lepidostoma hirtum 0,5 1 Leptoceridae 32 Mystacides azurea 0 1 Biller Elmis aenea Limnius volckmari Oulimnius tuberculatus 32 Tovinger Tipula sp Dicranota sp Eloeophila sp Simuliidae Chironomidae Ceratopogonidae 33 Empididae Muscidae 1 Sum Forsuringsindeks I 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,00 1,00 Forsuringsindeks II 0,89 0,73 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,78 0,00 0,50 Ref./kalket Ref. Ref. Ref. Ref. Kalk. Kalk. Kalk. Kalk. Ref. Kalk. Kalk. Kalk. 157

158 15 Ogna Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Ogna Vassdragsnr.: 027.6Z Fylke, kommune: Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Biologisk mål: Rogaland, Hå, Bjerkreim 100,85 km² (NVE-Atlas) 17,4 km² av Helgåvassdraget (22 km²) i nordøst er overført gjennom Hetland kraftstasjon til Ogna ca. tre km fra utløpet i sjøen. 55,3 l/s/km² (NVE-Atlas) 5,6 m 3 /s ved utløpet til sjø (NVE Atlas) Ca. 30 km. Vandringshinder mellom Laksesvela og Ognavatnet. Laksestammen var truet; årlige meldinger om fiskedød på 1980-tallet (Sivertsen 1989, Larsen mfl. 1992). Kalkingsplan fra fylkesmannen i Rogaland (1989) med senere justeringer. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: En kombinasjon av innsjøkalking (fire innsjøer) og dosererkalking. Kalket fra En hoveddoserer ved Hetland kraftstasjon som kalker vann som passerer kraftverket. Doseringen styres automatisk etter vannføringen i vassdraget. En mindre doserer er plassert ved Eikeland for å kalke bidrag fra sideløp. Tidligere var det også en dosereren ved Laksesvela, men denne har etter gradvis nedtrapping fra 2002, ikke vært i bruk siden En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Ogna er det både innsjø- og dosererkalking. Tabell 1 viser kalkforbruket for siste femårsperiode, og det har kun vært mindre variasjoner i disse årene. I 2016 ble det brukt 131 tonn i de to kalkdosererne ved Hetland og Eikeland, mens 21 tonn Biokalk ble fordelt på fire innsjøer. CaCO 3 -innholdet i VK3 og Biokalk er hhv. 99 % og 69 %. I 2016 ble det registrert 2294 mm nedbør på meteoro logisk stasjon Søyland, hvilket utgjorde 108 % av normalen (eklima.met.no). Februar og august hadde mest nedbør, henholdsvis 292 og 283 mm (220 og 157 % av normalen). Desember hadde nesten like mye nedbør (273 mm), men dette var likevel bare 122 % av normalen. Oktober var den tørreste måneden (76 mm nedbør), og var også den eneste måneden med betydelig mindre nedbør enn normalen (27 %). I årets øvrige måneder falt % av normalnedbøren. Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Ogna siden Tallene i parentes er antall kalkede innsjøer. Data fra Fylkesmannen i Rogaland. År Dosererkalking Innsjøkalking 27 (4) 28 (4) 21 (4) 19 (4) 19 (4) 21(4) Sum kalkforbruk

159 Figur 1. Ogna med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. 2 Vannkjemi Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Ogna ble i 1971 inkludert i DN/NINAs program for vannkjemisk overvåking av norske vassdrag ( Elveserien ), og ble fra 1991 videreført som en del av kalkingsovervåkingen. Fram til høsten 1991 omfattet det vannkjemiske programmet tre målestasjoner i vassdraget. Senere er overvåkingsprogrammet utvidet til 7 stasjoner, men ble redusert til 6 stasjoner i 2016 (figur 1). Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Vannkvalitsmålingene fra 2016 viste at ph sort sett var over ph-målet hele året, eneste unntak var en kort periode tidlig i april da ph var fra 0,1 til 0,2 enheter under målet. Selv om ph målet var oppfylt i mai og juni, var det relativt høye konsentrasjoner av labilt aluminium i denne perioden, og verdiene som ble målt lå mellom 10 og 20 µg/l (figur 2). Gjennom sommeren ble det her målt høye ph-verdier og ph målingene 159

160 ph ph Helgåvassdraget (52) Oppstrøms Hetland (4) Lindtjørnhølen Helgåvassdraget (53) (52) ph-mål Oppstrøms Hetland (4) 7,0 Lindtjørnhølen (53) ph-mål 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 5,0 5,0 jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Figur 2. Oppe: ph (venstre) og LAl (høyre) Figur i i Oppe: Helgåvassdraget, ph (venstre) ved og LAl Hetland (høyre) og i Lindtjørnhølen i Helgåvassdraget, ph-målet ved er Hetland vist med og Lindtjørnhølen. oransje linje. Nede: ph-målet ph oppstrøms er vist med og oransje linje. Nede: ph oppstrøms og Figur nedstrøms 2. Oppe: ph dosereren (venstre) og LAl ved (høyre) Eikeland. i 2016 i Helgåvassdraget, nedstrøms dosereren ved Hetland og ved Lindtjørnhølen. Eikeland. ph-målet er vist med oransje linje. Nede: ph oppstrøms og nedstrøms dosereren ved Eikeland. Eikeland oppstrøms (50) Eikeland nedstrøms (51) 9,0 Eikeland oppstrøms (50) Eikeland nedstrøms (51) 9,0 8,0 8,0 7,0 7,0 6,0 6,0 5,0 5,0 jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Vannkvaliteten i Helgåvassdraget (ukalket innløp til Hetland doserer) var fortsatt svært dårlig med lave verdier av ph og høye verdier av giftig aluminium (tabell 2, figur 2). Innholdet av LAl var indikerer over at 40 det µg/l ble kalket fra februar unødvendig og mye fram både til juni, i med 52 Ved µg/l stasjonen som høyeste oppstrøms verdi. Hetland og ved Hetlandsdosereren og ved Eikeland i Lindtjørnhølen ble det i perioder målt forhøyede Ved stasjonen oppstrøms Hetland og ved Lindtjørnhølen konsentrasjoner ble av det giftig i perioder aluminium (LAl) målt (vedlegg forhøyede konsentrasjoner Vannkvaliteten i Laksesvela av giftig var god aluminium i 2016 (tabell (LAl) 2). (vedlegg B, figur B, 2). figur Fra begynnelsen 2). Fra begynnelsen av mai til begynnelsen av mai til begynnelsen Laveste målte ph av var juni 6,1 ble og høyeste det målt registrerte flere verdier verdi av LAl av juni mellom ble det 10 målt og flere 21 verdier µg/l. av Resten LAl mellom av året 10 ble det av labilt ikke aluminium målt mer var enn 12 µg/l 14 (vedlegg µg LAl per B). liter (vedlegg og B). 21 De µg/l. høyeste Resten av verdiene året ble det tilsvarer ikke målt «moderat mer enn til dårlig» økologisk tilstand i lakseførende vassdrag 14 (Veileder µg LAl per liter 02:2013). (vedlegg Avsyringen B). De høyeste av verdiene vannet fra I sideelva Helgåvassdraget med utløp ved Eikeland er av er vannet stor betydning relativt for tilsvarer vannkvaliteten «moderat til i dårlig» nedre økologisk del av tilstand vassdraget i (Saksgård surt. Målinger & av Schartau ph ovenfor 2007b). dosereren viste lakseførende vassdrag (Veileder 02:2013). Avsyringen Innholdet periodevis ph-verdier av organisk rundt karbon 5,2 gjennom (TOC) vinteren i nedre deler av vannet vassdraget fra Helgåvassdraget viste at Ogna er av er stor et betydning svært klart for til (figur klart 2). vassdrag Lave ph verdier (jfr. Veileder i starten av 02:2013) januar med lite humus vannkvaliteten (tabell i nedre 2). del av vassdraget (Saksgård & sammenfalt med sjøsaltepisode registrert nederst i Schartau 2007b). Tabell vassdraget. 2. Nedstrøms Gjennomsnitt-, dosereren min- var ph og aldri maksverdier under for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium 6,0. I smoltutvandringsperioden (LAl), totalt organisk var ph ikke karbon under (TOC) og syrenøytraliserende Innholdet av organisk karbon kapasitet (TOC) i nedre (ANC) deler i Ogna av i 6, nedstrøms For utelatt dosereren. verdi, Det se er enkeltperioder vedlegg B. om vassdraget viste at Ogna er et svært klart til klart våren der ph blir svært høy nedstrøms dosereren. Fra vassdrag (jfr. Veileder 02:2013) med lite humus St.nr. St.navn ph Ca Alk-E LAl TOC ANC sommeren og ut året ligger ph-verdiene stort sett 0,5 (tabell 2). µekv/l µg/l mg C/l µekv/l enheter over kalkingsmålet (figur 2, vedlegg B). 48 Laksesvela oppstrøms doserer Snitt 6,38 2, Langtidstrender Min Vannkvaliteten i Helgåvassdraget (ukalket innløp til 6,10 1,53 0 Fra 1971 til kalkingen startet opp i 1991 lå årlig Maks 6,67 4,23 12 Hetland doserer) var fortsatt svært dårlig med lave gjennomsnittlig ph i Ognavassdraget, målt på N 33 33,0 5 verdier av ph og høye verdier av giftig aluminium stasjonen oppstrøms Hetland, mellom 5,4 og 6,0. 50 Eikeland oppstrøms doserer Snitt 5,74 0,72 (tabell 2, figur 2). Innholdet av LAl var over 40 µg/l Laveste registret ph per år varierte mellom 4,7 og 5,4 Min 5,20 0,54 fra februar og fram til juni, med 52 µg/l som høyeste i denne perioden. Kalking medførte en økning i ph, og Maks 6,29 0,94 verdi. med unntak av i 1993 har årsgjennomsnittet for ph N 30 30,0 vært mellom 6,4 og 6,7 (figur 3). Målinger av giftig 51 Eikeland nedstrøms doserer Snitt 6,61 2,05 Min 6,10 1,05 Maks 8,39 3, LAl LAl (µg/l) (µg/l) ph ph Helgåvassdraget (52) Oppstrøms Hetland (4) Helgåvassdraget Lindtjørnhølen (53) (52) Oppstrøms Hetland (4) 60 Lindtjørnhølen (53) jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov

161 Tabell 2. Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Ogna i For utelatt verdi, se vedlegg B. St. nr. St. navn ph Ca Alk-E μekv/l 48 Laksesvela oppstrøms doserer Snitt 6,38 2,61 7 LAl Min 6,10 1,53 0 Maks 6,67 4,23 12 N 33 33, Eikeland oppstrøms doserer Snitt 5,74 0,72 Min 5,20 0,54 Maks 6,29 0,94 N 30 30,0 51 Eikeland nedstrøms doserer Snitt 6,61 2,05 Min 6,10 1,05 Maks 8,39 3,50 N 30 30,0 52 Helgåvassdraget Snitt 5,41 0,58 32 Min 5,13 0,42 19 Maks 5,81 0,78 52 N 37 37, Hetland oppstrøms doserer Snitt 6,40 1,86 12 Min 6,10 1,34 6 Maks 6,68 2,28 21 N 11 11,0 10 TOC mg C/l 53 Lindjtørnhølen Snitt 6,47 1, ,5 77 ANC μekv/l Min 6,10 1, ,6-3 Maks 7,02 2, ,6 152 N 36 36, ,0 10 aluminium nederst i vassdraget ved Lindtjørnhølen siden 1997 viser at ugunstige episoder forekom år om annet fram til 2010, etter 2010 har slike episoder vært nesten årlig. Fra 1997 til 2010 var gjennomsnittlig konsentrasjon av giftig aluminium 5 µg/l nede i vassdraget, mens den i snitt har vært 10 µg/l i årene etter. Høyest målte konsentrasjon av giftig aluminium per år har vært mellom 14 og 24 µg/l etter 2010 (figur 3). Dette henger sannsynligvis sammen med periodevis dårlig avsyring av vannet fra Helgåvassdraget (overføres til Ogna gjennom Hetland kraftverk), men høye verdier ble også målt rett oppstrøms tilførselen fra Helgåvassdraget i Fisk Forfatter: Marius Kambestad (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Harald Sægrov og Thomas Tveit Furset (Rådgivende Biologer AS), Harald Lura (Fotlandsfossen AS) I forbindelse med kalkingsprogrammet ble det utført årlige ungfiskundersøkelser på stasjoner fra Stasjonsnettet ble redusert i 1997, og omfatter nå åtte stasjoner. For å få bedre spredning på stasjonene i øvre del av vassdraget, ble stasjon 1, som tidligere lå like oppstrøms stasjon 2, erstattet med en ny stasjon lenger oppe i 2016 (nr. 16; se figur 1). 161

162 3. Fisk Forfatter: Kalking i laksevassdrag Marius skadet Kambestad av sur nedbør. Tiltaksovervåking (Rådgivende i 2016 M-821 Biologer 2017 AS) Medarbeidere: Harald Sægrov og Thomas Tveit Furset (Rådgivende Biologer AS), Harald Lura (Fotlandsfossen AS) I forbindelse 7,5 med kalkingsprogrammet ble det utført årlige ungfiskundersøkelser på stasjoner 7,0 fra Stasjonsnettet ble redusert i 1997, og omfatter nå åtte stasjoner. For å få bedre spredning på stasjonene i øvre del av vassdraget, ble stasjon 1, som tidligere lå like oppstrøms 6,5stasjon 2, erstattet med en ny stasjon lenger oppe i 2016 (nr. 16; se figur 1). 6,0 ph 3.1 Ungfiskundersøkelser 5,5 Det ble fanget 5,0 laksunger på alle stasjonene i Ogna i 2016, med relativt stor variasjon i tetthet mellom stasjoner (tabell 3). Tettheten var høyest i øvre del av elven, mellom Steinsland og vandringshinderet, slik tilfelle også har vært tidligere (se f.eks. Larsen mfl. 2006d, Saksgård & Larsen 2014a). 40 Gjennomsnittlig tetthet for alle stasjoner i 2016 var moderat, med 24 årsyngel og 15 eldre laksunger per 100 m². For årsyngel er dette betydelig lavere enn snittet for perioden (56 per 100 m²), og for eldre laksunger noe under snittet for samme periode (20 per 100 m²). Det er imidlertid ikke sikkert at dette er en del av en negativ trend, ettersom tettheten 20 (spesielt for årsyngel) har variert en del de siste årene (figur 4). LAl (µg/l) Tettheten av ørretunger i Ogna har over tid vært lav, men var noe høyere i årene før oppstart 10 av kalking (figur 4). I 2016 var gjennomsnittlig tetthet av ensomrig ørret den laveste som er registrert (0,4 0 per 100 m²), mens tettheten av eldre ørretunger lå på snittet for hele perioden etter kalking (1,5 per 100 m²). Tabell 3. Antall laks, ørret og ål fanget ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret pr. 100 mfigur 2 på 3. 8 Oppe: stasjoner ph i Ogna i Ogna oppstrøms 10. Hetland og 15. kraftverk oktober (st ) siden I tillegg Pil angir ble det tidspunkt fanget for når en permanent skrubbe kalking på stasjon av 12. vassdraget kom i gang. Nede: Konsentrasjonen av giftig aluminium (Um-Al/LAl) i Ogna ved Lindtjørnhølen (st. 53) siden Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 m 2 Laks Ørret Ål 0+ Eldre 0+ Eldre 23.1 Ungfiskundersøkelser årsyngel 40,4 er dette betydelig 14,6 lavere enn 1,0 snittet for 1,0 3 Det ble fanget laksunger 150 på alle 14 stasjonene 4 i Ogna i 9 perioden 2, ,4 (56 per 1000,0 m²), og for eldre 2, ,4 17,1 0,0 0,0 2016, med relativt stor variasjon i tetthet mellom laksunger noe under snittet for samme periode (20 per ,9 6,7 0,0 0,0 stasjoner (tabell 3). Tettheten var høyest i øvre del 100 m²). Det er imidlertid ikke sikkert at dette er en ,8 15,3 0,0 1,9 12 av elven, mellom 130 Steinsland og 35 vandringshinderet, 1 slik 7 del av 24,2 en negativ trend, 3,1 ettersom tettheten 0,8 (spesielt 0,0 15 tilfelle også har vært 100 tidligere (se 48 f.eks. Larsen 3 mfl. 0 for årsyngel) 55,7 har variert 17,2 en del de siste 1,0 årene (figur 2,2 4) d, Saksgård 98 & Larsen 2014a). 95 Gjennomsnittlig ,6 47,5 0,0 2,0 Sum tetthet for alle stasjoner 872 i var moderat, 14 med 30 Tettheten av ørretunger i Ogna har over tid vært lav, Tetthet 24 årsyngel 1 og 15 eldre laksunger per 100 m². For men 24,0 var ± noe 2,6 høyere 14,7 i årene ± 0,6 før oppstart 0,4 ± 0,6 av kalking 1,5 ± 0,9 Tetthet 2 25,4 ± 18,7 16,1 ± 11,5 0,3 ± 0,4 1,2 ± 0,9 Antall fisk pr. 100 m² Antall fisk pr. 100 m² Laks Eldre Kalking Antall fisk pr. 100 m² Antall fisk pr. 100 m² Ørret Kalking Eldre Figur 4. Beregnet tetthet (tetthet 1 ± 95 % konfidensintervall) av laks- og ørretunger i Ogna i perioden Data før 2006 er fra Larsen mfl. (2006d) og perioden fra Saltveit mfl. (2011). Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. 162

163 Tabell 3. Antall laks, ørret og ål fanget ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret pr. 100 m 2 på 8 stasjoner i Ogna 10. og 15. oktober I tillegg ble det fanget en skrubbe på stasjon 12. Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 m 2 Laks Ørret Ål 0+ Eldre 0+ Eldre ,4 14,6 1,0 1, ,1 7,4 0,0 2, ,4 17,1 0,0 0, ,9 6,7 0,0 0, ,8 15,3 0,0 1, ,2 3,1 0,8 0, ,7 17,2 1,0 2, ,6 47,5 0,0 2,0 Sum Tetthet 1 24,0 ± 2,6 14,7 ± 0,6 0,4 ± 0,6 1,5 ± 0,9 Tetthet 2 25,4 ± 18,7 16,1 ± 11,5 0,3 ± 0,4 1,2 ± 0,9 (figur 4). I 2016 var gjennomsnittlig tetthet av ensomrig ørret den laveste som er registrert (0,4 per 100 m²), mens tettheten av eldre ørretunger lå på snittet for hele perioden etter kalking (1,5 per 100 m²). 3.2 Fangststatistikk Det var lave fangster av laks på slutten av og begynnelsen av 1980-årene (figur 5). Fangstene tok seg imidlertid opp før kalkingen kom i gang i 1991, og siden 1985 har gjennomsnittlig fangst vært 1916 laks per år. Høyeste registrerte fangst i perioden er 4044 individer i I perioden var fangsten i snitt noe høyere enn tiåret før, og forskjellen skyldtes bl.a. en betydelig økning i fangst av mellomlaks. I 2016 ble det fanget 1444 laks i Ogna, hvorav 73 ble gjenutsatt. Laksebestanden i Ogna er karakterisert som «svært god/god» etter kvalitetsnorm for villaks, med stort høstbart overskudd og liten innblanding av oppdrettslaks (Anon. 2016a). Analyser av skjellprøver indikerer at innslaget av rømt oppdrettslaks i fangstene har vært lavere enn 5 % hvert år siden 2005 (Urdal 2016) Kalking Laks < 3 kg Laks 3-7 kg Laks >3kg Antall laks Laks > 7 kg Sjøaure Antall sjøaure Figur 5. Antall laks og sjøørret fanget i Ogna i perioden 1979 til Gjenutsatt fisk er inkludert. Pil angir tidspunkt for start av kalking. 163

164 Fangstene av sjøørret har stort sett ligget under 130 individer per år fra 1979 til i dag (figur 5). Unntaket er perioden , da fangstene lå mellom 143 og 742 per år. Siden 2002 har fangst av sjøørret ligget stabilt på et meget lavt nivå, med 22 individer per år som gjennomsnitt. I 2016 ble det fanget 34 sjøørret, hvorav 2 ble gjenutsatt. 4 Bunndyr Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Steinar Kålås (RB) og Ludvig Hagberg & Mats Uppman, Pelagia Nature & Environment AB Regelmessig prøvetaking av bunnfaunaen i Ogna ble startet i 1983, i regi av programmet Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Fra og med våren 1991 ble stasjonsnettet utvidet til 18 lokaliteter. I 2016 ble antall lokaliteter redusert til 12, fordelt på seks ukalkete referansestasjoner, og fire stasjoner påvirket av innsjøkalking og to fullkalkede stasjoner (figur 6). Totalt ble det i 2016 registrert 7 døgnfluearter, 8 steinfluearter, og 18 arter/slekter av vårfluer i bunnprøvene fra Ogna, dette var litt færre enn i 2014, men stasjonsantallet var også markert redusert (vedlegg D1 og D2). Det ble registrert til sammen 13 taksa som er sensitive overfor forsuring høsten 2016 (Anon. 2013). Forsuringsindeksen viser en klar positiv utvikling i den kalkete delen av Ogna etter at kalkingen startet i 1991 (figur 6). Høsten 2016 var forsuringsindeks 1 og 2 lik. For kalkede stasjoner var forsuringsindeks 1 og 2 lik 0,92, mens forsuringsindeks 2 var 0,75. For forsuringsindeks 2 var dette den laveste høstverdien i de kalkede lokalitetene siden For referansestasjonene var det en av de beste forsuringsindeks 2 verdiene som er målt om høsten. Både i referanselokalitetene og de kalkede lokalitetene kom i tilstandsklasse «god» (figur 7). Det ble i 2015 registrert en art ferskvannssnegl i vassdraget, dette var lys skivesnegl. Alle arter av ferskvannssnegl er svært sensitive ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 1990). Flere av de lokalitetene som ikke blir kalket, f. eks. feltet fra Gåslandsvatnet, har en naturlig god vannkvalitet. Slike lokaliteter er svært viktige kilder til rekolonisering etter forsuringsskader, først og fremst via driv (Fjellheim & Raddum 1995). 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Vannkvaliteten i kalket del av Ogna hadde stort sett ph som er nær eller over målsetningen. Det ble likevel målt verdier mellom 10 og 20 µg LAl/l i smoltutvandringsperioden. Utover høsten lå ph relativt høyt over ph-målet indikerer et noe for høyt bruk av kalk fra juni og ut året. Overvåking av vannkvaliteten ved Laksesvela viste at ph har stabilisert seg på et forholdsvis høyt og jevnt nivå. Siden sommeren 2007 har det ikke blitt dosert ut kalk ved Laksesvela. I sideløpet ved Eikeland er 1,00 Før kalking Kalket Referanse God tilstand 1,0 Før kalking Kalket Referanse God tilstand Forsuringsindeks I 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Kalking Forsuringsindeks 2 0,8 0,6 0, ,2 0, Figur 6. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for stasjonene i Ognavassdraget siden Horisontal gul linje angir miljømålet (god økologisk tilstand) jfr. Vannforskriften (Anon. 2013). 164

165 Figur 7. Tilstandsklasser ihht. Vannforskriften (Anon. 2013), basert på forsuringsindeks 2 for bunndyrprøver (enkeltprøver) i Ogna høsten vannet relativt surt, men ph nedstrøms dosereren viste at avsyringen av vannet har fungert stort sett bra gjennom hele 2016, selv om det var noe «unødvendig» høye ph verdier høsten Helgåvassdraget er fremdeles surt med ph-verdier ned mot 5,1 og høye verdier av giftig aluminium (høyeste verdi i 2016 var 52 µg/l). 5.2 Fisk Laksebestanden i Ogna ble vurdert som truet etter årlige meldinger om fiskedød på 1980-tallet (Sivertsen 1989, Larsen mfl. 1992). Forsuring og jordbruksavrenning på 1970-tallet (Larsen & Brørs 1998) var sannsynligvis de største trusselfaktorene. Kalking og oppfølgende ungfiskundersøkelser kom i gang i Det har vært en generell økning i tettheten av laksunger etter kalking. Tettheten av både årsyngel og eldre ungfisk av laks, var relativt lav i 2016, men er likevel innenfor det en kan regne som normal variasjon. Tettheten er høy i øvre del og relativt lav i enkelte andre deler av vassdraget. Dette skyldes sannsynligvis at de beste gyteforholdene finnes langt oppe i elven (Saksgård & Larsen 2014a). Fangst av laks i sportsfiske tok seg opp allerede 5-6 år før oppstart av kalking. Økt ungfisktetthet fra og med 1993 sannsynliggjør at kalkingen har hatt en positiv effekt på bestanden, men andre faktorer må også ha spilt inn. Laksebestanden i Ogna har i dag et stort og stabilt høstbart overskudd. Også etter oppstart av kalking har det i Ogna enkelte år vært noe dårlig vannkvalitet med forhøyede aluminiumsverdier, hvilket kan redusere overlevelsen for ungfisk av laks. Det har tidligere vært påvist moderate til betydelige mengder metallakkumulering i gjelleepitelet hos enkelte laksunger nedenfor utløpet av Helgåvassdraget (Larsen mfl. 2006d), 165

166 men dette er ikke undersøkt etter Dette ble sett i sammenheng med dårlig avsyring av vannet fra Helgåvassdraget ved Hetland kraftstasjon. Våren 2016 forekom det også episoder forhøyede verdier av giftig aluminium (14-21 µg/l), trass i at ph var over 6,4. Dette er verdier som tilsvarer «moderat» til «dårlig» økologisk tilstand i lakseførende vassdrag (jf. Veileder 02:2013; Anon. 2013). Klassegrensene i veilederen er imidlertid bare representative for sjøoverlevelsen hos smolt. Parr og årsyngel er ikke like ømfintlige for sure episoder som smolt (Kroglund mfl. 2008). Vi kan likevel ikke utelukke at vannkvaliteten i 2016, kan ha påvirke overlevelsen av laksunger under smoltutvandringen. Ørretbestanden er liten i Ogna. Det var enkelte år med betydelig fangst av sjøørret før oppstart av kalking, men i dag er fangstene stabilt svært lave. Tettheten av ørretunger har også vært stabilt lav siden kalkingen tok til, og økt tetthet av laksunger har sannsynligvis bidratt til bestandsnedgangen. Kalkdosereren ved Hetland ser også ut til å ha fungert bra i 2016, men også her var det relativt «unødvendig» høy ph fra juni og ut året. Fisketettheten er høyest øverst i vassdraget, men er i resten av vassdraget på et moderat nivå. Det er elvemusling i vassdraget og i den siste overvåkingsrapporten (Larsen mfl. 2012) ble det konkludert med at det er viktig å sikre at ph ikke i noen del av året blir lavere enn 6,2 for å gi en mer stabil rekruttering av elvemusling i Ogna. Samtidig må mengden aluminium og andre tungmetaller være på et minimum og det kan også være nødvendig å øke konsentrasjonen av kalsium. 5.3 Bunndyr Forsuringsindeksen i den kalkete delen av Ogna har vist en klar forbedring etter at kalkingen kom i gang i 1991 og fram til Fra 1996 til 2000 var det også en markert en forbedring i referanselokalitetene. Etter 2000 har forsuringsindeksen vært relativt stabil både i kalkede og ikke kalkede lokaliteter. For de kalkede lokalitetene har tilstanden vært «god» alle år etter På referansestasjonene har tilstanden lagt på grensen mellom «god» og «moderat» siden 2000 (Anon. 2013). Forsuringsindeks 2 for kalkede lokaliteter var høsten 2016 på 0,92, som er den laveste verdien siden Referanselokalitetene hadde forsuringsindeks 2 på 0,75 høsten 2016, dette er blant de høyeste verdien i høstprøvene som noen gang er registrert. 5.4 Oppsummering, vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak I Laksesvela var det gradvis nedtrapping av kalkingen fra 2002 til 2007, da kalkingen ble avsluttet. Vannkvaliteten har siden vært god, noe også bunndyrprøvene og tetthetene av fisk indikerer. Dosereren ved Eikeland fungerte tidligere ikke optimalt, og det var stor variasjon i vannkvaliteten nedstrøms dosereren. Etter reparasjoner ved anlegget i 2013 har dosereren fungert bedre, men det var enkeltepisoder med svært høy ph nedstrøms dosereren våren 2016, og doseringen var generelt i overkant høy utover høsten. 166

167 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Ognavassdraget Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 4 Hetland oppstrøms doserer Kalket Vannkjemi 48 Laksesvela Referanse Vannkjemi 50 Eikeland oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi 51 Eikeland nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi 52 Helgåvassdraget Referanse Vannkjemi 53 Lindtjørnhølen Kalket Bunndyr 1 Ogna ved Laksesvela Referanse Bunndyr 2 Revsvatn utløp Kalket* Bunndyr 3 Bekk ved Gåsland Kalket* Bunndyr 5 Bekk ved Gravdal Kalket* Bunndyr 6 Ogna ved Ualand Kalket* Bunndyr 7 Ogna ved kraftstasjon Kalket Bunndyr 8 Hylland bro Kalket Bunndyr 11 Elv fra Ognevatn Referanse Bunndyr 15 Bekk ved Eikeland Referanse Bunndyr 16 Gravdalsvatn innløp Referanse Bunndyr 17 Bekk ved Ualand Referanse Bunndyr 18 Bekk fra Kvernatjørn Referanse Fisk 2 Laksesvela nedenfor bru Referanse Fisk 3 Ualand Kalket Fisk 6 Rabali Kalket Fisk 9 Hetland Kalket Fisk 10 Hetland utløp kraftstasjon Kalket Fisk 12 Hylland Kalket Fisk 15 Ognedal Kalket* Fisk 16 Laksesvela, oppe Referanse * Innsjøkalket 167

168 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Ogna 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na 4 Ogna oppstr Hetland kraftverk doserer (O 4 ) , ,47 Ogna oppstr Hetland kraftverk doserer (O 4 ) ,33 0* 0* 0* 2,21 Ogna oppstr Hetland kraftverk doserer (O 4 ) , ,34 Ogna oppstr Hetland kraftverk doserer (O 4 ) , ,04 Ogna oppstr Hetland kraftverk doserer (O 4 ) , ,80 Ogna oppstr Hetland kraftverk doserer (O 4 ) , ,92 Ogna oppstr Hetland kraftverk doserer (O 4 ) , ,04 Ogna oppstr Hetland kraftverk doserer (O 4 ) , ,17 Ogna oppstr Hetland kraftverk doserer (O 4 ) , ,64 Ogna oppstr Hetland kraftverk doserer (O 4 ) , ,28 SiO 2 ANC 168

169 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Ogna oppstr Hetland kraftverk doserer (O 4 ) , ,50 48 Laksesvela oppstrøms ,10 1,93 Laksesvela oppstrøms ,20 3,03 Laksesvela oppstrøms ,30 2,63 Laksesvela oppstrøms ,30 2,69 Laksesvela oppstrøms ,50 3,23 Laksesvela oppstrøms ,42 3,16 Laksesvela oppstrøms ,25 1,95 Laksesvela oppstrøms ,12 1,66 Laksesvela oppstrøms ,36 2,70 Laksesvela oppstrøms ,44 2,95 Laksesvela oppstrøms ,43 3,25 Laksesvela oppstrøms ,41 2,02 Laksesvela oppstrøms ,46 2,64 Laksesvela oppstrøms ,56 4,08 Laksesvela oppstrøms ,19 1,53 Laksesvela oppstrøms ,51 2,45 Laksesvela oppstrøms ,67 4,23 Laksesvela oppstrøms ,31 1,77 Laksesvela oppstrøms ,48 2,30 Laksesvela oppstrøms ,52 3,73 Laksesvela oppstrøms , ,81 Laksesvela oppstrøms ,34 1,81 Laksesvela oppstrøms ,43 2,26 Laksesvela oppstrøms , ,73 K Mg Na SiO 2 ANC 169

170 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Laksesvela oppstrøms ,51 3,47 Laksesvela oppstrøms , ,24 Laksesvela oppstrøms ,52 3,99 Laksesvela oppstrøms ,35 2,84 Laksesvela oppstrøms , ,75 Laksesvela oppstrøms ,28 2,31 Laksesvela oppstrøms ,34 2,11 Laksesvela oppstrøms , ,75 Laksesvela oppstrøms ,35 2,21 52 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,30 0,62 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) , ,58 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,20 0,64 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,20 0,54 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,20 0,53 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) , ,63 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,40 0,78 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,28 0,69 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,16 0,67 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) , ,67 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,13 0,69 K Mg Na SiO 2 ANC 170

171 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,19 0,65 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,27 0,58 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) , ,62 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,29 0,50 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,25 0,68 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,20 0,56 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,26 0,56 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) , ,57 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,36 0,71 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,38 0,57 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) , ,63 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,56 0,62 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,50 0,51 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) , ,56 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,54 0,56 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,53 0,50 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) , ,49 K Mg Na SiO 2 ANC 171

172 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,72 0,51 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) , ,42 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,79 0,50 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,71 0,52 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) , ,48 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,66 0,54 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,63 0,53 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) , ,52 Helgåvassdraget/ Hetland kraftverk oppstr (42) ,63 0,54 50 Eikeland oppstrøms ,30 0,64 Eikeland oppstrøms ,20 0,93 Eikeland oppstrøms ,20 0,71 Eikeland oppstrøms ,40 0,68 Eikeland oppstrøms ,58 0,92 Eikeland oppstrøms ,57 0,91 Eikeland oppstrøms ,60 0,94 Eikeland oppstrøms ,33 0,72 Eikeland oppstrøms ,52 0,75 Eikeland oppstrøms ,71 0,77 Eikeland oppstrøms ,81 0,82 Eikeland oppstrøms ,80 0,66 K Mg Na SiO 2 ANC 172

173 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Eikeland oppstrøms ,66 0,68 Eikeland oppstrøms ,94 0,87 Eikeland oppstrøms ,37 0,58 Eikeland oppstrøms ,84 0,61 Eikeland oppstrøms ,01 0,81 Eikeland oppstrøms ,79 0,74 Eikeland oppstrøms ,97 0,68 Eikeland oppstrøms ,07 0,76 Eikeland oppstrøms ,88 0,54 Eikeland oppstrøms ,01 0,61 Eikeland oppstrøms ,91 0,61 Eikeland oppstrøms ,29 0,59 Eikeland oppstrøms ,75 0,59 Eikeland oppstrøms ,22 0,88 Eikeland oppstrøms ,05 0,81 Eikeland oppstrøms ,82 0,73 Eikeland oppstrøms ,75 0,54 Eikeland oppstrøms ,77 0,56 51 Eikeland nedstrøms ,10 1,46 Eikeland nedstrøms ,50 2,92 Eikeland nedstrøms ,10 1,47 Eikeland nedstrøms ,80 3,33 Eikeland nedstrøms ,00 3,18 Eikeland nedstrøms ,39 3,50 Eikeland nedstrøms ,20 1,27 Eikeland nedstrøms ,36 1,69 K Mg Na SiO 2 ANC 173

174 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Eikeland nedstrøms ,10 3,26 Eikeland nedstrøms ,74 2,59 Eikeland nedstrøms ,39 1,59 Eikeland nedstrøms ,28 1,05 Eikeland nedstrøms ,90 2,69 Eikeland nedstrøms ,40 2,02 Eikeland nedstrøms ,44 1,49 Eikeland nedstrøms ,46 1,37 Eikeland nedstrøms ,58 2,23 Eikeland nedstrøms ,42 1,73 Eikeland nedstrøms ,62 1,58 Eikeland nedstrøms ,72 3,11 Eikeland nedstrøms ,36 1,19 Eikeland nedstrøms ,66 2,55 Eikeland nedstrøms ,53 1,93 Eikeland nedstrøms ,03 2,95 Eikeland nedstrøms ,84 1,51 Eikeland nedstrøms ,68 1,80 Eikeland nedstrøms ,42 1,31 Eikeland nedstrøms ,56 2,11 Eikeland nedstrøms ,50 1,32 Eikeland nedstrøms ,24 1,16 53 Alle utløp (ved Hylland bru) ,50 2,40 Alle utløp (ved Hylland bru) ,10 4,90 0, , ,90 1,80 1,05 0,45 0,77 5,75 1,39-3,20 Alle utløp (ved Hylland bru) ,10 1,46 Alle utløp (ved Hylland bru) ,40 1,86 174

175 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Alle utløp (ved Hylland bru) ,40 1,82 Alle utløp (ved Hylland bru) ,36 6,20 0, ,60 0* 0* 0* 9,20 1,60 1,64 0,51 0,93 6,78 1,96 136,00 Alle utløp (ved Hylland bru) ,36 2,21 Alle utløp (ved Hylland bru) ,35 1,82 Alle utløp (ved Hylland bru) ,31 1,81 Alle utløp (ved Hylland bru) ,29 5,20 0, , ,30 1,70 1,46 0,63 0,83 6,78 1,22 88,70 Alle utløp (ved Hylland bru) ,29 1,64 Alle utløp (ved Hylland bru) , ,73 Alle utløp (ved Hylland bru) , ,55 Alle utløp (ved Hylland bru) ,85 6,10 0, , ,80 1,90 2,44 0,84 1,15 5,04 1,27 95,50 Alle utløp (ved Hylland bru) , ,60 Alle utløp (ved Hylland bru) , ,57 Alle utløp (ved Hylland bru) , ,26 Alle utløp (ved Hylland bru) , ,00 Alle utløp (ved Hylland bru) ,02 5,40 0, , ,70 1,90 2,29 0,61 0,93 5,35 0,81 71,50 Alle utløp (ved Hylland bru) ,81 2,53 Alle utløp (ved Hylland bru) ,44 1,59 Alle utløp (ved Hylland bru) ,65 4,50 0, , ,70 1,60 1,77 0,41 0,72 4,44 1,16 70,70 Alle utløp (ved Hylland bru) ,55 2,00 Alle utløp (ved Hylland bru) ,55 2,30 Alle utløp (ved Hylland bru) ,41 4,40 0, , ,40 1,40 1,80 0,52 0,78 4,56 1,35 98,40 Alle utløp (ved Hylland bru) ,34 1,61 Alle utløp (ved Hylland bru) ,35 1,47 Alle utløp (ved Hylland bru) ,65 3,50 0, , ,00 1,60 2,40 0,82 1,03 7,08 1,78 152,30 Alle utløp (ved Hylland bru) ,49 1,66 Alle utløp (ved Hylland bru) ,51 1,90 0, , ,50 1,50 1,60 0,75 0,74 3,80 1,37 39,20 175

176 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Alle utløp (ved Hylland bru) ,50 2,29 Alle utløp (ved Hylland bru) ,53 2,87 Alle utløp (ved Hylland bru) ,49 2,48 Alle utløp (ved Hylland bru) ,37 1,53 Alle utløp (ved Hylland bru) ,56 4,20 0, , ,30 1,60 1,29 0,48 0,67 4,35 1,71 24,80 Alle utløp (ved Hylland bru) ,42 1,55 *Verdi virker ikke reell, og er utelatt fra videre presentasjon av dataene. 176

177 Vedlegg C. Primærdata - fisk i Ogna 2016 Vedlegg C1. Fangst ved elfiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon i Ogna i oktober Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond) er oppgitt der dette ble målt. Vannføringen ved Hetland var 1,0 m 3 /s ved elfiske på stasjon 2,3,6,15 og 16, og 1,3 m 3 /s ved elfiske på stasjon 9, 10 og 12. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Alder Fangst (antall) Tetthet pr. 95% 100 m 2 konf. int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Totalt Snitt SD min max St. 2 9,5 C ,4 6,0 0,58 65,2 6, m² 71,7 µs/cm > ,6 1,8 0,69 116,5 11, Sum ,8 5,8 0,61 79,3 24, St. 3 8,9 C 0+* , ,7 5, m² 49,9 µs/cm > ,4 0,3 0,84 141,8 10, Sum ,5 0,8 0,75 129,1 26, St. 6 9 C ,4 1,6 0,68 73,6 6, m² 48,9 µs/cm > ,1 0,6 0,84 139,9 21, Sum ,3 1,3 0,78 113,9 37, St. 9 6,4 C ,9 0,0 1,00 70,6 3, m² > ,7 0,0 1,00 120,7 14, Sum ,6 0,0 1,00 92,1 27, St. 10 6,4 C ,8 0,4 0,82 61,4 6, m² > ,3 0,3 0,89 107,8 16, Sum ,0 0,4 0,87 96,7 24, St. 12 7,3 C ,2 1,4 0,75 52,4 5, m² > ,1 0,4 0,78 101,3 3, Sum ,4 1,4 0,75 58,0 16, St. 15 6,9 C ,7 47,5 0,27 51,4 7, m² 63,8 µs/cm > ,2 9,1 0,43 118,0 17, Sum ,2 37,4 0,32 70,8 32, St. 16 7,2 C 0+* , ,1 6, m² 57,5 µs/cm > ,5 6,6 0,58 111,5 19, Sum ,6 34,7 0,38 83,4 29, * Vidt konfidensintervall (>100 % av estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner. 177

178 Vedlegg C2. Fangst ved elfiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for ørret pr. stasjon i Ogna i oktober For detlajer om vannføring se vedleggstabell C1. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Alder Fangst (antall) Tetthet pr. 95% 100 m 2 konf. int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Totalt Snitt SD min max St. 2 9,5 C ,0 0,0 1,00 62, m² 71,7 µs/cm > ,0 0,0 1,00 90, Sum ,0 0,0 1,00 76,0 19, St. 3 8,9 C , m² 49,9 µs/cm >0+* , ,5 64, Sum* , ,5 64, St. 6 9 C , m² 48,9 µs/cm > ,0 - - Sum ,0 - - St. 9 6,4 C , m² > ,0 - - Sum ,0 - - St. 10 6,4 C , m² > ,9 0,0 1,00 141,0 15, Sum ,9 0,0 1,00 141,0 15, St. 12 7,3 C 0+* , , m² > ,0 - - Sum* , , St. 15 6,9 C 0+* , , m² 63,8 µs/cm > ,2 1,5 0,57 101,5 0, Sum* , ,7 20, St. 16 7,2 C , m² 57,5 µs/cm >0+* , ,5 38, Sum* , ,5 38, * Vidt konfidensintervall (>100 % av estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner. 178

179 Vedlegg D. Primærdata - bunndyr i Ogna 2016 Vedlegg D1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Ogna , med beregnede forsuringsindekser. Indeksverdi for hver art følger veileder 02:2013 (Anon. 2013). For detaljer om stasjonene se figur 1 og vedlegg A. Stasjon Kalket/referanse Ref. Kalk Kalk Kalk Kalk Kalk Kalk Ref. Ref. Ref. Ref. Ref. Taxa Indeks Snegler Gyraulus albus 2 2 Muslinger Pisidium sp Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidd Hydracarina Døgnfluer Baetidae Baetis niger Baetis rhodani Heptagenia sulphurea 0, Caenis sp Caenis luctuosa Leptophlebiidae 128 Leptophlebia sp Leptophlebia marginata Steinfluer Brachyptera risi 0 32 Taeniopteryx nebulosa Amphinemura sp. 0 3 Amphinemura sulcicollis Nemoura avicularis 0 1 Protonemura meyeri Leuctra sp. 0 5 Leuctra hippopus Isoperla sp. 0, Siphonoperla burmeisteri Vårfluer Rhyacophila sp Rhyacophila nubila Agapetus ochripes Ithytrichia sp. 0, Oxyethira sp Hydroptila sp. 0, Hydropsyche sp. 0,5 64 Hydropsyche pellucidula 0, Hydropsyche siltalai 0, Polycentropodidae Neureclipsis bimaculata 0 1 Plectrocnemia sp

180 Stasjon Kalket/referanse Ref. Kalk Kalk Kalk Kalk Kalk Kalk Ref. Ref. Ref. Ref. Ref. Taxa Indeks Polycentropus flavomaculatus Polycentropus irroratus Limnephilidae Limnephilus rhombicus 0 1 Lepidostoma hirtum 0, Athripsodes cinereus Oecetis testacea 0,5 64 Øyenstikkere Cordulegaster boltoni Biller Orectochilus villosus 1 2 Elmis aenea Limnius volckmari Oulimnius tuberculatus 1 Tovinger Tipula sp. 1 1 Antocha vitripennis 3 2 Dicranota sp Eloeophila sp. 1 Simuliidae Chironomidae Ceratopogonidae Empididae Muscidae 1 Fisk Salmo trutta 1 Sum Forsuringsindeks I , ,5 1 Forsuringsindeks II 1,00 1,00 1,00 0,50 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,00 0,50 1,00 Referanse/Kalket Ref. Kalk Kalk Kalk Kalk Kalk Kalk Ref. Ref. Ref. Ref. Ref. 180

181 16 Frafjordelva Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Frafjordelva Vassdragsnr.: 030.Z Fylke, kommune: Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Rogaland, Gjesdal og Forsand 180 km² før regulering (NVE Atlas) 17,5 km 2 overført til Lysefjord-området Spesifikk avrenning: 92 l/s/km 2 Middelvannføring: Lakseførende strekning: 16,6 m 3 /s før regulering (NVE Atlas) Totalt ca. 7,4 km, derav 0,6 km i Norddalsåna, 0,3 km i Måna og 1 km i Brådlandsåna. Molaugvatnet (0,27 km², 26 moh.) ligger på anadrom strekning. Bakgrunn for tiltak: Laksestammen regnet som utdødd (Sivertsen 1989) Tiltaksplan: Kalkingsplan fra fylkesmannen i Rogaland med senere justeringer (Enge & Nordland 1989, 1994). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. Forsøkskalking i Brådlandsåna i 1993; deretter ordinær kalking av hele vassdraget siden Hoveddoserer i Måna og doserer i Brådlandsåna. Reduserte kalkdoser sommer/høst siden Innsjøkalking i Brådlandsgreinen og Norddalsgreinen. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Frafjordelva er det både innsjø- og dosererkalking. Høyeste rapporterte årsforbruk er 959 tonn kalk (2001), men kalkforbruket har de siste syv årene vært mye lavere enn dette (tabell 1). I 2016 ble det kalket med 28 tonn kalk i seks innsjøer, og 275 tonn kalk fra de to dosererne i Måna og Brådlandsåna (figur 1). I 2016 ble det registrert 2825 mm nedbør på meteorologisk stasjon Maudal, og dette er så godt som likt med årsnormalen for denne stasjonen (eklima.met.no). Mest nedbør falt i februar med 431 mm (213 % av normalen), og juli (213 mm) og august (296 mm) hadde også en del mer nedbør enn normalen (henholdsvis 133 og 143 % av normalen). Høsten var relativt tørr, og spesielt i oktober var det uvanlig lite nedbør (107 mm; 30 % av normalen). Resten av årets måneder hadde nedbør på % av normalen. Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Frafjordelva siste 10 år. Tallene i parentes viser antall kalkede innsjøer. Data fra fylkesmannen i Rogaland. År Dosererkalking Innsjøkalking (4) 24 (4) 17 (4) 17 (4) 17 (4) 28 (6) Sum kalkforbruk

182 Figur 1. Frafjordelva med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. 2 Vannkjemi Forfattere: Marius Kambestad og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Siden 1996 har det vært sammenhengende overvåking av vannkvaliteten i nedre del av Frafjordelva i forbindelse med kalkingsovervåkingen. I 2016 ble vannkjemien i vassdraget overvåket på totalt fem stasjoner (figur 1). De vannkjemiske analysene i 2016 er utført av VestfoldLab. Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Vannet på den anadrome strekningen av Frafjordelva, her representert ved stasjon 1, var surere enn phmålet ved de fleste målinger i månedene februar til mai 2016 (figur 2). I perioden 15. februar til 31. mai er ph-målet høyere enn resten av året, og i 2016 har kalkingen ikke vært tilstrekkelig til å innfri målet nederst i hovedelven. Det samme var tilfelle nedstrøms dosererne i Måna og Brådlandsåna, og i Måna var vannet så mye som 0,3 til 0,5 ph-enheter under målet ved en rekke målinger (figur 3). I Brådlandsåna var vannet bare marginalt surere enn ph-målet i februarmai. I januar og i perioden juni til desember er ph-målet for Frafjordvassdraget 6,0. I 2016 ble dette målet stort sett innfridd nedstrøms dosereren i Brådlandsåna og nederst i Frafjordelva (figur 2 og 3). Nedstrøms dosereren i Måna var gjennomsnittlig ph 5,88 i disse månedene. Dette er noe høyere enn oppstrøms dosereren (ph 5,73), men kalkingen var likevel generelt ikke tilstrekkelig til å nå ph-målet i Måna i I Brådlandsåna var kalkingen mer effektiv, 182

183 ph ph ph ph Frafjordelva ph-mål 7,0 Frafjordelva ph-mål 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 5,0 5,0 jan mar mai jul jul sep nov jan mar mai jul jul sep nov LAl LAl LAl (µg/l) (µg/l) (µg/l) Frafjordelva Eikjeskog oppstrøms Frafjordelva Eikjeskog oppstrøms jan mar mai jul jul sep nov jan mar mai jul sep nov Figur ph-utvikling i i Frafjordelva (stasjon 1) 1) i i 2016 sammenholdt med ph-målet (venstre) og Figur 2. ph-utvikling i Frafjordelva (stasjon 1) i 2016 sammenholdt med ph-målet (venstre) og innhold av labilt aluminium (Lal) i innhold av labilt aluminium (Lal) i i Frafjordelva (stasjon 1) 1) og oppstrøms dosereren i i Måna Frafjordelva (stasjon 1) og oppstrøms dosereren i Måna (stasjon 3) (høyre). For utelatte verdier se vedlegg B (stasjon 3) 3) (høyre). For utelatte verdier se vedlegg B. Eikjeskog oppstrøms ph-mål Brådland oppstrøms ph-mål Eikjeskog nedstrøms oppstrøms ph-mål Brådland oppstrøms nedstrøms ph-mål 7,0 Eikjeskog nedstrøms 7,0 Brådland nedstrøms 7,0 6,5 7,0 6,5 6,5 6,0 6,5 6,0 6,0 5,5 6,0 5,5 5,5 5,0 5,5 5,0 5,0 4,5 5,0 4,5 4,5 jan mar mai jul jul sep nov 4,5 jan mar mai jul jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Figur 3. ph oppstrøms og nedstrøms kalkingsanleggene i Måna (Eikjeskog; venstre) og Brådlandselva (høyre) i 2016 sammenholdt ph ph ph med ph-målet for anadrome strekninger. ph ph ph Figur ph oppstrøms og nedstrøms kalkingsanleggene i i Måna (Eikjeskog; venstre) og Brådlandselva (høyre) i i 2016 sammenholdt med ph-målet for anadrome strekninger. Tabell Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium og gjennomsnittlig (LAl), ph gjennom totalt organisk hele året var karbon 5,56 (TOC) 2.2 og syrenøytraliserende Langtidstrender kapasitet (ANC) i i Frafjordelva oppstrøms dosereren i i og 6,20 For utelatte nedenfor (figur verdier, 3, se vedlegg Før kalkingen B. startet lå ph i Frafjordelva mellom 5,0 tabell St.nr. 2). Stasjonsnavn ph og Ca 5,5 Ca (Saksgård Alk-E & Schartau LAl 2002). TOC Vannkvaliteten ANC bedret seg µekv/l gradvis etter µg/l hvert som kalkingen C µekv/l ble Det ble registrert relativt høyt innhold av labilt trappet opp, og i 1996 var gjennomsnittlig ph 6,7. 33 Eikjeskog oppstr doserer Snitt 5,64 0, , aluminium (LAl) i januar, både i Frafjordelva Min (34 5,29 Etter 0,10 dette fulgte noen 4 få 4 år med 0,0 kraftige svingninger -3-3 µg/l) og i ukalket del av Måna (37 µg/l: figur Maks 2, 6,10 i surhet, 0,96 før ph stabiliserte seg mellom 65,3 6,056 og 56 6,7 i tabell 2). Resten av året ble det registrert N relativt lave 22 konsentrasjoner Eikjeskog nedstr av LAl i doserer hovedelven; stort Snitt sett rundt grenseverdien for god tilstand i henhold Min til Vannforskriften (10 µg/l, jf. Anon. 2013). Maks Oppstrøms dosereren i Måna var årssnittet N høyere (16 55 µg/l), og Brådland de fleste oppstr målingene doserer var høyere Snitt enn nevnte grenseverdi. Det ble ikke gjort målinger Min av aluminiuminnhold nedstrøms dosereren i Måna, Maks og heller ikke i Brådlandsåna, og det er derfor N ikke mulig å 4 vurdere 4 kalkingens Brådland nedstr effekt doserer på innhold av LAl Snitt i de to ,98 5,46 6, ,56 5,27 5, ,20 perioden 38, (figur ). 12,0 Fra og med har det 0,90 igjen vært betydelig variasjon i surhet, både målt som 0,44 årssnitt og min- og maksverdier og 2016 har 1,39 hatt de laveste årssnittene for ph i hele perioden ,0 (ph på henholdsvis 6,10 og 6,15). 0,35 Innholdet 0,12 av LAl var tidvis høyt i Frafjordelva frem til 0, (figur 4), med mange målinger langt over grenseverdien 33,0 for god tilstand. I perioden var 0,82 det stabilt lavt innhold av LAl, med et gjennomsnitt vassdragsgreiene i Min Maks 5,54 6,53 på 0,25 6 µg/l for alle prøver, men i 2016 var både årssnittet 1,34 (10 µg/l) og maksverdien (34 µg/l) høyere Det var sjøsaltepisode i vassdraget i januar N og februar enn 33,0 samtlige år i denne perioden. 11 Frafjordelva Snitt 6,15 1, , Min 5,80 0, ,8 00 Maks 6,65 6, ,2 234 N , ,

184 Tabell 2. Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Frafjordelva i For utelatte verdier, se vedlegg B. St. nr. St. navn ph Ca Alk-E μekv/l LAl TOC mg C/l 3 Eikjeskog oppstr doserer Snitt 5,64 0, , Eikjeskog nedstr doserer Snitt 5,98 0,90 ANC μekv/l Min 5,29 0, ,0-3 Maks 6,10 0, ,3 56 N 38 38, ,0 12 Min 5,46 0,44 Maks 6,47 1,39 N 33 33,0 5 Brådland oppstr doserer Snitt 5,56 0,35 Min 5,27 0,12 Maks 5,94 0,68 N 33 33,0 4 Brådland nedstr doserer Snitt 6,20 0,82 Min 5,54 0,25 Maks 6,53 1,34 N 33 33,0 1 Frafjordelva Snitt 6,15 1, ,4 59 Min 5,80 0, ,8 0 Maks 6,65 6, ,2 234 N 38 38, ,0 13 ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 LAl (µg/l) Figur 4. ph (venstre) og konsentrasjon av labilt aluminium (LAl: høyre) i målområdet i Frafjordelva i perioden

185 3 Samlet vurdering 3.1 Vannkjemi Vannkvaliteten i anadrom del av Frafjordvassdraget var i 2016 ikke tilfredsstillende med hensyn på phmålet i perioden februar til mai. Både i hovedelven, i Brådlandsåna og i Måna var ph stort sett under målet i denne perioden, med klart surest vann i sidevassdraget Måna. I Måna var ph også under målet store deler av sommeren I ukalket del av vassdraget var ph omtrent lik i Måna og Brådlandsåna, så forskjellen i vannkvalitet på de anadrome strekningene skyldes ulik effekt av kalking ved de to dosererne. På tross av periodevis lavere ph i hovedelven enn ønskelig, er innholdet av LAl stort sett lavt. Det kan derfor være aktuelt å redusere ph-målet fra 6,4 til 6,2 i april og mai. For å gi et bedre vurderingsgrunnlag, bør imidlertid konsentrasjonen av LAl i smoltutvandringsperioden overvåkes også i Brådlandsåna nedstrøms dosereren. Det anbefales også å måle LAl-konsentrasjon i smoltutvandringsperioden nedstrøms dosereren i Måna. Innholdet av labilt aluminium i hovedelven (Frafjordelva) var i 2016 høyere enn på lenge, men kun én måling var betydelig høyere enn grenseverdien for god tilstand i henhold til Vannforskriften. De høye registreringene av labilt aluminium ble gjort i forbindelse med en sjøsaltepisode tidlig på året i Både denne og tidligere undersøkelser (e.g. Saksgård & Schartau 2007a, 2012, 2016b) viser at innholdet av labilt aluminium i Måna er potensielt skadelig for fisk, men kalking og innblanding av vann fra Brådlandsåna virker stort sett å forhindre skadelige konsentrasjoner i hovedelven. 3.2 Fisk Det var ikke ungfiskundersøkelser i Bunndyr Det var ikke bunndyrundersøkelser i Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Overvåkingen av kalkdosereren ved Eikjeskog (Måna) har tidligere vist at driften kan være ustabil, og vannkjemiske målinger fra 2016 bekrefter at det periodevis er betydelig underdosering av kalk i denne elven. Det samme var tilfelle i 2015 (Saksgård & Schartau 2016b). Det har tidligere vært usikkerhet rundt registrerte vannkjemiske verdier ved de to stasjonene i Måna (Saksgård & Schartau 2016b), men data for 2016 ser i grove trekk realistiske ut. Hovedbildet er uansett at doseringen i Måna ikke er optimal, og at ph-målet i Frafjordelva derfor ikke innfris i perioden for smoltutvandring. I Brådlandsåna fungerer kalkingen stort sett bedre, men også her er det perioder med noe underdosering enkelte år. 185

186 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Frafjordelva Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 1 Frafjordelva Kalket Vannkjemi 2 Eikjeskog nedstr doserer Kalket Vannkjemi 3 Eikjeskog oppstr doserer Referanse Vannkjemi 4 Brådland nedstr doserer Kalket Vannkjemi 5 Brådland oppstr doserer Referanse* Bunndyr 1 Frafjordelva v Øyren Kalket Bunndyr 2 Bekk fra Giljastølsvatnet Referanse Bunndyr 3 Frafjordelv Kalket Bunndyr 4 Norddalselv Referanse* Bunndyr 5 Molaugvatnet innløp Kalket Bunndyr 6 Brådland nedstr doserer Kalket Bunndyr 7 Brådland oppstr doserer Referanse* Bunndyr 8 Eikjeskog nedstr doserer Kalket Bunndyr 9 Eikjeskog oppstr doserer Referanse Fisk 1 Brådland Kalket Fisk 3 Måna Kalket Fisk 4 Kommedal Kalket Fisk 5 Molaug Kalket Fisk 7 Frafjord Kalket Fisk 9 Tuptene Kalket Fisk 10 Frafjord nedre Kalket *Påvirket av innsjøkalking, men ikke av dosererkalking. 186

187 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Frafjordelva 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na 4 Frafjord Brådland nedstrø ,54 0,41 4 Frafjord Brådland nedstrø ,00 0,55 4 Frafjord Brådland nedstrø ,90 0,61 4 Frafjord Brådland nedstrø ,10 0,91 4 Frafjord Brådland nedstrø ,80 1,12 4 Frafjord Brådland nedstrø ,30 1,15 4 Frafjord Brådland nedstrø ,22 1,08 4 Frafjord Brådland nedstrø ,22 1,34 4 Frafjord Brådland nedstrø ,12 1,10 4 Frafjord Brådland nedstrø ,08 0,64 4 Frafjord Brådland nedstrø ,21 1,20 4 Frafjord Brådland nedstrø ,31 1,07 4 Frafjord Brådland nedstrø ,31 1,15 4 Frafjord Brådland nedstrø ,26 1,13 4 Frafjord Brådland nedstrø ,34 1,10 4 Frafjord Brådland nedstrø ,40 1,03 SiO 2 ANC 187

188 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 4 Frafjord Brådland nedstrø ,34 1,10 4 Frafjord Brådland nedstrø ,53 1,14 4 Frafjord Brådland nedstrø ,44 0,68 4 Frafjord Brådland nedstrø ,23 0,58 4 Frafjord Brådland nedstrø ,17 0,44 4 Frafjord Brådland nedstrø ,48 0,68 4 Frafjord Brådland nedstrø ,30 0,58 4 Frafjord Brådland nedstrø ,95 0,34 4 Frafjord Brådland nedstrø ,23 0,50 4 Frafjord Brådland nedstrø ,21 0,51 4 Frafjord Brådland nedstrø ,29 0,77 4 Frafjord Brådland nedstrø ,92 0,25 4 Frafjord Brådland nedstrø ,44 1,03 4 Frafjord Brådland nedstrø ,26 0,71 4 Frafjord Brådland nedstrø ,27 1,04 4 Frafjord Brådland nedstrø ,14 0,47 4 Frafjord Brådland nedstrø ,20 0,52 5 Frafjord Brådland oppstrø ,80 0,68 5 Frafjord Brådland oppstrø ,60 0,46 5 Frafjord Brådland oppstrø ,30 0,37 5 Frafjord Brådland oppstrø ,30 0,50 5 Frafjord Brådland oppstrø ,40 0,54 5 Frafjord Brådland oppstrø ,60 0,41 5 Frafjord Brådland oppstrø ,52 0,43 5 Frafjord Brådland oppstrø ,48 0,63 5 Frafjord Brådland oppstrø ,27 0,57 K Mg Na SiO 2 ANC 188

189 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 5 Frafjord Brådland oppstrø ,27 0,41 5 Frafjord Brådland oppstrø ,38 0,36 5 Frafjord Brådland oppstrø ,32 0,36 5 Frafjord Brådland oppstrø ,41 0,40 5 Frafjord Brådland oppstrø ,43 0,36 5 Frafjord Brådland oppstrø ,38 0,36 5 Frafjord Brådland oppstrø ,36 0,35 5 Frafjord Brådland oppstrø ,40 0,32 5 Frafjord Brådland oppstrø ,42 0,19 5 Frafjord Brådland oppstrø ,52 0,12 5 Frafjord Brådland oppstrø ,50 0,17 5 Frafjord Brådland oppstrø ,66 0,27 5 Frafjord Brådland oppstrø ,85 0,24 5 Frafjord Brådland oppstrø ,83 0,24 5 Frafjord Brådland oppstrø ,68 0,22 5 Frafjord Brådland oppstrø ,86 0,24 5 Frafjord Brådland oppstrø ,80 0,12 5 Frafjord Brådland oppstrø ,94 0,22 5 Frafjord Brådland oppstrø ,81 0,62 5 Frafjord Brådland oppstrø ,87 0,32 5 Frafjord Brådland oppstrø ,57 0,34 5 Frafjord Brådland oppstrø ,75 0,35 5 Frafjord Brådland oppstrø ,58 0,17 5 Frafjord Brådland oppstrø ,64 0,29 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,46 0,44 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,70 0,88 K Mg Na SiO 2 ANC 189

190 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,00 0,55 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,60 1,22 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,30 1,09 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,90 0,96 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,80 0,95 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,79 1,03 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,12 1,18 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,10 0,96 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,89 1,36 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,15 1,03 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,04 1,00 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,32 1,12 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,02 1,11 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,28 1,07 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,15 1,02 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,29 0,67 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,47 0,70 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,26 0,54 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,03 0,74 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,91 0,89 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,79 0,72 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,73 1,39 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,65 0,87 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,96 0,58 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,65 0,77 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,98 0,56 K Mg Na SiO 2 ANC 190

191 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,06 0,90 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,94 0,94 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,98 0,96 2 Frafjord Eikjeskog nedstr ,95 0,74 3 Frafjord Eikjeskog nedstr ,09 0,63 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,30 2,55 0, , ,90 0,96 0,61 0,18 0,30 2,44 1,06-2,97 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,00 0,96 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,60 2,30 0, , ,70 0,64 0,40 0,37 0,33 2,45 0,54 12,20 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,30 0,47 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,50 0,51 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,70 0,36 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,69 2,40 0, , ,50 0,70 0,51 0,16 0,35 2,84 1,72 56,10 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,65 0,60 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,42 0,54 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,48 0,37 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,29 2,30 0, , ,40 0,71 0,37 0,18 0,30 2,72 0,97 16,50 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,39 0,35 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,43 0,41 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,51 0,36 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,68 2,20 0, , ,90 0,67 0,34 0,15 0,32 2,67 1,12 29,30 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,52 0,30 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,45 0,31 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,58 0,62 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,55 0,13 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,84 1,10 0, , ,70 0,00 0,19 0,08 0,14 1,20 0,39 17,00 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,70 0,14 191

192 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,71 0,54 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,56 1,20 0, , ,40 0,56 0,19 0,12 0,16 1,37 0,64 26,70 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,94 0,22 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,91 0,10 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,10 1,10 0, , ,40 0,00 0,24 0,07 0,14 1,32 1,01 34,00 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,64 0,11 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,77 0,21 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,82 0,45 0, , ,70 0,00 0,16 0,07 0,14 1,50 0,92 29,00 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,83 0,22 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,55 0,66 0, , ,50 0,00 0,22 0,10 0,26 2,23 0,62 26,30 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,93 0,29 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,60 0,35 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,69 2,20 0, , ,30 0,66 0,35 0,10 0,25 2,36 1,45 30,20 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,71 0,41 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,52 0,16 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,64 1,40 0, , ,40 0,00 0,19 0,08 0,19 1,89 1,13 31,40 3 Frafjord Eikjeskog oppstr ,65 0,22 1 Frafjordelv ,85 3,60 0, , ,10 1,60 1,42 0,32 0,50 3,35 2,03 15,40 1 Frafjordelv ,13 3,60 0, , ,70 1,70 1,71 0,71 0,58 2,78 1,93 41,60 1 Frafjordelv ,10 1,19 1 Frafjordelv ,90 2,40 0, , ,00 0,75 0,52 0,18 0,34 2,55 0,67-0,34 1 Frafjordelv ,80 3,45 1 Frafjordelv ,10 1,62 1 Frafjordelv ,15 6,16 1 Frafjordelv ,65 6,10 0, ,77 0* 0* 0* 5,00 1,90 3,53 2,90 0,86 3,72 2,92 233,50 1 Frafjordelv ,00 1,85 192

193 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 1 Frafjordelv ,13 1,12 1 Frafjordelv ,97 0,77 1 Frafjordelv ,19 3,00 0, , ,00 0,92 1,18 0,36 0,43 3,19 1,29 58,30 1 Frafjordelv ,14 1,18 1 Frafjordelv , ,07 1 Frafjordelv ,15 1,01 1 Frafjordelv ,47 3,00 0, , ,20 0,85 1,38 0,36 0,42 3,18 1,33 86,00 1 Frafjordelv , ,89 1 Frafjordelv , ,21 1 Frafjordelv , ,81 1 Frafjordelv , ,72 1 Frafjordelv ,28 1,40 0, , ,20 0,00 0,56 0,11 0,18 1,39 0,50 31,90 1 Frafjordelv ,22 0,71 1 Frafjordelv ,21 0,74 1 Frafjordelv ,01 1,40 0, , ,90 0,58 0,43 0,09 0,18 1,57 0,68 35,50 1 Frafjordelv ,34 0,74 1 Frafjordelv ,10 0,85 1 Frafjordelv ,18 1,50 0, , ,00 0,00 0,58 0,21 0,20 1,58 0,96 51,00 1 Frafjordelv ,96 0,47 1 Frafjordelv ,00 5,13 1 Frafjordelv ,11 0,75 0, , ,50 0,72 0,99 0,26 0,28 1,86 1,18 52,00 1 Frafjordelv ,04 3,49 1 Frafjordelv ,96 0,76 0, , ,50 0,60 0,67 0,16 0,29 2,43 0,86 49,00 1 Frafjordelv ,22 1,35 1 Frafjordelv ,16 0,72 1 Frafjordelv ,15 3,00 0, , ,70 0,88 1,23 0,28 0,38 2,66 1,79 74,60 193

194 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 1 Frafjordelv ,12 0,57 1 Frafjordelv ,20 1,90 0, , ,10 0,53 0,69 0,18 0,27 2,17 1,22 44,70 1 Frafjordelv ,10 0,68 * Verdi virker usannsynlig, og er utelatt. 194

195 17 Espedalselva Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Espedalselva Vassdragsnr.: 030.4z Fylke, kommune: Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Biologisk mål: Rogaland, Forsand 139 km 2 før regulering (NVE Atlas) Øvre deler av Fossåna (12 km²) er overført til Flørli kraftverk ved Lysefjorden. 88 l/s/km 12,3 m 3 /s før regulering (NVE Atlas) 12,3 km i Espedalselva og 0,7 km i Vinddøla. I tillegg ligger Espedalsvatnet og Røssdalsvatnet på anadrom strekning. Laksestammen var truet av forsuring. Ukjent Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. 14 innsjøer ble kalket fra 1995/96, og fortsatt kalkes åtte innsjøer. Kalkdoserer i hovedelva ved Løland (nedstrøms utløpet av Espedalsvatnet) og i sidevassdraget Vinddøla i drift siden vår/forsommer Siden 2006 har kalkdoseringen ved Løland gradvis blitt redusert på sommeren/høsten. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Espedalselva er det kalking via doserer i hovedelven like nedstrøms Espedalsvatnet og i Vinddøla oppstrøms vandringshinderet (figur 1). I tillegg kalkes åtte innsjøer som alle ligger oppstrøms Røssdalsvatnet. De siste seks årene har årlig kalkforbruk variert mellom 213 og 511 tonn kalk, der mesteparten er spredd via dosererne (tabell 1). Doseringsanleggene benyttet betydelig mer kalk i 2015 og 2016 enn foregående år, mens innsjøkalkingen har vært stabil de siste fire årene. I 2016 var årsnedbør på meteorologisk stasjon Ims på årsnormalen, med 1599 mm (eklima.met.no). Februar (214 mm) og august (240 mm) var årets våteste måneder, med henholdsvis 214 og 177 % av normalnedbøren. Oktober var årets tørreste måned med 47 mm nedbør, som utgjør kun 24 % av normalen. Mars til juni var også en relativt tørr periode, med mm nedbør per måned. I årets øvrige måneder var det relativt lite avvik fra normalnedbøren. Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Espedalselva siden Tallene i parentes er antall kalkede innsjøer. Data fra Fylkesmannen i Rogaland. År Dosererkalking Innsjøkalking 53 (8) 54 (8) 28 (8) 25 (8) 25 (8) 28(8) Sum kalkforbruk

196 Figur 1. Espedalselva med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. 2 Vannkjemi Forfattere: Marius Kambestad & Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Siden 1995 har det vært sammenhengende overvåking av vannkvaliteten nederst i Espedalselva (nåværende stasjon 5) i forbindelse med kalkingsovervåkingen. I 2016 ble vannkjemien i vassdraget overvåket på totalt fem stasjoner (figur 1). De vannkjemiske analysene i 2016 er utført av VestfoldLab. Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Vannkvaliteten i Espedalselva nedstrøms dosereren ved Løland var stort sett god i hele 2016, målt både ved Løland og ved Helle. Vannet var marginalt surere enn målsetningen i perioden med høyest ph-mål (april-mai: ph-mål 6,4), og godt over målet resten av året (figur 2 og 3). I utløpet av Espedalsvatnet, like oppstrøms dosereren ved Løland, var ph-målet imidlertid stort sett ikke innfridd i månedene februar-mai (figur 3), noe som viser at kalkingen i øvre del av vassdraget alene ikke var nok til å gi tilfredsstillende vannkvalitet i Espedalselva. I Røssdalsgreinen av vassdraget kalkes åtte innsjøer. I utløpet av Røssdalsvatnet var gjennomsnittlig ph 6,09 i 2016 (kun ni målinger: tabell 2), og ph-målet var ikke innfridd i perioden februar til mai (figur 2). Ved referansestasjonen oppstrøms kalkdosereren i Vinddøla var vannet gjennomgående surere enn ved de øvrige stasjonene i stort sett hele 2016 (figur 2 og 3, tabell 2). Gjennomsnittlig ph var 5,59 gjennom året, 196

197 ph ph Røssdalsvatnet utløp Vinddøla oppstrøms Røssdalsvatnet Espedalselva v Helle utløp Vinddøla ph-mål oppstrøms 7,0 Espedalselva v Helle ph-mål 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 5,0 5,0 jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Figur 2. Surhet (ph) i utløpet av Røssdalsvatnet, oppstrøms dosereren i Vinddøla og nederst i Espedalselva sammenholdt med ph-målet (venstre), og innhold av labilt aluminium (Lal) i utløpet av Røssdalsvatnet og nederst i Espedalselva (høyre) i For utelatte verdier se vedlegg B LAl LAl (µg/l) (µg/l) Røssdalsvatnet utløp Espedalselva v Helle 30 Røssdalsvatnet utløp Espedalselva v Helle jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Figur 2. Surhet (ph) i utløpet av Røssdalsvatnet, oppstrøms dosereren i Vinddøla og nederst i Espedalselva sammenholdt med ph-målet (venstre), og innhold av labilt aluminium (Lal) i utløpet av Røssdalsvatnet og nederst i Espedalselva (høyre) i For utelatte verdier se vedlegg B. ph ph Løland oppstrøms ph-mål Løland oppstrøms nedstrøms ph-mål 7,0 Løland nedstrøms 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 5,0 5,0 jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Figur 3. Surhet (ph) oppstrøms og nedstrøms kalkingsanleggene i Espedalselva (Løland; venstre) og Vinddøla (høyre) i 2016 sammenholdt med ph-målet for anadrome strekninger. Vinddøla oppstrøms ph-mål Vinddøla nedstrøms oppstrøms ph-mål 7,5 Vinddøla nedstrøms 7,5 7,0 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 5,0 5,0 jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Figur 3. Surhet (ph) oppstrøms og nedstrøms kalkingsanleggene i Espedalselva (Løland; venstre) og Vinddøla (høyre) i 2016 sammenholdt med ph-målet for anadrome strekninger. Tabell 2. Gjennomsnittlig-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i mot 6,62 nedstrøms dosereren. ph-målet nedstrøms Espedalsvassdraget i For detaljer og utelatte 2.2 verdier Langtidstrender se vedlegg B. var innfridd hele året, med unntak av én ph-verdi på Vannkvaliteten i Espedalselva har hatt en positiv 5,68 St.nr. registrert Stasjonsnavn 28. mars. Svært lavt kalsiuminnhold ph utvikling Ca etter Alk-E at kalkingen LAl kom i TOC gang (figur ANC 4). Før i samme prøve, og samtidig lav ph oppstrøms kalking var gjennomsnittlig µekv/l µg/l ph nederst mg C/l i vassdraget µekv/l ved 6 Røssdalsvatnet utløp Snitt 6,09 0,50 9 dosereren, tyder på at doseringsanlegget responderte Helle 5,83 ( ), mot ph 6,51 etter kalking Min 5,80 0,29 5 for seint eller var midlertidig ute av drift ved denne ( ). På 1980-tallet var det mye aluminium Maks 6,35 0,75 12 anledningen. i vassdraget (Saksgård & Schartau 2011), men fra N a Vinddøla oppstrøms Snitt 5,59 oppstart 0,42 av kalkingsprogrammet i 1995 til og med Innholdet av labilt aluminium (LAl) ble målt deler Min av året i utløpet av Røssdalsvatnet og nederst Maks i 5, ,11 var det generelt svært lite labilt aluminium (LAl) 6,14 ved stasjonen 0,99 nederst i Espedalselva (figur 4). Det har Espedalselva (figur 2). Ved begge stasjoner ble N det 26 imidlertid 28 vært en trend til økt LAl-konsentrasjon etter registrert 1 noen Vinddøla verdier nedstrøms litt høyere enn grenseverdien Snitt for «god» tilstand i henhold til Vannforskriften (10 Min µg LAl/l, jf. Anon. 2013), og snittet for alle prøver Maks i , , 2,23 med en del verdier høyere enn grenseverdien 5,68 for «god» 0,46 tilstand i henhold til Vannforskriften (10 7,29 µg/l, 4,85 jf. Anon. 2013). I utløpet av Røssdalsvatnet er N var 9 µg/l begge steder (tabell 2). aluminiuminnholdet normalt betydelig høyere enn 3 Løland oppstrøms Snitt 6,20 0,84 nederst i vassdraget, og i perioden ble Min 5,90 0,58 det årlig registrert LAl-konsentrasjoner tilsvarende Maks 6,50 1,24 «dårlig» (20-40 µg/l) eller «svært dårlig» tilstand (> N Løland nedstrøms Snitt 6,39 1,62 ph ph 197

198 Tabell 2. Gjennomsnittlig-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Espedalsvassdraget i For detaljer og utelatte verdier, se vedlegg B. St. nr. St. navn ph Ca Alk-E μekv/l LAl TOC mg C/l ANC μekv/l 6 Røssdalsvatnet utløp Snitt 6,09 0,50 9 Min 5,80 0,29 5 Maks 6,35 0,75 12 N a Vinddøla oppstrøms Snitt 5,59 0,42 Min 5,13 0,11 Maks 6,14 0,99 N Vinddøla nedstrøms Snitt 6,62 2,23 Min 5,68 0,46 Maks 7,29 4,85 N Løland oppstrøms Snitt 6,20 0,84 Min 5,90 0,58 Maks 6,50 1,24 N Løland nedstrøms Snitt 6,39 1,62 Min 6,11 1,05 Maks 6,84 2,43 N Espedalselva ved Helle Snitt 6,42 1, ,8 63 Min 6,18 0, ,9 34 Maks 6,84 1, ,7 129 N µg/l) ved denne stasjonen (Saksgård & Schartau 2013, 2014, 2015, 2016a). I 2016 var høyeste verdi ved utløpet av Røssdalsvatn 12 µg LAl/l (tabell 2), men troverdige målinger ble kun registrert på seks tidspunkter i løpet av året. 3 Samlet vurdering 3.1 Vannkjemi Vannkvaliteten i Espedalselva ble raskt bedre etter oppstart av kalking i 1995/6, og har siden stabilisert seg på et generelt godt nivå. Nedstrøms dosereren ved Løland var vannet kun marginalt surere enn phmålet i april-mai 2016, og ph var tilfredsstillende resten av året. Innhold av labilt aluminium (LAl) var likevel noe høyere enn ønskelig, med flere verdier tilsvarende «moderat» tilstand jf. Vannforskriften (Anon. 2013). 198

199 Figur 4. Oppe: ph i Espedalselva ved Helle (st. 5) i perioden Pil angir tidspunkt for første større innsjøkalking i vassdraget. Nede: Konsentrasjonen av labilt aluminium (LAl) i Espedalselva ved Helle (st. 5) i perioden ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 LAl (µg/l) I Vinddøla har det de siste årene ofte blitt benyttet for lite kalk i perioder med surt tilsig (Saksgård & Schartau 2013, 2014, 2015, 2016a), men i 2016 sørget økt dosering for at ph-målet ble innfridd hele året (med ett unntak i slutten av mars). I Røssdalsgreinen av vassdraget benyttes kun innsjøkalking, og relativt surt vann herfra var årsaken til at ph-målet i Espedalselva oppstrøms dosereren ved Løland ikke var innfridd i februar til mai Røssdalsgreinen bidrar ofte med relativt mye LAl, men flere feilmålinger tidlig på året gjør det vanskelig å vurdere dette for Det har siden 2013 blitt benyttet mindre kalk i innsjøene enn tidligere, men mer kalk er tilført via doserer de siste to årene (tabell 1). 3.2 Fisk Det var ikke ungfiskundersøkelser i Bunndyr Det var ikke bunndyrundersøkelser i Oppsummering, vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Både Vinddøla og Røssdalsgreinen har i ukalket tilstand vannkvalitet preget av betydelig forsuring. Kalkingen i Vinddøla har inntil nylig ikke fungert tilfredsstillende, men i 2016 var doseringen her i all hovedsak tilstrekkelig til å nå ph-målet. Når ph likevel var noe under målet for smoltutvandringsperioden i utløpet av Espedalsvatnet i 2016, skyldes dette surt vann fra Røssdalen. I denne vassdragsdelen benyttes kun innsjøkalking, som har vist seg å ikke være tilstrekkelig til å forhindre tidvis lav ph og høyt innhold av LAl. Dagens kalkingsstrategi fungerer dermed best for Espedalselva nedstrøms Løland, mens økt dødelighet for laksesmolt sannsynligvis forekommer enkelte år lenger oppe i hovedelven. Fortsatt god kalkdosering i Vinddøla vil være viktig for hovedelven mellom Lona og Espedalsvatnet. I tillegg anbefales det å øke kalkmengdene i innsjøkalkingen. 199

200 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Espedalselva Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 1a Vinddøla oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi 1 Vinddøla nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi 3 Løland oppstrøms doserer Kalket Vannkjemi 4 Løland nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi 5 Espedalselva ved Helle Kalket Vannkjemi 6 Røssdalsvatn utløp Kalket* Bunndyr 1 Vinddøla oppstrøms doserer Referanse Bunndyr 2 Vinddøla nedstrøms doserer Kalket Bunndyr 3 Lona innløp Kalket* Bunndyr 4 Kvernaskaret Referanse Bunndyr 5 Tofribekken Referanse Bunndyr 6 Espedalsvatnet innløp Kalket Bunndyr 7 Espedalsvatnet utløp Kalket Bunndyr 9 Espedalselva ved Kleppa Kalket Bunndyr 10 Espedalselva ved utløp Kalket Fisk 1 Espedalselva oppstrøms Lona Kalket* Fisk 2 Espedalselva nedstrøms Vinddøla Kalket Fisk 3 Hestavollen Kalket Fisk 5 Pråmsholen Kalket Fisk 6 Tjelmen Kalket Fisk 8 Espedalselva ved idrettsplassen Kalket Fisk 11 Espedalselva ved Helle Kalket * Kun påvirket av innsjøkalking (ikke dosererkalking). 200

201 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Espedalselva 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na 1a Vinddøla-Oppstrøms ,40 0,32 1a Vinddøla-Oppstrøms ,60 0,98 1a Vinddøla-Oppstrøms ,50* 0,99 1a Vinddøla-Oppstrøms ,90 0,69 1a Vinddøla-Oppstrøms ,33 0,51 1a Vinddøla-Oppstrøms ,13 0,21 1a Vinddøla-Oppstrøms ,20 0,32 1a Vinddøla-Oppstrøms ,41 0,34 1a Vinddøla-Oppstrøms ,25 0,30 1a Vinddøla-Oppstrøms ,56 0,40 1a Vinddøla-Oppstrøms ,60 0,35 1a Vinddøla-Oppstrøms ,29 0,11 1a Vinddøla-Oppstrøms ,31* 0,47 1a Vinddøla-Oppstrøms ,35 0,22 1a Vinddøla-Oppstrøms ,64 0,19 1a Vinddøla-Oppstrøms ,94 0,52 1a Vinddøla-Oppstrøms ,68 0,34 SiO 2 ANC 201

202 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 1a Vinddøla-Oppstrøms ,70 0,22 1a Vinddøla-Oppstrøms ,81 0,51 1a Vinddøla-Oppstrøms ,23 0,17 1a Vinddøla-Oppstrøms ,78 0,49 1a Vinddøla-Oppstrøms ,74 0,48 1a Vinddøla-Oppstrøms ,92 0,43 1a Vinddøla-Oppstrøms ,14 0,59 1a Vinddøla-Oppstrøms ,63 0,31 1a Vinddøla-Oppstrøms ,80 0,57 1a Vinddøla-Oppstrøms ,45 0,25 1a Vinddøla-Oppstrøms ,95 0,42 1a Vinddøla-Nedstrøms ,00 0,74 1 Vinddøla-Nedstrøms ,30 1,13 1 Vinddøla-Nedstrøms ,40 1,04 1 Vinddøla-Nedstrøms ,70 4,63 1 Vinddøla-Nedstrøms ,33 1,27 1 Vinddøla-Nedstrøms ,68 0,46 1 Vinddøla-Nedstrøms ,65 2,50 1 Vinddøla-Nedstrøms ,64 3,35 1 Vinddøla-Nedstrøms ,29 4,85 1 Vinddøla-Nedstrøms ,68 2,59 1 Vinddøla-Nedstrøms ,68 2,26 1 Vinddøla-Nedstrøms ,04 2,99 1 Vinddøla-Nedstrøms ,74 2,18 1 Vinddøla-Nedstrøms ,94 2,84 1 Vinddøla-Nedstrøms ,77 1,79 K Mg Na SiO 2 ANC 202

203 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 1 Vinddøla-Nedstrøms ,89 2,47 1 Vinddøla-Nedstrøms ,65 1,73 1 Vinddøla-Nedstrøms ,57 1,31 1 Vinddøla-Nedstrøms ,66 2,07 1 Vinddøla-Nedstrøms ,18 0,70 1 Vinddøla-Nedstrøms ,63 1,47 1 Vinddøla-Nedstrøms ,52 1,24 1 Vinddøla-Nedstrøms ,50 1,15 1 Vinddøla-Nedstrøms ,70 1,96 1 Vinddøla-Nedstrøms ,90 4,04 1 Vinddøla-Nedstrøms ,78 4,48 1 Vinddøla-Nedstrøms ,87 3,10 6 Utløp Røssdalsvatn ,80 0* 0* 0* 0,49 6 Utløp Røssdalsvatn ,08 0* 0* 0* 0,68 6 Utløp Røssdalsvatn ,90 0* 0* 0* 0,75 6 Utløp Røssdalsvatn , ,56 6 Utløp Røssdalsvatn , ,41 6 Utløp Røssdalsvatn , ,35 6 Utløp Røssdalsvatn , ,29 6 Utløp Røssdalsvatn , ,53 6 Utløp Røssdalsvatn , ,41 3 Løland-Oppstrøms ,90 0,67 3 Løland-Oppstrøms ,10 0,97 3 Løland-Oppstrøms ,00 0,73 3 Løland-Oppstrøms ,10 0,61 3 Løland-Oppstrøms ,01 0,58 K Mg Na SiO 2 ANC 203

204 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 3 Løland-Oppstrøms ,93 0,68 3 Løland-Oppstrøms ,04 0,76 3 Løland-Oppstrøms ,94 0,84 3 Løland-Oppstrøms ,00 0,68 3 Løland-Oppstrøms ,10 0,78 3 Løland-Oppstrøms ,06 0,71 3 Løland-Oppstrøms ,21 0,85 3 Løland-Oppstrøms ,29 0,73 3 Løland-Oppstrøms ,18 0,90 3 Løland-Oppstrøms ,50 0,94 3 Løland-Oppstrøms ,32 0,91 3 Løland-Oppstrøms ,37 0,71 3 Løland-Oppstrøms ,43 0,85 3 Løland-Oppstrøms ,27 0,98 3 Løland-Oppstrøms ,27 1,00 3 Løland-Oppstrøms ,19 1,24 3 Løland-Oppstrøms ,17 0,82 3 Løland-Oppstrøms ,22 0,80 3 Løland-Oppstrøms ,25 0,89 3 Løland-Oppstrøms ,29 0,64 3 Løland-Oppstrøms ,34 0,86 3 Løland-Oppstrøms ,27 0,87 3 Løland-Oppstrøms ,39 0,90 3 Løland-Oppstrøms ,38 1,04 3 Løland-Oppstrøms ,36 1,12 4 Løland-Nedstrøms ,40 1,81 K Mg Na SiO 2 ANC 204

205 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 4 Løland-Nedstrøms ,30 2,25 4 Løland-Nedstrøms ,40 2,43 4 Løland-Nedstrøms ,30 1,92 4 Løland-Nedstrøms ,27 1,71 4 Løland-Nedstrøms ,30 1,58 4 Løland-Nedstrøms ,32 1,49 4 Løland-Nedstrøms ,11 1,05 4 Løland-Nedstrøms ,28 1,44 4 Løland-Nedstrøms ,31 1,58 4 Løland-Nedstrøms ,31 1,54 4 Løland-Nedstrøms ,37 1,60 4 Løland-Nedstrøms ,31 1,06 4 Løland-Nedstrøms ,84 1,79 4 Løland-Nedstrøms ,46 1,35 4 Løland-Nedstrøms ,57 1,37 4 Løland-Nedstrøms ,68 1,69 4 Løland-Nedstrøms ,47 1,43 5 Espedalselva v Helle ,50 2,90 0, , ,60 0,87 1,16 0,24 0,42 3,03 1,29 41,20 5 Espedalselva v Helle ,40 1,64 5 Espedalselva v Helle ,50 1,64 5 Espedalselva v Helle ,50 1,74 5 Espedalselva v Helle ,51 3,50 0, , ,40 0,93 1,64 0,40 0,59 3,70 2,47 129,30 5 Espedalselva v Helle ,34 1,56 5 Espedalselva v Helle ,22 1,27 5 Espedalselva v Helle ,18 1,06 5 Espedalselva v Helle ,42 2,90 0, , ,70 0,92 1,01 0,27 0,45 3,34 1,53 45,90 205

206 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 5 Espedalselva v Helle ,29 1,17 5 Espedalselva v Helle , ,12 5 Espedalselva v Helle , ,28 5 Espedalselva v Helle ,57 3,10 0, , ,10 0,93 1,26 0,31 0,53 3,46 1,98 83,60 5 Espedalselva v Helle , ,11 5 Espedalselva v Helle , ,39 5 Espedalselva v Helle , ,26 5 Espedalselva v Helle , ,12 5 Espedalselva v Helle ,84 2,60 0, , ,20 0,76 1,31 0,21 0,37 2,35 1,62 59,10 5 Espedalselva v Helle ,60 1,42 5 Espedalselva v Helle ,42 1,33 5 Espedalselva v Helle ,58 2,40 0, , ,10 0,66 1,00 0,19 0,36 2,81 1,61 65,30 5 Espedalselva v Helle ,48 1,10 5 Espedalselva v Helle ,39 0,91 5 Espedalselva v Helle ,22 2,20 0, , ,70 0,70 0,78 0,19 0,32 2,16 1,58 33,90 5 Espedalselva v Helle ,27 0,80 5 Espedalselva v Helle ,37 1,04 5 Espedalselva v Helle ,23 0,84 0, , ,50 0,70 0,87 0,20 0,34 2,52 1,56 62,80 5 Espedalselva v Helle ,36 1,00 5 Espedalselva v Helle ,59 1,20 5 Espedalselva v Helle ,30 1,05 5 Espedalselva v Helle ,34 1,26 5 Espedalselva v Helle ,42 0,97 5 Espedalselva v Helle ,57 2,60 0, , ,40 0,69 0,88 0,24 0,39 2,65 1,88 42,70 5 Espedalselva v Helle ,51 1,49 * Verdi virker usannsynlig, og er utelatt. 206

207 18 Lysevassdraget Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Lysevassdraget Vassdragsnr.: 031 Fylke; kommune Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Rogaland og Vest-Agder; Forsand og Sirdal 183,8 km 2 før regulering (NVE Atlas) 118,5 km 2 av nedbørfeltet overført til Lysebotn kraftverk (i drift 1953) og Tjodan kraftverk (i drift 1984), begge med avløp direkte til Lysefjorden. Spesifikk avrenning: 97 l/s/km 2 Middelvannføring: Lakseførende strekning: 17,8 m 3 /s før regulering (NVE Atlas) Ca. 5 km i hovedelva og 1 km i Stølsåna Bakgrunn for tiltak: Laksestammen ble karakterisert som truet før kalking (Enge og Nordland 1994). Tiltaksplan: Biologisk mål: Kaste mfl. (1996b) (inneholder hydrologiske og kjemiske grunnlagsdata, samt oversikt over reguleringer og sentrale referanser). Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Dosererkalking i Lyseelva siden En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Lysevassdraget tilføres all kalken via ett doseringsanlegg, plassert i Lyseelva. I 2016 ble det tilført 102 tonn kalk (VK3; 99 % CaCO 3 -innhold). Tabell 1 viser årlig kalkforbruk for de siste syv årene, og i denne perioden var gjennomsnittlig årsforbruk 116 tonn CaCO 3. Det falt 2048 mm nedbør på meteorologisk stasjon Lysebotn i 2016 (eklima.met.no). Dette utgjør 99 % av normalen for denne stasjonen. Februar (300 mm), august (279 mm) og desember (440 mm) var de mest nedbørrike månedene, med % av normalnedbøren. Perioden mars til juli var relativt tørr, med mm per måned. Høstmånedene var tørre enn normalen, og i oktober falt det kun 99 mm nedbør (37 % av normalen). 2 Vannkjemi Forfattere: Marius Kambestad og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Den vannkjemiske overvåkingen av Lysevassdraget har pågått i varierende omfang siden 1994, med flere lange avbrudd. Kalkingen av vassdraget startet i Etter 2015 ble to stasjoner for vannkjemisk overvåking i kalket del av Lyseelva tatt ut av overvåkingsprogrammet. Fra og med 2016 inkluderer stasjonsnettet derfor fire stasjoner; én i Lyseelva oppstrøms kalkdosereren, én i Lyseelva nedstrøms dosereren, én i Stølsåna og én i samløp mellom Stølsåna og Lyseelva (figur 1, vedlegg A). Primærdata er Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) ) i Lysevassdraget siden Data fra fylkesmannen i Rogaland. År Dosererkalking

208 Figur 1. Lysevassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserer, vandringshindre for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. presentert i vedlegg B. De vannkjemiske analysene i 2016 er utført av VestfoldLab. Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibrerings feil som medførte uriktige målinger av lednings evne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 I ukalket del av Lysevassdraget er vannet svært kalkfattig, og i 2016 varierte ph mye gjennom året (tabell 2, figur 2). Det er vanligvis liten forskjell i ph mellom Stølsåna og ukalket del av Lyseelva (Garmo 2016b), og dette var stort sett tilfelle også gjennom Det var surere vann i månedene mars til mai enn resten av året, men i Stølsåna var det også lav ph i forbindelse med en sjøsaltepisode i månedsskiftet januar-februar. De høyeste konsentrasjonene av labilt aluminium ble også registrert om våren (figur 2), med maksimum på 20 µg/l i Stølsåna og 13 µg/l i Lyseelva oppstrøms dosereren. I hovedelven ble det imidlertid kun gjort sporadiske målinger av labilt aluminium i første halvdel av 2016, mens det i Stølsåna kun ble gjort målinger i perioden 17. april til 30. mai (vedlegg B). På stasjonen nedstrøms dosereren i Lyseelva (stasjon 7) var ph stort sett høyere enn oppstrøms dosereren gjennom hele 2016 (figur 2), og kalsiuminnholdet var også betydelig høyere i kalket del av elven. Gjennomsnittlig ph på stasjon 7 var 6,3 for hele 2016, og var aldri under ph 6 dette året (tabell 2). Vannet var imidlertid surest i årets første fem måneder, og ph-målet for april og mai (ph 6,4) var stort sett ikke innfridd. De nederste 800 meterne av anadrom strekning er et samløp mellom Lyseelva og den ukalkede Stølsåna. Surt vann fra Stølsåna kan her viske ut noe av kalkingseffekten fra Lyseelva, men i 2016 var gjennomsnittlig ph likevel omtrent lik oppstrøms og nedstrøms samløpet (henholdsvis stasjon 7 og 4). 208

209 På stasjonen nedstrøms dosereren i Lyseelva (stasjon 7) var ph stort sett høyere enn oppstrøms dosereren gjennom hele 2016 (figur 2), og kalsiuminnholdet var også betydelig Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i M høyere i kalket del av elven. Gjennomsnittlig ph på stasjon 7 var 6,3 for hele 2016, og var aldri under ph 6 dette året (tabell 2). Vannet var imidlertid surest i årets første fem måneder, og ph-målet for april og mai (ph 6,4) var stort sett ikke innfridd. De nederste Lyseelva 800 meterne oppstrøms av anadrom Stølsåna str ing er et Lyseelva samløp oppstrøms mellom nedstrøms og de De nederste Lyseelva 800 meterne oppstrøms av anadrom Stølsåna strekning er et kalkede Stølsåna. Lyseelva ved Surt utløpvann ph-mål fra Stølsånaan her viske Lyseelva samløp ph-mål ut noe oppstrøms mellom av kalkingseffekten Lyseelva nedstrøms og den fr ukalkede yseelva, 7,0 Stølsåna. Lyseelva ved Surt utløpvann ph-mål fra Stølsåna kan her viske men i 2016 var gjennomsnittlig likevel 7,0 omtrent ph-mål ut noe av kalkingseffekten fra lik oppstrøms og nedstrøm Lyseelva, 7,0 men i 2016 var gjennomsnittlig ph likevel 7,0 omtrent lik oppstrøms og nedstrøms amløpet (henholdsvis stasjon 7 og 4). Lav registrerte ph-verdi var 5,9 nederst elven samløpet 6,5 (henholdsvis stasjon 7 og 4). Laveste registrerte 6,5 ph-verdi var 5,9 nederst i elven, mot 6,56,0 lenger oppe i kalket område (tabell 2 nhold 6,5 av labilt aluminium på stasjonen neders mot 6,0 lenger oppe i kalket område (tabell 2). Innhold av labilt aluminium på stasjonen nederst vassdraget 6,0 var lavt til moderat, med 9 µg/l m gjennomsnitt 6,0 og 15 µg/l som årets høyest i vassdraget 6,0 var lavt til moderat, med 9 µg/l som gjennomsnitt 6,0 og 15 µg/l som årets høyeste erdi (figur 2, tabell 2). verdi (figur 2, tabell 2). 5,5 ph ph 5,5 5,5 5,0 5,0 jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Figur 2. ph-utvikling oppstrøms kalkdoserer (st. 1), i Stølselva (st. 3) og nederst i Lyseelva (st. 4) sammen med ph-målet (oppe til venstre), ph-utvikling i Lyseelva oppstrøms (st. 1) og Figur 2. ph-utvikling oppstrøms kalkdoserer (st. 1), i Stølselva (st. 3) og nederst i Lyseelva (st. 4) sammen med ph-målet (oppe til venstre), ph-utvikling i Lyseelva oppstrøms (st. 1) og nedstrøms (st. 7) kalkdoserer (oppe til høyre), og innhold av labilt aluminium i ulike vassdragsdeler (nede) i nedstrøms (st. 7) kalkdoserer (oppe til høyre), og innhold av labilt aluminium i ulike vassdragsdeler (nede) i ph ph LAl LAl (µg/l) 5,5 5,0 5,0 jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Lyseelva oppstrøms Stølsåna Lyseelva Lyseelva oppstrøms ved utløp Stølsåna 30 Lyseelva ved utløp jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Tabell 2. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Lysevassdraget i Se vedlegg B for rådata og utelatte verdier. St. nr. St. navn ph Ca Alk-E μekv/l LAl TOC mg C/l ANC μekv/l 1 Lyseelva oppstrøms doserer Mid 6,05 0, ,1 29 Min 5,68 0, ,0 8 Maks 6,48 1, ,9 62 N 37 37, , Stølsåna Mid 5,97 0,68 15 Min 5,51 0,29 11 Maks 6,47 1,14 20 N 32 32,0 7 7 Lyse nedstrøms doserer Mid 6,34 1,31 Min 6,07 0,18 Maks 6,72 2,25 N Lyseelva v utløp Mid 6,36 1, ,5 59 Min 5,92 0, ,0 10 Maks 6,81 1, ,3 118 N 36 35, ,

210 7,0 Lyse oppstrøms doserer Stølsåna Lyseelva ved utløp 6,5 ph 6,0 5,5 5, Figur 3. ph-utvikling på tre stasjoner i Lysevassdraget for perioden Det var ingen prøvetaking i vassdraget mellom 2002 og For Stølsåna er kun prøver fra smoltifiseringsperioden inkludert for årene «Lyseelva ved utløp» ligger i kalket del av vassdraget, og de to andre er ukalkede referansestasjoner. Laveste registrerte ph-verdi var 5,9 nederst i elven, mot 6,0 lenger oppe i kalket område (tabell 2). Innhold av labilt aluminium på stasjonen nederst i vassdraget var lavt til moderat, med 9 µg/l som gjennomsnitt og 15 µg/l som årets høyeste verdi (figur 2, tabell 2). 2.2 Langtidstrender Sammenhengende registreringer av vannkvalitet har blitt utført på tre stasjoner i vassdraget siden 2006 (figur 3). I denne perioden har det ikke vært noen tydelig utvikling i forsuring. De laveste ph-verdiene ble registrert i og , og ph har stort sett vært lavest om våren. Vannet ved vassdragets utløp er jevnt over betydelig mindre surt enn ved de ukalkede stasjonene, men også her har ph vært under 6 ved en rekke anledninger i måleperioden. ph-målet i smoltutvandringsperioden har de to siste årene ikke vært innfridd. 3 Fisk Forfatter: Marius Kambestad (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Harald Sægrov og Thomas Tveit Furset (Rådgivende Biologer AS) Ungfiskundersøkelser i Lysevassdraget ble utført årlig fra 1993 til 2010, med unntak av Fra og med 2010 har undersøkelsene blitt utøft annethvert år. I 2014 ble én stasjon i ukalket del av Lyseelva tatt ut av programmet, slik at stasjonsnettet nå inkluderer ni elfiske-stasjoner: én oppstrøms dosereren, fem i Lyseelva nedstrøms dosereren, to i Stølsåna og én i samløpet nederst (figur 1). 3.1 Ungfiskundersøkelser Ved elfiske oktober 2016 var det omfattende anleggsaktivitet like vest for Stølsåna, og slamholdig avløp fra anleggsområdet blakket nedre del av Stølsåna. Dette ga svært dårlig sikt i vannet nederst i Stølsåna (ca. 0,2 m) og i samløp mellom Stølsåna og Lyseelva (ca. 0,35 m), og det må antas at tettheten av ungfisk på stasjon 6 og 8 følgelig er underestimert. Laks I 2016 ble det fanget laksunger på alle stasjonene som ble elfisket i Lysevassdraget (tabell 3). For ensomrig laks var det lav til moderat tetthet (< 25 per 100 m²) på alle stasjoner, bortsett fra stasjon 7 som hadde null ensomrig laks. Tettheten av eldre laksunger varierte mye mellom stasjonene, og var klart høyest på stasjon 3 og 4 (i midtre del av Lyseelva). Gjennomsnittlig estimert tetthet var 21 ensomrig laks og 27 eldre 210

211 Tabell 3. Antall laks, ørret og ål fanget ved elfiske og beregnet tetthet pr. 100 m 2 av laks og ørret på 9 stasjoner i Lyseelva oktober Ved beregning av tetthet 1 og 2 er bare stasjonene 1-8 inkludert. Stasjon 9 ligger ovenfor kalkdosereren. Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 m 2 Laks Ørret Ål 0+ Eldre 0+ Eldre ,3 16,6 1,0 5, ,1 17,4 2,5 0, ,3 56,8 3,1 10, ,3 54,2 7,1 3, ,9 20,7 2,9 0, ,2 13,1 0,0 0, ,0 30,2 0,9 8, ,1 13,1 0,0 15, ,8 4,2 3,8 7,6 Sum Tetthet 1 21,2 ± 11,6 26,6 ± 2,1 2,5 ± 1,0 5,3 ± 0,3 Tetthet 2 12,7 ± 7,5 27,8 ± 15,0 2,2 ± 1,9 5,2 ± 4,6 Antall fisk pr. 100 m² Laks 0+ Kalking Eldre Antall fisk pr. 100 m² Ørret 0+ Kalking Eldre Figur 4. Beregnet tetthet (tetthet 1) av laks- og ørretunger i Lyseelva i perioden % konfidensintervall er oppgitt for periodene , og Data for årene og er fra Larsen (2002), data for årene 1998, , 2008 og 2010 er fra Lyse (2011) og data for årene og 2009 fra Saltveit mfl. (2010). Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. laksunger per 100 m². Stasjonene i den ukalkede sideelven Stølsåna (stasjon 7 og 8) trekker ned snittet for ensomrig laks (3 per 100 m²), men for eldre laksunger var tettheten omtrent som i hovedelven (tabell 3). Det har vært en positiv trend i tetthet av laksunger i vassdraget etter oppstart av kalking, både for ensomrig og eldre laks (figur 4). I 2016 var beregnet tetthet lavere enn i 2014, men likevel blant de høyeste som er registrert for begge aldersgrupper. Ørret I gjennomsnitt har det vært lavere tetthet av ørretunger etter oppstart av kalking (år 2000) enn tidligere (figur 4). Fra 2000 til 2010 var tettheten av ørret stabil og relativt lav, og etter dette ser det ut til å ha vært en negativ trend for denne arten. I 2016 var gjennomsnittlig estimert tetthet 3 ensomrige og 5 eldre ørret, og for eldre ørret er dette den laveste tettheten som er registrert i undersøkelsesperioden. Tettheten av eldre ørret var høyere på de to stasjonene i Stølsåna (snitt på 12 per 100 m²) enn i hovedelven (snitt på 4 per 100 m²). På stasjon 6 ble det ikke registrert ørret i

212 Antall laks Laks < 3 kg Laks 3-7 kg Laks >3kg Laks > 7 kg Sjøaure Kalking Antall sjøaure Figur 5. Antall laks og sjøørret fanget i Lysevassdraget i perioden 1993 til Gjenutsatt fisk er inkludert. Pil angir tidspunkt for start av kalking. 3.2 Fangststatistikk I perioden fra 1993 og frem til 2003 (tre år etter kalkingen kom i gang) ble det fanget svært lite laks i Lyseelva, men etter dette økte fangstene gradvis (figur 5). Fangst av smålaks har ikke økt mye siden årtusenskiftet; det er stigende fangst av mellomlaks og storlaks som har bidratt til å øke totalfangsten av laks. Høyeste fangst har vært 46 laks på et år, oppnådd i både 2010 og 2016, men det har vært en sesongkvote på 40 avlivede laks (Anon. 2016a). Beregnet beskatning har vært under 20 % siden årtusenskiftet, og gytebestandsmålet for laks (2 egg/ m²) har sannsynligvis vært nådd hvert år siden 2005 (Anon. 2016a). Analyse av skjellprøver fra sportsfiske i Lyseelva i perioden viste en årlig andel på 0 til 7 % oppdrettslaks (Urdal 2016). Fangstene av sjøørret har de fleste år siden 1993 ligget mellom 10 og 50 individer, men i rekordårene 1999 og 2000 ble det fanget henholdsvis 101 og 89 sjøørret. Også for denne arten har beskatningen i Lyseelva vært lav, og basert på gytefisktellinger er det for perioden beregnet en gjennomsnittlig eggtetthet på 5,4 ørretegg/m² (Anon. 2015a). I 2016 ble det fanget 36 sjøørret i Lyseelva, hvorav 6 ble gjenutsatt. 4 Bunndyr Forfattere: Marius Kambestad og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Steinar Kålås (RB), Ludvig Hagberg & Mats Uppman (Pelagia Nature & Environment AB) Bunndyrovervåkingen i Lyseelva startet i 1999, året før kalkdosereren kom i drift. Etter dette ble bunndyrprøver samlet inn i 2002 og annethvert år fra og med I 2016 ble én stasjon oppstrøms kalkdosereren tatt ut av programmet, slik at stasjonsnettet nå inkluderer ni bunndyrstasjoner: én oppstrøms dosereren, fire i Lyseelva nedstrøms dosereren, én i Stølsåna og to i samløpet nederst (figur 1). Artsdiversiteten av bunndyr i Lysevassdraget var som vanlig relativt lav. Høsten 2016 ble det registrert minst to arter av døgnfluer, ti steinfluearter og ti vårfluearter, i tillegg til fåbørstemark, vannmidd, elvebiller og tovinger (vedlegg D1). Dette er på nivå med artsdiversiteten registrert i 2014, selv om det i 2016 kun ble samlet prøver om høsten, mot vår og høst i 2014 (Fjellheim mfl. 2015a). Av de registrerte bunndyrarter/grupper er fem forsuringsfølsomme (Anon. 2013). Døgnfluen Baetis rhodani var den eneste tallrike forsuringsfølsomme arten, med gjennomsnittlig forekomst på 467 individer per prøve. I prøven fra stasjon 1 (nederst i hovedelven) var det kun én B. rhodani (vedlegg D1), men generelt lavt individantall av alle grupper i prøven tyder på at substrat og strømforhold her var ugunstig for bunndyr. 212

213 1 Kalket Referanse God tilstand 1,0 Kalket Referanse God tilstand Forsuringsindeks I 0,8 0,6 0,4 0,2 Kalking Forsuringsindeks 2 0,8 0,6 0,4 0, , Figur 6. Gjennomsnittlige forsuringsindekser for stasjonene i Lysevassdraget i perioden Horisontal linje angir miljømålet (god økologisk tilstand) jfr. Vannforskriften Figur 7. Tilstandsklasser ihht. Vannforskriften (Anon. 2013), basert på forsuringsindeks 2 for bunndyrprøver (enkeltprøver) i Lysevassdraget høsten Gjennomsnittlig antall forsuringsfølsomme arter var 1,2 per prøve i kalkede områder og 2,0 per prøve på referanselokalitetene. Forsuringsindeksene indikerte ustabile samfunn av forsuringsfølsomme bunndyr to år etter oppstart av kalking, men etter 2006 har begge indekser indikert stabilt god vannkvalitet i kalket del av Lysevassdraget (figur 6). For ukalkede vassdragsdeler skyldes forbedringen sannsynligvis redusert langtransportert forurensning. Indeks 1 har hatt verdien 1 både vår og høst alle år siden 2008, både i kalkede og ukalkede vassdragsdeler. I perioden har forsuringsindeks 2 i gjennomsnitt vært 0,94 i kalkede områder og 0,87 på referansestasjonene. I 2016 var indeks 2 høyere enn miljømålet (god eller bedre tilstand, jf. Anon. 2013) på samtlige stasjoner (figur 7), og snittverdien var henholdsvis 0,99 i kalkede områder og 0,95 for referansestasjonene (vedlegg D1). 213

214 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi I 2016 var vannet i Lysevassdraget generelt surest i smoltutvandringsperioden, både i hovedelven og i Stølsåna. Kalkingen var ikke tilstrekkelig til å innfri ph-målet i april og mai, hverken nedstrøms dosereren eller nedenfor samløpet med Stølsåna. Det samme var tilfelle i 2015, men avstanden til ph-målet var da langt større enn i 2016 (Garmo 2016b). Innhold av labilt aluminium (LAl) i vassdraget var relativt lavt i perioden (Garmo 2015), men har økt i takt med en reduksjon i ph de siste tre årene. Nederst i vassdraget var høyeste registrerte konsentrasjon av LAl i smoltutvandringsperioden 21 µg/l i 2015 (Garmo 2016b) og 15 µg/l i 2016; tilsvarende henholdsvis «dårlig» og «moderat» tilstand i henhold til Vannforskriften (Anon. 2013). Det er også risiko for dannelse av giftige aluminiumsblandsoner i samløpet mellom Lyseelva og den betydelig surere Stølsåna (Rosseland mfl. 1992). 5.2Fisk Gjennomsnittlig tetthet av laksunger var i 2016 relativt bra, og tettheten av ungfisk ser det siste tiåret ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå enn tidligere. Kalking fra år 2000 er sannsynligvis en viktig årsak til dette, men terskelbygging og andre biotopjusterende tiltak utført like etter årstusenskiftet kan også ha bidratt til den positive utviklingen. Fangst av laks i sportsfisket har også tatt seg opp etter oppstart av kalking, og bestanden har de siste årene innfridd gytebestandsmålet og hatt et høstbart overskudd. gjennomsnittlig forsuringsindeks for perioden tilsvarer også her «god» tilstand. Artsdiversiteten i Lysevassdraget er relativt lav sammenlignet med andre kalkede vassdrag i Rogaland, og flere dyregrupper vil sannsynligvis rekolonisere vassdraget dersom vannkvaliteten fortsetter å være som i dag. 5.4 Oppsummering, vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Etter en periode med stort sett tilfredsstillende vannkvalitet har det vært økte forsuringsproblemer i kalket del av Lyseelva de to siste årene. Dette skyldes dels redusert vannkvalitet i ukalket del av vassdraget, og dels betydelig underdosering av kalk i smoltutvandringsperioden. Dette ser ikke ut til å ha påvirket ungfisktetthet eller bunndyrsamfunnet negativt, men noe forsuringsindusert dødelighet for laksesmolt kan ikke utelukkes for 2015 og Relativt lavt innhold av LAl over tid gir grunn til å tro at et ph-mål på 6,2 vil være tilstrekkelig til å unngå dødelighet for laksesmolt om våren, men for å oppnå dette nederst i elven må kalkdoseringen justeres noe opp fra dagens nivå. Tettheten av ørretunger har vært relativt lav over tid, med en ytterligere negativ trend etter Reduksjon i tetthet av ørret kan skyldes økt konkurranse med laks, men basert på gytefisktellinger ser det foreløpig ut som sjøørretbestanden i vassdraget klarer seg godt. 5.3 Bunndyr Sammensetning og utbredelse av bunndyrfaunaen i 2016 indikerer ingen eller ubetydelig forsuringsskade i kalket del av Lysevassdraget. Situasjonen har vært stabil siden 2006, og kalkingen er dermed tilstrekkelig til å oppnå «god» tilstand i henhold til Vannforskriften (Anon. 2013). I ukalkede deler av vassdraget har bunndyrsamfunnet vært noe mer ustabilt, men 214

215 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Lysevassdraget Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 1 Lyse oppstr doserer Referanse Vannkjemi 3 Stølsåna Referanse Vannkjemi 4 Lyse v utløp Kalket Vannkjemi 7 Lyse nedstr doserer Kalket Bunndyr 1 Lysebotn Kalket Bunndyr 2 I bekk v Nedrebø Referanse Bunndyr 3 Stølsåna nedstr veibru Referanse Bunndyr 4 Stølsåna v Tangen Referanse Bunndyr 5 Lyseelva nedstr veibru Kalket Bunndyr 6 Lyseelva v Øvre Lyse Kalket Bunndyr 7 Lyseelva sørlig sideløp Kalket Bunndyr 8 Lyseelva nedstr doserer Kalket Bunndyr 10 Lysedalen oppe Referanse Fisk 1 Lyseelva nedstr doserer Kalket Fisk 2 Lyseelva v Øvre Lyse Kalket Fisk 3 Lyse Kalket Fisk 4 Lyseelva nedstr veibru Kalket Fisk 5 Lyseelva oppstrøms samløp Kalket Fisk 6 Lyseelva oppstr camping Kalket Fisk 7 Stølsåna oppstr veibru Referanse Fisk 8 Stølsånå nedstr veibru Referanse Fisk 9 Lyseelva opptsr doserer Referanse 215

216 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Lysevassdraget 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 4 Lyseelva ved utløp ,30 1,17 4 Lyseelva ved utløp ,10 3,10 0, , ,60 1,00 0,60 0,19 0,42 3,65 1,41 9,88 4 Lyseelva ved utløp ,20 1,49 4 Lyseelva ved utløp ,20 1,65 4 Lyseelva ved utløp ,40 1,67 4 Lyseelva ved utløp ,49 3,20 0, ,00 0* 0* 0* 4,10 1,20 1,58 0,28 0,43 3,57 2,63 117,90 4 Lyseelva ved utløp ,16 1,35 4 Lyseelva ved utløp ,92 0,75 4 Lyseelva ved utløp ,19 3,10 0, , ,10 1,10 1,16 0,26 0,42 3,58 1,60 46,10 4 Lyseelva ved utløp ,08 0,93 4 Lyseelva ved utløp , ,14 4 Lyseelva ved utløp , ,46 4 Lyseelva ved utløp ,40 2,70 0, , ,90 1,10 0,94 0,21 0,34 3,45 1,76 57,90 4 Lyseelva ved utløp , ,71 4 Lyseelva ved utløp , ,04 4 Lyseelva ved utløp , ,50 216

217 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 4 Lyseelva ved utløp , ,08 4 Lyseelva ved utløp ,81 1,40 0, , ,60 0,58 1,06 0,10 0,14 1,17 0,66 57,30 4 Lyseelva ved utløp ,50 1,58 4 Lyseelva ved utløp ,52 1,65 4 Lyseelva ved utløp ,65 1,40 0, , ,30 0,00 1,02 0,11 0,14 1,28 0,90 76,20 4 Lyseelva ved utløp ,45 1,11 4 Lyseelva ved utløp ,37 0,95 4 Lyseelva ved utløp ,99 1,20 0, , ,70 0,55 0,41 0,07 0,14 1,46 1,28 35,00 4 Lyseelva ved utløp ,30 0,81 4 Lyseelva ved utløp ,43 1,17 4 Lyseelva ved utløp ,43 1,04 4 Lyseelva ved utløp ,36 1,32 4 Lyseelva ved utløp ,60 0,88 0, , ,40 0,99 1,23 0,18 0,28 2,25 2,05 62,20 4 Lyseelva ved utløp ,48 4 Lyseelva ved utløp ,39 1,32 4 Lyseelva ved utløp ,64 0,98 0, , ,70 1,10 1,68 0,22 0,33 2,27 2,34 75,00 4 Lyseelva ved utløp ,42 1,66 4 Lyseelva ved utløp ,46 1,17 4 Lyseelva ved utløp ,73 2,10 0, , ,00 0,82 1,13 0,14 0,25 1,98 1,88 55,00 4 Lyseelva ved utløp ,36 0,85 7 Lyse-nedstrøms ,30 1,21 7 Lyse-nedstrøms ,10 1,14 7 Lyse-nedstrøms ,20 1,02 7 Lyse-nedstrøms ,40 2,04 7 Lyse-nedstrøms ,50 1,96 7 Lyse-nedstrøms ,28 1,64 217

218 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 7 Lyse-nedstrøms ,26 1,44 7 Lyse-nedstrøms ,30 1,66 7 Lyse-nedstrøms ,07 1,03 7 Lyse-nedstrøms ,13 1,34 7 Lyse-nedstrøms ,10 1,15 7 Lyse-nedstrøms ,31 1,67 7 Lyse-nedstrøms ,10 0,99 7 Lyse-nedstrøms ,20 1,05 7 Lyse-nedstrøms ,08 0,80 7 Lyse-nedstrøms ,39 1,16 7 Lyse-nedstrøms ,09 0,47 7 Lyse-nedstrøms ,50 0,18 7 Lyse-nedstrøms ,62 1,52 7 Lyse-nedstrøms ,53 1,82 7 Lyse-nedstrøms ,47 1,11 7 Lyse-nedstrøms ,33 0,84 7 Lyse-nedstrøms ,28 0,83 7 Lyse-nedstrøms ,40 1,39 7 Lyse-nedstrøms ,72 0,95 7 Lyse-nedstrøms ,49 1,64 7 Lyse-nedstrøms ,30 1,42 7 Lyse-nedstrøms ,51 2,08 7 Lyse-nedstrøms ,49 1,72 7 Lyse-nedstrøms ,42 2,25 7 Lyse-nedstrøms ,54 1,32 7 Lyse-nedstrøms ,48 1,01 K Mg Na SiO 2 ANC 218

219 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 1 Lyse-oppstrøms ,30 0,93 1 Lyse-oppstrøms ,00 2,40 0, ,00 0* 0* 0* 5,00 0,80 0,48 0,10 0,34 2,78 1,03 7,71 1 Lyse-oppstrøms ,10 1,09 1 Lyse-oppstrøms ,20 1,01 1 Lyse-oppstrøms ,13 1,00 1 Lyse-oppstrøms ,15 2,50 0, ,00 0* 0* 0* 3,60 0,78 0,92 0,14 0,37 2,59 1,50 62,30 1 Lyse-oppstrøms ,80 0,89 1 Lyse-oppstrøms ,16 1,13 1 Lyse-oppstrøms ,68 0,78 1 Lyse-oppstrøms ,04 2,80 0, , ,70 0,90 0,91 0,17 0,39 3,29 1,33 33,60 1 Lyse-oppstrøms ,90 0,81 1 Lyse-oppstrøms ,86 0,58 1 Lyse-oppstrøms ,93 0,71 1 Lyse-oppstrøms ,10 2,50 0, , ,40 0,95 0,69 0,15 0,33 3,42 1,28 29,60 1 Lyse-oppstrøms ,68 0,53 1 Lyse-oppstrøms ,79 0,43 1 Lyse-oppstrøms ,75 0,24 1 Lyse-oppstrøms ,86 0,20 1 Lyse-oppstrøms ,98 0,94 0, , ,40 0,00 0,13 0,06 0,10 1,17 0,46 19,40 1 Lyse-oppstrøms ,05 0,25 1 Lyse-oppstrøms ,02 0,26 1 Lyse-oppstrøms ,11 0,89 0, , ,00 0,00 0,19 0,05 0,10 1,01 0,62 27,20 1 Lyse-oppstrøms ,22 0,34 1 Lyse-oppstrøms ,27 0,56 1 Lyse-oppstrøms ,02 0,92 0, , ,30 0,51 0,27 0,04 0,10 1,17 0,88 23,30 1 Lyse-oppstrøms ,08 0,40 219

220 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 1 Lyse-oppstrøms ,14 0,29 1 Lyse-oppstrøms ,93 0,38 0, , ,10 0,51 0,36 0,05 0,12 1,22 0,73 37,60 1 Lyse-oppstrøms ,34 0,45 1 Lyse-oppstrøms ,90 0,59 0, , ,40 0,69 0,43 0,10 0,19 1,72 1,35 27,40 1 Lyse-oppstrøms ,48 1,90 1 Lyse-oppstrøms ,98 0,45 1 Lyse-oppstrøms ,17 0,64 0, , ,80 0,76 0,51 0,12 0,22 1,76 1,49 20,20 1 Lyse-oppstrøms ,30 0,77 1 Lyse-oppstrøms ,99 0,31 1 Lyse-oppstrøms ,43 1,50 0, , ,40 0,67 0,56 0,09 0,20 1,64 1,35 27,00 1 Lyse-oppstrøms ,10 0,33 3 Stølselva ,00 1,02 3 Stølselva ,60 0,73 3 Stølselva ,80 1,14 3 Stølselva ,00 0,96 3 Stølselva ,92 1,13 3 Stølselva ,91 0,91 3 Stølselva ,73 0,81 3 Stølselva ,88 0,99 3 Stølselva ,51 0,73 3 Stølselva ,82 0,71 3 Stølselva ,94 0,54 3 Stølselva , ,55 3 Stølselva , ,60 3 Stølselva , ,61 3 Stølselva , ,32 220

221 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 3 Stølselva , ,31 3 Stølselva , ,35 3 Stølselva , ,29 3 Stølselva ,08 0,58 3 Stølselva ,18 0,85 3 Stølselva ,14 0,68 3 Stølselva ,47 0,67 3 Stølselva ,01 0,66 3 Stølselva ,09 0,64 3 Stølselva ,04 0,47 3 Stølselva ,06 0,78 3 Stølselva ,10 0,62 3 Stølselva ,23 0,81 3 Stølselva ,90 0,59 3 Stølselva ,05 0,92 3 Stølselva ,84 0,55 3 Stølselva ,25 0,39 * Verdi virker usannsynlig, og er utelatt. K Mg Na SiO 2 ANC 221

222 Vedlegg C. Primærdata - fisk i Lysevassdraget 2016 Vedlegg C1. Fangst ved elfiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon i Lyseelva oktober Vanntemperatur (Temp) og ledningsevne (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var lav da elfisket ble utført.. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Alder Fangst (antall) Tetthet pr. 95% 100 m 2 konf. int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Totalt Snitt SD min max St. 1 7,3 C 0+* , ,9 4, m² 23 µs/cm > ,6 2,1 0,67 101,6 16, Sum ,6 12,0 0,46 69,0 31, St. 2 6,5 C 0+* , ,0 2, m² 5,4 µs/cm > ,4 2,2 0,65 90,6 14, Sum ,7 10,6 0,46 67,9 25, St. 3 6,5 C 0+* , ,4 3, m² 26,7 µs/cm > ,8 21,1 0,39 95,6 19, Sum ,6 111,0 0,22 76,2 29, St. 4 6,5 C 0+* , ,6 4, m² 25,9 µs/cm > ,2 7,8 0,56 95,5 20, Sum ,6 21,9 0,41 82,6 29, St. 5 6,6 C 0+* , ,5 4, m² 26,1 µs/cm > ,7 2,4 0,67 97,6 17, Sum ,1 3,3 0,62 94,0 20, St. 6 6,8 C ,2 1,2 0,77 47,6 3, m² 26,3 µs/cm > ,1 3,6 0,57 91,7 13, Sum ,9 2,6 0,69 64,6 23, St. 7 8,4 C 0+* , m² 18,4 µs/cm > ,2 10,8 0,44 108,1 17, Sum ,2 10,8 0,44 108,1 17, St. 8** 6,9 C , ,0 8, m² 32,7 µs/cm > , ,3 15, Sum , ,9 28, St. 9 7,2 C ,8 0,8 0,75 41,7 2, m² 15,0 µs/cm >0+* , ,3 24, Sum ,2 2,6 0,61 62,6 32, * Vidt konfidensintervall (>100 % av estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner som ble overfisket tre omganger. ** Fisket én omgang. Tetthet er beregnet ut fra fangst og gjennomsnittlig fangbarhet på stasjonene som er overfisket tre omganger. 222

223 Vedlegg C2. Fangst ved elfiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for ørret pr. stasjon i Lyseelva oktober Vanntemperatur (Temp) og ledningsevne (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var lav da elfisket ble utført. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Alder Fangst (antall) Tetthet pr. 95% 100 m 2 konf. int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Totalt Snitt SD min max St. 1 7,3 C ,0 0,0 1,00 54,0 #DIV/0! m² 23 µs/cm > ,0 0,4 0,82 111,0 35, Sum ,0 0,3 0,85 101,5 39, St. 2 6,5 C 0+* , ,0 2, m² 5,4 µs/cm >0+* ,0 - - Sum* , ,0 2, St. 3 6,5 C ,1 0,7 0,71 60,0 2, m² 26,7 µs/cm > ,0 0,2 0,91 105,4 25, Sum ,0 0,4 0,86 94,9 29, St. 4 6,5 C 0+* , ,4 2, m² 25,9 µs/cm >0+* , ,0 5, Sum* , ,9 15, St. 5 6,6 C 0+* , ,0 5, m² 26,1 µs/cm >0+* ,0 - - Sum* , ,0 5, St. 6 6,8 C 0+* , m² 26,3 µs/cm >0+* ,0 - - Sum* ,0 - - St. 7 8,4 C ,9 0,0 1,00 60,0 #DIV/0! m² 18,4 µs/cm >0+* , ,4 24, Sum ,3 10,6 0,37 82,9 24, St. 8** 6,9 C , m² 32,7 µs/cm > , ,4 32, Sum , ,4 32, St. 9 7,2 C 0+* , ,3 7, m² 15,0 µs/cm >0+* , ,9 30, Sum* , ,3 42, * Vidt konfidensintervall (>100 % av estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner som ble overfisket tre omganger. ** Fisket én omgang. Tetthet er beregnet ut fra fangst og gjennomsnittlig fangbarhet på stasjonene som er overfisket tre omganger.w 223

224 Vedlegg D. Primærdata - bunndyr i Lysevassdraget i 2016 Vedlegg D1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Lysevassdraget , med beregnede forsuringsindekser. Indeksverdi for hver art følger veileder 02:2013 (Anon. 2013). For detaljer om stasjonene se figur 1 og vedlegg A Stasjon Kalket/referanse Kalk. Ref. Ref. Ref. Kalk. Kalk. Kalk. Kalk. Ref. Taksa Indeks Flatormer Turbellaria 32 Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidd Hydracarina Døgnfluer Baetidae 16 Baetis sp. 1 1 Baetis rhodani Steinfluer Brachyptera risi Nemouridae 8 Amphinemura sp. 0 2 Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura cinerea 0 1 Nemurella pictetii 0 4 Protonemura meyeri Leuctra hippopus Diura nanseni 0,5 3 1 Vårfluer Rhyacophila nubila Agapetus ochripes 1 Oxyethira sp Polycentropodidae 4 Plectrocnemia sp. 0 5 Polycentropus flavomaculatus Limnephilidae Apatania sp. 0,5 17 Potamophylax sp. 1 Lepidostoma hirtum 0,5 1 Biller Elmis aenea 1 16 Tovinger Tipula sp. 1 Pedicia rivosa 1 Dicranota sp Eloeophila sp. 1 Simuliidae Chironomidae Sum Forsuringsindeks I Forsuringsindeks II 1,00 1,00 1,00 1,00 0,94 1,00 1,00 1,00 0,79 Antall taksa * På stasjon 1 kunne forsuringsindeks ikke beregnes på grunn av mangel på forsuringstolerante steinfluer. Indeks 2 ble derfor gitt samme verdi som indeks 1 (1,0). 224

225 19 Jørpelandsvassdraget Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Jørpelandsvassdraget Vassdragsnr.: 032.Z Fylke: Rogaland, Strand, Hjelmeland, Forsand Nedbørfeltareal: 80,29 km 2 Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Lakseførende strekning: Lakseførende strekning er fraført vann til kraftverket som har utløp i sjøen. I tillegg er vannføringen redusert mellom vandringshinderet og Dalen 1 kraftverk. Minstevannføringsregimene er: 0,7 m 3 /s fra Dalavatnet, 0,5 m 3 /s ut fra Storåsfoss, ved Jørpelandsfossen (nedre trapp) 1,6 m 3 /s om vinteren og 2,1 m 3 /s om sommeren, i tillegg 33 dager med lokkeflommer på 4 m 3 /s gjennom vår/sommer/høst målt ved sjøen. Reguleringsmagasin i Longavatnet, Svortingsvatnet, Liarvatnet og Dalavatnet. 77,1 l/s/km² (NVE-Atlas) 6,2 m 3 /s (NVE-Atlas) Ca. 3 km etter bygging av fisketrapp i Jørpelandsfossen (0,8 km opprinnelig) Bakgrunn for tiltak: Laksestammen ble karakterisert som truet før kalking (Enge og Nordland 1994). Kalkingsplan: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Kaste mfl. (1995) inneholder hydrologiske og kjemiske grunnlagsdata samt oversikt over reguleringer og sentrale referanser. Kalkingsplan for innsjøer er utarbeidet av E. Enge, Fylkesmannen i Rogaland (upublisert). Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Ingen ph-mål for vassdraget I ble innsjøer i vassdraget kalket. Antall innsjøer med kalkingsaktivitet sank til ni i perioden , deretter til fem (2010) for så å bli erstattet med ett vannføringsstyrt silikatanlegg ved Storåsfossen fom Området oppstrøms silikatdosereren er ikke lenger å betrakte som kalket. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Jørpelandsvassdraget har det vært dosering med silikat ved Storåsfossen siden Forbruket hatt store årsvariasjoner i denne tidsperioden (tabell 1). I 2016 ble det brukt 110 tonn silikat, mot 285 tonn i På grunn av reguleringen, varierer vannmengdene betydelig i den regulerte delen av vassdraget mellom år, og dette kan forklare noe av svingningene i silikatforbruk mellom år. I 2016 ble det registrert 2443 mm nedbør på meteorologisk stasjon Liarvatn, hvilket utgjorde 106 % av normalen (eklima.met.no). August var den mest nedbørrike måneden med 405 mm (206 % av normalen). Generelt falt det mest nedbør i månedene januar februar, juli september og november desember, mens mars juni var en tørr periode med mm nedbør per måned. Oktober var uvanlig tørr, med 92 mm nedbør (33 % av normalen). Tabell 1. Forbruk av silikat (i tonn) ved doseringsanlegget i Jørpelandsvassdraget siden Data fra Fylkesmannen i Rogaland. År Dosering - silikat

226 Figur 1. Jørpelandsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserer, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk, samt kraftverk med vannveier. Se vedlegg A for detaljer. Bare vannkjemi ble undersøkt i Vannkjemi Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeider: Geir Helge Johnsen (Rådgivende Biologer AS) Vannkjemisk overvåking samt kalking startet høsten Sidegrenen fra Svortingsvatnet har vært mest påvirket av forsuring, mens hovedgrenen fra Liarvatnet, som utgjør omtrent 70 % av vassdraget, har vært noe mindre sur. Avrenningen fra Liarvatnet har vanligvis størst betydning for vannkvaliteten i nedre del av hovedvassdraget, men i perioder med overløp eller tapping fra Svortingsvatnet kan blandingsforholdet mellom de to vassdragsgrenene endres. Overvåkingen av vannkvaliteten i utløpet av Liarvatnet ble avsluttet i 2016, og fra og med 2016 blir vannkvaliteten overvåket på to stasjoner, der den øverste er en er referansestasjon (figur 1). Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 226

227 7,0 Nedstrøms Dalavatn (3b) Jørpeland v/utløp 30 Nedstrøms Dalavatn (3b) Jørpeland v/utløp ph 6,5 6,0 5,5 5,0 jan mar mai jul sep nov LAl (µg/l) jan mar mai jul sep nov Figur 2. ph (venstre) og innholdet av labilt aluminium (LAl) (høyre) for de to elvestasjonene i Jørpelandsvassdraget i Det er ingen ph-mål for dette vassdraget. Tabell 2. Gjennomsnittlig, minste og største verdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC), syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og silikat (SiO 2 ) for elvestasjonene i Jørpelandsvassdraget i For detaljer, se vedlegg B. St. nr. St. navn ph Ca Alk-E μekv/l LAl TOC mg C/l ANC μekv/l SiO 2 3b Nedstrøms Dalavatn (3b) Snitt 5,85 0, ,9 38 1,5 Min 5,50 0, ,0 24 0,8 Maks 6,20 0, ,0 53 2,6 N 10 9, Jørpeland v/utløp Snitt 6,08 0, ,1 51 1,9 Min 5,61 0, ,2-6 1,5 Maks 6,50 1, , ,5 N Vannkvaliteten i 2016 Stasjon 3b (Dalavatnet nedstrøms) ligger oppstrøms silikatdosereren og vandringshinderet for laks. I prøvene herfra lå ph stort sett mellom 5,6 og 6,0 det meste av 2016 (figur 2). Konsentrasjonen av labilt aluminium var stort sett mellom 10 og 20 µg/l hele året, med et gjennomsnitt på 14 µg/l (tabell 2). Dette er noe mer enn i 2015, da snittet var 11 µg/l. Stasjon 4 (Jørpeland ved utløp) ligger i målområdet på lakseførende strekning. I prøvene fra 2016 lå ph stort sett over 6,0, men var under tidlig på året og i en periode fra august til oktober. ph var stort sett ganske lik som ved referansestasjonen lenger opp i vassdraget, med unntak av i mai da ph var bedre ved utløpet (vedlegg B, figur 2). Konsentrasjonen av LAl var, til tross for silikatdosering, omtrent som i prøvene fra referansestasjon (st. 3b), med unntak av prøvene fra juli og august (figur 2). Den høyeste målingen av LAl i begynnelsen av august kom samtidig som ph var lavest med 5,6. Konsentrasjonen av silikat var imidlertid på samme nivå som i perioden før og etter. Konsentrasjonen av reaktivt aluminium var imidlertid tre ganger høyere enn det som ellers ble målt på denne stasjonen. Ved utløpet av Dalavatnet varierte konsentrasjonen av silikat mellom 0,8 og 2,6. I utløpet av vassdraget varierte konsentrasjonen mellom 1,5 og 2,5. Det er bare fem målinger av silikat oppe og nede i vassdraget på samme dato. Ved fire av disse tilfellene var det en økning i konsentrasjonen på 0,5 til 1,0 fra øvre til nedre stasjon, mens ved ett tilfelle var det 0,4 lavere konsentrasjon nede enn oppe (vedlegg B). Ved utløpet var det ingen sammenheng mellom ph og konsentrasjon av silikat, og det var heller ingen sammenheng mellom konsentrasjonen av labilt aluminium og konsentrasjonen av silikat. 227

228 7,0 Liarvatn utløp Dalavatn utløp Jørpeland v utløp ph 6,5 6,0 5,5 5, Labilt aluminium (µg/l) Jørpeland v utløp Figur 3. Oppe: ph-utvikling på tre elvestasjoner i Jørpelandsvassdraget for perioden Stasjonen ved utløpet av Liarvatnet er ikke undersøkt etter januar 2013, mens prøvetakingen nedstrøms Dalavatnet startet i februar Nede: konsentrasjoner av labilt aluminium ved utløpet til sjø siden Langtidstrender Som følge av redusert innsjøkalking oppe i vassdraget falt årsmiddel-ph ved utløpet av Liarvatnet fra 6,3-6,4 rundt tusenårsskiftet til 5,9 i år 2012 (figur 3). Samtidig falt middelkonsentrasjonen av kalsium fra 1,2-1,5 til 0,7. Ved utløpet av Dalavatnet (st. 3b) var gjennomsnittlig ph rundt 6,0 i 2013 og 2014, men har vært rundt 5,8 de to siste årene. Det har også vært episoder med betydelig lavere ph de to siste årene enn det som har vært registrert tidligere. Ved utløpet til sjø (stasjon 4) sank ph betydelig fram til 2009 i takt med at innsjøkalkingen ble trappet ned, også etter 2009 har det vært en svakt synkende tendens i gjennomsnittlig ph. Det har vært en markert økning i LAl de to siste årene (figur 3). 3 Samlet vurdering 3.1 Vannkjemi LAl-konsentrasjon i prøvene fra utløpet av Dalavatnet og i målområdet ved utløpet av Jørpelandselva oppfylte i 2016 ikke kriteriene for god tilstand i klassifiseringsveilederen (Veileder 02:2013, Anon. 2013). Det er en trend mot synkende ph og økende konsentrasjon av labilt aluminium i vassdraget i forhold til de foregående årene. 3.2 Fisk Det var ikke fiskeundersøkelser i Jørpelandsvassdraget i Bunndyr Det var ikke bunndyrundersøkelser i Jørpelandsvassdraget i Oppsummering, vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Fem målinger av silikat oppe og nede i vassdraget viser at konsentrasjonen av silikat i snitt øker med 0,5 nedenfor kalkdosereren, og at økningen i silikatkonsentrasjon er størst når innholdet av silikat er lavest i det ubehandlede vannet. Det er ingen sammenheng mellom konsentrasjonen av silikat og konsentrasjonen av LAl i prøvene fra utløpet til sjø i Silikatmengdene som ble benyttet i 2016 gav lite utslag på ph og var ikke tilstrekkelig til å gi en ønsket reduksjon i konsentrasjonen av labilt (giftig) aluminium. 228

229 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Jørpelandsvassdraget Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 3b Dalavatnet nedstrøms Referanse Vannkjemi 4 Jørpeland ved utløp Si-behandlet Bunndyr 1 Jørpeland Si-behandlet Bunndyr 2 Fullshammar Si-behandlet Bunndyr 3 Heståsen Referanse Bunndyr 4 Furenes Referanse Bunndyr 10 Svortingsvatnet utløp Referanse Fisk 1 Fossabekken nedstrøms Si-behandlet Fisk 2 Jørpeland Si-behandlet Fisk 3 Jørpeland 2 nedstrøms Si-behandlet Fisk 5 Jonsokberget oppstrøms Si-behandlet Fisk 7 Jørpeland 1 oppstrøms Si-behandlet 229

230 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Jørpelandsvassdraget 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 3b Nedstrøms Dalavatn , ,63 3b Nedstrøms Dalavatn , ,28* 3b Nedstrøms Dalavatn , ,68 3b Nedstrøms Dalavatn , ,42 3b Nedstrøms Dalavatn , ,53 3b Nedstrøms Dalavatn ,17 2,60 0, , ,20 0,90 0,68 0,20 0,35 2,99 0,83 27,40 3b Nedstrøms Dalavatn ,66 2,00 0, , ,20 0,87 0,35 0,16 0,25 2,42 1,95 35,90 3b Nedstrøms Dalavatn ,79 0,92 0, , ,70 0,84 0,42 0,20 0,31 2,91 1,11 23,50 3b Nedstrøms Dalavatn ,67 0,87 0, , ,40 0,75 0,53 0,17 0,30 3,23 1,05 53,40 3b Nedstrøms Dalavatn ,08 1,10 0, , ,00 0,95 0,80 0,21 0,37 3,94 2,57 51,80 4 Jørpeland v/utløp ,90 3,30 0, , ,40 1,10 0,80 0,24 0,45 3,84 1,46 11,00 4 Jørpeland v/utløp ,20 3,60 0, , ,90 1,70 1,95 0,58 0,55 5,39 2,49 131,80 4 Jørpeland v/utløp ,97 3,20 0, , ,50 1,10 0,58 0,27 0,42 3,91 1,48 27,30 4 Jørpeland v/utløp , ,73 4 Jørpeland v/utløp , ,70 4 Jørpeland v/utløp ,50 2,90 0, , ,90 0,97 0,55 0,23 0,36 4,00 1,70 44,40 230

231 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 4 Jørpeland v/utløp , ,65 4 Jørpeland v/utløp , ,67 4 Jørpeland v/utløp , ,54 4 Jørpeland v/utløp ,25 2,70 0, , ,50 0,88 0,60 0,21 0,35 3,79 1,49 50,90 4 Jørpeland v/utløp ,25 2,80 0, , ,50 0,99 0,86 0,20 0,38 3,76 1,84 61,40 4 Jørpeland v/utløp ,61 2,60 0, , ,10 0,92 0,49 0,19 0,31 3,77 2,42 80,40 4 Jørpeland v/utløp ,00 0,99 0, , ,00 0,92 0,51 0,18 0,33 2,33 2,01-5,95 4 Jørpeland v/utløp ,79 0,93 0, , ,80 0,83 0,63 0,18 0,33 3,85 1,78 74,50 4 Jørpeland v/utløp ,08 1,00 0, , ,20 0,93 0,67 0,22 0,36 3,80 2,16 46,70 4 Jørpeland v/utløp ,07 2,80 0, , ,40 0,76 0,53 0,23 0,36 3,61 2,44 42,70 *Verdi virker usannsynlig, og er utelatt fra videre analyse. 231

232 20 Suldalslågen Koordinator og ansvarlig overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Suldalslågen Vassdragsnr.: 036.z Fylke; kommune: Rogaland og Hordaland; Vindafjord, Suldal og Etne Nedbørfeltareal: 1463 km 2 før regulering (NVE Atlas). Uregulert restfelt 135 km² (Blakar mfl. 2004). Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Vassdraget er regulert. Den første reguleringen (Røldal-Suldal) ble utført i perioden , med noen mindre tilleggsreguleringer frem til Ulla-Førre-utbyggingen fant sted i perioden I dag er deler av Ulla- og Førre-vassdragene overført til Suldalsvatnet via Blåsjømagasinet og Kvilldal kraftstasjon. Likevel er den totale vannmengden til Suldalslågen redusert fordi det føres vann fra Suldalsvatnet til Hylsfjorden gjennom Hylen kraftstasjon. Vannføringen i Suldalslågen er bestemt av manøvreringsreglementet for vannslipp fra Suldalsvatnet og av vannføringen i uregulerte sidefelt. Det er også kraftverk i en rekke sidevassdrag som renner inn i Suldalslågen nedstrøms Suldalsvatnet, men av disse har kun Sand kraftverk noe innvirkning på vannføringen i hovedelven. 74 l/s/km 2 (før regulering) Middelvannføring: 50 m 3 /s i regulert tilstand ut av Suldalsvatnet (minstevannføring 12 m 3 /s, sommervannføring m 3 /s, spyleflommer vår og høst 200 m 3 /s). I uregulert tilstand var beregnet middelvannføring ca. 108 m 3 /s (NVE Atlas). Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Biologisk mål: Hele Suldalslågen fra Suldalsvatnet til sjøen (22 km) pluss små sideelver til Suldalslågen og innløp til Suldalsvatnet. Laksestammen var regnet som truet, samt tilførsel av mer surt vann gjennom Blåsjømagasinet etter regulering. Kalkingsplan fra Kaste mfl. (1995) med senere modifikasjoner. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for laks i Suldalslågen. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning:15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Hovedelven kalket med doserer i utløpet av Suldalsvatnet siden Kalkdoserere også i sideelvene Tjøstheimsåna, Tveitliåna og Mosåna siden Innsjøkalking i flere innsjøer i En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. Grunnet forbedring i forsuringssituasjonen ble innsjøkalking i Suldalsvassdraget avsluttet i Vassdraget kalkes i dag via fire doserere. Anlegget i Tveitliåna har dosert svært lite de siste årene (tabell 1) og ved utløpet av Suldalsvatnet (Osvad) er doseringen redusert kraftig de to siste årene. Kalkforbruket ved anleggene i Tjøstheimsåna og Mosåna har variert en del fra år til år, og var relativt lavt i De siste seks Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Suldalslågen siden Osvad ligger i utløpet av Suldalsvatnet (se figur 1). Data fra Fylkesmannen i Rogaland. År Osvad doserer Tjøstheimsåna doserer Tveitliåna doserer ,5 Mosåna doserer Sum kalkforbruk

233 Figur 1. Suldalsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse for kalkdoserere og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Laks og sjøørret vandrer fra sjøen til Suldalsvatnet, pluss til ulike innløp til Suldalsvatnet og sideelver langs Suldalslågen. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. årene har gjennomsnittlig kalkforbruk vært 273 tonn CaCO 3 totalt for vassdraget, og forbruket i 2016 (116 tonn) var det laveste i denne perioden. I 2016 falt det 1790 mm nedbør på meteorologisk stasjon Suldalsvatn, og dette er 98 % av årsnormalen for denne stasjonen (eklima.met.no). Mars til juni var den tørreste perioden dette året med mm nedbør per måned. Oktober og november var også tørre måneder, med henholdsvis 73 og 134 mm nedbør (32 og 62 % av normalen). Februar, juli og august var alle relativt nedbørrike ( % av normalen), men aller mest nedbør falt i desember, med 356 mm (166 % av normalen). 2 Vannkjemi Forfattere: Marius Kambestad og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Vannkvaliteten i Suldalsvassdraget er endret som følge av vannkraftsregulering, ved at relativt surt vann fra Blåsjømagasinet har blitt overført til Suldalsvatnet siden midten av 1980-tallet. I tillegg har redusert vannføring i Suldalslågen medført økte forsuringsproblemer, fordi restfeltet bidrar med relativt surt vann, som etter regulering utgjør en langt større andel av totalvannføringen ved høy vannføring enn tidligere (Blakar mfl. 2004). Vannkjemien i Suldalslågen har blitt overvåket siden Data fra før oktober 2004 er imidlertid ikke tilgjengelig og vurdering av data fra perioden er basert på figurer og konklusjoner fra tidligere rapport (Blakar mfl. 2004). De vannkjemiske analysene i 2016 er utført av VestfoldLab. Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i 233

234 vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Øverst i Suldalslågen, i utløpet fra Suldalsvatnet (st. 11), var vannet surere enn ønskelig i april-mai 2016, med gjennomsnittlig ph på 6,15 (ph-mål 6,4). Resten av året, da ph-målet var lavere, var vannkvaliteten ved denne stasjonen tilfredsstillende (figur 2). Det var ubetydelig forskjell i ph mellom stasjonen oppstrøms og like nedstrøms kalkdosereren (vedlegg B) gjennom hele året. Dette samsvarer med det lave kalkforbruket ved denne dosereren i 2016, og viser samtidig at doseringen var for lav i månedene april og mai. På de øvrige stasjonene i Suldalslågen var bildet det samme som øverst i elven: surhet stort sett mellom 6,0 og 6,5 gjennom året, med lavest ph og manglende innfrielse av ph-målet fra slutten av mars og ut mai (tabell 2, vedlegg B). Gjennomsnittlig ph gjennom året var på de ulike stasjonene i hovedelven fra 6,16 til 6,30 i 2016, med høyest snitt på den nederste stasjonen (tabell 2). En registrert ph-verdi på 5,38 på stasjon 13 (4. april) skiller seg ut som den klart laveste registrerte ph i hovedelven. Dette kan være en feilregistrering, men svært lav ph i Fossåna samme dag (ph 4,87) sannsynliggjør at enkelte sidevassdrag i restfeltet bidro med meget surt vann på dette tidspunktet. Dette gjelder imidlertid ikke de kalkede sidevassdragene, som alle hadde ph på 5,9 eller høyere nedstrøms dosererne denne dagen. Innhold av LAl var også langt høyere på stasjon 13 den 4. april (28 µg/l) enn resten av året, noe som sannsynliggjør at phmålingen kan ha vært reell. Oppstrøms dosererne i Tjøstheimsåna og Mosåna (stasjon 22.1 og 23.1) var det i 2016 en gjennomsnittlig surhet på henholdsvis ph 5,99 og 5,80 (tabell 2). I disse elvene ble det kalket nok til at ph på stasjonene like nedstrøms dosererne (stasjon 22.2 og 23.2) var over hovedelvens ph-mål så godt som hele året (vedlegg B). I Tjøstheimsåna var det imidlertid tidvis betydelig overdosering, noe som resulterte i ph-verdier mellom 7,5 og 9,1 ved flere anledninger i perioden februar-juni (vedlegg B). Tveitliåna og bekken Gjuvet var i 2016 mindre preget av forsuring enn de øvrige sideelvene nedenfor Suldalsvatnet (tabell 2). Gjennomsnittlig surhet i Tveitliåna var i 2016 ph 6,18 oppstrøms dosereren og 6,20 nedstrøms dosereren. Surhet var så godt som identisk oppstrøms og nedstrøms dosereren gjennom hele året, noe som skyldes det svært lave kalkforbruket (tabell 1). I smoltutvandringsperioden var det betydelig lavere ph i Tveitliåna enn målet for hovedelven, med et snitt på ph 5,97 for perioden 21. mars-30. mai (vedlegg B). Dette viser at det var betydelig underdosering av kalk i Tveitliåna i denne perioden. Innholdet av labilt aluminium (LAl) var lavt ved alle målinger i utløpet av Suldalsvatnet (stasjon 11) i 2016, men det ble kun gjort én måling i april-mai, da ph var relativt lav (figur 2). På de øvrige tre stasjonene i hovedelven hvor LAl ble registrert (stasjon 13, 14 og 15) var gjennomsnittlig LAl-innhold også relativt lavt, men seks registreringer var høyere enn grenseverdien for «god» tilstand i henhold til Vannforskriften (10 µg/l, jf. Anon. 2013). Av disse tilsvarte fem verdier «moderat» tilstand, og én (28 µg LAl/l, stasjon 13) tilsvarte «dårlig» tilstand (vedlegg B). I de tre ukalkede sideelvene Gjuvet, Fossåna og Ritlandsbekken var gjennomsnittlig LAl-innhold noe høyere enn i hovedelven, og høyeste verdi for vassdraget i 2016 ble registrert i Ritlandsbekken (30 µg/l). 2.2 Langtidstrender Suldalslågen har blitt kalket siden 1985, og i tillegg har det blitt kalket via doserere i tre sideelver i restfeltet siden 1998, samt i flere innsjøer i perioden Vannkvaliteten i hovedelven bedret seg i perioden , som følge av både kalkingsprogrammet og redusert langtransportert forurensning (Blakar mfl. 2004, Jensen 2016). Tilstanden virker nå å ha stabilisert seg, og i perioden har det ikke vært vesentlige endringer i vannkvalitet hverken i utløpet av Suldalsvatnet (ukalket) eller nederst i Suldalslågen (figur 3). Det samme gjelder den ukalkede referanseelven Fossåna, 234

235 Suldalsvatnet utløp Lågen v/larvika ph-mål 7,0 20 Suldalsvatnet utløp Lågen v/larvika ph 6,5 6,0 LAl (µg/l) ,5 jan mar mai jul sep nov 0 jan mar mai jul sep nov Figur 2. Surhet (ph) på referansestasjonen i utløpet av Suldalsvatnet (st. 11) og nederst i Suldalslågen (st. 15) sammenholdt med ph-målet (venstre), og konsentrasjon av labilt aluminium (LAl) på de samme stasjonene (høyre) i For utelatte verdier se vedlegg B. Tabell 2. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Suldalsvassdraget i For utelatte verdier, se vedlegg B. St. nr. St. navn ph Ca Alk-E μekv/l LAl TOC mg C/l ANC μekv/l 11 Suldalsvatn utløp Mid 6,23 0, ,4 43 Min 6,00 0, ,6 26 Maks 6,49 1, ,4 57 N Osvad nedstrøms doserer Mid 6,21 0,80 Min 5,96 0,62 Maks 6,41 1,28 N Gjuvet (sideelv) Mid 6,38 1,46 9 Min 6,17 0,80 6 Maks 6,62 2,51 18 N Tjøstheimsåna oppstrøms doserer Mid 5,99 0,75 Min 5,60 0,24 Maks 6,41 1,56 N Tjøstheimsåna nedstrøms doserer Mid 6,57 1,60 Min 5,90 0,53 Maks 9,10 5,86 N Tveitliåna oppstrøms doserer Mid 6,18 0,84 Min 5,79 0,16 Maks 6,68 1,73 N

236 St. nr. St. navn ph Ca Alk-E μekv/l LAl TOC mg C/l ANC μekv/l 32.2 Tveitliåna nedstrøms doserer Mid 6,20 0,88 Min 5,88 0,31 Maks 6,59 1,80 N Lågen oppstrøms Mosåna Mid 6,16 0,87 8 Min 5,38 0,46 4 Maks 6,34 1,24 28 N Mosåna oppstrøms doserer Mid 5,80 0,62 Min 5,16 0,18 Maks 6,31 1,17 N Mosåna nedstrøms doserer Mid 6,33 2,11 Min 5,90 0,93 Maks 7,61 5,48 N Fossåna (sideelv) Mid 5,96 0,73 11 Min 5,50 0,51 5 Maks 6,28 1,00 19 N Ritlandsbekken (sideelv) Mid 5,82 0, ,2 34 Min 4,87 0, ,1 7 Maks 6,19 0, ,4 53 N Lågen oppstrøms Heimsåna Mid 6,27 0,88 6 Min 6,03 0,70 4 Maks 6,54 1,25 11 N Lågen ved Larvika Mid 6,30 0, Min 6,12 0, Maks 6,62 1, N

237 6,9 Suldalsvatn utløp Fossåna Lågen v/ Larvika Figur 3. Surhet (ph) ved utløpet av Suldalsvatnet (ukalket; st. 11), nederst i Suldalslågen ved Larvika (st. 15) og i den ukalkede sideelven Fossåna (st. 24) i perioden august 2004-desember ph 6,6 6,3 6,0 5,7 5,4 5,1 4, hvor det var en positiv utvikling i surhet i perioden (Jensen 2016), men ingen trend om man ser på perioden isolert (figur 3). 3 Samlet vurdering 3.1 Vannkjemi Ulla-Førre-reguleringen medførte økte forsuringsproblemer i Suldalslågen etter 1986, men fra midten av 1990-tallet snudde utviklingen på grunn av en kombinasjon av redusert sur nedbør og kalking i vassdraget. Etter 2004 har det ikke vært vesentlige endringer i vannkvaliteten i Suldalslågen, hverken i kalket område eller i utløpet av Suldalsvatnet. Flere av sideelvene som renner inn i Suldalslågen er imidlertid fortsatt for sure for eller marginale for laks, og kalking i Tjøstheimsåna og Mosåna er derfor viktige årsaker til at vannkvaliteten er relativt lik på hele strekningen fra Suldalsvatnet til utløpet i sjø. Dette var også tilfelle i 2016, men ph-målet for smoltutvandringsperioden, som er satt høyere enn for resten av året, ble stort sett ikke innfridd. og Mosåna, men doseringen i Tjøstheimsåna bør fininnstilles for å unngå skade på fisk og andre organismer som følge av overdosering. Videre bør det slippes mer kalk fra dosereren ved Osvad i mars-mai for å nå vannkvalitetsmålet i smoltutvandringsperioden. Også i Tveitliåna bør det kalkes mer enn i dag, i alle fall i månedene mars-mai. Disse anbefalingene er for øvrig de samme som ble gitt etter overvåkingsåret 2015 (Jensen 2016). 3.2 Fisk Det var ikke ungfiskundersøkelser i Bunndyr Det var ikke bunndyrundersøkelser i Oppsummering, vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Surt tilsig fra sidevassdrag viser at fortsatt kalking er nødvendig for å sikre stabilt god vannkvalitet i hele Suldalslågen. Kalkingen fungerer godt i Tjøstheimsåna 237

238 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Suldalslågen Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 11 Suldalsvatnet utløp Referanse Vannkjemi/Bunndyr 12 Osvad nedstrøms Kalket Vannkjemi 13 Lågen oppstrøms Mosåna Kalket Vannkjemi 14 Lågen oppstrøms Heimsåna Kalket Vannkjemi/Bunndyr 15 Lågen ved Larvika Kalket Vannkjemi/Bunndyr 21 Gjuvet (sideelv) Referanse Vannkjemi/Bunndyr 22.1 Tjøstheimsåna oppstr. doserer Referanse Vannkjemi/Bunndyr 22.2 Tjøstheimsåna nedstr. doserer Kalket Vannkjemi/Bunndyr 23.1 Mosåna oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi/Bunndyr 23.2 Mosåna nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi/Bunndyr 24 Fossåna (sideelv) Referanse Vannkjemi/Bunndyr 32.1 Tveitliåna oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi/Bunndyr 32.2 Tveitliåna nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi 33 Ritlandsbekken (sideelv) Referanse Fisk 1 Suldalsvatn utløp Kalket Fisk 2 Suldal nedenfor Notahølen Kalket Fisk 3 Suldal ved idrettsplass Kalket Fisk 4 Lunde bro oppstrøms Kalket Fisk 5 Lindum Kalket Fisk 6 Steinsholmen nedstrøms Kalket Fisk 7 Klekkeriet Kalket Fisk 8 Mo bru oppstrøms Kalket Fisk 9 Duøy nedstrøms Kalket Fisk 10 Oppstrøms Fossåna Kalket Fisk 11 Heimsfallene oppstrøms Kalket Fisk 12 Heimsfallene nedstrøms Kalket Fisk 13 Heim Kalket Fisk 14 Litlehaga bro Kalket Fisk 15 Litlehaga bro gamle Kalket Fisk 16 Tjelmane bro Kalket 238

239 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Suldalslågen 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 24 Fossåna (sideelv) ,60 2,60 0, , ,80 0,81 0,47 0,22 0,34 3,20 0,85 7,02 24 Fossåna (sideelv) ,87 3,10 0, , ,20 0,81 0,75 0,34 0,36 3,03 1,00 27,70 24 Fossåna (sideelv) , ,50 24 Fossåna (sideelv) , ,55 24 Fossåna (sideelv) ,81 2,20 0, , ,90 0,69 0,47 0,25 0,29 2,30 1,20 20,60 24 Fossåna (sideelv) , ,43 24 Fossåna (sideelv) , ,43 24 Fossåna (sideelv) , ,39 24 Fossåna (sideelv) , ,14 24 Fossåna (sideelv) ,19 1,00 0, , ,30 0,54 0,17 0,16 0,12 1,34 0,43 29,40 24 Fossåna (sideelv) ,03 1,20 0, , ,30 0,00 0,38 0,13 0,14 1,47 0,83 52,70 24 Fossåna (sideelv) ,87 1,10 0, , ,10 0,00 0,40 0,15 0,14 1,12 0,96 43,70 24 Fossåna (sideelv) ,07 0,47 0, , ,30 0,00 0,34 0,10 0,16 1,47 0,81 52,40 24 Fossåna (sideelv) ,96 0,51 0, , ,50 0,52 0,39 0,17 0,17 1,53 0,98 45,00 24 Fossåna (sideelv) ,08 0,78 0, , ,30 0,65 0,66 0,19 0,29 2,35 1,63 48,50 24 Fossåna (sideelv) ,88 1,70 0, , ,20 0,66 0,48 0,13 0,24 1,91 1,37 17,30 239

240 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 15 Lågen ved Larvika ,20 3,70 0, ,70 0* 0* 0* 7,60 1,00 1,83 0,40 0,48 3,73 1,40 51,80 15 Lågen ved Larvika ,28 1,80 0, ,71 0* 0* 0* 1,90 0,73 1,10 0,25 0,26 1,53 0,98 67,30 15 Lågen ved Larvika ,28 2,20 0, , ,40 0,85 1,29 0,30 0,31 2,27 1,07 70,80 15 Lågen ved Larvika , ,05 15 Lågen ved Larvika , ,98 15 Lågen ved Larvika ,38 1,70 0, , ,00 0,70 0,87 0,19 0,24 1,41 1,13 48,40 15 Lågen ved Larvika , ,75 15 Lågen ved Larvika , ,83 15 Lågen ved Larvika , ,70 15 Lågen ved Larvika , ,74 15 Lågen ved Larvika ,60 1,50 0, , ,90 0,76 0,88 0,18 0,20 1,37 0,74 49,00 15 Lågen ved Larvika ,45 1,50 0, , ,70 0,51 0,58 0,14 0,20 1,10 0,77 32,30 15 Lågen ved Larvika ,12 1,40 0, , ,60 0,58 0,81 0,17 0,20 1,14 0,98 46,70 15 Lågen ved Larvika ,36 0,54 0, , ,60 0,57 0,94 0,16 0,20 1,35 0,66 63,20 15 Lågen ved Larvika ,13 0,51 0, , ,50 0,60 0,84 0,15 0,17 1,18 0,54 50,00 15 Lågen ved Larvika ,39 0,55 0, , ,60 0,61 0,87 0,17 0,19 1,48 0,86 59,30 15 Lågen ved Larvika ,62 2,00 0, , ,70 0,86 1,12 0,24 0,28 1,74 1,35 52,90 12 Osvad nedstrøms ,10 1,15 12 Osvad nedstrøms ,30 1,06 12 Osvad nedstrøms ,10 1,16 12 Osvad nedstrøms ,20 0,91 12 Osvad nedstrøms ,41 0,87 12 Osvad nedstrøms ,19 0,78 12 Osvad nedstrøms ,08 0,83 12 Osvad nedstrøms ,11 0,77 12 Osvad nedstrøms ,08 0,85 240

241 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 12 Osvad nedstrøms ,96 0,75 12 Osvad nedstrøms ,12 0,76 12 Osvad nedstrøms ,09 0,73 12 Osvad nedstrøms ,32 1,28 12 Osvad nedstrøms ,17 0,71 12 Osvad nedstrøms ,11 0,78 12 Osvad nedstrøms ,14 0,66 12 Osvad nedstrøms ,22 0,66 12 Osvad nedstrøms ,3*9 0,79 12 Osvad nedstrøms ,30 0,75 12 Osvad nedstrøms ,28 0,73 12 Osvad nedstrøms ,22 0,62 12 Osvad nedstrøms ,29 0,67 12 Osvad nedstrøms ,21 0,70 12 Osvad nedstrøms ,35 0,74 12 Osvad nedstrøms ,27 0,78 12 Osvad nedstrøms ,36 0,70 12 Osvad nedstrøms ,36 0,76 12 Osvad nedstrøms ,23 0,73 12 Osvad nedstrøms ,18 0,69 12 Osvad nedstrøms ,25 0,66 12 Osvad nedstrøms ,22 0,86 13 Lågen oppstr. Mosåna ,10 0* 0* 0* 1,24 13 Lågen oppstr. Mosåna ,25 0* 0* 0* 1,04 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,46 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,12 K Mg Na SiO 2 ANC 241

242 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,77 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,77 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,73 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,76 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,78 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,78 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,15 14 Lågen oppstr. Heimsåna ,20 0* 0* 0* 1,25 14 Lågen oppstr. Heimsåna ,35 0* 0* 0* 1,07 14 Lågen oppstr. Heimsåna , ,92 14 Lågen oppstr. Heimsåna , ,81 14 Lågen oppstr. Heimsåna , ,70 14 Lågen oppstr. Heimsåna , ,83 14 Lågen oppstr. Heimsåna , ,73 14 Lågen oppstr. Heimsåna , ,79 14 Lågen oppstr. Heimsåna , ,75 14 Lågen oppstr. Heimsåna , ,81 14 Lågen oppstr. Heimsåna , ,00 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,20 0,99 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,20 1,60 0, ,50 0* 0* 0* 2,50 0,69 0,53 0,16 0,21 1,60 0,74 25,70 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,00 1,05 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,20 0,79 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,31 1,40 0, , ,50 0,57 0,80 0,15 0,19 1,24 0,69 53,10 242

243 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,22 0,75 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,13 0,85 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,07 0,68 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,08 1,50 0, ,20 0* 0* 0* 2,20 0,63 0,66 0,17 0,21 1,74 0,68 49,10 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,06 0,78 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,08 0,79 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,30 1,30 0, , ,60 0,57 0,61 0,13 0,19 1,13 0,65 36,10 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,14 0,73 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,15 0,82 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,16 0,72 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,21 0,58 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,49 1,40 0, , ,90 0,73 0,77 0,16 0,18 1,25 0,66 36,70 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,34 0,70 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,28 0,74 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,45 1,30 0, , ,70 0,79 0,74 0,13 0,18 1,17 0,64 36,40 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,38 0,65 243

244 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,19 0,65 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,09 1,20 0, , ,50 0,00 0,73 0,13 0,16 1,08 0,77 47,80 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,16 0,77 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,31 0,76 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,32 0,48 0, , ,40 0,00 0,75 0,13 0,17 1,17 0,51 56,60 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,34 0,84 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,38 0,46 0, , ,30 0,54 0,69 0,12 0,14 1,07 0,47 43,00 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,35 0,76 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,20 0,73 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,34 0,49 0, , ,50 0,55 0,72 0,14 0,16 1,35 0,73 51,90 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,24 0,64 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,20 0,64 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,40 1,30 0, * , ,90 0,62 0,70 0,14 0,18 1,26 0,81 35,40 11 Suldalsvatnet utløp Suldalsvatnet ,18 0, Mosåna nedstr. doserer ,40 2, Mosåna nedstr. doserer ,00 1, Mosåna nedstr. doserer ,20 1, Mosåna nedstr. doserer ,30 1,71 244

245 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 23.2 Mosåna nedstr. doserer ,48 2, Mosåna nedstr. doserer ,20 2, Mosåna nedstr. doserer ,10 1, Mosåna nedstr. doserer ,76 1, Mosåna nedstr. doserer ,49 2, Mosåna nedstr. doserer ,43 1, Mosåna nedstr. doserer ,40 1, Mosåna nedstr. doserer ,48 2, Mosåna nedstr. doserer ,40 1, Mosåna nedstr. doserer ,70 1, Mosåna nedstr. doserer ,61 4, Mosåna nedstr. doserer ,32 1, Mosåna nedstr. doserer ,61 2, Mosåna nedstr. doserer ,47 5, Mosåna nedstr. doserer ,34 5, Mosåna nedstr. doserer ,41 1, Mosåna nedstr. doserer ,30 2, Mosåna nedstr. doserer ,90 0, Mosåna nedstr. doserer ,15 1, Mosåna nedstr. doserer ,12 0, Mosåna nedstr. doserer ,18 1, Mosåna nedstr. doserer ,00 1, Mosåna nedstr. doserer ,14 3, Mosåna nedstr. doserer ,08 1, Mosåna nedstr. doserer ,17 1, Mosåna nedstr. doserer ,14 1,14 K Mg Na SiO 2 ANC 245

246 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 23.2 Mosåna nedstr. doserer ,08 1, Mosåna oppstr. doserer ,50 0, Mosåna oppstr. doserer ,80 1, Mosåna oppstr. doserer ,90 0, Mosåna oppstr. doserer ,97 0, Mosåna oppstr. doserer ,98 0, Mosåna oppstr. doserer ,57 0, Mosåna oppstr. doserer ,43 0, Mosåna oppstr. doserer ,39 0, Mosåna oppstr. doserer ,72 0, Mosåna oppstr. doserer ,52 0, Mosåna oppstr. doserer ,90 0, Mosåna oppstr. doserer ,76 0, Mosåna oppstr. doserer ,56 0, Mosåna oppstr. doserer ,70 0, Mosåna oppstr. doserer ,45 0, Mosåna oppstr. doserer ,19 0, Mosåna oppstr. doserer ,31 0, Mosåna oppstr. doserer ,29 0, Mosåna oppstr. doserer ,63 0, Mosåna oppstr. doserer ,10 0, Mosåna oppstr. doserer ,22 0, Mosåna oppstr. doserer ,17 0, Mosåna oppstr. doserer ,16 0, Mosåna oppstr. doserer ,24 0, Mosåna oppstr. doserer ,94 0,66 K Mg Na SiO 2 ANC 246

247 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 23.2 Mosåna oppstr. doserer ,29 1, Mosåna oppstr. doserer ,82 0, Mosåna oppstr. doserer ,19 1, Mosåna oppstr. doserer ,75 0, Mosåna oppstr. doserer ,68 0,50 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,80 0,78 33 Ritlandsbekken (sideelv) , ,53 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,50 0,82 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,60 0,75 33 Ritlandsbekken (sideelv) , ,95 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,93 0,90 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,89 1,00 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,76 0,66 33 Ritlandsbekken (sideelv) , ,83 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,07 0,78 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,74 0,68 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,84 0,70 33 Ritlandsbekken (sideelv) , ,61 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,96 0,74 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,97 0,82 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,04 0,72 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,08 0,64 33 Ritlandsbekken (sideelv) , ,70 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,28 0,69 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,15 0,67 33 Ritlandsbekken (sideelv) , ,87 K Mg Na SiO 2 ANC 247

248 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,23 0,51 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,13 0,74 33 Ritlandsbekken (sideelv) , ,75 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,92 0,60 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,11 0,58 33 Ritlandsbekken (sideelv) , ,66 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,13 0,73 33 Ritlandsbekken (sideelv) , ,67 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,04 0,78 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,94 0,78 33 Ritlandsbekken (sideelv) , ,77 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,89 0,76 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,90 0,68 33 Ritlandsbekken (sideelv) , ,77 33 Ritlandsbekken (sideelv) ,94 0,81 21 Gjuvet (sideelv) ,20 0* 0* 0* 1,46 21 Gjuvet (sideelv) ,49 0* 0* 0* 2,51 21 Gjuvet (sideelv) , ,29 21 Gjuvet (sideelv) , ,70 21 Gjuvet (sideelv) , ,01 21 Gjuvet (sideelv) , ,80 21 Gjuvet (sideelv) , ,95 21 Gjuvet (sideelv) , ,91 21 Gjuvet (sideelv) , ,33 21 Gjuvet (sideelv) , ,88 21 Gjuvet (sideelv) , ,19 K Mg Na SiO 2 ANC 248

249 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 21 Gjuvet (sideelv) , , Tjøstheimsåna nedstr ,40 1, Tjøstheimsåna nedstr ,90 0, Tjøstheimsåna nedstr ,50 4, Tjøstheimsåna nedstr ,30 1, Tjøstheimsåna nedstr ,68 1, Tjøstheimsåna nedstr ,43 1, Tjøstheimsåna nedstr ,13 1, Tjøstheimsåna nedstr ,66 5, Tjøstheimsåna nedstr ,62 2, Tjøstheimsåna nedstr ,33 1, Tjøstheimsåna nedstr ,84 2, Tjøstheimsåna nedstr ,37 1, Tjøstheimsåna nedstr ,39 1, Tjøstheimsåna nedstr ,26 2, Tjøstheimsåna nedstr ,96 0, Tjøstheimsåna nedstr ,49 1, Tjøstheimsåna nedstr ,10 3, Tjøstheimsåna nedstr ,25 0, Tjøstheimsåna nedstr ,34 0, Tjøstheimsåna nedstr ,07 0, Tjøstheimsåna nedstr ,20 0, Tjøstheimsåna nedstr ,39 1, Tjøstheimsåna nedstr ,27 0, Tjøstheimsåna nedstr ,16 0, Tjøstheimsåna nedstr ,24 0,74 K Mg Na SiO 2 ANC 249

250 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 22.2 Tjøstheimsåna nedstr ,70 0, Tjøstheimsåna nedstr ,36 1, Tjøstheimsåna nedstr ,38 1, Tjøstheimsåna nedstr ,46 2, Tjøstheimsåna nedstr ,09 0, Tjøstheimsåna nedstr ,28 1, Tjøstheimsåna oppstr ,60 1, Tjøstheimsåna oppstr ,90 0, Tjøstheimsåna oppstr ,80 1, Tjøstheimsåna oppstr ,00 1, Tjøstheimsåna oppstr ,21 1, Tjøstheimsåna oppstr ,35 1, Tjøstheimsåna oppstr ,96 1, Tjøstheimsåna oppstr ,71 0, Tjøstheimsåna oppstr ,66 0, Tjøstheimsåna oppstr ,75 0, Tjøstheimsåna oppstr ,99 0, Tjøstheimsåna oppstr ,13 0, Tjøstheimsåna oppstr ,18 0, Tjøstheimsåna oppstr ,67 0, Tjøstheimsåna oppstr ,77 0, Tjøstheimsåna oppstr ,81 0, Tjøstheimsåna oppstr ,98 0, Tjøstheimsåna oppstr ,13 0, Tjøstheimsåna oppstr ,20 0, Tjøstheimsåna oppstr ,91 0,42 K Mg Na SiO 2 ANC 250

251 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 22.1 Tjøstheimsåna oppstr ,10 0, Tjøstheimsåna oppstr ,74 0, Tjøstheimsåna oppstr ,20 0, Tjøstheimsåna oppstr ,00 0, Tjøstheimsåna oppstr ,41 1, Tjøstheimsåna oppstr ,33 0, Tjøstheimsåna oppstr ,37 1, Tjøstheimsåna oppstr ,97 0, Tjøstheimsåna oppstr ,13 1, Tjøstheimsåna oppstr ,92 0, Tjøstheimsåna oppstr ,80 0, Tveitliåna nedstr. dos ,50 1, Tveitliåna nedstr. dos ,00 0, Tveitliåna nedstr. dos ,40 1, Tveitliåna nedstr. dos ,30 1, Tveitliåna nedstr. dos ,59 1, Tveitliåna nedstr. dos ,29 1, Tveitliåna nedstr. dos ,02 0, Tveitliåna nedstr. dos ,88 0, Tveitliåna nedstr. dos ,92 0, Tveitliåna nedstr. dos ,98 0, Tveitliåna nedstr. dos ,88 0, Tveitliåna nedstr. dos ,07 0, Tveitliåna nedstr. dos ,13 0, Tveitliåna nedstr. dos ,93 0, Tveitliåna nedstr. dos ,88 0,43 K Mg Na SiO 2 ANC 251

252 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 32.2 Tveitliåna nedstr. dos ,92 0, Tveitliåna nedstr. dos ,10 0, Tveitliåna nedstr. dos ,36 0, Tveitliåna nedstr. dos ,32 0, Tveitliåna nedstr. dos ,20 0, Tveitliåna nedstr. dos ,31 0, Tveitliåna nedstr. dos ,08 0, Tveitliåna nedstr. dos ,38 0, Tveitliåna nedstr. dos ,37 0, Tveitliåna nedstr. dos ,40 1, Tveitliåna nedstr. dos ,44 0, Tveitliåna nedstr. dos ,49 1, Tveitliåna nedstr. dos ,11 0, Tveitliåna nedstr. dos ,44 1, Tveitliåna nedstr. dos ,22 0, Tveitliåna nedstr. dos ,17 0, Tveitliåna oppstr. dos ,60 1, Tveitliåna oppstr. dos ,00 0, Tveitliåna oppstr. dos ,20 1, Tveitliåna oppstr. dos ,30 1, Tveitliåna oppstr. dos ,68 1, Tveitliåna oppstr. dos ,32 1, Tveitliåna oppstr. dos ,03 1, Tveitliåna oppstr. dos ,85 0, Tveitliåna oppstr. dos ,82 0, Tveitliåna oppstr. dos ,00 0,68 K Mg Na SiO 2 ANC 252

253 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 32.1 Tveitliåna oppstr. dos ,83 0, Tveitliåna oppstr. dos ,03 0, Tveitliåna oppstr. dos ,18 0, Tveitliåna oppstr. dos ,89 0, Tveitliåna oppstr. dos ,79 0, Tveitliåna oppstr. dos ,95 0, Tveitliåna oppstr. dos ,98 0, Tveitliåna oppstr. dos ,37 0, Tveitliåna oppstr. dos ,40 0, Tveitliåna oppstr. dos ,23 0, Tveitliåna oppstr. dos ,22 0, Tveitliåna oppstr. dos ,05 0, Tveitliåna oppstr. dos ,39 0, Tveitliåna oppstr. dos ,34 0, Tveitliåna oppstr. dos ,24 0, Tveitliåna oppstr. dos ,46 0, Tveitliåna oppstr. dos ,55 1, Tveitliåna oppstr. dos ,15 0, Tveitliåna oppstr. dos ,40 1, Tveitliåna oppstr. dos ,24 0, Tveitliåna oppstr. dos ,19 0,58 *Verdi virker usannsynlig, og er utelatt. K Mg Na SiO 2 ANC 253

254 21 Vikedalsvassdraget Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Vikedalsvassdraget Vassdragsnr.: 038 Fylke, kommune: Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Rogaland, Vindafjord 118,2 km 2 (NVE Atlas) Ingen Spesifikk avrenning: 90 l/s/km 2 Middelvannføring: Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Biologisk mål: 10,6 m 3 /s (NVE Atlas) Totalt ca. 10 km; i hovedelva 9 km til Låkafossen samt 0,8 km i Litleelva. Tilbakegang i laksefisket. I flere år fra 1981 ble det registrert dødelighet på smolt og presmolt i elva, noe som ble satt i sammenheng med sur avrenning og økning i aluminiumskonsentrasjonen. Gradvis utvikling av kalkingstiltakene. Ingen spesifikk plan i forkant av tiltakene. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Dosererkalking. Kalking siden 1987, først kun mars-mai, men helårskalking siden Doseringsanlegget i hovedelva står oppstrøms Låkafossen. Doseringen ble fram til 1. mars 2013 styrt automatisk etter ph nedstrøms. Deretter gikk man over til vannføringsstyrt dosering. Anlegget skal kun avsyre vannet som passerer fossen. Fra og med våren 1999 ble et vannføringsstyrt doseringsanlegg satt i drift i Litleelva, som renner inn i hovedelva rett nedstrøms Låkafossen. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Vikedalsvassdraget er det kun kalking via doseringsanlegg. I 2016 ble dette vassdraget tilført 64 tonn kalk ved Låkafossen og 40 tonn i Litleelva, og begge anleggene brukte VK3 kalk (99 % CaCO 3 -innhold). Tabell 1 viser variasjonen i årsforbruk de siste seks år. Årsgjennomsnittet for det samlede kalkforbruket for denne tidsperioden er 218 tonn CaCO % av normalen (eklima.met.no). Februar, april, juli, august og desember hadde betydelig mer nedbør enn normalt ( % av normalnedbøren), og i absolutt nedbør var desember den klart våteste måneden med 502 mm. Også i februar, august, september og november falt det mer enn 300 mm nedbør per måned. Mars, juni og oktober var tørre, med henholdsvis 125, 129 og 108 mm nedbør (56, 79 og 31 % av normalen). Årets øvrige måneder hadde nedbørmengder rundt normalen. På meteorologisk stasjon Hunseid i Vikedal ble det registrert 3104 mm nedbør i 2016, som utgjør Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Vikedalsvassdraget siden Data fra Fylkesmannen i Rogaland. År Låkafossen doserer Litleelva doserer Sum kalkforbruk

255 Figur 1. Vikedalsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse for kalkdoserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. 2 Vannkjemi Forfattere: Marius Kambestad og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Vannkvaliteten i Vikedalsvassdraget har vært overvåket siden Overvåkingen ble utvidet i 1987 i forbindelse med oppstart av kalking og omfatter nå fem stasjoner (figur 1). De vannkjemiske analysene i 2016 er utført av VestfoldLab. Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Stasjon 9, oppstrøms dosereren ved Låkafossen, er ukalket referansestasjon i hovedelven. Her varierte ph i 2016 mellom 5,8 (4. april) og 6,5 (15. februar), med et gjennomsnitt på ph 6,0 (figur 2, tabell 2, Vedlegg B). Konsentrasjonen av giftig aluminium (LAl) var relativt lav ( 10 µg/l) i de fem prøvene der dette ble målt. På stasjon 15, i hovedelven nedenfor kalkdosereren, lå ph mellom 6,0 og 6,7 (snitt på ph 6,2), men i perioden 15. februar til 9. mai var ph stort sett under målet (gul linje i figur 2). Ved Oppsalfossen, nederst i vassdraget, var ph over målet ved alle målinger bortsett fra 4. april (ph 6,3), men det foreligger kun seks målinger fra denne stasjonen i 2016 (figur 2). Gjennomsnittlig innhold av labilt aluminium var her 12 µg/l, med 16 µg/l (2. mai) som høyeste registrerte verdi (tabell 2). 255

256 målinger fra denne stasjonen i 2016 (figur 2). Gjennomsnittlig innhold av labilt aluminium var her 12 µg/l, med 16 µg/l (2. mai) som høyeste registrerte verdi (tabell 2). Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i 2016 M Oppstrøms dosereren i Litleelva (st. 16) er vannet vesentlig surere enn i ukalket del av hovedelven (figur 2). I 2016 var gjennomsnittlig ph i Litleelva 5,6 oppstrøms dosereren og 6,5 nedstrøms. Nedenfor dosereren var ph noe under målet i deler av mars april, med ph mellom Låkafossen oppstrøms Oppsalfossen 6,1 1 og 6,5. Det ble målt en ph på 9,2 nedstrøms dosereren 15. februar, noe som tyder på ph-mål Låkafossen nedstrøms Låkafossen oppstrøms Oppsalfossen midlertidig 7,0 overdosering av av kalk. 40 7,0 7,0 Det ble registrert sjøsaltepisoder i i februar, juni og september , men det ble ikke registrert betydelig 6,5 6,5 forringet vannkvalitet i i kalket del av vassdraget i forbindelse med dette. Ved sjøsaltepisoden tidlig i i september ble ph målt til ,35 i Litleelva oppstrøms dosereren, og innholdet nholdet 6,0 6,0 av av labilt aluminium var da så så høyt som µg/l 10 (vedlegg B). Dette er imidlertid eneste måling av av labilt aluminium i i Litleelva i i ph ph 5,5 5,5 jan jan mar mai mai jul jul sep sep nov LAl (µg/l) LAl (µg/l) jan jan mar mai mai jul jul sep sep nov Figur 2. ph-utvikling i hovedelven, sammen med ph-målet (oppe til venstre), innhold av labilt aluminium (LAl) i hovedelven (oppe til høyre) og phutvikling i sidevassdraget Litleelva (nede til høyre) i Vikedalsvassdraget i «Oppstrøms» og nedstrøms» refererer til målepunktets posisjon relativt til kalkdoserer. Figur 2. ph-utvikling i hovedelven, sammen med phmålet (oppe til venstre), innhold av labilt aluminium (LAl) i hovedelven (oppe til høyre) og ph-utvikling i sidevassdraget Litleelva (nede til høyre) i Vikedalsvassdraget i «Oppstrøms» og nedstrøms» refererer til målepunktets posisjon relativt til kalkdoserer. ph ph Litleelva oppstrøms Litleelve nedstrøms 9,5 9,5 8,5 8,5 7,5 7,5 6,5 6,5 5,5 5,5 4,5 4,5 jan jan mar mai jul jul sep nov Tabell 2. Gjennomsnittlig, minste og største verdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt Tabell aluminium 2. Gjennomsnittlig, (LAl), minste totalt organisk og største verdier karbon for (TOC) ph, kalsium og (Ca), syrenøytraliserende alkalitet (Alk-E), labilt kapasitet aluminium (LAl), (ANC) i Vikedalsvassdraget totalt organisk karbon (TOC) i og syrenøytraliserende «Oppstrøms» og kapasitet nedstrøms» (ANC) i Vikedalsvassdraget refererer til målepunktets i «Oppstrøms» posisjon og relativt nedstrøms» til kalkdoserer. refererer til målepunktets Se vedlegg posisjon B for relativt rådata til kalkdoserer. og utelatte Se vedlegg verdier. B for rådata og utelatte verdier. nr. St. navn ph Ca ANC St. nr. St. navn ph Ca Alk-E LAl TOC ANC μekv/l mg C/l μekv/l µekv/l µg/l mg C/l µekv/l 9 oppstrøms 6,03 0, , Låkafossen oppstrøms Snitt 6,03 0, ,4 32 0, ,9 2 Min 5,76 0, ,9 2 Maks 6,50 0,79 0, ,0 3, N N ,0 6, Låkafossen nedstrøms Snitt 6,23 6,23 1,12 1,12 Min Min 6,00 6,00 0,57 0,57 Maks Maks 6,68 6,68 1,91 1,91 N 26 26,00 16 Litleelva oppstrøms Snitt 5,58 0, ,0-10 Min 5,20 0, ,0-10 Maks 6,08 0, ,0-10 N 27 27, , Litleelve nedstrøms Snitt 6,49 1,59 Min 6,00 0,60 Maks 9,20 7,17 N Oppsalfossen Snitt 6,45 1, ,6 86 Min 6,20 0, ,9 24 Maks 6,81 2, ,1 156 N 7 7, ,

257 Oppstrøms dosereren i Litleelva (st. 16) er vannet vesentlig surere enn i ukalket del av hovedelven (figur 2). I 2016 var gjennomsnittlig ph i Litleelva 5,6 oppstrøms dosereren og 6,5 nedstrøms. Nedenfor dosereren var ph noe under målet i deler av mars april, med ph mellom 6,1 og 6,5. Det ble målt en ph på 9,2 nedstrøms dosereren 15. februar, noe som tyder på midlertidig overdosering av kalk. Det ble registrert sjøsaltepisoder i februar, juni og september 2016, men det ble ikke registrert betydelig forringet vannkvalitet i kalket del av vassdraget i forbindelse med dette. Ved sjøsaltepisoden tidlig i september ble ph målt til 5,35 i Litleelva oppstrøms dosereren, og innholdet av labilt aluminium var da så høyt som 41 µg/l (vedlegg B). Dette er imidlertid eneste måling av labilt aluminium i Litleelva i Langtidstrender På den ukalkede referansestasjonen oppstrøms Låkafossen var det en tydelig økning i ph fra 1990-tallet til 2010 (figur 3), sannsynligvis som følge av redusert langtransportert forurensning. De siste seks årene har ph vært variabel, og de lave verdiene målt i februar mars 2015 (ph 5,6) skiller seg ut fra den ellers positive langtidstrenden. Ved Oppsalfossen nederst i vassdraget har ph vært relativt stabil rundt 6,5 siden Forskjellen mellom kalket og ukalket del av vassdraget er dermed fortsatt tydelig, men mindre enn rundt årtusenskiftet (figur 3). Konsentrasjonen av LAl oppstrøms Låkafossen har vært lav siden årtusenskiftet, og det er i denne perioden kun registrert tre målinger over 15 µg/l (Garmo 2016a). 3 Fisk Forfattere: Marius Kambestad og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Harald Sægrov og Thomas Tveit Furset (Rådgivende Biologer AS) Ungfiskundersøkelser i Vikedalselva er gjennomført siden 1981, og fra 1993 ble også stasjoner i Litleelva inkludert. Fra og med 2016 ble en av stasjonene i Litleelva tatt ut av overvåkingsprogrammet, slik at stasjonsnettet fra og med 2016 inkluderer ni stasjoner i hovedelven og én i Litleelva. 3.1 Ungfiskundersøkelser Ungfisktetthet i hovedvassdraget Laks I 2016 ble det fanget laksunger på alle stasjonene som ble elfisket i Vikedalselva (tabell 3). For ensomrig laks var det relativt høy tetthet (> 50 per 100 m²) på alle stasjoner bortsett fra stasjon 9, mens det for eldre laksunger var betydelig variasjon fra stasjon til stasjon. Gjennomsnittlig estimert tetthet var 62 ensomrig laks og 26 eldre laksunger per 100 m². Det har vært en positiv trend i tetthet av laksunger etter oppstart av kalking, både for ensomrig og eldre laks (figur 4). For eldre laksunger er tettheten i 2016 den høyeste som er registrert i undersøkelsesperioden, mens tettheten av ensomrig laks kun var høyere i perioden ,5 7,0 6,5 Låkafossen oppstrøms Oppsalfossen ph 6,0 5,5 5, Figur 3. ph-utvikling for to av stasjonene i hovedelva i Vikedalsvassdraget i perioden Låkafossen oppstrøms doserer er ukalket referanse, mens Oppsalfossen er i kalket del av vassdraget. 257

258 Tabell 3. Antall laks, ørret og niøye fanget ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret pr. 100 m 2 på 9 stasjoner i Vikedalselva og 1 stasjon i Litleelva (L2) oktober Det ble i tillegg registrert én ål på stasjon 10. Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 m 2 Laks Ørret Ål 0+ Eldre 0+ Eldre ,8 45,6 6,3 1, ,4 36,8 11,8 0, ,5 10,5 3,5 0, ,1 46,2 7,8 3, ,8 3,3 0,7 0, ,6 24,7 0,0 2, ,4 43,0 1,0 5, ,1 8,4 4,9 6, ,0 40,9 0,9 0,0 Sum Tetthet 1 62,3 ± 4,0 25,6 ± 0,6 3,8 ± 0,1 2,1 ± 0,1 Tetthet 2 69,2 ± 26,8 28,8 ± 13,4 4,1 ± 3,1 2,1 ± 1,9 L ,6 54,2 10,9 2,2 Ørret Ørretunger ble i 2016 registrert på samtlige ni stasjoner, men i lave antall (tabell 3). Ingen stasjon hadde en samlet tetthet av ørret høyere enn 12 individer per 100 m². Gjennomsnittlig estimert tetthet var 4 ensomrig ørret og 2 eldre ørret per 100 m². Det har vært en negativ trend i tetthet av ensomrig ørret siden slutten av 1990-tallet (figur 4), og det siste tiåret har tettheten vært svært lav ved alle undersøkelser. For eldre ungfisk av ørret har tettheten vært stabilt svært lav i hele undersøkelsesperioden. Året 2016 avviker ikke fra dette mønsteret. Ungfisktetthet i Litleelva Laks I Litleelva (stasjon L2) ble det i 2016 estimert en tetthet på 69 ensomrig laks per 100 m²; den nest høyeste verdien som er registrert (figur 5). Tettheten av eldre laks ble estimert til 29 per 100 m², som også er på nivå med de beste årene i undersøkelsesperioden. Tettheten av laksunger i Litleelva har økt etter oppstart av kalking i 1999, men varierer relativt mye mellom år. Antall fisk pr. 100 m² Laks Kalking Eldre Antall fisk pr. 100 m² Ørret 0+ Kalking Eldre Figur 4. Beregnet tetthet (tetthet 1 ± 95 % konfidensintervall) av laks- og ørretunger i Vikedalselva i perioden Data før 2006 er fra Larsen mfl. (2006g) og data fra perioden er fra Saltveit mfl. (2011f). Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. Figur 4. Beregnet tetthet (tetthet 1 ± 95 % konfidensintervall) av laks- og ørretunger i Vikedalselva i perioden Data før 2006 er fra Larsen mfl. (2006g) og data fra perioden er fra Saltveit mfl. (2011f). Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. Ungfisktetthet i Litleelva Laks 258 I Litleelva (stasjon L2) ble det i 2016 estimert en tetthet på 69 ensomrig laks per 100 m²; den nest høyeste verdien som er registrert (figur 5). Tettheten av eldre laks ble estimert til 29 per

259 Antall fisk pr. 100 m² Laks Kalking Eldre Antall fisk pr. 100 m² Ørret 0+ Kalking Eldre igur 5. Beregnet tetthet (tetthet 1) av laks- og øretunger i Litleelva i perioden Figur 5. Beregnet tetthet (tetthet 1) av laks- og ørretunger i Litleelva i perioden % konfidensintervall er oppgitt fra og med Data før 2006 er fra Larsen mfl. (2006g) og data fra perioden er fra Saltveit mfl. (2011f). Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. Ørret I 2016 ble det estimert en tetthet på 4 ensomrig ørret og 2 eldre ørret per 100 m² i Litleelva. Dette er blant de laveste verdiene som er registrert. Ørretproduksjonen i Litleelva har vært nedadgående siden noen få år etter oppstart av kalking, og de siste få årene ser tettheten ut til å ha stabilisert seg på et meget lavt nivå (figur 5). 3.2 Fangststatistikk Det ble rapportert om redusert laksefangst i Vikedalselva på 1970-tallet (Nordland 1981), og årlig fiskedød om våren på 1980-tallet (Hesthagen 1989). Bestandsnedgangen skyldtes høyst sannsynlig forsuring. I perioden var gjennomsnittlig fangst 86 laks per år, før laksen ble fredet i to sesonger. Utover 1990-tallet økte fangstene, og nådde en topp med 1279 laks fanget i 2000 (figur 6). Senere har fangstene gått kraftig tilbake, og fra og med 2008 har det vært sterke begrensninger i fisket. Elven var stengt for fiske i 2010 og De siste fem årene har fangstene vært relativt lave, med 210 laks per år i gjennomsnitt, men det har vært relativt strenge restriksjoner på fisket disse årene (Anon. 2016a). Frem til 2000 ble det fanget flere sjøørret enn laks i Vikedalselva, men fangsten av sjøørret gikk deretter kraftig tilbake frem til arten ble fredet i 2008 (figur 6). I 2011 ble det registrert en fangst på 200 sjøørret, men samtlige ble gjenutsatt. I følge beregninger gjort av VRL, basert på gytefisktellinger og fangst, var gytebestandsmålet Antall laks Kalking Laks < 3 kg Laks 3-7 kg Laks >3kg Laks > 7 kg Sjøaure Antall sjøaure Figur 6. Antall laks og sjøørret fanget i Vikedalselva i perioden 1979 til Gjenutsatt fisk er inkludert. Elven var stengt for fiske i og Pil angir tidspunkt for start av kalking. 259

260 innfridd i perioden , og høstbart overskudd har sannsynligvis vært større enn det som ble utnyttet (Anon. 2016a). Genetisk integritet er imidlertid vurdert som moderat på grunn av innblanding av rømt oppdrettslaks, og etter kvalitetsnorm for villaks blir Vikedalselva klassifisert som moderat (Anon. 2016b). 4 Bunndyr Forfattere: Marius Kambestad og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Steinar Kålås (RB), Ludvig Hagberg & Mats Uppman (Pelagia Nature & Environment AB) Kalking av Vikedalselva startet våren 1987, og etter dette har stasjonsnettet for bunndyrundersøkelser omfattet stasjoner. I 2016 ble én stasjon i kalket del av hovedelven tatt ut, slik at stasjonsnettet nå omfatter 9 stasjoner, hvorav 3 ukalkede referansestasjoner (figur 1). I 2016 ble det kun samlet inn bunndyrprøver om høsten (vedlegg D1). I perioden 1982 frem til oppstart kalking (1987) bar bunndyrsamfunnet i Vikedalsvassdraget tydelig preg av forsuring, med få individer av forsuringsfølsomme arter og forsuringsindekser på 0,2 0,4 (figur 7). Kalking ga en umiddelbar effekt på bunndyrfaunaen, men variable verdier av forsuringsindeks 1 og 2 indikerte at bestandene av forsuringsfølsomme arter fortsatt var ustabile frem til Etter dette har det i liten grad vært tegn til forsuringsskade på bunndyrsamfunnet i kalket del av vassdraget. Forsuringsindeks 1 har indikert «god tilstand» alle år siden 1994, men indeks 2 har indikert «moderat tilstand» enkelte år (figur 7). Gjennomsnittlig indeks-verdi i kalket del av vassdraget har i perioden vært 0,96 for indeks 1 og 0,82 for indeks 2. Også i ukalket del av vassdraget har det vært en positiv utvikling i undersøkelsesperioden. I 1992 var verdiene for begge forsuringsindekser rekordlave, men etter dette har det vært en sterkt positiv trend helt frem til i dag (figur 7). Gjennomsnittlig indeks-verdi i ukalket del av vassdraget har i perioden vært 0,73 for indeks 1 og 0,68 for indeks 2; nær grenseverdien for «god tilstand». Det er også påvist en signifikant økning i antall individer av forsuringsfølsomme arter etter årtusenskiftet (Fjellheim mfl. 2015b), og denne trenden har fortsatt i I 2016 ble det registrert 1 døgnflueart, 11 steinfluearter og 15 taksa av vårfluer på det undersøkte stasjonsnettet i Vikedalselva (vedlegg D1). Den forsuringsfølsomme døgnfluen Baetis rhodani ble registrert på åtte av ni stasjoner, men gjennomsnittlig antall individer var langt høyere på stasjoner i kalket del av vassdraget (228 per prøve) enn på referansestasjonene (16 per prøve: vedlegg D1). Til sammen ble det funnet 9 taksa av bunndyr som er sensitive overfor forsuring (jf. Anon. 2013). Artsmangfoldet i de nevnte gruppene var i 2016 på nivå med det som ble registrert høsten 2014 (Fjellheim mfl. 2015b). Det ble ikke registrert snegl i bunndyrprøvene i Gjennomsnittlig forsuringsindeks 1 var i 2016 året 1,00 og 0,83 for henholdsvis kalkede og ukalkede vassdragsdeler (figur 7). For forsuringsindeks 2 var tilsvarende verdier henholdsvis 0,85 og 0,75. Dette 1,0 Før kalking Kalket Referanse God tilstand 1,0 Før kalking Kalket Referanse God tilstand Forsuringsindeks I 0,8 0,6 0,4 0,2 Kalking Forsuringsindeks 2 0,8 0,6 0,4 0,2 0, , Figur 7. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for kalkede (blå) og ukalkede (røde) lokaliteter i Vikedalsvassdraget i perioden Horisontal linje angir miljømålet (god økologisk tilstand) jfr. vannforskriften. Pil angir tidspunkt for start av kalking. 260

261 Figur 8. Tilstandsklasser ihht. Vannforskriften (Anon. 2013), basert på forsuringsindeks 2 for bunndyrprøver (enkeltprøver) i Vikedalsvassdraget høsten tilsvarer «god tilstand» for begge indekser, i både kalket og ukalket del av vassdraget (se figur 8 og vedlegg D1 for tilstand på enkeltstasjoner). Laveste indeksverdier ble registrert i ukalket del av Litleelva (0,5 for begge indekser), mens prøven fra kalket del av Litleelva hadde tilfredsstillende indeks-verdier (1 og 0,94 for henholdsvis indeks 1 og indeks 2). 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Vannkvaliteten ved den ukalkede referansestasjonen i hovedelven har blitt betraktelig bedre siden 1990-tallet, men ph er fortsatt betydelig høyere i kalket del av vassdraget. I 2016 var ph-målet for senvinter og vår stort sett ikke innfridd på den øverste stasjonen i kalket del av hovedelven, men nederst i vassdraget var ph stabilt god (merk imidlertid at det var få målinger her i 2016). Dette var også tilfelle i 2014 og 2015 (Garmo 2015, 2016a). Vannkvaliteten (ph) virker dermed å bli gradvis bedre nedover i kalket del av vassdraget, noe som kan ha sammenheng med landbrukskalking. Konsentrasjon av labil aluminium (LAl) var lav i de fleste prøvene i 2016, men var ved ett tilfelle 16 µg/l nederst i vassdraget. Litleelva er surere enn hovedelven. Kalking gir betydelig bedre vannkjemi nedstrøms dosereren, men også her var ph noe under målet våren En relativt sterk sjøsaltepisode resulterte i høyt innhold av labil aluminium (41 µg/l) oppstrøms dosereren i Litleelva i september 2016, men det er sannsynlig at kalking forhindret skade på fisk nedstrøms dosereren. 5.2 Fisk Tettheten av ensomrig laks i Vikedalselva var svært høy i perioden , noe som var forventet med tanke på de store fangstene i sportsfisket i 2000 og Tettheten av eldre laksunger endret seg imidlertid ikke i denne perioden, og har faktisk vært noe høyere de to siste årene enn tidligere i undersøkelsesperioden. Dette tyder på at tettheten av eldre laksunger er nær vassdragets bæreevne, og at bestanden dermed ikke er rekrutteringsbegrenset. Vannkvaliteten har lenge stort sett vært god nok for 261

262 laks, og variasjonene i innsig av gytelaks skyldes derfor sannsynligvis i hovedsak forhold i sjøfasen. Forhøyet smolt-dødelighet enkelte år som følge av forsuring på vårparten kan imidlertid ikke utelukkes. Det har vært en nedgang i sjøørretbestanden i Vikedalselva siden rundt årtusenskiftet, både med tanke på fangst av sjøørret i sportsfiske og tetthet av ensomrig ørret ved elfiske. Økt konkurranse med laks er sannsynligvis en medvirkende årsak til bestandsreduksjonen. Etter oppstart av kalking i 1999 har Litleelva de fleste år hatt god tetthet av eldre laksunger, og smoltproduksjon per arealenhet ser ut til å være høyere i Litleelva enn i hovedelven. Det var faktisk ganske mye eldre laksunger her også før kalking, men mangel på ensomrig laks tyder på at de eldre individene da vandret opp hit fra hovedelven. I dag har Litleelva god egenproduksjon av laks. Tettheten av ørret i Litleelva har gått kraftig tilbake de siste 15 årene, hvilket sammenfaller i tid med at laks har hatt årviss rekruttering her. 5.4Oppsummering, vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Det er generelt bedre ph i kalket del av vassdraget enn på referansestasjonene, og tilstanden for laksebestanden (ungfisk) og bunndyrsamfunnet er stabilt god. ph-målet om våren, som er høyere enn resten av året, har ikke vært fullt innfridd de siste tre årene (Garmo 2015, 2016a). ph-målet er satt relativt høyt (ph 6,4 i perioden 1. april til 31. mai), og dagens vannføringsstyrte kalkdosering virker ikke å være tilstrekkelig til å oppnå dette hver vår. Det har stort sett vært lavt innhold av giftig aluminium i hovedelven siden årtusenskiftet, både i kalket og ukalket del. I Litleelva ble det registrert høy konsentrasjon av giftig aluminium i september 2016, men kun én måleverdi er tilgjengelig for sidevassdraget dette året. Generelt ble innhold av giftig aluminium i 2016 kun målt sporadisk på de ulike stasjonene i vassdraget, og hyppigere målinger i smoltutvandringsperioden anbefales for å få bedre oversikt over kalkdoserernes evne til å redusere konsentrasjonen av giftig aluminium. 5.3 Bunndyr Kalkingsprogrammet førte til en rask og kraftig forbedring i diversitet av bunndyr i Vikedalsvassdraget etter Etter 1992 har redusert langtransportert forurensning medført betydelig forbedring også i ukalkede vassdragsdeler, men bestandene av forsuringsfølsomme arter virker fortsatt å være mer stabile i kalkede områder. I kalket del av vassdraget har forsuringsindeksene tilsvart «god tilstand» med hensyn til forsuring alle år siden 2008, mens indeksene har variert mellom «moderat» og «god tilstand» i ukalkede områder. I 2016 tilsvarte begge indeksverdier «god tilstand», men som snitt over flere år indikerer indeksene at bunndyrsamfunnet i ukalket del fortsatt er noe mer preget av forsuring enn i kalket del av vassdraget. Fortsatt kalking vil derfor være nødvendig for å opprettholde stabil diversitet og tetthet av forsuringsfølsomme bunndyr i Vikedalsvassdraget. Spesielt gjelder dette Litleelva, der bunndyrprøver oppstrøms dosereren tyder på betydelig forsuringsskade (se f.eks. Fjellheim mfl. 2015b og denne undersøkelsen). 262

263 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Vikedalsvassdraget Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 6 Vikedalselva ved Oppsalfossen Kalket Vannkjemi 9 Låkafossen oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi 15 Låkafossen nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi 16 Litleelva oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi 17 Litleelva nedstrøms doserer Kalket Bunndyr 10 Vikedalselva ved Fjellgardsvatn utløp Referanse Bunndyr 11 Vikedalselva nedstrøms Fjellgardsvatn Referanse Bunndyr 13 Litleelva nedstrøms kalking Kalket Bunndyr 14 Vikedalselva ved Låkafossen Kalket Bunndyr 15 Vikedalselva ved bekk fra Ternevatnet Kalket Bunndyr 17 Vikedalselva nedstrøms Ørnes bro Kalket Bunndyr 18 Vikedalselva ved Oppsalfossen Kalket Bunndyr 19 Litleelva oppstrøms kalking Referanse Bunndyr 20 Vikedalselva ved hengebro Kalket Fisk L2 Litleelva Kalket Fisk 1 Vikedalselva ved Låkafossen Kalket Fisk 3 Underbakka Kalket Fisk 5 Tongjen Kalket Fisk 7 Nybru Kalket Fisk 9 Vikedalselva ved Skreddarbekken Kalket Fisk 10 Ørnes Kalket Fisk 13 Litlelihølen Kalket Fisk 15 Oppsal Kalket Fisk 20 Hallingstad nedre Kalket 263

264 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Vikedalsvassdraget 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 6 Oppsalfossen ,30 2,80 0, , ,30 1,10 1,14 0,26 0,44 2,81 0,67 35,20 6 Oppsalfossen ,44 3,90 0, ,93 0* 0* 0* 4,20 1,20 1,84 0,46 0,56 3,94 1,50 155,70 6 Oppsalfossen ,29 1,72 6 Oppsalfossen ,81 3,90 0, , ,90 1,40 2,61 0,53 0,59 3,39 1,14 141,80 6 Oppsalfossen ,63 2,30 0, , ,40 0,96 0,71 0,27 0,33 1,84 0,73 24,30 6 Oppsalfossen ,20 0,77 0, , ,80 0,90 0,93 0,26 0,33 2,33 0,62 72,60 6 Oppsalfossen ,45 1,00 0, , ,20 1,10 1,41 0,34 0,44 2,46 1,20 88,50 9 Låkafossen oppstrøms ,90 2,20 0, , ,60 0,92 0,42 0,19 0,35 2,39 0,51 2,16 9 Låkafossen oppstrøms ,50 0,68 9 Låkafossen oppstrøms ,90 0,58 9 Låkafossen oppstrøms ,00 0,42 9 Låkafossen oppstrøms ,89 2,70 0, ,92 0* 0* 0* 3,60 0,79 0,76 0,24 0,38 2,63 0,85 62,40 9 Låkafossen oppstrøms ,85 0,79 9 Låkafossen oppstrøms ,82 0,51 9 Låkafossen oppstrøms ,76 0,57 9 Låkafossen oppstrøms ,88 0,62 264

265 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 9 Låkafossen oppstrøms ,85 0,61 9 Låkafossen oppstrøms ,19 0,69 9 Låkafossen oppstrøms ,04 2,20 0, , ,90 0,92 0,51 0,19 0,38 2,51 0,71 32,20 9 Låkafossen oppstrøms ,96 0,43 9 Låkafossen oppstrøms ,96 0,57 9 Låkafossen oppstrøms ,24 0,38 9 Låkafossen oppstrøms ,34 1,90 0, , ,30 0,84 0,29 0,24 0,29 1,74 0,57 2,70 9 Låkafossen oppstrøms ,20 0,51 9 Låkafossen oppstrøms ,02 0,51 9 Låkafossen oppstrøms ,01 0,33 9 Låkafossen oppstrøms ,82 0,42 9 Låkafossen oppstrøms ,15 0,47 9 Låkafossen oppstrøms ,95 0,61 0, , ,55 0,76 0,49 0,16 0,24 2,13 0,42 49,40 9 Låkafossen oppstrøms ,07 0,48 9 Låkafossen oppstrøms ,12 0,54 9 Låkafossen oppstrøms ,12 0,70 0, , ,80 0,78 0,55 0,18 0,29 2,00 0,77 40,20 9 Låkafossen oppstrøms ,07 0,56 9 Låkafossen oppstrøms ,11 0,64 9 Låkafossen oppstrøms ,14 0,62 15 Låkafossen nedstrøms ,00 0,68 15 Låkafossen nedstrøms ,10 1,51 15 Låkafossen nedstrøms ,20 1,08 15 Låkafossen nedstrøms ,50 1,34 15 Låkafossen nedstrøms ,16 1,32 15 Låkafossen nedstrøms ,04 1,48 15 Låkafossen nedstrøms ,04 0,75 265

266 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 15 Låkafossen nedstrøms ,27 0,95 15 Låkafossen nedstrøms ,29 1,58 15 Låkafossen nedstrøms ,02 1,38 15 Låkafossen nedstrøms ,62 1,91 15 Låkafossen nedstrøms ,16 1,61 15 Låkafossen nedstrøms ,20 0,84 15 Låkafossen nedstrøms ,51 1,47 15 Låkafossen nedstrøms ,68 1,50 15 Låkafossen nedstrøms ,38 1,24 15 Låkafossen nedstrøms ,14 0,81 15 Låkafossen nedstrøms ,10 0,95 15 Låkafossen nedstrøms ,24 0,92 15 Låkafossen nedstrøms ,19 0,93 15 Låkafossen nedstrøms ,09 0,57 15 Låkafossen nedstrøms ,38 1,04 15 Låkafossen nedstrøms ,08 0,69 15 Låkafossen nedstrøms ,25 1,19 15 Låkafossen nedstrøms ,16 0,60 15 Låkafossen nedstrøms ,09 0,68 16 Litleelva oppstrøms ,20 0,28 16 Litleelva oppstrøms ,40 0,59 16 Litleelva oppstrøms ,50 0,71 16 Litleelva oppstrøms ,70 0,54 16 Litleelva oppstrøms ,83 0,76 16 Litleelva oppstrøms ,69 0,96 16 Litleelva oppstrøms ,26 0,33 K Mg Na SiO 2 ANC 266

267 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 16 Litleelva oppstrøms ,33 0,38 16 Litleelva oppstrøms ,38 0,38 16 Litleelva oppstrøms ,42 0,45 16 Litleelva oppstrøms ,51 0,49 16 Litleelva oppstrøms ,50 0,37 16 Litleelva oppstrøms ,44 0,30 16 Litleelva oppstrøms ,31 0,33 16 Litleelva oppstrøms ,67 0,28 16 Litleelva oppstrøms ,04 0,61 16 Litleelva oppstrøms ,51 0,49 16 Litleelva oppstrøms ,75 0,44 16 Litleelva oppstrøms ,08 0,46 16 Litleelva oppstrøms ,35 1,10 0, , ,90 1,10 0,44 0,16 0,39 2,90 0,90-9,74 16 Litleelva oppstrøms ,94 0,37 16 Litleelva oppstrøms ,84 0,42 16 Litleelva oppstrøms ,04 0,53 16 Litleelva oppstrøms ,45 0,56 16 Litleelva oppstrøms ,54 0,44 16 Litleelva oppstrøms ,46 0,30 16 Litleelva oppstrøms ,47 0,29 17 Litleelve nedstrøms ,00 0,72 17 Litleelve nedstrøms ,20 7,17 17 Litleelve nedstrøms ,60 1,52 17 Litleelve nedstrøms ,50 1,80 17 Litleelve nedstrøms ,52 1,82 17 Litleelve nedstrøms ,37 1,82 267

268 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 17 Litleelve nedstrøms ,05 0,67 17 Litleelve nedstrøms ,18 0,92 17 Litleelve nedstrøms ,21 0,91 17 Litleelve nedstrøms ,26 1,13 17 Litleelve nedstrøms ,46 1,10 17 Litleelve nedstrøms ,67 1,97 17 Litleelve nedstrøms ,80 1,98 17 Litleelve nedstrøms ,46 1,19 17 Litleelve nedstrøms ,45 1,22 17 Litleelve nedstrøms ,78 2,67 17 Litleelve nedstrøms ,07 0,93 17 Litleelve nedstrøms ,49 1,82 17 Litleelve nedstrøms ,50 1,57 17 Litleelve nedstrøms ,47 1,72 17 Litleelve nedstrøms ,02 0,85 17 Litleelve nedstrøms ,63 1,88 17 Litleelve nedstrøms ,29 1,15 17 Litleelve nedstrøms ,56 1,73 17 Litleelve nedstrøms ,16 0,60 17 Litleelve nedstrøms ,08 0,60 * Verdi virker usannsynlig, og er utelatt. K Mg Na SiO 2 ANC 268

269 Vedlegg C. Primærdata - fisk i Vikedalselva 2016 Vedlegg C1. Fangst ved elfiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon i Vikedalselva oktober Vanntemperatur (Temp) og ledningsevne (Kond.) er oppgitt. Vannføring ved Holmen var 2,4 2,7 m 3 /s under gjennomføring av elfisket. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Alder Fangst (antall) Tetthet pr. 95% 100 m 2 konf. int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Totalt Snitt SD min max St. 1 10,4 C ,8 18,4 0,41 49,5 4, m² 12,2 µs/cm > ,6 4,7 0,63 86,5 17, Sum ,4 12,4 0,53 68,7 22, St. 3 10,6 C ,4 21,8 0,43 47,3 4, m² 12,2 µs/cm > ,8 3,9 0,65 82,2 15, Sum ,9 15,8 0,51 59,8 19, St. 5 10,3 C ,5 19,1 0,39 47,9 4, m² 12,2 µs/cm > ,5 0,7 0,78 80,8 18, Sum ,4 12,4 0,48 54,2 15, St. 7 7,8 C ,1 10,4 0,56 52,2 4, m² 12,2 µs/cm > ,2 2,0 0,76 89,3 17, Sum ,5 8,2 0,63 65,3 20, St. 9* 7,0 C ,8-49,0 5, m² 12,2 µs/cm > ,3-95,8 24, Sum 6 6 6,7-80,2 30, St. 10 7,4 C ,6 53,1 0,30 49,7 5, m² 12,2 µs/cm > ,7 0,3 0,91 87,6 7, Sum ,8 16,8 0,49 60,2 18, St. 13 8,2 C ,4 16,0 0,44 52,0 4, m² 12,2 µs/cm > ,0 2,7 0,71 97,3 16, Sum ,8 9,7 0,57 72,9 25, St. 15 8,9 C ,1 6,7 0,56 56,7 5, m² 12,2 µs/cm > ,4 0,6 0,78 110,3 13, Sum ,9 6,0 0,59 63,6 19, St. 20 8,9 C ,0 10,9 0,56 58,9 7, m² 12,2 µs/cm > ,9 2,3 0,72 106,9 12, Sum ,7 9,8 0,60 71,3 22, St. L2 7,0 C ,6 63,5 0,26 42,2 3, m² 12,2 µs/cm > ,2 5,8 0,61 82,9 22, Sum ,6 20,6 0,46 64,0 26, * Fisket én omgang. Tetthet er beregnet ut fra fangst og gjennomsnittlig fangbarhet på stasjonene som er overfisket tre omganger. 269

270 Vedlegg C2. Fangst ved elfiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for ørret pr. stasjon i Vikedalselva oktober Vanntemperatur (Temp) og ledningsevne (Kond.) er oppgitt. Vannføring ved Holmen var 2,4 2,7 m 3 /s under gjennomføring av elfisket. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Alder Fangst (antall) Tetthet pr. 95% 100 m 2 konf. int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Totalt Snitt SD min max St. 1 10,4 C ,3 1,0 0,71 61,2 3, m² 12,2 µs/cm > ,0 0,0 1,00 127,0 #DIV/0! Sum ,3 0,8 0,75 70,6 25, St. 3 10,6 C ,8 0,2 0,91 54,2 6, m² 12,2 µs/cm > ,0 - Sum ,8 0,2 0,91 54,2 6, St. 5 10,3 C ,5 0,4 0,78 51,8 3, m² 12,2 µs/cm > ,0 - Sum ,5 0,4 0,78 51,8 3, St. 7 7,8 C ,8 0,3 0,87 57,6 4, m² 12,2 µs/cm > ,3 0,0 1,00 78,3 6, Sum ,1 0,2 0,91 63,8 11, St. 9** 7,0 C ,7-61, m² 12,2 µs/cm > ,7-70, Sum 2 2 1,4-65,5 6, St. 10 7,4 C ,0-85 m² 12,2 µs/cm > ,4 0,0 1,00 69,0 1, Sum ,4 0,0 1,00 69,0 1, St. 13 8,2 C ,0 0,0 1,00 47, m² 12,2 µs/cm > ,0 0,0 1,00 123,4 33, Sum ,0 0,0 1,00 110,7 43, St. 15 8,9 C ,9 0,6 0,75 68,4 4, m² 12,2 µs/cm > ,6 1,6 0,62 94,7 19, Sum ,4 1,4 0,67 83,2 19, St. 20 8,9 C ,9 0,0 1,00 76, m² 12,2 µs/cm > ,0 - Sum ,9 0,0 1,00 76, St. L2 7,0 C ,9 0,6 0,82 53,4 5, m² 12,2 µs/cm >0+* ,2-80,0 2, Sum ,4 1,6 0,71 57,8 11, * Vidt konfidensintervall (>100 % av estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner som ble overfisket tre omganger. ** Fisket én omgang. Tetthet er beregnet ut fra fangst og gjennomsnittlig fangbarhet på stasjonene som er overfisket tre omganger. 270

271 Vedlegg D. Primærdata - bunndyr i Vikedalsvassdraget 2016 Vedlegg D1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Vikedalsvassdraget , med beregnede forsuringsindekser. Indeksverdi for hver art følger veileder 02:2013 (Anon. 2013). For detaljer om stasjonene se figur 1 og vedlegg A. Stasjon Kalket/referanse Ref. Ref. Kalk. Kalk. Kalk. Kalk. Kalk. Ref. Kalk. Taksa Indeks Nematoder Nematoda Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidd Hydracarina Døgnfluer Baetis rhodani Steinfluer Brachyptera risi Taeniopteryx nebulosa Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra digitata 0 32 Leuctra hippopus Diura nanseni 0, Isoperla sp. 0, Siphonoperla burmeisteri Vårfluer Rhyacophila nubila Agapetus ochripes Ithytrichia sp. 0, Hydroptila sp. 0,5 32 Hydropsychidae 32 Hydropsyche sp. 0, Hydropsyche pellucidula 0, Hydropsyche siltalai 0, Polycentropodidae 8 32 Neureclipsis bimaculata 0 8 Plectrocnemia sp. 0 1 Polycentropus flavomaculatus Limnephilidae 16 Micropterna sequax 1 Lepidostoma hirtum 0,5 1 3 Biller Hydraena gracilis 32 Elmis aenea Limnius volckmari

272 Stasjon Kalket/referanse Ref. Ref. Kalk. Kalk. Kalk. Kalk. Kalk. Ref. Kalk. Taksa Indeks Tovinger Antocha vitripennis Dicranota sp Eloeophila sp. 1 Simuliidae Chironomidae Empididae Sum Forsuringsindeks I ,5 1 Forsuringsindeks II 0,74 1,00 0,94 1,00 0,56 1,00 1,00 0,50 0,62 Antall taksa

273 22 Rødneelva Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Rødneelva (også kalt Øvstabøelva og Østbøelva) Vassdragsnr.: 038.3Z Fylke, kommune: Nedbørfeltareal: Rogaland, Hordaland, Vindafjord, Etne 61,4 km 2 (NVE Atlas) Vassdragsregulering: Elvekraftverk oppstrøms lakseførende strekning i Rødneelva, etablert i Spesifikk avrenning: 79 l/s/km 2 Middelvannføring: Lakseførende strekning: 4,8 m 3 /s (NVE Atlas) 3 km i Rødneelva, pluss 200 m i Hålandselva og 700 m i Fjellstølbekken. Bakgrunn for tiltak: Laksestammen var truet (Sivertsen 1989). Tiltaksplan: Biologisk mål: Kalkingsplan fra Kaste mfl. (1996c). Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Tidligere både innsjø- og dosererkalking. Innsjøkalking øverst i hovedstrengens nedbørfelt fra 1996; Holmevatnet (sist i 2005), Furevatn (sist i 2001) og Lysevatnet (sist i 2013), men ingen innsjøkalking etter Kalkdoserer ved Neset, ved vandringshinderet i hovedelven, siden De siste årene kun kalking januar-mai. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Rødneelva er det nå kun dosererkalking, fra anlegget ved Neset. Forbruket ved doseringsanlegget har de siste fem årene variert mellom 34 og 185 tonn, med størst forbruk i 2016 (tabell 1). Dette er nær tre ganger forbruket i 2015, og mer enn fem ganger forbruket i juli, august og desember hadde betydelig mer nedbør enn normalen ( %), og i absolutt nedbør var desember den klart våteste med 502 mm. Også i februar, august, september og november falt det mer enn 300 mm nedbør per måned. Mars, juni og oktober var tørre, med henholdsvis 125, 129 og 108 mm nedbør (56, 79 og 31 % av normalen). Årets øvrige måneder hadde nedbørmengder rundt normalen. På meteorologisk stasjon Hunseid i Vikedal ble det registrert 3104 mm nedbør i 2016, som utgjør 110 % av normalen (eklima.met.no). Februar, april, Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Ogna siden Tallene i parentes er antall kalkede innsjøer. Data fra Fylkesmannen i Rogaland. År Dosererkalking Innsjøkalking 30 (1) 31 (1) 31 (1) Sum kalkforbruk

274 Figur 1. Rødneelva med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserer, vandringshindre for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. Bare vannkjemi ble undersøkt i Vannkjemi Forfattere: Marius Kambestad og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) I Rødneelva er det tatt vannprøver ved Helgavoll siden Kalking i innsjøer startet i 1996, men ble gradvis trappet ned og til slutt avsluttet i Kalkdosereren ved Neset kom i drift i Stasjonsnettet for vannkjemisk overvåking omfatter i dag tre stasjoner, hvorav én referansestasjon (figur 1). De vannkjemiske analysene i 2016 er utført av VestfoldLab. Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 På den nederste stasjonen i Rødneelva (stasjon 3) var vannet surere enn ph-målet fra midten av mars til midten av april 2016 (figur 2). Ved to tidspunkter i denne perioden var registrert ph-verdi 0,4 ph-enheter under målet. Resten av året lå ph stort sett over målet, og gjennomsnittlig ph for hele 2016 var 6,22 (tabell 2, vedlegg B). Innhold av labilt aluminium var relativt lavt ved samtlige målinger (figur 2), med kun én verdi litt over grensen for «god» tilstand i henhold til Vannforskriften (jf. Anon. 2013). Aluminiumsinnhold ble imidlertid ikke målt i perioden med lavest ph. På referansestasjonen oppstrøms kalkdosereren var Rødneelva betydelig mer forsuringspreget i første halvdel av 2016 (figur 2). I perioden med ph-mål på 6,2 og 6,4 (15. februar til 31. mai) var gjennomsnittlig 274

275 På referansestasjonen oppstrøms kalkdosereren var Rødneelva betydelig mer forsuringspreget i første halvdel av 2016 (figur 2). I perioden med ph-mål på 6,2 og 6,4 (15. Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i 2016 M februar til 31. mai) var gjennomsnittlig ph ved denne stasjonen 5,86; betydelig lavere enn nederst i vassdraget. Fra månedsskiftet juni/juli til oktober var ph svært lik oppstrøms dosereren advis ned og mot i kalket 5,7 og del dermed av elven, under men ph-m i november-desember et. Det kalkes sank utgangspunktet ph på referansestasjonen ikke period gradvis ni-desember, ned Rødneelva mot så 5,7 v/ Nedre forskjeller og dermed Helgavoll mellom under ph-mål stasjone ph-målet. 7,0 e denne Det kalkes perioden i utgangspunktet Neset oppstr. dos. skyldes sannsynligvis ikke i perioden Rødneelva v/ Nedre Helgavoll ph-mål ph-mål Neset oppstr. dos. loka juni-desember, nnkjemiske 7,0 forskjeller så forskjeller i nedbørfeltet. mellom stasjonene i denne 7,0 perioden skyldes ph-mål sannsynligvis lokale vannkjemiske 6,5 forskjeller i nedbørfeltet. 7,0 å 6,5 stasjonen ved Helgavoll (stasjon 72) ble d ,5 kun tatt vannprøver fra 25. juli og ut å På gur 6,0 stasjonen 2), og i ved denne Helgavoll perioden (stasjon var ph 72) så ble god det om i ,5 identisk kun tatt med vannprøver verdiene ved fra 25. Nedre juli og Helgav ut året (figur 6,0 6,0 asjon 2), 3). og i denne perioden var ph så godt som identisk med verdiene ved Nedre Helgavoll 5,5 6,0 (stasjon 3). 5,5 5,5 5,5 5,0 5,0 5,0 jan mar mai jul sep nov 5,0 jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Rødneelva v/ Nedre Helgavoll 40 Rødneelva v/ Nedre Helgavoll 40 Figur 2. Surhet (ph) i Rødneelva ved 30 Nedre Helgavoll (oppe til venstre), oppstrøms kalkdoseringsanlegget på 20 Neset og ved Helgavoll sammenholdt 10 Figur med 2. Surhet ph-målet (ph) i Rødneelva (oppe ved til Nedre høyre), Helgavoll (oppe og 10 til 0 venstre), konsentrasjon oppstrøms kalkdoseringsanlegget av LAl ved på Neset nedre og ved 0 jan mar mai jul sep nov Helgavoll sammenholdt i 2016 med (nede). ph-målet (oppe til høyre), og jan mar mai jul sep nov konsentrasjon av LAl ved nedre Helgavoll i 2016 (nede). Tabell 2. Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende Tabell 2. Gjennomsnitt-, kapasitet min- og maksverdier (ANC) i for Rødneelva ph, kalsium (Ca), i alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt St.nr. organisk Stasjonsnavn karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet ph (ANC) i Rødneelva Ca Alk-E i LAl TOC ANC St. nr. St. navn ph Ca µekv/l Alk-E µg/l LAl mg C/l TOC µekv/l ANC 71 Neset oppstrøms doserer Snitt 5,92 0,82 μekv/l mg C/l μekv/l 71 Neset oppstrøms doserer Min Snitt 5,50 5,92 0,370,82 Maks Min 6,305,50 1,300,37 N Maks 266, ,30 72 Rødneelva ved Helgavoll Snitt N 6, , Rødneelva ved Helgavoll Min 5,88 0,63 Snitt 6,09 0,93 Maks 6,28 1,39 N Min 5,88 9 0, Rødneelva ved nedre Helgavoll Snitt Maks 6,226,28 1,191, ,6 75 Min N 5,84 9 0, , Rødneelva ved nedre Helgavoll Maks Snitt 6,63 6,22 1,861, ,3 2, N Min 285, , , ph ph ph ph LAl LAl (µg/l) Maks 6,63 1, ,3 142 N ph ved denne stasjonen 5,86; betydelig lavere enn nederst i vassdraget. Fra månedsskiftet juni/juli til oktober var ph svært lik oppstrøms dosereren og i kalket del av elven, men i november-desember sank ph på referansestasjonen gradvis ned mot 5,7 og dermed under ph-målet. Det kalkes i utgangspunktet ikke i perioden juni-desember, så forskjeller mellom stasjonene i denne perioden skyldes sannsynligvis lokale vannkjemiske forskjeller i nedbørfeltet. På stasjonen ved Helgavoll (stasjon 72) ble det i 2016 kun tatt vannprøver fra 25. juli og ut året (figur 2), og i denne perioden var ph så godt som identisk med verdiene ved Nedre Helgavoll (stasjon 3). 275

276 ph 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 Helgavoll Kalking LAl (µg/l) µg/l Helgavoll/Sandeid Kalking Figur 3. ph (oppe) og konsentrasjonen av labilt aluminium (Lal: nede) i nedre deler av Rødneelva i perioden Merk at labilt aluminium i en periode etter oppstart av kalking skal ha blitt målt ved Sandeid, nedstrøms samløp med Hålandselva (Saksgård & Larsen 2016). Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. 2.2 Langtidstrender Anadrom del av vassdraget har fått langt gunstigere vannkvalitet etter oppstart av kalking i (figur 3). Ved Helgavoll var gjennomsnittlig ph 5,35 før kalking ( ), mot ph 6,36 i kalket periode (data fra ). Innhold av labilt aluminium var tidvis svært høyt før kalking, med et snitt på 21 µg/l for perioden , og høyeste registrerte verdi var på hele 240 µg/l (figur 3). Etter kalking har konsentrasjonen stort sett vært mindre enn 10 µg/l. Det er verdt å merke seg at det var en positiv trend for både ph (økende) og labilt aluminium (synkende) allerede fra 1994 (figur 3), som indikerer en respons på redusert langtransportert forurensning. Forskjellen i ph mellom ukalket og kalket del av Rødneelva har imidlertid fortsatt å være betydelig frem til i dag. De to siste årene har vannet i Rødneelva vært surere enn de fleste andre år i perioden med kalking (figur 3), og dette mønsteret går igjen i mange vassdrag på Vestlandet (se andre kapitler i denne rapporten). Gjennomsnittlig ph ved Helgavoll i 2015 og 2016 var henholdsvis 6,12 og 6,09, men i 2016 ble det kun gjort målinger fra og med 25. juli. Innhold av labilt aluminium var likevel relativt lavt begge disse årene (figur 3). 3 Samlet vurdering 3.1 Vannkjemi Etter oppstart av kalking i bedret vannkvaliteten i Rødneelva seg betydelig, både med hensyn på surhet og innhold av labilt aluminium. I 2015 og 2016 var gjennomsnittlig ph den laveste siden år 2000, noe som sannsynligvis skyldes økt sur nedbør over Vestlandet disse to årene. Innhold av labilt aluminium har vært stabilt lavt over tid, men i 2016 ble innholdet av labilt aluminium ikke målt i perioden med lavest ph. 3.2 Fisk Det var ikke undersøkelser av ungfisk i Bunndyr Det var ikke bunndyrundersøkelser i

277 3.4 Oppsummering, vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Kalkingen i vassdraget har resultert i bedret vannkjemi, som høyst sannsynlig har bidratt til observert økning i diversitet av bunndyr og høyere tetthet av laks (se Saksgård & Larsen 2016, Halvorsen mfl. 2016). Surt vann oppstrøms dosereren viser at kalking fortsatt er gunstig for vassdraget, og noe økt dosering ved surstøt eller økt vannføring vil være nødvendig for å innfri ph-målet om våren. Ved stasjonen ved Helgavoll er det registrert ph-verdier under kalkingsmålet mot slutten av året hvert år siden Med de lave konsentrasjonene av labilt aluminium i vassdraget utgjør ikke dette et problem, og en kan vurdere å redusere kalkingsmålet om høsten. Det anbefales å måle aluminiumskonsentrasjon på den nederste stasjonen (stasjon 3) ukentlig i hele perioden med høyere ph-mål i forbindelse med laksens smoltifisering (15. mars til 31. mai). Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Rødneelva Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 3 Rødneelva ved nedre Helgavoll Kalket Vannkjemi 71 Neset oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi 72 Rødneelva ved Helgavoll Kalket Bunndyr 1 Fjellstølbekken Kalket Bunndyr 2 Rødneelva oppstrøms doserer Referanse Bunndyr 3 Rødneelva ved Helgavoll Kalket Bunndyr 4 Hålandselva Kalket Bunndyr 5 Rødneelva ved Sandeid Kalket Fisk 1 Hålandselva Referanse Fisk 2 Fjellstølbekken Referanse Fisk 4 Rødne Kalket Fisk 6 Østbø øvre Kalket Fisk 7 Nedstrøms Hålandselva utløp Kalket Fisk 8 Østbø nedre Kalket 277

278 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Rødneelva 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na 71 Neset oppstrøms ,50 1,06 71 Neset oppstrøms ,00 1,17 71 Neset oppstrøms ,70 0,57 71 Neset oppstrøms ,80 0,52 71 Neset oppstrøms ,96 0,37 71 Neset oppstrøms ,80 0,92 71 Neset oppstrøms ,50 0,38 71 Neset oppstrøms ,61 0,61 71 Neset oppstrøms ,87 0,95 71 Neset oppstrøms ,77 0,85 71 Neset oppstrøms ,03 0,98 71 Neset oppstrøms ,04 0,93 71 Neset oppstrøms ,10 1,08 71 Neset oppstrøms ,56 0,41 71 Neset oppstrøms ,24 0,88 71 Neset oppstrøms ,30 0,59 SiO 2 ANC 278

279 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 71 Neset oppstrøms ,94 0,96 71 Neset oppstrøms ,20 1,30 71 Neset oppstrøms ,22 1,10 71 Neset oppstrøms ,11 0,51 71 Neset oppstrøms ,90 0,94 71 Neset oppstrøms ,18 0,59 71 Neset oppstrøms ,00 1,18 71 Neset oppstrøms ,96 0,96 71 Neset oppstrøms ,89 0,74 71 Neset oppstrøms ,72 0,74 72 Rødneelva v/helgavoll ,20 0,98 72 Rødneelva v/helgavoll ,20 1,23 72 Rødneelva v/helgavoll ,28 1,01 72 Rødneelva v/helgavoll ,88 0,73 72 Rødneelva v/helgavoll ,28 1,39 72 Rødneelva v/helgavoll ,98 0,82 72 Rødneelva v/helgavoll ,12 0,85 72 Rødneelva v/helgavoll ,92 0,63 72 Rødneelva v/helgavoll ,94 0,72 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,90 2,80 0, , ,90 0,85 0,72 0,21 0,37 3,37 0,56 21,10 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,10 1,58 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,20 1,24 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,50 1,45 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,31 4,10 0, ,40 0* 0* 0* 5,10 1,10 1,66 0,43 0,56 4,39 1,88 142,20 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,15 1,60 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,84 0,43 279

280 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,99 0,74 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,16 0,96 3 Rødneelva nedre Helgavoll , ,17 3 Rødneelva nedre Helgavoll , ,41 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,58 2,80 0, , ,40 0,93 1,49 0,28 0,42 3,13 0,95 96,90 3 Rødneelva nedre Helgavoll , ,01 3 Rødneelva nedre Helgavoll , ,09 3 Rødneelva nedre Helgavoll , ,55 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,63 2,60 0, , ,70 1,10 0,88 0,27 0,35 2,33 0,49 44,30 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,49 1,65 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,02 0,83 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,21 1,33 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,21 1,50 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,23 1,48 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,01 0,90 0, , ,80 0,87 0,99 0,30 0,40 2,80 0,62 74,60 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,35 1,86 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,02 1,05 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,24 0,97 0, , ,90 0,93 0,97 0,27 0,43 2,81 1,33 69,20 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,12 1,14 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,01 0,72 3 Rødneelva nedre Helgavoll ,06 0,93 * Verdi virker usannsynlig, og er utelatt. 280

281 23 Uskedalselva Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Uskedalselva ligger sentralt i Kvinnherad kommune, og bergartene i nedbørfeltet består hovedsakelig av granitt og gneis. Elven er uregulert og har en anadrom elvestrekning på totalt 13 km, hvorav 11 km opp til Fjellandsbøvatnet og omtrent 2 km opp i sideelven Børsdalselva. I tillegg kan anadrom fisk benytte to tilløpselver til Fjellandsbøvatnet (figur 1). Det ble nesten ikke fanget ungfisk av laks i elven på midten av nittitallet. Siden 2002 har produksjonen av laks økt, og det fiskes både laks og aure ved sportsfisket Fakta om Uskedalselva Vassdragsnummer 045.2Z Fylke, kommune Nedbørfeltareal Vassdragsregulering Spesifikk avrenning Middelvannføring Hordaland, Kvinnherad 45 km² Det er ingen regulering i vassdraget 102,6 l/s/km² (NVE- Atlas) 4,7 m³/s (NVE- Atlas) Kalket siden 1990 (grovkalk). Doserer i Børsdalselva siden 2002 Lakseførende strekning I hovedelven 11 km opp til Fjellandsbøvatnet, samt to tilløpsbekker til Fjellandsbøvatnet. I tillegg 1,1 km opp i Børsdalselva. Bakgrunn for tiltak Tiltaksplan Bjerknes mfl Biologisk mål Vannkvalitetsmål Kalkingsstrategi Forsuring av anadrom strekning, spesielt som følge av tilrenning fra Børsdalselva Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. ph 6,2 i perioden 1. januar - 1. juli, ph 6,0 resten av året Doserer i Børsdalselva siden Grovkalk i hovedelven ovenfor samløp med Børsdalselva i perioden Grovkalk i Børsdalselva oppstrøms doserer enkelte år frem til En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. Kalkmengdene tilført vassdraget har variert mellom 42 og 220 tonn i perioden 2002 til 2016 (tabell 1). Frem til og med 2013 ble det kalket både via doserer i Børsdalselva og ved utlegging av grovkalk i hovedelven og i Børsdalselva, men de tre siste årene er det kun kalket med finkalk fra dosereren. Siden 2013 er det kalket fra desember/januar og fram til juni/juli. Totalt ble det tilført 64 tonn kalk til vassdraget i Månedlige nedbørmengder for 2016 er hentet fra Tabell 1. Kalkforbruk i tonn i Uskedalselva de ti siste årene. Fra juli 2004 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk. Alle verdier er omregnet til 100 % CaCO 3. År Doserer Utlagt grovkalk Totalt

282 Figur Uskedalselvas Uskedalselvas nedbørfelt nedbørfelt med stedsangivelse med stedsangivelse for kalkdoserer, vandringshinder for kalkdoserer, for laksefisk vandringshinde og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Se vedlegg A for detaljer. meteorologisk stasjon Rosendal (eklima.met. no). Samlet nedbørsmengde i 2016 var 2152 mm, som er 20 % over årsnormalen for denne stasjonen. Månedene mars, juni og oktober var de eneste som hadde mindre nedbør enn normalen, og av disse var oktober den klart tørreste med 66 mm nedbør (31 % av normalen). Mest nedbør falt i august med 335 mm (209 % av normalen), men også i februar, juli og desember falt det betydelig mer nedbør enn normalen. 2 Vannkjemi Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Den vannkjemiske overvåkingen i vassdraget har pågått siden Stasjonsplasseringen og navnsettingen er endret flere ganger, men det har hele tiden vært to stasjoner i Uskedalselva, en oppstrøms og en nedstrøms samløp med Børsdalselva. I Børsdalselva har det vært to stasjoner siden 2002, en oppstrøms og en nedstrøms kalkdosereren. Navnsettingen følger undersøkelsen fra 2004 (DN 2004) (figur 1, vedlegg A). Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, 282

283 ph 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 Børsdalselva, oppe oppe Uskedalselva, oppe oppe Uskedalselva, nede nede ph-mål jan mar mai jul sep nov LAl (µg/l) Børsdalselva, oppe Uskedalselva, oppe Uskedalselva, nede jan mar mai jul sep nov Figur 2. ph og labilt aluminium i Uskedalsvassdraget i 2016, oppe i Børsdalselva (d), oppe i Uskedalselva (b) og nedstrøms samløp med Børsdalselva (a). og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 ph i øvre del av Uskedalselva (lok. b) varierte i 2016 mellom 5,4 og 6,8 med et snitt på 6,2 (tabell 2). I kalket del av hovedelven (nedstrøms Børsdalselva) varierte ph mellom 5,6 og 6,9, og snittverdien var 6,1. Konsentrasjon av giftig aluminium (LAl) varierte mellom 4 og 33 µg/l i øvre del og mellom 9 og 23 µg/l i nedre del av Uskedalselva. Det ble registrert sjøsaltepisode i januar og februar både oppe og nede i Uskedalselva. Dette sammenfaller med periodene med mye nedbør i området. Sjøsaltepisodene sammenfaller også delvis med de laveste ph-verdiene og de høyeste konsentrasjonene av giftig aluminium som ble registrert dette året, men det ble også registrert lav ph i april uten at det var registrert sjøsaltepisode. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) varierte mellom 7 og 88 µekv/l i øvre del og mellom -28 og 98 µekv/l Tabell 2. Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Uskedalselva i St. nr. St. navn ph Ca Alk-E μekv/l D Børsdalselva, oppe Snitt 5,78 0,44 34 LAl Min 5,25 0,08 10 Maks 6,23 1,09 61 N C Børsdalselva, nede Snitt 6,14 1,09 29 Min 5,32 0,16 9 Maks 6,73 3,11 73 N TOC mg C/l B Uskedalselva, oppe Snitt 6,17 0, ,9 49 ANC μekv/l Min 5,40 0, ,5 7 Maks 6,64 1, ,1 88 N A Uskedalselva, nede Snitt 6,12 1, Min 5,55 0, Maks 6,94 2, N

284 ph Børsdalselva, oppstrøms Børsdalselva, nedstrøms 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan mar mai jul sep nov Figur 3. ph oppstrøms (d) og nedstrøms (c) kalkdosereren i Børsdalselva i i nedre del av hovedelven, og de laveste verdiene ble registrert ved sjøsaltepisoder. Gjennomsnittlig ANC for 2016 var 49 og 60 µekv/l i henholdsvis øvre og nedre del av hovedelven (vedlegg B1). Oppstrøms kalkdosereren i Børsdalselva (lok. d) varierte ph i 2016 mellom 5,2 og 6,2 med et årsgjennomsnitt på 5,8. Nedstrøms kalkdosereren (lok. c) varierte ph mellom 5,3 og 6,7 med et års gjennomsnitt på 6,1 (figur 2, tabell 2). Konsentrasjonen av giftig aluminium på den øverste stasjonen varierte fra 10 til 61 µg/l, og nede i Børsdalselva fra 9 til 73 µg/l (tabell 2), som tilsvarer «svært dårlig» tilstand for begge stasjoner (jf. Vann forskriften: Anon. 2013). Høyest konsentrasjoner ble målt om vinteren og på høsten. 2.2 Driftskontroll av kalkdoseringsanlegget I Børsdalselva var det betydelig høyere ph nedstrøms dosereren enn oppstrøms dosereren i perioden februar-juli (figur 3). Etter at kalkingen stanset i juli ble vannkvaliteten raskt lik ved de to målepunktene. Den langvarige kalkingseffekten en har sett etter kalkslutt de siste årene var i liten grad påviselig i 2016 (figur 3). Mot slutten av året var vannet på anadrom del av Børsdalselva betydelig surere enn vannkvalitetsmålet. Også nede i Uskedalselva var ph lavere enn vannkvalitetsmålet ved en rekke målinger i Seks ganger var ph mer en 0,2 enheter under ph-målet, og ved to av disse mer enn 0,5 enheter lavere enn målet. Kalkingen gjorde at ph nede i Uskedalselva stort sett var nær ph-målet i smoltutvandringsperioden, men 28. mars var ph så lav som 5,55 (vedlegg B). Konsentrasjonen av labilt aluminium lå mellom 9 og 23 µg/l nede i Uskedalselva i smoltutvandringsperioden i 2016 (tabell 2), noe som tilsvarer «dårlig» tilstand i henhold til Vannforskriften. Resten av året lå konsentrasjonen av labilt aluminium stort sett mellom 10 og 20 µg/l nede i Uskedalselva. 2.3 Langtidstrender De tre årene før dosererkalkingen startet opp var ph i årsgjennomsnitt mellom 6,1 og 6,3 oppe i Uskedalselva. Nedenfor samløp med den surere Børsdalselva lå årssnittet for ph i samme periode mellom 6,0 og 6,1. Etter at kalkdoseren kom i drift, har årlig gjennomsnittlig ph vært mellom 6,1 og 6,6 både oppstrøms og nedstrøms samløp med Børsdalselva. I hovedelven varierte laveste registrerte ph hvert enkeltår i perioden 1999 til 2002 mellom 5,0 og 5,5 oppstrøms samløp og mellom 5,4 og 5,6 nedstrøms samløp med Børsdalselva. Etter 2002 har laveste ph alle år, med unntak av 2008, 2015 og 2016, vært over 5,5 oppstrøms samløp. Nedstrøms samløp har minimums-ph i samme periode, med ett unntak, vært over 5,6 (figur 4). På stasjonen oppom dosereren i Børsdalselva var laveste ph i 2016 på 5,3 (figur 4). Gjennomsnittlig ph gjennom året var på denne stasjonen 5,8 i 2016, som er som snittet siden Høyeste registrerte konsentrasjon av giftig aluminium oppe og nede i Uskedalselva i 2016 var henholdsvis 33 og 23 µg/l, og dette er litt over gjennomsnittet siden 2006 oppe og litt under gjennomsnittet nede (figur 4). 284

285 7,0 Børsdalselva, oppe Uskedalselva, oppe Uskedalselva nede ph 6,5 6,0 5,5 5, LAl (µg/l) Figur 4. Utvikling i ph siden 1999 og giftig aluminium (LAl) siden 2006 ved de to stasjonene i Uskedalselva; oppstrøms Børsdalselva (ukalket; lok. b) og utløp v/fet (kalket; lok. a) samt ovenfor kalkdosereren i Børsdalselva (kun ph; lok. d). 3 Samlet vurdering 3.1 Vannkjemi Det ble registrert sjøsaltepisoder i Uskedalen i januar og februar Det ble målt relativt lav ph og høye konsentrasjoner av giftig aluminium i denne perioden. Lavest ph ble imidlertid målt i månedsskiftet mars/ april. Høsten 2016 ble det også målt høye verdier av labilt aluminium oppe i Børsdalselva. Fra midt i februar til slutten av juli lå ph i gjennomsnitt 0,6 enheter høyere nedstrøms dosereren sammenlignet med oppstrøms. I 2016 var ph nedstrøms den kalkede sideelven lik den som ble målt oppstrøms i perioder med kalking, mens den i gjennomsnitt var 0,2 enheter lavere nedstrøms i perioder uten kalking. Innholdet av giftig aluminium var noe høyere enn ønskelig i størstedelen av smoltutvandringsperioden oppe i Uskedalselva og i kalket del av begge elvene. Etter at kalkingen stanset i juli falt ph raskt til samme nivå nedstrøms som oppstrøms kalkdosereren, dette er i motsetning til det en har sett de siste årene der ph har vært påvirket nedstrøms helt fram til oktober. Stans i kalkingen i Børsdalselva fra juli medvirket til at vannkvaliteten kom noe under ph-målet i novemberdesember nede i Uskedalselva. 3.2 Fisk Det var ingen fiskeundersøkelser i Uskedalselva i Bunndyr Det var ingen undersøkelser av bunndyr i Uskedalselva i Oppsummering, vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak En sjøsaltepisode i januar-februar 2016 ga lav ph og høyt innhold av giftig aluminium i Uskedalsvassdraget. Men det ble målt enda lavere ph i april og høye verdier av labilt aluminium i april, da det ikke var sjøsaltepisode. Det var også i 2016 høye konsentrasjoner av labilt aluminium i Børsdalselva, men likevel på et betydelig lavere nivå enn i Kalkingen av Børsdalselva gir en betydelig reduksjon i konsentrasjon av giftig aluminium nedstrøms kalkdosereren i smoltutvandringsperioden, men i 2016 var innholdet av giftig aluminium høyere enn ønskelig i store deler av vassdraget i store deler av smoltutvandringsperioden. Stans i kalkingen i Børsdalselva i løpet av juli medvirket til at vannkvaliteten kom under ph-målet i novemberdesember nede i Børsdalselva og Uskedalselva. Dette forekom også i de tre foregående årene. For å sikre oppnåelse av dagens ph-mål anbefales det derfor å starte kalkingen i desember, slik at den årlige 285

286 kalkingsperioden blir 1. desember til 30. juni (men se under). Målsetningen med kalkingen i vassdraget har tidligere vært å bevare sjøaurebestanden, men er fra 2016 endret til å være å bevare laksebestanden som har bygget seg opp i vassdraget. Siden årtusenskiftet har det vært en betydelig økning i tettheten av eldre laksunger i vassdraget, og laks er nå den dominerende arten i hele hovedelven. I nedre del av Børsdalselva er det omtrent lik fordeling mellom aure- og laksunger. Det er mulig at kalkingsprogrammet kan bidra til å fremskynde en prosess der laks utkonkurrerer aure i vassdraget, men så langt er det ikke tydelig fra serien med elektrofiskedata at tettheten av eldre aureunger faktisk er i tilbakegang. Kalkingsmålet på ph 6,2 om våren, er tilpasset laks. Laksen har nå også etablert seg i ukalket del av Uskedalselva, noe som indikerer at vannkvaliteten i hovedelven oppstrøms Børsdalselva over flere år har vært god nok for laks selv uten kalking. Børsdalselva er imidlertid betydelig surere, og uten kalking ville det her sannsynligvis fortsatt å være stor dominans av aure. Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt Undersøkte lokaliteter i Uskedalsvassdraget med UTM-referanser. Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi a Uskedalselva, nede Kalket Vannkjemi b Uskedalselva, oppe Referanse Vannkjemi c Børsdalselva, nedenfor doserer Kalket Vannkjemi d Børsdalselva, over doserer Referanse Fisk 1 Fet Kalket Fisk 2 Kjerland Kalket Fisk 3 v/ Tverrelva Kalket Fisk 4 v/ bro Haugland Kalket Fisk 5 Børsdalselva Kalket Fisk 6 Uskedalselva over samløp Referanse Fisk 7 Oppe i Uskedalselva Referanse Bunndyr A Uskedalselva, nede Kalket Bunndyr A2 Uskedalselva nedstr. samløp Børsdalselva Kalket Bunndyr B1 Uskedalselva oppstr. samløp Børsdalselva Referanse Bunndyr B Uskedalselva, oppe Referanse Bunndyr C Børsdalselva, nedenfor doserer Kalket Bunndyr D Børsdalselva, over doserer Referanse 286

287 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Uskedalselva i 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na d Uskedal st D , ,79 Uskedal st D ,10 0,98 Uskedal st D , ,97 Uskedal st D ,90 0,76 Uskedal st D ,80 0,61 Uskedal st D ,00 0,96 Uskedal st D , ,09 Uskedal st D ,70 0,87 Uskedal st D ,39 0,62 Uskedal st D ,25 0,45 Uskedal st D , ,34 Uskedal st D ,52 0,41 Uskedal st D ,56 0,32 Uskedal st D ,78 0,53 Uskedal st D , ,26 Uskedal st D ,64 0,28 SiO 2 ANC 287

288 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Uskedal st D ,57 0,38 Uskedal st D ,74 0,16 Uskedal st D ,69 0,13 Uskedal st D , ,08 Uskedal st D ,90 0,15 Uskedal st D , ,25 Uskedal st D ,93 0,22 Uskedal st D ,92 0,29 Uskedal st D , ,17 Uskedal st D ,84 0,36 Uskedal st D ,08 0,41 Uskedal st D , ,30 Uskedal st D ,18 0,34 Uskedal st D , ,47 Uskedal st D ,23 0,72 Uskedal st D ,49 0,31 Uskedal st D , ,61 Uskedal st D ,51 0,11 Uskedal st D ,63 0,15 Uskedal st D , ,27 Uskedal st D ,56 0,23 c Uskedal st C , ,07 Uskedal st C ,90 2,19 Uskedal st C , ,83 Uskedal st C ,50 2,13 Uskedal st C ,20 1,76 Uskedal st C ,60 2,52 K Mg Na SiO 2 ANC 288

289 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Uskedal st C , ,11 Uskedal st C ,40 1,92 Uskedal st C ,16 1,25 Uskedal st C ,23 1,25 Uskedal st C , ,23 Uskedal st C ,28 1,18 Uskedal st C ,31 1,15 Uskedal st C ,52 1,55 Uskedal st C , ,41 Uskedal st C ,48 1,19 Uskedal st C ,26 1,25 Uskedal st C ,84 0,31 Uskedal st C ,57 1,14 Uskedal st C , ,19 Uskedal st C ,68 1,40 Uskedal st C , ,16 Uskedal st C ,73 1,20 Uskedal st C ,40 1,47 Uskedal st C , ,19 Uskedal st C ,78 0,40 Uskedal st C ,28 0,58 Uskedal st C , ,38 Uskedal st C ,23 0,51 Uskedal st C , ,59 Uskedal st C ,25 0,84 Uskedal st C ,32 0,32 K Mg Na SiO 2 ANC 289

290 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Uskedal st C , ,56 Uskedal st C ,35 0,18 Uskedal st C ,50 0,16 Uskedal st C , ,32 Uskedal st C ,61 0,26 b Uskedal st B ,40 3,30 0, , ,20 1,10 1,37 0,53 0,56 3,16 2,54 51,40 Uskedal st B ,40 1,43 Uskedal st B ,40 4,50 0, , ,50 0,93 0,92 0,41 0,70 5,18 0,85 6,88 Uskedal st B ,30 1,07 Uskedal st B ,20 1,19 Uskedal st B ,40 1,39 Uskedal st B ,36 3,50 0, ,10 0* 0* 0* 6,80 1,20 1,42 0,53 0,58 4,39 2,65 88,20 Uskedal st B ,15 1,12 Uskedal st B ,61 0,81 Uskedal st B ,89 0,78 Uskedal st B ,01 2,60 0, , ,00 0,80 0,78 0,32 0,35 3,14 1,08 38,50 Uskedal st B ,11 0,89 Uskedal st B ,05 0,80 Uskedal st B ,20 0,91 Uskedal st B ,14 2,20 0, , ,50 0,64 0,49 0,26 0,33 2,29 1,20 31,40 Uskedal st B ,06 0,62 Uskedal st B ,27 0,78 Uskedal st B ,05 0,51 Uskedal st B ,17 0,39 Uskedal st B ,64 1,40 0, , ,60 0,74 0,46 0,24 0,18 1,59 0,86 49,30 Uskedal st B ,23 0,60 Uskedal st B ,37 1,50 0, , ,40 0,75 0,59 0,21 0,22 1,66 1,20 57,50 290

291 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Uskedal st B ,32 0,58 Uskedal st B ,17 0,64 Uskedal st B ,90 1,20 0, , ,10 0,61 0,45 0,16 0,17 1,36 1,24 47,80 Uskedal st B ,92 0,49 Uskedal st B ,46 0,94 Uskedal st B ,25 0,60 0, , ,60 0,80 0,65 0,28 0,21 1,77 1,80 64,60 Uskedal st B ,52 0,85 Uskedal st B ,03 0,87 0, , ,10 0,73 0,99 0,41 0,40 2,44 1,84 60,00 Uskedal st B ,48 1,24 Uskedal st B ,14 0,80 Uskedal st B ,43 1,00 0, , ,00 0,79 1,13 0,45 0,48 2,55 2,61 65,30 Uskedal st B ,98 0,54 Uskedal st B ,95 0,44 Uskedal st B ,35 1,90 0, , ,30 0,66 0,64 0,24 0,30 1,95 1,58 27,00 Uskedal st B ,07 0,50 a Uskedal st A ,30 3,40 0, , ,40 1,30 1,63 0,26 0,63 2,62 2,29 45,00 Uskedal st A ,20 1,60 Uskedal st A ,70 4,60 0, , ,70 1,10 1,27 0,70 0,79 3,62 1,34-27,70 Uskedal st A ,10 1,61 Uskedal st A ,10 1,75 Uskedal st A ,30 1,84 Uskedal st A ,47 4,30 0, ,40 0* 0* 0* 7,30 1,40 2,00 0,73 0,72 4,21 2,60 98,30 Uskedal st A ,18 1,44 Uskedal st A ,95 0,92 Uskedal st A ,55 2,07 Uskedal st A ,12 2,90 0, , ,10 0,93 1,16 0,42 0,42 3,15 1,11 56,40 291

292 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Uskedal st A ,96 1,29 Uskedal st A , ,08 Uskedal st A , ,31 Uskedal st A ,33 2,40 0, , ,50 0,62 0,89 0,33 0,36 2,06 0,98 42,30 Uskedal st A , ,96 Uskedal st A , ,28 Uskedal st A , ,89 Uskedal st A , ,88 Uskedal st A ,94 1,90 0, , ,10 0,70 1,06 0,34 0,22 1,89 0,78 81,20 Uskedal st A ,50 1,18 Uskedal st A ,42 2,30 0, , ,40 0,89 1,29 0,39 0,39 1,85 1,16 97,30 Uskedal st A ,28 0,97 Uskedal st A ,20 1,07 Uskedal st A ,74 2,10 0, , ,80 0,83 0,97 0,49 0,42 1,68 1,22 51,10 Uskedal st A ,85 0,48 Uskedal st A ,33 1,37 Uskedal st A ,93 0,10 0, , ,40 1,00 1,04 0,52 0,36 1,89 1,50 62,90 Uskedal st A ,17 1,54 Uskedal st A ,89 1,20 0, , ,80 1,10 1,35 0,63 0,48 2,57 1,86 82,20 Uskedal st A ,32 2,11 Uskedal st A ,75 1,00 Uskedal st A ,36 1,20 0, , ,20 0,99 1,57 0,71 0,61 2,69 2,76 83,40 Uskedal st A ,78 0,50 Uskedal st A ,84 0,51 Uskedal st A ,17 2,70 0, , ,90 0,97 1,14 0,50 0,47 2,23 1,86 46,40 Uskedal st A ,73 0,92 *Verdi virker ikke reell, og er utelatt. 292

293 24 Eksingedalsvassdraget Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Eksingedalsvassdraget drenerer store fjellområder i kommunene Vaksdal, Voss og Modalen og har sitt utspring i Skjerjevatnet, Askjelldalsvatnet og Grøndalsvatnet øverst i Eksingedalen. Vassdraget ble utbygget til vannkraftformål av BKK fra begynnelsen av 1970-årene med regulering av Skjerjevatnet, Askjelldalsvatnet og Grøndalsvatnet som ble overført til Evanger kraftverk i tunnel. Ekso får bare tilført vann fra disse magasinene ved overløp. Nedre del av Eksingdalsvassdraget ble bygget ut på slutten av 1980-tallet ved oppdemming av Nesevatnet og overføring fra Leirovatnet til Myster Kraftverk. Fra Nesevatnet er det en minstevannføring på 2 m³/s fra mai til oktober, og 1 m³/s resten av året. Forsuringsbelastningen i vassdraget øker nedstrøms Nesevatn (Johnsen mfl. 1996, Kaste mfl. 1996b). Utviklingen i laks- og sjøaurebestandene i Ekso er påvirket av de hydrologiske og vannkjemiske endringene som fulgte da Myster kraftverk kom i drift i 1987 (Barlaup mfl. 2003). Store områder langs Ekso er benyttet til jordbruksformål, og det er en del bosetting i dalen. Det pågår et kultiveringsarbeid, med omfattende utplanting av lakseegg oppstrøms anadrom strekning. Siden 2012 har det bare vært eggplanting i 2013 og 2014, da det ble plantet ut henholdsvis og rogn fra genbanken (Anon. 2016a). I 2011 ble den anadrome strekningen utvidet med ca. 1 km da det ble bygget fisketrapp i Raudfossen. Fakta om Eksingedalsvassdraget Vassdragsnummer 063.Z Fylke, kommune Nedbørfeltareal Vassdragsregulering Spesifikk avrenning Middelvannføring Hordaland, Vaksdal og Voss 414 km² før regulering, 254 km² etter regulering Ca. 160 km² overført til Evanger kraftverk (Vosso). 189 km² ned til Nesevatn og 16 km² av Mysterelvas nedbørfelt overført til Myster kraftverk, med avløp til Ekso ca. 1 km oppstrøms utløpet i sjøen 82,8 l/s/km² (NVE- Atlas) 3,2 m³/s (etter regulering) ned til Myster kraftverk. 20,2 m³/s nedstrøms Myster kraftverk Lakseførende strekning Ca. 4,5 km (til Høsefossen). Ny laksetrapp anlagt i Raudfossen i 2011 Bakgrunn for tiltak Tiltaksplan Biologisk mål Vannkvalitetsmål Forsuring av lakseførende strekning som forsterkes av vassdragsregulering. Det best bufrede vannet ledes utenom øvre del av lakseførende strekning. Kaste mfl. 1996b Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elven. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Lakseførende strekning, ved Eide: ph 6,2 i perioden 1/1-1/7, ph 6,0 resten av året Kalkingsstrategi Én doserer i restfeltet nedstrøms Nesevatn. Dosering startet for fullt 15. april 1997 Tabell 1. Kalkforbruk i tonn i Eksingedalsvassdraget de ti siste årene. Bare VK3-kalk er benyttet. År Doserer

294 Figur 1. Eksingedalsvassdraget med kalkdoserere og vandringshinder for laks, Myster kraftverk med vannveier og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. Mengdene med kalk tilført vassdraget har variert mellom 440 og 1050 tonn de ti siste årene. I 2016 ble det kalket med 338 tonn, som er det minste siden 2001 (tabell 1). Månedlige nedbørmengder for 2016 er hentet fra meteorologisk stasjon ved Eksingedal. Samlet nedbørsmengde i 2016 var 2356 mm, som er 96 % av normalnedbøren (eklima.met.no). Desember var den klart mest nedbørrike måneden, med 471 mm (163 % av normalen). Februar og juli var også relativt nedbørrike (henholdsvis 156 og 160 % av normalen), mens periodene mars juni og september november var relativt tørre. Oktober utmerket seg ved å være uvanlig tørr, med kun 100 mm nedbør (32 % av normalen). 2 Vannkjemi Forfattere: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeider: Geir Helge Johnsen (Rådgivende Biologer AS) Vannkvaliteten i utløpet av Ekso før og etter kalking er godt dokumentert ved Miljødirektoratets overvåkingsstasjon ved Mysterøyri, ved utløpet til Eidsfjorden (figur 1). Her er det tatt månedlige prøver siden Foruten MD-stasjonen ved Mysterøyri, omfatter analyseserien i 2016 flaskeprøver fra sju stasjoner (vedlegg A, figur 1). Prøvefrekvensen i 2016 var som tidligere (Vedlegg B). De vannkjemiske analysene i 2016 er utført av VestfoldLab. Enkelte vannkjemiske verdier som ble vurdert som opplagt feil, er fjernet (vedlegg B). Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ 294

295 7,0 Nesevatn utløp Mysteøyri Ekso v/eide ph-mål 50 Nesevatn utløp Mysteøyri Ekso v/eide 6,5 40 ph 6,0 5,5 20 5,0 Nesevatn utløp Ekso v/eide Nesevatn utløp Ekso v/eide 10 Mysteøyri ph-mål Mysteøyri 4,5 7,0 050 jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov 6,5 40 Figur 2. ph (venstre) og labilt aluminium ( Figur 2. ph (venstre) og labilt aluminium (høyre) målt ved Nesevatnet (2), Ekso ved Eide (3) og ved Mysterøyri (1). 6,0 30 ph LAl (µg/l) 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Utløpet av Nesevatnet ligger ovenfor anadrom strekning 2.2 Driftskontroll og er ukalket referansestasjon. av kalkdoseringsanleggene Der var gjennomsnittlig ph 6,2 i 2016 (figur 2, vedlegg B). Høyeste målte konsentrasjon av giftig aluminium var 18 µg/l den 5. mai resten av året var konsentrasjonen av giftig aluminium ikke over 13 µg/l, og årsgjennomsnitt var 8 µg/l. Gjennomsnittlig ANC var 34 µekv/l. Det ble registrert sjøsaltepisoder ved Nesevatnet i perioden januar til mai, men sterkest Figur. var 3. den ph-målinger i februar. Ved oppstrøms Mysterøyri doserer, ble det registrert i Tverrbekken sjøsaltepisoder og nedstrøms samme periode, dosereren. med unntak av i mars. 30 e) målt ved Nesevatnet (2), Ekso ved Eide ( 5,5 20 usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for var det ikke spesielt høye konsentrasjoner av labilt 5,0 10 sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen aluminium denne dagen (figur 2). Ved Eide var (dvs. 0,25 4,5mg/L) er brukt ved beregning av ANC det stort 0 sett rundt 20 µg/l labilt aluminium fra for måleverdier jan under mar0,5 mai mg/l, jul noe som sepgir et nov begynnelsen jan av mar april til mai begynnelsen jul av sep mai, og nov uriktig Figur vurderingsgrunnlag. 2. ph (venstre) Det og er også labilt avdekket aluminium en (høyre) deretter målt mindre ved Nesevatnet enn 12 µg/l. Det (2), var Ekso også ved noen Eide høye (3) kalibreringsfeil og ved Mysterøyri som medførte (1). uriktige målinger av verdier av labilt aluminium ved Mysterøyri i april og ledningsevne høsten 2016 (september-november). tidlig mai i I Mysterelva varierte ph fra 5,6 til 6,1, som er tilsvarende som de to forrige årene. Giftig Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, aluminium var mellom 4 og 24 µg/l, og dette er markert lavere enn i og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i I Mysterelva varierte ph fra 5,6 til 6,1, som er Kalsiumkonsentrasjonen varierte fra 0,2 til 1,0, omtrent som i 2014 og 2015 (Tabell ettertid for å luke ut feil tilsvarende som de to forrige årene. Giftig aluminium 2, Vedlegg B1). var mellom 4 og 24 µg/l, og dette er markert lavere enn i Kalsiumkonsentrasjonen varierte fra 0,2 til 1,0, omtrent som i 2014 og 2015 (Tabell 2, Vedlegg B1). Oppstrøms dosereren i hovedelven varierte ph mellom 5,0 og 6,5, med et snitt på 5,9 i I Tverrbekken ved dosereren var gjennomsnittlig 2.2 ph Driftskontroll i 2016 på 5,6, av med noe mindre variasjon enn i hovedelven. Nedstrøms dosereren varierte kalkdoseringsanleggene ph mellom 5,5 og 6,8, og årssnittet var 6,2 (figur 3). Dosereren hadde en betydelig avsyrende Oppstrøms effekt, dosereren men i forbindelse i hovedelven varierte med den ph mellom kraftige sjøsaltepisoden i månedsskiftet mars/april sank 5,0 ph og markert 6,5, med også et snitt nedstrøms på 5,9 i dosereren, I Tverrbekken og det burde vært brukt mer kalk i perioden fra mars til utgangen av mai for å nå kalkingsmålet. LAl (µg/l) 7,0 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso Tverrbekken Nedstrøms doserer Ekso ved Eide og Mysterøyri, som ligger henholdsvis oppstrøms og nedstrøms avløpet fra Myster kraftverk, nede i vassdraget, hadde gjennomsnittlig ph på henholdsvis 6,2 og 6,1 (figur 2, vedlegg B). Laveste målte Figur. ph var 3. 5,4 ph-målinger ved Eide 8. februar. oppstrøms Det var også doserer, ph mellom i Tverrbekken 5,5 og 6,0 og flere nedstrøms ganger våren dosereren I forbindelse med sjøsaltepisoden tidlig i februar var det også fall i ph ved Nesevatnet og Mysterøyri. Det ble ved Eide målt en konsentrasjon av labilt aluminium på 47 µg/l på denne datoen. På de andre målestasjonene ph 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan mar mai jul sep nov Figur 3. ph-målinger oppstrøms doserer, i Tverrbekken og nedstrøms dosereren. 295

296 Tabell 2. Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Eksingedalsvassdraget i St. nr. St. navn ph Ca Alk-E μekv/l LAl TOC mg C/l 2 Nesevatn utløp Snitt 6,14 0, ,0 34 5a Oppstrøms doserer I hovedelv Snitt 5,94 0,67 ANC μekv/l Min 5,60 0, ,6-31 Maks 6,61 1, ,8 62 N Min 5,00 0,19 Maks 6,42 1,22 N b Tverrbekken Snitt 5,56 0,27 28 Min 5,00 0,00 6 Maks 6,04 1, N c Nedstrøms doserer Snitt 6,22 1,19 Min 5,45 0,43 Maks 6,67 2,29 N Ekso v/eikemo Snitt 6,17 1,12 20 Min 5,70 0,57 9 Maks 6,70 1,49 46 N Ekso v/eide Snitt 6,23 1,06 13 Min 5,40 0,31 3 Maks 7,00 2,37 47 N Mysteøyri Snitt 6,16 0, Min 5,80 0, Maks 6,50 2, N b Mysterelvi Snitt 5,82 0,56 15 Min 5,56 0,18 4 Maks 6,10 1,04 24 N ved dosereren var gjennomsnittlig ph i 2016 på 5,6, med noe mindre variasjon enn i hovedelven. Nedstrøms dosereren varierte ph mellom 5,5 og 6,8, og årssnittet var 6,2 (figur 3). Dosereren hadde en betydelig avsyrende effekt, men i forbindelse med den kraftige sjøsaltepisoden i månedsskiftet mars/april sank ph markert også nedstrøms dosereren, og det burde vært brukt mer kalk i perioden fra mars til utgangen av mai for å nå kalkingsmålet. 2.3 Langtidstrender Figur 4 viser utviklingen i ph og labilt aluminium ved Nesevatn (referanse) og i kalket del av vassdraget siden Ved Nesevatnet har det vært relativt liten utvikling fra år til år i perioden, og fra 2008 til 2011 var ph-variasjonene relativt små, og høyeste årlige konsentrasjon av labilt aluminium var lav. Siden vinteren 2011/12 har det vært årlige sjøsaltepisoder i vassdraget og vannkvaliteten er omtrent som i 296

297 ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 Nesevatn før innt kr.st. Ekso nedenfor kraftverket. Mysterøyri Ekso v/ Eikemo Ekso over kraftverk v/ Eide 5, LAl (µg/l) Figur 4. Utvikling i ph og giftig aluminium (LAL) for perioden ved Nesevatnet (ukalket), Eikemo (kalket), Eide (kalket) og Mysterøyri (kalket). perioden ved Nesevatnet. Ved Eide og ved Mysterøyri har det de siste fem årene vært synkende ph og økende maksimalverdier av giftig aluminium. Særlig i 2016 var det høye verdier av labilt aluminium, og vannkvaliteten de to siste årene minner mye om den som ble målt i årene Fisk Forfatter: Marius Kambestad (Rådgivende Biologer AS) Medarbeider: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 3.1 Ungfiskundersøkelser Stasjonsnettet for elektrofiske består av 5 stasjoner fordelt på den lakseførende strekningen i vassdraget. To av stasjonene ligger ovenfor utløpet av Myster kraftverk, to på strekningen nedstrøms kraftstasjonen og én stasjon er plassert i Mysterelva (figur 1). Fisket ble utført 14. oktober Vannføringen var da 1,1 m³/s, og Myster kraftverk var ikke i drift. Vanntemperaturen var fra 2,0 til 3,5 C. Primærdata er gitt i vedlegg C1 og C2. Ungfisktettheter i hovedvassdraget Laks Ved undersøkelsene av de 4 stasjonene i Ekso høsten 2016 var gjennomsnittlig tetthet av ensomrig og eldre laks henholdsvis 79 og 30 individer per 100 m² (tabell 3). Undersøkelsene viser en klar økning i tettheten av lakseunger fra 1995, da det ikke ble påvist laks, til årtusenskiftet (figur 5). Siden 2000 har tettheten av ensomrig laks variert relativt mye, men var rekordhøy i I den samme perioden har tettheten av eldre lakseunger vært stabil rundt 20 per 100 m², men økte til rundt 30 individer per 100 m² i 2014 og Antall laks fanget og tetthet på ulike stasjoner er vist i tabell 3. Aure Gjennomsnittlig tetthet av ensomrig aure for de 4 undersøkte stasjonene i Ekso var 2,5 individer per 100 m² i Tilsvarende tetthet av eldre aure på de samme stasjonene var 1,5 individer per 100 m² (tabell 3). Tettheten av eldre aure har vært synkende siden årtusenskiftet, og etter 2007 har tettheten vært lav for både ensomrig og eldre aure (figur 5). Estimerte tettheter i 2016 er blant de laveste som er registrert i undersøkelsesperioden. Antall aure fanget og tetthet på ulike stasjoner er vist i tabell

298 Antall fisk pr. 100 m² Eldre Eldre Kalking Kalking Laks Laks Antall fisk pr. 100 m² Kalking 0+ Eldre Aure Figur 5. Beregnet tetthet (tetthet 1 ± 95 % konfidensintervall) av laks- og aureunger i Ekso i perioden Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. Figur 5. Beregnet tetthet (tetthet 1 ± 95 % konfidensintervall) av laks- og aureunger i Ekso i perioden Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. Tabell 3. Antall laks og aure fanget ved elfiske og beregnet tetthet pr. 100 m 2 på 4 stasjoner i Ekso og én stasjon i Mysterelva (st. 3) 14. oktober Det ble ikke fanget andre fiskearter. Aure Gjennomsnittlig Stasjon tetthet Areal av ensomrig Antall aure fisk for de 4 undersøkte Laks N/100mstasjonene 2 i Aure Ekso N/100m var 2 2,5 individer per 100 m² i m 2 Tilsvarende Laks tetthet Aureav eldre 0+ aure på de Eldre samme stasjonene 0+ var Eldre 1,5 individer 1 per 100 m² (tabell 85 3). Tettheten 86 av eldre 2 aure 107,0 har vært synkende 2,4 siden 2,6årtusenskiftet, 0,0 og etter 2007 har tettheten vært lav for både ensomrig og eldre aure (figur 5). Estimerte ,3 36,8 0,0 0,0 tettheter i 2016 er blant de laveste som er registrert i undersøkelsesperioden. Antall aure ,5 37,0 5,3 3,0 fanget og tetthet på ulike stasjoner er vist i tabell ,3 41,5 1,1 1,1 Tabell 3. Antall laks og aure fanget ved elfiske og beregnet tetthet pr. 100 m 2 på 4 stasjoner i Sum Ekso og én stasjon i Mysterelva (st. 3) 14. oktober Det ble ikke fanget andre fiskearter. Tetthet 1 Stasjon Areal Antall fisk 78,6 ± 17,7 29,9 ± 2,8 Laks N/100 m² 2,5 ± 1,6 1,5 ± 2,8 Aure N/100 m² Tetthet 2 m² Laks Aure 0+ 75,0 ± 55,8Eldre 29,4 ± 28,9 0+ 2,2 ± 3,6 Eldre 1,0 ± 2, ,0 2,4 2,6 0, ,3 36,8 0,0 0, ,5 91,0 37,0 40,7 5,3 55,0 3,044, ,3 41,5 1,1 1,1 Sum Tetthet 1 78,6 ± 17,7 29,9 ± 2,8 2,5 ± 1,6 1,5 ± 2, Tetthet 2 Laks ,0 ± 55,8 29,4 ± 28,9 Aure 2,2 ± 3,6 1,0 ± 2,3 0+ Mysterelva Eldre Eldre Mysterelva Eldre ,0 40,7 55,0 44,7 Antall fisk pr. 100 m² Ungfisktettheter i Mysterelva Laks Tettheten 0 0 av ensomrig laks varierte mye i perioden , 0 og var flere år null eller nær null på den undersøkte stasjonen i Mysterelva (stasjon 3). Etter 2010 er det registrert en betydelig økning, og tettheten av ensomrig laks var i 2016 den høyeste som er registrert, med 91 r per Beregnet m². Tettheten tetthet (tetthet av eldre 1 ± laksunger 95 % k var nfidensintervall) stigende fra 1997 av laks- til 2003, og aureunger og lå deretter for Figur 6. Beregnet tetthet (tetthet 1 ± 95 % konfidensintervall) av laks- og aureunger for stasjonen i Mysterelva i perioden mellom 15 og 40 individer per 100 m² frem til Etter dette har tettheten vært høyere, med og 41 eldre laksunger per 100 m² i henholdsvis 2014 og 2016 (figur 6). Aure Ungfisktettheter i Mysterelva den undersøkte stasjonen i Mysterelva (stasjon 3). Tettheten av eldre aure i Mysterelva var svært høy i perioden Etter dette har Laks Etter 2010 er det registrert en betydelig økning, og tettheten stabilisert seg på et lavere nivå, men er fortsatt relativt høy (figur 6). Tettheten av Tettheten av ensomrig laks varierte mye i perioden tettheten av ensomrig laks var i 2016 den høyeste ensomrig aure har variert mye gjennom hele perioden. I 2016 ble det estimert en tetthet på 55 årsyngel , og og 45 var eldre flere aure år null per eller 100 nær null m² på stasjonen som (tabell er registrert, 3). med 91 per 100 m². Tettheten av Antall fisk pr. 100 m²

299 Antall laks Kalking Laks Laks > 7 kg Laks 3-7 kg Laks >3kg Laks < 3 kg Sjøaure Antall sjøaure Figur 7. Offisiell fangststatistikk for laks og sjøaure i Ekso siden Sportsfiske etter laks ble stoppet i 1990, og det har, med unntak av i 2006 og 2016, bare vært uttak av oppdrettslaks siden. Siden 2011 inkluderer fangsten vill fisk satt levende tilbake i elven ( Det var ikke fiske etter laks og sjøaure i eldre laksunger var stigende fra 1997 til 2003, og lå deretter mellom 15 og 40 individer per 100 m² frem til Etter dette har tettheten vært høyere, med 65 og 41 eldre laksunger per 100 m² i henholdsvis 2014 og 2016 (figur 6). Aure Tettheten av eldre aure i Mysterelva var svært høy i perioden Etter dette har tettheten stabilisert seg på et lavere nivå, men er fortsatt relativt høy (figur 6). Tettheten av ensomrig aure har variert mye gjennom hele perioden. I 2016 ble det estimert en tetthet på 55 årsyngel og 45 eldre aure per 100 m² på stasjonen (tabell 3). 3.2 Fangststatistikk Den offisielle fangststatistikken for laks og sjøaure går tilbake til 1880-tallet og viser relativt store variasjoner i de innrapporterte fangstene. På 1880-tallet var den høyeste innrapporterte fangsten i underkant av 700 kg. På 1900-tallet varierte fangstene stort sett fra 100 til 400 kg. De høyeste fangstene ble registrert i 1966 og 1983, da det ble innrapportert nær 900 kg laks og sjøaure. Grunnet den dramatiske nedgangen i fangst av laks på slutten av 1980-tallet, ble villaksen fredet i Gjennomsnittlig fangst av sjøaure og laks for hele perioden fram til fredning var på 206 kg. I følge den offisielle fangststatistikken for Ekso ble det i gjennomsnitt fanget 35 laks per år under sportsfisket i perioden før fredningen i 1991 ( ), mens det i perioden med fredning av villaks ( ) stort sett var lave fangster, med en høy andel oppdrettslaks (figur 7). I 2006 ble det åpnet for laksefiske i juli måned, men totalfangsten av oppdrettog villaks ble kun 4 laks. I 2011 og 2012 var det en markert økning i fangsten, og i 2012 ble det fanget hele 127 laks, hvorav 122 gjenutsatte villaks. I 2013 til 2015 var elven igjen stengt for fiske, men i 2016 ble det åpnet for et begrenset fiske. Dette året ble det fanget 78 laks, hvorav 55 ble gjenutsatt. For perioden har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (Anon. 2016a) klassifisert gytebestandsmåloppnåelse og høstbart overskudd av laks i Ekso som «moderat». Ved gytefisktellinger i perioden ble det registrert nok laks til at gytebestandsmålet var oppnådd hvert år, og andelen oppdrettslaks ble estimert til 3 5 % (Anon. 2016a). Registrert sjøaurefangst i Ekso har vært svært variabel, og datakvaliteten er noe usikker. På slutten av 1980-tallet ble det flere år registrert null eller en håndfull sjøaure i fangsten, men i 1993 ble det meldt om fangst av 274 individer. Etter dette har fangstene ligget på et relativt lavt nivå, og siden årtusenskiftet er det i gjennomsnitt blitt fanget 30 sjøaure i året (år uten fangst ekskludert). I 2016 var fangsten på to individer, som begge ble gjenutsatt. 299

300 1 Før kalking Kalket Referanse God tilstand 1 Før kalking Kalket Referanse God tilstand Forsuringsindeks I 0,8 0,6 0,4 0,2 Kalking Forsuringsindeks 2 0,8 0,6 0,4 0,2 Kalking Figur 8. Forsuringsindeks 1 (venstre) og 2 (høyre) på kalkede (blå) og ukalkede (røde) lokaliteter i Eksingedalsvassdraget siden Horisontal linje angir miljømålet (god økologisk tilstand) jfr. vannforskriften. 3 Bunndyr Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Steinar Kålås (RB), Ludvig Hagberg & Mats Uppman (Pelagia Nature & Environment AB) Bunndyrundersøkelsene i Ekso startet høsten 1995, før kalking av vassdraget. Det ble den gangen opprettet et stasjonsnett bestående av 9 lokaliteter i vassdragets nederste del (figur 1). I 2000 ble stasjonsnettet utvidet med en referansebekk (5b) som renner inn i området ved kalkdosereren. I 2016 ble tre referansestasjoner (2, 3 og 5b) fjernet, slik at stasjonsnettet fra og med 2016 omfatter tre kalkete lokaliteter og fire ukalkete lokaliteter (referanselokaliteter). Det ble bare samlet inn bunndyr om høsten i Prøvene er artsbestemt ved det akkrediterte laboratoriet Pelagia Nature & Environment AB i Umeå i Sverige. Totalt ble det registrert 6 døgnfluearter, 14 steinfluearter og 9 taksa av vårfluer i bunndyrprøvene fra Ekso i 2016 (Vedlegg D1). Artsantallet var litt lavere enn i 2012 og 2014 for døgnfluer og vårfluer, noe som ikke er unaturlig siden stasjonsantallet er redusert og det bare ble samlet inn bunndyr om høsten i 2016, mot vår og høst i tidligere år. Av de registrerte arter/grupper i 2016 er 11 sensitive for forsuring. Høsten 2012 og 2014 ble det registrert henholdsvis 11 og 14 sensitive arter, men da på flere stasjoner. kalkete og referanselokalitetene gjennomsnittlig indeks på henholdsvis 0,98 og 0,83, som er på nivå med det det har vært siden 2002 (figur 8). I perioden 1995 til 2000 steg forsuringsindeksen i de kalkete lokalitetene og har siden stabilisert seg på et nær upåvirket nivå. Det var også en tilsvarende stigning i referanselokalitetene i den samme perioden, men disse har stabilisert seg på et noe lavere nivå, selv om forskjellene er små. Det er generelt relativt liten forskjell i forsuringsindeks mellom ukalkete og kalkete lokaliteter. Dette kan være påvirket av at flere av de kalkete lokalitetene ligger i et område som er påvirket av effektkjøring fra Myster kraftverk, noe som kan gjøre denne strekningen mer ustabil med hensyn på sammensetning av bunnfaunaen. I perioden etter 2000 har forskjellen vært størst mellom høstprøvene for forsuringsindeks 2, der de kalkete lokalitetene har en gjennomsnittlig forsuringsindeks på 0,97, mens referanselokalitetene har en snittindeks i denne perioden på 0,88. Oval damsnegl (Radix balthica) ble i 2014 påvist på stasjon 7, hvor den tidligere ikke er påvist. Snegl ble for første gang registrert i vassdraget i 2006, da oval damsnegl ble funnet på stasjon 1. I 2008 ble arten registrert på den nederste stasjonen (stasjon 9). Det ble ikke registrert snegl i Gjennomsnittlig forsuringsindeks 1 var 1,0 for både de kalkete og ukalkete lokalitetene høsten 2016, slik det har vært hver høst siden 2002, med unntak av i 2008 (figur 8). For forsuringsindeks 2 hadde høstprøvene i 300

301 Figur 9. Tilstandsklasser ihht. Vannforskriften (Anon. 2013), basert på forsuringsindeks 2 for bunndyrprøver (enkeltprøver) i Eksingedalsvassdraget høsten Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi Det er en tendens til noe lavere gjennomsnittlig ph og noe høyere konsentrasjon av giftig aluminium i den ikke kalkede delen av vassdraget de siste årene. Vannkvaliteten i den kalkete delen av Eksingedalsvassdraget hadde ph under kalkingsmålet i smoltutvandringsperioden 2016, og det var også konsentrasjoner av labilt aluminium mellom 10 og 20 µg/l i denne perioden, noe som er høyere enn ønskelig. I forbindelse med sjøsaltepisoden tidlig i februar var det fall i ph i vassdraget, og ved Eide ble det målt en konsentrasjon av labilt aluminium på 47 µg/l på denne datoen. Fra mars til slutten av mai burde det vært kalket kraftigere for å nå kalkingsmålet, og samtidig fått redusert andelen labilt aluminium i smoltutvandringsperioden. 4.2 Fisk Gytebestandmålet i Ekso ble oppjustert fra 1 til 2 lakseegg per m² i 2013, og dette målet har vært nådd med god margin siden 2011 (Anon. 2016a). Dette viser at vassdraget nå produserer et høstbart overskudd av laks. Det var lave tettheter av ungfisk midt på 1990-tallet, spesielt av laks. Det er sannsynlig at forsuring var hovedproblemet for laksen i elven på og begynnelsen av 1990-tallet. Sammen med påvirkning fra lakselus var dette sannsynligvis hovedårsaken til at gytebestanden da var liten, slik som rapportert for Vossolaksen (Sægrov mfl. 1994, Barlaup 2013). Tetthetene av ensomrig laks viser en klart økende tendens fra 1997 og dette gjenspeiles også i økende tettheter av eldre laksunger fram til Siden 2000 har tettheten av eldre lakseunger i hovedvassdraget vært relativt stabil rundt 20 per 100 m², men med en positiv utvikling de siste få årene. Tettheten av ensomrig laks har variert relativt mye, men også denne gruppen har hatt en positiv utvikling de siste få årene. I 2016 var tettheten av begge aldersgrupper av laks den høyeste som er registrert. I perioden var det en betydelig utplanting av lakseegg oppstrøms anadrom strekning Ekso, 301

302 men dette har ikke blitt utført de to siste årene. Rognplantingen og den økende naturlige rekrutteringen tilsier en betydelig økning i smoltproduksjonen fra og med 2002/2003. Imidlertid viser gytefisktellinger og stamfiske ingen markert økning i innsiget av villaks før i 2011 (Anon. 2009; 2010; 2011; 2012; 2014). Tettheten av aure har vært stabilt lav siden 2008, både for ensomrig og eldre ungfisk. Tettheten av eldre aure har hatt en synkende tendens siden årtusenskiftet, da tettheten av laksunger tok seg betydelig opp. Økende tetthet av lakseunger er forventet å gi redusert tetthet av aureunger som følge av interspesifikk konkurranse, noe som kan svekke sjøaurebestanden i vassdraget. I 2011 ble det bygget laksetrapp i Raufossen. Dette har økt arealet for anadrom fisk i vassdraget, og det er planer om ytterligere utvidelse oppover i vassdraget. Dette er også gunstig for sjøauren, da tilgang til større produksjonsarealer kan kompensere for noe av den tapte smoltproduksjon for denne arten. Forbedret vannkjemiske forhold har gitt økt tetthet av lakseunger på bekostning av aureunger, og dette kan ha vært med på redusere sjøaurebestanden. En utvidelse av anadrom strekning ovenfor ny laksetrapp kan kompensere noe for redusert smoltproduksjon av aure på opprinnelig strekning. Kalkingen var ikke tilfredsstillende i perioden mars til slutten av mai 2016 i forhold til ph-målet, noe som også gav høyere verdier enn ønskelig av labilt (giftig) aluminium. Det er en svak tendens til økende konsentrasjoner av labilt aluminium i vassdraget ovenfor kalkdosereren, men de høye verdiene av labilt aluminium som ble registrert i 2016 på kalket del av vassdraget, kom i perioder der kalkingen ikke var kraftig nok til at ph-målet ble nådd. 4.3 Bunndyr Bunndyrsamfunnene viser at forsuringssituasjonen i de nedre deler av Eksingedals-vassdraget bedret seg betydelig fra kalkingsstart i 1997 til rundt Siden har forsuringsindeksen vært på et stabilt godt nivå. Det har også vært tilsvarende positiv utvikling for referansestasjonene i perioden samme periode, og siden 2000 har nivået stort sett vært stabilt, og like under nivået til de kalkete stasjonene. Referanselokalitetene representerer områder som ikke blir kalket. Tidvis sterke vannfluktuasjoner i hovedelva nedstrøms Myster kraftverk påvirker sannsynligvis bunndyrfaunaen og kan gi utslag i lave antall individer i prøvene. Det var ingen tendens til dette i Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Vannkjemidata, bunndyrindekser og ungfisktetthet av laks, indikerer alle at forsuring var et relativt stort problem i nedre del av vassdraget fram til midten av 1990-tallet. Mange år med blant annet forsuringsproblemer og sannsynligvis sterk påvirkning fra lakselus på den utvandrende fisken i fjordene utenfor vassdraget, hadde ført til sterkt redusert laksebestand. Bunndyrindeksen fra referansestasjonene indikerer en betydelig naturlig forbedring i vannkvaliteten fra midt på 1990-tallet til

303 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt Undersøkte lokaliteter i Eksingedalsvassdraget med UTM-referanser. Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 2 Nesevatn utløp (2) Referanse Vannkjemi 5a Oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi 5b Tverrbekken Referanse Vannkjemi 5c Nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi 4 Ekso v/eikemo (4) Kalket Vannkjemi 3 Ekso v/eide (3) Kalket Vannkjemi 1b Mysterelva Referanse Vannkjemi 1 Mysterøyri (1) Kalket Fisk 1 Larbakken Kalket Fisk 2 Rundhølen Kalket Fisk 3 Myster Kalket Fisk 4 Eikefet nedre Kalket Fisk 5 Eikefet Øvre Kalket Bunndyr 1 Oppstr. Fagerdalselva Referanse Bunndyr 4 Pøylefossen Referanse Bunndyr 5a Oppstr doserer Referanse Bunndyr 6 Eikemo Kalket Bunndyr 7 Myster Kalket Bunndyr 8 Mysterelvi Referanse Bunndyr 9 Nedstrøms Mysterelvi Kalket 303

304 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Eksingedalsvassdraget 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na 3 Ekso v/eide , ,03 Ekso v/eide ,40 0,98 Ekso v/eide , ,19 Ekso v/eide ,30 2,37 Ekso v/eide ,00 1,32 Ekso v/eide ,16 0* 0* 0* 1,49 Ekso v/eide ,03 1,38 Ekso v/eide ,56 0,68 Ekso v/eide , ,98 Ekso v/eide ,95 0,86 Ekso v/eide , ,76 Ekso v/eide , ,97 Ekso v/eide , ,62 Ekso v/eide , ,94 Ekso v/eide , ,73 Ekso v/eide , ,63 SiO 2 ANC 304

305 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Ekso v/eide , ,88 Ekso v/eide ,50 1,08 Ekso v/eide , ,61 Ekso v/eide ,98 0,31 Ekso v/eide ,49 1,52 Ekso v/eide , ,62 Ekso v/eide ,14 0,62 Ekso v/eide ,50 1,21 Ekso v/eide , ,98 Ekso v/eide , ,26 Ekso v/eide , ,96 Ekso v/eide ,62 2,23 Ekso v/eide ,31 1,19 Ekso v/eide ,40 1,12 Ekso v/eide ,37 1,19 Ekso v/eide , ,74 Ekso v/eide ,48 1,06 Ekso v/eide ,18 0,64 4 Ekso v/eikemo , ,49 Ekso v/eikemo , ,25 Ekso v/eikemo ,23 0* 0* 0* 1,29 Ekso v/eikemo , ,17 Ekso v/eikemo , ,57 Ekso v/eikemo , ,94 1b Mysterelvi , ,79 Mysterelvi , ,04 K Mg Na SiO 2 ANC 305

306 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Mysterelvi , ,61 Mysterelvi , ,44 Mysterelvi , ,18 Mysterelvi , ,28 1 Mysteøyri ,47 0,76 0, , ,60 0,64 1,21 0,34 0,28 1,90 1,41 77,50 Mysteøyri ,50 3,10 0, , ,20 1,20 2,15 0,48 0,48 2,07 1,69 77,50 Mysteøyri ,80 5,30 0, , ,90 1,30 1,30 0,44 0,97 5,45 0,94-33,60 Mysteøyri ,30 3,70 0, ,20 0* 0* 0* 7,10 1,20 1,58 0,46 0,59 4,04 1,81 70,90 Mysteøyri ,95 3,30 0, , ,00 0,88 0,94 0,42 0,52 3,72 0,98 37,70 Mysteøyri , ,86 Mysteøyri , ,87 Mysteøyri ,06 3,40 0, , ,90 0,97 0,81 0,39 0,49 4,17 1,00 22,20 Mysteøyri , ,97 Mysteøyri , ,66 Mysteøyri , ,46 Mysteøyri ,29 1,20 0, , ,90 0,00 0,13 0,14 0,16 1,50 0,31 28,20 Mysteøyri ,40 0,99 0, , ,20 0,00 0,34 0,13 0,13 1,04 0,43 36,00 Mysteøyri ,99 0,96 0, , ,86 0,00 0,52 0,11 0,12 0,93 0,77 46,20 Mysteøyri ,23 0,44 0, , ,12 0,00 0,69 0,20 0,16 1,16 0,76 61,85 Mysteøyri ,41 0,67 0, , ,00 0,59 1,32 0,30 0,23 1,42 0,81 78,70 Mysteøyri , ,12 Mysteøyri ,35 1,60 0, , ,40 0,00 0,74 0,20 0,22 1,59 1,16 48,30 5c Nedstrøms doserer ,40 1,01 Nedstrøms doserer ,00 1,30 Nedstrøms doserer ,30 1,77 Nedstrøms doserer ,10 1,16 306

307 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Nedstrøms doserer ,20 1,69 Nedstrøms doserer ,45 1,92 Nedstrøms doserer ,72 0,81 Nedstrøms doserer ,58 0,63 Nedstrøms doserer ,91 0,87 Nedstrøms doserer ,14 1,18 Nedstrøms doserer ,76 0,60 Nedstrøms doserer ,09 0,96 Nedstrøms doserer ,65 1,01 Nedstrøms doserer ,49 0,78 Nedstrøms doserer ,38 0,96 Nedstrøms doserer ,10 0,43 Nedstrøms doserer ,37 1,60 Nedstrøms doserer ,29 0,80 Nedstrøms doserer ,53 1,14 Nedstrøms doserer ,40 1,32 Nedstrøms doserer ,53 1,56 Nedstrøms doserer ,66 2,29 Nedstrøms doserer ,67 2,29 Nedstrøms doserer ,26 1,21 Nedstrøms doserer ,23 1,12 Nedstrøms doserer ,38 1,06 Nedstrøms doserer ,22 0,78 2 Nesevatn utløp ,40 0,65 0, , ,10 0,61 0,82 0,40 0,26 1,62 1,07 61,70 Nesevatn utløp ,20 2,20 0, , ,00 0,87 0,92 0,34 0,34 1,88 0,97 21,50 Nesevatn utløp ,60 3,40 0, , ,50 0,82 0,61 0,31 0,59 3,30 0,62-31,40 307

308 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Nesevatn utløp ,16 3,00 0, ,50 0* 0* 0* 5,90 1,00 1,15 0,38 0,46 2,92 1,34 32,20 Nesevatn utløp ,92 3,40 0, , ,20 0,83 1,24 0,45 0,52 3,68 1,04 46,50 Nesevatn utløp ,02 3,50 0, , ,90 0,96 0,87 0,43 0,51 3,86 1,01 15,20 Nesevatn utløp ,22 1,20 0, , ,00 0,52 0,12 0,14 0,15 1,46 0,31 16,80 Nesevatn utløp ,28 0,95 0, , ,20 0,00 0,33 0,10 0,14 0,92 0,36 30,20 Nesevatn utløp ,98 0,87 0, , ,81 0,00 0,32 0,14 0,11 0,96 0,68 40,40 Nesevatn utløp ,17 0,40 0, , ,87 0,00 0,51 0,18 0,13 1,11 0,73 55,80 Nesevatn utløp ,20 0,43 0, , ,10 0,00 0,47 0,20 0,15 1,12 0,56 50,20 Nesevatn utløp ,06 0,53 0, , ,70 0,50 0,66 0,31 0,20 1,38 0,62 54,80 Nesevatn utløp ,61 1,50 0, , ,30 0,00 0,63 0,21 0,22 1,53 1,18 42,60 5a Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,10 0,90 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,90 0,40 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,00 0,85 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,70 1,22 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,00 0,97 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,12 1,19 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,39 0,92 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,24 0,59 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,59 0,88 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,86 1,03 308

309 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,67 0,85 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,05 1,02 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,69 0,62 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,03 0,76 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,14 0,60 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,08 0,33 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,15 0,29 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,77 0,19 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,16 0,46 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,97 0,41 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,38 0,58 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,19 0,37 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,38 0,63 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,42 0,58 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,33 0,76 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,00 0,60 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,09 0,66 K Mg Na SiO 2 ANC 309

310 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,08 0,62 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,89 0,45 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso ,90 0,28 5b Tverrbekken , ,22 Tverrbekken , ,30 Tverrbekken ,60 0,11 Tverrbekken , ,59 Tverrbekken ,10 0,75 Tverrbekken ,20 0,54 Tverrbekken , ,66 Tverrbekken ,01 0,51 Tverrbekken ,03 0,34 Tverrbekken , ,42 Tverrbekken ,12 0,34 Tverrbekken ,20 0,17 Tverrbekken ,24 0,32 Tverrbekken , ,26 Tverrbekken ,47 0,17 Tverrbekken ,75 0,09 Tverrbekken ,73 0,07 Tverrbekken , ,00 Tverrbekken ,84 0,14 Tverrbekken , ,09 Tverrbekken ,61 0,10 K Mg Na SiO 2 ANC 310

311 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Tverrbekken ,82 0,26 Tverrbekken , ,09 Tverrbekken ,61 0,10 Tverrbekken ,02 1,17 Tverrbekken , ,09 Tverrbekken , ,06 Tverrbekken , ,13 Tverrbekken ,04 0,17 Tverrbekken ,46 0,21 Tverrbekken ,73 0,27 Tverrbekken ,86 0,19 Tverrbekken , ,19 Tverrbekken ,65 0,18 * Verdi virker usannsynlig, og er utelatt. K Mg Na SiO 2 ANC 311

312 Vedlegg C. Primærdata - fisk i Eksingedalsvassdraget 2016 Vedlegg C1. Fangst ved elfiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon i Eksingedalsvassdraget 14. oktober Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var 1,1 m³/s under gjennomføring av elfisket. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Alder Fangst (antall) Tetthet pr. 95% 100 m 2 konf. int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Totalt Snitt SD min max St. 1 2 C ,0 10,6 0,58 50,5 5, m² 25,4 µs/cm > ,4 0,0 1,00 108,0 31, Sum ,9 10,0 0,59 51,8 10, St. 2 2,3 C ,3 80,3 0,23 46,9 2, m² 23,6 µs/cm > ,8 11,2 0,46 84,5 17, Sum ,3 46,4 0,33 61,1 21, St. 3 2,5 C ,0 55,6 0,30 47,1 3, m² 15,8 µs/cm > ,7 5,5 0,61 105,6 20, Sum ,0 27,2 0,43 70,1 31, St. 4 3,5 C 0+* , ,2 5, m² 23,5 µs/cm > ,0 6,1 0,57 92,1 19, Sum ,6 123,5 0,22 63,3 25, St. 5 3,3 C ,3 12,2 0,42 55,9 3, m² 22,6 µs/cm > ,5 4,7 0,63 99,8 18, Sum ,4 8,8 0,56 84,4 26, * Vidt konfidensintervall (>100 % av estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner som ble overfisket tre omganger. 312

313 Vedlegg C2. Fangst ved elfiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for aure pr. stasjon i Eksingedalsvassdraget 14. oktober Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var 1,1 m³/s under gjennomføring av elfisket.. Stasjon/ Areal Temp./ Kond Alder Fangst (antall) Tetthet pr. 95% 100 m 2 konf. int. Fangbarhet Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Totalt Snitt SD min max St. 1 2 C ,6 1,7 0,57 53,5 13, m² 25,4 µs/cm > ,0 - - Sum ,6 1,7 0,57 53,5 13, St. 2 2,3 C , m² 23,6 µs/cm > ,0 - - Sum ,0 - - St. 3 2,5 C ,0 34,7 0,33 55,5 5, m² 15,8 µs/cm > ,7 3,8 0,68 147,1 77, Sum ,3 13,5 0,52 104,1 72, St. 4 3,5 C 0+* , ,4 5, m² 23,5 µs/cm >0+* , ,0 11, Sum* , ,0 26, St. 5 3,3 C ,1 0,0 1,00 61, m² 22,6 µs/cm > ,1 0,0 1,00 138, Sum ,1 0,0 1,00 99,5 54, * Vidt konfidensintervall (>100 % av estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner som ble overfisket tre omganger. 313

314 Vedlegg D. Primærdata - bunndyr i Eksingedalsvassdraget 2016 Vedlegg D1. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Eksingedalsvassdraget (st. 6-9) og (st. 1-5). For detaljer om stasjonene se figur 1 og vedlegg A. Stasjon 1 4 5a Taxa indeks Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidd Hydracarina Døgnfluer Baetidae 449 Baetis sp Baetis digitatus 1 64 Baetis rhodani Ephemerella aurivillii Caenis sp. 1 1 Steinfluer Brachyptera risi Taeniopteryx nebulosa Amphinemura sp Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra digitata 0 65 Leuctra fusca 0 1 Leuctra hippopus Capnia pygmaea 0, Capnopsis schilleri Diura nanseni 0, Isoperla sp. 0,5 1 Vårfluer Rhyacophila nubila Ithytrichia sp. 0,5 64 Oxyethira sp Hydropsyche siltalai 0, Plectrocnemia sp. 0 1 Polycentropus flavomaculatus Limnephilidae Apatania sp. 0,5 192 Potamophylax sp. 1 Biller Elmis aenea Limnius volckmari 64 Tovinger Dicranota sp Simuliidae

315 Stasjon 1 4 5a Taxa indeks Chironomidae Fisk Salmo trutta 1 Sum Forsuringsindeks I Forsuringsindeks II 1,00 0,99 0,66 0,94 1,00 0,67 1,00 Antall taksa Referanse/kalket ref. ref. ref. kalket kalket ref. kalket 315

316 25 Modalselva Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Modalselva Vassdragsnr.: 064.Z Fylke, kommune: Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Biologisk mål: Hordaland, Sogn Og Fjordane, Modalen, Høyanger, Vik 387,39 km 2 (før regulering) (380,7 etter regulering) (NVE atlas) Reguleringen av vassdraget startet med åpningen av Steinsland kraftverk i 1981, Hellandsfoss kraftverk kom i drift i 1992, Åsebotn kraftverk i 1994 og i 2005 Nygard pumpekraftverk. Ved den siste utbyggingen ble Skjerjevatnet overført til Modalsvassdraget fra Eksingedalen. Holskardvatnet rant opprinnelig til Stølsvatnet i Modalsvassdraget, men er nå overført til Askjelldalsvatnet i Eksingedalsvassdraget. Bedre vannkvalitet i Holskardvatnet ble skiftet ut med dårligere vannkvalitet fra Skjerjevatnet. 88,81 l/s/km² (NVE Atlas). 34,4 m 3 /s (uregulert) (34,1m 3 /s etter regulering) (NVE Atlas) Modalsvassdraget er naturlig lakseførende opp til Hellandsfoss, 6 km fra sjøen. I Hellandsfoss ble det bygget laksetrapp i Ovenfor Hellandsfoss er det ca. 2,5 km lakseførende strekning opp til Almelidfossen. I Almelidfossen ble det bygget trapp i Siden 2014 har trappen i Hellandsfossen i perioder vært stengt, men har siden høsten 2016 vært åpen og vassdraget er anadromt opp til Steinslandsvatnet med innløpsbekker. Samlet anadrom strekning er over 20 km inkludert innsjøene. Laksestammen var utdødd, laksen reetablert ved eggplanting med Vossolaks. Kalkingsplan for Modalselva i Hordaland (Haraldstad mfl.2012). Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Vannkvalitetsmål 2016: Lakseførende strekning: 10/4-10/5: ph 6,2. Kalkingsstrategi: Kalkdoserer i hovedelva ved Espeneset, nedstrøms utløpet av Steinslandsvatnet, oppstart 10. april Det er planlagt kalking i smoltutvandringsperioden. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Modalselva ble det i 2016 kalket i forbindelse med utsetting av smolt fra klekkeri. Kalkingen startet 10. april og varte til 10. mai. Det var et mål om å ha en ph på 6,2 i utløpet av Modalselva i denne perioden. Kalken ble tilført vassdraget gjennom dosereren ved Espeneset. Fra og med 2016 vil det bli kalking fra 1. desember til 30. juni påfølgende år. Årsnedbør på meteorologisk stasjon Modalen III var 2810 mm i 2016 (eklima.met.no). Stasjonen kom i drift i 2008, og det er derfor ikke grunnlag for å sammenligne nedbørsmålingene med normalnedbør for tidligere perioder. Desember var den mest nedbørrike måneden i 2016 med 524 mm, mens juni var den tørreste med 75 mm. Perioden mars til juni var relativt tørr, med mm nedbør per måned, og det samme var oktober (137 mm). I årets øvrige måneder (bortsett fra desember) falt det mm nedbør per måned. 2 Vannkjemi Forfattere: Bjart Are Hellen og Geir Helge Johnsen (Rådgivende Biologer AS) Vannkvaliteten har vært overvåket i ulike statlige program i øvre del av Modalselva i 1976 og i perioden (Vannmiljø.no). Fra sommeren 2013 har overvåkingen av vannkvaliteten i vassdraget vært innlemmet i vannkjemikontrollen. I 2016 ble vannkjemien i vassdraget overvåket på totalt seks stasjoner (figur 1). 316

317 Figur 1. Modalselva med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk, samt kraftverk med vannveier. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Vannkvaliteten i øvre del av vassdraget ble målt ved utløpet av Steinsdalsvatnet (st. 6) og oppstrøms kalkdosereren (st. 4). Det er liten forskjell i vannkvaliteten mellom disse to målepunktene. Ovenfor kalkdosereren varierte ph mellom 4,5 og 6,3 i 2016, gjennomsnittlig ph var 5,8. Konsentrasjonen av labilt aluminium var i gjennomsnitt 17 µg/l, med en variasjon mellom 12 og 32 µg/l. I perioden med kalking i april/ mai og i desember 2016, er ph i gjennomsnitt 0,5 enheter høyere nedenfor kalkdosereren sammenlignet med ovenfor. Resten av målingene viser svært liten forskjell (figur 2). Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. Nederst i Modalselva varierte ph mellom 5,3 og 6,7, gjennomsnittlig ph for 2016 var 5,8. Konsentrasjonen av labilt aluminium varierte mellom 6 og 27 µg/l, med et årssnitt på 16 µg/l. I perioden med kalking i april/mai og desember var målt konsentrasjon av labilt aluminium under 10 µg/l nederst i Modalselva (tabell 2, vedlegg B). Budalselva som kommer inn i nedre del av vassdraget, er relativt sur og har et høyt innhold av labilt aluminium. I 2016 varierte konsentrasjonen av labilt aluminium fra 15 til 78 µg/l. Det var sjøsaltepisode i vassdraget i februar og april, i hovedelva ble det også registrert sjøsaltepisode i juni. 317

318 verdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), verdiene, og som at halve er hhv. rapporteringsgrensen for lave/usikre og for (dvs. høye/usikre. 0,25 mg/l) Årsaken er brukt ligger ved beregning i en høy rapporteringsgrense av ANC for måleverdier for sulfat under (0,5 mg/l, mg/l), noe og at som halve gir rapporteringsgrensen et uriktig vurderingsgrunnlag. (dvs. 0,25 Det mg/l) er også er brukt avdekket ved beregning en kalibreringsfeil av ANC for som måleverdier medførte under uriktige 0,5 målinger mg/l, noe av som ledningsevne gir et uriktig høsten vurderingsgrunnlag (september-november). Det er også avdekket Den separate en kalibreringsfeil datarapporten som for medførte vannanalysene uriktige i målinger 2016, og tilhørende av ledningsevne datasett høsten i Vannmiljøbasen, 2016 (september-november). gjennomgås i ettertid Den for separate å luke ut datarapporten feil. for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. Modalselva oppe ukalka Budalselva Modalselva oppe ukalka Budalselva Modalselva oppe ukalka Budalselva Modalselva nede ph-mål Modalselva Modalselva nede oppe ukalka Budalselva 7,0 Modalselva nede ph-mål 80 Modalselva nede 7, , ,5 6, , Nederst 5,5 i i Modalselva varierte ph mellom 5,3 og 6,7, gjennomsnittlig ph for 2016 var 5,8. Konsentrasjonen 5,5 av labilt aluminium varierte mellom og 27 µg/l, med et et årssnitt på 16 µg/l. I I perioden 5,0 med kalking i i april/mai og desember var målt 10 20konsentrasjon av labilt aluminium under 5, ,5 µg/l nederst i i Modalselva (tabell 2, 2, vedlegg B). 0 4,5 jan mar mai jul sep nov 0 mai jul sep Budalselva som jan mar kommer inn mai jul i sep i nedre del nov av vassdraget, er janrelativt marsur mai og har et jul et høyt sep innhold novav labilt aluminium. I I 2016 varierte konsentrasjonen av labilt aluminium fra 15 til til 78 µg/l. Modalselva oppe ukalka Modalselva oppe kalka Det var sjøsaltepisode i i vassdraget i i februar og april, i ph-mål i hovedelva ble det også registrert sjøsaltepisode i i juni. 6,5 Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i 2016 M ph ph Figur 2. ph og konsentrasjon av labilt Figur 2.2 Langtidstrender 2. aluminium ph og konsentrasjon I Modalselva av ovenfor labilt aluminium kalkdosereren, I Modalselva I sideløpet Fra 1980 og fram til til 1993 var det ingen markert utvikling i i surheten i i vassdraget, men det ble Budalselva ovenfor kalkdosereren, og nede i Modalselva I sideløpet stadig høyere konsentrasjoner av labilt aluminium. Fra 5, til til 2003 var det en økning i i ph, Budalselva og og nede i Modalselva konsentrasjonen av labilt aluminium avtok. Etter 2003 har det vært relativt små endringer i i Figur ph og konsentrasjon av labilt aluminium I Modalselva ph og LAl (figur 3). Avsetningene av ikke marint sulfat 5,0 har i i perioden 2008 til til 2012 vært nær ovenfor det kalkdosereren, I sideløpet Budalselva og nede i som regnes som naturlig bakgrunnsnivå (Garmo & jan Skancke mar 2013). mai Fra jul et et nivå sep med noven Modalselva gjennomsnittlig surhet på rundt ph 5,4 fram til til 2003, steg ph fram til til 2009 og har i i perioden siden 2010 hatt et et gjennomsnitt på 5,9. Laveste målte ph i i årene fram til til 2003 var i i Modalselva gjennomsnitt i ,2, men For har utelatte i i perioden verdier, fra 2010 se vedlegg vært på 5,6. B. 2.2 Modalselva i For utelatte verdier, se vedlegg B. St.nr. Konsentrasjonen Langtidstrender høyere konsentrasjoner av labilt aluminium. Fra 1994 St.navn av labilt (giftig) aluminium var i ph i perioden Ca fram til til Alk-E 2003 i i gjennomsnitt LAl TOC 29 µg/l, ANC Fra 1980 St.nr. med og fram til 1993 var det ingen markert til 2003 var det en økning i ph, og konsentrasjonen St.navn gjennomsnittlige maksverdier per år på ph 60 µg/l. Ca Siden µekv/l Alk-E 2010 har µg/l LAl gjennomsnittlig mg TOC C/l µekv/l ANC utvikling i surheten i vassdraget, men det ble stadig av labilt 6 konsentrasjon Steinlandsvatn av labilt aluminium vært Snitt 9 µg/l, 5,67 med et et gjennomsnittlig aluminium 0,21 µekv/l avtok. årlig Etter µg/l 2003 har 16 maks mg på C/l det 19 µg/l µekv/l 6 (figur Steinlandsvatn 3). Min Snitt 5,48 5,67 0,10 0, ,5 Maks Min 6,02 5,48 0,35 0, N Maks 6,02 7 0, Krossdalselva Snitt N 5,59 7 0, ,0 5 Krossdalselva Min Snitt 5,28 5,59 0,03 0, ,5 Maks Min 5,89 5,28 1,09 0, N Maks 5,89 7 1, Modalselva oppe ukalka Snitt N 5,65 7 0, ,0 Modalselva oppe ukalka Min Snitt 5,45 5,65 0,11 0, Maks Min 6,04 5,45 0,50 0, ,5 N Maks 6, , Modalselva oppe kalka Snitt N , , Modalselva oppe kalka Min Snitt 5,47 5,76 0,22 0,47 Maks Min 6,30 5,47 0,96 0, N Maks 6, , Budalselva Snitt N 5, , , Budalselva Min Snitt 4,91 5,34 0,00 0, ,0 0, Maks Min 5,80 4,91 0,86 0, ,2 0, N Maks 5, , , Modalselva nede Snitt N 5, , , Modalselva nede Min Snitt 5,27 5,78 0,04 0, ,0 0, Maks Min 6,67 5,27 0,84 0, ,4 0, N Maks 6, , , Figur Figur 3. ph og konsentrasjon av labilt aluminium målt N i øvre del av Modalselva 24 siden ph og konsentrasjon av labilt aluminium målt i i øvre del av 7 Modalselva 11 siden Tabell 2. Gjennomsnittlig-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium Tabell 2. Gjennomsnittlig-, (LAl), totalt organisk min- og karbon maksverdier (TOC) for og ph, syrenøytraliserende kalsium (Ca), alkalitet kapasitet (Alk-E), (ANC) labilt i aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i ph Labilt aluminium (µg/l) LAl LAl (µg/l) (µg/l) ph 6,0 318

319 Tabell 2. Gjennomsnittlig-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Modalselva i For utelatte verdier, se vedlegg B. St. nr. St. navn ph Ca Alk-E μekv/l 6 Steinlandsvatn Snitt 5,67 0,21 16 LAl Min 5,48 0,10 9 Maks 6,02 0,35 30 N Krossdalselva Snitt 5,59 0,57 25 Min 5,28 0,03 13 Maks 5,89 1,09 45 N TOC mg C/l 4 Modalselva oppe ukalka Snitt 5,65 0, Modalselva oppe kalka Snitt 5,76 0,47 ANC μekv/l Min 5,45 0, Maks 6,04 0, N Min 5,47 0,22 Maks 6,30 0,96 N Budalselva Snitt 5,34 0, ,5 17 Min 4,91 0, ,0-8 Maks 5,80 0, ,2 91 N Modalselva nede Snitt 5,78 0, ,6 22 Min 5,27 0, ,0-16 Maks 6,67 0, ,4 51 N vært relativt små endringer i ph og LAl (figur 3). Avsetningene av ikke marint sulfat har i perioden 2008 til 2012 vært nær det som regnes som naturlig bakgrunnsnivå (Garmo & Skancke 2013). Fra et nivå med en gjennomsnittlig surhet på rundt ph 5,4 fram til 2003, steg ph fram til 2009 og har i perioden siden 2010 hatt et gjennomsnitt på 5,9. Laveste målte ph i årene fram til 2003 var i gjennomsnitt 5,2, men har i perioden fra 2010 vært på 5,6. Konsentrasjonen av labilt (giftig) aluminium var i perioden fram til 2003 i gjennomsnitt 29 µg/l, med gjennomsnittlige maksverdier per år på 60 µg/l. Siden 2010 har gjennomsnittlig konsentrasjon av labilt aluminium vært 9 µg/l, med et gjennomsnittlig årlig maks på 19 µg/l (figur 3). 3 Fisk Forfattere: Bjart Are Hellen og Harald Sægrov (Rådgivende Biologer AS) Det finnes fangststatistikk for Modalselva tilbake til Fra 1884 til rundt 1930 var samlet innrapportert fangst av laks og sjøaure på under 100 kg per år. I perioden 1930 til 1960 lå innrapporterte fangster på mellom 100 og 300 kg. På 1960 tallet var det årlige fangster på rundt 500 kg, med rekord i 1963 med en samlet fangst av laks og aure på 1000 kg (Skoglund mfl. 2014). Fra 1969 er fangststatistikken fordelt på laks og sjøaure. I perioden fra 1969 til 1994 er det enten ikke innrapportert fangst eller innrapportert fangst er stort sett mindre enn fem laks 319

320 Antall fisk pr. 100 m² Eldre Laks Antall fisk pr. 100 m² Eldre Aure Figur 4. Beregnet tetthet (tetthet 1 ± 95 % konfidensintervall) av laks- og aureunger i Modalselva nedenfor Hellandsfossen (st. 1-5) i perioden Alle data fra Uni Miljø v/ Svein Erik Gabrielsen. per år (figur 6). Det er derfor sannsynlig at laksen forsvant fra vassdraget på slutten av 1960-tallet. I perioden 1993 til 2010 gikk det i gjennomsnitt opp 30 sjøaure i trappen i Hellandsfoss årlig. Siden 2014 har trappen i Hellandsfossen i perioder vært stengt, men har siden høsten 2016 vært åpen. I Almelidfossen var det fram til 2011 ikke registrert oppgang i trappen (Gabrielsen mfl. 2011). Trappen er blitt utbedret og har fra 2016 vært passerbar for fisk (Gry Walle, pers. medd.). Siden 2014 da det ble plantet ut lakserogn med genetisk opphav fra Vossolaksen. I 2014 ble det plantet ut rogn fra Almelidfossen og nedover og i 2015 ble det plantet ut rogn fra Budalselva og ca. 1 km nedover. I 2016 ble det plantet ut rogn, fordelt på strekningen fra Øvre Helland, ca. 1 km nedenfor Steinslandsvatnet, og ned til vært 1,5 0,2 km oppstrøms per 100 m² sjøen. siden Det har 2005 ikke (figur vært plantet 5). 3.1 Ungfisk Undersøkelsene viser en klar økning i tettheten av lakseunger nedenfor Hellandsfoss i undersøkelsesperioden. I perioden 1993 til 1997 ble det ikke fanget laksunger i vassdraget. Siden 2003 har det blitt fanget både årsyngel og eldre laksunger hvert år nedenfor Hellandsfoss. Fangstene av laks er fortsatt relativt lave, og tettheten av eldre laksunger har lagt rundt 10 per 100 m² siden Det har ikke vært noen endring i tettheten på trass i en omfattende kultivering siden 2014 (figur 4). Tettheten av aureunger var lav midt på tallet, men det har vært en relativt høy tetthet av eldre aureunger siden Etter 2010 er det en tendens til at tettheten av eldre aureunger har gått litt ned nedenfor Hellandsfoss. Tettheten av årsyngel aure varierer relativt mye mellom år, men har i gjennomsnitt Laks første gang påvist i De 12 siste årene er det påvist laksunger 8 av årene. Tettheten av både årsyngel og eldre lakseunger er lav, og gjennomsnittlig tetthet av eldre laksunger har ut egg i sideelvene. vært rundt 12 per 100 m² siden For aure er tettheten ovenfor Hellandsfossen ganske lik det som er registrert nedenfor Hellandsfossen, og det har ikke vært noen markerte endringer siden første registrering i 1993 (figur 5). Antall fisk pr. 100 m² Antall fisk pr. 100 m² Eldre Eldre Antall fisk pr. 100 m² Eldre Aure Figur 5. Beregnet 5. Beregnet tetthet (tetthet 1 ± 95 (tetthet % konfidensintervall) 1 ± 95 % av laks- konfidensintervall) og aureunger i Modalselva av laks- ovenfor og Hellandsfossen aureunger (st. 1- i Modalselva 5) i perioden ovenfor Alle Hellandsfossen data fra Uni Miljø v/ (st. Svein 1- Erik 5) Gabrielsen. i perioden Alle data fra Uni Miljø v/ Svein Erik Gabrielsen. 3.2 Fangststatistikk 320

321 Ovenfor Hellandsfossen har det også vært en positiv utvikling i tettheten av laks siden Fram til 2005 ble det ikke fanget laksunger ovenfor Hellandsfossen, og årsyngel av laks ble første gang påvist i De 12 siste årene er det påvist laksunger 8 av årene. Tettheten av både årsyngel og eldre lakseunger er lav, og gjennomsnittlig tetthet av eldre laksunger har vært 0,2 per 100 m² siden 2005 (figur 5). For aure er tettheten ovenfor Hellandsfossen ganske lik det som er registrert nedenfor Hellandsfossen, og det har ikke vært noen markerte endringer siden første registrering i 1993 (figur 5). 3.2 Fangststatistikk I Modalselva ble det i perioden 1996 til 2016 i gjennomsnitt fanget 17 laks årlig. I den samme perioden ble det i gjennomsnitt fanget 88 sjøaure per år. Fangstene av sjøaure har vært lave de 10 siste årene, med en årlig gjennomsnittlig fangst på 32 sjøaure (figur 6). I 2012 og 2013 var elven ikke åpen for fiske. I vekt har gjennomsnittlig fangst siden 1996 vært på 180 kg laks og sjøaure per år. I 2016 ble det fanget 33 laks, med en samlet vekt på 175 kg, og 16 sjøaure, med en samlet vekt på 21 kg. I 2015 var smålaks dominerende i Modalselva, mens mellomlaks dominerte i Dette indikerer at mye av laksen som har kommet tilbake til elven de to siste årene stammer fra smoltutgangen i Av skjellprøver innsamlet i perioden 1999 til 2015 har det vært ca. 40 % rømt oppdrettslaks. Siden 2011 har det ikke vært oppdrettslaks i skjellmaterialet som er innlevert (Urdal 2016). 4 Bunndyr Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Steinar Kålås (RB), Ludvig Hagberg & Mats Uppman (Pelagia Nature & Environment AB) Det har vært bunndyrovervåking i Modalselva nedenfor Hellandsfoss siden Siden 2008 har det vært samlet inn prøver på tre stasjoner, to langt nede i elven, og en stasjon mellom Hellandsfoss og Budalselva. I perioden fram til 2010 var forsuringsindeks 2 mellom 0,5 og 0,6 (Gabrielsen mfl. 2011). Data for perioden etter dette er ennå ikke publisert. Fra og med høsten 2016 består stasjonsnettet av 6 stasjoner, hvorav en er plassert i hovedelven oppstrøms kalkdosereren, en i Budalselva og de fire siste i hovedelven nedstrøms kalkdosereren (figur 1). Hensikten med undersøkelsene er å overvåke utviklingen av bunndyrsamfunnene i vassdraget med hensyn på forsuringsskade. 4.1 Resultater og diskusjon Høsten 2016 ble registrert en døgnflueart, den forsuringssensitive arten Baetis rhodani. Av steinfluer ble det registrert 11 arter, hvorav to er moderat forsuringssensitive. Av vårfluer ble det registrert Laks Laks >3kg Laks > 7 kg Laks 3-7 kg Laks < 3 kg Sjøaure 500 Antall laks Antall sjøaure Figur 6. Offisiell fangststatistikk for laks og sjøaure i Modalselva siden Fram til 1994 var innrapporteringen mangelfull. Siden 2011 inkluderer fangsten vill fisk satt levende tilbake i elven ( Det var ikke fiske etter laks og sjøaure i 2012 og

322 Figur 7. Tilstandsklasser ihht. Vannforskriften (Anon. 2013), basert på forsuringsindeks 2 for bunndyrprøver (enkeltprøver) i Modalselva høsten arter/slekter ingen av disse er forsuringssensitive (vedlegg C1). Det ble ikke registrert Baetis rhodani på den nederste stasjonen og på stasjonen like nedenfor Hellandsfoss. Gjennomsnittlig forsuringsindeks 1 var 0,83 og forsuringsindeks 2 var 0,61 høsten 2016 (figur 7). Bunndyrsamfunnet er relativt artsfattig og sammen med forsuringsindeksen indikerer dette en betydelig forsuringsskade på hele den anadrome delen av vassdraget. 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Det var en gradvis positiv utvikling i vannkjemien i Modalselva fra 1994 og fram til 2003, i denne perioden økte gjennomsnittlig ph med 0,5 enheter, og det var en betydelig reduksjon i konsentrasjonen av labilt aluminium. Etter 2003 har det vært liten endring i vannkvaliteten. Det var sjøsaltepisode i vassdraget i februar og april 2016, i hovedelva ble det også registrert sjøsaltepisode i juni. Det var noe forhøyede verdier av labilt aluminium i hovedelven i forbindelse med sjøsaltepisodene. I Budalselva var det svært høye verdier av labilt aluminium i forbindelse med sjøsaltepisodene. I perioden med kalking fra 10. april til 10. mai var konsentrasjonen av labilt aluminium under 10 µg/l nederst i vassdraget. Den 16. mai ble det imidlertid målt verdier på 27 µglal/l, noe som tilsvarer tilstandsklasse «dårlig» (Anon. 2013). Konsentrasjonene av labilt aluminium ble værende på dette nivået fram til begynnelsen av juni. 5.2 Fisk Det var en positiv utvikling i tettheten av lakseunger fra 2003 og fram til 2009 nedenfor Hellandsfossen. Etter 2009 har tettheten av eldre laksunger lagt på et nivå på i overkant av 10 per 100 m², med relativt stor variasjon mellom år. Det er ikke registrert noen økning i tettheten av laksunger etter at kultiveringen startet opp i Ovenfor Hellandsfossen har det vært rekruttering av laks de fleste år siden 2005, men tettheten er svært lav. For aure er det relativt stor variasjon i tetthet mellom år, men i snitt ligger tettheten på et relativt høyt nivå, og det har ikke vært noen markert trend siden slutten på 1990-tallet. 322

323 Tettheten av aure er relativt lik oppstrøms og nedstrøms Hellandsfossen. Det har vært lave fangster av laks siden midt på 1990-tallet. I 2015 og 2016 har det vært en liten økning i fangsten, noe som sannsynligvis skyldes relativt god overlevelse av smolten som gikk ut i Det er ikke utarbeidet noe gytebestandsmål for vassdraget. 5.3 Bunndyr Tidligere undersøkelser av bunndyr i Modalselva, og overvåkingen i 2016 bekrefter at livet i vassdraget er påvirket av forsuring. Samlet forsuringsindeks 2 var 0,61 høsten 2016, bunndyrsamfunnet er relativt artsfattig, og det ble bare registrert tre sensitive bunndyrarter. 5.4 Oppsummering og anbefalinger om tiltak I 2016 ble det bare kalket i perioden 10. april til 10. mai, og fra 1. desember. Dette gav en betydelig økning i ph i denne perioden og førte til lave konsentrasjoner av labilt aluminium. Så snart kalkingen ble avsluttet i mai økte konsentrasjonen av labilt aluminium til et nivå mellom 20 og 30 µg/l. Det ble noe overraskende påvist en del Baetis rhodani i Budalselva høsten 2016, dette indikerer at vannkvaliteten høsten 2016 var markert bedre enn det som ble målt om våren. Manglende vannprøver fra høsten 2016 gjør imidlertid at dette ikke kan bekreftes. 323

324 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt Undersøkte lokaliteter i Modalselva med UTM-referanser. Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 1 Modalselva nede Kalket Vannkjemi 2 Budalselva Referanse Vannkjemi 3 Modalselva oppe kalka Kalket Vannkjemi 4 Modalselva oppe ukalka Referanse Vannkjemi 5 Krossdalselva Referanse Vannkjemi 6 Steinslandsvatn Referanse Bunndyr 1 Nede Kalket Bunndyr 2 Nedenfor Budalselv Kalket Bunndyr 3 Budalselva Referanse Bunndyr 4 Ovenfor Budalselva Kalket Bunndyr 5 Oppe, kalket Kalket Bunndyr 6 Oppe, ukalket Referanse Fisk 1 Modalselva ved utløp Kalket Fisk 2 Modaldselva, nede Kalket Fisk 3 Eikehaugane Kalket Fisk 4 Oppstrøms budalselva? Kalket Fisk 5 Nedstrøms Hellandsfoss Kalket Fisk 6 Almelibotn Kalket Fisk 7 Eikebakken Kalket Fisk 8 Almeli Kalket 324

325 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Modalselva 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 6 Steinlandsvatn , ,18 Steinlandsvatn ,60 0* 0* 0* 0,14 Steinlandsvatn ,68 0* 0* 0* 0,33 Steinlandsvatn , ,35 Steinlandsvatn , ,19 Steinlandsvatn , ,10 Steinlandsvatn , ,19 4 Modalselva oppe ukalka ,64 1,10 0, , ,00 0,39 0,20 0,15 0,15 1,36 0,48 17,70 Modalselva oppe ukalka ,70 0,22 Modalselva oppe ukalka ,70 1,90 0, ,62 0* 0* 0* 4,00 0,62 0,27 0,16 0,29 2,32 0,62 12,20 Modalselva oppe ukalka ,60 0,33 Modalselva oppe ukalka ,70 0,25 Modalselva oppe ukalka ,80 0,22 Modalselva oppe ukalka ,73 1,30 0, ,00 0* 0* 0* 1,70 0,00 0,33 0,15 0,19 1,36 0,59 37,90 Modalselva oppe ukalka ,55 0,50 Modalselva oppe ukalka ,65 0,35 325

326 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Modalselva oppe ukalka ,50 0,43 Modalselva oppe ukalka ,54 1,70 0, , ,10 0,56 0,49 0,18 0,25 2,08 0,62 36,00 Modalselva oppe ukalka ,60 0,37 Modalselva oppe ukalka ,58 0,35 Modalselva oppe ukalka ,79 0,37 Modalselva oppe ukalka ,69 1,80 0, , ,20 0,00 0,23 0,17 0,28 1,95 0,71 23,50 Modalselva oppe ukalka ,52 0,39 Modalselva oppe ukalka ,51 0,43 Modalselva oppe ukalka ,45 0,40 Modalselva oppe ukalka ,49 0,28 Modalselva oppe ukalka ,69 2,10 0, , ,30 0,66 0,11 0,18 0,29 2,06 0,63-15,70 Modalselva oppe ukalka ,64 0,29 Modalselva oppe ukalka ,74 0,30 Modalselva oppe ukalka ,04 1,20 0, , ,00 0,00 0,22 0,15 0,16 1,57 0,88 30,00 Modalselva oppe ukalka ,82 0,28 5 Krossdalselva , ,60 Krossdalselva , ,67 Krossdalselva , ,09 Krossdalselva , ,87 Krossdalselva , ,47 Krossdalselva , ,03 Krossdalselva , ,27 3 Modalselva oppe kalka ,74 0,22 Modalselva oppe kalka ,70 0,24 Modalselva oppe kalka ,60 0,56 Modalselva oppe kalka ,60 0,31 326

327 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Modalselva oppe kalka ,70 0,46 Modalselva oppe kalka ,80 0,31 Modalselva oppe kalka ,68 0,39 Modalselva oppe kalka ,60 0,51 Modalselva oppe kalka ,68 0,38 Modalselva oppe kalka ,49 0,48 Modalselva oppe kalka ,56 0,48 Modalselva oppe kalka ,61 0,39 Modalselva oppe kalka ,14 0,68 Modalselva oppe kalka ,21 0,92 Modalselva oppe kalka ,12 0,70 Modalselva oppe kalka ,24 0,96 Modalselva oppe kalka ,50 0,46 Modalselva oppe kalka ,47 0,38 Modalselva oppe kalka ,56 0,35 Modalselva oppe kalka ,58 0,25 Modalselva oppe kalka ,78 0,28 Modalselva oppe kalka ,30 0,74 1 Modalselva nede ,90 1,20 0, , ,00 0,42 0,18 0,14 0,16 1,42 0,53 18,60 Modalselva nede ,70 0,21 Modalselva nede ,60 2,60 0, , ,70 0,74 0,43 0,22 0,41 2,71 0,89-3,75 Modalselva nede ,60 0,36 Modalselva nede ,80 0,40 Modalselva nede ,70 0,38 Modalselva nede ,86 1,50 0, ,00 0* 0* 0* 1,80 0,00 0,40 0,16 0,20 1,39 0,64 40,60 Modalselva nede ,57 0,64 327

328 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Modalselva nede ,64 0,42 Modalselva nede ,31 0,55 Modalselva nede ,27 2,20 0, , ,50 0,58 0,57 0,22 0,31 2,42 0,74 19,60 Modalselva nede ,60 0,44 Modalselva nede ,04 0* 0* 0* 0,71 Modalselva nede , ,79 Modalselva nede ,12 2,00 0, , ,70 0,51 0,58 0,17 0,30 2,36 0,82 40,10 Modalselva nede , ,75 Modalselva nede , ,41 Modalselva nede , ,36 Modalselva nede , ,25 Modalselva nede ,70 2,00 0, , ,00 0,64 0,04 0,22 0,29 1,91 0,61-15,70 Modalselva nede ,62 0,26 Modalselva nede ,72 0,32 Modalselva nede ,67 1,60 0, , ,30 0,00 0,84 0,15 0,19 1,54 1,01 51,30 Modalselva nede ,26 0,75 2 Budalselva ,59 2,10 0, , ,20 0,73 0,38 0,19 0,32 2,29 1,62 4,84 Budalselva ,50 0,47 Budalselva ,20 4,00 0, , ,80 0,90 0,57 0,24 0,66 4,80 1,02-8,13 Budalselva ,20 0,79 Budalselva ,30 0,46 Budalselva ,30 0,86 Budalselva ,24 3,40 0, , ,80 0,66 0,78 0,30 0,54 4,41 1,94 91,10 Budalselva ,13 0,83 Budalselva ,07 0,79 Budalselva ,02 0,43 328

329 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Budalselva ,91 4,10 0, , ,90 0,71 0,56 0,30 0,64 4,40 1,07-0,55 Budalselva ,09 0,65 Budalselva , ,46 Budalselva , ,52 Budalselva ,26 2,50 0, , ,10 0,57 0,23 0,23 0,37 3,20 1,03 21,90 Budalselva , ,35 Budalselva , ,29 Budalselva , ,19 Budalselva , ,06 Budalselva ,76 1,00 0, , ,60 0,00 0,00 0,07 0,11 1,38 0,37 19,00 Budalselva ,67 0,09 Budalselva ,80 0,13 Budalselva ,71 1,60 0, , ,80 0,00 0,20 0,11 0,22 1,90 1,01-6,36 Budalselva ,64 0,26 * Verdi virker ikke reell, og er utelatt fra videre presentasjon av dataene. 329

330 Vedlegg C. Primærdata bunndyr i Modalselva Vedlegg C1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Modalsvassdraget , med beregnede forsuringsindekser. Indeksverdi for hver art følger veileder 02:2013 (Anon. 2013). For detaljer om stasjonene se figur 1 og vedlegg A. Stasjon Kalket/referanse Taxa Indeks Fåbørstemark Oligochaeta Døgnfluer Baetis rhodani Steinfluer Brachyptera risi Taeniopteryx nebulosa Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura sp Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra digitata 0 1 Leuctra hippopus Capnia pygmaea 0, Diura nanseni 0, Vårfluer Rhyacophila nubila 0 2 Plectrocnemia sp Polycentropus flavomaculatus Limnephilidae Potamophylax sp. 1 Tovinger Dicranota sp Simuliidae Chironomidae Empididae 16 Sum Forsuringsindeks I 0, ,5 1 1 Forsuringsindeks II 0,50 0,50 0,52 0,50 0,86 0,80 Referanse/kalket 330

331 26 Yndesdalsvassdraget Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Yndesdalsvassdraget (figur 1) har sitt utspring i Gulen kommune i Sogn & Fjordane, og renner ut i Masfjorden kommune i Hordaland. Nedbørfeltet består av et relativt homogent grunnfjellsmassiv med en svært oppbrutt topografi. Vassdraget har en rekke lavtliggende større innsjøbassenger i hoveddalføret. I denne delen av vassdraget er det flere gårdsbruk. Det har vært dokumentert forsuring i vassdraget siden midt på 1970-tallet. Fakta om Yndesdalsvassdraget Vassdragsnummer 067.6z Fylke, kommuner Nedbørfeltareal Vassdragsregulering Spesifikk avrenning Middelvannføring Lakseførende strekning Bakgrunn for tiltak Hordaland, Gulen og Masfjorden 125,5 km² (naturlig) 119,4 etter overføring (NVE Atlas) To innsjøer i ukalket del oppstrøms og nedstrøms Yndesdalsvatnet er overført til Kløvtveit Kraftverk, Austgulen. Resten av feltet er vernet i verneplan III. 110 l/s/km² (naturlig) 108 l/s/km² etter overføring (NVE Atlas) 13,8 m³/s (naturlig) 12,9 m³/s etter overføring (NVE Atlas) 6 km, opp til Ostavatnet Forsuring av lakseførende strekning, forsterket ved tilførsler fra sideelver. Tiltaksplan Hindar 1990b, Enge 1992, Bjerknes mfl Biologisk mål Sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for naturlig reproduksjon av laks. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for andre forsuringsfølsomme organismer. Vannkvalitetsmål Lakseførende strekning; ph 6,2 fra 1. jan til 1. juli, 6,0 resten av året (justert i 2013) Kalkingsstrategi : Årlig fullkalking av Yndesdalsvatnet. Dosering av kalk ved Ostavatnet fra og med høsten Fra 2004 bare dosering ved Ostavatnet. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. Kalkforbruket de siste ti år er vist i tabell 1. I 2016 ble det levert 922 tonn VK3 kalk til dosereren, en liten nedgang fra 2015, men mer enn i 2013 og I nedre del av nedbørfeltet (meteorologisk stasjon Frøyset) ble det registrert 2717 mm nedbør i 2016, som utgjør 122 % av normalen (eklima.met.no). I øvre del av nedbørfeltet (nærmeste meteorologiske stasjon Brekke) ble det registrert 3338 mm nedbør, som var 93 % av normalen. Begge steder falt betydelig mer nedbør enn normalen i februar, juli, august og desember. I absolutt nedbør var juli den våteste ved Frøyset med 398 mm, mens desember var den våteste måneden på Brekke (583 mm). Juni og oktober var relativt tørre i hele nedbørfeltet, med under halvparten av normalnedbøren. Tabell 1. Kalkforbruk i tonn i Yndesdalsvassdraget de 10 siste årene, uttrykt som 100% CaCO 3. År Kalkforbruk doserer

332 Figur 1. Yndesdalsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse for kalkdoserer, vandringshinder for laksefisk, innsjøer overført ut av nedbørfeltet og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Bare vannkjemi ble undersøkt i Vannkjemi Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Stasjonsnettet i 2016 omfattet seks stasjoner med flaskeprøver. Referansestasjonen i Tangedalselva (st. 7) kom inn som ny høsten 2014, ellers er undersøkte stasjonene de samme som tidligere (figur 2, vedlegg 1). Prøveintervallene og parameterne varierer noe mellom stasjonene (vedlegg B1). Overvåkingen i 2016 dokumenterer vannkvaliteten i vassdraget generelt, og driften av kalkdosereren spesielt. De vannkjemiske analysene i 2016 er utført av VestfoldLab. Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 2.1 Vannkvaliteten i 2016 Utløpet av Yndesdalsvatnet (2) øverst i vassdraget har tjent som ukalket referanse siden 2005, og her var gjennomsnittlig ph 5,6 i 2016 (figur 2, tabell 2). Høyeste målte konsentrasjon av giftig, labilt aluminium var 30 µg/l, med et årsgjennomsnitt på 18 µg/l. Gjennomsnittlig ANC var 17 µekv/l. Lavest ph på 332

333 Yndestadvatn utløp Frøyset målområde Sleirevatn utl. ph-mål Yndestadvatn utløp Frøyset målområde Sleirevatn utl. 7,0 30 ph 6,5 6,0 5,5 5,0 LAl (µg/l) ,5 0 jan apr jul okt jan apr jul okt Figur 2. ph (venstre) og labilt aluminium ( Figur 2. ph (venstre) og labilt aluminium (høyre) målt ved Yndesdalsvatnet (2), utløp Sleirevatnet (5) og ved Frøyset (6). Rød er upåvirket av kalking, mens blå er påvirket av kalking. øyre) målt ved Yndesdalsvatnet (2), utlø 5,2 ble registrert i begynnelsen av april, mens det ble registrert konsentrasjon av giftig aluminium over 20 µg/l i perioden januar til juni. Det var sjøsaltepisode i januar, februar, juni Utløpet av Sleirevatnet (5) og Frøyset (6) ligger begge nede i vassdraget og på anadrom strekning. Gjennomsnittlig ph var 6,2 på begge stasjonene i 2016 (figur 2, tabell 2). Laveste målte ph var 5,7 i utløpet av Sleirevatnet og 5,8 ved Frøyset. Høyeste registrerte konsentrasjon av giftig aluminium var 22 og 27 µg/l i hhv. utløpet av Sleirevatnet og ved Frøyset. Dette er litt høyere enn det har vært de siste fem årene. Gjennomsnittlig ANC var 51 µekv/l for begge målepunktene, som er litt høyere enn i Fra høsten 2014 er det gjort vannkjemiske analyser av vannprøver fra Tangedalselva. I 2015 lå ph mellom 4,9 og 5,5, med et gjennomsnitt på 5,2. Labilt aluminium varierte fra 10 µg/l til 52 µg/l, med et snitt på 26 µg/l. I smoltutvandringsperioden var konsentrasjonen mellom 10 og 33 µg/l, med et snitt på 23 µg/l. I 2016 var gjennomsnittlig ph 5,3, med variasjon mellom 4,7 og 5,8, konsentrasjonen av labilt aluminium varierte fra 10 til 69 µg/l med ett årssnitt på 33 µg/l. I smoltutvandringsperioden varierte konsentrasjonen av labilt aluminium mellom 10 og 64 µg/l. 2.2 Driftskontroll av kalkdoserer Målingene fra Logen (like nedenfor doseren) viste relativt stabile og tilfredsstillende høye ph-verdier. I mars var surheten (ph) noe under målet i målområdet, mens den stort sett var noe over ph-målet i perioden mai-september (figur 2). 2.3 Langtidstrender I utløpet av Yndesdalsvatnet øverst i vassdraget, som har vært ukalket referanse siden 2005, var gjennomsnittlig ph på 5,6 i Dette er høyere enn i 2015 og på nivå med verdier målt i perioden (figur 3, tabell 2). Gjennomsnittlig målte innhold av den skadelige labile aluminiumen har variert noe siden 2004, men det har for perioden samlet vært en svak stigning i gjennomsnittlig konsentrasjon av labilt aluminium. Høyeste målte verdi av labilt aluminium har variert mellom 15 og 34 µg/l siden I 2016 var høyeste målte verdi 30 µg/l, som er den nest høyeste verdi for perioden. Gjennomsnittlig ANC var 17 µekv/l, som er det høyeste snittet siden I Botnabekken (13), som også er ukalket, var gjennomsnittlig ph 5,0 i 2015 og 2016, som er de laveste årssnittene som er registrert siden 2005 (figur ph Ostavatn oppstrøms dosere Logen nedstrøms doserer 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan apr jul okt Figur 3. Surhet (ph) oppstrøms og nedstrøms kalkdosereren i Yndesdalsvassdraget i

334 Tabell 2. Gjennomsnitts-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Yndesdalsvassdraget i For utelatte verdier, se vedlegg B. St. nr. St. navn ph Ca Alk-E μekv/l LAl TOC mg C/l 2 Yndesdalsvatnet utløp Snitt 5,55 0, ,1 17 ANC μekv/l Min 5,19 0, ,4-12 Maks 6,00 0, ,3 61 N Botnane Snitt 5,02 0, Ostavatn oppstrøms dosere Snitt 5,30 0,28 Min 4,50 0, Maks 5,56 0, N Min 4,97 0,08 Maks 5,98 0,75 N a Logen nedstrøms doserer Snitt 6,39 1,30 Min 6,10 0,92 Maks 6,93 1,98 N Sleirevatn utl. Snitt 6,15 0, ,0 51 Min 5,71 0, ,4 20 Maks 6,76 1, ,4 99 N Tangedalselva Snitt 5,34 0,37 33 Min 4,70 0,15 10 Maks 5,84 0,68 69 N Frøyset måleområde Snitt 6,21 1, ,2 51 Min 5,80 0, ,0-3 Maks 6,79 1, ,6 106 N , tabell 2). Høyeste registrerte konsentrasjon av labilt aluminium var 84 µg/l i Verdien ble målt i forbindelse med en sjøsaltepisode i februar, og er den høyeste som er registrert i bekken siden Gjennomsnittlig ANC var 1 µekv/l, som er laveste snittet siden I utløpet av Sleirevatnet (5), på kalket strekning nede i vassdraget, var gjennomsnittlig ph 6,2, som er det laveste snittet siden 2003 (figur 3, tabell 2). Høyeste registrerte konsentrasjon av giftig aluminium var 22 µg/l i Dette nest høyeste maksverdi siden Gjennomsnittlig konsentrasjon av labilt aluminium var 11,9 µg/l, som er det høyeste snittet siden Gjennomsnittlig ANC var 51 µekv/l, som er omtrent som snittet for perioden fra Samlet vurdering 3.1 Vannkjemi Tidligere kalking av Yndesdalsvatnet fram til 2004 har ikke hatt noen merkbar effekt på vannkvaliteten nedover i vassdraget etter Det ble i 2016 registrert 334

335 ph Utl. Yndesdalsvatn Botnabekk Utl. Sleirevatn 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4, LAl (µg/l) Figur 4. igur Utvikling. i vannkjemi (ph og giftig (labilt) aluminium) siden 2003 ved Botnabekken (ukalket), utløpet av Yndesdalsvatnet (kalket til 2003) og utløpet av Sleirevatnet (kalket). sjøsaltepisoder i januar, februar og i juni. Særlig episoden tidlig på året gav utslag i forhøyet konsentrasjon av labilt aluminium og noe lavere ph, men det var også tendens til fall i ph mot slutten av året i Konsentrasjonen av labilt aluminium var mellom 10 og 30 µg/l i utløpet av Sleirevatnet og ved Frøyset i smoltutvandringsperioden, og altså til dels betydelig over det som er ønskelig (10 µg/l). Det er liten forskjell i vannkvaliteten i utløpet av Sleirsvatnet og ved Frøyset. I de ukalkete delene av vassdraget synes vannkvaliteten i Yndesdalsvatnet å ha stabilisert seg siden 2007 og fram til 2014, men i 2015 var det noe lavere ph og høyere konsentrasjon av labilt aluminium enn det har vært de siste årene. Tilstanden i 2016 var noe bedre enn i Den sure Botnabekken hadde som i 2015 gjennomsnittlig surhet (ph) på 5,0, som er de laveste gjennomsnittsmålingen som er registrert siden I forbindelse med sjøsaltepisoden i januar/februar ble det registrert høyere konsentrasjon av labilt aluminium enn det noen gang er målt i vassdraget, og gjennomsnittlig konsentrasjon av labilt aluminium var også den høyeste som er registrert. 3.1 Fisk Det ble ikke utført fiskeundersøkelser i Yndesdalsvassdraget i Bunndyr Det ble ikke utført bunndyrundersøkelser i Yndesdalsvassdraget i Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Vannkjemidata indikerer at forsuring fortsatt er et stort problem i vassdraget. I perioden 2005 til 2014 var det en svak forbedring av vannkvaliteten i vassdraget. I 2014 økte nedfallet av ikke marint sulfat på Vestlandet (MD 2016). Vannkvalitetsmålingene fra de to siste årene kan indikere at dette har påvirket vannkvaliteten i negativ retning og redusert bufferevnen i vassdraget. Sjøsaltepisodene som er registrert i vassdraget de siste tre årene har dermed i økende grad gitt økte konsentrasjoner av labilt aluminium i vassdraget. I 2016 var surheten (ph) under målet ved Frøyset helt fram til mai, men selv når ph var over kalkingsmålet i mai og juni ble det ved ett tilfelle målt konsentrasjoner av labilt aluminium på 20 µg/l. For resten av perioden med ph over ph-målet var konsentrasjonen av labilt aluminium under 12 µg/l. For å holde ph over kalkings målet i smoltutvandringsperioden må det kalkes til ph høyere enn kalkingsmålet i dosereren i perioden før mai. Fortsatt kalking er nødvendig for å sikre god vann kvalitet for laks i vassdraget. Tangedalselva har en potens iell anadrom strekning, men vannkvaliteten er sur og med høye verdier av labilt aluminium. Dersom dette skal bli en strekning med produksjon av laks må elven kalkes. 335

336 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt Undersøkte lokaliteter i Yndesdalsvassdraget med UTM referanser. Tema St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi 2 Yndesdalsvatn utløp Referanse Vannkjemi 5 Utløp Sleirvatnet Kalket Vannkjemi 6 Frøyset (målomr) Kalket Vannkjemi 4a Logen nedstr dos Kalket Vannkjemi 4 Ostavatn oppstr dos Referanse Vannkjemi 13 Botnabekken Referanse Vannkjemi 7 Tangedalselva Referanse Fisk 1 Ved utløp til sjø Kalket Fisk 2 Nedstrøms fisketrapp Kalket Fisk 3 Utløp Sleirvatnet Kalket Fisk 4 Utløp Langevatnet Kalket Fisk 5 Innløp Langevatnet Kalket Fisk 6 Markhusdalsbekken Referanse Fisk 9 Tangedalsbekken Referanse Bunndyr 6 Utløp Yndesdalsvatn Referanse Bunndyr 9 Yndesdalselva v. Kvamsdalen Referanse Bunndyr 11 Yndesdalselva v. Lauveid Kalket Bunndyr 15 Yndesdalselva v. utløp Sleirevatn Kalket Bunndyr 16 Tangedalselva Referanse Bunndyr 17 Yndesdalselva v. utløp Kalket 336

337 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Yndesdalsvassdraget i 2016 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 1 (Metodikk - vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren.. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC 13 Botnane ,10 3,00 0, , ,50 1,00 0,34 0,23 0,43 2,92 0,86-25,10 Botnane ,50 8,10 0, , ,90 2,20 0,75 0,38 1,49 7,25 0,63-125,00 Botnane ,89 4,10 0, , ,90 0,95 0,37 0,28 0,61 4,98 0,99 71,10 Botnane ,89 2,70 0, , ,20 0,79 0,21 0,23 0,33 3,41 0,63 24,30 Botnane ,19 2,20 0, , ,70 0,66 0,00 0,18 0,29 3,60 0,13 68,20 Botnane ,56 2,00 0, , ,60 0,79 0,13 0,14 0,24 1,84 0,00-8,65 Botnane ,02 0,97 0, , ,90 0,83 0,22 0,18 0,38 3,31 1,17 2,24 6 Frøyset måleområde ,20 5,60 0, , ,20 1,80 1,11 0,36 0,87 7,31 0,07 11,30 Frøyset måleområde ,20 1,02 Frøyset måleområde ,80 4,10 0, , ,50 1,10 0,97 0,29 0,67 4,20 0,69-2,68 Frøyset måleområde ,10 0,85 Frøyset måleområde ,00 1,17 Frøyset måleområde ,10 1,02 Frøyset måleområde ,09 3,80 0, , ,50 0,86 0,97 0,31 0,60 4,78 0,94 106,10 Frøyset måleområde ,01 0,94 Frøyset måleområde ,04 3,20 0, , ,80 0,88 0,92 0,28 0,47 4,03 0,71 52,00 337

338 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Frøyset måleområde ,02 0,91 Frøyset måleområde , ,95 Frøyset måleområde , ,02 Frøyset måleområde ,30 3,10 0, , ,60 0,76 0,96 0,25 0,51 4,24 0,73 103,30 Frøyset måleområde , ,29 Frøyset måleområde , ,37 Frøyset måleområde , ,19 Frøyset måleområde , ,20 Frøyset måleområde ,79 2,90 0, , ,10 0,85 1,23 0,25 0,41 3,27 0,38 81,10 Frøyset måleområde ,63 1,17 Frøyset måleområde ,48 1,36 Frøyset måleområde ,61 2,70 0, , ,60 0,91 1,22 0,18 0,37 2,17 0,51 40,20 Frøyset måleområde ,24 1,09 Frøyset måleområde ,05 2,00 0, , ,30 0,65 0,85 0,13 0,23 2,18 0,88 50,50 Frøyset måleområde ,20 1,00 Frøyset måleområde ,32 1,06 Frøyset måleområde ,15 0,71 0, , ,10 0,61 0,97 0,13 0,22 2,18 0,90 62,60 Frøyset måleområde ,34 1,02 Frøyset måleområde ,22 0,76 0, , ,80 0,61 0,83 0,19 0,26 2,21 0,73 42,10 Frøyset måleområde ,24 0,93 Frøyset måleområde ,12 1,00 Frøyset måleområde ,21 0,94 0, , ,80 0,73 0,85 0,23 0,34 2,40 1,04 26,70 Frøyset måleområde ,10 0,82 Frøyset måleområde ,02 0,74 Frøyset måleområde ,92 2,60 0, , ,70 0,75 0,90 0,21 0,36 2,63 1,01 41,90 Frøyset måleområde ,24 0,73 338

339 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca 4a Logen nedstrøms doserer ,40 1,08 Logen nedstrøms doserer ,40 1,22 Logen nedstrøms doserer ,20 1,03 Logen nedstrøms doserer ,10 0,98 Logen nedstrøms doserer ,20 1,27 Logen nedstrøms doserer ,30 1,19 Logen nedstrøms doserer ,21 1,33 Logen nedstrøms doserer ,14 0,92 Logen nedstrøms doserer ,16 1,07 Logen nedstrøms doserer ,28 1,15 Logen nedstrøms doserer ,32 1,39 Logen nedstrøms doserer ,40 1,18 Logen nedstrøms doserer ,40 1,68 Logen nedstrøms doserer ,51 1,45 Logen nedstrøms doserer ,69 1,68 Logen nedstrøms doserer ,54 1,42 Logen nedstrøms doserer ,54 1,26 Logen nedstrøms doserer ,93 1,84 Logen nedstrøms doserer ,66 1,96 Logen nedstrøms doserer ,39 1,42 Logen nedstrøms doserer ,45 1,41 Logen nedstrøms doserer ,40 1,36 Logen nedstrøms doserer ,59 1,98 Logen nedstrøms doserer ,46 1,01 Logen nedstrøms doserer ,26 1,32 Logen nedstrøms doserer ,40 1,31 K Mg Na SiO 2 ANC 339

340 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca Logen nedstrøms doserer ,26 1,08 Logen nedstrøms doserer ,34 1,04 Logen nedstrøms doserer ,28 1,08 Logen nedstrøms doserer ,35 1,02 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,10 0,28 Ostavatn oppstrøms dosere ,20 0,25 Ostavatn oppstrøms dosere ,00 0,43 Ostavatn oppstrøms dosere ,00 0,32 Ostavatn oppstrøms dosere ,00 0,26 Ostavatn oppstrøms dosere ,97 0,37 Ostavatn oppstrøms dosere ,06 0,34 Ostavatn oppstrøms dosere ,04 0,24 Ostavatn oppstrøms dosere ,06 0,36 Ostavatn oppstrøms dosere ,11 0,33 Ostavatn oppstrøms dosere ,30 0,32 Ostavatn oppstrøms dosere ,12 0,24 Ostavatn oppstrøms dosere ,27 0,30 Ostavatn oppstrøms dosere ,32 0,31 Ostavatn oppstrøms dosere ,98 0,75 Ostavatn oppstrøms dosere ,52 0,22 Ostavatn oppstrøms dosere ,75 0,26 Ostavatn oppstrøms dosere ,71 0,33 Ostavatn oppstrøms dosere ,49 0,28 Ostavatn oppstrøms dosere ,63 0,08 Ostavatn oppstrøms dosere ,45 0,26 Ostavatn oppstrøms dosere ,46 0,28 K Mg Na SiO 2 ANC 340

341 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Ostavatn oppstrøms dosere ,40 0,09 Ostavatn oppstrøms dosere ,65 0,21 Ostavatn oppstrøms dosere ,33 0,19 Ostavatn oppstrøms dosere ,25 0,29 Ostavatn oppstrøms dosere ,18 0,21 Ostavatn oppstrøms dosere ,15 0,17 Ostavatn oppstrøms dosere ,23 0,19 3 Sleirevatn utl ,20 2,60 0, , ,50 0,84 0,94 0,21 0,37 2,61 0,00 20,00 Sleirevatn utl ,90 2,80 0, , ,80 0,76 0,79 0,20 0,40 3,01 0,64 24,40 Sleirevatn utl ,07 3,80 0, , ,60 0,88 0,94 0,32 0,61 4,66 0,88 98,50 Sleirevatn utl ,99 3,20 0, , ,80 0,87 0,87 0,27 0,48 3,82 0,70 41,40 Sleirevatn utl ,32 3,20 0, , ,50 0,91 0,89 0,27 0,45 4,14 0,74 62,70 Sleirevatn utl ,76 2,90 0, , ,10 0,86 1,09 0,23 0,40 2,49 0,39 38,90 Sleirevatn utl ,58 2,70 0, , ,40 0,85 0,85 0,20 0,38 2,79 0,45 57,30 Sleirevatn utl ,00 2,00 0, , ,40 0,64 1,02 0,12 0,23 2,24 0,88 59,20 Sleirevatn utl ,12 0,70 0, , ,50 0,57 0,96 0,12 0,21 1,99 0,86 71,00 Sleirevatn utl ,96 0,75 0, , ,50 0,60 0,90 0,16 0,25 2,28 0,71 56,00 Sleirevatn utl ,71 2,30 0, , ,40 0,69 0,54 0,16 0,31 2,58 0,92 27,32 7 Tangedalselva , ,54 Tangedalselva , ,62 Tangedalselva , ,68 Tangedalselva , ,28 Tangedalselva , ,21 Tangedalselva , ,33 Tangedalselva , ,33 Tangedalselva , ,41 341

342 St.nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ms/m ALK mmol/l ALK-E TOTP P TOTN N NO 3 -N N TOC C Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC Tangedalselva , ,42 Tangedalselva , ,39 Tangedalselva , ,36 Tangedalselva , ,33 Tangedalselva , ,15 Tangedalselva , ,39 Tangedalselva , ,34 Tangedalselva , ,34 Tangedalselva , ,24 2 Yndestadvatn utløp ,40 2,10 0, , ,60 0,86 0,22 0,19 0,29 2,27 0,55-12,30 Yndestadvatn utløp ,50 2,20 0, , ,30 0,65 0,18 0,17 0,31 2,25 0,59-1,19 Yndestadvatn utløp ,38 2,60 0, , ,10 0,66 0,32 0,23 0,39 3,24 0,66 61,40 Yndestadvatn utløp ,19 2,60 0, , ,30 0,74 0,21 0,23 0,37 3,09 0,55 12,80 Yndestadvatn utløp ,42 2,60 0, , ,40 0,80 0,27 0,24 0,36 3,90 0,64 46,40 Yndestadvatn utløp ,94 2,20 0, , ,40 0,72 0,18 0,20 0,32 2,16 0,50-4,79 Yndestadvatn utløp ,00 2,00 0, , ,20 0,68 0,12 0,18 0,29 2,38 0,58 4,09 Yndestadvatn utløp ,63 1,70 0, , ,20 0,56 0,22 0,12 0,22 2,05 0,73 17,20 Yndestadvatn utløp ,61 0,69 0, , ,60 0,65 0,42 0,16 0,25 2,22 0,71 53,10 Yndestadvatn utløp ,58 0,64 0, , ,10 0,56 0,16 0,17 0,23 1,94 0,58 14,60 Yndestadvatn utløp ,38 2,20 0, , ,00 0,66 0,23 0,19 0,31 2,54 0,81-5,71 342

343 27 Flekke- og Guddalsvassdraget Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Flekke- og Guddalsvassdraget (figur 1) drenerer et høyereliggende subalpint område med en rekke innsjøer. De lavereliggende delene er karakterisert ved flere forholdsvis store innsjøer med korte elvestrekninger mellom. I denne delen ligger det mange gårdsbruk. Vassdraget er noe påvirket av humus, men mest i de nedre delene. Forsuring av vassdraget har vært dokumentert på åtti- og nittitallet ved hjelp av bunndyrprøver og vannkjemiske analyser. I hovedvassdraget har forsuringsskadene vært størst i de nedre delene. Fakta om Flekke og Guddalsvassdraget Vassdragsnummer 082.Z Fylke, kommune Nedbørfeltareal Vassdragsregulering Sogn og Fjordane, Fjaler, Hyllestad, Høyanger og Gaular 263 km² Det er ingen regulering i vassdraget Spesifikk avrenning 87,8 l/s/km² (Hindar mfl. 1995) Middelvannføring 19,2 m³/s (Hindar mfl. 1995) Lakseførende strekning Bakgrunn for tiltak 8 km opp til Harefossen, hvorav ca. 2,5 km elvestrekning Forsuring av lakseførende strekning og innsjøer i nedbørfeltet Tiltaksplan Hindar mfl. 1995, Garmo mfl Biologisk mål Å sikre god vannkvalitet for forsuringsfølsomme invertebrater og fisk på og ovenfor anadrom strekning Vannkvalitetsmål Lakseførende strekning: ph = 6,0 hele året (justert i 2013) Kalkingsstrategi Fullkalking med to doserere fra oktober-november En doserer ved Tuland i hovedstrengen og en i Espedalselva (sidevassdrag, utløp i Hovlandsvatnet). Innsjøkalking og skjellsandkalking i enkelte sideløp. I 2013 og 2014 var dosereren ved Tuland stengt i 3-4 måneder fra juni. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. Flekke- og Guddalsvassdraget har siden 1997 blitt kalket ved drift av to kalkdoserere, en i hovedstrengen ved Tuland og en i Espedalselva. I 2014 var dosereren ved Tuland stengt i perioden 2. juni til 4. oktober, mens den har vært i drift i hele 2015 og Det var fram til 2003 kalking av innsjøer. Tre innsjøer oppe i hovedvassdraget ble igjen kalket i 2009, og i 2014 ble det lagt ut kalkgrus i én innsjø. I 1998 ble det terrengkalket rundt Hovlandselva. Det ble tilført størst mengder kalk til vassdraget de fire første årene etter oppstart av kalking, med mellom 1600 og 1900 tonn CaCO 3 per år. I perioden 2007 til 2016 har årlig kalkmengde vært på mellom 300 og 1200 tonn, der det meste slippes fra dosereren ved Tuland. I 2016 var kalkforbruket 841 tonn (tabell 1). Månedlige nedbørmengder for 2016 er hentet fra meteorologisk stasjon Hovlandsdal (eklima. met.no). Samlet nedbørsmengde i 2016 var 3234 Tabell 1. Kalkforbruk i tonn i Flekke- og Guddalsvassdraget de siste 10 årene. Alle verdier er omregnet til 100 % CaCO 3. År Tuland doserer Espedal doserer Sum

344 Figur 1. Flekke- og Guddalsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse for kalkdoserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Se vedlegg A for detaljer. Bare vannkjemi ble undersøkt i mm, som er 2 % over årsnormalen for denne stasjonen. Perioden mars til juni var relativt tørr, med mm nedbør per måned (43 77 % av normalen måned for måned), mens det i oktober falt 191 mm (48 % av normalen). Februar, juli, august og desember var betydelig våtere enn gjennomsnittet, med % av normalnedbøren. Mest nedbør falt i desember med 554 mm. 2 Vannkjemi Forfattere: Bjart Are Hellen og Geir Helge Johnsen (Rådgivende Biologer AS) Den vannkjemiske overvåkingen i vassdraget har pågått siden januar Stasjonsutvalget er endret flere ganger; mest omfattende endringer ble gjort i 2002 og i Fra juli 2006 omfattet den vannkjemiske overvåkingen 7 stasjoner. Siden 2009 kom i tillegg Svinevikselva (st. 11), og siden 2011 Hovland (st. 5). I 2013 ble stasjon 4 nedstrøms kalkdosereren på Tuland flyttet ca. 2 km nedover elven. Fra januar 2016 ble tre nye referansestasjoner rundt Hovlandsvatnet inkludert (figur 1, vedlegg A). Det ble lagt ut skjellsand i Svinevikselva på 1990-tallet, men elven er ikke lenger påvirket av kalking. Overvåkingen i 2016 dokumenterer vannkvaliteten i vassdraget som helhet, og driften av kalkdosererne spesielt. De vannkjemiske analysene i 2016 er utført av VestfoldLab. Enkelte vannkjemiske verdier som ble vurdert som feil er fjernet. Alle verdiene er oppgitt i VestfoldLab-rapport (2017). Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene for 2016, noe som medfører at forsuringstilstanden i vassdragene ikke kan vurderes fullt ut. Dette gjelder spesielt sulfatkonsentrasjonene og dermed også ANCverdiene, som er hhv. for lave/usikre og for høye/ usikre. Årsaken ligger i en høy rapporteringsgrense for sulfat (0,5 mg/l), og at halve rapporteringsgrensen (dvs. 0,25 mg/l) er brukt ved beregning av ANC for måleverdier under 0,5 mg/l, noe som gir et uriktig vurderingsgrunnlag. Det er også avdekket en kalibreringsfeil som medførte uriktige målinger av ledningsevne høsten 2016 (september-november). Den separate datarapporten for vannanalysene i 2016, og tilhørende datasett i Vannmiljøbasen, gjennomgås i ettertid for å luke ut feil. 344