Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør

Transkript

1 RAPPORT M Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør Tiltaksovervåking i 2017

2 Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør Tiltaksovervåking i 2017 Utførende institusjon: Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig: Bjart Are Hellen, Rådgivende Biologer Atle Hindar, Norsk institutt for vannforskning Kontaktperson i Miljødirektoratet: Kjetil Lønborg Jensen M-nummer: M År: 2018 Sidetall: 392 Utgiver: Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av: Miljødirektoratet Forfatter(e): Se de enkelte kapitlene for forfatter Tittel norsk og engelsk: Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør Tiltaksovervåking i 2017 Liming in acidificated Norwegian salmon rivers Monitoring in 2017 Forsidebilde: Kalkdoserer ved Eikjeskog i Frafjordelva, Rogaland. Foto: Kjetil Lønborg Jensen Sammendrag: I denne rapporten rapporteres resultater fra vannkjemisk og biologisk effektkontroll i 22 forsurede vassdrag som kalkes. Undersøkelser og effektkontroll i de kalkede vassdragene er et viktig grunnlag for evaluering av kalkingsstrategien og gjennomføring av de store elvekalkingsprosjektene. Summary: We here report results from chemical and biological monitoring in 22 acidificated river systems in southern Norway where liming has been mitigating measure. The monitoring of these rivers is important for the evaluation of the liming projects and a necessary basis for the assessment of the liming strategies. 4 emneord: forsuring, kalking, laks, sjøørret, overvåking 4 subject words: acidification, liming, salmon, sea trout, monitoring Grafisk produksjon: Skipnes Kommunikasjon AS

3 Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør Guddalsvassdraget Yndesdalsvassdraget Modalselva Eksingedalsvassdraget Uskedalselva Rødneelva Vikedalselva Suldalslågen Jørpelandsåna Lyseelva Espedalselva Frafjordelva Ogna Bjerkreimsvassdraget Sokndalselva Kvina Lygna Audna Mandalselva Vegårsvassdraget Arendalsvassdraget Tovdalsvassdraget 3

4 Forord Forsuring av vann og vassdrag er et alvorlig miljøproblem i Norge, og den enkeltfaktoren som har ført til størst reduksjon av biologisk mangfold i norske vatn og elver. Hovedårsaken er langtransportert sur nedbør (svovel og nitrogen). Denne kan bare fjernes gjennom utslippsreduksjoner basert på internasjonale avtaler. Gøteborgprotokollen setter utslippstak for blant annet svoveldioksid, nitrogenoksider og ammoniakk. Utslippene av svovel er vesentlig redusert siden 1990, mens det har vært større utfordringer med reduksjon av nitrogenutslippene. I 2012 ble en revidert Gøteborgprotokoll vedtatt, med innskjerpede krav til utslippsreduksjoner fram mot Samlet sett for EU har utslippene av både svoveldioksid og nitrogenoksider blitt redusert for hvert år etter De reduserte svovelutslippene har medført at konsentrasjonene av sulfat i nedbør i Norge har avtatt med % fra 1980 til 2017, noe som har hatt en markert innvirkning på ph i vann og vassdrag. Konsentrasjonen av ikkemarin sulfat i innsjøer var i 2016 den laveste som har blitt registrert til nå. For nitrogen er ikke resultatene like gode. De observerte nitrat- og ammoniumkonsentrasjonene i nedbør har blitt redusert med hhv % og % siden 1980 for målinger i Sør Norge. Endringene er i samsvar med rapporterte utslippsendringer i Europa. I årene etter årtusenskiftet har imidlertid den positive utviklingen vært langt svakere enn de to tiårene før. Nedgangen i sulfat og nitrat har siden 1986 gitt økning i ph, syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og alkalitet, samt nedgang i giftig aluminium i vassdrag i alle deler av landet noe som blant annet har gitt utslag i økt gytesuksess hos fisk. Det biologiske mangfoldet er likevel fortsatt lavt sammenlignet med uforsurede lokaliteter, og mange forsuringsfølsomme arter har ennå ikke kommet tilbake. I store deler av Sør-Norge overskrides fortsatt tålegrensen for sur nedbør. Myndigheten kalker i et stort antall elver og vann for å bedre forholdene for fisk og andre akvatiske organismer. Som følge av kalking er laksebestandene i 12 vassdrag nå sikret, og det er reetablert bestander i 10 andre elver hvor laksen var utdødd. Det er et generelt krav om å kalke på en økologisk riktig måte. For å oppnå dette må kalkingsvirksomheten ta hensyn til endringer i forsuringssituasjonen og innrette kalkingsinnsatsen etter de aktuelle forsuringsforholdene. Det er tatt hensyn til alle disse faktorene i Miljødirektoratets handlingsplan for kalking (M ), som legger premissene for kalking i Norge i perioden Det er viktig med en god overvåking både i kalkede lokaliteter og i ukalkede referanselokaliteter for å følge utviklingen i vannkvaliteten og de biologiske forhold. Ved aktiv bruk av resultatene fra overvåkingen reguleres kalkingen i takt med endrede vannkvalitetsforhold og optimaliseres slik både økologisk og økonomisk. I denne rapporten presenteres årsrapporter fra laksevassdragene som ble kalket i Trondheim, oktober 2018 Yngve Svarte Direktør arts- og vannavdelingen 4

5 Innhold Kart... 3 Forord... 4 Innhold Metodikk Kalking i forsurede laksevassdrag i Norge status og trender per Agder status og trender Rogaland status og trender Hordaland, Sogn og Fjordane status og trender Arendalsvassdraget Vegårvassdraget Tovdalsvassdraget Mandalsvassdraget Audnavassdraget Lygnavassdraget Kvinavassdraget Sokndalsvassdraget Bjerkreimsvassdraget Ogna Frafjordelva Espedalselva Lysevassdraget Jørpelandsvassdraget Suldalslågen Vikedalsvassdraget Rødneelva Uskedalselva Eksingedalsvassdraget Modalselva Yndesdalsvassdraget Flekke- og Guddalsvassdraget Litteratur

6 1. Metodikk Kartfesting Alle stasjoner er kartfestet ved bruk av GPS. Stasjoner som representerer en elve-strekning er kartfestet i nedkant av stasjonen. Vannkjemi Flaskeprøver v/atle Hindar (NIVA), Roy Markussen (Vestfold Lab AS) og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Vannprøvene analyseres etter standard metoder ved Vestfold Lab AS. Det analyseres for ph, alkalitet, konduktivitet, total organisk karbon (TOC), kalsium (Ca), magnesium (Mg), kalium (K), natrium (Na), sulfat (SO 4 ), nitrat (NO 3 -N), klorid (Cl), silikat (SiO 2 ), total nitrogen (tot-n), total fosfor (tot-p), reaktivt aluminium (RAl) og ikke-labilt aluminium (ILAl). Noen prøver analyseres kun for ph og kalsium. Den mest giftige fraksjonen av aluminium (Al-kationer) benevnes som labilt aluminium (LAl). Labilt aluminium er differansen mellom RAl og ILAl. ANC beregnes på følgende måte: ANC = ([Ca 2+ ] + [Mg 2+ ] + [Na + ] + [K + ] + [NH 4+ ]) - ([Cl - ] + [SO 4 2- ] + [NO 3- ]) og angis i µekv/l. (Ca 2+ = kalsium, Mg 2+ = magnesium, Na + = natrium, K + = kalium, NH 4 + = ammonium (ignoreres pga. lave konsentrasjoner), Cl - = klorid, SO 4 2- = sulfat og NO 3 - = nitrat; [] = konsentrasjon i μekv/l, dvs. μmol/l*ladning på ionet) Andre benevninger framgår av primærtabellene. Prøvetakingsstasjoner, prøvetakingsdyp (innsjøer), prøvetakingsfrekvens og parametersammensetning framgår av primærtabellene for hvert enkelt vassdrag. Prøvetakingsstrategien er tilpasset vassdragsstørrelse og målsettingen med kalkingsovervåkingen ved de enkelte stasjonene. For analysemetoder og benevnelser benyttet tidligere (jf. tidsserier) vises det til metodebeskrivelse i tidligere årsrapporter. For LAl kan små overskridelser (<5 µg/l) av grensen for «god» tilstand jf. vannforskriften (10 µg/l) skyldes måleusikkerhet, og disse er dermed ikke vektlagt. Automatisk ph-registrering v/rolf Høgberget (NIVA) I målområdet for kalkingsvirksomheten er det i et utvalg vassdrag etablert en ph-overvåkingsstasjon som registrerer og lagrer ph-data kontinuerlig gjennom hele året. I de fleste tilfeller er denne stasjonen plassert nær utløpet av vassdraget. Det er de lokale kommunene som har ansvaret for etablering, drift og vedlikehold av disse stasjonene. De foretar jevnlig kalibrering og ettersyn av elektrodene. Felt-pH-metere som benyttes til dette arbeidet er kvalitetssikret gjennom et interkalibreringsarbeid der alle feltmetere som benyttes i kalkingsprosjektene på Sørlandet er med. Kvalitetssikring av alle innsamlete ph-data blir gjennomført hvert år. I dette arbeidet benyttes aktuelle registrerte feltmålinger, kontinuerlig logg og laboratorieverdier for å kunne gjengi en mest mulig korrekt ph-kurve over året. Bunndyr v/bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Fra hvert vassdrag samles det inn bunndyr fra et fast stasjonsnett vår og høst. Antall stasjoner varierer mellom 4 og 15 avhengig av vassdragets størrelse og omfang og strategi for kalking. Kart med angivelse av stasjonenes plassering er vist for det enkelte vassdrag. Til innsamling benyttes sparkemetoden (Hynes 1961, Frost m.fl. 1971). Metoden regnes som semikvantitativ og kan brukes til anslag over tetthetene av bunndyr. Prøvene samles med en håv, åpning (25-30) x (25-30) cm, montert på et skaft. Håvens maskevidde er 0,25 mm. Ved innsamling i rennende vann holdes håven vertikalt med rammens nedre kant mot substratet slik at strømmen går rett inn i åpningen. Med en fot blir substratet i forkant av håven rotet opp slik at dyr, planter og organisk materiale blir ført med strømmen 6

7 inn i håven. Det tas èn prøve fra hver lokalitet, som består av materiale samlet inn fra forskjellige områder og habitattyper, på stasjonen. Totalt sparkes/rotes det i elvebunnen på ulike steder på hver stasjon i ca. 2 min. Prøvene fikseres med etanol i felt for senere sortering under lupe i laboratoriet. Prøvene sorteres i én time. Utvalgte grupper som er viktige ved vurderinger av vannkvalitet artsbestemmes. Forsuringsnivået er beregnet ut fra forsuringsindekser basert på tilstedeværelse eller fravær av mer eller mindre sensitive arter av bunndyr. Forsuringsindeks 1 og 2 er beregnet etter Anon. (2013). Verdien 1 for Forsuringsindeks 1 antyder et bunndyrsamfunn som ikke er forsuringsskadet, mens verdien 0 antyder et samfunn som er sterkt skadet. Når det er arter som er svært forsuringsfølsomme til stede, benyttes Forsuringsindeks 2 beregnet fra formelen 0,5 + D/S. D = antall individer av sterkt forsuringsfølsomme døgnfluer (på en lokalitet), S = antall individer av forsuringstolerante steinfluer (på samme lokalitet). For å kunne sammenligne resultatene med tidligere år er maksimumsverdien for indeks 2 satt til 1, som indikerer liten eller ingen forsuring. Ved innlegging av data i vannmiljø er forsuringsindeks beregnet etter Anon. (2013) brukt. Når antall svært forsuringsfølsomme døgnfluer er svært lavt i forhold til antall tolerante steinfluer, vil verdien av indeksen nærme seg 0,5 (Kroglund mfl. 1994). Dersom prøven tas på ugunstig høye vannføringer, kan det bli lite steinfluer i prøven. Enkelte lokaliteter som er organisk belastet kan også ha lite eller ingen steinfluer. I slike tilfeller beregnes ikke Forsuringsindeks 2, og lokaliteten holdes utenfor når gjennomsnitt for indeksen beregnes. Forsuringsindeks 1 kan imidlertid brukes også i slike tilfeller. Fisk Elektrofiske v/bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS), Marius Kambestad (Rådgivende Biologer AS) og Randi Saksgård (NINA) Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på faste stasjoner i vassdragene, både på lakseførende og ikke lakseførende strekninger. Antall stasjoner varierte mellom vassdragene. Stasjonene ble avfisket tre ganger (gjentatte uttak) (Bohlin et al. 1989) med en pause på rundt 15 minutter mellom omgangene. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt etter hver omgang. Av et lite utvalg fisk ble det tatt skjellprøver eller fisken ble tatt med for aldersbestemmelse ved hjelp av otolitter. Prøvene vil bli oppbevart for eventuelle fremtidige genetiske analyser. Fisketettheten ble beregnet etter Bohlin et al. (1989). I beregningene av tetthet ble det skilt mellom årsunger (0+) og eldre ungfisk ( 1+), basert på lengdefordelingen og eventuelle skjellprøver/ aldersbestemt materiale. Tetthet er oppgitt som antall fisk pr. 100 m², og ble beregnet for alle enkeltstasjoner og for hele vassdraget. Dersom konfidensintervallet var større enn estimatet på en stasjon, tetthet ikke kunne estimeres eller det ble fisket færre enn tre omganger, ble tettheten beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for øvrige stasjoner hvor det ble fisket 3 omganger (med øvre grense for fangbarhet satt til 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre fisk). Det samme ble gjort ved utregning av tetthet for hele vassdraget basert på sum fangst for alle stasjonene samlet (tetthet 1). I tillegg ble tetthet for hele vassdraget beregnet basert på gjennomsnittet av beregnet tetthet for alle enkeltstasjonene (tetthet 2). På enkelte stasjoner ble det fisket færre enn tre omganger, men på større arealer om dette var mulig (etter retningslinjer gitt av Larsen mfl. 2010). Dersom det ble fisket færre enn tre omganger på en eller flere stasjoner i et vassdrag, ble fangst i ikke fiskede omganger beregnet basert på gjennomsnittlig fangbarhet på stasjoner hvor det ble fisket 3 omganger, for å gi grunnlag for beregning av tetthet 1 for vassdraget. Fangststatistikk v/bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) og Marius Kambestad (Rådgivende Biologer AS) For presentasjon av fangst av voksen fisk er den offisielle fangststatistikken benyttet ( Om annen lokal statistikk er benyttet er dette oppgitt for hvert enkelt vassdrag. I kapittelet: «Kalking i forsurede laksevassdrag i Norge status og trender per 2017» er det gjort en sammenligning av fangst i vassdrag påvirket av kalking og vassdrag som ikke er påvirket av kalking. For denne sammenligningen er det plukket ut vassdrag med god offisiell fangststatistikk og åpent fiske de aller fleste år for perioden 1980 til Andre kriterier 7

8 for utvelgelse er at det ikke har vært store endringer som vassdragsregulering og utviding av anadromt areal samt at det, når det har vært åpent for fiske, ikke bare har vært innrapportert rømt oppdrettslaks. Ingen vassdrag i Agderfylkene har god offisiell fangststatistikk før De utvalgte vassdragene dekker derfor området fra Rogaland i sør til Sunnfjord i nord. Det nordligste vassdraget som er kalket ligger i Sunnfjord. For å kunne sammenligne fangstene er fangststatistikken for perioden relativisert. Relativiseringen er gjort ved å gi gjennomsnittlig fangst for de fem beste årene i hvert enkelt vassdrag indeks 1. Deretter er fangsten for hvert enkelt år tilordnet en verdi i forhold til dette. Det er deretter tatt et gjennomsnitt av indeksverdiene for kalkede og ukalkede vassdrag for hvert enkelt år. Det er gjort forskjellige utvalg av vassdrag for laks og sjøaure siden fangststatistikken for disse to artene varierer. De kalkede vassdragene som inngår i datagrunnlaget er (1. kalkingsår i parentes): Bjerkreimselva (1997), Flekkeelva (1997), Frafjordelva (1995), Jørpelandselva (1995), Ogna (1991), Rødneelva (1996) og Vikedalselva (1987). Referansevassdragene er: Dirdalselva, Etneelva, Figgjo, Gaula i Sunnfjord, Håelva, Loneelva, Nausta, Nærøydalselva, Oselva i Os, Sogndalselva, Ulla og Vorma. Tilsvarende er det plukket ut vassdrag for sjøaure. Kalkede vassdrag (1. kalkingsår i parentes): Bjerkreimselva (1997), Ekso (1997), Espedalselva (1995), Flekkeelva (1997), Frafjordelva (1995), Jørpelandselva (1995), Ogna (1991), Rødneelva (1996) og Vikedalselva (1987). Referansevassdrag: Dirdalselva, Eidfjordvassdraget, Etneelva, Figgjo, Hjelmelandselva, Kinso, Loneelva, Mørkridselva, Nausta, Nærøydalselva, Oselva i Os, Osenelva, Sogndalselva, Ulla og Årdalselva i Sogn (Hæreid-Utla). 2. Kalking i forsurede laksevassdrag i Norge status og trender per 2017 Forfattere: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS), Atle Hindar (NIVA), Marius Kambestad (Rådgivende Biologer AS), Harald Sægrov (Rådgivende Biologer AS), Terje Bongard (NINA), Øyvind Garmo (NIVA), Godtfred Anker Halvorsen (LFI, Uni Research Miljø), Randi Saksgård (NINA), Bjørn M. Larsen (NINA) Overvåkingen omfatter totalt 22 lakseførende vassdrag i Norge; Modalselva er nytt kalkingsvassdrag fra 2016, mens Vossovassdraget er tatt ut av overvåkingen. Effekten av kalkingen følges ved årlig overvåking av vannkvalitet i alle vassdragene, mens fisk og bunndyr overvåkes annethvert år. Kalkingen av norske laksevassdrag har ført til bedring av vannkvaliteten, økt produksjon av laks og økt biologisk mangfold. Det har også vært en positiv utvikling i vannkvaliteten i ukalkede deler av vassdragene, som følge av mindre sur nedbør. Sjøsaltepisoder på Vestlandet i løpet av vinteren 2017 resulterte i vannkvaliteter som ikke tilfredsstilte miljømålet i vannforskriften, både i kalkede og ukalkede vassdragsdeler. Resultatene viser at kalkingen må opprettholdes for å sikre at de mest forsuringsfølsomme organismene skal kunne leve og reprodusere i disse elvene. Kalkingen på sommeren/høsten er gradvis redusert eller opphørt i flere av vassdragene. I enkelte vassdrag har nivåene av giftig aluminium i flere år vært så lave at man i tillegg har redusert ph-målet. Ytterligere reduksjon av ph-mål eller opphør av kalking bør imidlertid ikke gjennomføres uten et bedre datagrunnlag for giftig aluminium i ukalkede deler av vassdragene, og bør følges opp med økt kontroll av biologiske effekter, som akkumulering av aluminium på gjellene hos laks. 8

9 Tabell 1. Samlet kalkforbruk (i tonn) angitt som 100 % CaCO 3 i laksevassdrag fordelt på regioner (Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) og for hele forsuringsområdet totalt, i siste fem år samt år Forbruk av silikatlut er angitt i parentes. Region Agder (659) (1075) (1162) (676) (807) Rogaland (242) (120) (285) (110) (296) Hordaland og SF Alle laksevassdrag (901) (1 195) (1 447) (786) (1 103) Kalkforbruk og kalkingsstrategi Tilførsler av forsurende forbindelser til norske vassdrag har avtatt fra et maksimum på slutten av 1970-tallet. I tråd med reduksjonen har det skjedd en vannkjemisk forbedring i vassdragene innenfor forsuringsområdet i Norge, og behovet for kalking har avtatt. I Agder var det en betydelig reduksjon i kalkforbruket i 2016 og 2017 i forhold til de fem foregående årene (tabell 1). Kalkforbruket i 2017 er det tredje laveste som er registrert i Agder siden 2000, som var blant årene med størst kalkforbruk. I Rogaland var også kalkforbruket i 2017 markert lavere enn det som ble brukt i 2000, men høyere enn i de fire foregående årene og omtrent som gjennomsnittet de siste 15 år. Uavhengig av kalkingen i Modalsvassdraget har kalkforbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane økt jevnt de siste fem årene. Samlet forbruk av kalk var i 2017 omtrent som snittet for de fem siste årene, men var 27 % høyere enn i 2016, uten Modalen var økingen fra 2016 på 22 %. For alle fylker samlet var gjennomsnittlig årlig kalkforbruk i siste femårsperiode 33 % lavere enn i I forhold til forbruket i 2000 har det vært størst reduksjon i Rogaland, der forbruket de siste fem årene i gjennomsnitt lå 46 % under kalkforbruket i I Hordaland var tilsvarende reduksjon på 41 %, mens den var 30 % i Agderfylkene. Siden midten av 2000-tallet er enkelte kalkdoserere lagt ned, mens andre kun er i drift deler av året. Samtidig er det satt i gang nye kalkingsaktiviteter, og i noen vassdrag er eksisterende kalkingsaktiviteter utvidet. Dette gjelder for eksempel flere av vassdragene på Sørlandet. I 2016 startet kalkingen i Modalselva. Silikatlut har delvis erstattet kalk som avsyringsmiddel i enkelte vassdrag, og forbruket av silikatlut økte gradvis til ca tonn i 2015, men var redusert til under 800 tonn i 2016 og økte igjen i 2017 til 1100 tonn. I de fleste vassdragene tilføres kalk/silikatlut ved hjelp av doserer, men innsjøkalking er også relativt utbredt i Rogaland og Agderfylkene. I tillegg kommer skjellsandkalking i enkelte bekker. Terrengkalking har kun vært benyttet i Flekke- og Guddalsvassdraget i 1998, og da bare i en mindre del av nedbørfeltet. Det har vært en utvikling mot mindre innsjøkalking og mer kalking ved hjelp av doserer. Vannkjemi Vannkjemi undersøkes i alle de 22 vassdragene som overvåkes. Etter at vassdragskalkingen startet har det skjedd en forbedring av vannkvaliteten i de kalkede delene av vassdragene. ph og alkalitet har økt og innholdet av giftig aluminium har avtatt. I ukalkede deler av vassdragene har det også vært en generell, positiv utvikling i vannkvalitet som følge av mindre sur nedbør. Vannkvaliteten på lakseførende strekninger var i 2017, som i 2016, under ph-målet i smoltifiseringsperioden i mange av de kalkede vassdragene i Sogn & Fjordane, Hordaland og Rogaland, mens ph-målet med få unntak ble nådd i Agderfylkene. I januar/februar og april resulterte sjøsaltepisoder i redusert vannkvalitet i mange av vassdragene på Vestlandet. ph lå i perioder betydelig under kalkingsmålet, og innholdet av giftig aluminium tilfredsstilte i mange vassdrag ikke vannforskriftens krav til god økologisk tilstand i forbindelse med sjøsaltepisodene. Utover sommeren og høsten var innholdet av giftig aluminium i de fleste vassdragene tilfredsstillende. Med dagens ph-mål er det mulig å redusere kalkdosene på sommeren og høsten i enkelte av vassdragene. I noen av de øvrige 9

10 vassdragene var vannkvaliteten i 2017 marginal og ustabil, med kortvarige ph-reduksjoner. Dette tyder på at kalkingsstrategien ikke er optimal alle steder. I enkelte vassdrag er det for få doserere til å dekke lakseførende strekning, og i noen vassdrag er plasseringen av dosererne ikke optimal. Avgiftning med silikatlut i sure sidevassdrag til Lygna, Audna og Mandalsvassdraget fungerer nå tilfredsstillende basert på oppnådd ph. Forholdsvis høye konsentrasjoner av labilt aluminium kan være på en ikke-giftig form etter behandlingen, og er derfor ikke vektlagt hvis ph er over 5,8-5,9. I Jørpelandsåna er effekten av silikatbehandlingen usikker. Overvåkingen viser at sjøsaltepisoder med økning i konsentrasjoner av giftig aluminium fremdeles kan forekomme, hvilket har vært tilfelle årlig siden De tre siste årene er det registrert større reduksjon i ph og økning i konsentrasjoner av giftig aluminium i forbindelse med sjøsaltepisoder. Særlig i de nordligste vassdragene er dette markert. I vurderingen av reduserte ph-mål for enkeltvassdrag må en ta hensyn til dette. På grunn av dårlig sammenheng mellom ph og målt konsentrasjon av giftig aluminium i kalket vann bør større reduksjoner i kalkingen heller ikke utføres uten et bedre datagrunnlag for giftig aluminium fra ukalkede deler av vassdragene. Konsentrasjonen av ikke-marint sulfat i nedbøren har gradvis blitt redusert siden 1980-tallet (Garmo mfl. 2016), men i 2014 var konsentrasjonen av ikke-marint sulfat høyere enn det som ble målt de foregående årene. På Vestlandet må en tilbake mer enn 15 år for å finne tilsvarende høye konsentrasjoner. Utbrudd fra den islandske vulkanen Bárðarbunga i 2014 er en mulig årsak til denne økningen (Garmo mfl. 2015). I 2015 var det igjen rekordlave konsentrasjoner av ikke-marint sulfat (Garmo ml. 2016), og data fra tiltaksovervåkingen i Agder viser ytterligere reduksjoner i 2016 og Fisk Et mål på om kalkingen har hatt en effekt på produksjonen av laks og sjøørret i de kalkede vassdragene, er å benytte offisiell statistikk for sportsfiskefangster. Selv om fangststatistikken har sine feilkilder, gir den likevel et bilde på utviklingen av fangstene over tid. Av de 22 kalkede vassdragene er det god offisiell fangststatistikk i perioden i totalt sju vassdrag. Samlet fangst av laks i de sju utvalgte vassdragene lå mellom 100 og 800 laks per år på begynnelsen av 1980-tallet (figur 1). På slutten av 1980-tallet og gjennom store deler av 1990-tallet varierte fangstene fra til laks per år. Fangstene økte betydelig like før årtusenskiftet, og har siden da ligget på et betydelig høyere nivå enn tidligere i perioden, med til laks per år. Det meste av denne store endringen skyldes en kraftig økning i fangstene i Bjerkreimsvassdraget. Uten Bjerkreimsvassdraget ville det bare være små endringer i perioden etter 1985, men dette skyldes at fangstene i Ogna er antallsmessig store, og ikke har hatt noen nevneverdig utvikling siden For å unngå at enkeltelver skal dominere utviklingen i perioden er det gjort en relativisering av fangstene (se metodekapittelet). Dette er gjort både for vassdrag påvirket av kalk og for vassdrag upåvirket av kalk, både for laks og ørret. Basert på dette kan en sammenligne utviklingen i fangst mellom kalkede Figur 1. Fangst av laks i kalkede vassdrag i Norge i perioden Figuren baserer seg på offisielle data for 7 av de totalt 22 vassdragene som i dag blir kalket. 10

11 Figur 2. Normalisert fangst av laks i 7 kalkede og 12 ukalkede vassdrag i perioden 1980 til Figur 3. Normalisert fangst av sjøørret i 9 kalkede og 15 ukalkede vassdrag i perioden 1980 til og ukalkede vassdrag (figur 2). Kurvene viser at fram til slutten på 1990-tallet, da kalkingen startet i de fleste av de kalkede vassdragene, var den relativiserte fangsten høyere i referansevassdragene. Etter at kalkingen begynte har relativisert fangst vært tilnærmet lik i kalkede og ukalkede vassdrag. Det har vært en økning i fangstene av laks i både kalkede vassdrag og i referansevassdragene, men økningen har vært større i kalkede vassdrag. Merk at laksefangstene generelt sannsynligvis økte en del mer gjennom perioden enn figur 2 gir inntrykk av, fordi vassdrag hvor laksestammer er reetablert er utelatt fra sammenligningen for å kunne isolere effekten av kalking. Tilsvarende sammenligning er gjort for fangst av sjøørret i kalkede og ukalkede vassdrag. Kurvene viser at før kalkingen startet opp i de fleste vassdragene på slutten av 1990-tallet, var fangstene i referansevassdrag og i kalkede vassdrag i gjennomsnitt relativt like, selv om det var ganske stor variasjon mellom år. Siden litt ut på 2000-tallet har fangstene av sjøørret generelt ligget på et noe lavere nivå i de kalkede vassdragene enn i referansevassdragene (figur 3). Både kalkede og ukalkede vassdrag har hatt en reduksjon i fangst, men reduksjonen har altså vært størst i kalkede vassdrag. Dette stemmer også overens med lavere tetthet av ungfisk av ørret i mange av de kalkede vassdragene etter at kalkingen startet opp og konkurransen med laksunger økte. Bunndyr Faunaen i alle vassdragene har vist en generell positiv utvikling etter at kalkingen ble startet. Den positive utviklingen gjelder også ukalkede deler av vassdragene, men tilstanden er gjennomgående bedre i kalkede deler. Diversiteten har blitt større og spesielt har innslaget av forsuringsfølsomme arter økt. Dette har gitt en positiv utvikling i forsuringsindeksene i tidsrommet vassdragene har vært overvåket. Bunndyrfaunaen ble i 2017 undersøkt i 13 av vassdragene. For sju ble miljømålet (god økologisk tilstand jf. vannforskriften) nådd både vår og høst 2017 for elvestrekningene som kalkes. I Kvina, Suldal, Frafjord, Modalen, Yndesdalen og Flekke- og Guddalsvassdraget var miljømålet ikke nådd om våren. De ukalkede lokalitetene i vassdragene har generelt større forsuringsskader og lavere biologisk mangfold, og miljømålet ble ikke nådd både vår og høst i ukalket del av noen av vassdragene. Samlet viser resultatene at kalkingen er nødvendig for å opprettholde god miljøtilstand i de fleste vassdragene som kalkes. 11

12 3. Agder status og trender Atle Hindar (NIVA), koordinator for tiltaksovervåkingen i Agder. Sju vassdrag inngår i kalkingsovervåkingen i Agderfylkene: Kvina, Lygna, Audna og Mandalsvassdraget i Vest-Agder og Tovdalsvassdraget, Arendalsvassdraget og Vegårvassdraget i Aust-Agder. Vassdragene behandles med en kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. I Lygna, Audna og Mandalsvassdraget doseres det dessuten silikatlut i viktige sidevassdrag. Kalkingen har motvirket forsuringseffekter som lav ph og høy konsentrasjon av aluminium, og har dermed beskyttet laks og andre forsuringsfølsomme arter. På referansestasjoner har vannkvaliteten blitt bedre som følge av redusert avsetning av forsurende stoffer. I Arendalsvassdraget kan dette gi grunnlag for en revidert kalkingsstrategi. Foreliggende data viser at det i både 2016 og 2017 er målt vesentlig lavere SO 4 -konsentrasjoner enn tidligere. Eksempelvis var middelkonsentrasjonen 1,45 mg SO 4 /l ved Rygene i Arendalsvassdraget i perioden , men redusert med 33 % til 0,97 mg SO 4 /l for de to årene 2016 og En sammenlikning med data fra sur nedbørovervåkingen viser at iallfall deler av dette kan knyttes til redusert svoveldeposisjon. Kalkforbruket styres av forsuringsnivået, men også av vannmengdene som skal avsyres. Til tross for storflommen i Agder i månedsskiftet september/ oktober var kalkforbruket moderat i Men i innsjøen Ogge i Tovdalsvassdraget ble 300 tonn tilført kalk vasket ut i løpet av høsten. Vannkvaliteten i elvene under flommen var god takket være ph- og vannføringsstyrt kalkdosering. i Arendals- og Tovdalsvassdraget er variabel og i perioder uakseptabel for produksjon av sjøaure og laks. Høyere konsentrasjon av labilt aluminium (LAl) enn grensen på 10 µg/l i vannforskriften forekommer også når ph-mål er oppfylt. Små overskridelser (<5 µg/l) kan generelt skyldes måleusikkerhet og er ikke vektlagt. Høyere konsentrasjoner enn forventet tidlig på året kan skyldes analysemetoden. I silikatbehandlede sidevassdrag observeres høyere LAl-konsentrasjoner enn forventet. Det skyldes trolig ugiftige Al-former når ph er over 5,8-5,9 og er da ikke vektlagt. Silikatdoseringen fungerte slik sett i hovedsak etter hensikten. I 2017 ble det ikke foretatt ungfiskundersøkelser i de fire elvene (Vegår- og Mandalsvassdraget, Audna og Kvina) der dette skulle vært gjort. Det skyldtes at vannføringsforholdene var slik at fisket ikke lot seg gjennomføre. Bunndyrfaunaen ble i 2017 undersøkt i Vegårog Mandalsvassdraget, Audna og Kvina. Alle vassdrag er preget av forsuringsskader på ukalkede referansestasjoner. Forholdene på kalkede stasjoner er vesentlig bedre, men også i de ukalkete delene er det en positiv utvikling. I Vegår ble det ikke påvist forsuringsskader i de kalkede vassdragsavsnittene. I Mandalsvassdraget lå forsuringsindeksene for første gang over miljømålet både vår og høst, men reetableringen har tatt forholdsvis lang tid. Også i Audna lå begge indeksene over miljømålet både vår og høst, mens indeks 2 i Kvina var noe under miljømålet for vårprøvene. Vannkvalitetsmålene som er satt som minimumsverdier for ph på lakseførende strekning, ble med få unntak oppfylt i alle vassdragene. I enkelte vassdraget viser kontinuerlig målt ph i målområdet at ph-målet ble nådd, mens ph i flere av stikkprøvene ligger under disse målverdiene. Årsaken til dette misforholdet bør finnes. Vannkvaliteten i ukalkede, anadrome sideelver 12

13 4. Rogaland status og trender Bjart Are Hellen, Marius Kambestad og Harald Sægrov og (Rådgivende Biologer AS) Ti laksevassdrag inngår i kalkingsovervåkingen i Rogaland: Sokndalsvassdraget, Bjerkreimsvassdraget, Ogna, Frafjordelva, Espedalselva, Lysevassdraget, Jørpelandsvassdraget, Vikedalsvassdraget, Suldalslågen og Rødneelva. Vassdragene kalkes primært med doserer, og innsjøkalking er redusert eller avsluttet i de fleste vassdragene. I Sokndalsvassdraget er det imidlertid kun innsjøkalking, og i Jørpelandsvassdraget foregår avsyringen med silikatlut. Etter at kalkingen kom i gang har det vært en generell bedring i vannkvaliteten i kalkede vassdragsdeler, men mindre sur nedbør har samtidig gitt bedre vannkvalitet i ukalkede vassdragsdeler de siste to tiårene. Generelt har ph økt og mengden giftig aluminium avtatt, og forbedringen har vært størst i kalkede vassdragsdeler. På ukalkede referansestasjoner var det generelt størst forbedring i vannkvalitet på 1990-tallet, mens vannkvaliteten grovt sett har vært relativt stabil etter Mindre sur nedbør har ført til at det totale kalkforbruket er redusert med omtrent 45 % i fylket siden årtusenskiftet, og den største reduksjonen skjedde tidlig på 2000-tallet. I 2017 økte kalkforbruket i de fleste av vassdragene, og var det høyeste som er registrert de fem siste årene. I flere av vassdragene kalkes det nå lite eller ingenting i perioden juni desember, men vannkvaliteten på lakseførende strekninger har de siste få årene likevel stort sett vært tilfredsstillende sammenlignet med vannkvalitetsmålene i denne perioden. De tre siste årene har ph til dels vært betydelig under vannkvalitetsmålet i laksens smoltifiseringsperiode om våren, både i kalkede og ukalkede vassdragsdeler. Dette skyldtes dels sjøsaltepisoder, og dels underdosering ved kalkingsanleggene ved slike surstøt. Innholdet av labilt (giftig) aluminium er generelt lavt i de kalkede delene av vassdragene, men i enkelte vassdrag ble det i forbindelse med en sjøsaltepisode i januar 2017 registrert høyere verdier enn på mange år. Kalkingen har ført til betydelig økning i produksjon av laksunger i Rogalandselvene. Registrert tetthet av årsyngel er variabel mellom år og vassdrag, men dette skyldes sannsynligvis delvis metodiske utfordringer, og at laksyngel sprer seg lite utover elvearealet i løpet av første vekstsesong. Tettheten av eldre laksunger er mer representativ for bestandsutviklingen, og generelt har antall eldre laksunger vært ganske stabil i de fleste vassdragene de siste ti-femten årene. Dette tyder på at bæreevnen for smoltproduksjon er nådd for en del av de kalkede laksevassdragene, og at habitatkvalitet nå er en større begrensning for lakseproduksjonen enn vannkvalitet. Det må imidlertid tas forbehold om mulig forhøyet smoltdødelighet som følge av surstøt om våren enkelte år, ettersom dette ikke fanges opp av ungfisktellingene i overvåkingsprogrammet. Fangstene av laks i sportsfisket økte i de fleste vassdragene etter oppstart av kalking, men i en del tilfeller har fangststatistikken gitt et noe mer broket bilde av bestandssituasjonen, eksempelvis i Rødneelva og Jørpelandselva, hvor det ikke har vært noen tydelig økning i fangst etter kalking. I andre tilfeller er det vanskelig å etablere en årsakssammenheng mellom kalking og observert økning i laksefangst. For eksempel økte laksefangsten i Bjerkreimselva raskt til omtrent dagens nivå allerede i 1998, året etter oppstart av kalking, mens første smoltårsklasse som kan ha fått bedret overlevelse som følge av kalking kom tilbake til elven sommeren I slike tilfeller er det sannsynlig at den generelle forbedringen i vannkvalitet man har observert i Rogaland siden midten av 1990-tallet ville gitt økte laksefangster også uten kalking, men kalkingen har uansett høyst sannsynlig avdempet bestandsfluktuasjoner i årene med de mest alvorlige sjøsaltepisodene. I følge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er gyte- og forvaltningsmålet for laks nådd i alle de kalkede Rogalandsvassdragene, og med mulig unntak for Suldalslågen har de sannsynligvis et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet de siste fire årene. Fangstene av sjøørret er imidlertid svært lave, og tettheten av ørretunger har generelt fortsatt å avta på tross av fredning i sportsfisket de fleste steder. Kalkingsprogrammet har gitt økt tetthet av laksunger, og økt konkurranse med laks er sannsynligvis deler av forklaringen på de reduserte ørretbestandene. Bunndyrsamfunnene har generelt reagert godt på kalkingen, og i kalkede elvedeler er miljømålet i vannforskriften (basert på forsuringsindekser) i all hovedsak innfridd i de fleste vassdragene. Også 13

14 i ukalkede deler av vassdragene har det vært en bedring i bunndyr-baserte forsuringsindekser siden 1990-tallet, noe som skyldes redusert sur nedbør. I de fleste vassdrag ble stabilt god tilstand imidlertid oppnådd langt raskere i kalkede områder, og ukalkede områder har fortsatt ustabile bunndyrsamfunn i flere vassdrag. Våren 2017 var referansedelene av de fleste undersøkte vassdrag under «god» tilstand. Også i noen av de kalkede vassdragsdelene var forsuringsindeksen under «god» tilstand om våren. Om høsten var tilstanden stort sett «god» i alle vassdragene, både i kalket og ukalket del. God utvikling i laksebestandene og bunndyrsamfunnene antyder at det for flere av vassdragene kan vurderes å senke ph-målet, og dermed redusere kalkingen. Dette forutsetter imidlertid et bedre datagrunnlag for innhold av labilt aluminium og biologiske effekter av dette, som målinger av gjellealuminium på ungfisk av laks i ukalkede vassdragsdeler. 5. Hordaland og Sogn & Fjordane status og trender Bjart Are Hellen, Marius Kambestad og Harald Sægrov (Rådgivende Biologer AS) Totalt fire vassdrag inngår i kalkingsovervåkingen i Hordaland; Uskedalselva, Eksingedalsvassdraget (Ekso), Modalselva og Yndesdalsvassdraget, mens bare Flekke- Guddalsvassdraget kalkes i Sogn og Fjordane. Modalsvassdraget er nytt kalkingsvassdrag fra Vassdragene kalkes nå med doserere, men innsjø- og bekkekalking har blitt benyttet tidligere. Etter at kalkingen kom i gang, har det vært en generell bedring av vannkvaliteten i disse vassdragene. Også på ukalkede strekninger har redusert sur nedbør gitt en generell positiv utvikling i ph, og konsentrasjonene av giftig aluminium er redusert. Dette gjenspeiles i at det generelt har vært en reduksjon i kalkforbruket for regionen de siste årene, fra 4005 tonn i 2002 til 1990 tonn i I 2011 og 2012 økte kalkforbruket igjen og var på ca tonn. Fra 2013 til 2016 varierte kalkforbruket mellom 1500 og 2500 tonn. Med full drift i den nye kalkdosereren i Modalen, økte totalt kalkforbruk i 2017 til 3890 tonn. Den vannkjemiske overvåkingen dokumenterer at behovet for kalking fortsatt er til stede i flere av vassdragene. I 2017, som i de foregående årene, var det flere sjøsaltepisoder. Enkelte steder gav disse, som i 2015 og 2016, også utslag på konsentrasjonen av giftig aluminium. En sjøsaltepisode i januar 2017 gav svært høye konsentrasjoner av giftig aluminium, og en må i flere vassdrag mer enn ti år tilbake for å finne tilsvarende. Også på kalkede elvestrekninger ble det målt relativt høye verdier av giftig aluminium i forbindelse med denne episoden. I de flest vassdragene var ph under kalkingsmålet om våren, og konsentrasjonen av giftig aluminium lå stort sett over 10 µg/l fram til begynnelsen av mai. Fra mai og ut året var konsentrasjonen av giftig aluminium lavere. Tilstedeværelse av bunndyrarter som er følsomme for forsuring viser at vannkvaliteten i de kalkede vassdragene stort sett er tilfredsstillende, mens bunndyrsamfunnet på enkelte referanselokaliteter som ble undersøkt i 2017 fremdeles er påvirket av sur nedbør. Særlig våren 2017 ble det målt lavere forsuringsindekser på mange referansestasjoner enn det har vært målt på lenge. Kalkingen har ført til en generell økning i produksjon av laksunger, mens produksjonen av ørretunger i de fleste tilfeller har gått noe ned eller er uforandret. Dette gjenspeiles også i at sportsfiskefangster av laks har økt både absolutt og i forhold til andre bestander i regionen. Fangstene av sjøørret viser ikke den samme økningen. Lave fangster av sjøørret kan sannsynligvis delvis forklares med lav sjøoverlevelse, men økt konkurranse med laks i de kalkede elvene er også en mulig forklaring. 14

15 6. Arendalsvassdraget Koordinator: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig vannkjemisk overvåking: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig overvåking fisk: Randi Saksgård (NINA) Ansvarlig overvåking bunndyr: Terje Bongard (NINA) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Arendalsvassdraget Vassdragsnr.: 019 Fylke: Nedbørfeltareal: 4025 km 2 Telemark og Aust-Agder Vassdragsregulering: Sterkt regulert (innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn samt flere elvekraftverk på strekningen Nisser- Rygene). Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km 2 Middelvannføring: 115 m 3 /s Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: 28,5 km til Bøylefoss, inkl. lakseheis ved Eivindstad kraftverk (fra 2009). Vandringshinder og forsinkelse ved Helle/Rygene pga lav vannføring, feilvandring til omløpstunnel, trefiberutslipp og gassovermetning. Vassdraget har mistet sin laksebestand. Bestanden av bleke (Nelaug) og flere innlandsfiskebestander er enten tapt, svake eller har vist tilbakegang. Tiltaksplan: Hindar (1989), revidert kalkingsplan Hindar et al. (1999) og Hindar og Larssen (2004). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning i 2017: 15/2-31/5: ph 6,3, 1/6-14/2: ph 6,0. Perioden med ph 6,3 er forkortet med to uker i forhold til ph-mål for innsjøene er ikke satt, men antas å kunne være ph 5,8-6,0. Kalkingsstrategi: Kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. Innsjøene Nisser og Fyresvatn ble kalket i hhv og Dosererkalking ble startet ved Bøylefoss i Kalking i en rekke innsjøer er avsluttet, bl.a. oppstrøms Nesvatn. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk i tiltaksovervåkingen er gitt i eget metodekapittel. Arendalsvassdraget strekker seg over to fylker. I Vest- Telemark består kalkingsaktiviteten av innsjøkalking, og i 2017 ble det spredd 334 tonn CaCO 3 fordelt på 132 innsjøer i juli-august (tabell 1). Forbruket er på samme nivå som de tre foregående årene, men utgjør bare omlag 48 % av forbruket i I 2017 var det ingen innsjøkalking i Aust-Agder, i likhet med tre andre år innen siste tiårsperiode. I Arendalsvassdraget er det ett doseringsanlegg, og Bøylefoss-anlegget sørger for den største kalktilførselen til vassdraget. Forbruket i 2017 utgjorde 2291 tonn CaCO 3, og det er omlag som foregående år. Det samlede kalkforbruket har variert mellom år, men mengde tilført kalk i 2017 er den nest laveste de siste ti årene. I 2017 ble det kalket med SA3-kalk i Telemark og VK3 i Aust-Agder (CaCO 3 -innhold på hhv. 98 og 99 %). Det ble registrert 1112 mm nedbør i 2017 på meteorologisk stasjon Tveitsund (met. no 2018), og dette utgjør 112 % av årsnormalen. Nedbørmengden for året er på nivå med årene 2014 og 2015, mens 2016 var noe tørrere (84 % av årsnormalen). I 2017 kom det mindre nedbør enn forventet i januar, juli, november og desember (61-80 % av månedsnormalen), mens åtte av månedene hadde nedbørmengder på % av månedsnormalene. I juni falt det mye nedbør (141 mm), men aller mest falt det i september og oktober (hhv. 187 og 159 mm) dette året. 15

16 Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Arendalsvassdraget for perioden Data fra Fylkesmannen i Austog Vest-Agder og Telemark. År Dosererkalking Innsjøkalking i Aust-Agder Innsjøkalking i Telemark Sum kalkforbruk i disse innsjøene. Doseringsanlegget på Bøylefoss kom i drift i Det er ikke referansestasjoner i Arendalsvassdraget, men minimal kalkeffekt fra de store innsjøene og reduserte bidrag fra annen innsjøkalking fører til at vannkjemien oppstrøms Bøylefoss nærmer seg referansetilstanden. Foreliggende data viser at det i både 2016 og 2017 er målt vesentlig lavere SO4-konsentrasjoner enn tidligere. En sammenlikning med data fra sur nedbørovervåkingen viser at iallfall deler av dette kan knyttes til redusert svoveldeposisjon. Mens middelkonsentrasjonen i den stabile forsuringsperioden var 1,45 mg SO 4 /l, er den redusert med 33 % til 0,97 mg SO 4 /l for perioden Figur 1. Arendalsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserer, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Det ble ikke tatt prøver for vannkjemiske analyser i Nesvatn i 2016, men i I målområdet for kalkingen (Rygene) ble det bare tatt tre prøver i smoltifiseringsperioden i I 2016 ble det opprettet en ny stasjon i Songeelva, mens det i perioden også ble tatt prøver ved Skarsbrua. I denne perioden ble det også tatt prøver i Hisåna ved innløp Trevann. Prøvene ble analyser av NIVA. Deretter ble dette videreført ved ny stasjon der Hisåna renner ut i hovedelva, og prøver er analysert ved VestfoldLab AS. Vannkjemi Forfatter: Atle Hindar (NIVA) Medarbeidere: L. B. Skancke og R. Høgberget (NIVA) Noe over 130 innsjøer ble kalket i øvre deler av Arendalsvassdraget i 2017, mens antallet tidligere har vært helt oppe i 200. Takket være en antatt resteffekt av kalkingen av Nisser og Fyresvatn for 20 år siden og redusert forsuring, har vannkvaliteten vært god ph oppstrøms Bøylefoss-dosereren i 2017 var mellom 5,5 og 6,0 (figur 2), slik som årene før. LAlkonsentrasjonene var imidlertid lavere (maksimalt omkring 20 µg/l). ph i den ukalkede Songeelva er svært variabel (figur 3), noe som skyldes at det tidvis er mye og surt vann og tidvis lite vann med sterkere påvirkning av godt bufret grunnvann. Konsentrasjonen av labilt aluminium kan være forholdsvis høy (25-45 µg/l) i perioder. Situasjonen er på mange måter den samme i den ukalkede Hisåna, men her er ph sjelden over 16

17 ph Bøylefoss oppstr dos Nidelva ved Rygene ph-mål 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan apr jul okt LAl (µg/l) Bøylefoss oppstr dos Nidelva ved Rygene jan apr jul okt ph Kontinuerlig ph Rygene ph-mål 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan apr jul okt Figur 2. ph og LAl i 2017 i Nidelva. De to øvre panelene viser resultater fra prøver oppstrøms doseringsanlegget på Bøylefoss, på lakseførende strekning ved Rygene (målområdet) og ph-målet. Nedre panel viser resultatene av den kontinuerlige ph-målingen på Rygene samt ph-målet. ph Songeelva v/skarsbrua Songeelva 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan apr jul okt ph Hisåa v/innløp Trevann Hisåna 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan apr jul okt 60 Songeelva v/skarsbrua Songeelva 60 Hisåa v/innløp Trevann Hisåna LAl (µg/l) LAl (µg/l) jan apr jul okt 0 jan apr jul okt Figur 3. De venstre panelene viser ph og LAl for to stasjoner i Songeelva i 2017, mens de høyre viser resultatene for to stasjoner i Hisåna. Stasjonen i Hisåna ble opprettet i ,0 (figur 3). Dette viser at vannkvaliteten i disse to sidevassdragene er for dårlig for produksjon av anadrom fisk. De kontinuerlige ph-målingene ved Rygene lå svært nær målverdiene i hele 2017 (figur 2). Tilstanden basert på stikkprøver kan ikke vurderes for smoltifiseringsperioden, men har vært akseptabel fra juli Langtidstrender Vannkjemien i de store innsjøene Nisser og Fyresvatn har endret seg svært langsomt etter kalkingen i (figur 4) ) på grunn av den lange oppholdstiden. 17

18 LAl (µg/l) ph Ca (mg/l) Nisser Fyresvatn Nesvatn 2,0 1,5 Nisser Fyresvatn Nesvatn 1,0 2,0 0,5 1,5 Ca (mg/l) 0,0 1, , ,0 7, ,5 6,0 7,0 5,5 6,5 5,0 6, , ph 5, LAl (µg/l) Figur 4. Vannkjemi (kalsium, ph og labilt Al) i de store innsjøene i perioden Data fra 2009 er ikke tatt med, og LAl-verdier for 2011 er utelatt. Det var ingen prøvetaking i de tre innsjøene i 2012 og ingen prøvetaking i Nesvatn i 2010, 2014 og I 2015 var det bare prøvetaking i Nesvatn. Fyresvatn ble prøvetatt både i januar og desember 2016, og prøvene ble analysert på hhv. NIVA og VestfoldLAB AS. Prøvene er tatt ved 10 m dyp Men også redusert/avsluttet kalking i innsjøer i Deretter har ph ligget mellom 5,5 og 6,0 fram til nedbørfeltet Figur 4. Vannkjemi og den generelle (kalsium, reduksjonen ph i Ca og pga labilt Al) i de doseringen store innsjøene oppstrøms i anadrom perioden strekning startet i Data mindre fra 2009 surhet er virker ikke inn tatt på med, trendene. og Utviklingen LAl-verdier i for er utelatt. Fra 2006 Det har var ph vært ingen i området prøvetaking 6,0-6,5, i men de tre Nesvatn innsjøene er mot i lavere 2012 Ca-konsentrasjoner og ingen prøvetaking og ph er nå i Nesvatn med i 2010, enkelte dropp 2014 ned og mot ph 5,5. I 2015 Kun tre var verdier det ble bare kommet prøvetaking ned til 5,5. i Nesvatn. Konsentrasjonene Fyresvatn av LAl ble har vært prøvetatt både målt i 2016 i januar og kun og fire desember i første halvdel 2016, av og prøvene stabilt ble analysert nær eller under på 25 hhv. µg/l NIVA i alle de og tre VestfoldLAB innsjøene de AS. Prøvene er tatt ved 10 m dyp. siste 20 årene. Vannkvaliteten er dermed akseptabel for innlandsfisk. 3. Fisk og bunndyr ph ved Rygene (figur 5) viser svakt økende verdier fra 1990 og fram til kalking av de store ph innsjøene. ved Rygene (figur Deretter 5) viser har svakt ph økende ligget verdier mellom 5,5 og Det 6,0 var fram ingen til undersøkelser doseringen av fisk oppstrøms og bunndyr anadrom i fra strekning 1990 og fram startet til kalking i av de Fra store 2006 innsjøene. har Arendalsvassdraget i Nidelva ph vært ved Rygene i området 6,0-6,5, men med enkelte dropp ned mot 7,5 ph 5,5. Kun tre verdier ble målt i 2016 og kun fire i første halvdel av ,0 6,5 6,0 Nidelva ved Rygene 7,5 5,5 7,0 5,0 6,5 4, , ,5 5,0 4, ph ph Figur 5. ph-utvikling i hovedelva ved Rygene er vist for perioden Figur 5. ph-utvikling i hovedelva ved Rygene er vist for perioden Fisk og bunndyr 18

19 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi Vannkvaliteten (ph og LAl) i de to store innsjøene har vært lite endret de siste årene og har akseptable verdier for innlandsfisk. Det har også Nesvatn til tross for en større reduksjon i Ca-konsentrasjon og ph. Vannkvaliteten i både Songeelva og Hisåna viser at det periodevis er behov for kalking hvis potensialet for produksjon av anadrom fisk skal utnyttes. Vannkvaliteten oppstrøms Bøylefoss gjenspeiler avtakende effekt av oppstrømskalking og et redusert forsuringsnivå. Konsentrasjonen av LAl i 2017 var lav og nær nivået ved samme ph i Data fra kontinuerlig måling viser at ph i målområdet for kalkingen var svært nær ph-målet hele året. 4.2 Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Det er ingen grunn til rekalking i de tre store innsjøene i Arendalsvassdraget. Kalkdosene fra doseringsanlegget på Bøylefoss ser ut til å ha gitt god måloppnåelse på anadrom strekning. Det er uheldig at prøver ikke blir tatt i målområdet i smoltifiseringsperioden. Det er interessant at nivået av LAl er lavt oppstrøms Bøylefoss-dosereren til tross for at ph ligger nær 5,5 om høsten. Nivået er også lavt om våren, men da er også ph noe høyere. Samtidig er sulfatkonsentrasjonen klart redusert de to siste årene. Dette indikerer at dagens kalkingsstrategi bør tas opp til vurdering. Det kan tenkes at kalking av de store vannmassene i hovedelva med 2-6 tusen tonn kalk per år kan erstattes med kalking av sure sidevassdrag, evt. også terrengkalking, på anadrom strekning. Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Arendalsvassdraget Tema Vannlokalitetskode St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi Nidelva ved Rygene Kalket Vannkjemi Nisser Kalket Vannkjemi Fyresvatn Kalket Vannkjemi Nesvatn Kalket Vannkjemi Bøylefoss oppstrøms doserer Kalket Vannkjemi Songeelva Ukalket Vannkjemi Hisåna Ukalket Bunndyr 3 Neset Referanse Bunndyr 4 Gjermundnes Referanse Bunndyr 5 Bøylefoss nedstrøms doserer Kalket Bunndyr 6 Blakstad Kalket Bunndyr 7 Lunde ovenfor Rygene Kalket Fisk 1 Bøylefoss Kalket Fisk 2 Bøylestad Kalket Fisk 3 Valle Kalket Fisk 4 Espeland Kalket Fisk 5 Froland Kalket Fisk 6 Songeelva Referanse Fisk 7 Rygene nedstrøms Kalket Fisk 8 Kvikshaug Kalket Fisk 9 Refsnesfossen Kalket 19

20 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Arendalsvassdraget i 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Alk-E er beregnet av NIVA. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor Vedlegg B1. Vannkjemiresultater for prøver tatt i Arendalsvassdraget i St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 1 Nidelva ved Rygene 02/01/17 6,16 0,86 0, ,1 1,4 0,17 1,25 0,16 1,3 0, , Nidelva ved Rygene 15/05/17 6,04 0, ,2 1 Nidelva ved Rygene 18/05/17 6,08 1, ,9 1 Nidelva ved Rygene 29/05/17 6,19 1, ,5 1 Nidelva ved Rygene 03/07/17 6,14 0,80 0, ,8 1,3 0,16 1,19 0,17 1,4 1, , Nidelva ved Rygene 07/08/17 6,10 0,81 0, ,6 1,5 0,18 1,26 0,19 1,4 1, , Nidelva ved Rygene 04/09/17 6,21 0,72 0, ,7 1,5 0,16 1,13 0,16 1,1 0, , ,8 1 Nidelva ved Rygene 05/10/17 6,28 0,96 0, ,5 2,2 0,25 1,48 0,28 2,1 0, , Nidelva ved Rygene 20/11/17 6,45 0,96 0, ,0 1,7 0,19 1,10 0,18 1,3 0, , Nidelva ved Rygene 04/12/17 6,13 0,86 0, ,0 1,3 0,16 0,99 0,16 1,0 0, , Bøylefoss oppstrøms dos. 02/01/17 5,95 0, Bøylefoss oppstrøms dos. 06/02/17 6,09 0, Bøylefoss oppstrøms dos. 06/03/17 5,81 0, ,1 14 Bøylefoss oppstrøms dos. 03/04/17 5,78 0, ,5 14 Bøylefoss oppstrøms dos. 01/05/17 5,69 0, Bøylefoss oppstrøms dos. 08/05/17 5,80 0,

21 St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 14 Bøylefoss oppstrøms dos. 22/05/17 5,68 0, ,4 14 Bøylefoss oppstrøms dos. 15/05/17 5,78 0, ,2 14 Bøylefoss oppstrøms dos. 29/05/17 5,61 0, Bøylefoss oppstrøms dos. 06/06/17 5,79 0, Bøylefoss oppstrøms dos. 08/06/17 5,80 0, ,7 14 Bøylefoss oppstrøms dos. 03/07/17 5,86 0, ,6 14 Bøylefoss oppstrøms dos.* 07/08/17 5,95 0, Bøylefoss oppstrøms dos. 04/09/17 5,77 0, ,8 14 Bøylefoss oppstrøms dos. 11/09/17 5,48 0, Bøylefoss oppstrøms dos. 02/10/17 5,41 0, ,1 14 Bøylefoss oppstrøms dos. 23/10/17 5,48 0, Bøylefoss oppstrøms dos. 09/11/17 5,47 0, Bøylefoss oppstrøms dos. 04/12/17 5,63 0, Songeelva 02/01/17 6,16 1, Songeelva 06/02/17 5,99 1, Songeelva 06/03/17 5,82 1, Songeelva 03/04/17 6,08 1, ,5 16 Songeelva 01/05/17 5,98 1, Songeelva 08/05/17 6,24 1, Songeelva 22/05/17 6,07 1, Songeelva 15/05/17 6,11 1, Songeelva 29/05/17 6,22 1, Songeelva 06/06/17 6,27 1, Songeelva 08/06/17 5,34 0, Songeelva 03/07/17 6,62 1, Songeelva 07/08/17 5,92 1,

22 St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 16 Songeelva 04/09/17 6,00 1, Songeelva 11/09/17 5,42 1, Songeelva 02/10/17 5,98 0, Songeelva 23/10/17 5,23 0, Songeelva 09/11/17 5,87 1, Songeelva 04/12/17 5,93 1, Hisåna 03/07/17 5,95 0, Hisåna 17/07/17 6,15 1, Hisåna 31/07/17 5,19 0,69 18 Hisåna 07/08/17 5,69 0, Hisåna 14/08/17 5,84 0, Hisåna 28/08/17 5,98 0, Hisåna 04/09/17 5,94 0, Hisåna 11/09/17 5,22 0,78 18 Hisåna 25/09/17 5,73 0,91 18 Hisåna 02/10/17 5,06 0, Hisåna 09/10/17 5,53 0, Hisåna 23/10/17 5,26 0, Hisåna 06/11/17 5,40 0, Hisåna 20/11/17 5,63 0, Hisåna 04/12/17 5,52 0, Hisåna 18/12/17 5,46 0,83 2 * Verdi for LAl er satt til 6 i videre bearbeiding. 22

23 St.nr. St.navn Prøvedato Dyp m ph 3 Nisser 19/11/17 1 5,80 0, ,7 3 Nisser 19/11/ ,78 0, ,7 3 Nisser 19/11/ ,79 0, ,7 3 Nisser 19/11/ ,75 0, ,8 Ca mg/l RAI μg/l IIAI μg/l LAI μg/l Temp c 5 Fyresvatn 19/11/17 1 5,75 0, ,4 5 Fyresvatn 19/11/ ,73 0, ,5 5 Fyresvatn 19/11/ ,76 0, ,3 5 Fyresvatn 19/11/ ,68 0, ,7 7 Nesvatn 13/11/17 1 5,51 0, ,9 7 Nesvatn 13/11/ ,51 0, ,8 7 Nesvatn 13/11/ ,53 0, ,0 7 Nesvatn* 19/11/ ,51 0, ,0 * Antar prøvedato skal være 13/

24 Vedlegg B2. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) for stasjoner i Arendalsvassdraget i Prøvetakingen i Hisåna startet i juli. St.nr. St.navn ph Ca mg/l Alk-E µekv/l 14 Bøylefoss oppstrøms doserer Mid 5,69 0,66 17 LAI µg/l Min 5,41 0,57 6 Maks 6,09 0,78 26 N Nidelva ved Rygene Mid 6,17 0, ,4 49 TOC mg/l ANC µekv/l Min 6,04 0, ,6 42 Maks 6,45 1, ,5 56 N Songeelva Mid 5,82 1,22 21 Min 5,23 0,75 1 Maks 6,62 1,66 44 N Hisåna Mid 5,49 0,86 23 Min 5,06 0,69 10 Maks 6,15 1,03 41 N

25 Vedlegg B3. Vannkjemiresultater for prøver tatt i to sidevassdrag til Arendalsvassdraget våren 2017 og analysert av NIVAs laboratorium. St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca mg/l Alko mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC mg/l Kond ms/m Mg mg/l Na mg/l K mg/l Cl mg/l SO 4 mg/l NO 3 µg/l Tot-N µg/l ANC µekv/l NidelvKalk1 Songeelva v/skarsbrua 29/04/17 5,77 1,27 0, ,3 2,44 0,40 2,29 0,51 3,61 2, NidelvKalk1 Songeelva v/skarsbrua 08/05/17 6,24 1,44 0, ,0 2,86 0,47 2,40 0,52 4,01 2, NidelvKalk1 Songeelva v/skarsbrua 15/05/17 6,23 1,41 0, ,3 2,51 0,45 2,35 0,47 3,58 1, NidelvKalk1 Songeelva v/skarsbrua 22/05/17 6,08 1,39 0, ,8 2,35 0,42 2,25 0,43 3,22 1, NidelvKalk1 Songeelva v/skarsbrua 29/05/17 6,35 1,49 0, ,5 2,67 0,49 2,39 0,51 3,13 1, NidelvKalk1 Songeelva v/skarsbrua 05/06/17 6,20 1,52 0, ,2 2,76 0,51 2,53 0,54 3,38 1, NidelvKalk1 Songeelva v/skarsbrua 12/06/17 5,76 1,02 0, ,3 2,09 0,38 1,96 0,32 2,09 1, NidelvKalk1 Songeelva v/skarsbrua 19/06/17 6,02 1,00 0, ,0 2,08 0,36 2,02 0,31 2,08 1, NidelvKalk2 Hisåa v/innløp Trevann 29/04/17 5,16 0,86 0, ,1 2,36 0,34 2,32 0,33 4,11 1, NidelvKalk2 Hisåa v/innløp Trevann 08/05/17 5,94 0,98 0, ,0 2,54 0,36 2,31 0,34 4,15 1, NidelvKalk2 Hisåa v/innløp Trevann 15/05/17 5,76 0,95 0, ,6 2,20 0,36 2,25 0,32 3,74 1, NidelvKalk2 Hisåa v/innløp Trevann 22/05/17 5,92 0,96 0, ,9 2,14 0,35 2,20 0,34 3,49 1, NidelvKalk2 Hisåa v/innløp Trevann 29/05/17 5,96 0,97 0, ,1 2,22 0,37 2,26 0,35 3,19 1, NidelvKalk2 Hisåa v/innløp Trevann 05/06/17 5,88 0,91 0, ,5 2,22 0,37 2,31 0,31 3,37 1, NidelvKalk2 Hisåa v/innløp Trevann 12/06/17 5,73 0,90 0, ,6 2,02 0,35 1,98 0,28 2,52 1, NidelvKalk2 Hisåa v/innløp Trevann 19/06/17 5,92 0,82 0, ,5 2,02 0,31 2,07 0,27 2,69 1, Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Songeelva v/skarsbrua Hisåa v/innløp Trevann

26 7 Vegårvassdraget Koordinator: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig vannkjemisk overvåking: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig overvåking fisk: Randi Saksgård (NINA) Ansvarlig overvåking bunndyr: Godtfred A. Halvorsen (LFI, Uni Research Miljø) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Vegårvassdraget Vassdragsnr.: Fylke: 018 Z Aust-Agder Nedbørfeltareal: 456,5 km 2 Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: 28,8 l/s/km 2 Middelvannføring: 13,2 m 3 /s Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Kraftverk på lakseførende strekning ved Fosstveit Ca 15 km, til Hauglandsfossen Forsuring forårsaket en sterk nedgang i fiskebestandene i Vegår på begynnelsen av 1980-tallet (L`Abee-Lund 1985). Før kalking var det sannsynligvis fortsatt rester igjen av den opprinnelige laksebestanden i den nedre delen av Storelva. Tiltaksplan: Vegår (Hindar 1990), Storelva (Kaste 1994). Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i Storelva og fisk i innsjøen Vegår. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vegår: ph > 5,6 (Hindar 1990), men bør kontrolleres i forhold til LAl. Storelva: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/6: 6,0, 15/6-14/2: ph 6,4 Oppjusteringen til 6,4 for siste periode skyldes hensynet til elvemusling. Dosererkalking i Storelva (Hauglandsfossen) siden Anlegget som doserte i Vegårvasselva fra 1987 til 1999, er fjernet. Innsjøkalking i Vegår-Vestfjorden i perioden stoppet for å følge med på LAl-konsentrasjonen ved avtakende ph. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Vegårvassdraget har det vært en kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. I var kalkingen dominert av innsjøkalking, men de siste årene har hele eller mesteparten av kalkingen kommet fra anlegget ved Hauglandsfossen. I 2017 var det ingen innsjøkalking, men dosereren tilførte 426 tonn VK3- kalk (99 % CaCO 3 -innhold) til vassdraget. De siste ti årene har det ikke blitt dosert så mye kalk fra anlegget ved Hauglandsfossen (tabell 1). Og ikke siden 2008 har den samlede årlige kalkinnsatsen vært på samme nivå som det siste året. I 2017 falt det 1563 mm nedbør på meteorologisk stasjon Gjerstad (met.no 2018). Det er 428 mm mer enn i 2016, men lavere årsnedbør enn for årene 2014 og Månedene januar, mai, juli, november og desember i 2017 var tørrere enn månedsnormalene, med nedbørmengder på mm. Det kom mer nedbør enn forventet i juni (164 mm nedbør), men de store nedbørmengdene kom i 26

27 Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Vegårvassdraget for perioden Det kalkes fra kun en doserer (Hauglandsfossen). Antall kalkede innsjøer står i parentes. Data fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. År Dosererkalking Innsjøkalking (3) 118 (2) 139 (3) (1) - Sum kalkforbruk Vannkjemi Forfatter: Atle Hindar (NIVA) Medarbeidere: L. B. Skancke og R. Høgberget (NIVA) En geologisk forkastning deler vassdraget i en svært forsuringsfølsom del nord for Vegårs lengdeakse og en noe mindre forsuringsfølsom del i sør. Vannkjemisk overvåking i forbindelse med kalking i Vegårvassdraget har pågått siden 1985 (Hindar 1990). Vannkjemien i vassdraget skulle i 2017 overvåkes på en stasjon i Vegår og fem elvestasjoner, se figur 1 og oversikt i vedlegg. De tre siste årene er det ikke kalket i Vegår, slik at en kan følge utviklingen i konsentrasjonen av labilt Al og se om det er forsvarlig med lavere ph i innsjøen. Figur 1. Vegårvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserer, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. de tre påfølgende høstmånedene; august, september og oktober. 183, 288 og 314 mm nedbør i disse månedene ga avvik i forhold til månedsnormalene på 144, 198 og 191 %. Samlet nedbørmengde for 2017 utgjorde 121 % av normalen for denne stasjonen. 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Foreliggende data viser at det i både 2016 og 2017 er målt vesentlig lavere SO 4 -konsentrasjoner enn tidligere. En sammenlikning med data fra sur nedbørovervåkingen viser at iallfall deler av dette kan knyttes til redusert svoveldeposisjon. Mens middelkonsentrasjonen i Vegårvasselva i den stabile forsuringsperioden var 1,32 mg SO 4 /l, er den redusert med 40 % til 0,83 mg SO 4 /l for perioden Selv om den ikke-marine sulfatkonsentrasjonen er lav og har vært 1,03 mg/l i perioden , var ph nær 5,0 i de sureste periodene i Vegårvasselva (figur 2). Konsentrasjonen av labilt aluminium er fortsatt høy, og var over 50 µg/l LAl mens ph var omkring 5,0. Vannet i denne delen av vassdraget har en vannkjemi som ikke tilfredsstiller kravene til god tilstand i vannforskriften. Det ble ikke tatt prøver i Vegår i 2016, men i Utviklingen i vannkjemi viser at ph fortsatt ikke er under 6,0 og at labilt Al er svært lav (figur 3). Det viser at beslutningen om å ikke rekalke innsjøen har 27

28 ph ph 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 Vegårvasselva ph-mål 4,5 jan apr jul okt 7,0 6,5 6,0 5,5 Storelva oppstrøms doserer Storelva nedstrøms doserer 5,0 jan apr jul okt Storelva v Nes Verk LAl (µg/l) ph Vegårvasselva Storelva v Nes Verk jan apr jul okt Kontinuerlig ph Nes Verk ph-mål 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 jan apr jul okt ph Skjerka - ph Skjerka - LAl 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan apr jul okt LAl (µg/l) Figur 2. ph-utviklingen og konsentrasjonen av labilt Al i 2017 i Vegårvassdraget samt ph-målet for vassdraget. Vegårvasselva er referansestasjon og Nes Verk er i målområdet. Her er det også kontinuerlig måling av ph, og verdiene for 2017 er sammenholdt med ph-målet i midtre panel. ph-målet ble økt til 6,4 i juni Det nederste panelet viser utvikling på stasjonen Skjerka i sidevassdraget i øst. NB! Ulik inndeling på y-aksene vært riktig. Prøven på 1 meters dyp i februar indikerer at også forholdene for innsjøgyting er gode, men det bør undersøkes om det sure avrenningsvannet fra nord kan skape problemer gjennom isleggingsperioden. Storelva ved Nes Verk på anadrom strekning hadde i 2017 ph under ph-målene i smoltifiseringsperioden. Det viser stikkprøvene, mens de kontinuerlige ph-målingene viser at ph-målene ble tilfredsstilt (figur 2). Kalkingen håndterte episoder med lav ph ved dosereren (figur 2), men fram til 1. mai var konsentrasjon av LAl ved Nes Verk i hovedsak over grenseverdien på 10 µg/l. Det kan imidlertid se ut som om LAl-konsentrasjonene ligger noe høyt i forhold til målt ph (nær 25 µg/l ved ph omkring 6,0). 2.2 Langtidstrender Om vi ser bort fra noen uforklarlig høye ph-verdier i 2008 og 2009, har ph på referansestasjonen Vegårvasselva økt svakt til et forholdsvis stabilt nivå på 5,0-6,0 de siste 15 årene (figur 4). Men fortsatt er det vanlig med ph-verdier i området omkring 5,0. Konsentrasjonen av LAl er redusert fra µg/l til under 100 µg/l, men fortsatt er det lengre perioder med konsentrasjoner opp mot 100 µg/l. I hele perioden har ph ved Nes verk i hovedsak vært over 6,0 og konsentrasjonen av labilt Al tilsvarende lav. 3. Fisk Det var ingen undersøkelser av fisk i Vegårvassdraget i 2017 grunnet vedvarende nedbør og flom. 28

29 ph Vestfjorden, sør Vestfjorden, nord Nordfjorden 7,5 7,0 6,5 6,0 5, LAl (µg/l) Figur 3. ph og labilt Al (µg/l) i Vegår i perioden Alle data fra 10 meters dyp. Figur 3. ph og labilt Al (µg/l) i Vegår i perioden Alle data fra 10 meters dyp. Storelva ved Nes Verk på anadrom strekning hadde i 2017 ph under ph-målene i smoltifiseringsperioden. Det viser Vegårvasselva stikkprøvene, mens Storelva de kontinuerlige ved Nes Verk ph-målingene viser at 7,5 ph-målene ble tilfredsstilt (figur 2). Kalkingen håndterte episoder med lav ph ved dosereren 7,0 (figur 2), men fram til 1. mai var konsentrasjon av LAl ved Nes Verk i hovedsak over 6,5 grenseverdien på 10 µg/l. Det kan imidlertid se ut som om LAl-konsentrasjonene ligger noe 6,0 høyt i forhold til målt ph (nær 25 µg/l ved ph omkring 6,0). ph 5,5 5,0 4, Langtidstrender Om vi ser bort fra noen uforklarlig høye ph-verdier i 2008 og 2009, har ph på 200 referansestasjonen Vegårvasselva økt svakt til et forholdsvis stabilt nivå på 5,0-6,0 de siste 15 årene 150 (figur 4). Men fortsatt er det vanlig med ph-verdier i området omkring 5,0. LAl (µg/l) Konsentrasjonen 100 av LAl er redusert fra µg/l til under 100 µg/l, men fortsatt er det lengre perioder med konsentrasjoner opp mot 100 µg/l. I hele perioden har ph ved Nes verk i 50 hovedsak vært over 6,0 og konsentrasjonen av labilt Al tilsvarende lav Figur 4. Utvikling for ph og labilt aluminium (LAl) for referansestasjonen i Vegårvasselva (innløp Vegår) og i målområdet i Storelva i perioden Figur 4. Utvikling for ph og labilt aluminium (LAl) for referansestasjonen i Vegårvasselva (innløp Vegår) og i målområdet i Storelva i perioden Fisk Bunndyr overvåkes vår og høst. Dette er en reduksjon på Det var ingen undersøkelser av fisk i Vegårvassdraget fem lokaliteter i 2017 fra grunnet 2015 (Fjellheim vedvarende m. fl. 2016). nedbør Fire og flom. Forfattere: Godtfred A. Halvorsen, av disse stasjonene er ukalkete stasjoner, resten er Arne Johannessen og Torunn Svanevik Landås (LFI, kalket. Hensikten med undersøkelsene er å overvåke Uni Research Miljø) utviklingen av bunndyrsamfunnene i vassdraget med hensyn forsuringsskade og biologisk mangfold. 4. Bunndyr Bunndyrovervåkingen i Vegårvassdraget ble startet Forfattere: våren Godtfred Det er valgt A. ut Halvorsen, 10 stasjoner Arne som Johannessen Det og Torunn ble registrert Svanevik 9 døgnfluearter, Landås (LFI, 12 steinfluearter, Uni Research Miljø) Bunndyrovervåkingen i Vegårvassdraget ble startet 29 våren Det er valgt ut 10 stasjoner som overvåkes vår og høst. Dette er en reduksjon på fem lokaliteter fra 2015 (Fjellheim m. fl. 2016). Fire av disse stasjonene er ukalkete stasjoner, resten er kalket. Hensikten med

30 Figur 5. Forsuringsindekser for kalkete og ukalkete stasjoner i Vegårvassdraget for perioden Horisontal linje angir grense for miljømålet om god økologisk tilstand, jfr. vannforskriften. og 23 arter/slekter av vårfluer i Vegårvassdraget i 2015 (vedlegg C). Det biologiske mangfoldet innen disse insektgruppene var litt lavere enn det som ble registrert i 2015, men antallet lokaliteter har også blitt redusert. Tjueen av de registrerte artene/slektene av bunndyr er sensitive for forsuring (Fjellheim og Raddum 1990). Våren 2017 var forsuringsindeks 1 og 2 i den kalkete delen av vassdraget henholdsvis 1,0 og 0,95 (figur 5). Om høsten var begge indeksene lik 1,0. Det ble med andre ord ikke registrert noen forsuringsskader på bunndyrfaunaen i den kalkede delen av Vegårvassdraget i De ukalkete stasjonene viste heller ingen forsuringsskader om våren. Forsuringsindeks 1 hadde verdien 1,0 om våren, og Forsuringsindeks 2 hadde verdien 0,89, begge verdiene godt over miljømålet. Høstprøvene i 2017 (figur 6) indikerte moderate forsuringsskader på de ukalkede lokalitetene. Forsuringsindeks 1 hadde verdien 0,88, mens Forsuringsindeks 2 hadde verdien 0,67. Den lavere verdien i høstprøvene kan ha vært en følge av den store flommen på Sørlandet i Prøvene ble tatt ca. en uke etter flomtoppen. Oval damsnegl (Radix balthica) er registrert i nedre del av vassdraget. Ferskvannssnegl er svært sensitive ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 1990). Dette forsterker inntrykket at denne delen av vassdraget har en tilfredsstillende vannkvalitet med hensyn på forsuring. Det ble ikke registrert snegl i den ukalkete delen av vassdraget. Figur 6. Bunndyrindekser (forsuringsindeks 2, høst) for 2017 i Vegårvassdraget. Farger er i forhold til forsuringstilstand, der blå og grønn er bedre enn miljømålet. Det vises til vedlegg A for stasjonsoversikt. 30

31 5. Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Forsuringsforholdene er fortsatt slik at vannkvaliteten på referansestasjonen ikke tilfredsstiller kravene til god tilstand. Vannkvaliteten i innsjøen Vegår er fortsatt god. Basert på kontinuerlig ph er det grunn til å tro at vannkvaliteten var tilfredsstillende i Storelva i smoltifiseringsperioden. 5.2 Bunndyr I 2017 var det ingen skader på bunndyrsamfunnet i de kalkede delene av Vegårvassdraget. De ukalkede stasjonene hadde dårligere indeksverdier, spesielt om høsten. Tidligere kalking av Vegår og dagens kalking i hovedelva nedstrøms må med hensyn til bunndyrsamfunnene karakteriseres som vellykket. Verdiene av Forsuringsindeks 2 på de ukalkede referanselokalitetene lå fremdeles under miljømålet om høsten, men situasjonen var bedre enn i Den store flommen på Sørlandet høsten 2017 kan ha hatt en forsuringseffekt på bunndyrfaunaen i den ukalkede delen av elva. 5.3 Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Resultatene fra 2017 viser at vannkvaliteten i Vegår er god. Prøven på 1 meters dyp i februar indikerer at også forholdene for innsjøgyting er gode, men det bør undersøkes om det sure avrenningsvannet fra nord kan skape problemer i gyteområder under isen gjennom isleggingsperioden. Kalkingen ved Hauglandsfossen gir nå god vannkvalitet i smoltifiseringsperioden. Ved fortsatt utsatt kalking i Vegår kan ph inn mot doseringsanlegget bli lavere og doseringsbehovet kan derfor bli noe større, men denne utviklingen går sakte. Det vil fortsatt være viktig å opprettholde gode doseringsrutiner. 31

32 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Vegårvassdraget Tema Vannlokalitetskode St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi Vegår - Vestfjorden nord Kalket Vannkjemi Vegårvasselva Referanse Vannkjemi Storelva ved Nes Verk Kalket Vannkjemi Storelva ved Hauglandsfossen, oppstr doserer Kalket Vannkjemi Skjerka Ukalket Vannkjemi Storelva nedstrøms doserer Kalket Bunndyr 3 Vegårvasselva Referanse Bunndyr 5 Sørfjorden utløp Kalket Bunndyr 6 Vegerstøl oppstrøms kalking Kalket Bunndyr 7 Hauglandselva nedstrøms kalking Kalket Bunndyr 8 Raudeelva ved Våje Referanse Bunndyr 10 Bekk fra Øynesvatnet Referanse Bunndyr 11 Vegårselva ved Nesgrenda Kalket Bunndyr 12 Vegårselva ved Fosstveit Kalket Bunndyr 13 Bekk fra Åsvatnet Referanse Bunndyr 14 Vegårselva ved Lunde Kalket Fisk 1 Saglia Kalket Fisk 2 Brumoen Kalket Fisk 3 Stormo Kalket Fisk 4 Lillemo Kalket Fisk 5 Nes Verk Kalket Fisk 6 Lilleholt Kalket Fisk 8 Fosstveit Kalket Fisk 9 Tveite Kalket 32

33 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Vegårvassdraget i 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Alk-E er beregnet av NIVA. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor Vedlegg B1. Vannkjemiresultater for prøver tatt i Vegårvassdraget i St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 7 Vegårvasselva 02/01/17 5,14 0,43 0, ,5 1,7 0,17 1,61 0,08 1,50 1, , Vegårvasselva 06/02/17 5,09 0,44 0, ,0 1,7 0,17 1,84 0,10 1,70 1, , Vegårvasselva 06/03/17 5,02 0,46 0, ,6 1,6 0,17 1,38 0,16 1,40 1, , Vegårvasselva 03/04/17 5,35 0,52 0, ,3 1,4 0,15 1,36 0,19 1,40 1, , Vegårvasselva 01/05/17 5,51 0,44 0, ,8 1,3 0,15 1,30 0,14 1,30 0, , Vegårvasselva 06/06/17 6,28 0,89 0, ,6 1,4 0,16 1,26 0,21 1,60 0, , Vegårvasselva 03/07/17 6,39 0,98 0, ,1 1,6 0,16 1,09 0,21 1,30 1, , Vegårvasselva 07/08/17 5,70 0,38 0, ,0 1,1 0,13 1,25 0,14 1,00 1, , Vegårvasselva 04/09/17 5,60 0,36 0, ,9 1,2 0,14 1,27 0,12 1,10 0, , Vegårvasselva* 02/10/17 5,79 0,66 0, ,2 1,6 0,15 0,99 0,20 1,60 0, , Vegårvasselva 06/11/17 4,97 0,45 0, ,2 1,5 0,15 1,08 0,21 1,40 0, , Vegårvasselva 04/12/17 4,96 0,46 0, ,4 1,6 0,16 1,22 0,12 1,30 0, , Storelva ved Nes Verk 02/01/17 6,20 1,18 0, ,2 2,2 0,32 1,96 0,27 2,70 1, , Storelva ved Nes Verk 11/01/17 6,22 1,40 0, ,6 2,3 0,31 1,95 0,30 2,90 1, , Storelva ved Nes Verk 16/01/17 6,02 1,23 0,5 33

34 St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 11 Storelva ved Nes Verk 06/02/17 6,50 1,12 0, ,6 2,2 0,31 1,98 0,28 2,30 0, , Storelva ved Nes Verk 13/02/17 6,06 1,14 0,1 11 Storelva ved Nes Verk 20/02/17 6,09 1,25 0,2 11 Storelva ved Nes Verk 27/02/17 6,10 1, Storelva ved Nes Verk 06/03/17 6,15 1,28 0, ,7 2,2 0,31 1,79 0,28 2,50 1, , Storelva ved Nes Verk 13/03/17 5,99 1,14 1,1 11 Storelva ved Nes Verk 20/03/17 6,08 1,31 2,3 11 Storelva ved Nes Verk 27/03/17 6,03 1,11 2,3 11 Storelva ved Nes Verk 03/04/17 6,24 1,31 0, ,0 2,1 0,32 1,88 0,31 2,60 1, , Storelva ved Nes Verk 10/04/17 6,12 1,27 4,8 11 Storelva ved Nes Verk 18/04/17 6,12 1, ,7 11 Storelva ved Nes Verk 24/04/17 6,14 1, ,5 11 Storelva ved Nes Verk 01/05/17 6,49 1,16 0, ,2 2,1 0,28 1,45 0,27 2,50 1, , Storelva ved Nes Verk 08/05/17 6,18 1, ,6 11 Storelva ved Nes Verk 15/05/17 6,14 1, ,1 11 Storelva ved Nes Verk 22/05/17 6,18 1, Storelva ved Nes Verk 29/05/17 6,30 1, ,9 11 Storelva ved Nes Verk 06/06/17 6,70 1,28 0, ,3 2,2 0,32 1,63 0,26 2,90 1, , Storelva ved Nes Verk 12/06/17 6,38 1,18 0, ,9 1,9 0,26 1,73 0,27 2,00 1, , Storelva ved Nes Verk 19/06/17 6,12 1,29 21,1 11 Storelva ved Nes Verk 03/07/17 6,53 1,33 0, ,4 2,0 0,26 1,49 0,25 2,50 1, , Storelva ved Nes Verk 17/07/17 6,38 1,23 20,8 11 Storelva ved Nes Verk 31/07/17 6,33 1,33 18,5 11 Storelva ved Nes Verk 14/08/17 6,55 1, Storelva ved Nes Verk 28/08/17 6,39 1,80 17,5 11 Storelva ved Nes Verk 04/09/17 6,79 1,72 0, ,1 2,3 0,31 1,42 0,27 2,20 1, ,

35 St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 11 Storelva ved Nes Verk** 11/09/17 6,39 1,78 0, ,8 2,4 0,33 1,86 0,35 2,60 1, , Storelva ved Nes Verk** 11/09/17 6,07 1,73 13,4 11 Storelva ved Nes Verk 25/09/17 6,22 1,48 13,2 11 Storelva ved Nes Verk 02/10/17 6,46 1,53 0, ,8 2,4 0,31 1,78 0,36 2,70 1, , Storelva ved Nes Verk 09/10/17 6,39 1,67 10,1 11 Storelva ved Nes Verk** 23/10/17 6,15 1,58 8,2 11 Storelva ved Nes Verk** 23/10/17 6,43 1,46 0, ,3 2,2 0,29 1,55 0,32 1,90 0, , Storelva ved Nes Verk 06/11/17 6,66 2,09 0, ,6 2,2 0,27 1,56 0,27 1,90 1, , Storelva ved Nes Verk 20/11/17 6,34 2,00 3,4 11 Storelva ved Nes Verk 04/12/17 6,40 1,49 0, ,8 2,3 0,33 1,50 0,30 2,30 1, , Storelva ved Nes Verk 18/12/17 6,08 1,48 0,6 16 Storelva oppstrøms doserer 02/01/17 6,08 1,13 16 Storelva oppstrøms doserer 16/01/17 5,90 1,17 16 Storelva oppstrøms doserer 13/02/17 5,93 1,05 16 Storelva oppstrøms doserer 20/02/17 5,95 1,15 16 Storelva oppstrøms doserer 27/02/17 5,97 1,25 16 Storelva oppstrøms doserer 06/03/17 5,96 1,06 16 Storelva oppstrøms doserer 13/03/17 5,94 0,93 16 Storelva oppstrøms doserer 20/03/17 5,80 1,13 16 Storelva oppstrøms doserer 27/03/17 5,89 1,03 16 Storelva oppstrøms doserer 03/04/17 5,91 1,14 16 Storelva oppstrøms doserer 10/04/17 5,90 1,16 16 Storelva oppstrøms doserer 18/04/17 5,88 1,09 16 Storelva oppstrøms doserer 24/04/17 6,00 1,00 16 Storelva oppstrøms doserer 01/05/17 5,92 1,36 16 Storelva oppstrøms doserer 08/05/17 6,02 1,26 35

36 St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 16 Storelva oppstrøms doserer 15/05/17 6,01 1,17 16 Storelva oppstrøms doserer 22/05/17 5,90 1,39 16 Storelva oppstrøms doserer 29/05/17 6,05 0,97 16 Storelva oppstrøms doserer 06/06/17 5,91 1,11 16 Storelva oppstrøms doserer 19/06/17 6,00 1,06 16 Storelva oppstrøms doserer 03/07/17 5,90 1,00 16 Storelva oppstrøms doserer 17/07/17 6,01 0,91 16 Storelva oppstrøms doserer 31/07/17 6,06 1,03 16 Storelva oppstrøms doserer 14/08/17 5,90 2,96 16 Storelva oppstrøms doserer 28/08/17 5,98 1,23 16 Storelva oppstrøms doserer 11/09/17 5,70 1,23 16 Storelva oppstrøms doserer 25/09/17 6,31 1,06 16 Storelva oppstrøms doserer 09/10/17 5,77 0,98 16 Storelva oppstrøms doserer 23/10/17 5,58 1,20 16 Storelva oppstrøms doserer 06/11/17 5,85 1,06 16 Storelva oppstrøms doserer 20/11/17 5,78 1,05 16 Storelva oppstrøms doserer 04/12/17 5,79 1,17 16 Storelva oppstrøms doserer 18/12/17 5,78 1,05 20 Skjerka 03/01/17 5,14 0,35 0, ,7 1,6 0,16 1,64 0,17 2,10 0, , Skjerka 06/02/17 6,06 1, ,1 20 Skjerka 06/03/17 5,81 0, ,2 20 Skjerka 03/04/17 5,99 1, ,9 20 Skjerka 01/05/17 5,94 0, Skjerka 06/06/17 6,25 1, ,6 20 Skjerka 03/07/17 6,26 1,04 0, ,0 2,0 0,38 1,77 0,23 2,50 1, , Skjerka 04/09/17 6,27 1,11 0, ,7 2,1 0,40 1,96 0,22 2,40 0, ,

37 St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 20 Skjerka 02/10/17 5,60 0,96 0, ,9 2,6 0,43 2,18 0,45 3,60 1, , ,4 20 Skjerka 06/11/17 5,63 0,97 0, ,4 2,1 0,37 2,02 0,27 2,60 1, , Skjerka 04/12/17 6,00 1,04 0, ,3 2,3 0,40 1,24 0,24 2,90 1, , Storelva nedstrøms doserer 02/01/17 6,17 1,14 21 Storelva nedstrøms doserer 16/01/17 6,01 1,22 21 Storelva nedstrøms doserer 13/02/17 6,05 1,02 21 Storelva nedstrøms doserer 20/02/17 6,09 1,14 21 Storelva nedstrøms doserer 27/02/17 6,13 1,23 21 Storelva nedstrøms doserer 06/03/17 6,10 1,17 21 Storelva nedstrøms doserer 13/03/17 6,16 1,06 21 Storelva nedstrøms doserer 20/03/17 5,99 1,20 21 Storelva nedstrøms doserer 27/03/17 6,06 1,07 21 Storelva nedstrøms doserer 03/04/17 6,13 1,29 21 Storelva nedstrøms doserer 10/04/17 6,17 1,41 21 Storelva nedstrøms doserer 18/04/17 6,18 1,31 21 Storelva nedstrøms doserer 24/04/17 6,25 1,19 21 Storelva nedstrøms doserer 01/05/17 6,19 1,53 21 Storelva nedstrøms doserer 08/05/17 6,22 1,33 21 Storelva nedstrøms doserer 15/05/17 6,25 1,39 21 Storelva nedstrøms doserer 22/05/17 6,26 1,63 21 Storelva nedstrøms doserer 29/05/17 6,33 1,21 21 Storelva nedstrøms doserer 06/06/17 6,21 1,08 21 Storelva nedstrøms doserer 19/06/17 6,38 1,31 21 Storelva nedstrøms doserer 03/07/17 6,26 1,40 21 Storelva nedstrøms doserer 17/07/17 6,35 1,22 21 Storelva nedstrøms doserer 31/07/17 6,42 1,79 21 Storelva nedstrøms doserer 14/08/17 6,12 1,42 21 Storelva nedstrøms doserer 28/08/17 6,41 1,91 37

38 St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 21 Storelva nedstrøms doserer 11/09/17 6,11 1,49 21 Storelva nedstrøms doserer 25/09/17 6,73 1,74 21 Storelva nedstrøms doserer 09/10/17 6,35 1,87 21 Storelva nedstrøms doserer 23/10/17 6,43 2,61 21 Storelva nedstrøms doserer 06/11/17 6,36 1,89 21 Storelva nedstrøms doserer 20/11/17 6,27 1,85 21 Storelva nedstrøms doserer 04/12/17 6,20 1,66 21 Storelva nedstrøms doserer 18/12/17 6,14 1,48 *Verdi for LAl er satt til 50 i videre bearbeiding **To prøver fra samme stasjon, samme dato. Benyttet prøve med lang analyseserie i videre bearbeiding St. nr. St. navn Dato Dyp m ph Ca mg/l Alk mmol/l Alk-E µekv/l Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l TOC mg C/l Kond ms/m Mg mg/l Na mg/l K mg/l Cl mg/l SO 4 mg/l NO3 µg N/l Tot-N µg N/l Tot-P µg P/l SiO 2 mg/l ANC µekv/l Temp C 4 Vegår - Vestfjorden nord 18/02/17 1 6,11 1,02 0, ,4 1,9 0,27 1,55 0,20 2,30 0, ,6 4 Vegår - Vestfjorden nord 18/02/ ,20 1,01 0, ,5 1,9 0,27 1,55 0,19 2,10 0, ,7 4 Vegår - Vestfjorden nord 07/05/17 1 6,27 1,12 0, ,1 1,9 0,25 1,50 0,20 2,10 1, Vegår - Vestfjorden nord 07/05/ ,03 1,10 0, ,5 1,9 0,26 1,67 0,20 2,10 1, Vegår - Vestfjorden nord 18/11/17 1 6,17 1,07 0, ,1 1,8 0,28 1,47 0,21 2,00 1, Vegår - Vestfjorden nord 18/11/ ,10 1,06 0, ,4 2,0 0,28 1,46 0,21 2,10 1,

39 Vedlegg B2. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) for stasjonene i Vegårvassdraget i St.nr. St.navn ph Ca mg/l Alk-E µekv/l 7 Vegårvasselva Mid 5,29 0, , Storelva, oppstrøms doserer Mid 5,90 1,17 LAI µg/l TOC mg/l ANC µekv/l Min 4,96 0, ,8 28 Maks 6,39 0, ,2 55 N Min 5,58 0,91 Maks 6,31 2,96 N Storelva, nedstrøms doserer Mid 6,20 1,43 Min 5,99 1,02 Maks 6,73 2,61 N Storelva ved Nes Verk Mid 6,25 1, ,8 74 Min 5,99 1, ,2 43 Maks 6,79 2, ,6 115 N

40 Vedlegg C. Primærdata - bunndyr i Vegårvassdraget 2017 Vedlegg C1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Vegårvassdraget r = referanse, k = kalket. * = litt sensitiv, ** = moderat sensitiv, *** = svært sensitiv for forsuring St. 3 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 r k k k r r k k r k Nematoda Gastropoda Radix balthica *** 1 Bivalvia Pisidium sp. * Hirudinea Erpobdella octoculata *** Glossophonia complanata *** 1 1 Oligochaeta Crustacea Bythotrephes longimanus 1 Daphnia sp. ** 2 Eurycercus lamellatus 14 Holopedium gibberum 2 Chydoridae indet. 5 1 Cyclopoida indet. 21 Harpacticoida indet. 1 Ostracoda indet. 4 Acari Ephemeroptera Baetis rhodani *** Baetis sp. *** 1 Caenis luctuosa *** 3 Centroptilum luteolum *** 34 Cloeon dipterum/inscriptum *** 3 Kageronia fuscogrisea 6 Leptophlebia vespertina 2 Nigrobaetis niger *** 3 1 Siphlonurus alternatus ** 1 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura standfussi 1 Isoperla grammatica ** Leuctra fusca/digitata Siphonoperla burmeisteri 1 Taeniopteryx nebulosa

41 St. 3 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 r k k k r r k k r k Plecoptera indet. 7 Odonata Phyrrhosoma nymphula 1 Corduliidae indet. 1 Heteroptera Notonecta glauca 1 Sigara distincta 1 Sigara nigrolineata 2 Sigara scotti 6 Coleoptera Elmis aenea Haliplus sp. 1 Limnius volckmari Olimnius tuberculatus Orectochilus villosus Stenelmis canaliculata Hydraena gracilis 4 Dytiscidae indet 1 Trichoptera Agapetus ochripes 3 1 Athripsodes aterrimus 3 Athripsodes cinereus 1 1 Athripsodes sp. 3 Ceraclea sp. 4 Chimarra marginata Hydropsyche pellucidula ** Hydropsyche siltalai ** Hydropsyche sp. ** 1 1 Hydroptila sp. 4 3 Ithytrichia lamellaris ** Lepidostoma hirtum ** Molannodes tinctus 1 Neureclipsis bimaculata Oecetis testacea ** 1 Oxyethira sp. 1 1 Philopotamus montanus ** 1 Polycentropus flavomaculatus Rhyacophila nubila Setodes argentipunctellus Wormaldia sp. **

42 St. 3 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 r k k k r r k k r k Leptoceridae indet. 3 2 Philopotamidae indet. 4 Diptera Chironomidae indet Ceratopogonidae indet Simuliidae indet Antocha vitripennis Dicranota sp. 3 Empididae indet Muscidae indet. 1 Sum Forsuringsindeks Forsuringsindeks 2 0, , Vedlegg C2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Vegårvassdraget r = referanse, k = kalket. * = litt sensitiv, ** = moderat sensitiv, *** = svært sensitiv for forsuring St. 3 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 r k k k r r k k r k Turbellaria Polycelis sp. 1 1 Crenobia alpina ** 1 1 Turbellaria indet. 2 1 Nematoda Gastropoda Radix balthica *** 1 2 Bivalvia Pisidium sp. * Hirudinea Erpobdella octoculata *** Oligochaeta Crustacea Asellus aquaticus ** 1 Bosmina sp Daphnia sp. ** 4 Eurycercus lamellatus 8 Holopedium gibberum 6 Macrotricidae indet. 4 Calanoida indet. 8 42

43 St. 3 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 r k k k r r k k r k Chydoridae indet Cyclopoida indet Harpacticoida indet. 2 Ostracoda indet Acari Ephemeroptera Baetis rhodani *** Caenis luctuosa *** Centroptilum luteolum *** 22 Cloeon dipterum *** 27 Kageronia fuscogrisea 25 Leptophlebia marginata Leptophlebia vespertina 20 4 Nigrobaetis niger *** Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Brachyptera risi Isoperla grammatica ** Leuctra hippopus Nemoura avicularis 3 Nemoura cinerea 1 Nemoura sp. 1 Protonemura meyeri Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa 4 2 Perlodidae indet. ** 1 Odonata Coenagrionidae indet. 1 Onychogompus forcipatus 1 Heteroptera Sigara fossarum 4 Sigara sp. 9 Heteroptera indet. 1 Coleoptera Elmis aenea Hydraena gracilis 1 Ilybius sp. Limnius volckmari Olimnius tuberculatus

44 St. 3 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 r k k k r r k k r k Orectochilus villosus Stenelmis canaliculata 13 8 Haliplidae indet. 2 Trichoptera Agapetus ochripes Athripsodes aterimus 2 5 Athripsodes cinereus Athripsodes sp. 2 Chimarra marginata Hydropsyche pellucidula ** Hydropsyche siltalai ** Hydropsyche sp. ** 1 1 Hydroptila sp Ithytrichia lamellaris ** Lepidostoma hirtum ** Limnephilus fuscicornis 1 Limnephilus nigripes 1 Limnephilus rhombicus 2 Molannodes tinctus 1 Neureclipsis bimaculata Oecetis testacea ** Oxyethira sp Polycentropus flavomaculatus Rhyacophila nubila Setodes argentipunctellus Limnephilidae indet. 8 Diptera Chironomidae indet Ceratopogonidae indet Simuliidae indet Antocha vitripennis Dicranota sp. 7 Tipula sp. Limonidae indet Empididae indet Sum Forsuringsindeks 1 0, Forsuringsindeks 2 0, ,86 0, ,

45 8 Tovdalsvassdraget Koordinator: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig vannkjemisk overvåking: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig overvåking fisk: Randi Saksgård (NINA) Ansvarlig overvåking bunndyr: Godfred A. Halvorsen (LFI, Uni Research Miljø) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Tovdalsvassdraget Vassdragsnr.: 020 Fylke: Telemark, Aust- og Vest-Agder Nedbørfeltareal: 1885 km 2 Vassdragsregulering: Uldalsgreina i vest er regulert (Hanefossen kraftverk). Boenfossen er regulert til kraftproduksjon for Boen Bruk. Spesifikk avrenning: 34,5 l/s/km 2 Middelvannføring: 65 m 3 /s Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Hindar (1991) Biologisk mål: Ca. 35 km, til Herefossfjorden Laksebestanden i vassdraget er utdødd pga forsuring. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalking høyt oppe i vassdraget skal også sikre bestander av innlandsfisk. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-14/4: ph 6,2, 15/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Innsjøkalking og dosererkalking. Innsjøen Ogge er kalket fra 1996, og hvert år siden Høvringsvatn er kalket hvert år siden I dette vassdraget er det fem store kalkdoserere og en mindre øverst i et av Ogges innløp. Dosererkalking i vassdraget siden oktober En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk i tiltaksovervåkingen er gitt i eget metodekapittel. Tovdalsvassdragets øvre deler er i grenseområdet mellom Aust-Agder og Telemark. Elva renner ut i Vest-Agder, men det kalkes bare i Aust-Agder. Det er seks kalkingsanlegg i dette vassdraget tonn CaCO 3 ble tilført vassdraget i 2017 via disse anleggene (tabell 1), og de største andelene ble dosert fra Bås og Skåre bru (hhv og 785 tonn VK3-kalk med CaCO 3 -innhold på 99 %). I tillegg til dosererkalkingen Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Tovdalsvassdraget for perioden Antall kalkede innsjøer i parentes. Data fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. År Skjeggedal doserer Bås doserer Vatnedal doserer Skåre doserer Søre Herefoss doserer Kateråsåna doserer Innsjøkalking i Aust-Agder 533 (4) 439 (2) 472 (2) 556 (6) Sum kalkforbruk (5) 577 (7) 559 (5) 538 (10) 545 (11) 387 (5) 45

46 nedbørmengdene 206 og 271 % av månedsnormalen, noe som resulterte i storflommen i månedsskiftet september/oktober. Også i november falt det noe mer nedbør enn normalt. 2. Vannkjemi Forfatter: Atle Hindar (NIVA) Medarbeidere: L. B. Skancke og R. Høgberget (NIVA) Tovdalsvassdraget er regulert i nordvestre vassdragsgrein (Uldalsgreina), mens selve Tovdalen nordover fra Herefossfjorden er uregulert. Det mest forsurede vassdragsavsnittet har vært Skjeggedalsåna, mens Tovdalsgreina har hatt gunstigere vannkvalitet og også intakte fiskebestander. I 2016 ble den ukalkede Monebekken i nedre del inkludert i prøvetakingsprogrammet. Figur 1. Tovdalsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserer, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Forsuring preger Tovdalsgreina i øst (Tveitvatn utløp) og Skjeggedalsåna (figur 2). ph var 5,0-5,5 og konsentrasjonen av LAl er tidvis høy (opp til µg/l) i Skjeggedalsåna. Ved utløp Tveitvatn var LAl også forholdsvis høy (opp til 50 µg/l), mens ph varierte fra noe under 5,0 til 6,0. ble 5 innsjøer kalket med 391 tonn VK3-kalk. Kalkforbruket for 2017 utgjør 3949 tonn CaCO 3, og dette er ca 57 % av kalkforbruket i Doseringen ved Søre Herefoss har blitt sterkt redusert siden 2008, og CaCO 3 -doseringen i 2017 utgjør bare 29 % av kalkingsaktiviteten den gangen. I siste tiårs periode er det bare forbruket i 2016 som har vært lavere enn forbruket i Etter at meteorologisk stasjon Herefoss ble nedlagt i 2014, brukes nedbørdata fra stasjon Senumstad selv om årsnormalen er noe høyere enn for den gamle stasjonen. I 2017 falt det 1976 mm nedbør på Senumstad (met.no 2018), og det utgjør 132 % av årsnormalen. Det ble registrert mm nedbør i januar, april, mai og juli, noe som er lavere enn månedsnormalen med unntak for april. I årets øvrige måneder varierte nedbørmengdene i intervallet mm nedbør. I september og oktober var I Uldalsåna og ved Herefossfjordens utløp (oppstrøms kalkdosering) var ph over 5,5 i hele 2017, men med et unntak for den 7.8., da ph var 5,23 og LAl helt oppe i 51 µg/l i Uldal (figur 2). Dette avviket er litt spesielt, men vi har ingen mulighet til å sjekke om det er reelt. Innløp Herefossfjorden lå stabilt på ph 6,0 eller noe over og viser at effekten av kalkingen ved Båsdosereren når helt ned til Herefossfjorden. Det er en generell tendens til at konsentrasjonen av LAl er lavere om høsten enn om våren ved samme ph både i ukalkede og kalkede områder (figur 2). Det skyldes trolig en klar sesongvariasjon i TOC (figur 3) og at andelen organisk bundet Al er større om høsten. Ogge ble prøvetatt den og (figur 4 og vedlegg B). ph var omkring 6,0 i hele vannsøylen i mai og redusert til 5,8 i november. Konsentrasjonen av LAl var imidlertid lav ved begge anledninger (13-23 µg/l), så vannkvaliteten har vært akseptabel. Ogge ble kalket med 300 tonn kalk 46

47 Forsuring preger Tovdalsgreina i øst (Tveitvatn utløp) og Skjeggedalsåna (figur 2). ph var 5,0-5,5 og konsentrasjonen av LAl er tidvis høy (opp til µg/l) i Skjeggedalsåna. Ved utløp Tveitvatn var LAl også forholdsvis høy Kalking (opp i laksevassdrag til 50 µg/l), skadet av mens sur nedbør. ph Tiltaksovervåking varierte i 2017 fra noe M-1133 under ,0 til 6,0. ph ph Skjeggedalsåna oppstr dos dos Tveitvatn utløp Boenfossen ph-mål 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan apr jul jul okt okt LAl (µg/l) Skjeggedalsåna oppstr dos Tveitvatn utløp Boenfossen jan apr jul okt ph ph ph ph Uldal Herefossfjord innløp Herefossfjord utløp 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan jan apr jul jul okt okt Monebekken -- ph ph Monebekken -- LAl LAl 7,0 7, ,5 6, ,0 6, ,5 5,5 5,0 5, ,5 4,5 00 jan jan apr apr jul jul okt okt LAl LAl (µg/l) (µg/l) Uldal Herefossfjord innløp Herefossfjord utløp 100 LAl (µg/l) ph jan apr jul okt Kontinuerlig ph Boen ph-mål 7,0 6,5 6,0 5,5 jan apr jul okt Figur 2. ph 2. og ph LAl i og Tovdalselva LAl i i Tovdalselva Data for referansestasjonene i Data for Skjeggedalsåna referansestasjonene og utløp Tveitvatn, Skjeggedalsåna samt på lakseførende og strekning utløp Tveitvatn, ved Boenfossen samt (målområdet) på lakseførende i øvre panel. ph-målet strekning er også ved angitt. Boenfossen Midtre panel viser (målområdet) ph for to stasjoner i øvre i Uldalsgreina panel. og ph-målet utløp Herefossfjorden. også Data angitt. fra stasjonen Midtre i Monebekken panel viser og kontinuerlig ph for måling to av stasjoner ph ved Boen i og Uldalsgreina ph-målet er vist i og nedre utløp panel. Herefossfjorden. NB! Ulik inndeling på Data y-aksene. fra stasjonen i Monebekken og kontinuerlig måling av ph ved Boen og ph-målet er vist i nedre panel. NB! Ulik inndeling på y-aksene. i august, og de store vannmengdene i september og skiftende. Bekken er tidvis sur med ph-verdier nær oktober har vasket ut mesteparten av den tilførte 5,0 og høye LAl-konsentrasjoner, opp mot 100 µg/l i kalken. smoltifiseringsperioden. Monebekken ligger på elvesletten nedstrøms Flakksvann, men har en del av sitt nedbørfelt i skogsområdet på innsiden. Dette preger vannkvaliteten, som er Både laboratorieresultatene og den kontinuerlige ph-målingen viser at ph ved Boenfossen tidvis var under vannkvalitetsmålet i den viktigste delen av 12 Skjeggedalsåna oppstr dos Tveitvatn utløp Boenfossen TOC (mg/l) jan apr jul okt Figur 3. Variasjon i TOC i

48 ph Ogge 10 m 9,5 8,5 7,5 6,5 5,5 4, Figur 4. ph-utvikling ved Ogge på 10 m dyp for kalkingsperioden ph Boenfossen 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4, Figur 5. ph-utvikling ved Boenfossen i perioden smoltifiseringsperioden (figur 2). Konsentrasjonen av LAl var imidlertid i første del av året omkring 25 µg/l til tross for ph over 6,0. Den høye LAl-konsentrasjonen (48 µg/l) virker spesiell. Med ph godt over 6,0 og TOC over 10 mg/l virker det usannsynlig. ph var også i 2017 i lange perioder betydelig over phmålet, og her kan det ligge et innsparingspotensial på kalkforbruk. 2.2 Langtidstrender ph ved Boenfossen økte gradvis fram til fullkalking fra 1996, og er fra 1997 kommet opp i målområdet for vassdragskalkingen (figur 5). 3. Fisk og bunndyr Det var ingen undersøkelser av fisk og bunndyr i Tovdalsvassdraget i Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi Vassdraget er fortsatt forsuret i øvre del. Det viser ph og LAl-konsentrasjonene. ph i utløp Herefossfjorden viser at kalkingen i øvre del gir en god vannkvalitet. Det er nå god vannkvalitet i både Tovdalsgreina i øst og Uldalsgreina i vest. ph-målene på anadrom strekning ble imidlertid ikke nådd i smoltifiseringsperioden i Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Vannkvaliteten i de to øvre sidegreinene må nå sies å være tilfredsstillende. Det er fortsatt viktig for vannkvaliteten inn mot Herefossdosereren at kalkbidraget fra Uldalsgreina opprettholdes. ph-målet blir tidvis ikke nådd i målområdet på anadrom strekning i smoltifiseringsperioden, trolig pga tilførsler av surt vann fra sidefelt nedstrøms Herefossdosereren. Det anbefales at dette forholdet tas opp til vurdering. Det kan tenkes at dagens kalkingsstrategi bør suppleres med terrengkalking av sidefelt på vestsiden av elva. Seinere på året er ph unødvendig høy, og hvis dette skyldes kalking og ikke langtidsoppløsning av kalk, bør dosene reduseres. Målingene viser klart at Monebekken bør kalkes hvis den skal bidra til lakseproduksjonen i vassdraget. 48

49 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Tovdalsvassdraget Tema Vannlokalitetskode St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi Tovdalselva ved Boenfossen Kalket Vannkjemi Herefossfjord utløp Kalket Vannkjemi Herefossfjord innløp Kalket Vannkjemi Tveitvatn utløp Referanse Vannkjemi Uldalsåna Kalket Vannkjemi Skjeggedalsåna oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi Monebekken Ukalket Vannkjemi Ogge, ulike dyp Kalket Bunndyr 1 Skjeggedalsåna oppstrøms doserer Referanse Bunndyr 3 Tovdalselva ved Åpål Referanse Bunndyr 5 Tovdalselva ved Gauslå Kalket Bunndyr 6 Tovdalselva ved Hagen Kalket Bunndyr 9 Skjeggedalsåna nedstrøms Vervatn Kalket Bunndyr 11 Hovlandsåna nedstrøms Lislevatn Kalket Bunndyr 12 Vatnedalsåna nedstrøms Vassvatn Referanse Bunndyr 14 Rettåna ved Tverrdalen Kalket Bunndyr 15 Tovdalselva ved Flateland Kalket Bunndyr 16 Tovdalselva ved Årdalen Kalket Bunndyr 17 Dikeelva ved Flakk Kalket Bunndyr 19 Kateråsåna oppstrøms doserer Referanse Fisk 1 Herefossfjorden utløp Kalket Fisk 2 Sundtjønn oppstrøms Kalket Fisk 3 Sundtjønn nedstrøms Kalket Fisk 4 Kjærstrøm Kalket Fisk 5 Liane Kalket Fisk 6 Slettane Kalket Fisk 7 Slogedalen Kalket Fisk 8 Teinefoss/Nyhus Kalket Fisk 9 Flakksvann innløp Kalket Fisk 10 Flakksvann utløp Kalket Fisk 11 Bjorhus Kalket Fisk 12 Rugsland Kalket Fisk 13 Grødum Kalket Fisk 14 Tovdalselva ved Boen Kalket 49

50 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Tovdalsvassdraget i 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Alk-E er beregnet av NIVA. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor Vedlegg B1. Vannkjemiresultater for prøver tatt i Tovdalsvassdraget i St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 1 Boenfossen 03/01/17 6,35 1,30 0, ,0 2,0 0,23 1,96 0,22 2,70 0, , Boenfossen 06/02/17 6,20 1,38 0, ,4 2,3 0,25 1,88 0,20 2,80 1, , Boenfossen 03/04/17 6,35 1,44 0, ,9 2,0 0,23 1,86 0,19 2,50 1, , Boenfossen 24/04/17 6,25 1, Boenfossen 01/05/17 6,47 1,31 0, ,9 2,0 0,22 1,93 0,19 2,50 1, , Boenfossen 08/05/17 6,27 1, ,5 1 Boenfossen 15/05/17 6,25 1, ,7 1 Boenfossen 22/05/17 6,37 1, Boenfossen 29/05/17 6,32 1, ,5 1 Boenfossen 05/06/17 6,74 1,46 0, ,4 1,8 0,20 1,44 0,18 2,30 0, , Boenfossen 03/07/17 6,48 1,17 0, ,1 1,8 0,21 1,44 0,17 2,30 1, , Boenfossen 07/08/17 6,46 1,24 0, ,6 1,9 0,20 1,57 0,17 2,10 0, , Boenfossen 04/09/17 6,61 1,26 0, ,5 1,9 0,20 1,61 0,17 2,00 1, , Boenfossen 02/10/17 6,24 1,18 0, ,8 1,8 0,22 1,23 0,34 2,10 0, , Boenfossen 06/11/17 6,15 1,21 0, ,2 1,7 0,24 1,46 0,27 1,60 1, , Boenfossen 04/12/17 6,26 1,11 0, ,7 1,8 0,22 1,42 0,20 1,70 0, ,

51 St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 2 Herefossfjord utløp 02/01/17 6,28 1, Herefossfjord utløp 06/02/17 6,02 1, Herefossfjord utløp 05/03/17 6,30 1, Herefossfjord utløp 03/04/17 5,94 1, Herefossfjord utløp 01/05/17 6,11 1, Herefossfjord utløp 05/06/17 6,19 1, Herefossfjord utløp 10/06/17 6,35 1, Herefossfjord utløp 03/07/17 6,06 1, Herefossfjord utløp 07/08/17 6,12 1, Herefossfjord utløp 04/09/17 6,15 1, Herefossfjord utløp 10/09/17 5,89 1, Herefossfjord utløp 03/10/17 5,77 1, Herefossfjord utløp 06/11/17 5,84 1, Herefossfjord utløp 04/12/17 5,78 1, Herefossfjord innløp 02/01/17 6,44 1, Herefossfjord innløp 06/02/17 6,13 1, Herefossfjord innløp 05/03/17 6,20 1, ,5 3 Herefossfjord innløp 03/04/17 6,23 1, Herefossfjord innløp 01/05/17 6,20 1, Herefossfjord innløp 05/06/17 6,30 1, Herefossfjord innløp 10/06/17 6,39 1, Herefossfjord innløp 03/07/17 6,23 1, Herefossfjord innløp 07/08/17 6,18 1, Herefossfjord innløp 04/09/17 6,18 0, Herefossfjord innløp 10/09/17 5,99 1,

52 St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 3 Herefossfjord innløp 03/10/17 5,91 1, Herefossfjord innløp 06/11/17 6,12 1, Herefossfjord innløp 04/12/17 6,02 1, Tveitvatn utløp 02/01/17 5,52 0,34 0, ,4 1,1 0,14 1,11 0,09 1,40 0, , Tveitvatn utløp 06/02/17 5,57 0,48 0, ,9 1,2 0,15 1,25 0,11 1,40 0, , Tveitvatn utløp 06/03/17 5,80 0,50 0, ,4 1,2 0,17 1,16 0,14 1,30 0, , Tveitvatn utløp 03/04/17 5,46 0,40 0, ,3 1,2 0,15 1,06 0,14 1,40 0, , Tveitvatn utløp 01/05/17 5,64 0,39 0, ,6 1,0 0,13 0,95 0,11 1,10 0, , Tveitvatn utløp 05/06/17 5,83 0,22 0, ,5 0,9 0,12 0,97 0,10 1,20 0, , Tveitvatn utløp 10/06/17 4,85 0,32 0, ,5 1,3 0,10 0,88 0,09 0,77 0, , Tveitvatn utløp 03/07/17 5,99 0,35 0, ,7 0,9 0,11 0,75 0,08 1,00 0, , Tveitvatn utløp 07/08/17 5,63 0,33 0, ,5 0,9 0,11 0,82 0,08 0,85 0, , Tveitvatn utløp 04/09/17 5,53 0,38 0, ,8 1,0 0,11 0,82 0,07 0,82 0, , Tveitvatn utløp 10/09/17 5,52 0,31 0, ,7 1,0 0,12 0,89 0,10 0,90 0, , Tveitvatn utløp 03/10/17 5,35 0,24 0, ,5 1,0 0,10 0,62 0,15 0,88 0, , Tveitvatn utløp 06/11/17 5,41 0,36 0, ,6 0,9 0,12 0,81 0,09 0,72 0, , Tveitvatn utløp 04/12/17 5,62 0,18 0, ,4 0,9 0,12 0,79 0,08 0,71 0, , Uldalsåna 02/01/17 6,10 1, Uldalsåna 06/02/17 5,98 1, ,5 5 Uldalsåna 05/03/17 5,96 1, ,5 5 Uldalsåna 03/04/17 5,97 1, Uldalsåna 01/05/17 6,05 1, Uldalsåna 05/06/17 5,95 0, Uldalsåna 10/06/17 6,07 1,

53 St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 5 Uldalsåna* 03/07/17 6,06 1, Uldalsåna 07/08/17 5,23 0, Uldalsåna 04/09/17 6,18 1, Uldalsåna 10/09/17 5,78 0, Uldalsåna 03/10/17 6,11 1, Uldalsåna 06/11/17 5,53 0, Uldalsåna 04/12/17 5,67 0, Skjeggedalsåna oppstr doserer 02/01/17 5,09 0,18 0, ,6 1,4 0,15 1,46 0,07 1,70 0, , Skjeggedalsåna oppstr doserer 06/02/17 5,37 0,38 0, ,0 1,4 0,17 1,59 0,09 1,90 0, , Skjeggedalsåna oppstr doserer 06/03/17 5,26 0,37 0, ,4 1,4 0,15 1,35 0,10 1,60 0, , Skjeggedalsåna oppstr doserer 03/04/17 5,31 0,25 0, ,0 1,2 0,12 1,18 0,12 1,50 0, , Skjeggedalsåna oppstr doserer 01/05/17 5,57 0,27 0, ,2 1,2 0,13 1,17 0,12 1,20 0, , Skjeggedalsåna oppstr doserer 05/06/17 5,64 0,25 0, ,3 1,1 0,13 1,24 0,10 1,60 0, , Skjeggedalsåna oppstr doserer 10/06/17 5,13 0,19 0, ,9 1,0 0,11 1,13 0,06 0,89 0, , Skjeggedalsåna oppstr doserer 03/07/17 5,84 0,31 0, ,5 1,1 0,11 1,00 0,06 1,30 0, , Skjeggedalsåna oppstr doserer 07/08/17 5,39 0,17 0, ,4 1,0 0,11 0,96 0,06 0,99 0, , Skjeggedalsåna oppstr doserer 04/09/17 5,70 0,29 0, ,3 1,0 0,13 1,05 0,06 0,97 0, , Skjeggedalsåna oppstr doserer 10/09/17 5,06 0,21 0, ,4 1,1 0,11 1,11 0,08 1,00 0, , Skjeggedalsåna oppstr doserer 03/10/17 5,12 0,16 0, ,4 1,1 0,10 0,71 0,17 1,10 0, ,

54 St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 7 Skjeggedalsåna oppstr doserer 06/11/17 5,08 0,27 0, ,1 1,0 0,12 0,96 0,07 0,71 0, , Skjeggedalsåna oppstr doserer 04/12/17 5,38 0,33 0, ,8 1,0 0,13 0,99 0,09 0,81 0, , Monebekken 02/01/17 5,42 0, Monebekken 06/02/17 5,06 0, Monebekken 05/03/17 5,10 0, ,5 28 Monebekken 03/04/17 5,29 0, Monebekken 17/04/17 5,78 0, Monebekken 24/04/17 5,68 0, ,5 28 Monebekken 01/05/17 5,09 0, ,5 28 Monebekken 08/05/17 5,84 0, Monebekken 15/05/17 5,34 0, ,5 28 Monebekken 22/05/17 5,24 0, ,5 28 Monebekken 29/05/17 5,71 0, ,2 28 Monebekken 05/06/17 5,78 0, Monebekken 10/06/17 5,17 0, Monebekken 03/07/17 5,87 1, Monebekken 07/08/17 6,01 1, Monebekken 04/09/17 5,82 0, Monebekken 10/09/17 5,03 0, Monebekken 04/10/17 4,96 0, Monebekken 06/11/17 5,10 0, Monebekken 04/12/17 5,30 0, *Antar vanntemperatur skal være 16,5 C 54

55 St.nr. Stasjonsnavn Dato Dyp ph Ca mg/l 23 Ogge* 07/05/ ,06 1, Ogge 07/05/ ,02 1, Ogge 07/05/ ,00 1, ,5 23 Ogge* 07/05/ ,02 1, ,2 Al/R µg/l Al/Il µg/l LAl µg/l Temp C 20 Ogge 18/11/17 3 5,82 1, ,1 21 Ogge 18/11/ ,76 1, Ogge 18/11/ ,80 1, Ogge 18/11/ ,96 1, ,9 *Lik angivelse av dyp på samme dato. En av dem er trolig 3 m, og temperaturen på 0oC er feil. Vedlegg B2. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) for stasjoner i Tovdalsvassdraget i St.nr. St.navn ph Ca mg/l Alk-E µekv/l 4 Tveitvatn utløp Mid 5,46 0, ,5 26 LAI µg/l TOC mg/l ANC µekv/l Min 4,85 0, ,5 15 Maks 5,99 0, ,6 33 N Skjeggedalsåna oppstrøms doserer Mid 5,29 0, ,2 22 Min 5,06 0, ,0 8 Maks 5,84 0, ,1 30 N Uldalsåna Mid 5,81 1,10 20 Min 5,23 0,72 1 Maks 6,18 1,55 51 N Herefossfjord innløp Mid 6,16 1,23 11 Min 5,91 0,70 2 Maks 6,44 1,44 26 N Herefossfjord utløp Mid 6,02 1,22 14 Min 5,77 1,04 4 Maks 6,35 1,58 29 N Monebekken Mid 5,32 0,74 47 Min 4,96 0,43 6 Maks 6,01 1, N Boenfossen Mid 6,34 1, ,1 68 Min 6,15 1, ,9 52 Maks 6,74 1, ,8 79 N

56 9 Mandalsvassdraget Koordinator: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig vannkjemisk overvåking: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig overvåking fisk: Randi Saksgård (NINA) Ansvarlig overvåking bunndyr: Godfred A. Halvorsen (LFI, Uni Research Miljø) 1. Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Mandalsvassdraget Vassdragsnr.: 022 Fylke: Aust-Agder og Vest-Agder Nedbørfeltareal: 1809 km 2 Vassdragsregulering: Omfattende reguleringer og interne overføringer, spesielt i øvre del. Spesifikk avrenning: 47,6 l/s/km 2 Middelvannføring: 85,5 m 3 /s Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: 48 km, til Kavfossen oppstrøms Bjelland Tiltaksplan: Larsen og Haraldstad (1994) Biologisk mål: Den opprinnelige laksebestanden i vassdraget, som tidligere var en av landets beste, antas å være utdødd pga. forsuring. Sjøauren har så langt overlevd, men tettheten av ungfisk er lav og mye av reproduksjonen skjer i sidebekkene. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-14/4: ph 6,2, 15/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. Vassdraget er fullkalket f.o.m. juni Det er to virksomme, store doserere i hovedelva og fem virksomme, mindre doserere i sidevassdrag. Smelandanlegget i hovedvassdraget ble stanset f.o.m. juni 2013, og anleggene Brandsvoll i Høyeåna og Egså i Kosåna har heller ikke dosert kalk de siste årene. To av sidevassdragene har silikatanlegg (Logåna fra 2002; Songåna fra 2009). Et titalls innsjøer kalkes. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. Mandalsvassdraget er det vassdraget som tilføres mest kalk av de kalkede laksevassdragene i Vest-Agder. Og i dette vassdraget er det både innsjø- og dosererkalking. De fem kalkingsanleggene; Håverstad, Bjørndalen, Bjelland, Mindrebø og Høye, tilførte vassdraget 5024 tonn VK3-kalk (99 % CaCO 3 -innhold) i De fleste av anleggene doserte mer kalk enn i 2016, men bidragene fra de ulike anleggene varierte mye, og anlegget på Håverstad doserte 60 % av kalkmengden. Sommeren samme år ble 14 innsjøer tilført 68 tonn VK3-kalk. Det totale årsforbruket for 2017 ble 5041 tonn CaCO 3 (tabell 1), og det er noe mer enn i 2016, men lavere enn i Det er to silikatanlegg i dette vassdraget; Logåna og Songåna. I 2017 ble det dosert totalt 126 tonn natriumsilikat, og det er en økning i forhold til årsforbruket for de to foregående årene. Årsnormalen for meteorologisk stasjon Finsland er 1570 mm. I 2017 ble det registrert totalt 1822 mm nedbør på denne stasjonen (met. no 2018). Med 56 mm nedbør, ble april dette årets tørreste måned. Nedbørmengdene for perioden januar til juli (med unntak av april) var relativt jevne, med månedsnedbør på mm. Det største avviket fra normalen i denne perioden var for januar (68 % av normalen). Oktober ble den våteste måneden dette året (356 mm nedbør), med et avvik på 175 % fra normalen. Nedbørmengdene ble lavere igjen i årets to siste måneder, og desember ble tørrere enn normalt. Årsnedbøren for 2017 utgjør 116 % av normal nedbørmengde for stasjonen. Til sammenligning var årsnedbøren for 2016 og 2015 hhv 91 % og 126 % av årsnormalen. 56

57 Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) og silikatforbruk (tonn Na-silikat) i Mandalsvassdraget for perioden Antall kalkede innsjøer i parentes. Data fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. År Dosererkalking Innsjøkalking 106 (18) (12) 39 (6) 67 (13) 51 (9) 77 (13) 56 (11) 67 (14) Sum kalkforbruk Silikatdoserere Vannkvaliteten i 2017 Vannkjemien ved referansestasjonen Monn (st. 9b) varierer forholdsvis mye, med lav ph (ned mot 5,0) tidlig på året og ph opp mot 6,0 sommerstid. Konsentrasjonen av labilt Al varierer tilsvarende, med opp til 50 µg/l i januar-mai og ned mot 10 µg/l om sommeren (figur 2). Med tanke på den generelle vannkvaliteten i dette heiområdet, gjenspeiler denne vannkvaliteten neppe referansetilstanden i vassdraget. Stigebossvatn ved Ljosland har ph 5,1 og 17 µg LAl/l i middel de siste sju årene. I arbeidet med å undersøke oppløsning av kalk i lakseelver (Hindar og Skancke 2017) ble det stilt spørsmålstegn ved Monn som referansestasjon. Ved en befaring høsten 2017 var det mistenkelig lite vann i prøvetakingsområdet. Det viser seg at vannet i denne elva, som allerede er begrenset pga takrennereguleringen oppstrøms, overføres til Smeland kraftstasjon. En referansestasjon her (utløp Smeland kraftstasjon) bør vurderes. Figur 1. Mandalsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av doserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. 2. Vannkjemi Forfatter: Atle Hindar (NIVA) Medarbeidere: L. B. Skancke og R. Høgberget (NIVA) Mandalsvassdraget er forsuret og sterkt påvirket av kraftregulering. Fullkalkingen startet i Vannkjemiske undersøkelser er gjennomført helt fra starten, og det har også vært utprøving og seinere etablering av doseringsanlegg for silikat. Bakgrunnen for det har vært behov for raskere avgifting av aluminium. ph-målet ved Marnardal (stikkprøver) og Kjølemo (kontinuerlig måling) viser motstridende verdier. Mens ph i de kontinuerlige målingene hele tiden var over ph-målet, var ph i stikkprøvene stort sett under i den viktigste perioden for smolt (figur 2 og figur 3). Konsentrasjonen av LAl ved Marnardal var i smoltifiseringsperioden betydelig over grenseverdien for god tilstand på 10 µg/l fram til april, men vi vurderer likevel vannkvaliteten som tilfredsstillende pga tilstrekkelig høy ph. Nedstrøms dosererne på Sveindal og Bjelland var også vannkvaliteten i overveiende grad god, med ph omkring 6,0. ph i Kosåna, Høyåna og Logåna var for det meste nær eller over 6,0 og LAl under µg/l. Kosåna hadde noe lavere ph, men klart høyere LAl helt i begynnelsen av året. I Songåna var ph ned mot 5,6-5,7 ved et par anledninger, som ga en økning i LAl. Også her (Kosåna 57

58 I I arbeidet med å å undersøke oppløsning av av kalk kalk i i lakseelver (Hindar og og Skancke 2017) ble ble det det stilt stilt spørsmålstegn ved ved Monn som referansestasjon. Ved Ved en en befaring høsten 2017 var var Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i 2017 M det det mistenkelig lite lite vann i i prøvetakingsområdet. Det Det viser seg seg at at vannet i i denne elva, som allerede er er begrenset pga pga takrennereguleringen oppstrøms, overføres til til Smeland kraftstasjon. En En referansestasjon her her (utløp Smeland kraftstasjon) bør bør vurderes. ph ph ph Monn Monn ved ved rådhus rådhus Marnardal ph-mål 7,0 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 5,0 5,0 jan jan apr apr jul jul okt okt Monn Monn ved ved rådhus rådhus Marnardal jan jan apr apr jul jul okt okt LAl (µg/l) LAl LAl (µg/l) ph ph ph Sveindal nedstr nedstr dos dos Kosåna utl utl Bjelland nedstr nedstr dos dos 7,0 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 5,0 5,0 jan jan apr apr jul jul okt okt Sveindal nedstr nedstr dos dos Kosåna utl utl Bjelland nedstr nedstr dos dos jan jan apr apr jul jul okt okt LAl (µg/l) LAl LAl (µg/l) ph ph ph Logåna utløp utløp Songåna utløp utløp Høyeåna utløp utløp 7,0 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 5,0 5,0 jan jan apr apr jul jul okt okt Logåna utløp utløp Songåna utløp utløp Høyeåna utløp utløp jan jan apr apr jul jul okt okt LAl (µg/l) LAl LAl (µg/l) Figur 2. ph (venstre panel) og LAl (høyre panel) for diverse stasjoner i Mandalsvassdraget i ph-målet er også vist. Figur ph ph (venstre panel) og og LAl LAl (høyre panel) for for diverse stasjoner i i Mandalsvassdraget i i ph-målet er er også vist. vist. ph Kontinuerlig ph Kjølemo ph-mål 7,0 6,5 6,0 5,5 jan apr jul okt Figur 3. Kontinuerlig måling av ph ved Kjølemo i 2017 er vist sammen med ph-målet. Noen hull i dataserien i februar. ph Skjerka ved kraftstasjon Monn ved rådhus Marnadal 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4, Figur 4. ph-utvikling på referansestasjon og i målområdet i Mandalsvassdraget er vist for perioden Referansestasjonen ble flyttet i

59 og Songåna som i Audna) ble lavest ph (og høyest LAl i Songåna) registrert under storflommen ( ). 2.2 Langtidstrender ph på referansestasjonen (Skjerka kr.st. og deretter Monn) er variabel og viser at det fortsatt kan være forholdsvis surt i øvre deler av vassdraget (figur 4). ph-verdier opp mot 6,0 er neppe reelle for referansesituasjonen, og det bør finnes en annen målestasjon, slik som foreslått. I målområdet ved Marnardal har ph de siste årene ligget forholdsvis stabilt mellom ph 6,0 og 6,5. ph i stikkprøvene ligger lavere enn de kontinuerlige målingene ved Kjølemo. 3. Fisk Det var ingen undersøkelser av fisk i Mandalsvassdraget i 2017 grunnet vedvarende nedbør og flom. 4. Bunndyr Forfattere: Godtfred A. Halvorsen, Arne Johannessen og Torunn Svanevik Landås (LFI, Uni Research Miljø) I 1995 ble det startet et program for systematisk bunndyrovervåking av Mandalsvassdraget med regelmessig prøvetaking vår og høst. Stasjonsnettet (figur 1), omfatter 8 kalkete lokaliteter og 7 ukalkete lokaliteter. Hensikten med undersøkelsene er å overvåke utviklingen av bunndyrsamfunnene med hensyn forsuringsskade og biologisk mangfold. 4.1 Resultater og diskusjon Det ble registrert 7 døgnfluearter, 12 steinfluearter, og 24 arter/slekter av vårfluer i Mandalsvassdraget i 2017 (vedlegg C). Det biologiske mangfoldet innen disse insektgruppene var i 2017 om lag som tidligere år. Seksten av de registrerte arter/slekter av bunndyr er sensitive overfor forsuring (Fjellheim og Raddum 1990). Våren 2017 var Forsuringsindeks 1 lik 0,93 og Forsuringsindeks 2 lik 0,87 i den kalkete delen av vassdraget (figur 5). Om høsten var indeksene henholdsvis 0,93 og 0,82. Dette er første gangen siden kalkingen startet at Forsuringsindeks 2 ligger over miljømålet både i vår- og høstprøvene, og indikerer god miljøtilstand i den kalkede delen av Mandalsvassdraget med hensyn på forsuring. Resultatene indikerer også en bedring i forhold til Det er også verdt å legge merke til at Forsuringsindeks 2 har vært høyere i vårprøvene enn i høstprøvene siden 2003 på den kalkede delen. Vanligvis er indeksen bedre i høstprøvene. Dette kan tyde på at nedbøren om høsten har blitt mer krevende for de sensitive organismene i Mandalsvassdraget, enn forholdene under snøsmeltingen om våren. Hva dette skyldes kan vi ikke si noe sikkert om, men en mulig forklaring kan være at det har vært mindre snø i det siste tiåret, uten at vi har data som kan underbygge dette. Økt nedbør om høsten kan føre til dårligere vannkvalitet siden nedbøren fremdeles er sur, men store flommer kan også føre til at bunnsubstratet blir veltet om, med utspyling av bunnfaunaen som resultat. Erfaring har vist at den svært sensitive døgnfluen Baetis rhodani blir lett tatt av flommer, og dermed reduseres også Forsuringsindeks 2. De ukalkete stasjonene viste moderate skader både vår og høst. Forsuringsindeks 1 hadde verdiene på 0,65 og 0,70 henholdsvis vår og høst, og Forsuringsindeks 2 hadde verdiene 0,65 og 0,53 (figur 5 og figur 6). I Mandalsvassdraget har de forsuringssensitive bunndyrene hovedutbredelsen i elvas nedre deler. Døgnflueslekten Baetis er vanlig i denne delen av elva, med minimum tre registrerte arter i 2017: B. rhodani, B. fuscatus/scambus-gr. og B. vernus/subalpinus-gr. (vedlegg C). I de første årene etter at kalkingen startet var Baetis hovedsakelig tilstedeværende om høsten. Etter 2000 har denne slekten fått et sterkere fotfeste i vassdraget også om våren. Bunndyrsamfunnene i Mandalsvassdraget har generelt vist dårlig respons på kalkingen, rekoloniseringen av sensitive arter har gått forholdsvis seint. Om dette skyldes episoder med dårlig vannkvalitet, utspyling av bunnfaunaen på grunn av store flommer, eller at det er lang avstand til refugielokaliteter i vassdraget er vanskelig å si. Sensitive organismer har imidlertid vært tilstede i den kalkede delen av vassdraget siden slutten av 90-tallet, så det virker sannsynlig at det er episoder med dårlig vannkvalitet og/eller flommer som er årsaken til den litt trege reetableringen. Vi forventer en økning i både biologisk mangfold og utbredelse av sensitive bunndyr dersom kalkingen av vassdraget opprettholdes. 59

60 Figur 5. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for stasjonene i Mandalsvassdraget i perioden V: vår, H: høst. Horisontale linjer angir grensen for god økologisk tilstand. Andre kalkingsprosjekt viser at reetablering av fauna tar tid. Noen arter gir en rask respons på kalking mens andre bruker mange år på å etablere levedyktige bestander. Ferskvannssneglene, som er svært sensitive ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 1990), gir gode eksempler på sistnevnte. Det er ikke registrert snegl i Mandalsvassdraget. I det tilgrensende Audnavassdraget, som ble kalket i 1985, har denne gruppen vist god respons (Fjellheim og Raddum 1995, Raddum og Fjellheim 2003). 60

61 5. Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Vassdraget er fortsatt forsuret, men den reelle situasjonen avspeiles neppe på dagens referansestasjon. Vannkvaliteten i hovedelva nedstrøms kalking var god basert på de kontinuerlige ph-målingene og konsentrasjonen av labilt aluminium. I sidevassdragene er det også overveiene god vannkvalitet, men i 2017 var det tidvis gjennomslag av surt vann i Kosåna og Songåna. Figur 6. Bunndyrindekser (forsuringsindeks 2, høst) for 2017 i Mandalsvassdraget. Farger er i forhold til forsuringstilstand, der blå og grønn er bedre enn miljømålet. Det vises til vedlegg A for stasjonsoversikt. 5.2 Bunndyr Forsuringsindeksene i den kalkete delen av Mandalsvassdraget viser en stigende tendens sammenlignet med tilstanden da kalkingsprosjektet ble igangsatt. I 2017 lå verdien av Forsuringsindeks 2 for første gang over miljømålet både vår og høst. Det er også verdt å merke seg at det er høstprøvene som har de laveste verdiene for denne indeksen i Mandalsvassdraget, noe som tyder på at belastningen på bunndyrsamfunnet er større om høsten enn i snøsmeltingen om våren. Gjenhentingen av bunndyrsamfunnene ser ut til å gå litt seinere i Mandalsvassdraget enn i andre vassdrag i regionen. Bunndyrfaunaen på de ukalkete stasjonene viser moderat skade i Dette viser at det fremdeles er behov for kalking av vassdraget. 5.3 Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Resultatene viser at kalkingen i hele vassdraget i 2017 har vært nær optimal og gitt gode forhold for fisk og bunndyr. Referansestasjonen Monn for vannkjemi bør flyttes. 61

62 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Mandalsvassdraget Tema Vannlokalitetskode St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi Marnardal Kalket Vannkjemi Høyeåna utløp Kalket Vannkjemi Bjelland nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi b Monn ved rådhus Referanse Vannkjemi Sveindal nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi Kosåna utløp Kalket Vannkjemi Logåna utløp Si-behandlet Vannkjemi Songåna utløp Si-behandlet Bunndyr 2 Smeland oppstrøms kalking Referanse Bunndyr 3 Smeland nedstrøms kalking Kalket Bunndyr 4 Bredlandsvatnet utløp Referanse Bunndyr 6 Breidsåna Referanse Bunndyr 7 Kosåna Kalket Bunndyr 9 Mindrebø nedstrøms kalking Kalket Bunndyr 10 Laudal oppstrøms kalking Referanse Bunndyr 11 Sveinall nedstrøms kalking Kalket Bunndyr 12 Dyråsen Kalket Bunndyr 13 Høgeåna Kalket Bunndyr 14 Livann oppstrøms kalking Referanse Bunndyr 15 Livann oppstrøms kalking Kalket Fisk 1 Kosåna Kalket Fisk 2 Kosåna Kalket Fisk 3 Foss Kalket Fisk 4 Sunde Kalket Fisk 5 Bjelland kraftstasjon utløp Kalket Fisk 6 Hesså Kalket Fisk 7 Stronda oppstrøms Kalket Fisk 8 Stronda oppstrøms Kalket Fisk 9 Terskelområde/Grustak Kalket Fisk 10 Terskelområde Kalket Fisk 11 Kleveland Kalket Fisk 12 Kåland Kalket Fisk 13 Madlan Kalket Fisk 14 Helland Kalket Fisk 15 Usland Kalket Fisk 16 Holmesland oppstrøms Kalket Fisk 17 Holmesland Kalket Fisk 18 Brinsdal Kalket 62

63 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Mandalsvassdraget i 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Alk-E er beregnet av NIVA. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor Vedlegg B1. Vannkjemiresultater for prøver tatt i Mandalsvassdraget i St. nr. St. navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 1 Marnardal 02/01/17 5,95 0,92 0, ,8 1,9 0,22 1,94 0,18 2,8 0, , Marnardal 06/02/17 6,11 1,08 0, ,2 1,9 0,21 1,81 0,13 3,1 0, , Marnardal 06/03/17 6,24 1,24 0, ,1 2,3 0,23 2,04 0,19 3,3 0, , Marnardal 03/04/17 6,43 1,26 0, ,5 2,1 0,22 1,73 0,15 3,2 0, , Marnardal 17/04/17 6,24 1, Marnardal 24/04/17 6,05 1, Marnardal 01/05/17 6,45 1,47 0, ,4 2,0 0,20 1,66 0,16 3,2 0, , Marnardal 08/05/17 6,15 1, Marnardal 15/05/17 6,22 1, Marnardal 22/05/17 6,28 1, Marnardal 29/05/17 6,34 1, Marnardal 05/06/17 6,62 1,13 0, ,7 1,8 0,16 1,69 0,15 2,5 0, , Marnardal 03/07/17 6,18 0,91 0, ,3 1,4 0,14 1,25 0,17 2,2 0, , Marnardal 07/08/17 6,29 0,87 0, ,3 1,8 0,17 1,66 0,16 2,3 0, , Marnardal 04/09/17 6,29 1,01 0, ,4 1,7 0,18 1,81 0,17 1,9 0, ,

64 St. nr. St. navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 1 Marnardal 02/10/17 6,16 0,97 0, ,3 1,6 0,18 1,05 0,27 1,5 0, , Marnardal 06/11/17 6,28 1,21 0, ,3 1,5 0,14 1,01 0,15 1,2 0, , Marnardal 01/12/17 6,28 1,20 0, ,2 1,7 0,19 1,33 0,16 1,6 0, , Høyeåna utløp 02/01/17 6,36 1, Høyeåna utløp 06/02/17 6,23 1, Høyeåna utløp 06/03/17 6,07 1, Høyeåna utløp 03/04/17 6,20 1, Høyeåna utløp 01/05/17 6,22 1, Høyeåna utløp 05/06/17 6,26 1, Høyeåna utløp 03/07/17 6,26 1, Høyeåna utløp 07/08/17 6,04 1, Høyeåna utløp 04/09/17 6,05 1, Høyeåna utløp 02/10/17 6,19 1, Høyeåna utløp 06/11/17 6,34 1, Høyeåna utløp 01/12/17 6,29 2, Bjelland nedstrøms dos 02/01/17 5,93 0, Bjelland nedstrøms dos 06/03/17 6,16 1, Bjelland nedstrøms dos 03/04/17 6,29 1, Bjelland nedstrøms dos 01/05/17 6,22 1, Bjelland nedstrøms dos 05/06/17 6,09 0, Bjelland nedstrøms dos 03/07/17 6,08 0, Bjelland nedstrøms dos 07/08/17 5,94 1, Bjelland nedstrøms dos 04/09/17 6,13 1, Bjelland nedstrøms dos 02/10/17 6,24 1,

65 St. nr. St. navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 5 Bjelland nedstrøms dos 06/11/17 5,97 1, Bjelland nedstrøms dos 01/12/17 5,94 1, b Monn ved rådhus 02/01/17 5,12 0,55 0, ,2 2,1 0,24 1,69 0,17 3,3 0, , b Monn ved rådhus 06/02/17 5,42 0,81 0, ,9 2,2 0,25 2,16 0,19 3,8 1, , b Monn ved rådhus 06/03/17 5,41 0,82 0, ,7 2,3 0,24 1,91 0,19 3,7 0, , b Monn ved rådhus 03/04/17 5,14 0,53 0, ,9 1,8 0,20 1,79 0,17 3,0 0, , b Monn ved rådhus 01/05/17 5,62 0,49 0, ,1 1,5 0,16 1,56 0,17 2,4 1, , b Monn ved rådhus 05/06/17 5,83 0,36 0, ,2 1,2 0,13 1,35 0,14 2,0 0, , b Monn ved rådhus* 03/07/17 5,99 0,45 0, ,7 1,2 0,15 1,25 0,15 1,9 0, , b Monn ved rådhus 07/08/17 5,45 0,35 0, ,6 1,2 0,13 1,16 0,08 1,2 0, , b Monn ved rådhus 04/09/17 5,93 0,56 0, ,7 1,3 0,16 1,56 0,11 1,3 0, , b Monn ved rådhus 02/10/17 5,38 0,25 0, ,4 1,0 0,11 0,72 0,12 0,9 0, , b Monn ved rådhus 06/11/17 5,44 0,40 0, ,8 1,1 0,13 0,85 0,12 0,7 0, , b Monn ved rådhus 01/12/17 5,60 0,62 0, ,2 1,4 0,17 1,17 0,13 1,5 0, , Sveindal nedstr dos 02/01/17 6,02 0, Sveindal nedstr dos 06/02/17 5,99 0, Sveindal nedstr dos 06/03/17 6,38 1, Sveindal nedstr dos 03/04/17 6,17 1, Sveindal nedstr dos 01/05/17 6,13 1, Sveindal nedstr dos 05/06/17 5,79 0, Sveindal nedstr dos 03/07/17 5,97 0, Sveindal nedstr dos 07/08/17 5,79 0, Sveindal nedstr dos 04/09/17 5,88 0, Sveindal nedstr dos 02/10/17 6,01 0,

66 St. nr. St. navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 11 Sveindal nedstr dos 06/11/17 5,98 0, Sveindal nedstr dos 01/12/17 5,90 0, Kosåna utløp 02/01/17 5,77 0, Kosåna utløp 06/02/17 6,00 1, Kosåna utløp 06/03/17 6,08 1, Kosåna utløp 03/04/17 6,29 1, Kosåna utløp 01/05/17 6,28 1, Kosåna utløp 05/06/17 6,42 1, Kosåna utløp 03/07/17 6,30 1, Kosåna utløp 07/08/17 5,89 1, Kosåna utløp 04/09/17 6,02 1, Kosåna utløp 02/10/17 5,64 0, Kosåna utløp 06/11/17 5,87 1, Logåna utløp 02/01/17 6,12 2, Logåna utløp 06/02/17 6,12 2, Logåna utløp 06/03/17 6,01 1, Logåna utløp 03/04/17 6,17 2, Logåna utløp 01/05/17 6,22 2, Logåna utløp 05/06/17 6,47 2, Logåna utløp 03/07/17 6,32 3, Logåna utløp 07/08/17 5,93 1, Logåna utløp 04/09/17 6,24 2, Logåna utløp* 02/10/17 5,89 1,

67 St. nr. St. navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 15 Logåna utløp 06/11/17 5,97 1, Logåna utløp 01/12/17 6,00 1, Songåna utløp 02/01/17 5,98 3, Songåna utløp 06/02/17 6,00 2, Songåna utløp 06/03/17 5,90 2, Songåna utløp 03/04/17 6,04 3, Songåna utløp 01/05/17 6,14 3, Songåna utløp 05/06/17 6,22 4, Songåna utløp 03/07/17 6,27 5, Songåna utløp 07/08/17 5,70 2, Songåna utløp 04/09/17 6,02 5, Songåna utløp 02/10/17 5,59 0, Songåna utløp 06/11/17 5,98 2, Songåna utløp 01/12/17 5,92 2, * Bruker differanse for LAl på hhv. 6 og 14 i videre bearbeiding 67

68 Vedlegg B2. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) for stasjonene i Mandalsvassdraget i St.nr. St.navn ph Ca mg/l Alk-E µekv/l 9b Monn ved rådhus Mid 5,45 0, ,8 25 LAI µg/l TOC mg/l ANC µekv/l Min 5,12 0, ,2 12 Maks 5,99 0, ,8 59 N Sveindal nedstrøms doserer Mid 5,97 0,96 12 Min 5,79 0,51 5 Maks 6,38 1,73 19 N Kosåna utløp Mid 5,99 1,23 18 Min 5,64 0,90 4 Maks 6,42 1,58 35 N Bjelland nedstrøms doserer Mid 6,07 1,22 11 Min 5,93 0,79 3 Maks 6,29 1,75 23 N Logåna utløp Mid 6,09 2,11 13 Min 5,89 1,32 2 Maks 6,47 3,25 27 N Marnardal Mid 6,23 1, ,1 55 Min 5,95 0, ,4 34 Maks 6,62 1, ,3 73 N Songåna utløp Mid 5,94 3,34 17 Min 5,59 0,83 5 Maks 6,27 5,54 33 N Høyeåna utløp Mid 6,20 1,62 14 Min 6,04 1,08 4 Maks 6,36 2,17 29 N

69 Vedlegg C. Primærdata - bunndyr i Vegårvassdraget 2017 Vedlegg C1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Mandalsvassdraget r = referanse, k = kalket. * = litt sensitiv, ** = moderat sensitiv, *** = svært sensitiv for forsuring St. 2 St. 3 St. 4 St. 6 St. 7 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 r k r r k k r k k k r k Nematoda Bivalvia Pisidium sp. * Hirudinea Erpobdella octoculata *** 2 Oligochaeta Crustacea Bosmina sp. 2 Chydoridae indet. 1 5 Macrotricidae indet. 1 Calanoida indet. 3 Cyclopoida indet. 8 2 Harpacticoida indet. 2 Ostracoda indet. 3 1 Acari Ephemeroptera Baetis rhodani *** Baetis fuscatus/scambus *** 1 3 Baetis subalpinus/vernus *** 6 Baetis sp. *** Heptagenia sulphurea ** Kageronia fuscogrisea 3 Leptophlebia marginata 4 1 Leptophlebia vespertina 1 1 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Brachyptera risi Diura nanseni ** 2 Diura sp. ** 1 Isoperla grammatica ** Leuctra fusca/digitata Nemoura cinerea 1 Siphonoperla burmeisteri Perodidae indet. ** 1 Odonata Cordulegaster boltoni 1 Coleoptera Elmis aenea

70 St. 2 St. 3 St. 4 St. 6 St. 7 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 r k r r k k r k k k r k Elodes sp. 2 Limnius volckmari Olimnius tuberculatus Orectochilus villosus 1 Hydraena indet. 2 Trichoptera Apatania sp. ** 1 5 Athripsodes aterrimus 1 Athripsodes sp. 3 1 Ceraclea annulicornis 1 Ceraclea sp Cyrnus trimaculatus 2 Halesus radiatus 2 1 Hydropsyche pellucidula ** Hydropsyche siltalai ** Ithytrichia lamellaris ** 3 10 Lepidostoma hirtum ** Limnephilus extricatus 1 Mystacides azurea 1 Neureclipsis bimaculata 4 Oecetis testacea ** 2 Oxyethira sp Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus Polycentropus irroratus 3 Potamophylax cingulatus 1 1 Rhyacophila nubila Sericostoma personatum ** Wormaldia sp. ** 44 Philopotamidae indet. 2 Diptera Chironomidae indet Ceratopogonidae indet Simuliidae indet Dicranota sp Pedicia rivosa 1 Empididae indet Tabanidae indet. 4 1 Sum Forsuringsindeks 1 0,5 0,5 0,5 0, Forsuringsindeks 2 0,5 0,5 0,5 0, , ,91 70

71 Vedlegg C2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Mandalsvassdraget r = referanse, k = kalket. * = litt sensitiv, ** = moderat sensitiv, *** = svært sensitiv for forsuring St. 2 St. 3 St. 4 St. 6 St. 7 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 r k r r k k r k k k r k Nematoda Bivalvia Pisidium sp. * Oligochaeta Crustacea Bosmina sp Chydoridae indet. 1 1 Calanioda indet. 11 Cyclopoida indet Ostracoda indet. 2 3 Acari Ephemeroptera Baetis rhodani *** Baetis sp. *** 1 Heptagenia sulphurea ** Heptagenia sp. 1 Kageronia fuscogrisea 5 2 Leptophlebia marginata Leptophlebia vespertina Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Brachyptera risi Diura nanseni ** 2 3 Isoperla sp. ** Leuctra fusca/digitata Leuctra hippopus Leuctra nigra 1 Nemoura cinerea Protonemura meyeri Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa Odonata Cordulegaster boltoni 1 Phyrrosoma nymphula 1 Coleoptera Agabus sp. 1 Elmis aenea Elodes sp. 1 Heloporus sp. 1 71

72 St. 2 St. 3 St. 4 St. 6 St. 7 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 r k r r k k r k k k r k Hydraena sp. 1 Limnius volckmari Olimnius tuberculatus Orectochilus villosus 4 Trichoptera Athripsodes cinereus 2 Athripsodes sp. 1 Beraeodes minutus 1 Cyrnus trimaculatus 1 Hydropsyche pellucidula ** Hydropsyche siltalai ** Hydropsyche sp. ** 4 Ithytrichia lamellaris ** Lepidostoma hirtum ** Limnephilus fuscicornis 1 Limnephilus sp. 1 2 Mystracides azurea 1 4 Neureclipsis bimaculata Oecetis testacea ** 1 Oxyethira sp Plectrocnemia conspersa Polycentropodidae indet. 1 Polycentropus flavomaculatus Rhyacophila nubila Sericostoma personatum ** 1 Limnephilidae indet Diptera Chironomidae indet Ceratopogonidae indet Simuliidae indet Dicranota sp Tipula sp Limonidae indet. 1 Empididae indet Sum Forsuringsindeks 1 0,5 0,5 0,5 0, Forsuringsindeks 2 0,5 0,5 0,5 0, ,58 0,94 1 0,74 0,58 0,57 72

73 10 Audnavassdraget Koordinator: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig vannkjemisk overvåking: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig overvåking fisk: Randi Saksgård (NINA) Ansvarlig overvåking bunndyr: Godfred A. Halvorsen (LFI, Uni Research Miljø) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Audnavassdraget Vassdragsnr.: 023.Z Fylke: Vest-Agder Nedbørfeltareal: 450 km 2 Vassdragsregulering: Kun i sideelva Trylandselva (Tryland kraftverk) Spesifikk avrenning: 45 l/s/km 2 Middelvannføring: Ca 20 m 3 /s Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Ca 30 km fra brakkvannssonen ved Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. Laksebestanden døde ut på 1970-tallet grunnet forsuring. Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som muliggjør reproduksjon av laks og andre organismer. Et langsiktig mål er at fiskebestandene skal opp på et nivå som er naturlig for vassdraget uten forurensning. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-14/4: ph 6,2, 15/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. Kalking med to doseringsanlegg i hovedelva (Stedjan og Tryland) siden Et kalkingsanlegg ble startet i Øydneskleiv i november Ytre Øydnavatn ble kalket opp i 1985, og det kalkes hvert år i flere innsjøer og bekker i vassdraget. Et silikatanlegg ble startet opp i Spillingsbekken i mai En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Audnavassdraget er det en kombinasjon av innsjøog dosererkalking, og ett av doseringsanleggene har silikatdosering. Av de tre kalkingsanleggene ble det i 2017 dosert mest fra Tryland (453 tonn VK3, 99 % CaCO 3 -innhold). Den nye doseren på Øydneskleiv, som ble satt i drift i sent i 2016, bidro med 279 tonn VK3, mens det gikk ut 78 tonn fra anlegget på Stedjan. Sommeren dette året ble 147 tonn VK3-kalk fordelt på 22 innsjøer. Totalt for 2017 ble vassdraget tilført 947 tonn CaCO 3, noe som er 144 % mer enn for 2016, men kalkingsinnsatsen er betraktelig redusert i forhold til tidligere år innen siste tiårs periode (tabell 1). Fra anlegget på Spilling ble det tilført 245 tonn natriumsilikat til vassdraget i Dosert silikat økte i perioden , men er etter dette blitt noe redusert igjen. Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) og silikatforbruk (tonn Na-silikat) i Audnavassdraget for perioden Antall kalkede innsjøer i parentes. Data fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. År Dosererkalking Innsjøkalking 206 (26) 198 (23) (12) Sum kalkforbruk Silikatdoserer (21) 138 (23) 116 (21) 131 (22) 113 (22) 145 (22) 73

74 månedsnedbør på mm nedbør. Og det var oktober som var aller våtest. Med 150 mm nedbør i desember ble årsnedbøren for 2017 på 2128 mm. Til sammenligning kom det 2458 mm nedbør på Konsmo- Høyland i 2015, mens 2016 var et tørrere år enn både 2015 og Vannkjemi Forfatter: Atle Hindar (NIVA) Medarbeidere: L. B. Skancke og R. Høgberget (NIVA) Audna ble fullkalket i 1985 som det første laksevassdraget i Norge. Kalkingsprosjektet ( ) hadde ett av sine forsøksfelt i Våråna i øvre del, og i nedre deler (Melhusfossen) ble blandsoneproblematikken oppdaget. Figur 1. Audnavassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av doserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. Meteorologisk stasjon Konsmo-Høyland ble tatt ut av drift i juni Data for 2017 er hentet fra Laudal-Kleiven (met.no 2018), mens normalverdiene fortsatt benyttes for (differansen i årsnormal er liten, kun 35 mm). Normalverdiene gir en forventning om nedbørmengder i dette vassdraget på ca mm nedbør i månedene januar-juli med unntak av en tørrere aprilmåned på ca 70 mm nedbør. I 2017 ble januar og april noe tørrere enn normalen (hhv. 125 og 66 mm nedbør), mens de øvrige fem månedene hadde noe mer nedbør enn normalt ( %). Avviket fra normalverdiene var derimot mye større høsten dette året. I de fire påfølgende månedene augustnovember lå nedbørmengdene på %, med 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Vannkjemien (ph og LAl) i sideelvene Våråna, Trylandsvassdraget og Erseidbekken, samt i Audna oppstrøms Stedjan viser at vassdraget er forsuret. I alle disse sidevassdragene var LAl-konsentrasjonen i lange perioder 50 µg/l eller over, opp mot 70 µg/l i Trylandsvassdraget og Ertseidbekken (figur 2). Det er tidvis god ph i Våråna pga skjellsandkalking (figur 2). Audna ved Audnedal og oppstrøms Tryland hadde stort sett ph nær målverdiene i smoltifiseringsperioden, men den var ph helt nede i 5,29 ved Audnedal (figur 2). Samtidig var LAl på 55 µg/l. Det er mulig at det kan skyldes lokalt mye nedbør og flom og at kalkingen ved Øydneskleiv ikke har dosert tilstrekkelig. Stikkprøvene ved Melhusfossen viser ph under phmålet i den viktigste perioden for smolt, mens de kontinuerlige målingene viser akseptable ph-verdier. LAl-konsentrasjonen ved Melhusfossen lå stort sett over målet på 10 µg/l fram til 1. mai (figur 2). I Spillingsbekken er det innsjøkalking og skjellsandkalking som påvirker vannkjemien oppstrøms silikatdoseringsanlegget. Det ses tydelig ved å sammenlikne ph her med ph i Ertseidbekken. Målet med silikatdoseringen er å redusere LAlkonsentrasjonen inn mot anadrom strekning i Audna, og da bør ph nedstrøms anlegget være minst ph 5,8. Det var ph i LAl-konsentrasjoner på over 25 µg/l i lange perioder kan skyldes ugiftige Al-former og bør ikke vektlegges så lenge ph-effekten er god. 74

75 Vannkjemien (ph og LAl) i sideelvene Våråna, Trylandsvassdraget og Erseidbekken, samt i Audna oppstrøms Stedjan viser at vassdraget er forsuret. I alle disse sidevassdragene var Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i 2017 M LAl-konsentrasjonen i lange perioder 50 µg/l eller over, opp mot 70 µg/l i Trylandsvassdraget og Ertseidbekken (figur 2). Det er tidvis god ph i Våråna pga skjellsandkalking (figur 2). ph Våråna Audna oppstr Stedjan Melhusfossen ph-mål 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan apr jul okt Våråna Audna oppstr Stedjan Melhusfossen 100 LAl (µg/l) jan apr jul okt ph ph Audna v Audnedal Audna ovenfor Tryland 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan apr jul okt Trylandsvassdr Spillingsbekk oppstr dos Ertseidbekk Spillingsbekk nedstr dos 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan apr jul okt ph LAl (µg/l) Kontinuerlig ph Melhusfossen ph-mål 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan apr jul okt Trylandsvassdr Spillingsbekk oppstr dos Ertseidbekk Spillingsbekk nedstr dos jan apr jul okt Figur 2. ph og labilt aluminium på diverse stasjoner i Audnavassdraget i Data fra kontinuerlig måling av ph ved Figur 2. ph og labilt aluminium på diverse stasjoner i Audnavassdraget i Data fra Melhusfossen og ph-målet er også vist. NB! Ulik inndeling på y-aksene. kontinuerlig måling av ph ved Melhusfossen og ph-målet er også vist. NB! Ulik inndeling på y-aksene. 2.2 Langtidstrender men et høyere nivå skyldes også redusert forsuring. Audna ph i Audna ved oppstrøms Audnedal Stedjan og har oppstrøms økt gradvis Tryland fram hadde Kalking stort gir sett ph ph i hovedsak nær målverdiene over 6,0 ved Melhusfossen. i smoltifiseringsperioden, til 1995, men det stor variasjon men (figur den 3) ph kan var ph helt ph-verdier nede i 5,29 over 6,5 ved tyder Audnedal på overkalking, (figur men 2). Samtidig tidvis fortsatt var være LAl under på 55 5,5, µg/l. men Det fra 1995 er mulig har at det kan Hindar skyldes og Skancke lokalt (2017) mye nedbør har vist at og slike flom verdier og er at kalkingen ph i deler av ved året kommet Øydneskleiv opp i over ikke 6,0. har Kalking dosert tilstrekkelig. knyttet Stikkprøvene til lav vannføring ved og at Melhusfossen de dermed kan skyldes viser ph oppstrøms under kan ph-målet være noe i av den forklaringen viktigste på perioden høy ph, for smolt, langtidsoppløsning mens de kontinuerlige av kalk. målingene viser akseptable ph-verdier. LAl-konsentrasjonen ved Melhusfossen lå stort sett over målet på 10 µg/l fram til 1. mai (figur 2). ph Audna oppstrøms Stedjan Melhusfossen 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4, Figur 3. ph-utvikling for Audna oppstrøms Stedjan for perioden og for Melhusfossen (i målområdet) for perioden Audna oppstrøms Stedjan er påvirket av skjellsandkalking. ph-verdi fra 1. februar 2015 fra st.1 og 7. mars 2016 fra st. 6, er utelatt. 75

76 3. Fisk Det var ingen undersøkelser av fisk i Audnavassdraget i 2017 grunnet vedvarende nedbør og flom. 4. Bunndyr Forfattere: Godtfred A. Halvorsen, Arne Johannessen og Torunn Svanevik Landås (LFI, Uni Miljø) Systematisk bunndyrovervåking av Audna ble startet i 1985 med regelmessig prøvetaking vår og høst. Stasjonsnettet (figur 1) omfatter 10 kalkete lokaliteter og 5 ukalkete lokaliteter som overvåkes hvert annet Figur 4. Gjennomsnitt forsuringsindekser for de kalkete stasjonene og for de ukalkete stasjonene i Audna Horisontal linje angir miljømålet (god økologisk tilstand) jfr. vannforskriften. 76

77 år. Hensikten med undersøkelsene er å overvåke utviklingen av bunndyrsamfunnene med hensyn forsuringsskade og biologisk mangfold. 4.2 Resultater og diskusjon Totalt ble det i 2017 registrert 9 døgnfluearter, 12 steinfluearter, og 23 arter/slekter av vårfluer i bunnprøvene fra Audna (Vedlegg C). Artsmangfoldet innen disse gruppene var lå på samme nivå som det som har blitt registrert tidligere (Fjellheim m.fl. 2016). Tjueto av de registrerte arter/grupper av bunndyr er sensitive overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 1990). Gjennomsnittet av Indeks 1 i den kalkete delen av vassdraget var 1,0 både vår og høst (figur 4). Gjennomsnittet av Indeks 2 var henholdsvis 0,87 og 0,86 vår og høst i 2017, noe som ligger over miljømålet. Den ukalkete delen av elva hadde et gjennomsnitt av Indeks 1 lik 0,75 om våren og 0,92 om høsten, mens gjennomsnittet av Indeks 2 var henholdsvis 0,60 og 0,61. De relativt lave verdiene av Indeks 2 (figur 5) indikerer at det fremdeles er forsuringsskade på bunndyrsamfunnet i den ukalkede delen av elva. Vanlig damsnegl, Radix balthica, ble første gang registrert i Audna i 1994, 9 år etter kalkingen. Ferskvannssnegl er svært sensitive ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 1990). I perioden Figur 5. Bunndyrindekser (forsuringsindeks 2, høst) for 2017 i Audnavassdraget. Farger er i forhold til forsuringstilstand, der blå og grønn er bedre enn miljømålet. Det vises til vedlegg A for stasjonsoversikt. Figur 6. Antall Radix balthica registrert i bunnprøver fra Audna i perioden

78 ekspanderte Radix balthica i vassdraget (figur 6). Bestander av vanlig damsnegl finnes nå i hele den kalkete delen av vassdraget (Raddum & Fjellheim 2003). Det har ikke blitt registrert snegl i den ukalkete delen av vassdraget så langt. 5. Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Vassdraget er fortsatt forsuret, og det er tidvis lav ph og høy konsentrasjon av LAl i ukalkede deler av vassdraget. Kalkingen ga tilfredsstillende ph nederst i målområdet i 2017 om en holder seg til de kontinuerlige phmålingene, men vannkvaliteten ved Audnedal kan ha blitt redusert tidlig i oktober pga flomsituasjonen. ph over målet skyldes trolig langtidsoppløsning av kalk. 5.3 Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Vannkvaliteten på deler av strekningen Ytre Øydnavatn Tryland kan fortsatt være utsatt ved tilførsel av surt vann nedstrøm Øydneskleiv doseringsanlegg. Det kan skyldes at det ved lokalt regnvær kan komme lite vann ut fra innsjøen, mens tilførslene nedover er betydelige. Kalking så høyt oppe vil dermed ha begrenset effekt. Dette bør dokumenteres med kontinuerlig phovervåking gjennom et par år før en evt. vurderer om anlegget skal flyttes lengere ned eller om en må tilføre kalk i sidefelt. Silikatdoseringen i Spillingsbekken har i både 2016 og 2017 gitt stabil ph på omkring 6,0, og doseringen har fungert etter hensikten. Silikatdoseringen i Spillingsbekken var etter målsettingen i både 2016 og 2017 (ph over 5,8), men gir likevel konsentrasjoner av LAl over 25 µg/l. Dette er trolig ugiftige Al-former ved disse ph-nivåene og bør ikke vektlegges. 5.2 Bunndyr Forsuringsindeksen i den kalkete delen av Audna er blitt betydelig bedre etter at kalkingen startet i Forsuringsindeks 2 viste i 2017 verdier som ligger over vannforskriftens miljømål. Bunndyrsamfunnene i den delen av vassdraget som ikke kalkes må fremdeles karakteriseres som moderat forsurede. 78

79 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Audnavassdraget Tema Vannkvalitetskode St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi Audna oppstrøms Stedjan Skjellsandkalking Vannkjemi Audna ved Audnedal Kalket Vannkjemi Audna ved Melhusfossen Kalket Vannkjemi a Våråna Skjellsandkalking Vannkjemi Trylandsvassdraget Referanse Vannkjemi b Spillingsbekk oppstrøms doserer Skjellsandkalking Vannkjemi c Spillingsbekk nedstrøms doserer Si-behandlet Vannkjemi Ertseidbekk Referanse Vannkjemi Audna ovenfor Tryland Kalket Bunndyr 1 Våråna nord Referanse Bunndyr 2 Våråna sør Referanse Bunndyr 3 Kvernåni Referanse Bunndyr 4 Stedjan oppstr doserer Referanse Bunndyr 5 Stedjan nedstr doserer Kalket Bunndyr 8 Audnedal stasjon Kalket Bunndyr 9 Barstøl Referanse Bunndyr 10 Audna v Mjølhus Kalket Bunndyr 12 Gisleelva Referanse Bunndyr 13 Audna v Melhusfossen Kalket Bunndyr 14 Tryland nedstr doserer Kalket Bunndyr 15 Tryland oppstr doserer Kalket Fisk 1 Audna ved Melhusfossen Kalket Fisk 2 Ertseid Kalket Fisk 3 Løland bru Kalket Fisk 4 Viogmostad Kalket Fisk 5 Tryland Kalket Fisk 6 Sideløp Teinefoss Kalket Fisk 7 Sideløp Teinefoss Kalket Fisk 8 Viblemo Kalket Fisk 9 Audna ved Helle Kalket Fisk 10 Øydnavatn utløp Kalket 79

80 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Audnavassdraget i 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Alk-E er beregnet av NIVA. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor Vedlegg B1. Vannkjemiresultater for prøver tatt i Audnavassdraget i St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 1 Audna oppstrøms Stedjan 02/01/17 5,69 0,76 0, ,7 2,6 0,33 2,72 0,29 4,4 0, , Audna oppstrøms Stedjan 06/02/17 5,70 0,96 0, ,1 3,1 0,37 2,98 0,29 6,3 1, , Audna oppstrøms Stedjan 06/03/17 5,66 0,91 0, ,2 3,0 0,34 3,02 0,28 5,3 1, , Audna oppstrøms Stedjan 03/04/17 5,68 0,98 0, ,9 2,8 0,32 2,87 0,28 5,0 1, , Audna oppstrøms Stedjan 05/06/17 5,99 0,91 0, ,4 2,7 0,30 3,12 0,27 5,7 1, , Audna oppstrøms Stedjan 03/07/17 6,13 0,96 0, ,0 2,6 0,32 3,61 0,30 5,8 1, , Audna oppstrøms Stedjan 07/08/17 6,14 0,87 0, ,0 2,6 0,29 2,64 0,25 4,7 1, , Audna oppstrøms Stedjan 04/09/17 6,00 0,93 0, ,8 2,4 0,29 2,66 0,26 3,7 1, , Audna oppstrøms Stedjan 02/10/17 5,66 0,70 0, ,1 2,3 0,26 1,94 0,35 3,4 0, , Audna oppstrøms Stedjan 06/11/17 5,63 0,78 0, ,0 2,2 0,26 2,44 0,33 2,9 1, , Audna oppstrøms Stedjan 01/12/17 5,64 0,85 0, ,8 2,3 0,29 2,25 0,29 3,1 1, , Audna ved Audnedal 02/01/17 6,23 1, Audna ved Audnedal 06/02/17 6,20 2, Audna ved Audnedal 06/03/17 6,07 1, Audna ved Audnedal 03/04/17 6,21 1,

81 St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 3 Audna ved Audnedal 01/05/17 6,42 2, Audna ved Audnedal 05/06/17 6,21 1, Audna ved Audnedal 03/07/17 6,22 1, Audna ved Audnedal 04/09/17 6,14 1, Audna ved Audnedal 02/10/17 5,29 0, Audna ved Audnedal 06/11/17 6,04 1, Audna ved Audnedal 01/12/17 5,92 1, Melhusfossen 02/01/17 6,24 1,50 0, ,5 3,8 0,50 3,32 0,33 6,7 1, , Melhusfossen 06/02/17 6,12 1,52 0, ,8 4,0 0,53 3,75 0,38 7,9 1, , Melhusfossen 06/03/17 6,50 1,96 0, ,6 4,0 0,47 3,48 0,32 6,7 1, , Melhusfossen 03/04/17 6,43 2,01 0, ,5 4,0 0,47 4,40 0,46 7,6 1, , Melhusfossen 17/04/17 6,31 2, Melhusfossen 24/04/17 6,17 2, Melhusfossen 01/05/17 6,44 2,01 0, ,3 3,9 0,47 4,09 0,39 7,6 1, , Melhusfossen 08/05/17 6,16 1, Melhusfossen 15/05/17 6,15 1, Melhusfossen 22/05/17 6,32 1, Melhusfossen 29/05/17 6,33 1, Melhusfossen 05/06/17 6,63 1,84 0, ,0 3,9 0,49 3,18 0,37 8,0 1, , Melhusfossen 03/07/17 6,74 2,29 0, ,1 4,2 0,55 4,42 0,47 8,7 2, , Melhusfossen 07/08/17 6,33 1,50 0, ,8 3,5 0,39 3,14 0,35 6,2 1, , Melhusfossen 04/09/17 6,28 1,46 0, ,0 3,4 0,43 3,71 0,34 5,6 1, , Melhusfossen 02/10/17 6,08 1,20 0, ,4 2,8 0,35 2,21 0,56 3,9 1, , Melhusfossen 06/11/17 6,28 1,52 0, ,6 3,1 0,39 3,13 0,59 4,2 1, ,

82 St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 6 Melhusfossen 01/12/17 6,17 1,57 0, ,1 3,2 0,43 3,01 0,35 4,5 1, , a Våråna 02/01/17 5,44 0, a Våråna 06/02/17 5,79 1, a Våråna 06/03/17 5,17 0, a Våråna 03/04/17 5,28 0, a Våråna 01/05/17 5,78 0, a Våråna 05/06/17 6,16 1, a Våråna 03/07/17 6,08 1, a Våråna 07/08/17 5,03 0, a Våråna 04/09/17 5,87 1, a Våråna 02/10/17 5,14 0, a Våråna 06/11/17 5,27 0, a Våråna* 01/12/17 5,49 0, Trylandsvassdraget 02/01/17 5,34 0, Trylandsvassdraget 06/02/17 5,16 0, Trylandsvassdraget 06/03/17 5,07 0, Trylandsvassdraget 03/04/17 5,17 0, Trylandsvassdraget 01/05/17 5,32 0, Trylandsvassdraget 05/06/17 5,58 0, Trylandsvassdraget 03/07/17 5,72 0, Trylandsvassdraget 07/08/17 5,54 0, Trylandsvassdraget 04/09/17 5,47 0, Trylandsvassdraget 02/10/17 5,31 0, Trylandsvassdraget 06/11/17 5,24 0, Trylandsvassdraget 01/12/17 5,30 0,

83 St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 15b Spillingsbekk oppstr doserer 02/01/17 5,53 1,09 0, ,4 4,5 0,60 4,40 0,32 9,7 1, , b Spillingsbekk oppstr doserer 06/02/17 5,73 1,23 0, ,2 4,6 0,57 4,48 0,32 10,0 1, , b Spillingsbekk oppstr doserer 06/03/17 5,19 0,88 0, ,7 4,2 0,50 4,32 0,30 8,4 1, , b Spillingsbekk oppstr doserer 03/04/17 5,72 1,08 0, ,1 4,0 0,49 4,53 0,32 8,4 1, , b Spillingsbekk oppstr doserer 01/05/17 6,08 1,20 0, ,5 3,9 0,50 5,67 0,33 9,1 1, , b Spillingsbekk oppstr doserer 05/06/17 6,37 1,17 0, ,6 4,0 0,48 4,98 0,34 9,7 1, , b Spillingsbekk oppstr doserer 03/07/17 6,37 1,49 0, ,3 4,0 0,52 5,56 0,31 10,1 2, , b Spillingsbekk oppstr doserer 07/08/17 5,71 1,00 0, ,4 3,3 0,37 3,85 0,20 6,9 1, , b Spillingsbekk oppstr doserer** 04/09/17 6,25 1,31 0, ,4 3,5 0,44 4,20 0,26 6,5 1, , b Spillingsbekk oppstr doserer 02/10/17 5,18 0,59 0, ,2 2,7 0,31 2,41 0,43 4,3 1, , b Spillingsbekk oppstr doserer 06/11/17 5,91 1,02 0, ,7 3,1 0,38 3,47 0,32 4,9 1, , b Spillingsbekk oppstr doserer 01/12/17 5,79 0,95 0, ,1 3,2 0,42 3,54 0,25 5,4 1, , c Spillingsbekk nedstr doserer 02/01/17 5,91 1,07 0, ,2 4,6 0,62 6,23 0,33 9,7 1, , c Spillingsbekk nedstr doserer 06/02/17 6,16 1,14 0, ,5 4,7 0,60 5,26 0,32 10,6 1, , c Spillingsbekk nedstr doserer 06/03/17 5,96 0,91 0, ,0 4,3 0,50 5,07 0,30 8,5 1, , c Spillingsbekk nedstr doserer 03/04/17 6,14 1,03 0, ,5 4,1 0,50 5,60 0,29 8,5 1, , c Spillingsbekk nedstr doserer 01/05/17 6,50 1,13 0, ,9 4,1 0,49 6,54 0,33 8,9 1, , c Spillingsbekk nedstr doserer 05/06/17 6,35 1,22 0, ,5 4,0 0,50 5,43 0,34 9,7 1, , c Spillingsbekk nedstr doserer 03/07/17 6,37 1,46 0, ,7 4,0 0,51 5,43 0,34 10,1 2, , c Spillingsbekk nedstr doserer 07/08/17 6,15 0,90 0, ,5 3,5 0,37 4,41 0,20 6,9 1, , c Spillingsbekk nedstr doserer 04/09/17 6,29 1,22 0, ,9 3,6 0,44 3,42 0,24 6,5 1, , c Spillingsbekk nedstr doserer 02/10/17 5,68 0,71 0, ,4 2,8 0,28 2,43 0,44 4,0 1, , c Spillingsbekk nedstr doserer 06/11/17 5,96 1,04 0, ,3 3,1 0,39 3,41 0,33 4,9 1, , c Spillingsbekk nedstr doserer 01/12/17 5,93 0,96 0, ,3 3,2 0,43 3,71 0,25 5,5 1, ,

84 St.nr. St.navn Prøvedato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 16 Ertseidbekk 02/01/17 5,44 1, Ertseidbekk 06/02/17 5,32 1, Ertseidbekk 06/03/17 5,35 0, Ertseidbekk 03/04/17 5,29 0, Ertseidbekk 01/05/17 5,49 1, Ertseidbekk 05/06/17 5,81 0, Ertseidbekk 03/07/17 5,80 0, Ertseidbekk 07/08/17 5,69 1, Ertseidbekk 04/09/17 5,43 0, Ertseidbekk 02/10/17 5,12 0, Ertseidbekk 06/11/17 5,24 0, Ertseidbekk 01/12/17 5,23 0, Audna ovenfor Tryland 02/01/17 6,25 1, Audna ovenfor Tryland 06/02/17 6,23 1, Audna ovenfor Tryland 06/03/17 6,23 1, Audna ovenfor Tryland 03/04/17 6,30 2, Audna ovenfor Tryland 01/05/17 6,37 2, Audna ovenfor Tryland 05/06/17 6,29 1, Audna ovenfor Tryland 03/07/17 6,34 2, Audna ovenfor Tryland 07/08/17 5,88 1, Audna ovenfor Tryland 04/09/17 6,23 1, Audna ovenfor Tryland 02/10/17 5,92 1, Audna ovenfor Tryland 06/11/17 6,10 1, Audna ovenfor Tryland 01/12/17 6,05 1, * Verdi for RAl og IlAl synes ombyttet ** LAl rettet til 9 i videre bearbeiding av dataene 84

85 Vedlegg B2. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) for stasjonene i Audnavassdraget i St.nr. St.navn ph Ca mg/l Alk-E µekv/l 8a Våråna Mid 5,41 1,02 38 LAI µg/l Min 5,03 0,34 1 Maks 6,16 1,76 83 N Audna oppstr Stedjan Mid 5,77 0, ,7 31 TOC mg/l ANC µekv/l Min 5,63 0, ,4-2 Maks 6,14 0, ,0 59 N Audna ved Audnedal Mid 5,95 1,62 17 Min 5,29 0,60 4 Maks 6,42 2,44 55 N Audna ovenfor Tryland Mid 6,15 1,76 13 Min 5,88 1,30 3 Maks 6,37 2,05 20 N Trylandsvassdraget Mid 5,32 0,68 37 Min 5,07 0,47 9 Maks 5,72 0,88 63 N b Spillingsbekken oppstrøms doserer Mid 5,65 1, ,8 24 Min 5,18 0, ,2-23 Maks 6,37 1, ,2 67 N c Spillingsbekken nedstrøms doserer Mid 6,06 1, ,9 43 Min 5,68 0, ,9-6 Maks 6,50 1, ,4 97 N Ertseidbekk Mid 5,39 0,89 41 Min 5,12 0,54 6 Maks 5,81 1,04 70 N Melhusfossen Mid 6,28 1, ,1 51 Min 6,08 1, ,3-7 Maks 6,74 2, ,4 95 N

86 Vedlegg C. Primærdata - bunndyr i Audnavassdraget 2017 Vedlegg C1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Audna r = referanse, k = kalket. * = litt sensitiv, ** = moderat sensitiv, *** = svært sensitiv for forsuring St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 8 St. 9 St. 10 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 r r r r k k r k r k k k Turbellaria Otomesostoma auditivum ** 1 Nematoda Gastropoda Radix balthica *** Bivalvia Pisidium sp. * Hirudinea Erpobdella octoculata *** 1 Oligochaeta Crustacea Bosmina sp. 1 Iliocryptus sp. 1 Chydoridae indet. Cyclopida indet. 3 Ostracoda indet. 2 1 Acari Ephemeroptera Baetis rhodani *** Baetis fuscatus/scambus *** 3 Baetis sp. *** Caenis horaria ** Centroptilum luteolum *** 1 Heptagenia sulphurea ** Kageronia fuscogrisea 1 Leptophlebia vespertina Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis 2 1 Diura sp. ** 2 Isoperla grammatica ** Leuctra fusca/digitata Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa 2 Odonata Cordulegaster boltoni Pyrrhosoma nymphula 4 Coleoptera 86

87 St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 8 St. 9 St. 10 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 r r r r k k r k r k k k Dryops sp. 1 1 Elmis aenea Elodes sp. 3 Limnius volckmari Nebrioporus cf. assimilis 1 Olimnius tuberculatus Orectochilus villosa 2 3 Megaloptera Sialis fuliginosa 1 Trichoptera Agapetus ochripes Athripsodes cinereus Athripsodes sp Ceraclea sp. 1 1 Halesus radiatus 1 Hydropsyche pellucidula ** Hydropsyche siltalai ** Hydropsyche sp. ** 3 1 Ithytrichia lamellaris ** Lepidostoma hirtum ** Limnephilus lunatus 5 Mystacides azurea 3 Neureclipsis bimaculata Oecetis testacea ** 2 1 Oxyethira sp Plectrocnemia conspersa 3 2 Polycentropus flavomaculatus Potamophylax cingulatus 1 Rhyacophila nubila Triaenodes bicolor 1 Wormaldia sp. ** 1 Polycentropodidae indet. 1 Diptera Chironomidae indet Ceratopogonidae indet Simuliidae indet Dicranota sp. 1 6 Tipula sp. 1 Empididae indet Limonidae indet. 1 1 Sum Forsuringsindeks 1 0, ,5 1 0, Forsuringsindeks 2 0,5 0,52 1 0,57 0,61 0,9 0,5 1 0,5 1 0,

88 Vedlegg C2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Audna r = referanse, k = kalket. * = litt sensitiv, ** = moderat sensitiv, *** = svært sensitiv for forsuring St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 8 St. 9 St. 10 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 r r r r k k r k r k k k Turbellaria Crenobia alpina ** 1 Nematoda Gastropoda Radix balthica *** Bivalvia Pisidium sp. * Hirudinea Glossophonia complanata *** 1 Helobdella stagnalis ** 1 Oligochaeta Crustacea Daphnia sp. ** 1 Holopedium gibberum 1 Chydoridae indet. 1 Calanoida indet. 2 4 Cyclopida indet Ostracoda indet Acari Ephemeroptera Baetis rhodani *** Baetis subalpinus *** 1 Centroptilum luteolum *** 1 Heptagenia sulphurea ** Kageronia fuscogrisea Leptophlebia marginata Leptophlebia vespertina Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Brachyptera risi Diura nanseni ** Isoperla grammatica ** Isoperla sp. ** Leuctra fusca/digitata Leuctra hippopus Nemoura avicularis 2 3 Nemoura cinerea 1 1 Protonemura meyeri Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa

89 St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 8 St. 9 St. 10 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 r r r r k k r k r k k k Coleoptera Dryops sp. 1 2 Elmis aenea Elodes sp. 2 Hydraena gracilis 1 Limnius volckmari Olimnius tuberculatus Orectochilus villosus Megaloptera Sialis fuliginosa 1 Trichoptera Agapetus ochripes 2 2 Athripsodes albifrons 3 Athripsodes cinereus 3 1 Athripsodes commutatus 1 Athripsodes sp Ceraclea sp. 1 Hydropsyche pellucidula ** Hydropsyche siltalai ** Hydroptila sp. 1 Ithytrichia lamellaris ** Lepidostoma hirtum ** Limnephilus centralis 1 Limnephilus lunatus 1 Neureclipsis bimaculata Oecetis testacea ** Oxyethira sp Polycentropus flavomaculatus Rhyacophila nubila Limnephilidae indet Polycentropodidae indet Diptera Chironomidae indet Ceratopogonidae indet Simuliidae indet Cheilotrichia cinerascens 1 Eloeophila trimaculata 1 Tipula sp Empididae indet Limoniidae indet. 1 Muscidae indet. 1 Sum Forsuringsindeks , Forsuringsindeks 2 0,58 0,53 0,52 1 0,72 0,77 0,5 1 0,51 1 0,

90 11 Lygnavassdraget Koordinator: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig vannkjemisk overvåking: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig overvåking fisk: Randi Saksgård (NINA) Ansvarlig overvåking bunndyr: Terje Bongard (NINA) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Lygnavassdraget Vassdragsnr.: 024 Fylke: Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Vest-Agder 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km2) Ingen Spesifikk avrenning: 54 l/s/km 2 Middelvannføring: 30 m 3 /s Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: Tidligere ca 20 km, til Kvåsfossen. Åpningen av laksetrapp i 2014 økte den potensielt lakseførende strekningen til 56 km. Laksestammen i Lygna var før kalking utdødd og sjøauren var truet av forsuring. Det har hele tiden vært rester av de naturlige aurebestandene i Lygne og i hovedelva nedstrøms. 1) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet til at aure kan leve i Lygne og kalkede innsjøer i nærområdet. 2) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-14/4: ph 6,2, 15/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. 2-5 innsjøer kalkes. En kalkdoserer ved Gysland oppstrøms lakseførende strekning (fra 2000). Birkelanddosereren oppstrøms Kvåsfossen kom i drift i 2011, mens Rossevatndosereren oppstrøms innsjøen Lygne er nedlagt. Litleåna har vært kalket med dolomitt, men i 2011 ble dette erstattet med et silikatanlegg på Bjodland. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Lygna er det både innsjø- og dosererkalking (tabell 1). Det er to doseringsanlegg i hovedvassdraget, Birkeland og Gysland, etter at anlegget lengst nord (ved Rosseland) ble nedlagt for noen år siden. Og 2042 tonn Biokalk ble dosert fra anlegget på Birkeland i 2017, mens 401 tonn VK3-kalk ble dosert fra anlegget ved Gysland. I tillegg ble fem innsjøer kalket sommerstid med tilsammen 28 tonn VK3-kalk. Med CaCO 3 -innhold i Biokalk på 67 % og VK3-kalk på 99%, gir dette et årsforbruk på 1793 tonn CaCO 3 for 2017 (tabell 1). I siste tiårs periode har den årlige kalkinnsatsen variert mye mellom år, tonn Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) oog silikatforbruk (tonn Na-silikat) i Lygnavassdraget for perioden Antall kalkede innsjøer i parentes. Data fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. År Dosererkalking Innsjøkalking 40 (7) (2) 11 (3) 20 (3) 14 (4) 20 (3) 22 (5) 28 (5) Sum kalkforbruk Litleåna grovdolomittdoserer Litleåna silikatdoserer

91 nedbør enn normalen, mens årets siste måned ble noe tørrere (hhv. 294 og 144 mm nedbør). Samlet nedbørmengde for 2017 utgjør 123 % av årsnormalen, mens sammenlignbare tall for 2016 og 2015 er 97 % og 131 %. 2. Vannkjemi Forfatter: Øyvind Garmo (NIVA) Medarbeidere: L. B. Skancke og R. Høgberget (NIVA) Vannkvaliteten i Lygnavassdraget har vært overvåket siden Mellom 1970 og kalkstart i 1991 lå ph i Lygna under 5,0 det meste av tiden. 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Vannet ved referansestasjonen (st. 2) er svært kalkfattig og surt, men med unntak av i januar lå ph i første halvår noe høyere enn vanlig (figur 2). Likevel ble det målt relativt høye LAl-konsentrasjoner (årsmaksimum 67 µg/l i mars). Figur 1. Lygnavassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av doserere, vandringshindre for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. CaCO 3, og forbruket i 2017 var ca 62 % høyere enn i Det ble også dosert noe mer natriumsilikat fra anlegget på Bjodland i 2017 enn i 2016, hhv. 436 tonn og 394 tonn. Årsnormalen for meteorologisk stasjon Åseral, er 1726 mm nedbør, og for 2017 ble det registrert 2130 mm i årsnedbør for denne stasjonen (met. no 2018). April ble den tørreste måneden dette året, med 62 mm nedbør. Også januar og juli fikk mindre nedbør enn månedsnormalen, mens de øvrige månedene frem til sommeren hadde noe økt nedbør i forhold til normalen. For perioden august til oktober økte nedbørmengdene for hver måned. Og årets våteste måned ble oktober med 390 mm (173 % av månedsnormalen). I november kom det også mer Ved Lygne innløp (st. 3) og utløp (st. 4) var ph noe høyere enn ved referansestasjonen (st. 2) i siste halvdel av året. Midlere ph og LAl var relativt lik ved Lygne innløp og utløp (st. 4), men variasjonen var større ved førstnevnte stasjon. Ved Vegge (st. 1) var ph i de fleste prøver 0,1-0,2 enheter lavere enn målet på 6,4 i april-mai. Fra januar til april sank LAl-konsentrasjonen fra 20 til 11µg/l. Det var automatisk overvåking av ph ved Rom som ligger nær utløpet til fjorden (men oppstrøms samløpet med den ukalkede Møska). Resultatene indikerer at episodene der ph falt under målet var kortvarige (figur 3) og at den, med unntak av en episode i august, ikke var lavere enn i prøvene fra Vegge. Litleåna har i gjennomsnitt ikke like surt vann som referansestasjonen (st. 2) i hovedelva, men ubehandlet vann har vesentlig høyere konsentrasjon av LAl. I Litleåna er det siden 2011 brukt silikat til å avgifte aluminium. Silikatkonsentrasjonen var mellom 0,6 og 2,9 mg/l høyere nedstrøms (st. 19) enn oppstrøms (st 18), og forskjellen var størst framt til mai. Målt LAl-konsentrasjon var som i tidligere år relativt høy til tross for stabil silikatdosering. Dette er sannsynligvis ikke giftige Al-former til tross for at de måles som LAl, og LAl-verdiene vektlegges derfor ikke i vurderingen. 91

92 Kalsium- og magnesiumkonsentrasjonen, og forholdet mellom disse, er betydelig høyere nedstrøms enn oppstrøms. Kalk bidrar til at ph er relativt høy ved stasjon 19. Møska (st. 6) er en ukalket sideelv i nedre del av Lygna. Registrert ph var relativt stabil og varierte mellom 5,2 og 5,6. Konsentrasjonen av LAl pleier å være høy fram til mai og det var den også i 2017 (figur 2). I denne perioden bidrar Møska med betydelige mengder surt vann til hovedelva. 2.2 Langtidstrender Det har siden 2001 vært en økning i ph oppstrøms kalking i Lygna (st. 2), men variasjonen er betydelig (figur 4). I utløpet av Lygne (st. 4) har ph falt med omtrent en halv enhet siden 2008, men i løpet av de siste par årene ser trenden ut til å ha flatet ut. ph ph 7,0 7,0 6,0 6,0 5,0 5,0 Lygna oppstrøms doserer Vegge ph-mål Lygna oppstrøms doserer Vegge ph-mål 4,0 4,0jan apr jul okt apr jul okt LAl LAl (µg/l) Lygna oppstrøms doserer 100 Lygna oppstrøms doserer jan apr jul okt jan apr jul okt Vegge Vegge ph ph ph 7,0 7,0 6,0 6,0 5,0 5,0 5,0 Lygne innløp Lygne utløp Lygne innløp Lygne utløp 4,0 4,0jan apr jul okt apr jul okt Litleåna, oppstr doserer Møska, utl. Skolandsv. Litleåna, nedstr doserer 7,0 6,0 4,0 jan apr jul okt LAl LAl (µg/l) LAl (µg/l) Lygne innløp Lygne utløp Lygne innløp Lygne utløp jan apr jul okt jan apr jul okt Litleåna, oppstr doserer Møska, utl. Skolandsv. Litleåna, nedstr doserer jan apr jul okt Figur 2. ph og konsentrasjonen av labilt aluminium (LAl) for stasjoner i Lygna og sidevassdragene Litleåna og Møska i ph-målet for vassdraget er også vist. Figur 2. ph og konsentrasjonen av labilt aluminium (LAl) for stasjoner i Lygna og sidevassdragene Litleåna og Møska i phmålet for vassdraget er også vist. ph Kontinuerlig ph Rom ph-mål 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan apr jul okt Figur 3. Kontinuerlig måling av ph i 2017 ved Rom (målområdet) i Lygnavassdraget samt ph-målet for vassdraget. 92

93 ph Lygne oppstrøms doserer Lygne utløp Vegge 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4, Figur 4. ph-utvikling for tre stasjoner i Lygnavassdraget er vist for perioden Forskjellen i ph mellom st. 2 og st. 4 har vært stabil siden 2012, men var liten i Ved Vegge (st. 1) har ph tidligere vist store sesongvariasjoner, men disse har vært mindre siden 2011, trolig som følge av oppstarten av nytt doseringsanlegg ved Birkeland. ph ved Vegge har også vært lavere etter 2011 enn før. 3 Fisk og bunndyr Det var ingen undersøkelser av fisk og bunndyr i Lygnavassdraget i Samlet vurdering 4.2 Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Kalsiumkonsentrasjonen ved Vegge indikerer at det ble dosert betydelige mengder kalk i smoltperioden, og til høyere konsentrasjoner enn i Likevel var ph og LAl som i 2016 hhv. marginalt lavere og høyere enn målet i smoltperioden. Kan hende bør kalkdosen økes enda litt til i denne perioden. Etter etablering av laksepassasjen i Kvåsfossen, kan laksen komme opp i områder med surt og aluminiumsrikt vann. Gjenopptakelse av kalkingen her bør vurderes. Silikatdoseringen av Litleåna fungerer trolig ikke optimalt og kostnadseffektivt, og ulike alternativer har nylig blitt drøftet (Hindar 2015, Høgberget 2016). Det bør avklares om de forhøyede LAl-konsentrasjonene også gir akkumulering av aluminium på gjellene. 4.1 Vannkjemi Vannkvaliteten oppstrøms doseringen i Lygna (st. 2) har blitt noe bedre siden midten av nittitallet. ph indikerer god tilstand dersom man sammenligner med vannforskriftens grenser for ikke-anadrome elvestrekninger, men dårlig mht. LAl (Direktoratsgruppa Vanndirektivet revidert 2015). I perioden april-mai var ph ved Vegge 0,1-0,2 enheter lavere enn målet på 6,4. Alle prøvene t.o.m. april viste LAl-konsentrasjon 10 µg/l eller høyere. 93

94 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Lygnavassdraget Tema Vannlokalitetskode St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi Vegge Kalket Vannkjemi Lygna oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi Lygne innløp Kalket Vannkjemi Lygne utløp Kalket Vannkjemi Møska utløp Skolandsvann Ukalket Vannkjemi Litleåna oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi Litleåna nedstrøms doserer Si-behandlet Bunndyr 1 Lygna Kalket Bunndyr 2 Lygna Kalket Bunndyr 3 Lygna Referanse Bunndyr 4 Storåni nedstrøms doserer Referanse Bunndyr 6 Møska Referanse Bunndyr 7 Møska Referanse Bunndyr 9 Lauvtjønnbekken Kalket Bunndyr 12 Faråni Referanse Bunndyr 23 Ydestad Kalket Bunndyr L1 Herdal Kalket Fisk 1 Kvås Kalket Fisk 2 Moi Kalket Fisk 3 Rudjord Kalket Fisk 4 Døddeklomra Kalket Fisk 5 Spilling Kalket Fisk 7 Kvelland øvre Kalket Fisk 8 Kvelland nedre Kalket Fisk 9 Lauvtjønn Kalket Fisk 10 Rom prestegarden Kalket Fisk 21 Birkeland Kalket Fisk 22 Neset Kalket Fisk 23 Ydestad Kalket Fisk 30 Storøyna Kalket Fisk M1 Skoland Referanse Fisk M2 Møskeland Referanse Fisk L1 Herdal Kalket Fisk L2 Hagen Kalket 94

95 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Lygnavassdraget i 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Alk-E er beregnet av NIVA. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet i µekv/l Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor Vedlegg B1. Vannkjemiresultater for prøver tatt i Lygnavassdraget i St. nr. St. navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 1 Vegge 02/01/17 6,23 1,14 0, ,6 2,5 0,29 2,65 0,18 4,3 0, , Vegge 06/02/17 6,17 1,28 0, ,7 3,3 0,40 3,20 0,29 5,8 0, , Vegge 06/03/17 6,50 1,85 0, ,3 3,5 0,37 2,72 0,26 6,1 1, , Vegge 03/04/17 6,56 1,74 0, ,2 2,6 0,28 2,14 0,21 4,3 0, , Vegge 17/04/17 6,24 1, Vegge 24/04/17 6,20 1, Vegge 01/05/17 6,49 1,64 0, ,4 2,8 0,32 2,66 0,22 4,8 1, , Vegge 08/05/17 6,25 1, Vegge 15/05/17 6,15 1, Vegge 23/05/17 6,34 1, Vegge 29/05/17 6,18 1, Vegge 05/06/17 6,66 1,21 0, ,2 2,9 0,34 2,42 0,27 5,7 1, , Vegge 03/07/17 6,30 1,01 0, ,4 2,3 0,27 2,09 0,26 4,5 1, , Vegge 07/08/17 6,30 1,22 0, ,8 2,3 0,24 2,06 0,18 3,0 0, , Vegge 04/09/17 6,17 1,01 0, ,1 2,3 0,26 2,22 0,22 3,4 0, , Vegge 02/10/17 6,13 0,89 0, ,9 2,2 0,25 1,98 0,39 3,1 0, , Vegge 06/11/17 6,14 0,89 0, ,0 2,1 0,22 2,05 0,25 2,6 1, , Vegge 04/12/17 6,04 1,01 0, ,5 2,4 0,31 2,19 0,25 3,5 1, ,

96 St. nr. St. navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 2 Lygna oppstrøms doserer 02/01/17 4,65 0,29 0, ,1 3,0 0,31 2,09 0,12 4,9 0, , Lygna oppstrøms doserer 06/02/17 5,43 0,68 0, ,4 2,6 0,32 2,78 0,23 5,3 0, , Lygna oppstrøms doserer 06/03/17 5,04 0,43 0, ,4 2,7 0,27 2,38 0,15 4,6 0, , Lygna oppstrøms doserer 03/04/17 5,28 0,66 0, ,7 2,6 0,28 2,66 0,23 4,7 1, , Lygna oppstrøms doserer 01/05/17 4,94 0,19 0, ,5 1,7 0,16 1,59 0,12 2,5 0, , Lygna oppstrøms doserer 05/06/17 5,44 0,22 0, ,1 1,4 0,12 1,40 0,10 1,6 0, , Lygna oppstrøms doserer 03/07/17 5,28 0,14 0, ,8 1,2 0,12 1,11 0,08 1,8 0, , Lygna oppstrøms doserer 07/08/17 5,12 0,13 0, ,8 1,2 0,12 1,29 0,06 1,4 0, , Lygna oppstrøms doserer 04/09/17 5,10 0,20 0, ,1 1,3 0,13 1,41 0,05 1,4 0, , Lygna oppstrøms doserer 02/10/17 4,97 0,11 0, ,4 1,2 0,10 0,86 0,15 1,2 0, , Lygna oppstrøms doserer 06/11/17 4,90 0,16 0, ,9 1,2 0,11 0,91 0,09 1,0 0, , Lygna oppstrøms doserer 04/12/17 4,93 0,28 0, ,6 1,5 0,16 1,28 0,12 1,8 0, , Lygne innløp 02/01/17 4,77 0, Lygne innløp 06/02/17 5,17 0, Lygne innløp 06/03/17 5,30 0, Lygne innløp 03/04/17 4,84 0, Lygne innløp 01/05/17 5,49 0, Lygne innløp 08/06/17 5,37 0, Lygne innløp 03/07/17 5,86 0, Lygne innløp 07/08/17 5,22 0, Lygne innløp 04/09/17 5,56 0, Lygne innløp 02/10/17 5,67 0, Lygne innløp 06/11/17 5,04 0, Lygne innløp 04/12/17 5,55 0,

97 St. nr. St. navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 4 Lygne utløp 02/01/17 5,34 0, Lygne utløp 06/02/17 5,04 0, Lygne utløp 06/03/17 5,20 0, Lygne utløp 03/04/17 5,33 0, Lygne utløp 01/05/17 5,29 0, Lygne utløp 05/06/17 5,22 0, Lygne utløp 03/07/17 5,52 0, Lygne utløp 07/08/17 5,46 0, Lygne utløp 04/09/17 5,49 0, Lygne utløp 02/10/17 5,26 0, Lygne utløp 06/11/17 5,18 0, Lygne utløp 04/12/17 5,22 0, Møska, utløp Skolandsv. 02/01/17 5,34 0, Møska, utløp Skolandsv. 06/02/17 5,33 0, Møska, utløp Skolandsv. 06/03/17 5,24 0, Møska, utløp Skolandsv. 03/04/17 5,24 0, Møska, utløp Skolandsv. 01/05/17 5,54 1, Møska, utløp Skolandsv. 05/06/17 5,55 1, Møska, utløp Skolandsv. 03/07/17 5,64 1, Møska, utløp Skolandsv. 07/08/17 5,54 0, Møska, utløp Skolandsv. 04/09/17 5,55 0, Møska, utløp Skolandsv. 02/10/17 5,47 0, Møska, utløp Skolandsv. 06/11/17 5,47 0, Møska, utløp Skolandsv. 04/12/17 5,32 0,

98 St. nr. St. navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 18 Litleåna, oppstr doserer 02/01/17 5,18 0,58 0, ,5 4,1 0,50 2,73 0,26 8,5 1, , Litleåna, oppstr doserer 06/02/17 6,11 0,62 0, ,7 4,5 0,57 4,83 0,28 8,9 0, , Litleåna, oppstr doserer 06/03/17 5,02 0,58 0, ,3 4,3 0,56 4,15 0,28 8,5 1, , Litleåna, oppstr doserer 03/04/17 5,32 0,60 0, ,1 4,2 0,54 5,75 0,27 11,8 1, , Litleåna, oppstr doserer 01/05/17 5,42 0,60 0, ,3 4,1 0,53 5,94 0,27 8,7 1, , Litleåna, oppstr doserer 05/06/17 5,50 0,54 0, ,6 3,8 0,48 5,15 0,24 10,9 1, , Litleåna, oppstr doserer 03/07/17 5,82 0,58 0, ,4 3,8 0,48 4,02 0,24 10,7 1, , Litleåna, oppstr doserer 07/08/17 5,17 0,40 0, ,5 3,2 0,36 3,28 0,19 7,0 1, , Litleåna, oppstr doserer 04/09/17 5,21 0,44 0, ,2 3,1 0,35 3,84 0,17 6,7 1, , Litleåna, oppstr doserer 02/10/17 5,48 0,35 0, ,0 2,7 0,28 3,47 0,33 4,8 1, , Litleåna, oppstr doserer 06/11/17 5,25 0,47 0, ,9 3,0 0,36 3,43 0,29 5,3 1, , Litleåna, oppstr doserer 04/12/17 5,13 0,52 0, ,7 3,3 0,43 3,25 0,28 5,9 1, , Litleåna, nedstr doserer 02/01/17 6,04 1,20 0, ,6 4,9 0,71 6,04 0,35 10,0 1, , Litleåna, nedstr doserer 06/02/17 6,34 1,39 0, ,2 5,5 0,77 5,62 0,40 10,4 1, , Litleåna, nedstr doserer 06/03/17 6,07 1,18 0, ,3 5,1 0,73 5,95 0,36 10,0 1, , Litleåna, nedstr doserer 03/04/17 6,30 1,43 0, ,4 5,2 0,72 6,54 0,38 11,5 2, , Litleåna, nedstr doserer 01/05/17 6,62 1,46 0, ,7 5,3 0,76 6,92 0,38 9,8 1, , Litleåna, nedstr doserer 05/06/17 6,66 1,56 0, ,1 5,1 0,77 6,25 0,30 12,6 2, , Litleåna, nedstr doserer 03/07/17 6,71 2,00 0, ,5 5,6 0,82 5,94 0,41 12,9 3, , Litleåna, nedstr doserer 07/08/17 6,27 1,00 0, ,4 4,0 0,51 5,49 0,29 8,2 1, , Litleåna, nedstr doserer 04/09/17 6,45 0,92 0, ,3 4,3 0,58 4,82 0,33 8,5 1, , Litleåna, nedstr doserer 02/10/17 6,16 0,81 0, ,3 4,4 0,38 4,27 0,43 4,9 1, , Litleåna, nedstr doserer 06/11/17 6,46 0,57 0, ,3 3,9 0,53 4,34 0,43 6,3 2, , Litleåna, nedstr doserer 04/12/17 6,27 1,07 0, ,5 4,2 0,60 4,48 0,33 6,7 1, ,

99 Vedlegg B2. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) for stasjonene i Lygnavassdraget i St.nr. St.navn ph Ca mg/l Alk-E µekv/l 2 Lygna oppstrøms doserer Mid 5,03 0, ,1 11 LAI µg/l TOC mg/l ANC µekv/l Min 4,65 0, ,7-23 Maks 5,44 0, ,9 33 N Lygne innløp Mid 5,20 0,64 29 Min 4,77 0,33 8 Maks 5,86 0,86 48 N Lygne utløp Mid 5,28 0,55 33 Min 5,04 0,45 19 Maks 5,52 0,63 61 N Vegge Mid 6,25 1, ,9 43 Min 6,04 0, ,4-3 Maks 6,66 1, ,0 64 N Møska utløp Skolandsvatn Mid 5,42 0,84 32 Min 5,24 0,40 11 Maks 5,64 1,65 60 N Litleåna oppstrøms doserer Mid 5,30 0, ,6-18 Min 5,02 0, ,4-99 Maks 6,11 0, ,9 52 N Litleåna nedstrøms doserer Mid 6,31 1, ,6 43 Min 6,04 0, ,1-12 Maks 6,71 2, ,3 109 N

100 12 Kvinavassdraget Koordinator: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig vannkjemisk overvåking: Atle Hindar (NIVA) Ansvarlig overvåking fisk: Randi Saksgård (NINA) Ansvarlig overvåking bunndyr: Godfred A. Halvorsen (LFI, Uni Research Miljø) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Kvinavassdraget Vassdragsnr.: 025 Fylke: Vest-Agder Nedbørfeltareal: 1444,9 km 2 før regulering, 645,2 km 2 etter regulering, inkl. Litleåna 229,2 km 2 Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Hindar (1992) Biologisk mål: 799,7 km 2 (55 %) overført til Sira. Mindre reguleringer i nedre del. 56,3 l/s/km 2 før regulering, 54,7 l/s/km 2 etter regulering 81,3 m 3 /s før regulering (inkludert Litleåna), 32 m 3 /s etter regulering 13 km opp i Kvina til Rafoss og 1 km opp i Litleåna til Åmot Kvinavassdraget var forsuret, med ph-verdier i området 4,5-5,2. Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne leve og reprodusere i elva. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-14/4: ph 6,2, 15/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. En kalkdoserer i Kvina ved Lindeland bru ( ) og en i nedre del (Nyland, siden 2000). En doserer i Litleåna ved Mygland ( ) og en ved Steindør (siden 2009). 4-8 innsjøer kalkes. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Kvina kalkes det i innsjøer i tillegg til kalking i elva fra kalkingsanlegg. Doseringen ved Lindeland og Mygland ble stanset for noen år siden grunnet bedring i forsuringssituasjonen, og det doseres nå fra to anlegg; Nyland og Steindør. I 2017 bidro anlegget på Nyland med 74 % av den tilførte CaCO 3 -mengden til Kvinavassdraget (2436 tonn Biokalk med 67 % CaCO 3 -innhoid). I tillegg ble det kalket med 550 tonn VK3-kalk (99 % CaCO 3 -innhoid) fra anlegget på Steindør og 44 tonn ble fordelt i åtte innsjøer på sommeren. Det totale kalkforbruket varierer mellom år (tabell 1). For 2017 var kalkinnsatsen på 2220 tonn CaCO 3, noe som er 146 % i forhold til i 2016, men 76 % av innsatsen i Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Kvinavassdraget for perioden Antall kalkede innsjøer i parentes. Data fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. År Lindeland doserer Mygland doserer Steindør doserer Nyland doserer Innsjøkalking 79 (7) (4) 55 (8) 48 (8) 36 (6) 44 (7) 54 (8) 44 (8) Sum kalkforbruk

101 2 Vannkjemi Forfatter: Øyvind Garmo (NIVA) Medarbeidere: L. B. Skancke og R. Høgberget (NIVA) Kvinavassdraget var svært surt før kalking, med phverdier i området 4,5-5,2. Lave ph-verdier og høye konsentrasjoner av labilt aluminium (LAl) gjorde at laks og sjøaure ikke kunne reprodusere naturlig i elva. De to øverste kalkdosererne (figur 1) ble satt i drift i 1994, men har ikke dosert siden 2009/2010. I årene 2000 og 2009 startet dosering fra henholdsvis Nyland (Kvina) og Steindør (Litleåna). 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Oppstrøms dosereren i Litleåna (st. 5, referanse) lå ph i 2017 under 5,0 fram til april og deretter over. LAlkonsentrasjon lå i området µg/l i de kaldeste månedene (figur 2). Til sammenligning hadde de fleste prøvene fra Stakkeland bru (st 9, ny stasjon) ca. 0,1-0,2 enheter høyere ph og marginalt lavere LAlkonsentrasjon. Figur 1. Kvinavassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. På meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland er årsnormalen 1802 mm nedbør. Samlet årsnedbør for 2017 ble 2330 mm nedbør (met.no 2018). Det ble registrert mer nedbør hver måned enn forventet i hht månedsnormalene, og avviket fra normalene var %. Minst avvik var det i februar, juli og september. April ble den tørreste måneden med 80 mm nedbør. Fra juli til oktober økte månedsnedbøren for hver måned, og årets våteste måned ble oktober med 405 mm. I november og desember ble nedbørmengdene noe redusert, men fortsatt betydelige; hhv. 321 og 222 mm nedbør. Samlet nedbør for 2017 ble 129 % av årsnormalen. Til sammenligning var tallet 103 % i 2016 og 136% i Som følge av kalking, var ph 0,6-1,3 enheter høyere ved stasjon 8 (Litleåna før Kvina) enn oppstrøms kalking, noe som i gjennomsnitt reduserte konsentrasjonen av LAl med 70 % (figur 2). Den samme reduksjonen i LAl (70 %) ble registrert for Kvina nedstrøms Trælandsfoss (st. 3) sammenlignet med Stakkeland bru (st. 9). Stikkprøvene fra Kloster (st. 4b) indikerte at ph lå på eller over målet bortsette fra i perioden 15. april til 31. mai, da ph lå 0,2 enheter lavere enn mål-ph på 6,4. Data fra den kontinuerlige overvåkingen indikerte at målet var oppfylt nærmere ph-dosererne. Konsentrasjonen av LAl i mål-området var noe høy fram til og med april. 2.2 Langtidstrender Det har vært en svak økning i ph (omtrent 0,25 enheter) oppstrøms dosereren i Litleåna (st. 5) siden 2001, men år-til-år-variasjonen er betydelig (figur 3). Oppstarten av doseringen fra Steindør har gitt mindre variasjon i ph i kalket del av Litleåna (st. 8) og ved Kloster (st. 4b). Ved Kvina nedstrøms Trælandsfoss (st. 3) har ph blitt noe lavere etter at kalkingen fra Lindeland ble avsluttet. 101

102 Som følge av kalking, var ph 0,6-1,3 enheter høyere ved stasjon 8 (Litleåna før Kvina) enn oppstrøms kalking, noe som i gjennomsnitt reduserte konsentrasjonen av LAl med 70 % (figur 2). Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i 2017 M Kvina nedstr Trælandsfoss Kloster ph-mål Stakkeland bru - ph Stakkeland bru - LAl 7,0 7,0 90 ph 6,5 6,0 ph 6,0 5, LAl (µg/l) 5,5 jan apr jul okt 4,0 jan apr jul okt 0 7,0 Litlåna oppstrøms doserer Litlåna før Kvina 7,0 Kontinuerlig ph Kvitla, NIVA ph-mål 6,0 6,5 ph 5,0 ph 6,0 4,0 jan apr jul okt 5,5 jan apr jul okt 90 Litlåna oppstrøms doserer Kloster 7,0 Kontinuerlig ph Litlåna ph-mål LAl (µg/l) jan apr jul okt ph 6,5 6,0 5,5 jan apr jul okt Figur 2. Venstre panel viser ph-utvikling i 2017 ved to stasjoner i Kvina sammen med ph-målet for vassdraget, ph-utvikling for to Figur 2. Venstre panel viser ph-utvikling i 2017 ved to stasjoner i Kvina sammen med phmålet for vassdraget, ph-utvikling for to stasjoner i sidevassdraget Litlåna samt konsentrasjon av labilt aluminium ved referansestasjonen og i målområdet. Høyre panel stasjoner i sidevassdraget Litlåna samt konsentrasjon av labilt aluminium ved referansestasjonen og i målområdet. Høyre panel viser ph og labilt aluminium for referansestasjonen ved Stakkeland bru og kontinuerlig måling av ph i Storekvina og Litlåna. NB! Ulik skala på y-aksene. 8,0 Litlåna oppstr doserer Litlåna før Kvina Kvina nedstr Trælandsfoss Kloster 7,0 ph 6,0 5,0 4, Figur 3. ph-utvikling for stasjonene i Kvinavassdraget for perioden

103 3 Fisk Det var ingen undersøkelser av fisk i Kvinavassdraget i 2017 grunnet vedvarende nedbør og flom. 4 Bunndyr Forfattere: Godtfred Anker Halvorsen, Arne Johannessen og Torunn Svanevik Landås (LFI, Uni Miljø) Bunndyrovervåkingen i Kvina ble startet våren Det er valgt ut 10 stasjoner i vassdraget (figur 1). Etter avslutningen av kalkingen på Mygland i 2011 ligger nå seks av stasjonene i den ukalkede delen av vassdraget, mens de øvrige fire ligger i den kalkete delen av elva. Vi anser det nå som sannsynlig at effekten av kalkingen fra denne dosereren har opphørt på St. 9 og St. 8, og disse lokalitetene er tatt inn i beregningene av indeksene for referansestasjoner. Hensikten med undersøkelsene er å overvåke utviklingen av bunndyrsamfunnene i vassdraget etter kalking med spesiell vekt på forsuringsskade og biologisk mangfold. 4.1 Resultater og diskusjon Det ble registrert 4 døgnfluearter, 10 steinfluearter, og 17 arter/slekter av vårfluer i Kvina i 2017 (vedlegg C). Bunndyrmangfoldet har vært relativt konstant de senere år (Fjellheim m. fl., 2012, 2014, 2016). Elleve av de registrerte arter/grupper av bunndyr er sensitive overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 1990). I 2017 var tilstanden i den kalkete delen av vassdraget relativt god, med verdier rett under vannforskriftens miljømål om våren, og over miljømålet om høsten. Indeks 1 var 0,75 om våren og 0,88 om høsten (figur 4). Verdiene for Indeks 2 (figur 5) i den kalkete delen var henholdsvis 0,75 og 0,88, det samme som for våren. De ukalkete stasjonene hadde lavere verdier for Indeks 1, henholdsvis 0,5 for våren og 0,75 for høsten. Verdiene for Indeks 2 var henholdsvis 0,5 og 0,58 for vår og høst, og viser at den ukalkete delen av vassdraget fremdeles må karakteriseres som betydelig forsuringsskadet. Sneglen Radix balthica, som har vært sporadisk registrert i nedre del av vassdraget i de senere år, ble bare funnet i høstprøvene fra St. 1 i 2017 (vedlegg C). Det første funn av arten ble gjort i 2009, 15 år etter kalkingen av vassdraget (Halvorsen m. fl. 2010). Ferskvannssnegl er svært sensitive ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 1990). Den lange responstiden synes å være generell for gruppen snegl, og skyldes lav spredningshastighet (Fjellheim & Raddum, 1995). I kalkingsprosjektene har vi lignende eksempler på lang responstid fra kalking til observasjon av snegl fra Audna (9 år, Fjellheim & Raddum 1995), Sokndalsvassdraget (17 år, Fjellheim 2007) og Vikedalsvassdraget (8 år, Fjellheim & Raddum 1998). Figur 4. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for stasjonene i Kvinavassdraget i perioden Horisontale linjer angir miljømålet jfr. vannforskriften. 103

104 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Vannkvaliteten oppstrøms doseringen i Litleåna har blitt noe bedre de siste 10 årene, men er fortsatt i svært dårlig tilstand ifølge vannforskriftens krav til LAl for anadrome elvestrekninger (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2013, revidert 2015). De manuelle prøvene fra Kloster viser at ph var for lav i smoltperioden og at LAl var for høy til og med april. Den automatiske overvåkingen indikerer imidlertid at ph var tilfredsstillende oppstrøms Kloster. Det tilføres altså i perioder surere vann fra restfeltet nedstrøms ph-loggerne. Figur 5. Bunndyrindekser (forsuringsindeks 2, høst) for 2017 i Kvinavassdraget. Farger er i forhold til forsuringstilstand, der blå og grønn er bedre enn miljømålet. Det vises til vedlegg A for stasjonsoversikt. 5.2 Bunndyr Bunndyrsamfunnene i den kalkete delen av Kvinavassdraget viser at tilstanden var bedre enn miljømålet på høsten med Indeks 2 verdier over 0,77. Vårprøvene viser imidlertid at kalkingen ikke klarer å holde miljømålet helt. Verdier rett under 0,77 har vært vanlige i de siste årene og kan tyde på at kalkingen ikke har vært helt optimal om våren. Verdiene av Indeks 2 på referanselokalitetene viser at det fortsatt er forsuringsproblemer i Kvina, og at kalking fortsatt er nødvendig. 5.3 Vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Det er gjennomgående høy konsentrasjon av reaktivt aluminium (RAl) i vannet. For å sikre at aluminium holder seg på en ikke-giftig form, er det viktig at phmålet er oppfylt. Årsaken til at prøvene fra Kloster viser lavere ph enn den automatiske overvåkingen i smoltperioden bør undersøkes. Dersom det skyldes innblanding av surt vann mellom målepunktene bør det sure sideløpet behandles, eller det må doseres mer kalk fra eksisterende doserere. Førstnevnte tiltak er å foretrekke. 104

105 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Kvinavassdraget Tema Vannlokalitetskode St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi Kvina nedstrømstrælandsfoss Kalket Vannkjemi b Kloster Kalket Vannkjemi Litlåna oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi Litlåna før Kvina Kalket Vannkjemi Stakkeland bru (RV42) Referanse Bunndyr 1 Kvina ved Kvinesdal Kalket Bunndyr 2 Storekvina Kalket Bunndyr 3 Kvinlog Kalket Bunndyr 4 Krågeåni Referanse Bunndyr 5 Netland Referanse Bunndyr 6 Litleåna ved Moi Kalket Bunndyr 7 Bekk ved Moi Referanse Bunndyr 8 Galdalsvatnet innløp Referanse Bunndyr 9 Mygland nedstrøms doserer Referanse Bunndyr 10 Mygland oppstrøms doserer Referanse Fisk 1 Litleåna ved Åmot Kalket Fisk 2 Litleåna ved Liknes Kalket Fisk 3 Rafoss Kalket Fisk 5 Egenes Kalket Fisk 6 Kvinesdal oppstrøms Kalket Fisk 7 Kvinesdal oppstrøms utløp Litleåna Kalket Fisk 9 Rebbåsen Kalket Fisk 10 Kloster Kalket 105

106 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Kvinavassdraget i 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Alk-E er beregnet av NIVA. Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor Vedlegg B1. Vannkjemiresultater for prøver tatt i Kvinavassdraget i St. nr. St. navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 3 Kvina nedstr Trælandsfoss 02/01/17 5,70 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 06/02/17 5,88 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 06/03/17 6,06 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 03/04/17 6,28 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 01/05/17 6,28 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 05/06/17 5,99 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 03/07/17 6,06 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 07/08/17 6,06 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 04/09/17 6,11 1, Kvina nedstr Trælandsfoss 04/12/17 5,77 1, b Kloster 02/01/17 6,01 1,42 0, ,5 3,9 0,54 3,81 0,08 7,7 1, , b Kloster 06/02/17 6,17 1,44 0, ,7 4,3 0,58 4,16 0,34 8,2 0, , b Kloster 06/03/17 6,20 1,40 0, ,8 3,8 0,46 4,15 0,32 7,1 1, , b Kloster 03/04/17 6,47 1,65 0, ,8 3,0 0,33 3,31 0,24 5,6 1, , b Kloster 17/04/17 6,14 1,

107 St. nr. St. navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 4b Kloster 24/04/17 6,18 1, b Kloster 01/05/17 6,50 1,43 0, ,6 3,2 0,36 3,28 0,28 5,8 1, , b Kloster 08/05/17 6,20 1, b Kloster 15/05/17 6,25 1, b Kloster 22/05/17 6,21 1, b Kloster 29/05/17 6,21 1, b Kloster 05/06/17 6,47 1,17 0, ,3 2,7 0,28 2,60 0,28 5,2 1, , b Kloster 03/07/17 6,33 1,27 0, ,6 2,6 0,32 2,87 0,27 5,0 1, , b Kloster 07/08/17 6,06 1,31 0, ,9 2,5 0,33 2,51 0,23 3,4 1, , b Kloster 04/09/17 6,46 1,46 0, ,4 2,8 0,31 2,94 0,26 3,8 1, , b Kloster 06/11/17 5,99 0,87 0, ,3 2,0 0,23 2,23 0,25 2,4 0, , b Kloster 04/12/17 6,06 1,08 0, ,7 2,6 0,37 2,62 0,30 3,8 1, , Litlåna oppstrøms doserer 02/01/17 4,66 0,37 0, ,2 3,7 0,41 3,47 0,26 7,1 1, , Litlåna oppstrøms doserer 06/02/17 4,83 0,42 0, ,8 3,3 0,37 2,77 0,14 5,9 0, , Litlåna oppstrøms doserer 06/03/17 4,87 0,38 0, ,0 2,9 0,30 2,87 0,21 5,2 0, , Litlåna oppstrøms doserer 03/04/17 4,85 0,22 0, ,9 2,2 0,20 2,42 0,16 3,7 0, , Litlåna oppstrøms doserer 01/05/17 5,54 0,24 0, ,0 1,8 0,18 2,16 0,15 3,3 0, , Litlåna oppstrøms doserer 05/06/17 5,43 0,25 0, ,3 1,6 0,17 2,02 0,15 3,3 0, , Litlåna oppstrøms doserer 03/07/17 5,42 0,28 0, ,8 1,5 0,17 1,63 0,13 2,6 0, , Litlåna oppstrøms doserer 07/08/17 5,02 0,22 0, ,8 1,5 0,15 1,53 0,09 1,6 0, , Litlåna oppstrøms doserer 04/09/17 5,33 0,22 0, ,7 1,5 0,15 1,68 0,09 1,9 0, , Litlåna oppstrøms doserer 06/11/17 5,13 0,15 0, ,5 1,3 0,11 1,52 0,11 1,2 0, , Litlåna før Kvina 02/01/17 5,57 0, Litlåna før Kvina 06/02/17 6,06 1,

108 St. nr. St. navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot-N Tot-P SiO 2 ANC Temp mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg N/l µg P/l mg/l µekv/l C 8 Litlåna før Kvina 06/03/17 6,09 1, Litlåna før Kvina 03/04/17 6,19 1, Litlåna før Kvina 01/05/17 6,14 1, Litlåna før Kvina 05/06/17 6,24 1, Litlåna før Kvina 03/07/17 6,21 1, Litlåna før Kvina 07/08/17 5,92 1, Litlåna før Kvina 04/09/17 6,03 1, Litlåna før Kvina 06/10/17 5,83 0, Litlåna før Kvina 06/11/17 5,81 0, Litlåna før Kvina 04/12/17 5,83 0, Stakkeland bru 02/01/17 4,68 0,53 0, ,6 4,1 0,48 3,61 0,14 8,0 1, , Stakkeland bru 06/02/17 5,02 0,67 0, ,9 3,6 0,44 3,93 0,23 6,8 0, , Stakkeland bru 06/03/17 5,00 0,49 0, ,8 3,1 0,33 2,80 0,20 5,8 0, , Stakkeland bru 03/04/17 5,01 0,36 0, ,2 2,4 0,24 2,64 0,20 4,5 0, , Stakkeland bru 01/05/17 5,40 0,45 0, ,0 2,0 0,20 1,97 0,20 3,6 0, , Stakkeland bru 05/06/17 5,78 0,53 0, ,1 1,6 0,17 1,77 0,19 2,7 1, , Stakkeland bru 03/07/17 5,56 0,47 0, ,1 1,6 0,18 1,83 0,13 2,8 0, , Stakkeland bru 07/08/17 5,40 0,35 0, ,9 1,5 0,16 1,69 0,11 1,7 0, , Stakkeland bru 04/09/17 5,58 0,46 0, ,4 1,6 0,17 1,90 0,10 1,7 0, , Stakkeland bru 06/11/17 5,16 0,35 0, ,2 1,5 0,15 1,69 0,15 1,4 0, ,

109 Vedlegg B2. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) for stasjonene i Kvinavassdraget i St.nr. St.navn ph Ca mg/l Alk-E µekv/l 9 Stakkeland bru Mid 5,14 0, ,7 19 LAI µg/l TOC mg/l ANC µekv/l Min 4,68 0, ,9-28 Maks 5,78 0, ,2 54 N Litlåna oppstrøms doserer Mid 5,02 0, ,7 12 Min 4,66 0, ,8-18 Maks 5,54 0, ,5 37 N Litlåna før Kvina Mid 5,95 1,20 16 Min 5,57 0,87 2 Maks 6,24 1,60 44 N Kvina nedstrøms Trælandsfoss Mid 5,98 1,35 17 Min 5,70 1,04 4 Maks 6,28 1,84 36 N b Kloster Mid 6,20 1, ,3 55 Min 5,99 0, ,6 14 Maks 6,50 1, ,3 93 N

110 Vedlegg C. Primærdata - bunndyr i Kvinavassdraget 2017 Vedlegg C1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Kvinavassdraget r = referanse, k = kalket. * = litt sensitiv, ** = moderat sensitiv, *** = svært sensitiv for forsuring St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 k k k r r k r r r r Nematoda Bivalvia Pisidium sp. * 2 Oligochaeta Crustacea Chydoridae indet. 2 Acari Ephemeroptera Baetis rhodani *** Leptophlebia vespertina 1 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Brachyptera risi 1 Isoperla grammatica ** Leuctra fusca/digitata Siphonoperla burmeisteri Coleoptera Elmis aenea Hydraena gracilis 3 Limnius volckmari Olimnius tuberculatus Trichoptera Agapetus ochripes 1 Athripsodes cinereus 1 Ceraclea annulicornis 5 Ceraclea sp. 2 Cyrnus trimaculatus 1 Halesus radiatus 2 Hydropsyche pellucidula ** 5 Hydropsyche siltalai ** Ithytrichia lamellaris ** 10 3 Lepidostoma hirtum ** Neureclipsis bimaculata 1 Oecetis testacea ** 1 Oxyethira sp Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus

111 St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 k k k r r k r r r r Polycentropus irroratus 1 Rhyacophila nubila Sericostoma personatum ** 5 Limnephilidae indet. 1 Diptera Chironomidae indet Ceratopogonidae indet Simuliidae indet Dicranota sp Empididae indet Sum Forsuringsindeks 1 0,5 1 0,5 0,5 0,5 1 0,5 0,5 0,5 0,5 Forsuringsindeks 2 0,5 1 0,5 0,5 0,5 1 0,5 0,5 0,5 0,5 Vedlegg C2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Kvinavassdraget r = referanse, k = kalket. * = litt sensitiv, ** = moderat sensitiv, *** = svært sensitiv for forsuring Nematoda St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 k k k r r k r r r r Oligochaeta Acari Bivalvia Pisidium sp. * 1 5 Gastropoda Radix balthica *** 5 Ephemeroptera Baetis rhodani *** Kageronia fuscogrisea 11 Leptophlebia marginata 2 1 Leptophlebia vespertina 1 11 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Brachyptera risi Diura nanseni ** 2 5 Isoperla grammatica ** Isoperla sp. ** Leuctra fusca/digitata 3 Leuctra hippopus Leuctra sp

112 St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 k k k r r k r r r r Protonemura meyeri Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa 1 2 Coleoptera Elmis aenea Limnius volckmari Olimnius tuberculatus Trichoptera Agapetus ochripes 3 1 Athripsodes cinereus. 1 Hydropsyche pellucidula ** Hydropsyche siltalai ** Ithytricia lamellaris ** Lepidostoma hirtum ** Oecetis testacea ** Oxyethira sp Polycentropus flavomaculatus Rhyacophila nubila Sericostoma personatum ** 1 3 Limnephilidae indet. 1 2 Diptera Chironomidae Ceratopogonidae Simuliidae Tipuloidea Eloeophila trimaculata 1 2 Dicranota sp Tipula sp Empididae indet Sum Forsuringsindeks ,5 1 0, ,5 1 0,5 Forsuringsindeks ,5 0,74 0,5 1 0,54 0,5 0,69 0,5 112

113 13 Sokndalsvassdraget Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Sokndalsvassdraget Vassdragsnr.: 026.4Z Fylke; kommune: Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Lakseførende strekning: Rogaland; Sokndal, Lund, Eigersund 305,9 km² (NVE -atlas) Lite kraftverk i nedre del av Rosslandsåna, med 5 m regulering i Rosslandshølen 54,9 (NVE -atlas) 16,8 m 3 /s (NVE -atlas) Samlet lakseførende strekning er på 23 km. I hovedelven (Barstadvassdraget) er det 6 km fra sjøen opp til fossen ved Lindland kraftverk. I Steinsvassdraget er det 5 km opp til Toksfossen. I Myssa/ Orrestadvassdraget (Ålgårdselva) er det 10,5 km til rett nedstrøms Orrestadvatnet og i Guddal/ Mydlandsvassdraget 1,5 km til fossen nedstrøms Refsvatn. Bakgrunn for tiltak: Laksestammen var utdødd før kalkingen ble satt i gang (Sivertsen 1989). Tiltaksplan: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Kalkingsplan fra fylkesmannen i Rogaland (1989) med senere justeringer. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Lakseførende strekning: ph 6,0 hele året. Kun innsjøkalking, først i begrenset omfang fra midt på 1980-tallet, deretter opptrapping fra 1989 og utover på 1990-tallet. Fra 1996 var alle vassdragets fire greiner totalkalket. Fra 1999 har det vært en nedtrapping i kalkingen, og i Barstadvassdraget er det ikke kalket etter I Steinsvassdraget kalkes bare noen få innsjøer i øst og i Guddal-/Mydlandsvassdraget kalkes kun Mydlandsgreia. I Myssavassdraget er det fortsatt en relativt omfattende kalking. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Sokndalsvassdraget foregår det kun innsjøkalking. Etter at vassdraget ble fullkalket i 1996, har det årlige kalkforbruket gått ned, og med 381 tonn utkalket i 2017 er dette det laveste forbruket de ti siste årene (tabell 1). I 2016 og 2017 var det også en markert reduksjon i antall innsjøer som ble kalket forhold til foregående år. I 2017 var årsnedbør på meteorologisk stasjon Egersund 2093 mm, som er 140 % av normalen (eklima.met.no). Nedbøren var over normalverdiene i alle månedene Mest nedbør kom i oktober og november med henholdsvis 336 mm (180 %) og 241 mm (134 %). Juli var relativt sett våtest med 189 % av normalen med 194 mm. Tørrest var perioden februarjuni, med nedbørsmengder mellom 99 og 116 mm, tilsvarende % av månedsnormalene. Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Sokndalsvassdraget siste 10 år. Tallene i parentes er antall kalkede innsjøer. Data fra Fylkesmannen i Rogaland. År Innsjøkalking (31) 600 (31) 506 (26) 428 (37) 428 (37) 383 (23) 381 (24) 113

114 elva ved Haneberg (st. 5) var alle ph-målingene, med unntak av én, lik eller høyere enn ph-målet hele året. Innholdet av labilt aluminium (LAl) lå stort sett mellom 15 og 20 µg/l fram til begynnelsen av mai, og stort sett under 10 µg/l resten av året. Høyeste registrerte konsentrasjon var 21 µg/l, målt 6. februar (figur 2). I Guddal/Mydlandsvassdraget var alle ph-målingene mellom 6,0 og 6.4, og dermed over ph-målet på 6,0. Konsentrasjonen av LAl lå mellom 12 og 18 µg/l fram til 1. mai; deretter var konsentrasjonen 8 µg/l eller lavere resten av året. I Barstadvassdraget (st. 1) varierte ph i 2017 mellom 5,6 og 6,2 og de fleste målingene gjennom året var noe under ph-målet (figur 2). I Steinsvassdraget (st. 2), var ph mellom 5,5 og 6,1, og de fleste målingene (83 %) var mer enn 0,1 ph-enheter under vannkvalitetsmålet (tabell 2, vedlegg B). Figur 1. Sokndalsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. Bare vannkjemi ble undersøkt i Vannkjemi Forfattere: Bjart Are Hellen og Geir Helge Johnsen (Rådgivende Biologer AS) Sokndalsvassdraget ble i 1972 inkludert i DN/NINAs vannkjemiske overvåkingsprogram Elveserien med en stasjon i Barstadvassdraget (st. 1). Programmet ble utvidet med fire stasjoner i perioden , og ble fra 1991 videreført som en del av kalkings overvåkingen. I 2017 ble vannkjemien i Sokndals vassdraget overvåket på de samme fem stasjonene som har vært overvåket siden 1998 (figur 1). De vannkjemiske analysene i 2017 er utført av VestfoldLab. 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Det var til dels store forskjeller i vannkvaliteten mellom de ulike greinene i Sokndalsvassdraget i I hoved- Innholdet av LAl var stort sett mellom 15 og 20 µg/l fram til begynnelsen av mai i Barstadvassdraget, men lå resten av året under 10 µg/l. I Steinsvassdraget (Bakkaåna) ble det målt konsentrasjoner mellom 20 og 26 µg/l fram til mai, og resten av året lå verdiene fra 11 µg/l og nedover (figur 2, tabell 2). I Myssavassdraget (st. 3) var vannkvaliteten brukbar gjennom hele måleperioden, med ph mellom 5,9 og 6,4. Også her var konsentrasjonen av LAl høyest fram til 1. mai, med verdier mellom 12 og 17 µg/l, mens det resten av året var mindre enn 10 µg/l (vedlegg B, tabell 2). Innholdet av organisk karbon (TOC) i nedre deler av vassdraget viser at Sokna er et klart vassdrag (jf. Veileder 02:2013) med lite humus (tabell 2). Vassdraget er næringsfattig, med lave konsentrasjoner av næringssaltene fosfor (Tot-P) og nitrogen (Tot-N) (vedlegg B). Gjennomsnittlig Tot-P og Tot-N var henholdsvis 8 og 324 µg/l i 2017, noe som indikerer henholdsvis «svært god» og «god» tilstand. 2.2 Langtidstrender I Sokndalselvas hovedløp ved Haneberg (st. 5) medførte opptrappingen av kalkingen i vassdraget en markert økning i ph fra et snitt på 5,0 i 1988 til 6,3 i 1996 (figur 3). De siste årene har ph-verdiene ligget mellom 6,0 og 6,5. Gjennomsnittlig ph ved Haneberg var 6,2 i 2017 (figur 3, tabell 2). 114

115 ph Barstadvassdrag (1) Steinsvassdraget (2) Guddal/Mydland (4) Haneberg (5) 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan mar mai jul sep nov LAl (µg/l) Barstadvassdrag (1) Steinsvassdraget (2) Guddal/Mydland (4) Haneberg (5) jan mar mai jul sep nov Figur 2. ph (venstre) og konsentrasjon av labilt aluminium (høyre) på fire stasjoner i Sokndalsvassdraget i ph-målet er vist med gul strek. Også i Barstadvassdraget/Rosslandsåna (st. 1) medførte kalkingen av vassdraget en markert økning i ph (figur 3). Gjennomsnittlig årsverdi av ph var 4,9 i perioden fra 1972 til Etter hvert som kalkingen ble trappet opp fram mot 1996 økte årlig gjennomsnittlig ph til over 6,0. I perioden 1997 til 2006 var gjennomsnittlig ph 6,2, men har siden 2007 vært noe lavere (ph 6,0). I 2017 var gjennomsnittlig ph 5,9. Barstadvassdraget har ikke vært kalket siden 2005, men ph ligger nå likevel i gjennomsnitt én phenhet høyere enn den gjorde på 1980-tallet. ph ph 7,5 7,5 7,0 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 5,0 5,0 4,5 4,5 Steinsvasdraget Barstadvassdraget Sokna v/haneberg Steinsvasdraget Barstadvassdraget Sokna v/haneberg LAl (µg/l) Sokna v/haneberg Figur 3. Oppe: 3. Oppe: ph i Barstadvassdraget ph i Barstadvassdraget (St. 1) i perioden (St. 1) i perioden og i Sokndalselva ved Haneberg og (St. i Sokndalselva 5) i perioden ved Haneberg Piler angir (St. tidspunkt 5) i for perioden når første større innsjøkalkingen Piler ble angir gjennomført tidspunkt (åpen pil) for og når når vassdraget den første ble anslått større innsjøkalkingen fullkalket (lukket pil). Nede: ble gjennomført Konsentrasjonen av (åpen giftig aluminium pil) og når (LAl) vassdraget i Sokndalselva ved ble Haneberg anslått (St. fullkalket 5) i perioden (lukket pil). Nede: Pil angir tidspunkt Konsentrasjonen for når alle vassdragets av giftig fire greiner aluminium ble anslått fullkalket. (LAl) i Barstadvassdraget Sokndalselva er ved ikke kalket Haneberg siden (St. 5) i perioden Pil angir tidspunkt for når alle vassdragets fire greiner ble anslått fullkalket. Barstadvassdraget er ikke kalket siden Med unntak av enkeltmålinger tilsvarte konsentrasjonen av LAl «god» økologisk tilstand i Sokndalsvassdraget fra midt på 1990-tallet fram til Etter 2011 har det vært en liten

116 Tabell 2. Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Sokndalsvassdraget i St. nr. St. navn ph Ca mg/l 1 Barstadvassdraget Snitt 5,91 1,01 11 LAl µg/l Min 5,63 0,57 4 Maks 6,16 1,72 21 N 37 37, Steinsvassdraget Snitt 5,77 0,76 14 Min 5,52 0,56 4 Maks 6,11 0,90 26 N 37 37, Myssavassdraget Snitt 6,22 1,38 9 Min 5,92 0,41 4 Maks 6,43 2,17 17 N 37 37, Guddal/Mydland Snitt 6,17 1,22 9 Min 6,01 0,88 3 Maks 6,37 1,52 18 N 37 37,0 18 TOC mg C/l 5 Haneberg Snitt 6,19 1, ,5 27 ANC µekv/l Min 5,90 0,85 3 1,7-24 Maks 6,56 1, ,8 80 N 18 18, ,0 12 Innholdet av LAl, målt ved Haneberg nederst i Sokna (st. 5), varierte mye i årene Fra 1995 stabiliserte konsentrasjonene av LAl seg på et lavt nivå, med gjennomsnittlig konsentrasjon under eller lik 10 µg/l, og bare enkeltmålinger over 10 µg/l. Fra vinteren og våren 2016 er det igjen målt noe høyere verdier av LAl, og for første gang siden 1994 ble det målt konsentrasjoner over 20 µg/l både i 2016 og i 2017 (figur 3). Med unntak av enkeltmålinger tilsvarte konsentrasjonen av LAl «god» økologisk tilstand i Sokndalsvassdraget fra midt på 1990-tallet fram til Etter 2011 har det vært en liten økning i konsentrasjonen av LAl, og tilstanden har forverret seg mot «moderat» tilstand. De to siste årene har enkeltmålinger såvidt kommet i kategorien «dårlig» ved Haneberg (Anon 2013). Det ble registrert sjøsaltepisoder i vassdraget ved målingene i begynnelsen av februar, mars og april 2017, og dette sammenfaller også med perioden med de høyeste konsentrasjon av labilt aluminium i vassdraget. 3 Samlet vurdering 3.1 Vannkjemi Etter at kalkingen kom i gang har det skjedd en generell bedring av vannkvaliteten i alle vassdragets fire greiner. I det nå ukalkede Barstadvassdraget var ph ved de fleste målingene noe under ph-målet i I Steinsvassdraget var de fleste ph-målinger under 5,8. Nederst i vassdraget ved Haneberg var vannkvaliteten 116

117 tilfredsstillende i forhold til ph-målet, men det er fortsatt høyere konsentrasjoner av LAl enn ønskelig. Konsentrasjonen av LAl gikk signifikant ned fra tidlig på 1990-tallet og fram til I 2016 og 2017 var det en økning i LAL-innhold, og det ble registrert konsentrasjoner over 10 µg/l på vinteren og våren i alle vassdragsgreinene. Høyest konsentrasjoner ble målt i Steinsvassdraget, der verdiene tilsvarer «dårlig» tilstand i laksevassdrag. I Myssavassdraget var det målinger mellom 12 og 17 µg/l med labilt aluminium fram til mai, men også i 2017 var dette delen av vassdraget med best vannkjemi. verdier av LAl. Videre overvåking av vannkvaliteten vil avklare om tilstanden vinteren/våren 2016 og 2017 var en forbigående hendelse, eller om det er en trend mot økte konsentrasjoner av LAl generelt. Dersom denne trenden fortsetter, bør kalkingen i disse vassdragsdelene igjen trappes opp. For en god måloppnåelse (ph) i smoltutvandringsperioden anbefales det at kalkingen av innsjøene foretas på høsten. På den måten kan man også unngå for høye ph-verdier utover sommeren. 3.2 Fisk Det var ikke ungfiskundersøkelser i Bunndyr Det var ikke bunndyrundersøkelser i Oppsummering og vurdering av kalkingen Opptrappingen av kalkingen i vassdraget gjennom innsjøkalking medførte at alle vassdragets fire greiner var tilnærmet totalkalket i Deretter har det vært en gradvis nedtrapping av kalkingsaktivteten og i 2005 ble kalkingen i Barstadvassdraget avsluttet. I Steinsvassdraget er kalkingen nå relativt beskjeden. Vannkvaliteten i både Steinsvassdraget og Barstadvassdraget har verdier som er under kalkingsmålet på 6,0. I Steinsvassdraget, som har en relativt stor del av den anadrome strekningen, ble det målt en gjennomsnittlig konsentrasjon av LAl på 14 µg/l i 2017, og høyeste konsentrasjon var på 26 µg/l. Basert på målinger av labilt aluminium kommer Barstad- og Steinsvassdraget i tilstandsklasse «dårlig» dette året. Også i Myssavassdraget og i Guddal/Mydlandsvassdraget var det noe høye konsentrasjoner av LAl i første del av 2017, men endringene i forhold til tidligere er relativt små, og endringer i kalkingsstrategi er ikke nødvendig ennå. Dagens kalkingsstrategi gir ikke like god vannkvalitet i alle greinene i vassdraget. Barstadvassdraget, som ikke har vært kalket siden 2005, og Steinsvassdraget som nå bare har kalking i et fåtall innsjøer, er samtidig de delene som kommer med de største vannmengdene, og har tidvis dårlig vannkvalitet de siste to årene. Både i 2016 og dels i 2017 ble det målt høye 117

118 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Sokndalsvassdraget Tema VannID St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi Barstadvassdraget ved Liland Referanse Vannkjemi Steinsvassdraget ved Fitja Kalket Vannkjemi Myssavassdraget ved Titania Kalket Vannkjemi Guddal/Mydland ved Klokkegården Kalket Vannkjemi Sokndalselva ved Haneberg Kalket Bunndyr Heskestadvatnet utløp Referanse Bunndyr Dybingsvatnet utløp Referanse Bunndyr Orrestadsvatnet innløp Kalket Bunndyr Mydlandsvatnet innløp Kalket Bunndyr Bakkaåna Kalket Bunndyr Barstadelva Referanse Bunndyr Sandbekk Kalket Bunndyr Bjånes Kalket Bunndyr Sokndalselva ved Sokndal Kalket Fisk Bjånes Kalket Fisk Åmot Kalket Fisk Sandbekk øvre Kalket Fisk Sandbekk nedre Kalket Fisk 7 Ørsland Kalket Fisk Eigeland Kalket Fisk Fitja Kalket Fisk Fitja Kalket Fisk Åmot Kalket Fisk Sokndal busstasjon Kalket Fisk Årstad Kalket 118

119 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Sokndalsvassdraget 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 1 Barstadvassdrag v/liland , ,72 1 Barstadvassdrag v/liland ,73 0,82 1 Barstadvassdrag v/liland , ,57 1 Barstadvassdrag v/liland ,11 1,61 1 Barstadvassdrag v/liland ,64 1,30 1 Barstadvassdrag v/liland ,63 0,90 1 Barstadvassdrag v/liland , ,95 1 Barstadvassdrag v/liland ,89 1,43 1 Barstadvassdrag v/liland ,94 1,52 1 Barstadvassdrag v/liland ,00 1,44 1 Barstadvassdrag v/liland , ,58 1 Barstadvassdrag v/liland ,09 1,56 1 Barstadvassdrag v/liland , ,84 1 Barstadvassdrag v/liland , ,79 1 Barstadvassdrag v/liland , ,84 1 Barstadvassdrag v/liland , ,92 1 Barstadvassdrag v/liland , ,84 119

120 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 1 Barstadvassdrag v/liland , ,76 1 Barstadvassdrag v/liland , ,93 1 Barstadvassdrag v/liland , ,82 1 Barstadvassdrag v/liland ,98 0,84 1 Barstadvassdrag v/liland , ,86 1 Barstadvassdrag v/liland ,98 0,88 1 Barstadvassdrag v/liland ,99 0,80 1 Barstadvassdrag v/liland , ,97 1 Barstadvassdrag v/liland ,86 0,83 1 Barstadvassdrag v/liland ,99 0,76 1 Barstadvassdrag v/liland , ,80 1 Barstadvassdrag v/liland ,89 0,78 1 Barstadvassdrag v/liland ,97 0,76 1 Barstadvassdrag v/liland , ,57 1 Barstadvassdrag v/liland ,03 0,72 1 Barstadvassdrag v/liland ,91 0,74 1 Barstadvassdrag v/liland , ,93 1 Barstadvassdrag v/liland ,87 0,81 1 Barstadvassdrag v/liland , ,01 1 Barstadvassdrag v/liland ,63 1,23 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,35 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,17 1,31 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,31 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,11 1,42 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,17 1,39 120

121 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,04 1,33 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,05 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,06 1,12 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,16 1,28 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,14 1,09 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,36 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,13 1,30 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,26 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,16 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,37 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,29 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,16 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,23 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,15 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,15 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,36 1,14 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,09 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,30 1,52 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,19 1,32 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,88 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,08 0,97 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,08 0,93 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,01 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,23 1,34 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,37 1,47 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,95 121

122 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,27 1,21 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,27 1,19 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,27 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,27 1,35 4 Guddal/Mydland v/klokkeg , ,23 4 Guddal/Mydland v/klokkeg ,06 1,33 5 Sokndalselva ved Haneberg ,18 4,60 0, , ,80 1,60 0,99 0,32 0,71 5,84 1,63 44,60 5 Sokndalselva ved Haneberg ,03 4,70 0, , ,60 0,98 0,91 0,35 0,75 4,79 1,64 14,50 5 Sokndalselva ved Haneberg ,04 4,50 0, , ,40 1,70 0,96 0,36 0,64 4,82 1,61 1,38 5 Sokndalselva ved Haneberg ,16 4,50 0, , ,20 2,00 1,08 0,35 0,70 5,88 1,66 1,13 5 Sokndalselva ved Haneberg , ,07 5 Sokndalselva ved Haneberg , ,01 5 Sokndalselva ved Haneberg ,14 4,50 0, , ,20 1,90 0,95 0,36 0,69 6,49 1,48 79,70 5 Sokndalselva ved Haneberg , ,06 5 Sokndalselva ved Haneberg , ,05 5 Sokndalselva ved Haneberg , ,85 5 Sokndalselva ved Haneberg , ,99 5 Sokndalselva ved Haneberg ,47 4,50 0, , ,30 3,00 1,18 0,28 0,68 5,54 1,22-6,29 5 Sokndalselva ved Haneberg ,51 4,40 0, , ,40 3,50 1,21 0,33 0,63 5,76 1,08-1,91 5 Sokndalselva ved Haneberg ,27 3,80 0, , ,20 3,40 0,95 0,23 0,51 3,86 1,54-23,80 5 Sokndalselva ved Haneberg ,31 3,80 0, , ,50 2,60 1,02 0,28 0,51 4,35 1,43 37,40 5 Sokndalselva ved Haneberg ,56 3,10 0, , ,50 2,10 1,03 0,27 0,38 2,81 1,54 31,10 5 Sokndalselva ved Haneberg ,42 3,50 0, , ,80 1,90 1,25 0,26 0,50 4,19 1,56 74,90 5 Sokndalselva ved Haneberg ,33 3,90 0, , ,00 2,00 1,18 0,26 0,65 4,66 1,48 68,90 122

123 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 3 Myssavassdr. v/titania , ,43 3 Myssavassdr. v/titania ,28 1,78 3 Myssavassdr. v/titania , ,61 3 Myssavassdr. v/titania ,33 2,17 3 Myssavassdr. v/titania ,25 1,45 3 Myssavassdr. v/titania ,17 1,35 3 Myssavassdr. v/titania , ,33 3 Myssavassdr. v/titania ,20 1,42 3 Myssavassdr. v/titania ,19 1,40 3 Myssavassdr. v/titania ,17 1,42 3 Myssavassdr. v/titania , ,52 3 Myssavassdr. v/titania ,22 1,64 3 Myssavassdr. v/titania , ,41 3 Myssavassdr. v/titania , ,13 3 Myssavassdr. v/titania , ,64 3 Myssavassdr. v/titania , ,04 3 Myssavassdr. v/titania , ,13 3 Myssavassdr. v/titania , ,26 3 Myssavassdr. v/titania , ,61 3 Myssavassdr. v/titania , ,56 3 Myssavassdr. v/titania ,34 1,26 3 Myssavassdr. v/titania , ,40 3 Myssavassdr. v/titania ,26 1,11 3 Myssavassdr. v/titania ,14 0,93 3 Myssavassdr. v/titania , ,74 3 Myssavassdr. v/titania ,01 0,88 123

124 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 3 Myssavassdr. v/titania ,10 0,93 3 Myssavassdr. v/titania , ,94 3 Myssavassdr. v/titania ,11 0,95 3 Myssavassdr. v/titania ,42 2,05 3 Myssavassdr. v/titania , ,22 3 Myssavassdr. v/titania ,39 1,46 3 Myssavassdr. v/titania ,25 1,34 3 Myssavassdr. v/titania , ,26 3 Myssavassdr. v/titania ,21 1,24 3 Myssavassdr. v/titania , ,49 3 Myssavassdr. v/titania ,18 1,55 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,74 2 Steinsvassdr. v/fitja ,69 0,77 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,76 2 Steinsvassdr. v/fitja ,75 0,83 2 Steinsvassdr. v/fitja ,55 0,79 2 Steinsvassdr. v/fitja ,53 0,74 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,79 2 Steinsvassdr. v/fitja ,65 0,79 2 Steinsvassdr. v/fitja ,68 0,77 2 Steinsvassdr. v/fitja ,74 0,69 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,78 2 Steinsvassdr. v/fitja ,75 0,87 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,80 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,66 124

125 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,77 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,79 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,90 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,66 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,84 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,75 2 Steinsvassdr. v/fitja ,97 0,71 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,82 2 Steinsvassdr. v/fitja ,87 0,75 2 Steinsvassdr. v/fitja ,84 0,73 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,62 2 Steinsvassdr. v/fitja ,72 0,68 2 Steinsvassdr. v/fitja ,84 0,75 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,69 2 Steinsvassdr. v/fitja ,77 0,77 2 Steinsvassdr. v/fitja ,85 0,74 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,56 2 Steinsvassdr. v/fitja ,94 0,63 2 Steinsvassdr. v/fitja ,91 0,72 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,79 2 Steinsvassdr. v/fitja ,83 0,83 2 Steinsvassdr. v/fitja , ,83 2 Steinsvassdr. v/fitja ,60 0,85 125

126 14 Bjerkreimsvassdraget Koordinator og ansvarlig overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Bjerkreimsvassdraget Vassdragsnr.: 027.Z Fylke; kommune: Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Biologisk mål: Rogaland og Vest-Agder; Bjerkreim, Hå, Time, Gjesdal, Eigersund, Sirdal 702,6 km 2 (før regulering, NVE Atlas) Store Myrvatn er regulert 22 m. 15,8 km 2 av nedbørfeltet er overført til Figgjo. 76,0 l/s/km² (NVE-Atlas) 53,4 m³/s (før overføring), 52,2m³/s (etter overføring) (NVE-Atlas) Totalt 79 km; i hovedelva til Indre Vinjavatn, i Ørsdalsgreina 7-8 km innenfor Ørsdalsvatnet. Fylkesmannen i Rogaland karakteriserte laksebestanden i vassdraget som sårbar pga. forsuringssituasjonen. Kaste mfl. (1996a) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsurings-følsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Kombinasjon av innsjøkalking og dosererkalking. Kalkdosering fra doserer på Malmei i utløpet av Byrkjelandsvatnet siden høsten 1997, og fra Bjordal-anlegget i Storåna oppstrøms Ørsdalsvatn siden november Doserer ved Malmei har ikke vært i drift fra juni/juli til desember siden Før etablering av doseringsanlegget i Storåna ble Ørsdalsvatnet og flere innsjøer oppstrøms Bjordal kalket. Austrumdalsvatn og flere andre, men mindre innsjøer, kalkes fortsatt. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Bjerkreim har det vært det både innsjø- og dosererkalking i 2017 (tabell 1). Totalt forbruk var 1273 tonn i 2017, som er på nivå med forbruket de tre foregående årene. I 2017 ble det registrert 3423 mm nedbør på meteorologisk stasjon Søyland, hvilket utgjorde 160 % av normalen (eklima.met.no). Bare mai hadde med 90 mm en nedbørsmengde som ligger under normalverdien (82 %). Perioden oktober - desember hadde mest nedbør, med mellom 456 og 564 mm per måned ( % av normalen). April var sammenlignet med normalverdien også nedbørsrik, med 191 mm nedbør (220 %). I årets øvrige måneder falt det mellom 117 og 178 % av normalnedbøren. Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Bjerkreimsvassdraget siden Tallene i parentes viser antall innsjøer. Data fra Fylkesmannen i Rogaland. År Dosererkalking Innsjøkalking 1372 (23) 1363 (22) 433 (20) 421 (18) 251 (18) 140 (19) 140 (19) Sum kalkforbruk

127 Figur 1. Bjerkreimsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse for kalkdoserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. 2 Vannkjemi Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Vannkjemisk overvåking i forbindelse med kalking i Bjerkreimsvassdraget har pågått siden Geologiske forhold og menneskelig aktivitet gjorde at Bjerkreimsvassdraget hadde stor variasjon i vannkvalitet i ulike deler av feltet før kalkingsaktiviteten startet. De nordøstre delene, inkludert Ørsdalen, er mest påvirket av forsuring. Ca. 3/4 av avrenningen i vassdraget kommer fra disse områdene. I 2017 ble det jevnlig tatt vannprøver fra ni elvestasjoner i Bjerkreimvassdraget, de samme stasjonene som i 2016, men én færre enn tidligere (figur 1). Primærdata er presentert i vedlegg B. 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Utløpet av Austrumsdalsvatnet (st. 8) hadde ph mellom 5,8 og 6,0 i hele Konsentrasjonen av labilt aluminium (LAl) var rundt 20 µg/l fram til begynnelsen av mai, og fra juni og ut året 4-12 µg/l (figur 2). Oppstrøms Malmei-dosereren (st. 14) varierte ph mellom 5,9 og 6,2, med årsmiddel 6,0. Denne greinen hadde dermed relativt høy ph også i ukalket del (figur 2). Nedstrøms dosereren (st. 15) var ph i perioden da dosereren var i drift (januar til juli) ca. 0,15 enheter høyere enn oppstrøms dosereren (st. 14) (figur 2). Resten av året var forskjellen i ph ubetydelig. Ved utløpet av Hofreistevatn (st. 9) var ph omtrent den samme som nedstrøms Malmei-dosereren (st. 15). Konsentrasjonen av LAl var µg/l i perioden fra januar til mai. Fra juni og ut året var konsentrasjonene av LAl 11 µg/l eller mindre (figur 2). Lenger ned på den anadrome strekningen, ved stasjonene Gjedrem (st. 4) og Tengs (st. 1), var ph i ,2 til 0,3 ph-enheter under målet fra begynnelsen av april til slutten av mai. Fra mai og resten av året var ph stort sett høyere enn målet på begge stasjonene. Særlig på Tengs var ph langt godt målet utover høsten 2017 (figur 2). Konsentrasjonen 127

128 ph ph Utløp Austrumsdalsv. (8) Utløp Hofreistevatn (9) Utløp Austrumsdalsv. (8) Utløp Hofreistevatn (9) Gjedrem (4) Tengs målområde (1) Gjedrem (4) Tengs målområde (1) 7,0 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov LAl LAl (µg/l) Utløp Austrumsdalsv. (8) Utløp Hofreistevatn (9) Utløp Austrumsdalsv. (8) Utløp Hofreistevatn (9) Gjedrem (4) Tengs målområde (1) 30 Gjedrem (4) Tengs målområde (1) jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov 7,0 Malmei-oppstrøms (14) Malmei-nedstrøms (15) Figur 2. Oppe: ph (venstre) og konsentrasjon av LAl (høyre) på fire stasjoner i Bjerkreimsvassdraget i 2017 ph-målet er vist med gul strek. Nede: ph oppstrøms og nedstrøms kalkdosereren ved Malmei i ph 6,5 6,0 5,5 jan mar mai jul sep nov av LAl var mellom 11 og 15 µg/l fra januar til 1. mai, Ovenfor kalkdoseren i Storåna ble det samlet inn og fra 8. mai og utover under 10 µg/l. vannkjemiske prøver ukentlig gjennom hele 2017 (Enge & van der Hoeven 2018). I 2017 varierte ph Vannet i Høylandsåni (st. 6) er svært klart og svært mellom 4,9 og 5,7, med et gjennomsnitt på 5,3. konsentrasjonene kalkfattig. Det var både under lavere ph 10 og µg/l høyere (figur LAl 3). om Utløpet av Konsentrasjonen Ørsdalsvatnet av labilt hadde aluminium ph stort varierte sett fra mellom under 6,0 vinteren og enn 6,2. om Konsentrasjonene sommeren. I 2017 varierte av LAl ph var mellom ganske lik 5 til de 41 som µg/l, med ble målt et gjennomsnitt i innløpet på gjennom 21 µg/l (figur hele 3) ,0 og (figur 5,6 med 3). et årsmiddel på 5,3 (tabell 2, figur 3). Konsentrasjonen av LAl varierte mellom 6 og 58 µg/l Innløpet til Ørsdalsvatnet (Storåna, st. 7) var tidligere Det var sjøsaltpåvirkning i hele vassdraget i januar og februar. I Høylandsåni ble det også med årsmiddel 28 µg/l. Årsmiddelverdien for ANC var en referansestasjon for vassdraget, men det kalkes nå registrert sjøsaltepisoder i april og juni, mens det ble registrert nærmest sammenhengende -9 µekv/l. oppstrøms. I 2017 varierte ph mellom 6,0 og 6,5 med sjøsaltepisoder fra april til oktober nederst i vassdraget. ph Høylandsåni (6) Storåna, oppstrøms (30) Innløp Ørsdalsvatn (7) Utløp Ørsdalsvatn (12) 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan mar mai jul sep nov Høylandsåni (6) Storåna, oppstrøms (30) Innløp Ørsdalsvatn (7) Utløp Ørsdalsvatn (12) jan mar mai jul sep nov Figur ph ph (venstre) (venstre) og konsentrasjon og konsentrasjon av LAl (høyre) på av fire LAl stasjoner (høyre) i Bjerkreimsvassdraget på fire stasjoner i i Bjerkreimsvassdraget ph-målet vist med gul i strek Data ph-målet for Storåna oppstrøms er vist med kalkdoserer gul strek. (st. 30) Data er fra Enge for Storåna & van der Hoeven oppstrøms (2018). kalkdoserer (st. 30) er fra Enge & van der Hoeven (2018). LAl (µg/l) Tabell 2. Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for 128 ph, kalsium (Ca), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Bjerkreimsvassdraget i 2017.

129 Tabell 2. Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Bjerkreimsvassdraget i For utelatte verdier, se vedlegg B. St. nr. St. navn ph Ca mg/l 8 Utløp Austrumsdalsvatn Snitt 5,84 0,59 12 LAl μg/l Min 5,75 0,44 4 Maks 6,03 0,82 21 N Malmei-oppstrøms Snitt 5,99 0,73 11 Min 5,88 0,60 5 Maks 6,23 0,89 18 N Malmei-nedstrøms Snitt 6,08 0,82 6 Min 5,94 0,59 6 Maks 6,33 1,11 6 N Utløp Hofreistevatn Snitt 6,06 0,82 10 Min 5,92 0,67 4 Maks 6,23 0,98 15 N Gjedrem Snitt 6,17 1,07 9 Min 6,07 0,80 4 Maks 6,31 1,26 13 N TOC mg C/l 7 Innløp Ørsdalsvatn Snitt 6,31 0, ANC μekv/l Min 6,00 0, Maks 6,49 1, N Høylandsåni Snitt 5,27 0, ,3-9 Min 5,03 0,04 6 0,3-66 Maks 5,57 0, ,1 19 N Utløp Ørsdalsvatn Snitt 6,07 0,83 11 Min 6,00 0,69 5 Maks 6,17 0,98 17 N Tengs målområde Snitt 6,30 1,13 9 2,8 23 Min 6,10 0,90 2 0,4-2 Maks 6,60 1, ,4 55 N

130 7,0 Høylandsåna Ørsdalsvatn innl. Tengs, målområde ph 6,5 6,0 5,5 5,0 4, Figur 4. ph-utvikling på tre elvestasjoner i Bjerkreimsvassdraget for perioden Referansestasjonen I Høylandsåni er det tatt prøver siden februar Prøvestasjonen «Ørsdalsvatnet innløp» er kalket med doserer siden november årsmiddel 6,3 (tabell 2, figur 3). Konsentrasjonen av LAl var mellom 13 og 18 µg/l fram til mai, men resten av året var konsentrasjonene under 10 µg/l (figur 3). Utløpet av Ørsdalsvatnet hadde ph stort sett mellom 6,0 og 6,2. Konsentrasjonene av LAl var ganske lik de som ble målt i innløpet gjennom hele 2017 (figur 3). Det var sjøsaltpåvirkning i hele vassdraget i januar og februar. I Høylandsåni ble det også registrert sjøsaltepisoder i april og juni, mens det ble registrert nærmest sammenhengende sjøsaltepisoder fra april til oktober nederst i vassdraget. 2.2 Langtidstrender Ved referansestasjonen Høylandsåni økte ph noe mellom 2011 og 2014, men sank til sitt laveste nivå i I 2017 var ph tilbake på samme nivå som før 2011 (figur 4). Den tidligere referansestasjonen i innløpet til Ørsdalsvatnet (st. 7) har vært kalket med doserer siden november 2013, og har gått fra gjennomsnittlig ph rundt 5,7 til en gjennomsnittlig ph på 6,2 de fire siste årene. Ved vassdragsutløpet (Tengs) har ph variert mellom 6,0 og 7,0, med årsmidler rundt 6,5 siden 2007 (figur 4). I 2017 var årsmiddelet 6,3, som er det laveste som er registrert siden Årsmiddelkonsentrasjon for kalsium sank mellom 2012 og 2015 fra 1,49 til 1,18 mg/l, steg til 1,3 mg/l i 2016, og var kun 1,1 mg/l i Samlet vurdering 3.1 Vannkjemi I Malmeigreinen av vassdraget er vannkvaliteten oppstrøms kalking stabil og relativt god. I greinen fra Austrumsdalsvatnet er ph stort sett rett i underkant av 6,0 hele året, mens ph stort sett er tilfredsstillende nedstrøms Malmei-dosereren. I Ørsdalsvassdraget har gjennomsnittlig års-ph i Storåna gått fra rundt 5,0 på begynnelsen av tallet til ett snitt på rundt 5,5 midt på 2000-tallet (DN 2004). Deretter økte ph sakte og var i gjennomsnitt rundt 5,7 i perioden Etter at kalkingen startet opp i Storåna i november 2013 har ph økt til i gjennomsnitt 6,2, og samtidig har kalkingen av innsjøene lenger oppe i vassdraget blitt trappet ned. Stasjonen oppstrøms dosereren ved Bjordal (st. 30) hadde både i 2016 og 2017 en gjennomsnittlig ph på 5,3. Det var sjøsaltepisoder i hele vassdraget i januar og februar. I Høylandsåni ble det også registrert sjøsaltepisoder i april og juni, mens det ble registrert nærmest sammenhengende sjøsaltepisoder fra april til oktober nederst i vassdraget. Det ble målt relativt høye verdier av LAl i ukalket del av vassdraget første halvdel av 2017, men det er usikkert om dette var mobilisert av sjøsaltepisodene, siden like kraftige episoder ikke ga utslag på LAl seinere på året. I kalket del av vassdraget var ph under kalkingsmålet i april og mai, og det ble de fleste steder målt konsentrasjoner av LAl mellom 10 og 15 µg/l i denne perioden. 130

131 3.2 Fisk Det var ikke ungfiskundersøkelser i Bunndyr Det var ikke bunndyrundersøkelser i Oppsummering og vurdering av kalkingen I Malmeigreinen av vassdraget er vannkvaliteten oppstrøms dosereren gjennomgående god, noe både bunndyr og vannkjemiske prøver over tid har vist. Det har tidligere vært vurdert å stoppe eller redusere driften ved kalkdosereren på Malmei. Med relativt høye verdier av LAl første halvdel av 2017, både oppstrøms dosereren på Malmei og i utløpet av Austrumdalsvatn, foreslås det å fortsette driften slik det har vært gjennomført de siste årene. Det må imidlertid kalkes noe mer i april-mai om ph-målet for smoltutvandringsperioden skal innfris. Vannkvaliteten i Ørsdalsgreina av vassdraget er betydelig dårligere, men ny doserer i drift fra november 2013 har gitt god ph-styring og reduserte LAlkonsentrasjoner på den anadrome delen av Storåna. I 2017 var kalkingen her tilstrekkelig til å nå phmålet i Storåna, men i smoltutvandringsperioden ikke tilstrekkelig for elven nedstrøms Ørsdalsvatnet. Kalkingsmålet var stort sett ikke nådd i april og mai, og det ble i denne perioden de fleste steder i kalket del av vassdraget målt konsentrasjoner av LAl som tilsvarer «moderat» tilstand (Anon. 2013). 131

132 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Bjerkreimsvassdraget Tema VannID St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi Tengs Kalket Vannkjemi Gjedrem Kalket Vannkjemi Høylandsåni Referanse Vannkjemi Ørsdalsvatn innløp (Storåna) Kalket Vannkjemi Austrumdalsvatn utløp Kalket Vannkjemi Hofreistevatn utløp Kalket Vannkjemi Ørsdalsvatn utløp Kalket Vannkjemi Malmei oppstrøms doserer Kalket Vannkjemi Malmei nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi 30 Storåna, oppstrøms doserer Referanse Bunndyr Maudalsåni Referanse Bunndyr Ytre Vinjavatnet innløp Referanse Bunndyr Fuglestadvatnet utløp Referanse Bunndyr Austrumdalsvatnet innløp Referanse Bunndyr Austrumdalsvatnet utløp Kalket Bunndyr Byrkjelandsvatn utløp nedstrøms doserer Klaket Bunndyr Hofreisteåni Kalket Bunndyr Røyslandsvatnet innløp Kalket Bunndyr Skjevelandsåni Referanse Bunndyr Svelevatnet utløp Kalket Bunndyr Storåna kalket Bunndyr Bjerkreimselva ved Tengesdal Kalket Fisk Ørsdalen Kalket Fisk Ørsdalen 2 Vassbø Kalket Fisk Ørsdalsvatnet utløp Kalket Fisk Odlandshølen utløp Kalket Fisk Malmei Kalket Fisk Ytre Vinjavatn utløp ved Espeland Kalket Fisk Byrkjelandsvatnet utløp Kalket Fisk Høgmoen Kalket Fisk Hofreisteåni Kalket Fisk Hofreisteåni Kalket Fisk Skjevelandsåna ved Vikeså Kalket Fisk Holmen Kalket Fisk Gjedrem Kalket Fisk Bjerkreim Kalket Fisk Apeland nedre Kalket Fisk Vinningsland Kalket Fisk Helland Kalket Fisk Fotland Kalket Fisk Bjerkreimselva ved Tengs Kalket Fisk Ørsdalen Kalket Fisk Ørsdalen Kalket Fisk Ørsdalen Kalket Fisk Ørsdalen Kalket Fisk Ørsdalen Kalket 132

133 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Bjerkreimsvassdraget 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 4 Gjedrem , ,85 4 Gjedrem , ,21 4 Gjedrem , ,05 4 Gjedrem , ,13 4 Gjedrem , ,20 4 Gjedrem , ,26 4 Gjedrem , ,21 4 Gjedrem , ,99 4 Gjedrem , ,00 4 Gjedrem , ,80 4 Gjedrem , ,05 4 Gjedrem , ,06 6 Høylandsåni ,05 2,90 0, , ,00 0,75 0,21 0,14 0,43 3,12 0,77-10,90 6 Høylandsåni ,03 3,10 0, , ,10 0,49 0,33 0,15 0,44 3,07 0,96-5,98 6 Høylandsåni ,31 3,00 0, , ,20 0,81 0,29 0,15 0,41 3,04 0,91 6,35 133

134 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 6 Høylandsåni ,10 2,90 0, , ,70 0,94 0,23 0,15 0,37 3,20 0,67-66,20 6 Høylandsåni ,21 2,20 0, , ,30 0,62 0,25 0,11 0,28 2,37 0,65-5,29 6 Høylandsåni ,25 1,90 0, , ,30 1,00 0,15 0,10 0,23 2,28 0,32-26,40 6 Høylandsåni ,57 2,00 0, , ,70 0,92 0,18 0,11 0,26 2,35 0,35-24,40 6 Høylandsåni , ,04 6 Høylandsåni ,43 1,80 0, , ,10 0,80 0,16 0,09 0,23 2,40 0,45 19,00 6 Høylandsåni ,54 1,00 0, , ,50 0,43 0,05 0,12 0,11 0,98 0,49 1,64 6 Høylandsåni ,30 1,60 0, , ,60 0,64 0,17 0,08 0,23 1,59 0,67 3,90 6 Høylandsåni ,21 2,20 0, , ,00 0,77 0,29 0,10 0,34 2,29 0,75 4,50 7 Innløp Ørsdalsvatn ,41 3,20 0, , ,70 0,73 1,16 0,15 0,47 3,15 0,96 27,00 7 Innløp Ørsdalsvatn ,35 3,30 0, , ,30 0,50 1,17 0,16 0,46 3,10 1,48 37,70 7 Innløp Ørsdalsvatn ,23 3,00 0, , ,40 0,82 1,04 0,18 0,42 2,86 1,41 36,70 7 Innløp Ørsdalsvatn ,49 2,80 0, , ,10 0,78 1,17 0,15 0,33 3,28 0,99 36,20 7 Innløp Ørsdalsvatn ,44 2,40 0, , ,40 0,64 1,03 0,12 0,28 2,26 0,84 32,80 7 Innløp Ørsdalsvatn ,00 1,90 0, , ,70 0,77 0,87 0,10 0,24 2,14 0,45 32,30 7 Innløp Ørsdalsvatn ,44 1,90 0, , ,90 0,85 0,79 0,09 0,22 1,98 0,25 14,70 7 Innløp Ørsdalsvatn *5,44 *94 *70 *24 *0,22 7 Innløp Ørsdalsvatn ,49 1,70 0, , ,40 0,74 0,73 0,06 0,19 2,15 0,33 59,80 7 Innløp Ørsdalsvatn ,04 1,30 0, , ,60 0,42 0,37 0,17 0,14 1,14 0,86 26,60 7 Innløp Ørsdalsvatn ,22 1,60 0, , ,10 0,57 0,72 0,08 0,20 1,46 1,00 42,20 7 Innløp Ørsdalsvatn ,32 2,10 0, , ,40 0,71 0,96 0,10 0,30 2,06 1,20 47,20 15 Malmei-nedstrøms ,02 0,63 15 Malmei-nedstrøms ,14 0,79 15 Malmei-nedstrøms ,01 0,81 134

135 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 15 Malmei nedstrøms ,06 0,80 15 Malmei-nedstrøms ,04 0,82 15 Malmei-nedstrøms ,10 0,88 15 Malmei-nedstrøms ,11 0,82 15 Malmei-nedstrøms ,08 0,91 15 Malmei nedstrøms ,05 0,81 15 Malmei-nedstrøms ,06 0,90 15 Malmei-nedstrøms ,03 0,83 15 Malmei-nedstrøms ,17 0,97 15 Malmei-nedstrøms ,15 0,88 15 Malmei-nedstrøms ,15 0,90 15 Malmei-nedstrøms ,19 0,98 15 Malmei-nedstrøms ,20 0,99 15 Malmei-nedstrøms ,23 1,06 15 Malmei-nedstrøms ,94 0,76 15 Malmei-nedstrøms ,07 0,63 15 Malmei-nedstrøms ,27 1,04 15 Malmei-nedstrøms ,33 1,02 15 Malmei-nedstrøms , ,11 15 Malmei-nedstrøms ,12 0,85 15 Malmei-nedstrøms ,05 0,59 15 Malmei-nedstrøms ,96 0,65 15 Malmei-nedstrøms ,05 0,74 15 Malmei-nedstrøms ,08 0,65 15 Malmei-nedstrøms ,98 0,67 15 Malmei-nedstrøms ,96 0,62 135

136 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 15 Malmei-nedstrøms ,98 0,73 15 Malmei-nedstrøms ,97 0,70 15 Malmei-nedstrøms ,97 0,79 15 Malmei-nedstrøms ,97 0,73 15 Malmei-nedstrøms ,03 0,83 14 Malmei-oppstrøms , ,60 14 Malmei-oppstrøms *5,22 0,69 14 Malmei-oppstrøms , ,68 14 Malmei-oppstrøms ,00 0,69 14 Malmei-oppstrøms ,98 0,67 14 Malmei-oppstrøms ,01 0,76 14 Malmei-oppstrøms , ,77 14 Malmei-oppstrøms *5,05 0,78 14 Malmei-oppstrøms ,95 0,81 14 Malmei-oppstrøms ,92 0,71 14 Malmei-oppstrøms , ,78 14 Malmei-oppstrøms ,96 0,77 14 Malmei-oppstrøms ,90 0,69 14 Malmei-oppstrøms ,93 0,66 14 Malmei-oppstrøms , ,78 14 Malmei-oppstrøms ,93 0,74 14 Malmei-oppstrøms ,94 0,73 14 Malmei-oppstrøms ,92 0,75 14 Malmei-oppstrøms ,00 0,65 14 Malmei-oppstrøms , ,77 136

137 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 14 Malmei-oppstrøms ,12 0,71 14 Malmei-oppstrøms , ,80 14 Malmei-oppstrøms ,15 0,89 14 Malmei-oppstrøms ,10 0,65 14 Malmei-oppstrøms , ,65 14 Malmei-oppstrøms ,05 0,75 14 Malmei-oppstrøms ,08 0,79 14 Malmei-oppstrøms , ,71 14 Malmei-oppstrøms ,02 0,72 14 Malmei-oppstrøms ,93 0,75 14 Malmei-oppstrøms , ,63 14 Malmei-oppstrøms ,01 0,78 14 Malmei-oppstrøms ,96 0,75 14 Malmei-oppstrøms , ,78 14 Malmei-oppstrøms ,93 0,78 14 Malmei-oppstrøms , ,72 14 Malmei-oppstrøms ,92 0,69 1 Tengs måleområde ,23 3,10 0, , ,90 0,95 0,93 0,27 0,51 2,93 1,41 16,50 1 Tengs måleområde ,45 3,80 0, , ,40 0,67 1,26 0,32 0,63 3,60 1,79 55,00 1 Tengs måleområde ,38 3,90 0, , ,50 1,20 1,25 0,33 0,65 3,75 1,78 51,60 1 Tengs måleområde ,38 3,40 0, , ,70 1,30 1,16 0,27 0,54 3,60 1,61-1,58 1 Tengs måleområde , ,06 1 Tengs måleområde , ,02 1 Tengs måleområde ,14 3,90 0, , ,80 1,10 1,38 0,32 0,61 3,56 1,60 41,70 1 Tengs måleområde , ,32 137

138 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 1 Tengs måleområde , ,09 1 Tengs måleområde , ,16 1 Tengs måleområde , ,00 1 Tengs måleområde ,60 3,50 0, , ,60 1,60 1,33 0,27 0,61 3,61 1,46 5,29 1 Tengs måleområde ,13 3,40 0, , ,60 1,40 1,21 0,26 0,54 3,33 1,28 2,15 1 Tengs måleområde ,52 3,20 0, , ,40 1,60 0,90 0,27 0,48 3,46 1,36 6,72 1 Tengs måleområde ,53 3,20 0, , ,60 1,40 1,12 0,31 0,49 2,45 1,33-1,41 1 Tengs måleområde ,21 3,00 0, , ,80 1,10 0,94 0,47 0,39 2,13 1,61 21,20 1 Tengs måleområde ,43 3,00 0, , ,90 1,30 1,03 0,34 0,51 2,55 1,50 28,30 1 Tengs måleområde ,39 3,20 0, , ,30 1,40 1,09 0,33 0,56 3,16 1,58 44,60 8 Utløp Austrumsdalsvatn , ,60 8 Utløp Austrumsdalsvatn , ,69 8 Utløp Austrumsdalsvatn , ,67 8 Utløp Austrumsdalsvatn , ,62 8 Utløp Austrumsdalsvatn , ,59 8 Utløp Austrumsdalsvatn , ,59 8 Utløp Austrumsdalsvatn , ,46 8 Utløp Austrumsdalsvatn , ,44 8 Utløp Austrumsdalsvatn , ,47 8 Utløp Austrumsdalsvatn , ,59 8 Utløp Austrumsdalsvatn , ,82 9 Utløp Hofreistevatn , ,68 9 Utløp Hofreistevatn , ,80 9 Utløp Hofreistevatn , ,91 138

139 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 9 Utløp Hofreistevatn , ,85 9 Utløp Hofreistevatn , ,98 9 Utløp Hofreistevatn , ,86 9 Utløp Hofreistevatn , ,92 9 Utløp Hofreistevatn , ,85 9 Utløp Hofreistevatn , ,72 9 Utløp Hofreistevatn , ,67 9 Utløp Hofreistevatn , ,80 9 Utløp Hofreistevatn , ,81 12 Utløp Ørsdalsvatn , ,77 12 Utløp Ørsdalsvatn , ,87 12 Utløp Ørsdalsvatn , ,92 12 Utløp Ørsdalsvatn , ,86 12 Utløp Ørsdalsvatn , ,98 12 Utløp Ørsdalsvatn , ,87 12 Utløp Ørsdalsvatn , ,83 12 Utløp Ørsdalsvatn , ,69 12 Utløp Ørsdalsvatn , ,82 12 Utløp Ørsdalsvatn , ,71 12 Utløp Ørsdalsvatn , ,80 12 Utløp Ørsdalsvatn , ,84 * Verdi virker ikke reell, og er utelatt fra videre presentasjon av dataene. 139

140 15 Ogna Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Ogna Vassdragsnr.: 027.6Z Fylke, kommune: Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Biologisk mål: Rogaland, Hå, Bjerkreim 100,85 km² (NVE-Atlas) 17,4 km² av Helgåvassdraget (22 km²) i nordøst er overført gjennom Hetland kraftstasjon til Ogna ca. tre km fra utløpet i sjøen. 55,3 l/s/km² (NVE-Atlas) 5,6 m 3 /s ved utløpet til sjø (NVE Atlas) Ca. 30 km. Vandringshinder mellom Laksesvela og Ognavatnet. Laksestammen var truet; årlige meldinger om fiskedød på 1980-tallet (Sivertsen 1989, Larsen mfl. 1992). Kalkingsplan fra fylkesmannen i Rogaland (1989) med senere justeringer Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: En kombinasjon av innsjøkalking (fire innsjøer) og dosererkalking fra En hoveddoserer ved Hetland kraftstasjon som kalker vann som passerer kraftverket. Doseringen styres automatisk etter vannføringen i vassdraget. En mindre doserer er plassert ved Eikeland for å kalke bidrag fra sideløp. Tidligere var det også en doserer ved Laksesvela, men denne har etter gradvis nedtrapping fra 2002 ikke vært i bruk siden En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Ogna er det både innsjø- og dosererkalking. Tabell 1 viser kalkforbruket for siste syv årene. I 2017 ble det brukt 159 tonn i de to kalkdosererne ved Hetland og Eikeland, mens 21 tonn Biokalk ble fordelt på fire innsjøer. CaCO 3 -innholdet i VK3 og Biokalk er henholdsvis 99 % og 69 %. I 2017 ble det registrert 3423 mm nedbør på meteorologisk stasjon Søyland, hvilket utgjorde 160 % av normalen (eklima.met.no). Bare mai hadde med 90 mm en nedbørsmengde som lå litt under normalverdien. Perioden oktober - desember hadde mest nedbør, med mellom 456 og 564 mm ( % av normalen). April var sammenlignet med normalverdien også nedbørsrik med 191 mm nedbør (220 %). I årets øvrige måneder falt det mellom 117 og 178 % av normalnedbøren. Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Ogna siden Tallene i parentes er antall kalkede innsjøer. Data fra Fylkesmannen i Rogaland. År Dosererkalking Innsjøkalking 27 (4) 28 (4) 21 (4) 19 (4) 19 (4) 21(4) 21 (4) Sum kalkforbruk

141 Figur 1. Ogna med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. Bare vannkjemi ble undersøkt i Vannkjemi Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Ogna ble i 1971 inkludert i DN/NINAs program for vannkjemisk overvåking av norske vassdrag («Elveserien»), og ble fra 1991 videreført som en del av kalkingsovervåkingen. Fram til høsten 1991 omfattet det vannkjemiske programmet tre målestasjoner i vassdraget. Senere er overvåkingsprogrammet utvidet til 7 stasjoner, men ble redusert til 6 stasjoner i 2016 (figur 1). De vannkjemiske analysene er i 2017 utført av VestfoldLab. 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Vannkvalitsmålingene fra Lindtjørnhølen (st. 53) og stasjonen oppstrøms Hetland (st. 4) viser at ph stort sett lå mellom 0,1 og 0,2 ph-enheter under ph-målet i april og mai, og ved én måling tidlig i april 0,3 enheter under målet. Resten av året var ph periodevis relativt mye over målet, noe som indikerer at det ble kalket unødvendig mye både i Hetlandsdosereren og ved Eikeland utover høsten i Ved stasjonene oppstrøms Hetland og ved Lindtjørnhølen var konsentrasjoner av labilt aluminium (LAl) over 15 µg/l i perioden fram til 15. april, mellom 10 og 15 µg/l fra 15. april til 15. mai, og deretter stort sett under 10 µg/l. I november og desember økte konsentrasjonen av LAl igjen (vedlegg B, figur 2). De høyeste verdiene tilsvarer «moderat» tilstand i lakseførende vassdrag (Anon 2013). Avsyringen av vannet fra Helgåvassdraget er av stor betydning for vannkvaliteten i nedre del av Ogna (Saksgård & Schartau 2007b). Vannkvaliteten i det ukalkede Helgåvassdraget er fortsatt svært dårlig, med lave verdier av ph og høye 141

142 Ved stasjonene oppstrøms Hetland og ved Lindtjørnhølen var konsentrasjoner av labilt aluminium (LAl) over 15 µg/l i perioden fram til 15. april, mellom 10 og 15 µg/l fra 15. april til Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i 2017 M mai, og deretter stort sett under 10 µg/l. I november og desember økte konsentrasjonen av LAl igjen (vedlegg B, figur 2). De høyeste verdiene tilsvarer «moderat» tilstand i lakseførende vassdrag (Anon 2013). Avsyringen av vannet fra Helgåvassdraget er av stor betydning for vannkvaliteten i nedre del av Ogna (Saksgård & Schartau 2007b). ph ph 7,0 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 Helgåvassdraget (52) Oppstrøms Hetland (4) Lindtjørnhølen (53) Helgåvassdraget (52) ph-mål Oppstrøms Hetland (4) Lindtjørnhølen (53) ph-mål 5,5 5,0 jan 5,0 mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Figur 2. Oppe: ph (venstre) og LAl (høyre) i 2017 i Helgåvassdraget, ved Hetland og Lindtjørnhølen. ph-målet er vist med gul linje. Nede: ph oppstrøms og nedstrøms Figur 2. Oppe: ph (venstre) og LAl (høyre) i 2017 i dosereren ved Eikeland. Helgåvassdraget, ved Hetland og Lindtjørnhølen. ph-målet er vist med gul linje. Nede: ph oppstrøms og nedstrøms dosereren ved Eikeland. Helgåvassdraget (52) Oppstrøms Hetland (4) Lindtjørnhølen 50 Helgåvassdraget (53) (52) Oppstrøms Hetland (4) Lindtjørnhølen (53) jan 0 mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Vannkvaliteten i det ukalkede Helgåvassdraget er fortsatt svært dårlig, med lave verdier av ph og høye verdier av LAl (tabell 2, figur 2). Innholdet av LAl var over 30 µg/l fra februar til mai, med 44 µg/l som høyeste verdi. verdier I sideelva av LAl med (tabell utløp 2, figur ved 2). Eikeland Innholdet av er LAl vannet relativt 2.2 surt. Langtidstrender Målinger av ph ovenfor dosereren var viste over periodevis 30 µg/l fra februar ph-verdier til mai, rundt med 445,4 µg/l gjennom som vinteren. Fra 1971 Utover til kalkingen sommeren startet opp steg i 1991, ph, lå men årlig den høyeste sank igjen verdi. på slutten av året (figur 2). Nedstrøms gjennomsnittlig dosereren ph i Ognavassdraget var ph aldri på under stasjonen 5,8. I smoltutvandringsperioden var ph ned mot 6,0 i slutten oppstrøms av april, Hetland men mellom fra 1. 5,4 mai og var 6,0. ph Laveste over årlige 6,4. I sideelva med utløp ved Eikeland er vannet relativt ph-verdi varierte mellom 4,7 og 5,4 i denne perioden. surt. Målinger av ph ovenfor dosereren viste Kalking medførte en økning i ph, og årsgjennomsnittet periodevis ph-verdier rundt 5,4 gjennom vinteren. for ph har vært mellom 6,3 og 6,7 i perioden med Utover sommeren steg ph, men den sank igjen på kalking (figur 3). Gjennomsnittet har gått litt ned slutten av året (figur 2). Nedstrøms dosereren var ph de siste årene, og dette skyldes at særlig de høyeste aldri under 5,8. I smoltutvandringsperioden var ph ned ph-verdiene er blitt lavere. Målinger av LAl nederst mot 6,0 i slutten av april, men fra 1. mai var ph over i vassdraget ved Lindtjørnhølen siden 1997 viser 6,4. Fra sommeren og til november var ph-verdiene at ugunstige episoder forekom år om annet fram til stort sett 0,2-0,4 enheter over kalkingsmålet (figur 2, 2010, men etter 2010 har slike episoder forekommet vedlegg B). nesten årlig. Fra 1997 til 2010 var gjennomsnittlig konsentrasjon av LAl 5 µg/l nede i vassdraget, mens Vannkvaliteten i Laksesvela var relativt god i 2017 den i snitt har vært 10 µg/l i årene etter. Høyest målte (tabell 2). Laveste målte ph var 6,0 og høyeste konsentrasjon av giftig aluminium per år har vært registrerte verdi av labilt aluminium var 21 µg/l mellom 14 og 24 µg/l etter 2010 (figur 4). Dette (vedlegg B). henger sannsynligvis sammen med periodevis dårlig avsyring av vannet fra Helgåvassdraget, som overføres Det ble registrert sjøsaltpåvirkning ved alle til Ogna gjennom Hetland kraftverk, men høye verdier måletidspunktene i perioden januar til juli på den ble også målt i elven rett oppstrøms tilførselen fra nederste stasjonen i vassdraget. Det var også denne Helgåvassdraget både i 2016 og perioden som hadde høyest konsentrasjon av LAl. LAl LAl (µg/l) (µg/l) ph Eikeland oppstrøms (50) Eikeland nedstrøms (51) 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan mar mai jul sep nov 142

143 Tabell 2. Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Ogna i For utelatt verdi, se vedlegg B. St. nr. Stasjonsnavn ph Ca mg/l LAl μg/l TOC mg C/l 48 Laksesvela oppstrøms doserer Snitt 6,26 2, , Eikeland oppstrøms doserer Snitt 5,73 0,87 ANC μekv/l Min 5,99 0,76 4 2,7 70 Maks 6,66 4, ,7 70 N 34 36,0 17 1,0 1 Min 5,31 0,46 Maks 6,75 1,30 N 33 33,0 51 Eikeland nedstrøms doserer Snitt 6,21 1,92 Min 5,82 0,95 Maks 6,84 3,21 N 33 33,0 52 Helgåvassdraget Snitt 5,46 0,53 26 Min 5,26 0,31 9 Maks 5,67 0,71 44 N 37 37, Hetland oppstrøms doserer Snitt 6,34 1,84 10 Min 6,18 0,99 3 Maks 6,57 2,41 16 N 12 12, Lindjtørnhølen Snitt 6,34 1, ,2 31 (alle utløp ved Hylland) Min 6,08 1,01 3 1,5-43 Maks 6,82 2, ,0 129 N 37 37, , Samlet vurdering 3.1 Vannkjemi Vannkvaliteten i kalket del av Ogna lå i 2017 stort sett 0,1 til 0,2 ph-enheter under ph-målet i april og mai. Det ble da også målt mellom 10 og 15 µg LAl/l i smoltutvandringsperioden. Utover høsten lå ph relativt høyt over ph-målet, noe som indikerer et noe for høyt forbruk av kalk fra juni og ut året. Overvåking av vannkvaliteten ved Laksesvela viste at ph har stabilisert seg på et forholdsvis høyt og jevnt nivå. Siden sommeren 2007 har det ikke blitt dosert ut kalk ved Laksesvela. I sideløpet ved Eikeland er vannet relativt surt, men ph nedstrøms dosereren viste at avsyringen av vannet har fungert stort sett bra gjennom hele 2017, selv om det var noe «unødvendig» høye ph-verdier i noen perioder. Helgåvassdraget er fremdeles surt, med ph-verdier ned mot 5,2 og høye verdier av giftig aluminium (høyeste verdi i 2017 var 44 µg/l). 3.2 Fisk Det var ikke ungfiskundersøkelser i Bunndyr Det var ikke bunndyrundersøkelser i

144 ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 LAl (µg/l) Figur 3. Oppe: Oppe: ph i Ogna oppstrøms Hetland kraftverk (st. 4) siden Pil angir tidspunkt for når permanent kalking av vassdraget kom i gang (1991). Konsentrasjonen av labilt aluminium (LAl) i Ogna ved Lindtjørnhølen (st. 53) siden Oppsummering og vurdering av kalkingen I Laksesvela ble kalkingen gradvis trappet ned fra 2002 til den ble avsluttet i Dosereren ved Eikeland fungerte tidligere ikke optimalt, og det var stor variasjon i vannkvaliteten nedstrøms dosereren. Etter reparasjoner ved anlegget i 2013 har dosereren fungert bedre. Det var relativt lite overdosering i 2017, og driften virket å være bedre enn den har vært tidligere. Kalkdosereren ved Hetland ser også ut til å ha fungert brukbart i 2017, men det kunne med fordel vært kalket mer i april. I tillegg var det en del overdosering fra juni til november. Det er elvemusling i vassdraget og i den siste overvåkingsrapporten (Larsen mfl. 2012) ble det konkludert med at det er viktig å sikre at ph ikke i noen del av året blir lavere enn 6,2 for å gi en mer stabil rekruttering av elvemusling i Ogna. Dette samsvarer ikke helt med ph-målet for laks, som er satt til ph 6,0 fra 1. juni til 14. februar. Med tanke på elvemusling bør også mengden aluminium og andre tungmetaller være på et minimum, og det kan også være nødvendig å øke konsentrasjonen av kalsium (Larsen mfl. 2012). 144

145 4 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Ogna Tema VannID St.nr. Stasjonsnavn UTM X_32 UTM Y_32 Merknad Vannkjemi Hetland oppstrøms doserer Kalket Vannkjemi Laksesvela Referanse Vannkjemi Eikeland oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi Eikeland nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi Helgåvassdraget Referanse Vannkjemi 53 Lindtjørnhølen Kalket Bunndyr Ogna ved Laksesvela Referanse Bunndyr Revsvatn utløp Kalket* Bunndyr Bekk ved Gåsland Kalket* Bunndyr Bekk ved Gravdal Kalket* Bunndyr Ogna ved Ualand Kalket* Bunndyr Ogna ved kraftstasjon Kalket Bunndyr Hylland bro Kalket Bunndyr Elv fra Ognevatn Referanse Bunndyr Bekk ved Eikeland Referanse Bunndyr Gravdalsvatn innløp Referanse Bunndyr Bekk ved Ualand Referanse Bunndyr Bekk fra Kvernatjørn Referanse Fisk Laksesvela nedenfor bru Referanse Fisk Ualand Kalket Fisk Rabali Kalket Fisk Hetland Kalket Fisk Hetland utløp kraftstasjon Kalket Fisk Hylland Kalket Fisk Ognedal Kalket* Fisk 16 Laksesvela, oppe Referanse * Innsjøkalket 145

146 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Ogna 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 53 Lindtjørnhølen ,40 6,70 0, , ,50 2,20 1,98 0,63 1,12 7,34 2,16 30,30 53 Lindtjørnhølen ,16 1,74 53 Lindtjørnhølen ,34 5,50 0, , ,70 0,96 1,23 0,44 0,88 5,21 1,92-42,80 53 Lindtjørnhølen ,22 2,10 53 Lindtjørnhølen ,28 2,32 53 Lindtjørnhølen ,08 1,52 53 Lindtjørnhølen ,41 5,50 0, , ,00 1,70 1,72 0,54 0,87 4,79 1,91 20,20 53 Lindtjørnhølen ,10 1,56 53 Lindtjørnhølen ,13 1,52 53 Lindtjørnhølen ,18 1,53 53 Lindtjørnhølen ,59 5,70 0, , ,10 2,10 1,93 0,58 0,91 6,53 1,92-15,70 53 Lindtjørnhølen ,08 1,73 53 Lindtjørnhølen , ,51 53 Lindtjørnhølen , ,57 53 Lindtjørnhølen ,65 5,30 0, , ,90 1,90 1,54 0,43 0,82 6,85 1,30 71,90 53 Lindtjørnhølen , ,

147 3 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 53 Lindtjørnhølen , ,64 53 Lindtjørnhølen , ,71 53 Lindtjørnhølen , ,38 53 Lindtjørnhølen ,82 5,20 0, , ,50 2,20 1,26 0,40 0,88 5,64 1,09-41,90 53 Lindtjørnhølen ,28 1,40 53 Lindtjørnhølen ,75 4,90 0, , ,50 2,00 1,53 0,56 0,80 5,55 0,84 2,49 53 Lindtjørnhølen ,31 1,78 53 Lindtjørnhølen ,30 1,54 53 Lindtjørnhølen ,77 4,20 0, , ,90 1,60 1,40 0,48 0,61 4,76 1,40 60,10 53 Lindtjørnhølen ,27 1,35 53 Lindtjørnhølen ,32 1,66 53 Lindtjørnhølen ,66 3,90 0, , ,70 1,60 1,10 0,43 0,56 4,23 1,11 26,70 53 Lindtjørnhølen ,26 1,19 53 Lindtjørnhølen ,28 1,40 53 Lindtjørnhølen ,71 2,80 0, , ,30 0,99 1,01 0,72 0,39 2,72 1,39 59,80 53 Lindtjørnhølen ,26 1,12 53 Lindtjørnhølen ,19 1,29 53 Lindtjørnhølen ,55 4,00 0, , ,40 1,60 1,45 0,61 0,65 4,05 1,73 76,90 53 Lindtjørnhølen ,20 1,47 53 Lindtjørnhølen ,47 4,40 0, , ,90 1,80 1,43 0,47 0,76 6,30 1,75 129,00 53 Lindtjørnhølen ,08 1,50 51 Eikeland nedstrøms ,00 1,95 51 Eikeland nedstrøms ,08 2,15 51 Eikeland nedstrøms ,82 2,14 51 Eikeland nedstrøms ,92 0,95 147

148 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 51 Eikeland nedstrøms ,87 1,08 51 Eikeland nedstrøms ,93 1,73 51 Eikeland nedstrøms ,05 1,93 51 Eikeland nedstrøms ,18 2,34 51 Eikeland nedstrøms ,01 2,10 51 Eikeland nedstrøms ,12 2,00 51 Eikeland nedstrøms ,26 2,09 51 Eikeland nedstrøms ,22 1,85 51 Eikeland nedstrøms ,04 1,05 51 Eikeland nedstrøms ,55 3,01 51 Eikeland nedstrøms ,58 2,64 51 Eikeland nedstrøms ,37 2,08 51 Eikeland nedstrøms ,47 1,94 51 Eikeland nedstrøms ,84 3,21 51 Eikeland nedstrøms ,20 1,68 51 Eikeland nedstrøms ,80 2,54 51 Eikeland nedstrøms ,19 1,37 51 Eikeland nedstrøms ,24 1,74 51 Eikeland nedstrøms ,15 1,74 51 Eikeland nedstrøms ,49 2,22 51 Eikeland nedstrøms ,43 2,55 51 Eikeland nedstrøms ,24 1,07 51 Eikeland nedstrøms ,3 2,55 51 Eikeland nedstrøms ,2 1,82 51 Eikeland nedstrøms ,1 1,46 51 Eikeland nedstrøms ,2 1,37 148

149 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 51 Eikeland nedstrøms ,1 1,65 51 Eikeland nedstrøms ,0 1,64 51 Eikeland nedstrøms ,0 1,57 50 Eikeland oppstrøms ,4 1,07 50 Eikeland oppstrøms ,3 0,96 50 Eikeland oppstrøms ,7 1,30 50 Eikeland oppstrøms ,5 0,56 50 Eikeland oppstrøms ,6 0,72 50 Eikeland oppstrøms ,5 0,92 50 Eikeland oppstrøms ,4 0,89 50 Eikeland oppstrøms ,4 1,16 50 Eikeland oppstrøms ,4 1,06 50 Eikeland oppstrøms ,4 0,96 50 Eikeland oppstrøms ,5 1,08 50 Eikeland oppstrøms ,6 0,99 50 Eikeland oppstrøms ,6 0,70 50 Eikeland oppstrøms ,7 1,00 50 Eikeland oppstrøms ,9 1,12 50 Eikeland oppstrøms ,9 1,06 50 Eikeland oppstrøms ,7 0,74 50 Eikeland oppstrøms ,1 0,75 50 Eikeland oppstrøms ,8 0,83 50 Eikeland oppstrøms ,1 0,72 50 Eikeland oppstrøms ,0 0,85 50 Eikeland oppstrøms ,0 0,64 149

150 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 50 Eikeland oppstrøms ,9 0,62 50 Eikeland oppstrøms ,0 0,66 50 Eikeland oppstrøms ,0 0,73 50 Eikeland oppstrøms ,8 0,46 50 Eikeland oppstrøms ,0 0,81 50 Eikeland oppstrøms *6,8 0,66 50 Eikeland oppstrøms ,9 0,91 50 Eikeland oppstrøms ,70 1,16 50 Eikeland oppstrøms ,66 0,80 50 Eikeland oppstrøms ,73 0,87 50 Eikeland oppstrøms ,44 0,99 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk , ,53 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,30 0,68 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk , ,57 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,44 0,61 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,40 0,71 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,32 0,61 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk , ,65 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,35 0,58 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,32 0,68 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,40 0,49 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk , ,64 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,28 0,60 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,31 0,56 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,29 0,54 150

151 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk , ,62 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,33 0,53 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,35 0,61 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,33 0,66 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,40 0,54 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk , ,51 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,48 0,55 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk , ,57 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,63 0,57 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,60 0,48 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk , ,43 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,55 0,43 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,66 0,46 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk , ,38 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,55 0,42 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,64 0,42 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk , ,31 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,67 0,33 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,54 0,42 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk , ,40 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk ,48 0,52 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk , ,51 52 Helgåvassdraget/Hetland kraftverk *5,26 0,56 48 Laksesvela , ,46 48 Laksesvela ,22 2,83 151

152 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 48 Laksesvela , ,73 48 Laksesvela ,44 4,42 48 Laksesvela ,05 1,06 48 Laksesvela ,99 1,32 48 Laksesvela , ,63 48 Laksesvela ,14 1,85 48 Laksesvela ,26 2,49 48 Laksesvela ,26 2,35 48 Laksesvela ,66 6,00 0, , ,70 2,30 2,23 0,98 1,11 6,00 3,12 70,20 48 Laksesvela ,20 1,59 48 Laksesvela *5,51* ,87 48 Laksesvela , ,29 48 Laksesvela , ,02 48 Laksesvela , ,10 48 Laksesvela , ,63 48 Laksesvela , ,85 48 Laksesvela , ,37 48 Laksesvela , ,33 48 Laksesvela ,54 2,39 48 Laksesvela , ,10 48 Laksesvela ,30 1,76 48 Laksesvela ,25 1,85 48 Laksesvela , ,29 48 Laksesvela ,35 2,50 48 Laksesvela ,12 0,97 48 Laksesvela ,13 1,60 152

153 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 48 Laksesvela ,29 2,76 48 Laksesvela , ,76 48 Laksesvela ,38 2,06 48 Laksesvela ,14 1,36 48 Laksesvela oppstrøms , ,84 48 Laksesvela oppstrøms ,17 1,95 48 Laksesvela oppstrøms , ,56 48 Laksesvela oppstrøms ,18 2,02 4 Ogna oppstr Hetland kraftverk , ,41 4 Ogna oppstr Hetland kraftverk , ,18 4 Ogna oppstr Hetland kraftverk , ,66 4 Ogna oppstr Hetland kraftverk , ,25 4 Ogna oppstr Hetland kraftverk , ,78 4 Ogna oppstr Hetland kraftverk , ,05 4 Ogna oppstr Hetland kraftverk , ,04 4 Ogna oppstr Hetland kraftverk , ,61 4 Ogna oppstr Hetland kraftverk , ,63 4 Ogna oppstr Hetland kraftverk , ,99 4 Ogna oppstr Hetland kraftverk , ,66 4 Ogna oppstr Hetland kraftverk , ,82 * Verdi virker ikke reell, og er utelatt fra videre presentasjon av dataene. 153

154 16 Frafjordelva Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Frafjordelva Vassdragsnr.: 030.Z Fylke, kommune: Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Rogaland, Gjesdal og Forsand 180 km² før regulering (NVE Atlas) 17,5 km 2 overført til Lysefjord-området Spesifikk avrenning: 92 l/s/km 2 Middelvannføring: Lakseførende strekning: 16,6 m 3 /s før regulering (NVE Atlas) Totalt ca. 7,4 km, derav 0,6 km i Norddalsåna, 0,3 km i Måna og 1 km i Brådlandsåna. Molaugvatnet (0,27 km², 26 moh.) ligger på anadrom strekning. Bakgrunn for tiltak: Laksestammen regnet som utdødd (Sivertsen 1989) Tiltaksplan: Kalkingsplan fra Fylkesmannen i Rogaland med senere justeringer (Enge & Nordland 1989, 1994). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. Forsøkskalking i Brådlandsåna i 1993; deretter ordinær kalking av hele vassdraget siden Hoveddoserer i Måna og doserer i Brådlandsåna. Reduserte kalkdoser sommer/høst siden Innsjøkalking i Brådlandsgreinen og Norddalsgreinen. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Frafjordelva er det både innsjø- og dosererkalking. Høyeste rapporterte årsforbruk er 959 tonn kalk (2001), men kalkforbruket har de siste syv årene vært mye lavere enn dette (tabell 1). I 2017 ble det brukt 477 tonn kalk, fordelt på 28 tonn i seks innsjøer, og 449 tonn fra de to dosererne i Måna og Brådlandsåna (figur 1). I 2017 ble det registrert 3743 mm nedbør på meteorologisk stasjon Maudal, hvilket utgjorde 133 % av normalen for denne stasjonen (eklima.met. no). Utenom mai med 104 mm (73 %) og september med 272 mm (89 %) lå alle månedene over normalen. Mest nedbør falt i oktober med 591 mm (163 % av normalen), og april (499 mm) og desember (469 mm) hadde også en del mer nedbør enn normalen (henholdsvis 191 og 143 %). Resten av årets måneder hadde nedbør på % av normalen. Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Frafjordelva siste 10 år. Tallene i parentes viser antall kalkede innsjøer. Data fra Fylkesmannen i Rogaland. År Dosererkalking Innsjøkalking (4) 24 (4) 17 (4) 17 (4) 17 (4) 28 (6) 28 (6) Sum kalkforbruk

155 Figur 1. Frafjordelva med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserere, vandringshindre for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. 2 Vannkjemi Forfattere: Harald Sægrov og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Siden 1996 har det vært sammenhengende overvåking av vannkvaliteten i nedre del av Frafjordelva i forbindelse med tiltaksovervåkingen. I 2017 ble vannkjemien i vassdraget overvåket på totalt fem stasjoner (figur 1). De vannkjemiske analysene i 2017 er utført av VestfoldLab. 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Vannet på den anadrome strekningen av Frafjordelva, her representert ved stasjon 1, var surere enn phmålet ved de fleste målinger i månedene februar til ut mai 2017 (figur 2). I perioden 15. februar til 31. mai er ph-målet høyere enn resten av året, og i 2017 var kalkingen ikke tilstrekkelig til å innfri målet nederst i hovedelven. Det samme var tilfelle nedstrøms dosereren i Måna, der vannet var så mye som 0,5 til 0,6 ph-enheter under målet ved flere målinger i perioden fra tidlig mars til juni (figur 3). I Brådlandsåna var vannet jevnt over 0,2 enheter surere enn ph-målet i april og mai. I januar og i perioden juni til desember er ph-målet for Frafjordvassdraget 6,0. I 2017 ble dette målet stort sett innfridd nedstrøms dosereren i Brådlandsåna og nederst i Frafjordelva (figur 2 og 3). Nedstrøms dosereren i Måna var gjennomsnittlig ph 5,87 i disse månedene. Dette er noe høyere enn oppstrøms dosereren (ph 5,64), men kalkingen var likevel generelt ikke tilstrekkelig til å nå ph-målet i Måna i I Brådlandsåna var kalkingen mer effektiv, og gjennomsnittlig ph gjennom hele året var 5,57 oppstrøms dosereren og 6,13 nedenfor (figur 3, tabell 2). Det ble registrert relativt høyt innhold av labilt aluminium (LAl) i januar, både i Frafjordelva (19 µg/l) og i ukalket del av Måna (45 µg/l: figur 2, tabell 2). Resten av året ble det registrert relativt lave konsentrasjoner av LAl i hovedelven; stort sett rundt grenseverdien for god tilstand i henhold til vannforskriften (10 µg/l, jf. Anon. 2013), med unntak av november da konsentrasjonen igjen lå over grenseverdien. Oppstrøms dosereren i Måna var årssnittet høyere (18 µg/l), og de fleste målingene var høyere enn nevnte grenseverdi. Det ble ikke gjort målinger av aluminiuminnhold nedstrøms dosereren i Måna, og heller ikke i Brådlandsåna. Det er derfor ikke 155

156 ph 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 Frafjordelva ph-mål jan mar mai jul sep nov LAl (µg/l) Frafjordelva Eikjeskog oppstrøms jan mar mai jul sep nov Figur 2. ph-utvikling i Frafjordelva (stasjon 1) i 2017 sammenholdt med ph-målet (venstre) og innhold av labilt aluminium (Lal) i Frafjordelva (stasjon 1) og ved Eikjeskog, oppstrøms dosereren i Måna (stasjon 3) (høyre). For utelatte verdier se vedlegg B. 6,5 Eikjeskog oppstrøms Eikjeskog nedstrøms ph-mål 6,5 Brådland oppstrøms Brådland nedstrøms ph-mål 6,0 6,0 ph 5,5 ph 5,5 5,0 5,0 4,5 jan mar mai jul sep nov 4,5 jan mar mai jul sep nov Figur 3. ph oppstrøms og nedstrøms kalkingsanleggene i Måna (Eikjeskog; venstre) og Brådlandsåna (høyre) i 2017 sammenholdt med ph-målet for anadrome strekninger. Figur 3. ph oppstrøms og nedstrøms kalkingsanleggene i Måna (Eikjeskog; venstre) og Brådlandsåna (høyre) i 2017 sammenholdt med ph-målet for anadrome strekninger. Tabell 2. Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende mulig å vurdere kalkingens effekt på innhold av LAl i de 2.2 Langtidstrender kapasitet (ANC) i Frafjordelva i For utelatte verdier, se vedlegg B. to vassdragsgreinene i Før kalkingen startet lå ph i Frafjordelva mellom 5,0 St.nr. Stasjonsnavn og 5,5 ph (Saksgård Ca & Schartau LAl 2002). Vannkvaliteten TOC ANC Det var sjøsaltepisode i vassdraget i januar og februar bedret seg gradvis mg/l etter hvert µg/l som kalkingen mg/l C ble µekv/l i Eikjeskog oppstr doserer Snitt Min Maks trappet 5,64 opp, og 0,28 i 1996 var 18 gjennomsnittlig 2,4 ph 6,7. 2 Etter 5,14 dette fulgte 0,06 noen få år 4 med kraftige 0,9 svingninger -65 i surhet, 6,19 før ph 0,53 stabiliserte 45 seg mellom 6,1 6,0 og 6,733 i maksverdien (34 µg/l) høyere enn samtlige N år år i i denne 37 perioden, 37 og og denne 12 trenden 12,0 fortsatte 12 i i med Eikjeskog snitt og nedstr og maksverdi doserer på på henholdsvis Snitt 99 og og 19 5,87 19 µg/l. 1,05 Min 5,43 0,24 7,5 7,5 Maks 100 6,30 2,84 N ,0 7,0 Brådland oppstr doserer Snitt 5,57 0,30 Min ,31 0,12 6,5 6,5 Maks 5,99 0, N ,0 6,0 4 Brådland nedstr doserer Snitt ,13 0,74 5,5 5,5 Min 0 5,77 0 0,30 Maks 6,36 1,40 N Frafjordelva Snitt 6,12 2,42 9 2,4 56 Figur 4. ph 4. (venstre) 4. ph og (venstre) konsentrasjon og og av konsentrasjon labilt aluminium (LAl: av av høyre) labilt i målområdet aluminium i Frafjordelva (LAl: i perioden høyre) i i målområdet i i Min 5,87 0,35 1 1,1-54 Frafjordelva i i perioden Maks 6,78 18, ,2 244 N ph ph 3. Fisk 156 LAl (µg/l) LAl (µg/l)

157 Tabell 2. Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Frafjordelva i For utelatte verdier, se vedlegg B. St. nr. St. navn ph Ca mg/l LAl μg/l TOC mg C/l 3 Eikjeskog oppstr doserer Snitt 5,64 0, ,4 2 2 Eikjeskog nedstr doserer Snitt 5,87 1,05 ANC μekv/l Min 5,14 0,06 4 0,9-65 Maks 6,19 0, ,1 33 N ,0 12 Min 5,43 0,24 Maks 6,30 2,84 N Brådland oppstr doserer Snitt 5,57 0,30 Min 5,31 0,12 Maks 5,99 0,68 N Brådland nedstr doserer Snitt 6,13 0,74 Min 5,77 0,30 Maks 6,36 1,40 N Frafjordelva Snitt 6,12 2,42 9 2,4 56 Min 5,87 0,35 1 1,1-54 Maks 6,78 18, ,2 244 N perioden (figur 4). Fra og med 2008 har det igjen vært betydelig variasjon i surhet, både målt som årssnitt og min- og maksverdier. Årene 2015, 2016 og 2017 har hatt de laveste årssnittene for ph i hele perioden (ph på henholdsvis 6.10, 6.15 og 6.12). Innholdet av LAl var tidvis høyt i Frafjordelva frem til 2005 (figur 4), med mange målinger langt over grenseverdien for god tilstand. I perioden var det stabilt lavt innhold av LAl, med et gjennomsnitt på 6 µg/l for alle prøver. I 2016 var både årssnittet (10 µg/l) og maksverdien (34 µg/l) høyere enn samtlige år i denne perioden, og denne trenden fortsatte i 2017 med snitt og maksverdi på henholdsvis 9 og 19 µg/l. 3 Fisk Forfattere: Harald Sægrov og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeider: Steinar Kålås (Rådgivende Biologer AS ) Ungfiskundersøkelser startet i 1993 og ble gjennomført årlig til og med 2013, med unntak av i 2011 (Saksgård og Larsen 2016a). Fra og med 2013 har det vært ungfiskundersøkelser i vassdraget annethvert år. Det ble startet klekkeridrift i vassdraget i 1992, med utsettinger av plommesekkyngel av laks (Saltveit mfl. 2011). I årene ble det årlig satt ut plommesekkyngel, men fra 2009 ble dette erstattet med utplanting av mellom og øyerogn frem til Fra 2012 til 2015 ble det igjen satt ut plommesekkyngel; hvert år (Anon. 2017b). Etter 2015 har det ikke blitt drevet kultivering i elva. 157

158 3.1 Ungfiskundersøkelser Det ble fanget laksunger og ørretunger på alle stasjonene i Frafjordelva i Det ble ikke fanget ål eller andre fiskearter (tabell 3). Tettheten av årsyngel av laks (0+) var meget lav, mens tettheten av eldre laksunger var på samme nivå som de tre foregående undersøkelsesårene (figur 5). Det var lav temperatur under elfisket (0,1-1,6 C, vedlegg C) og under slike forhold kan fangbarheten for de minste fiskene være betydelig lavere enn for eldre ungfisk. Det var lav vannføring og ledningsevnen var mellom 18 og 27 µs/ cm, så med tanke på disse parameterne var forholdene godt egnet for elektrofiske. Tettheten av årsyngel av ørret var også meget lav, men det har blitt registrert like lave tettheter i senere tid. Av eldre ørretunger var tettheten den høyeste som er blitt registrert siden 1996, men den må likevel karakteriseres som lav. 3.2 Fangststatistikk Det ble fanget et fåtall laks i Frafjordelva de fleste av årene på 1980-tallet og frem til kalkingen startet i Dette kan ha vært feilvandret laks, siden den opprinnelige laksestammen ble regnet som tapt (Sivertsen 1989). I perioden før 1997 ble det de fleste av årene fanget færre enn 50 laks. I 1997 økte fangsten og det ble fanget 139 ensjøvinterlaks (figur 6). Dette var laks som gikk ut som smolt i 1996, men de hadde levd ett til to år i elva før kalkingen startet i I perioden fra 1997 til 2017 har fangstene variert en del; gjennomsnittsfangsten Tabell 3. Antall laks og ørret fanget ved elfiske og beregnet tetthet pr. 100 m 2 av laks og ørret på 7 stasjoner i Frafjordelva 30. november Andre arter ble ikke registrert. Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100 m 2 Ørret N/100 m2 Laks Ørret 0+ Eldre 0+ Eldre ,9 11,2 5,4 1, ,8 20,9 0,0 2, ,6 25,6 5,1 3, ,8 11,0 0,0 4, ,6 52,8 2,6 0, ,5 25,2 0,0 7, ,7 28,0 0,0 11,9 Sum Tetthet 1 10,1 ± 6,3 25,9 ± 16,1 1,7 ± - 8,2 ± 4,4 Tetthet 2 9,3 ± 8,6 25,0 ± 13,0 1,9 ± 2,3 4,3 ± 3,8 Figur 5. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i Frafjordelva i perioden Data før 2006 er fra Larsen mfl. (2006), for perioden fra Saltveit mfl. (2011) og for perioden fra Saksgård og Larsen 2016a. Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. 158

159 Figur 6. Antall laks og sjøørret fanget i Frafjordelva i perioden 1979 til Gjenutsatt fisk er inkludert. Pil angir tidspunkt for start av kalking. Forbud mot fangst av sjøørret fra var 215 laks og største fangst var 503 laks i 2000 (figur 6). Parallelt med økningen i laksefangsten avtok fangsten av sjøørret til et meget lavt nivå, og sjøørreten har vært fredet siden For laksebestanden i Frafjordelva er det satt et gytebestandsmål på 239 kg hunnfisk, og dette målet har blitt nådd med god margin hvert år siden 1998 (Anon. 2017b). Basert på drivtellinger var tetthetene av gytelaks i perioden blant de høyeste i elvene i Ryfylke, og i 2016 ble det observert 705 villaks og 190 gytemoden sjøørret (Skoglund mfl. 2017). Vitenskapelig råd for lakseforvalting konkluderer med at forvaltningsmålet for laksebestanden er nådd, og at det sannsynligvis har vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet (Anon. 2017b). Andelen rømt oppdrettslaks har avtatt i Ryfylkeelvene de siste årene (Urdal 2017), og i 2017 var det ingen rømt laks blant de 121 laksene som ble undersøkt fra Frafjordelva (Kurt Urdal, Rådgivende Biologer AS, pers. medd.). I siste oppdatering i henhold til kvalitetsnormen for villaks ble genetisk integritet klassifisert som moderat, og bestandsstatusen var også moderat (Anon. 2018). 4 Bunndyr Forfattere: Steinar Kålås og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Conrad J. Haug Blanck (RB) og Ludvig Hagberg (Pelagia Miljökonsult AB) Bunndyrovervåkingen i Frafjordelva startet våren 1999 og inkluderte 10 stasjoner (Fjellheim & Raddum 2000a). Fem av disse stasjonene var ukalkete stasjoner og resten kalkpåvirket. Fra 2017 er øverste stasjonen i Måna (stasjon 10, ukalket) fjernet fra overvåkingen. Prøver er samlet inn vår og høst annethvert år. 4.1 Resultater og diskusjon Det ble registrert fire døgnfluearter, 13 steinfluearter og 9 arter/slekter av vårfluer i Frafjordelva i 2017 (vedlegg D1 og D2). Diversiteten i bunndyrprøvene var omtrent som i 2015 og litt lavere enn i Syv av de registrerte artene/gruppene er sensitive overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 1990). Forsuringsindeksene har indikert at økologisk tilstand var god i kalket del av vassdraget fra høsten 2007 til høsten I vårprøvene fra 2015 og 2017 var imidlertid forsuringsindeksene under miljømålet for indeks 2 i kalket del av elven (figur 7). For 2017 skyldes dette at den sterkt forsuringssensitive døgnfluen Baetis rhodani forekom i relativt lave antall på kalkede stasjoner om våren, noe som tyder på surere forhold gjennom foregående vinter og vår. Baetis rhodani var tilbake i høye antall i høstprøven for 159

160 1,0 Kalket Referanse God tilstand 1,0 Kalket Referanse God tilstand Forsuringsindeks I 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Forsuringsindeks 2 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Figur 7. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for stasjonene i Frafjordelva i perioden Horisontal linje angir miljømålet (god økologisk tilstand) jfr. vannforskriften. 2017, og indeksverdien i kalket del av elven var da 1,0, som tyder på gode forhold gjennom sommerhalvåret. På referansestasjonene i ukalket del av elven var B. rhodani til stede på alle stasjonene i 2017, og forsuringsindeks 1 får dermed verdien 1. Forsuringsindeks 2 beregnet fra prøver tatt i mai indikerer imidlertid at det også her har vært surere forhold gjennom foregående vinter eller vår. I 2015 og 2017 var indeks 2 beregnet fra vårprøvene faktisk lavere i kalket enn i ukalket del av vassdraget, men i høstprøvene var tilstanden best i kalket del. Undersøkelsene i 1980 (Raddum & Fjellheim 1990) viste at vassdraget den gang var sterkt forsuret. Gjennomsnittsverdien for forsuringsindeks 1 var 0,1. Datamaterialet fra de seneste år viser at bunndyrsamfunnene har hatt en sterk positiv utvikling. Det er spesielt døgnfluenes oppblomstring som har vært merkbar. Som eksempel kan nevnes at mens B. rhodani var fraværende i vassdraget i 1980, var det gjennomsnittlig 43 individer av arten per prøve høsten 2013, 70 individer høsten 2015 og hele 629 høsten Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Vannkvaliteten i anadrom del av Frafjordvassdraget var i 2017 ikke tilfredsstillende med hensyn på phmålet i perioden februar til juni. Både i hovedelven, i Brådlandsåna og i Måna var ph stort sett under målet i denne perioden, med surest vann i sidevassdraget Måna. I Måna var ph også under målet høsten I ukalket del av vassdraget var ph omtrent lik i Måna og Brådlandsåna, så forskjellen i vannkvalitet på de anadrome strekningene skyldes ulik effekt av kalking ved de to dosererne. Innholdet av labilt aluminium i hovedelven (Frafjordelva) var høyere enn på lenge både i 2016 og 2017, men kun én måling var betydelig høyere enn grenseverdien for god tilstand i henhold til vannforskriften. De høye registreringene av labilt aluminium ble gjort i forbindelse med en sjøsaltepisode tidlig på året i Både denne og tidligere undersøkelser (e.g. Saksgård & Schartau 2007a; 2012; 2016b) viser at innholdet av labilt aluminium i Måna er potensielt skadelig for fisk, men kalking og innblanding av vann fra Brådlandsåna virker stort sett å forhindre skadelige konsentrasjoner i hovedelven. 5.2 Fisk Det var meget lave tettheter av årsyngel både av laks og ørret i Frafjordelva i Tettheten av eldre laksunger var derimot på nivå med de foregående årene, og av eldre ørretunger var tettheten den høyeste siden 1996, men likevel lav. Lav fangbarhet som følge av lav temperatur under elfisket kan trolig delvis forklare den lave tettheten av årsyngel dette året. Gytebestanden av laks har vært tallrik de siste årene, og lav tetthet av årsyngel kan dermed ikke skyldes at det har blitt gytt for få lakseegg. Gytebestanden av laks har vært tallrik hvert år siden Etter drivtellinger høsten 2016 ble det beregnet en eggtetthet på 15,4 lakseegg og 0,9 sjøørretegg per m² (Skoglund mfl. 2017). Oppnåelse 160

161 Figur 9. Tilstandsklasser iht. vannforskriften (Anon. 2013), basert på forsuringsindeks 2 for bunndyrprøver (enkeltprøver) i Frafjordelva våren og høsten av gytebestandsmål og høstingspotensiale ble klassifisert som svært godt for laksebestanden i Frafjordelva (Anon. 2018), og dette kan indikere at gytebestandsmålet er satt lavt i forhold til produksjonspotensialet for laksesmolt i vassdraget. Alternativt må overlevelsen for utvandrende laksesmolt ha vært meget høy. 5.3 Bunndyr Prøver av bunndyr fra Frafjordelva er undersøkt annethvert år fra 1999, for å overvåke utviklingen med hensyn på forsuring. Frafjordelva var tydelig påvirket av forsuring gjennom vinteren og våren 2017, både i kalket og ukalket del av elven, mens analysene tyder på at vannkvaliteten var god gjennom sommerhalvåret. Dette tilsvarer situasjonen i 2015 og årene frem til 2007, men situasjonen var bedre i årene 2009, 2011 og Artsfordelingen i bunndyrsamfunnet indikerer dermed at vannkvaliteten i vinterhalvåret har blitt litt surere de siste årene. 5.4 Oppsummering og vurdering av kalkingen Utviklingen med reetablering av laks i vassdraget kan tilskrives både reduserte utslipp av svovel og kalkingen, som har bidratt til en mer stabil vannkjemi. Målinger fra de siste årene tyder på en stabil periode med god vannkjemi i perioden 2007 til 2014, men at vannet har blitt litt surere i vinterhalvåret de siste årene. Overvåkingen av kalkdosereren ved Eikjeskog (Måna) har tidligere vist at driften kan være ustabil, og vannkjemiske målinger fra 2017 bekrefter at det periodevis er betydelig underdosering av kalk i denne elven. Det samme var tilfelle i 2015 (Saksgård & Schartau 2016b) og 2016 (Kambestad og Hellen 2017d). Hovedbildet er at doseringen i Måna ikke er optimal, og at ph-målet i Frafjordelva derfor ikke innfris i perioden for smoltutvandring. I Brådlandsåna fungerer kalkingen stort sett bedre, men også her er det perioder med noe underdosering enkelte år. På tross av periodevis lavere ph i hovedelven enn ønskelig, er innholdet av LAl stort sett lavt. Det kan derfor tidligere vært vurdert å redusere ph-målet fra 6,4 til 6,2 i april og mai, men med utviklingen de siste årene bør dette avventes. For å gi et bedre vurderingsgrunnlag, bør imidlertid konsentrasjonen av LAl i smoltutvandringsperioden overvåkes også i Brådlandsåna nedstrøms dosereren. Det anbefales også å måle LAl-konsentrasjon i smoltutvandringsperioden nedstrøms dosereren i Måna. 161

162 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Frafjordelva Tema VannID St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi Frafjordelva Kalket Vannkjemi Eikjeskog nedstr doserer Kalket Vannkjemi 3 Eikjeskog oppstr doserer Referanse Vannkjemi Brådland nedstr doserer Kalket Vannkjemi Brådland oppstr doserer Referanse* Bunndyr Frafjordelva v Øyren Kalket Bunndyr Bekk fra Giljastølsvatnet Referanse Bunndyr Frafjordelv Kalket Bunndyr Norddalselv Referanse* Bunndyr Molaugvatnet innløp Kalket Bunndyr Brådland nedstr doserer Kalket Bunndyr Brådland oppstr doserer Referanse* Bunndyr Eikjeskog nedstr doserer Kalket Bunndyr Eikjeskog oppstr doserer Referanse Fisk Brådland Kalket Fisk Måna Kalket Fisk Kommedal Kalket Fisk Molaug Kalket Fisk Frafjord Kalket Fisk Tuptene Kalket Fisk Frafjord nedre Kalket * Påvirket av innsjøkalking, men ikke av dosererkalking. 162

163 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Frafjordelva 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 4 Brådland nedstrø ,92 0,60 4 Brådland nedstrø ,14 0,80 4 Brådland nedstrø ,00 0,69 4 Brådland nedstrø ,08 0,83 4 Brådland nedstrø ,17 1,01 4 Brådland nedstrø ,23 1,40 4 Brådland nedstrø ,24 1,18 4 Brådland nedstrø ,14 1,07 4 Brådland nedstrø ,19 1,11 4 Brådland nedstrø ,10 0,79 4 Brådland nedstrø ,18 0,96 4 Brådland nedstrø ,29 1,13 4 Brådland nedstrø ,18 0,99 4 Brådland nedstrø ,21 1,20 4 Brådland nedstrø ,28 0,96 4 Brådland nedstrø ,19 0,72 4 Brådland nedstrø ,20 0,84 163

164 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 4 Brådland nedstrø ,36 0,74 4 Brådland nedstrø ,04 0,37 4 Brådland nedstrø ,95 0,30 4 Brådland nedstrø ,11 0,43 4 Brådland nedstrø ,01 0,30 4 Brådland nedstrø ,07 0,38 4 Brådland nedstrø ,77 0,56 4 Brådland nedstrø ,18 0,42 4 Brådland nedstrø ,06 0,44 4 Brådland nedstrø ,20 0,54 4 Brådland nedstrø ,33 0,40 4 Brådland nedstrø ,15 0,53 4 Brådland nedstrø ,96 0,49 4 Brådland nedstrø ,13 0,77 4 Brådland nedstrø ,01 0,64 4 Brådland nedstrø ,20 0,70 5 Brådland oppstrø ,36 0,34 5 Brådland oppstrø ,58 0,68 5 Brådland oppstrø ,68 0,43 5 Brådland oppstrø ,36 0,41 5 Brådland oppstrø ,53 0,41 5 Brådland oppstrø ,59 0,55 5 Brådland oppstrø ,45 0,48 5 Brådland oppstrø ,31 0,52 5 Brådland oppstrø ,40 0,46 5 Brådland oppstrø ,36 0,34 164

165 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 5 Brådland oppstrø ,34 0,27 5 Brådland oppstrø ,44 0,31 5 Brådland oppstrø ,46 0,26 5 Brådland oppstrø ,47 0,36 5 Brådland oppstrø ,65 0,26 5 Brådland oppstrø ,50 0,24 5 Brådland oppstrø ,47 0,19 5 Brådland oppstrø ,68 0,16 5 Brådland oppstrø ,66 0,14 5 Brådland oppstrø ,62 0,17 5 Brådland oppstrø ,99 0,17 5 Brådland oppstrø ,72 0,18 5 Brådland oppstrø ,96 0,16 5 Brådland oppstrø ,56 0,12 5 Brådland oppstrø ,67 0,18 5 Brådland oppstrø ,70 0,17 5 Brådland oppstrø ,78 0,20 5 Brådland oppstrø ,74 0,24 5 Brådland oppstrø ,64 0,23 5 Brådland oppstrø ,49 0,20 5 Brådland oppstrø ,56 0,41 5 Brådland oppstrø ,49 0,36 5 Brådland oppstrø ,60 0,34 2 Eikjeskog nedstr ,84 1,41 2 Eikjeskog nedstr ,43 2,84 2 Eikjeskog nedstr ,90 0,88 165

166 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 2 Eikjeskog nedstr ,96 0,86 2 Eikjeskog nedstr ,00 1,00 2 Eikjeskog nedstr ,51 2,19 2 Eikjeskog nedstr ,68 1,70 2 Eikjeskog nedstr ,02 1,90 2 Eikjeskog nedstr ,60 1,52 2 Eikjeskog nedstr ,05 0,95 2 Eikjeskog nedstr ,17 0,75 2 Eikjeskog nedstr ,24 1,15 2 Eikjeskog nedstr ,89 1,15 2 Eikjeskog nedstr ,97 1,23 2 Eikjeskog nedstr ,30 0,90 2 Eikjeskog nedstr ,08 0,79 2 Eikjeskog nedstr ,10 0,61 2 Eikjeskog nedstr ,02 0,63 2 Eikjeskog nedstr ,10 0,39 2 Eikjeskog nedstr ,84 0,75 2 Eikjeskog nedstr ,11 0,51 2 Eikjeskog nedstr ,06 0,41 2 Eikjeskog nedstr ,85 0,61 2 Eikjeskog nedstr ,82 0,24 2 Eikjeskog nedstr ,92 0,49 2 Eikjeskog nedstr ,54 1,93 2 Eikjeskog nedstr ,67 0,65 2 Eikjeskog nedstr ,56 1,28 2 Eikjeskog nedstr ,16 0,58 2 Eikjeskog nedstr ,69 0,75 166

167 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 2 Eikjeskog nedstr ,58 1,39 2 Eikjeskog nedstr ,58 1,10 2 Eikjeskog nedstr ,58 1,24 3 Eikjeskog oppstr ,14 4,10 0, , ,90 0,98 0,41 0,19 0,61 3,76 0,60-64,60 3 Eikjeskog oppstr ,37 0,40 3 Eikjeskog oppstr ,57 3,20 0, , ,90 1,00 0,44 0,16 0,46 3,99 1,36-13,70 3 Eikjeskog oppstr ,62 0,50 3 Eikjeskog oppstr ,45 0,45 3 Eikjeskog oppstr ,42 0,37 3 Eikjeskog oppstr ,56 2,60 0, , ,00 0,72 0,41 0,15 0,36 3,26 1,31 32,20 3 Eikjeskog oppstr ,64 0,53 3 Eikjeskog oppstr ,33 0,50 3 Eikjeskog oppstr ,46 0,46 3 Eikjeskog oppstr ,52 2,70 0, , ,20 0,88 0,39 0,17 0,38 3,61 0,89 8,89 3 Eikjeskog oppstr ,25 0,29 3 Eikjeskog oppstr ,45 0,27 3 Eikjeskog oppstr ,36 0,30 3 Eikjeskog oppstr ,79 2,20 0, , ,70 0,79 0,26 0,14 0,28 2,27 1,01-18,20 3 Eikjeskog oppstr ,47 0,28 3 Eikjeskog oppstr ,52 0,27 3 Eikjeskog oppstr ,57 0,15 3 Eikjeskog oppstr ,74 0,15 3 Eikjeskog oppstr ,87 1,10 0, , ,10 0,57 0,11 0,08 0,14 1,42 0,54 2,71 3 Eikjeskog oppstr ,82 0,16 3 Eikjeskog oppstr ,85 1,20 0, , ,60 0,64 0,16 0,07 0,15 1,43 0,55-4,69 3 Eikjeskog oppstr ,77 0,15 167

168 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 3 Eikjeskog oppstr ,83 0,22 3 Eikjeskog oppstr ,66 0,97 0, , ,30 0,47 0,09 0,04 0,11 1,32 0,72 24,20 3 Eikjeskog oppstr ,01 0,22 3 Eikjeskog oppstr ,66 0,17 3 Eikjeskog oppstr ,04 1,00 0, , ,40 0,56 0,13 0,05 0,12 1,59 0,58 33,00 3 Eikjeskog oppstr ,67 0,06 3 Eikjeskog oppstr ,86 0,21 3 Eikjeskog oppstr ,19 0,88 0, , ,10 0,34 0,16 0,23 0,10 0,82 0,77 16,00 3 Eikjeskog oppstr ,81 0,14 3 Eikjeskog oppstr ,88 0,33 3 Eikjeskog oppstr ,65 1,10 0, , ,60 0,40 0,17 0,05 0,13 0,92 0,79 4,60 3 Eikjeskog oppstr ,53 0,37 3 Eikjeskog oppstr ,77 1,90 0, , ,80 0,65 0,37 0,11 0,30 2,05 1,07 8,91 3 Eikjeskog oppstr ,56 0,31 1 Frafjordelv ,87 3,80 0, , ,60 1,00 0,69 0,23 0,59 3,58 0,77-53,90 1 Frafjordelv ,06 2,92 1 Frafjordelv ,78 3,50 0, , ,40 1,20 1,00 0,32 0,52 3,61 1,63 5,42 1 Frafjordelv ,10 1,59 1 Frafjordelv ,12 1,14 1 Frafjordelv ,11 1,02 1 Frafjordelv ,37 3,30 0, , ,60 0,95 1,15 0,30 0,44 3,81 1,57 71,70 1 Frafjordelv ,18 1,16 1 Frafjordelv ,98 2,62 1 Frafjordelv ,06 1,00 1 Frafjordelv ,14 2,80 0, , ,20 0,92 0,76 0,18 0,39 3,46 0,95 21,10 1 Frafjordelv ,10 0,84 1 Frafjordelv , ,07 168

169 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 1 Frafjordelv , ,59 1 Frafjordelv ,35 5,60 0, , ,20 2,50 3,41 1,37 0,87 3,09 2,14 133,00 1 Frafjordelv , ,62 1 Frafjordelv ,16 0,87 1 Frafjordelv , ,61 1 Frafjordelv , ,79 1 Frafjordelv ,34 1,70 0, , ,90 0,87 0,79 0,17 0,22 1,83 0,66 27,80 1 Frafjordelv ,09 0,75 1 Frafjordelv ,14 1,60 0, , ,40 0,78 0,49 0,14 0,21 1,74 0,64 1,35 1 Frafjordelv ,05 0,47 1 Frafjordelv ,04 5,25 1 Frafjordelv ,04 1,30 0, , ,90 0,58 0,35 0,08 0,16 1,64 0,86 34,30 1 Frafjordelv ,15 0,38 1 Frafjordelv ,02 4,81 1 Frafjordelv ,15 4,30 0, , ,70 1,50 3,26 1,00 0,57 2,57 1,46 111,30 1 Frafjordelv ,94 0,49 1 Frafjordelv ,91 2,89 1 Frafjordelv ,14* 1,10 0, , ,50 0,39 0,40 0,20 0,13 0,91 0,92 20,90 1 Frafjordelv ,17 18,80 1 Frafjordelv ,08 0,65 1 Frafjordelv ,13 3,17 1 Frafjordelv ,10 6,80 0, , ,20 2,40 5,15 2,03 1,11 3,51 2,74 243,80 1 Frafjordelv ,91 7,28 * Verdi virker usannsynlig, og er utelatt. 169

170 Vedlegg C. Primærdata fisk i Frafjordelva 2017 Vedlegg C1. Fangst ved elektrofisket, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon på det ordinære stasjonsnettet i Frafjordelva 30. november Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var lav under gjennomføring av elfisket. Stasjon Temp/ Gruppe Fangst (antall) Tetthet 95 % Fang- Lengde (mm) Areal Kond 1.omg 2.omg 3.omg Totalt pr. 100 m 2 konf. barhet Snitt SD min max St. 1** 0.4 C ,63 0,63 2,26 1, , m² 18,2 µs/cm >0+ 4 2,51 2,51 9,02 11, ,5 10, Sum 5 3,14 3,14 11,27 13, ,8 27, St. 3** 0.1 C ,63 0,63 2,255 1, , m² 19,6 µs/cm >0+ 8 5,02 5,02 18,04 20, ,3 16, Sum 9 5,65 5,65 20,29 22, ,8 22, St C ,6 16,2 0,37 45,5 4, m² 23,8 µs/cm > ,6 * * 90,8 15, Sum ,9 38,7 0,30 64,9 25, St C ,8 * * 53, m² 21,8 µs/cm > ,0 * * 89,9 16, Sum ,5 * * 86,8 19, St C ,6-46,3 6, m² 22.0 µs/cm > ,8 51,7 0,26 77,2 13, Sum ,3 62,2 0,25 69,1 18, St. 9** 0.9 C ,76 3,76 13,53 11, ,7 3, m² 27.0 µs/cm >0+ 9 5,65 5,65 20,29 25, ,0 5, Sum 15 9,41 9,41 33,82 39, ,9 20, St. 10** 1.1 C ,51 2,51 9,02 7, ,3 1, m² 27,0 µs/cm > ,27 6,27 22,55 28, ,4 15, Sum 14 8,78 8,78 31,57 36, ,2 27, * Vidt konfidensintervall (>100 % av estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne tetthet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner som ble overfisket tre omganger. ** Fisket én omgang. Tetthet er beregnet ut fra fangst og gjennomsnittlig fangbarhet på stasjonene som er overfisket tre omganger. 170

171 Vedlegg C2. Fangst ved elektrofisket, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for ørret pr. stasjon på det ordinære stasjonsnettet i Frafjordelva 30. november Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var lav under gjennomføring av elfisket. Stasjon Temp/ Gruppe Fangst (antall) Tetthet 95 % Fang- Lengde (mm) Areal Kond 1.omg 2.omg 3.omg Totalt pr. 100 m 2 konf. barhet Snitt SD min max St. 1** 0.4 C ,8 1,8 6,6 5, ,7 7, m² 18,2 µs/cm >0+ 1 0,6 0,6 2,2 1, , Sum 4 2,4 2,4 8,8 4, ,3 27, St. 3** 0.1 C , m² 19,6 µs/cm >0+ 2 1,2 1,2 4,4 2, ,0 25, Sum 2 1,2 1,2 4,4 2, ,0 25, St C ,1 * * 64,8 2, m² 23,8 µs/cm > ,2 * * 103,0 16, Sum ,5 * * 81,1 22, St C , m² 21,8 µs/cm > ,2 0,5 0,75 111,6 19, Sum ,2 0,5 0,75 111,6 19, St C ,6 * * 52,5 7, m² 22.0 µs/cm > ,0 * * Sum ,1 * * 52,5 7, St. 9** 0.9 C , m² 27.0 µs/cm >0+ 6 3,6 3,6 13,2 7, ,5 75, Sum 6 3,6 3,6 13,2 7, ,5 75, St. 10** 1.1 C , m² 27 µs/cm > , ,9 41, * og **se markering i vedlegg C1. Sum , ,9 41,

172 Vedlegg D. Primærdata bunndyr i Frafjordelva Vedlegg D1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Frafjordelva k = kalket lokalitet, r = referanselokalitet. Stasjon Indeks Kalket / referanse k r k r k k r k r Rundormer Nematoda 2 Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidder Hydracarina Døgnfluer Baetis rhodani Heptagenia sulphurea 0,5 3 1 Steinfluer Brachyptera risi Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura cinerea Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra hippopus Diura nanseni 0, Isoperla sp. 0,5 1 Siphonoperla burmeisteri Vårfluer Rhyacophila nubila Hydropsyche siltalai 0, Polycentropodidae 1 Plectrocnemia sp Polycentropus flavomaculatus Apatania sp. 0,5 2 Lepidostoma hirtum 0,5 1 Tovinger Diptera 4 Tipula sp. 1 Pedicia rivosa 1 Dicranota sp Eloeophila sp. 1 Simuliidae Chironomidae Ceratopogonidae Empididae 8 8 Fisk Salmo trutta 11 1 Sum Forsuringsindeks Forsuringsindeks 2 0,6 0,9 0,6 0,7 0,6 0,5 0,6 0,5 0,6 172

173 Vedlegg D2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Frafjordelva k = kalket lokalitet, r = referanselokalitet. Stasjon Indeks Kalket / referanse k r k r k k r k r Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidd Hydracarina Døgnfluer Baetis rhodani Heptagenia sp. 32 Heptagenia sulphurea 0, Leptophlebia marginata 0 1 Steinfluer Brachyptera risi Taeniopteryx nebulosa Amphinemura sp Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura cinerea 0 1 Nemoura flexuosa 8 Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra hippopus Diura nanseni 0, Siphonoperla burmeisteri Vårfluer Rhyacophila nubila Hydropsyche siltalai 0, Plectrocnemia sp Polycentropus flavomaculatus Potamophylax sp. 1 Potamophylax latipennis 0 1 Lepidostoma hirtum 0,5 16 Biller Elmis aenea 16 Tovinger Tipula sp. 1 Dicranota sp Simuliidae Chironomidae Empididae Salmo trutta 1 Sum Forsuringsindeks Forsuringsindeks 2 1,0 1,0 1,0 0,7 1,0 1,0 1,0 0,9 0,9 173

174 17 Espedalselva Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Espedalselva Vassdragsnr.: 030.4z Fylke, kommune: Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Rogaland, Forsand 139 km 2 før regulering (NVE Atlas) Øvre deler av Fossåna (12 km²) er overført til Flørli kraftverk ved Lysefjorden. Spesifikk avrenning: 88 l/s/km 2 Middelvannføring: Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Biologisk mål: 12,3 m 3 /s før regulering (NVE Atlas) 12,3 km i Espedalselva og 0,7 km i Vinddøla. I tillegg ligger Espedalsvatnet og Røssdalsvatnet på anadrom strekning. Laksestammen var truet av forsuring. Ukjent Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. 14 innsjøer ble kalket fra 1995/96, og fortsatt kalkes åtte innsjøer. Kalkdoserer i hovedelva ved Løland (nedstrøms utløpet av Espedalsvatnet) og i sidevassdraget Vinddøla i drift siden vår/forsommer Siden 2006 har kalkdoseringen ved Løland gradvis blitt redusert på sommeren/høsten. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Espedalselva er det kalking via doserer i hovedelven like nedstrøms Espedalsvatnet og i Vinddøla oppstrøms vandringshinderet (figur 1). I tillegg kalkes åtte innsjøer som alle ligger oppstrøms Røssdalsvatnet. De siste sju årene har årlig kalkforbruk variert mellom 213 og 695 tonn kalk, der mesteparten er spredd via dosererne (tabell 1). Det har vært en økning i kalkforbruket i doseringsanleggene de siste fire årene og i 2017 ble det brukt totalt 695 tonn, hvorav 667 tonn i kalkdosererne. I 2017 ble det registrert 2560 mm nedbør på meteorologisk stasjon Ims, hvilket utgjorde 160 % av normalen (eklima.met.no). De fleste månedene i 2017 var nedbørsrike med minst 50 % mer nedbør enn i normalperioden. Bare september lå med 163 mm ca. 15 % under månedsnormalen. November og desember hadde, begge med 349 mm, absolutt mest nedbør. April hadde forholdsvis mest nedbør med 185 mm, som tilsvarer 273 % av månedsnormalen. Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Espedalselva siden Tallene i parentes er antall kalkede innsjøer. Data fra Fylkesmannen i Rogaland. År Dosererkalking Innsjøkalking 53 (8) 54 (8) 28 (8) 25 (8) 25 (8) 28(8) 28(8) Sum kalkforbruk

175 Figur 1. Espedalselva med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. 2 Vannkjemi Forfattere: Harald Sægrov & Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Siden 1995 har det vært sammenhengende overvåking av vannkvaliteten nederst i Espedalselva (nåværende stasjon 5) i forbindelse med kalkingsovervåkingen. I 2017 ble vannkjemien i vassdraget overvåket på totalt fire stasjoner (figur 1). Den 23. juni i 2016 ble vannkvalitetsmålingene avsluttet på stasjonen Løland nedstrøms (stasjon 4); inntil da ble det gjort målinger på fem stasjoner. De vannkjemiske analysene i 2017 er utført av VestfoldLab. 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Vannkvaliteten i Espedalselva nedstrøms dosereren ved Løland (målt ved Helle) var stort sett god i hele Vannet var noe surere enn målsetningen i perioden med høyest ph-mål (april-mai: ph-mål 6,4), og godt over målet resten av året (figur 2). I utløpet av Espedalsvatnet, like oppstrøms dosereren ved Løland, viste de fleste ph-målingene i april-mai verdier som lå 0,2 ph-enheter under ph-målet, men resten av året var verdiene over målsettingen (figur 3). I Røssdalsgreinen av vassdraget kalkes åtte innsjøer. I utløpet av Røssdalsvatnet var gjennomsnittlig ph 5,64 i 2016, og tidvis langt under ph-målet (figur 2, tabell 2). Ved referansestasjonen oppstrøms kalkdosereren i Vinddøla var vannet periodevis surere enn ved de øvrige stasjonene i 2017, men mindre surt i marsapril og september-november sammenlignet med utløpet av Røssdalsvatnet (figur 2 og 3, tabell 2). Gjennomsnittlig ph var 5,57 gjennom året, mot 6,71 nedstrøms dosereren, og ph-målet nedstrøms var innfridd hele året. Innholdet av labilt aluminium (LAl) ble målt deler av året i utløpet av Røssdalsvatnet og nederst i Espedalselva (figur 2). Ved Helle lå verdiene fra nyttår og ut mai litt høyere enn grenseverdien for «god» tilstand i henhold til vannforskriften (10 µg LAl/l, jf. Anon. 2013), og snittet for alle prøvene i 2017 var 10 µg/l. I utløpet av Røssdalsvatnet ble det registrert verdier over 28 µg LAl/l ved fire anledninger, og gjennomsnittet var 19 µg LAl/l (tabell 2). 175

176 7,0 Røssdalsvatnet utløp Espedalselva v Helle Vinddøla oppstrøms ph-mål 40 Røssdalsvatnet utløp Espedalselva v Helle ph 6,5 6,0 5,5 LAl (µg/l) ,0 jan mar mai jul sep nov 0 jan mar mai jul sep nov Figur 2. Surhet (ph) i utløpet av Røssdalsvatnet, oppstrøms dosereren i Vinddøla og nederst i Espedalselva sammenholdt med ph-målet (venstre), og innhold av labilt aluminium (LAl) i utløpet av Røssdalsvatnet og nederst i Espedalselva (høyre) i For utelatte verdier se vedlegg B. ph Løland oppstrøms Espedalselva v Helle 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,0 jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Figur 3. Surhet (ph) oppstrøms og nedstrøms kalkingsanleggene i Espedalselva (Løland; Figur 3. Surhet (ph) oppstrøms og nedstrøms kalkingsanleggene i Espedalselva (Løland; venstre) og Vinddøla (høyre) i 2017 venstre) og Vinddøla (høyre) i 2017 sammenholdt med ph-målet for anadrome strekninger. sammenholdt med ph-målet for anadrome strekninger. ph-mål Vinddøla oppstrøms ph-mål Vinddøla nedstrøms 8,5 8,0 7,5 ph 7,0 6,5 6,0 5,5 Tabell 2. Gjennomsnitt, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet 2.2 Langtidstrender (ANC) i Espedalsvassdraget i For detaljer og utelatte verdier se vedlegg B. Vannkvaliteten i Espedalselva har hatt en positiv Schartau 2013, 2016a). I 2017 var høyeste verdi utvikling i utløpet etter av at Røssdalsvatn kalkingen kom i gang 38 µg (figur LAl/l 4). (tabell St.nr. Stasjonsnavn ph Ca LAl TOC ANC Før 2), og det ble i tillegg målt verdier over 28 µg LAl/l kalking ved var tre gjennomsnittlig andre anledninger mg/l µg/l ph nederst dette mg C/l i vassdraget året. µekv/l 6 Røssdalsvatnet utløp Snitt Min ved 5,64 Helle 5,83 0,37 ( ), mot ph 6,50 etter kalking 5,06 ( ). 0,16 På 1980-tallet 6 var det mye Maks 6,24 0,68 38 N 12 12,0 11 Figur 4. ph i Espedalselva Vinddøla ved Helle oppstrøms (st. 5) i 7,5 Snitt 1a Figur 4. ph i Espedals-elva ved Helle 5,57 0,33 perioden Pil Min 5,07 0,09 (st. 5) i perioden Pil angir 7,0 angir tidspunkt for første Maks 6,24 0,76 tidspunkt for første større innsjøkalking større innsjøkalking i 6,5 N 31 31,0 i vassdraget. 1 vassdraget. Vinddøla nedstrøms Snitt 6,71 2,75 6,0 Min 6,11 0,85 5,5 Maks 8,09 6,85 N 31 31,0 3 Løland oppstrøms 5,0 Snitt 6,26 1,09 Min 6,02 0,81 Maks 6,52 1,37 N 32 32,0 5 Espedalselva ved Helle 30 Snitt 6,43 1, ,2 42 Min 6,15 0,81 3 1,1-5 Figur 5. Konsentrasjon av Maks 6,75 1, ,0 67 labilt aluminium (LAl) i 20 N 37 37, ,0 12 ph µg/l)

177 Tabell 2. Gjennomsnitt, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Espedalsvassdraget i For detaljer og utelatte verdier se vedlegg B. St. nr. St. navn ph Ca mg/l LAl μg/l TOC mg C/l ANC μekv/l 6 Røssdalsvatnet utløp Snitt 5,64 0,37 19 Min 5,06 0,16 6 Maks 6,24 0,68 38 N 12 12,0 11 1a Vinddøla oppstrøms Snitt 5,57 0,33 Min 5,07 0,09 Maks 6,24 0,76 N 31 31,0 1 Vinddøla nedstrøms Snitt 6,71 2,75 Min 6,11 0,85 Maks 8,09 6,85 N 31 31,0 3 Løland oppstrøms Snitt 6,26 1,09 Min 6,02 0,81 Maks 6,52 1,37 N 32 32,0 5 Espedalselva ved Helle Snitt 6,43 1, ,2 42 Min 6,15 0,81 3 1,1-5 Maks 6,75 1, ,0 67 N 37 37, ,0 12 aluminium i vassdraget (Saksgård & Schartau 2011), men fra oppstart av kalkingsprogrammet i 1995 til og med 2011 var det generelt svært lite labilt aluminium (LAl) ved stasjonen nederst i Espedalselva (figur 4). Det har imidlertid vært økende LAl-konsentrasjon etter 2011, med en del verdier høyere enn grenseverdien for «god» tilstand i henhold til vannforskriften (10 µg/l, jf. Anon. 2013). I utløpet av Røssdalsvatnet er aluminiuminnholdet normalt betydelig høyere enn nederst i vassdraget, og i perioden ble det årlig registrert LAl-konsentrasjoner tilsvarende «dårlig» (20-40 µg/l) eller «svært dårlig» tilstand Figur 5. Konsentrasjon av labilt aluminium (LAl) i Espedalselva ved Helle (st. 5) i perioden LAl (µg/l)

178 (> 40 µg/l) ved denne stasjonen (Saksgård & Schartau 2013, 2016a). I 2017 var høyeste verdi i utløpet av Røssdalsvatn 38 µg LAl/l (tabell 2), og det ble i tillegg målt verdier over 28 µg LAl/l ved tre andre anledninger dette året. 3 Fisk Forfattere: Harald Sægrov og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeider: Steinar Kålås (Rådgivende Biologer AS) Forsuringseffekter på ungfisk ble overvåket i perioden (Persson 1993, Helgøy & Enge 1995, Helgøy 1999), og videreført fra 1995 i forbindelse med kalkingstiltakene i Espedalsvassdraget (Larsen 1998, Saksgård og Larsen 2016a). Det var årlige ungfiskundersøkelser frem til 2013 (med unntak av 2011), og etter dette annethvert år. I perioden ble det årlig satt ut mellom 20 og 95 tusen laksyngel, hovedsakelig nedenfor Espedalsvatnet (Saltveit mfl. 2011). Fra 2009 til 2014 ble det årlig plantet øyerogn på områder med antatt dårlig gytehabitat eller få gytefisk, men etter 2014 har det ikke blitt drevet kultivering (Anon. 2017a). 3.1 Ungfisk Det ble fanget lakseunger på alle syv stasjonene som ble overfisket i Espedalselva i På den Tabell 3. Antall laks og ørret fanget ved elfiske og beregnet tetthet pr. 100 m 2 av laks og ørret på 7 stasjoner i Espedalselva 1. desember Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100 m 2 Ørret N/100 m 2 Laks Ørret 0+ Eldre 0+ Eldre ,0 6,2 0,0 0, ,7 5,2 0,6 0, ,6 34,1 8,9 13, ,7 23,4 3,8 1, ,6 15,2 1,8 0, ,2 30,3 0,0 2, ,3 21,3 1,8 0,0 Sum (2-11) Tetthet 1 20,6 ± - 21,3 ± 3,6 2,6 ± - 2,6 ± - Tetthet 2 22,0 ± 13,3 21,6 ± 11,0 2,8 ± 3,4 3,0 ± 5,7 Figur 6. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i Espedalselva i perioden Data før 2006 er fra Larsen mfl. (2006), fra perioden fra Saltveit mfl. (2011) og data fra perioden er oppgitt av Saksgård og Larsen (2016a). Pil angir tidspunkt for første større innsjøkalking i vassdraget. Merk: Ulik skala på y-aksene. 178

179 Figur 7. Antall laks og sjøørret fanget, både avlivet og gjenutsatt, i Espedalselva i perioden 1979 til Sjøørreten har vært fredet siden Pil angir tidspunkt for første større innsjøkalking i vassdraget. øverste stasjonen ble det ikke fanget ørret, og det ble ikke fanget ål på noen av stasjonene (tabell 3). Det var lav tetthet av årsyngel av laks i 2017, og lavere enn i Tettheten av eldre laksunger var moderat, og betydelig lavere enn i 2015, 2013 og 2012, men på nivå med tettheten mange år før Tettheten av både årsyngel og eldre ørretunger var meget lav, men på nivå med det den har vært siden 2005 (figur 6). På tross av jevnt høy tetthet av gytelaks siden 2000, og spesielt de to foregående årene (figur 6), har tettheten av lakseyngel variert relativt mye mellom år. Mange gytelaks i 2015 og 2016 gjenspeilte seg dermed ikke i høy rekruttering de to siste årene. Under elfisket i 2017 var vanntemperaturen 0,6 C på stasjon 2, og lå mellom 3,2 og 4,6 C på de øvrige stasjonene. Ledningsevnen var 19,2 µs/cm på stasjon 1 og lå mellom 24,6 og 30,1 µs/cm på de øvrige (vedlegg C). Vannføringen var relativt lav og gunstig for elektrofiske. Samlet sett var fiskeforholdene relativt gunstige og kan ikke forklare den relativt lave tettheten av laksunger. 3.2 Fangststatistikk Det er sannsynlig at fangststatistikken for Espedalselva var ufullstendig før Siden 1969 er det ikke oppgitt fangst av hverken laks eller sjøørret før i 1988, da det ble fanget over 500 laks og 200 sjøørret (figur 7). Dette året ble det fanget laks fra minst to sjøaldergrupper, som sannsynligvis ble gytt som egg i årene og gikk ut som smolt i årene I denne perioden var vannkvaliteten med hensyn på forsuring trolig nær et historisk bunnivå i vassdraget (figur 4). Den store fangsten av voksen laks i 1988 tilsier likevel at det skjedde rekruttering av laks og at en del laksesmolt overlevde selv i denne sureste perioden. Det er derfor sannsynlig at laksen ikke døde ut i dette vassdraget (Saksgård og Larsen 2016a). Fra 1988 til 1997 varierte fangstene mye for både laks og sjøørret, men fra 1998 har det vært stabil eller økende fangst av laks i vassdraget. I 2016 og 2017 ble det fanget over 900 laks hvert år. Sjøørretfangstene avtok raskt fra toppåret i 2000, og fra og med 2010 har sjøørreten vært fredet. Med unntak av fire som ble avlivet, ble sjøørretene fanget i 2016 og 2017 gjenutsatt. Det er satt et gytebestandsmål på 648 kg hunnlaks i Espedalselva. Dette målet har blitt nådd, de fleste av årene med god margin, siden 1998 (Anon. 2017a). Under drivtellinger høsten 2016 ble det talt 1523 villaks (15,2 egg/m²) og 524 gyteaure (1,4 egg/ m 2 ) (Skoglund mfl. 2017). I analysert skjellmateriale har innslaget av rømt oppdrettslaks vært under 5 % alle år siden 2009, og har vist avtakende tendens. I 2017 ble det analysert prøver fra 360 laks og andelen rømt oppdrettslaks var 0,3 % (Kurt Urdal, Rådgivende Biologer AS, pers. medd.). I siste oppdatering av kvalitetsnormen for villaks er laksebestanden i Espedalselva klassifisert som svært god med hensyn 179

180 på genetisk integritet, oppnåelse av gytebestandsmål, høstingspotensiale og bestandsstatus (Anon. 2018). 4 Bunndyr Forfattere: Steinar Kålås og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Conrad J. Haug Blanck (RB) og Ludvig Hagberg (Pelagia Miljökonsult AB) Bunndyrovervåkingen i Espedalselva startet våren Det er valgt ut ti stasjoner, hvorav fem er ukalket (figur 1). Stasjonsnettet er nærmere beskrevet av Fjellheim & Raddum (1999). Fra 2017 er stasjonen bekk ved Kleppa (stasjon 8, ukalket referanse) fjernet fra overvåkningen. 4.1 Resultater og diskusjon Det ble registrert fem døgnfluearter, 16 steinfluearter, og 16 arter/slekter av vårfluer i Espedalselva i 2017 (vedlegg D1 og D2). Bunndyrmangfoldet var omtrent som ved foregående undersøkelser. Elleve av de registrerte arter/grupper av bunndyr er sensitive overfor forsuring (Anon. 2013); færre enn ved undersøkelsene i 2013 og I 2017, som alle foregående år, viste bunndyrsamfunnene liten grad av forsuringsskade i den kalkede delen av vassdraget. Forsuringsindeks 1 hadde verdien 1,0 (figur 8) både vår og høst. Forsuringsindeks 2 var 0,8 vår og 0,9 høst i kalket del av elven. I den ukalkede delen av vassdraget hadde høstprøvene i 2017 verdiene 1,0 og 0,7 for henholdsvis indeks 1 og indeks 2, mens de om våren var så lave som henholdsvis 0,8 og 0,5. Vårverdien er den laveste som er registrert etter at kalkingen startet, men trolig bedre enn før de store reduksjonene i langtransportert forurensning. Bunndyranalysene indikerer likevel at vassdraget har vært surere vinteren og våren 2015 og 2017 enn i 2011 og Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Det skjedde raskt en positiv utvikling i vannkjemien i Espedalselva etter at kalkingen startet i I årene har vannkvaliteten ved Helle nederst i vassdraget ikke vært helt tilfredsstillende gjennom våren, og konsentrasjonen av giftig aluminium i smoltifiseringsperioden har økt de siste årene nederst i vassdraget. I utløpet av Røssdalsvatnet ble det målt lav ph (minimum 5,06) og høye konsentrasjoner av giftig aluminium ved flere anledninger i 2017 (LAl µg/l). Nedenfor kalkdosereren i Vinddøla lå ph-verdien over kalkingsmålet ved alle målingene i Vannkvaliteten ved utløpet av Røssdalsvatn kan enkelte år være ugunstig for fisk og andre vannlevende organismer, og de siste tre årene har det vært en tendens til dårligere vannkvalitet i hele vassdraget. 5.2 Fisk Tettheten av laksunger i Espedalsvassdraget har økt etter oppstart av kalking. I 2017 ble det fanget laksunger på alle stasjonene, men tettheten var noe 1,0 Kalket Referanse God tilstand 1,0 Kalket Referanse God tilstand Forsuringsindeks I 0,8 0,6 0,4 Forsuringsindeks 2 0,8 0,6 0,4 0,2 0,2 0, , Figur 8. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for stasjonene i Espedalselva i perioden Horisontal linje angir miljømålet (god økologisk tilstand) jf. vannforskriften. 180

181 Figur 9. Tilstandsklasser iht. vannforskriften (Anon. 2013), basert på forsuringsindeks 2 for bunndyrprøver (enkeltprøver) i Espedalselva våren og høsten lavere enn de siste få årene. Tettheten av årsyngel laks var overraskende lav med tanke på den høye tettheten av gytefisk høsten På stasjonen i Røssdalsgreinen var tettheten av laksunger svært lav, og langt lavere enn ellers i vassdraget. I følge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er bestandstilstanden for laks svært god, og bestanden tåler sannsynligvis høyere beskatning. Tettheten av ørret er stabilt av i hele vassdraget. 5.3 Bunndyr Data fra 2017 bekrefter at den kalkede delen elven har hatt små skader på bunndyrsamfunnene i hele overvåkingsperioden. De ukalkede stasjonene hadde noe lavere indeksverdier våren 2015 og 2017 enn i 2011 og Forsuringsindeksene indikerer at miljømålet i den kalkede delen er nådd, og dermed at kalkingen har vært vellykket. Bunndyrsamfunnene i Vinddøla oppstrøms kalkdosereren og i Røssdalen må karakteriseres som forsuringsskadet i Det er fortsatt behov for kalking av disse delene av vassdraget. Data samlet inn i forbindelse med verneplan 4 i august 1989 viser at vassdraget den gang hadde klart lavere artsmangfold, med færre arter av stein-, døgn- og vårfluer, lavere innslag av forsuringssensitive dyr og klart lavere gjennomsnittlig forsuringsindeks (Raddum & Fjellheim 1990). Selv om stasjonsnettet er endret, er det sannsynlig at forsuringsskadene på bunndyrsamfunnene er redusert i løpet av de senere år, og at kalkingen av vassdraget er hovedårsaken til denne bedringen. 5.4 Oppsummering og vurdering av kalkingen Både Vinddøla og Røssdalsgreinen har i ukalket tilstand vannkvalitet preget av betydelig forsuring. Kalkingen i Vinddøla har inntil nylig ikke fungert tilfredsstillende, men i 2017 var doseringen her tilstrekkelig til å nå ph-målet hele året. Når ph likevel var noe under målet for smoltutvandringsperioden både ved Løland og Helle, skyldes dette surt vann fra Røssdalen. I denne vassdragsdelen benyttes kun innsjøkalking, som har vist seg å ikke være tilstrekkelig til å forhindre tidvis lav ph og høyt innhold av LAl. Doseringen ved Løland var i 2017 ikke fullt ut tilstrekkelig til å kompensere for dette, slik at ph-målet ikke var innfridd i smoltutvandringsperioden. Fortsatt god kalkdosering i Vinddøla vil være viktig for hovedelven mellom Lona og Espedalsvatnet. I tillegg anbefales det å øke kalkmengdene i innsjøkalkingen, for å unngå dødelighet for laksesmolt i Røssdalen. 181

182 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Espedalselva Tema St.nr. St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi a Vinddøla oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi Vinddøla nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi Løland oppstrøms doserer Kalket Vannkjemi Espedalselva ved Helle Kalket Vannkjemi Røssdalsvatn utløp Kalket* Bunndyr Vinddøla oppstrøms doserer Referanse Bunndyr Vinddøla nedstrøms doserer Kalket Bunndyr Lona innløp Kalket* Bunndyr Kvernaskaret Referanse Bunndyr Tofridbekken Referanse Bunndyr Espedalsvatnet innløp Kalket Bunndyr Espedalsvatnet utløp Kalket Bunndyr Espedalselva ved Kleppa Kalket Bunndyr Espedalselva ved utløp Kalket Fisk Espedalselva oppstrøms Lona Kalket* Fisk Espedalselva nedstrøms Vinddøla Kalket Fisk Hestavollen Kalket Fisk Pråmsholen Kalket Fisk Tjelmen Kalket Fisk Espedalselva ved idrettsplassen Kalket Fisk Espedalselva ved Helle Kalket * Kun påvirket av innsjøkalking (ikke dosererkalking). 182

183 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Espedalselva 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd St. nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 5 Espedalselva v Helle ,68 3,20 0, , ,10 0,90 1,46 0,30 0,46 3,15 1,58 53,30 5 Espedalselva v Helle ,43 1,60 5 Espedalselva v Helle ,75 3,80 0, , ,20 0,57 1,55 0,37 0,57 2,81 2,24 47,30 5 Espedalselva v Helle ,34 1,79 5 Espedalselva v Helle ,34 1,18 5 Espedalselva v Helle ,33 1,46 5 Espedalselva v Helle ,69 3,60 0, , ,70 0,96 1,64 0,30 0,52 2,86 2,13 29,60 5 Espedalselva v Helle ,47 1,49 5 Espedalselva v Helle ,37 1,63 5 Espedalselva v Helle ,23 1,26 5 Espedalselva v Helle ,65 3,40 0, , ,30 1,00 1,62 0,26 0,45 3,52 1,76 66,60 5 Espedalselva v Helle ,26 1,46 5 Espedalselva v Helle , ,55 5 Espedalselva v Helle , ,41 5 Espedalselva v Helle ,68 3,40 0, , ,20 1,00 1,53 0,30 0,49 3,48 1,95 61,20 5 Espedalselva v Helle , ,63 183

184 St. nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 5 Espedalselva v Helle , ,52 5 Espedalselva v Helle , ,47 5 Espedalselva v Helle , ,37 5 Espedalselva v Helle ,74 2,80 0, , ,80 1,10 1,35 0,24 0,36 2,92 1,56 29,30 5 Espedalselva v Helle ,36 1,02 5 Espedalselva v Helle ,15 2,50 0, , ,80 1,10 0,93 0,17 0,31 2,01 1,49-4,61 5 Espedalselva v Helle ,37 1,07 5 Espedalselva v Helle ,39 1,12 5 Espedalselva v Helle ,72 2,20 0, , ,80 1,00 0,85 0,16 0,27 2,15 1,41 28,20 5 Espedalselva v Helle ,26 0,99 5 Espedalselva v Helle ,29 1,04 5 Espedalselva v Helle ,54 2,30 0, , ,30 0,94 1,01 0,22 0,30 2,25 1,65 52,20 5 Espedalselva v Helle ,26 0,88 5 Espedalselva v Helle ,30 1,02 5 Espedalselva v Helle ,59 2,20 0, , ,30 0,79 0,81 0,21 0,27 1,99 1,56 36,30 5 Espedalselva v Helle ,32 0,98 5 Espedalselva v Helle ,23 1,01 5 Espedalselva v Helle ,59 2,40 0, , ,40 0,85 0,95 0,26 0,33 2,34 1,65 57,50 5 Espedalselva v Helle ,35 1,13 5 Espedalselva v Helle ,62 2,50 0, , ,20 0,93 1,02 0,29 0,41 2,50 1,75 49,20 5 Espedalselva v Helle ,49 1,14 3 Løland-Oppstrøms ,27 1,17 3 Løland-Oppstrøms ,38 1,10 3 Løland-Oppstrøms ,22 1,16 3 Løland-Oppstrøms ,28 1,15 184

185 St. nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 3 Løland-Oppstrøms ,31 1,23 3 Løland-Oppstrøms ,44 1,21 3 Løland-Oppstrøms ,27 1,12 3 Løland-Oppstrøms ,22 1,19 3 Løland-Oppstrøms ,14 1,20 3 Løland-Oppstrøms ,19 1,31 3 Løland-Oppstrøms ,25 1,37 3 Løland-Oppstrøms ,20 1,26 3 Løland-Oppstrøms ,26 1,18 3 Løland-Oppstrøms ,20 1,30 3 Løland-Oppstrøms ,42 1,34 3 Løland-Oppstrøms ,50 1,37 3 Løland-Oppstrøms ,17 1,30 3 Løland-Oppstrøms ,46 1,09 3 Løland-Oppstrøms ,38 1,05 3 Løland-Oppstrøms ,27 0,95 3 Løland-Oppstrøms ,24 1,03 3 Løland-Oppstrøms ,30 0,90 3 Løland-Oppstrøms ,52 0,84 3 Løland-Oppstrøms ,21 0,87 3 Løland-Oppstrøms ,19 0,93 3 Løland-Oppstrøms ,23 0,82 3 Løland-Oppstrøms ,24 0,82 3 Løland-Oppstrøms ,15 0,87 3 Løland-Oppstrøms ,02 0,96 3 Løland-Oppstrøms ,26 1,01 185

186 St. nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 3 Løland-Oppstrøms ,13 0,95 3 Løland-Oppstrøms ,08 0,81 6 Utløp Røssdalsvatn , ,66 6 Utløp Røssdalsvatn , ,68 6 Utløp Røssdalsvatn , ,61 6 Utløp Røssdalsvatn , ,31 6 Utløp Røssdalsvatn , ,35 6 Utløp Røssdalsvatn , ,16 6 Utløp Røssdalsvatn , ,29 6 Utløp Røssdalsvatn , ,20 6 Utløp Røssdalsvatn , ,39 6 Utløp Røssdalsvatn , ,18 6 Utløp Røssdalsvatn , ,16 6 Utløp Røssdalsvatn ,22 0,41 1 Vinddøla-Nedstrøms ,17 0,87 1 Vinddøla-Nedstrøms ,78 3,74 1 Vinddøla-Nedstrøms ,56 2,56 1 Vinddøla-Nedstrøms ,03 3,01 1 Vinddøla-Nedstrøms ,75 3,04 1 Vinddøla-Nedstrøms ,82 3,58 1 Vinddøla-Nedstrøms ,78 3,01 1 Vinddøla-Nedstrøms ,34 1,31 1 Vinddøla-Nedstrøms ,09 6,85 1 Vinddøla-Nedstrøms ,39 6,51 186

187 St. nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 1 Vinddøla-Nedstrøms ,04 4,03 1 Vinddøla-Nedstrøms ,84 3,42 1 Vinddøla-Nedstrøms ,89 3,16 1 Vinddøla-Nedstrøms ,85 3,61 1 Vinddøla-Nedstrøms ,82 3,42 1 Vinddøla-Nedstrøms ,96 3,47 1 Vinddøla-Nedstrøms ,55 2,10 1 Vinddøla-Nedstrøms ,71 2,53 1 Vinddøla-Nedstrøms ,73 2,79 1 Vinddøla-Nedstrøms ,53 1,69 1 Vinddøla-Nedstrøms ,51 2,07 1 Vinddøla-Nedstrøms ,45 1,82 1 Vinddøla-Nedstrøms ,56 2,26 1 Vinddøla-Nedstrøms ,50 1,57 1 Vinddøla-Nedstrøms ,52 1,93 1 Vinddøla-Nedstrøms ,56 1,84 1 Vinddøla-Nedstrøms ,52 1,89 1 Vinddøla-Nedstrøms ,40 1,54 1 Vinddøla-Nedstrøms ,51 2,01 1 Vinddøla-Nedstrøms ,11 0,85 1 Vinddøla-Nedstrøms ,71 2,69 1a Vinddøla-Oppstrøms ,81 0,38 1a Vinddøla-Oppstrøms ,45 0,51 1a Vinddøla-Oppstrøms ,67 0,76 1a Vinddøla-Oppstrøms ,35 0,09 187

188 St. nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 1a Vinddøla-Oppstrøms ,17 0,31 1a Vinddøla-Oppstrøms ,75 0,56 1a Vinddøla-Oppstrøms ,24 0,75 1a Vinddøla-Oppstrøms ,05 0,70 1a Vinddøla-Oppstrøms ,07 0,38 1a Vinddøla-Oppstrøms ,53 0,28 1a Vinddøla-Oppstrøms ,23 0,18 1a Vinddøla-Oppstrøms ,52 0,34 1a Vinddøla-Oppstrøms ,41 0,26 1a Vinddøla-Oppstrøms ,48 0,32 1a Vinddøla-Oppstrøms ,38 0,21 1a Vinddøla-Oppstrøms ,45 0,14 1a Vinddøla-Oppstrøms ,39 0,23 1a Vinddøla-Oppstrøms ,81 0,20 1a Vinddøla-Oppstrøms ,59 0,16 1a Vinddøla-Oppstrøms ,67 0,21 1a Vinddøla-Oppstrøms ,46 0,21 1a Vinddøla-Oppstrøms ,29 0,23 1a Vinddøla-Oppstrøms ,19 0,23 1a Vinddøla-Oppstrøms ,73 0,32 1a Vinddøla-Oppstrøms ,42 0,15 1a Vinddøla-Oppstrøms ,78 0,34 1a Vinddøla-Oppstrøms ,78 0,33 1a Vinddøla-Oppstrøms ,67 0,36 1a Vinddøla-Oppstrøms ,40 0,21 1a Vinddøla-Oppstrøms ,62 0,61 1a Vinddøla-Oppstrøms ,39 0,39 188

189 Vedlegg C. Primærdata fisk i Espedalselva 2017 Vedlegg C1. Fangst ved elektrofiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon i Espedalselva 1. desember Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Stasjon Temp/ Gruppe Fangst (antall) Tetthet 95 % Fang- Lengde (mm) Areal Kond 1.omg 2.omg 3.omg Totalt pr. 100 m 2 konf. barhet Snitt SD min max St. 1** 3.2 C ,6 0,6 2,2 2, , m² 19,2 µs/cm >0+ 4 2,4 2,4 8,8 6, ,8 16, Sum , ,0 19, St C ,7 * * 49,9 4, m² 30,1 µs/cm > ,2 0,4 0,78 103,3 19, Sum ,2 6,2 0,45 70,2 29, St C ,9 * * 49,2 7, m² 25,5 µs/cm > ,1 17,5 0,38 97,9 22, Sum ,2 52,8 0,28 74,0 29, St C ,7-46,8 6, m² 25,3 µs/cm > ,4 8,3 0,47 87,9 13, Sum ,2 37,4 0,32 63,9 22, St. 6** 4.3 C ,2 1,2 4,4 3, ,0 7, m² 24,6 µs/cm > ,6 6,6 24,2 15, ,2 18, Sum 13 7,8 7,8 28,6 26, ,8 20, St C ,1 * * 47,8 6, m² 27,8 µs/cm > ,0 17,4 0,34 93,6 16, Sum ,1 * * 67,6 25, St C ,3 * * 50,0 5, m² 28,1 µs/cm > ,3 3,4 0,60 87,8 14, Sum ,1 58,4 0,24 70,6 22, * Vidt konfidensintervall (øvre grense > 2 x estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne fangbarhet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner hvor det ble fisket tre omganger, med øvre grense for fangbarhet på 0,4 og 0,6 for henholdsvis ensomrig og eldre fisk. **Fisket én omgang. Tetthet og fangst i omgang 2 og 3 (i kursiv) er beregnet ut fra fangst i omgang 1 og gjennomsnittlig fangbarhet på stasjonene som ble overfisket tre ganger. Se metodekapittelet for detaljer. 189

190 Vedlegg C2. Fangst av ørret ved elektrofiske i Espedalselva. For detaljer, se tabelltekst i vedlegg C1. Stasjon Temp/ Gruppe Fangst (antall) Tetthet 95 % Fang- Lengde (mm) Areal Kond 1.omg 2.omg 3.omg Totalt pr. 100 m 2 konf. barhet Snitt SD min max St. 1** 3.2 C , m² 19,2 µs/cm > , Sum , St C ,6 0,0 1,00 64, m² 30,1 µs/cm > ,7 * * 93, Sum ,4 * * 78,5 20, St C ,9 * * 53,9 7, m² 25,5 µs/cm > ,9 * * 110,8 26, Sum ,4 * * 90,9 35, St C ,8 * * 62,7 6, m² 25,3 µs/cm > ,1 * * 109, Sum ,3 * * 74,3 23, St. 6** 4.3 C ,6 0,6 2,2 1, , m² 24,6 µs/cm > , Sum 1 0,6 0,6 2,2 1, , St C , m² 27,8 µs/cm > ,4 * * 119,0 6, Sum ,4 * * 119,0 6, St C ,8 1,2 0,57 62,0 5, m² 28,1 µs/cm > , Sum ,8 1,2 0,57 62,0 5, * Se merknad i vedlegg C1. **Se merknad i vedlegg C1. 190

191 Vedlegg D. Primærdata bunndyr i Espedalselva 2017 Vedlegg D1. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Espedalselva For detaljer om stasjonene, se figur 1 og vedlegg A. Stasjon Taxa Indeks Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidder Hydracarina Døgnfluer Siphlonurus sp. 0,5 8 Baetis rhodani Heptagenia sulphurea 0, Leptophlebiidae 1 Leptophlebia vespertina 0 1 Steinfluer Brachyptera risi Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura sp. 1 Nemoura cinerea Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra hippopus 0 33 Leuctra nigra Isoperla sp. 0,5 1 2 Siphonoperla burmeisteri Vårfluer Rhyacophila nubila Agapetus ochripes 16 6 Hydropsyche siltalai 0,5 3 1 Plectrocnemia sp. 0 1 Polycentropus flavomaculatus Limnephilidae 8 Apatania sp. 0,5 8 Potamophylax rotundipennis 1 Billler Elmis aenea Limnius volckmari 12 6 Oulimnius tuberculatus 1 Tovinger Tipula sp. 1 Antocha vitripennis 8 Dicranota sp Simuliidae Chironomidae Ceratopogonidae 16 Empididae 1 Fisk Salmo trutta 1 Sum Forsuringsindeks I Forsuringsindeks II 0 0,8 0,5 1,0 0,5 1,0 0,8 1,0 1,0 Referanse/kalket ref kalk kalk ref ref kalk kalk kalk kalk 191

192 Vedlegg D2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Frafjordelva k = kalket lokalitet, r = referanselokalitet. Stasjon Taxa Indeks Rundormer Nematoda 16 Fåbørstemark Oligochaeta Hydracarina Døgnfluer Baetis rhodani Heptagenia sulphurea 0, Steinfluer Brachyptera risi Taeniopteryx nebulosa Amphinemura sp Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura cinerea Nemoura flexuosa 1 Nemurella pictetii 0 11 Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra hippopus Diura nanseni 0, Isoperla sp. 0,5 1 Siphonoperla burmeisteri Vårfluer Rhyacophila sp. 16 Rhyacophila nubila Agapetus ochripes Ithytrichia sp. 0, Oxyethira sp Hydropsyche pellucidula 0,5 1 Hydropsyche siltalai 0, Polycentropodidae 2 Plectrocnemia sp. 0 1 Polycentropus flavomaculatus Limnephilidae Apatania sp. 0,5 16 Potamophylax sp. 1 2 Lepidostoma hirtum 0,5 16 Sericostoma personatum 0,5 2 Biller Hydraena gracilis 1 Elmis aenea Limnius volckmari 1 6 Elodes sp. 1 Tovinger Antocha vitripennis 20 Dicranota sp Simuliidae Chironomidae Empididae Sum Forsuringsindeks I Forsuringsindeks II 0,5 1,0 0,5 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Referanse/kalket ref kalk kalk ref ref kalk kalk kalk kalk 192

193 18 Lysevassdraget Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Lysevassdraget Vassdragsnr.: 031 Fylke; kommune Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Rogaland og Vest-Agder; Forsand og Sirdal 183,8 km 2 før regulering (NVE Atlas) 118,5 km 2 av nedbørfeltet overført til Lysebotn kraftverk (i drift 1953) og Tjodan kraftverk (i drift 1984), begge med avløp direkte til Lysefjorden Spesifikk avrenning: 97 l/s/km 2 Middelvannføring: Lakseførende strekning: 17,8 m 3 /s før regulering (NVE Atlas) Ca. 5 km i hovedelva og 1 km i Stølsåna. Bakgrunn for tiltak: Laksestammen ble karakterisert som truet før kalking (Enge og Nordland 1994). Tiltaksplan: Biologisk mål: Kaste mfl. (1996b) (inneholder hydrologiske og kjemiske grunnlagsdata, samt oversikt over reguleringer og sentrale referanser) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Dosererkalking i Lyseelva siden 2000 En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Lysevassdraget tilføres all kalken via ett doseringsanlegg, plassert i Lyseelva. I 2017 ble det tilført 181 tonn kalk (VK3; 99 % CaCO 3 -innhold). Tabell 1 viser årlig kalkforbruk for de siste åtte årene, og i denne perioden var gjennomsnittlig årsforbruk 124 tonn CaCO 3. Det falt 2958 mm nedbør på meteorologisk stasjon Lysebotn i 2017 (eklima.met.no). Dette utgjør 142 % av normalen for denne stasjonen. Året var generelt nedbørsrikt, men periodene januar til april og oktober til desember var med % og % av månedsnormalen de mest nedbørrike periodene i forhold til normalen. Juni var med 215 mm nedbør også forholdsvis nedbørsrik med sine 195 % av normalen. Januar hadde absolutt mest nedbør med 458 mm. Bare mai og juni var med 77 og 122 mm litt under normalen. 2 Vannkjemi Forfattere: Bjart Are Hellen og Geir Helge Johnsen (Rådgivende Biologer AS) Den vannkjemiske overvåkingen av Lysevassdraget har pågått i varierende omfang siden 1994, med flere lange avbrudd. Kalkingen av vassdraget startet i Etter 2015 ble to stasjoner for vannkjemisk overvåking i kalket del av Lyseelva tatt ut av overvåkingsprogrammet. Fra og med 2016 inkluderer stasjonsnettet derfor fire stasjoner; én i Lyseelva Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Lysevassdraget siden Data fra fylkesmannen i Rogaland. År Dosererkalking

194 Figur 1. Lysevassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserer, vandringshindre for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. Bare vannkjemi ble undersøkt i oppstrøms kalkdosereren, én i Lyseelva nedstrøms dosereren, én i Stølsåna og én i samløp mellom Stølsåna og Lyseelva (figur 1, vedlegg A). Primærdata er presentert i vedlegg B. De vannkjemiske analysene i 2017 er utført av VestfoldLab. 2.1 Vannkvaliteten i 2017 I ukalket del av Lysevassdraget er vannet svært kalkfattig, og i 2017 varierte ph mye gjennom året (tabell 2, figur 2). Det er vanligvis liten forskjell i ph mellom Stølsåna og ukalket del av Lyseelva, men i perioder er ph en del lavere i Stølsåna. Det var sjøsaltpåvirkning i vassdraget i perioden januar til mai De høyeste konsentrasjonene av labilt aluminium (LAl) ble også registrert om våren, og i begynnelsen av april ble det ved ett tilfelle målt 35 µg/l oppstrøms dosereren i Lyseelva, mens alle andre målinger var under 20 µg/l både i Stølsåna og i Lyseelva (figur 2). I Stølsåna ble det imidlertid bare målt LAl i perioden 17. april til 28. mai, mens det var få målinger av aluminium i Lyseelva oppstrøms dosereren i smoltutvandringsperioden (vedlegg B). tabell 2). Surheten var i gjennomsnitt 0,1 ph-enheter under kalkingsmålet i perioden 1. april til 1. juni, men aldri mer enn 0,25 enheter under. Resten av året var ph-målet stort sett innfridd. De nederste 800 meterne av anadrom strekning er nedenfor samløpet mellom Lyseelva og den ukalkede Stølsåna. Surt vann fra Stølsåna kan her redusere noe av kalkingseffekten fra Lyseelva, men i 2017 var gjennomsnittlig ph likevel oftest ganske lik oppstrøms og nedstrøms samløpet (henholdsvis st. 7 og st. 4). Laveste registrerte ph-verdi nederst (st. 4) var med ph 5,6 imidlertid lavere enn lenger oppe på den kalkede delen av vassdraget (st. 7), og avviket mellom målt ph og ph-målet i april-mai var også noe større på stasjonen i samløpet enn lenger oppe i Lyseelva (figur 2 og tabell 2). Innhold av LAl nederst i vassdraget var 8 µg/l i gjennomsnitt med 18 µg/l som årets høyeste verdi, og det var en markert reduksjon i konsentrasjonene av LAl, etter 1. mai sammenlignet med perioden før (figur 2 og tabell 2). Gjennomsnittlig ph nedenfor dosereren var 6,3 i 2017, og var aldri under ph 6,1 dette året (figur 2 og 194

195 samløpet (henholdsvis st. 7 og st. 4). Laveste registrerte ph-verdi nederst (st. 4) var med ph 5,6 imidlertid lavere enn lenger oppe på den kalkede delen av vassdraget (st. 7), og avviket mellom målt ph og ph-målet i april-mai var også noe større på stasjonen i samløpet enn lenger Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i 2017 M oppe i Lyseelva (figur 2 og tabell 2). Innhold av LAl nederst i vassdraget var 8 µg/l i gjennomsnitt med 18 µg/l som årets høyeste verdi, og det var en markert reduksjon i konsentrasjonene av LAl, etter 1. mai sammenlignet med perioden før (figur 2 og tabell 2). ph ph ph Lyseelva oppstrøms Stølsåna Lyseelva ved oppstrøms ved utløp ph-mål Stølsåna 7,0 7,0 Lyseelva ved utløp ph-mål 7,0 6,5 6,5 6,5 6,0 6,0 6,0 5,5 5,5 5,5 5,0 5,0 5,0 jan jan mar mar mai mai jul jul sep sep nov nov jan mar mai jul sep nov Figur 2. ph-utvikling oppstrøms kalkdoserer (st. 1), i Stølselva (st. 3) og nederst i Lyseelva (st. 4) sammen med phmålet (oppe til venstre), ph-utvikling i Lyseelva oppstrøms (st. 1) og nedstrøms (st. 7) kalkdoserer (oppe til høyre), og innhold (st. 3) og nederst av i Lyseelva labilt (st. aluminium 4) sammen med i ph-målet ulike vassdragsdeler (nede) i Figur 2. ph-utvikling oppstrøms kalkdoserer (st. 1), i Stølselva (oppe til venstre), ph-utvikling i Lyseelva oppstrøms (st. 1) og nedstrøms (st. 7) kalkdoserer (oppe til høyre), og innhold av labilt aluminium i ulike vassdragsdeler (nede) i ph ph LAl LAl (µg/l) (µg/l) Lyseelva oppstrøms Lyseelva nedstrøms ph-mål Lyseelva oppstrøms Lyseelva nedstrøms 7,0 ph-mål 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 5,0 5,0 jan mar mai jul sep nov jan jan mar mai Lyse-oppstrøms jul sep nov Stølselva jan Lyseelva Lyse-oppstrøms ved utløp Stølselva 40 Lyseelva ved utløp jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Tabell 2. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Lysevassdraget i St. Tabell nr. 2. St. Middel-, navn min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), ph labilt aluminium Ca (LAl), totalt LAl organisk TOC karbon (TOC) ANC og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Lysevassdraget i mg/l µg/l mg/l C µekv/l 3 St. nr. Stølsåna St. navn Mid Min 5,87 ph 5,59 0,63 Ca 0,22 mg/l LAl 11 μg/l 6 TOC mg C/l ANC μekv/l 3 Stølsåna Maks 6,24 1,54 18 Mid 5,87 0,63 11 N 31 31,0 7 1 Lyseelva oppstrøms doserer Mid Min 6,04 5,59 0,51 0, ,9 7 Min Maks 5,67 6,24 0,15 1, ,5-19 Maks 6,51 1, ,2 31 N 31 31,0 7 N 35 35, , Lyseelva nedstrøms oppstrøms doserer Mid Mid 6,32 6,04 1,39 0, ,9 7 Min Min 6,07 5,67 0,49 0,15 Maks 6,66 2,36 2 0,5-19 N Maks 31 6,51 1, , Lyseelva ved utløp Mid N 6, ,00 35, ,0 2, Lyse nedstrøms doserer Min Mid 5,58 6,32 0,12 1,39 3 0,9-13 Min 6,07 0,49 Maks 6,66 2,36 N Lyseelva ved utløp Mid 6,23 1,00 8 2,5 28 Min 5,58 0,12 3 0,9-13 Maks 6,69 2, ,7 57 N 35 35, ,

196 7,0 Lyse oppstrøms doserer Stølsåna Lyseelva ved utløp 6,5 ph 6,0 5,5 5, Figur 3. ph-utvikling på tre stasjoner i Lysevassdraget for perioden Det var ingen prøvetaking i vassdraget mellom 2002 og For Stølsåna er kun prøver fra smoltifiseringsperioden inkludert for årene «Lyseelva ved utløp» ligger i kalket del av vassdraget, og de to andre er ukalkede referansestasjoner. 2.2 Langtidstrender Vannkvalitet er registrert på tre stasjoner i vassdraget siden 2006 (figur 3). Fra 2009 til 2013 var det generelt høyere ph-verdier med færre lave verdier i hele vassdraget. Fra 2014 ble ph-verdiene igjen lavere, og de siste tre årene synes det å ha vært hyppigere variasjoner mellom lave og høye ph-verdier. De laveste ph-verdiene ble registrert i og etter 2014, og ph har stort sett vært lavest om våren. Ved utløp til sjø er vannkvaliteten jevnt over bedre, men også her har ph vært under 6 ved en rekke anledninger i måleperioden. ph-målet i smoltutvandringsperioden har de to siste årene ikke vært innfridd. «dårlig» tilstand i 2015, og «moderat» tilstand de to siste årene i henhold til vannforskriften (Anon. 2013). Dette medfører risiko for giftige blandsoner nedenfor samløpet mellom Lyseelva og den betydelig surere Stølsåna (Rosseland mfl. 1992). 3.2 Oppsummering og vurdering av kalkingen Etter en periode med stort sett tilfredsstillende vannkvalitet har det vært økte forsuringsproblemer i kalket del av Lyseelva siden Dette skyldes både dårligere vannkvalitet i ukalket del, med årlige perioder med sjøsaltpåvirkning, og også underdosering av kalk i smoltutvandringsperioden. 3 Samlet vurdering 3.1 Vannkjemi Kalkingen i 2017 var ikke tilstrekkelig til å innfri phmålet i april og mai, verken nedstrøms dosereren eller nedenfor samløpet med Stølsåna. Det samme var tilfelle i 2015 og 2016, men avstanden til ph-målet er blitt litt redusert hvert år de tre siste årene. Innhold av labilt aluminium (LAl) i vassdraget var relativt lavt i perioden (Garmo 2015), men har økt i takt med en reduksjon i ph de siste tre årene. Nederst i vassdraget var høyeste registrerte konsentrasjon av LAl i smoltutvandringsperioden 21 µg/l i 2015 (Garmo 2016b), 15 µg/l i 2016 (Kambestad mfl. 2017) og 18 µg/l i 2017, tilsvarende 196

197 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Lysevassdraget Tema VannID St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi Lyse oppstr doserer Referanse Vannkjemi Stølsåna Referanse Vannkjemi Lyse v utløp Kalket Vannkjemi Lyse nedstr doserer Kalket Bunndyr Lysebotn Kalket Bunndyr I bekk v Nedrebø Referanse Bunndyr Stølsåna nedstr veibru Referanse Bunndyr Stølsåna v Tangen Referanse Bunndyr Lyseelva nedstr veibru Kalket Bunndyr Lyseelva v Øvre Lyse Kalket Bunndyr Lyseelva sørlig sideløp Kalket Bunndyr Lyseelva nedstr doserer Kalket Bunndyr Lysedalen oppe Referanse Fisk Lyseelva nedstr doserer Kalket Fisk Lyseelva v Øvre Lyse Kalket Fisk Lyse Kalket Fisk Lyseelva nedstr veibru Kalket Fisk Lyseelva oppstrøms samløp Kalket Fisk Lyseelva oppstr camping Kalket Fisk Stølsåna oppstr veibru Referanse Fisk Stølsånå nedstr veibru Referanse Fisk Lyseelva opptsr doserer Referanse 197

198 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Lysevassdraget 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK ALK-E TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µeq/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 4 Lyseelva ved utløp ,58 4,40 0, , ,30 1,10 1,28 0,28 0,54 4,55 1,80-12,50 4 Lyseelva ved utløp ,20 1,53 4 Lyseelva ved utløp ,65 3,90 0, , ,50 1,30 1,68 0,25 0,49 3,37 2,46 19,80 4 Lyseelva ved utløp ,28 2,00 4 Lyseelva ved utløp ,89 0,61 4 Lyseelva ved utløp ,30 1,64 4 Lyseelva ved utløp ,64 3,60 0, , ,30 1,20 1,58 0,25 0,46 2,89 2,40 29,80 4 Lyseelva ved utløp ,24 1,60 4 Lyseelva ved utløp ,23 1,55 4 Lyseelva ved utløp ,16 1,18 4 Lyseelva ved utløp ,22 3,00 0, , ,30 0,85 0,87 0,19 0,39 3,32 1,13 21,20 4 Lyseelva ved utløp ,13 0,99 4 Lyseelva ved utløp , ,44 4 Lyseelva ved utløp , ,18 4 Lyseelva ved utløp ,57 2,70 0, , ,90 1,10 1,18 0,18 0,32 2,66 1,65 33,10 4 Lyseelva ved utløp , ,00 198

199 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK ALK-E TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µeq/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 4 Lyseelva ved utløp , ,74 4 Lyseelva ved utløp , ,74 4 Lyseelva ved utløp , ,68 4 Lyseelva ved utløp ,62 1,20 0, , ,60 0,63 0,73 0,07 0,13 1,34 0,71 44,20 4 Lyseelva ved utløp ,27 0,80 4 Lyseelva ved utløp ,69 1,90 0, , ,90 1,40 0,94 0,14 0,20 1,82 1,34 27,00 4 Lyseelva ved utløp ,24 0,49 4 Lyseelva ved utløp ,05 0,51 4 Lyseelva ved utløp ,76 0,92 0, , ,50 0,35 0,12 0,05 0,11 1,16 0,54 15,60 4 Lyseelva ved utløp ,18 0,73 4 Lyseelva ved utløp ,47 1,80 0, , ,50 1,30 0,85 0,17 0,21 1,95 1,43 43,10 4 Lyseelva ved utløp ,22 0,70 4 Lyseelva ved utløp ,20 0,66 4 Lyseelva ved utløp ,82 1,20 0, , ,40 0,54 0,32 0,13 0,13 1,16 1,24 25,30 4 Lyseelva ved utløp ,11 0,26 4 Lyseelva ved utløp ,35 1,37 4 Lyseelva ved utløp ,44 1,70 0, , ,10 0,87 0,67 0,12 0,21 1,97 1,43 57,40 4 Lyseelva ved utløp ,16 1,02 4 Lyseelva ved utløp ,21 1,23 7 Lyse-nedstrøms ,18 1,21 7 Lyse-nedstrøms ,22 1,65 7 Lyse-nedstrøms ,40 2,33 7 Lyse-nedstrøms ,31 1,51 7 Lyse-nedstrøms ,32 2,27 7 Lyse-nedstrøms ,55 2,22 199

200 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK ALK-E TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µeq/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 7 Lyse-nedstrøms ,29 2,36 7 Lyse-nedstrøms ,32 2,00 7 Lyse-nedstrøms ,28 2,03 7 Lyse-nedstrøms ,15 1,17 7 Lyse-nedstrøms ,26 1,30 7 Lyse-nedstrøms ,37 1,99 7 Lyse-nedstrøms ,30 1,62 7 Lyse-nedstrøms ,45 1,99 7 Lyse-nedstrøms ,30 1,22 7 Lyse-nedstrøms ,25 1,13 7 Lyse-nedstrøms ,27 0,83 7 Lyse-nedstrøms ,28 0,80 7 Lyse-nedstrøms ,36 0,85 7 Lyse-nedstrøms ,33 0,91 7 Lyse-nedstrøms ,66 0,98 7 Lyse-nedstrøms ,30 0,58 7 Lyse-nedstrøms ,07 0,49 7 Lyse-nedstrøms ,24 0,73 7 Lyse-nedstrøms ,26 0,86 7 Lyse-nedstrøms ,23 0,63 7 Lyse-nedstrøms ,64 1,22 7 Lyse-nedstrøms ,41 1,92 7 Lyse-nedstrøms ,27 1,30 7 Lyse-nedstrøms ,35 1,73 7 Lyse-nedstrøms ,28 1,35 200

201 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK ALK-E TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µeq/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 1 Lyse-oppstrøms ,06 3,42 0, , ,10 0,87 0,85 0,18 0,48 3,37 1,20-19,20 1 Lyse-oppstrøms ,00 1,00 1 Lyse-oppstrøms ,51 3,10 0, , ,80 1,00 0,80 0,14 0,41 2,92 1,53-14,60 1 Lyse-oppstrøms ,07 1,01 7,71 1 Lyse-oppstrøms ,86 0,53 1 Lyse-oppstrøms ,09 0,85 1 Lyse-oppstrøms ,33 2,90 0, , ,50 0,90 0,91 0,15 0,37 2,54 1,23 8,79 1 Lyse-oppstrøms ,06 0,90 62,30 1 Lyse-oppstrøms ,06 0,97 1 Lyse-oppstrøms ,06 0,93 1 Lyse-oppstrøms ,02 3,00 0, , ,30 0,86 0,53 0,17 0,42 3,57 0,92-11,90 1 Lyse-oppstrøms ,75 0,54 33,60 1 Lyse-oppstrøms ,00 0,70 1 Lyse-oppstrøms ,89 0,54 1 Lyse-oppstrøms ,19 2,50 0, , ,30 0,98 0,68 0,13 0,32 2,78 1,22 4,60 1 Lyse-oppstrøms ,76 0,44 29,60 1 Lyse-oppstrøms ,67 0,28 1 Lyse-oppstrøms ,86 0,21 1 Lyse-oppstrøms ,84 0,19 1 Lyse-oppstrøms ,87 0,87 0, , ,40 0,53 0,16 0,06 0,11 1,05 0,56 8,64 1 Lyse-oppstrøms ,87 0,19 19,40 1 Lyse-oppstrøms ,20 1,00 0, , ,70 0,90 0,24 0,07 0,12 1,29 0,87 10,20 1 Lyse-oppstrøms ,22 0,15 1 Lyse-oppstrøms ,93 0,24 27,20 1 Lyse-oppstrøms ,88 0,82 0, , ,93 0,45 0,15 0,05 0,09 1,00 0,82 21,50 1 Lyse-oppstrøms ,14 0,39 201

202 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK ALK-E TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µeq/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 1 Lyse-oppstrøms ,36 1,10 0, , ,40 0,89 0,35 0,07 0,13 1,50 1,05 31,40 23,30 1 Lyse-oppstrøms ,14 0,27 1 Lyse-oppstrøms ,10 0,32 1 Lyse-oppstrøms ,73 0,86 0, , ,10 0,42 0,19 0,08 0,10 0,82 0,90 11,70 37,60 1 Lyse-oppstrøms ,39 0,47 1 Lyse-oppstrøms ,16 0,45 27,40 1 Lyse-oppstrøms ,20 0,99 0, , ,10 0,54 0,26 0,05 0,14 1,15 0,94 30,10 1 Lyse-oppstrøms ,08 0,65 1 Lyse-oppstrøms ,14 0,60 20,20 3 Stølsåna ,15 0,99 3 Stølsåna ,62 1,25 3 Stølsåna ,78 1,54 27,00 3 Stølsåna ,71 0,46 3 Stølsåna ,76 0,99 3 Stølsåna ,97 1,07 3 Stølsåna ,75 0,80 3 Stølsåna ,78 1,03 3 Stølsåna ,78 0,82 3 Stølsåna ,59 0,40 3 Stølsåna ,68 0,51 3 Stølsåna , ,67 3 Stølsåna , ,52 3 Stølsåna , ,50 3 Stølsåna , ,31 3 Stølsåna , ,24 202

203 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK ALK-E TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µeq/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 3 Stølsåna , ,31 3 Stølsåna , ,26 3 Stølsåna ,02 0,26 3 Stølsåna ,95 0,27 3 Stølsåna ,24 0,69 3 Stølsåna ,11 0,23 3 Stølsåna ,93 0,46 3 Stølsåna ,04 0,61 3 Stølsåna ,97 0,47 3 Stølsåna ,00 0,55 3 Stølsåna ,14 0,22 3 Stølsåna ,93 0,77 3 Stølsåna ,80 0,38 3 Stølsåna ,88 0,78 3 Stølsåna ,94 1,02 203

204 19 Jørpelandsvassdraget Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Jørpelandsvassdraget Vassdragsnr.: 032.Z Fylke: Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Lakseførende strekning: Rogaland, Strand, Hjelmeland, Forsand 80,29 km2 Lakseførende strekning er fraført vann til kraftverket som har utløp i sjøen. I tillegg er vannføringen redusert mellom vandringshinderet og Dalen 1 kraftverk. Minstevannføringsregimene er: 0,7 m3/s fra Dalavatnet, 0,5 m3/s ut fra Storåsfoss, ved Jørpelandsfossen (nedre trapp) 1,6 m3/s om vinteren og 2,1 m3/s om sommeren, i tillegg 33 dager med lokkeflommer på 4 m3/s gjennom vår/sommer/høst målt ved sjøen. Reguleringsmagasin i Longavatnet, Svortingsvatnet, Liarvatnet og Dalavatnet. 77,1 l/s/km² (NVE-Atlas) 6,2 m3/s (NVE-Atlas) Ca. 3 km etter bygging av fisketrapp i Jørpelandsfossen (opprinnelig 0,8 km) Bakgrunn for tiltak: Laksestammen ble karakterisert som truet før kalking (Enge og Nordland 1994). Kalkingsplan: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Kaste mfl. (1995) inneholder hydrologiske og kjemiske grunnlagsdata samt oversikt over reguleringer og sentrale referanser. Kalkingsplan for innsjøer er utarbeidet av E. Enge, Fylkesmannen i Rogaland (upublisert). Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Ingen ph-mål for vassdraget I ble innsjøer i vassdraget kalket. Antall innsjøer med kalkingsaktivitet sank til ni i perioden , deretter til fem (2010) for så å bli erstattet med ett vannføringsstyrt silikatanlegg ved Storåsfossen fom Området oppstrøms silikatdosereren er fra 2015 ikke lenger å betrakte som kalket. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Jørpelandsvassdraget har det vært dosering med silikat ved Storåsfossen siden Forbruket hatt store årsvariasjoner i denne tidsperioden (tabell 1). I 2017 ble det brukt 296 tonn silikat, mot 110 tonn i På grunn av reguleringen varierer vannmengdene betydelig i den regulerte delen av vassdraget mellom år, og dette kan forklare mye av svingningene i silikatforbruk mellom år. I 2017 ble det registrert 3668 mm nedbør på meteorologisk stasjon Liarvatn, hvilket utgjorde 158,5 % av normalen (eklima.met.no). De fleste månedene i 2017 var veldig nedbørsrike med mer enn 150 % av normalen. Bare september ligger med 188 mm under månedsnormalen med 67 %. Desember var den mest nedbørrike måneden med 566 mm (213 % av normalen). Tabell 1. Forbruk av silikat (i tonn) ved doseringsanlegget i Jørpelandsvassdraget siden Data fra Fylkesmannen i Rogaland. År Dosering - silikat

205 Figur 1. Jørpelandsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse av silikatdoserer, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk, samt kraftverk med vannveier. Se vedlegg A for detaljer. 2 Vannkjemi Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeider: Steinar Kålås (Rådgivende Biologer AS) Vannkjemisk overvåking samt kalking startet høsten Sidegrenen fra Svortingsvatnet har vært mest påvirket av forsuring, mens hovedgrenen fra Liarvatnet, som utgjør omtrent 70 % av nedbørfeltet, har vært noe mindre sur. Avrenningen fra Liarvatnet har vanligvis størst betydning for vannkvaliteten i nedre del av hovedvassdraget, men i perioder med overløp eller tapping fra Svortingsvatnet kan blandingsforholdet mellom de to vassdragsgrenene endres. Overvåkingen av vannkvaliteten i utløpet av Liarvatnet ble avsluttet i 2016, og fra og med 2016 blir vannkvaliteten overvåket på to stasjoner, der den øverste er en er referansestasjon som fanger opp vann fra både Liarvatnet og Svortingsvatnet (figur 1). 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Stasjon 3b (Dalavatnet nedstrøms) ligger oppstrøms silikatdosereren og vandringshinderet for laks. I prøvene herfra lå ph stort sett mellom 5,8 og 6,2 det meste av 2017, men det ble bare tatt en prøve i perioden fra begynnelsen av mars til begynnelsen av juni (figur 2). Konsentrasjonen av labilt aluminium var rundt 20 µg/ fra januar til mai, fra juni og ut året var konsentrasjonen av labilt aluminium under 10 µg/l (tabell 2). Gjennomsnittlig konsentrasjon av labilt aluminium var 12 µg/ i 2017, litt lavere enn i 2016 da snittet var med 14 µg/l. Stasjon 4 (Jørpeland ved utløp) ligger i målområdet på lakseførende strekning. I prøvene fra 2017 lå ph stort sett rundt eller over 6,0, men to målinger var under 5,9, en måling på 5,7 i slutten av april og en måling på 5,8 i slutten av mai. Det er relativt liten 205

206 7,0 Nedstrøms Dalavatn (3b) Jørpeland v/utløp 30 Nedstrøms Dalavatn (3b) Jørpeland v/utløp ph 6,5 6,0 5,5 5,0 jan mar mai jul sep nov LAl (µg/l) jan mar mai jul sep nov Figur 2. ph (venstre) og innholdet av labilt aluminium (LAl) (høyre) for de to elvestasjonene i Jørpelandsvassdraget i Det er ingen ph-mål for dette vassdraget. Tabell 2. Gjennomsnittlig, minste og største verdier for ph, kalsium (Ca), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC), syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og silikat (SiO2) for elvestasjonene i Jørpelandsvassdraget i For detaljer, se vedlegg B. St. nr. St. navn ph Ca mg/l LAl μg/l TOC mg C/l ANC μekv/l SiO 2 mg/l 3b Nedstrøms Dalavatn Snitt 6,01 0, ,8 1 1,0 Min 5,77 0,28 4 1,9-79 0,6 Maks 6,26 0, ,8 45 1,3 N 10,00 10, , ,0 4 Jørpeland v/utløp Snitt 6,02 0, ,8 11 1,6 Min 5,67 0,38 3 2,0-47 1,2 Maks 6,27 0, ,4 58 2,2 N 15,00 15, , ,0 forskjell mellom ph-verdiene ved utløp til sjøen og ved referansestasjonen lenger opp i vassdraget (vedlegg B, figur 2). Konsentrasjonen av LAl var, til tross for silikatdosering, omtrent som i prøvene fra referansestasjon (st. 3b) (figur 2). Det er noe lavere konsentrasjon av LAl i siste halvdel av 2017, det er også i denne perioden at ph er høyest, men endringen er like stor oppstrøms som nedstrøms dosereren. Ved utløpet av Dalavatnet varierte konsentrasjonen av silikat mellom 0,6 og 1,3 mg/l. I utløpet av vassdraget varierte konsentrasjonen mellom 1,2 og 2,5 mg/l. Konsentrasjonen av silikat var fra 0,3 til 1,0 mg/l høyere nedenfor dosereren enn ovenfor, i gjennomsnitt var konsentrasjonen av silikat 0,6 mg høyere nedenfor i 2017 (vedlegg B). Ved utløpet var det ingen sammenheng mellom ph og konsentrasjon av silikat, og det er heller ingen sammenheng i endring i konsentrasjonen av silikat og endring i ph mellom de to målepunktene. 2.2 Langtidstrender Som følge av redusert innsjøkalking oppe i vassdraget falt årsmiddel-ph ved utløpet av Liarvatnet fra 6,3-6,4 rundt tusenårsskiftet til 5,9 i år 2012 (figur 3). Samtidig falt middelkonsentrasjonen av kalsium fra 1,2-1,5 mg/l til 0,7 mg/l. Ved utløpet av Dalavatnet (st. 3b) var gjennomsnittlig ph rundt 6,0 i 2013 og 2014, falt til ca. 5,8 i 2015 og 2016, men var oppe i 6,0 igjen i I 2015 og 2016 var det også episoder med betydelig lavere ph enn det som har vært registrert tidligere. I 2017 var laveste målte ph 5,8. Dette er på nivå med det som er registrert før Ved utløpet til sjø (stasjon 4) har det vær en svak synkende tendens i ph i takt med at innsjøkalkingen ble trappet ned fram til 2009, men trenden har fortsatt også etter det. Gjennomsnittlig og største konsentrasjonen av LAl har vært høyere de tre siste årene enn den var i de fem foregående årene (figur 3). 206

207 7,0 Liarvatn utløp Dalavatn utløp Jørpeland v utløp ph 6,5 6,0 5,5 5, Labilt aluminium (µg/l) Jørpeland v utløp Figur 3. Oppe: ph-utvikling på tre elvestasjoner i Jørpelandsvassdraget for perioden Stasjonen ved utløpet av Liarvatnet er ikke undersøkt etter januar 2013, mens prøvetakingen nedstrøms Dalavatnet startet i februar Nede: konsentrasjoner av labilt aluminium ved utløpet til sjø siden Det ble registrert sjøsaltepisoder vinteren 2017, men også en relativt kraftig sjøsaltepisode i juni. Det så ikke ut til at disse episodene gav noe særlig utslag på hverken ph eller LAL. 3 Fisk Forfattere: Bjart Are Hellen og Steinar Kålås (Rådgivende Biologer AS) Det ble påvist lave tettheter av ungfisk i Jørpelandselva på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Persson 1993, Helgøy & Enge 1995, Helgøy 1999). Forsuring og ustabil vannkvalitet ble trukket fram som hovedårsak, og i 1995 ble vassdraget innsjøkalket. Gode gyteområder ble vurdert som en begrensende faktor for produksjon av fisk i vassdraget (Lund mfl. 2006). Det var i perioden 1993 til 2008 utsettinger av startforet lakseyngel. I perioden 1993 til 2004 ble det satt ut mellom og yngel årlig (Lund mfl. 2008, Saksgård & Larsen 2016c). Det ble, basert på utsettingstall og ungfisktetthet i perioden 1993 til 2004, gjort en analyse av om det var en sammenheng mellom antall utsatt lakseyngel og tettheten av lakseyngel i elfiske om høsten, men det ble ikke påvist en slik sammenheng (Lund mfl. 2006), og i 2008 stanset utsettingene. I 2013 ble det lagt ut gytesubstrat på fire områder på lakseførende strekning. Deler av disse gyteområdene ble spylt ut høsten 2014, men det var vellykket gyting på restene av gyteområdene etter utspylingen (Lehmann mfl. 2016). I 2017 ble st. 8 fjernet og stasjonsnettet ble redusert til 5 elektrofiskestasjoner. Stasjon 1 ligger ovenfor for utløpet fra Dalen kraftverk, mens de fire andre er plassert nedstrøms (figur 1). Fisket ble utført 22. november Det var da minstevannføringsslipp i elven, og vannføringen var rundt 0,7 m³/s på stasjon 1 og ca. 1,6 m³/s på de andre stasjonene. Vanntemperaturen var fra 3,5 til 4,1 C. Primærdata er gitt i vedlegg C1 og C Ungfiskundersøkelser Det ble fanget ørret og laks på alle stasjonene som ble elfisket i Jørpelandselva i 2017 (tabell 3). Ål ble registrert på de to nederste stasjonene. På stasjon 207

208 7 ble det fanget fire sjøørret mellom 21,1 og 23,6 cm. Tettheten av laksyngel var den høyeste som er registrert og tettheten av og eldre laksunger var den nest høyeste i overvåkingsperioden. Det er imidlertid relativt stor usikkerhet knyttet til tetthetsestimatet for årsyngel. For ørret var det lav tetthet av årsyngel, tettheten av eldre ørretunger var på et gjennomsnittlig nivå for undersøkelsesperioden (figur 4). Lave tettheter av ungfisk har tidligere blitt forklart med dårlig vannkvalitet, reguleringen av elva og dårlige gyteforhold (Lund mfl. 2006). Utlegging av gytegrus i 2013 kan ha virket positivt på yngeltettheten, men det var også høy tetthet av årsyngel i 2012 og 2013 uavhengig av grusutleggingen. 3.2 Fangststatistikk Det er bare små forskjeller i antall laks som ble fanget i Jørpelandselva i perioden før ( ) og etter kalking (figur 5). Sjøørretfangstene har vært små i hele perioden, med noen få unntak (1989 og 2000). Fra 2010 har det vært fangstforbud av sjøørret, men det ble fanget 27 sjøørret i 2016, alle ble satt tilbake i elven. Fangstene har vært relativt gode de to siste årene. Fangsten av smålaks var høy i 2016 og i 2017 var fangsten av mellomlaks svært høy, smoltårgangen fra 2015 ser dermed ut til å ha hatt god overlevelse. Gytefisktellinger og beregning av gytebestandsmål viser at dette målet har vært nådd siden 2010, og bestanden tåler sannsynligvis en høyere beskatning dersom innsiget blir som i de senere år (Anon. 2017b). Andelen oppdrettslaks var lavt i 2016 (Anon 2017d). Genetisk integritet er imidlertid vurdert som moderat Tabell 3. Antall laks, ørret og ål og beregnet tetthet pr. 100 m 2 av laks og ørret på 6 stasjoner i Jørpelandselva 22. november 2017 Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100 m 2 Ørret N/100 m 2 Laks Ørret Ål 0+ Eldre 0+ Eldre ,8 29,7 9,4 5, ,3 33,8 4,3 3, ,2 50,0 2,7 7, ,3 2,1 0,0 4, ,7 2,1 1,1 17,0 Sum Tetthet 1 (KI) 29,2 ± - 23,1 ± 2,0 3,5 ± - 7,6 ± 0,6 Tetthet 2 (KI) 29,3 ± 22,7 23,5 ± 26,1 3,5 ± 4,6 7,5 ± 6,9 Antall fisk pr. 100 m² Laks 0+ Eldre Antall fisk pr. 100 m² Ørret 0+ Eldre Figur 4. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i Jørpelandselva i perioden Data fra perioden se Saksgård & Larsen 2016c og refranser der. Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking (lukket pil) og oppstart av silikatbehandling (åpen pil). 208

209 Antall laks Kalking Laks < 3 kg Laks 3-7 kg Laks >3kg Laks > 7 kg Sjøaure Antall sjøørret Figur 5. Offisiell fangststatistikk for laks og sjøørret i Jørpelandselva i perioden 1981 til Fangstforbud av sjøørret fra 2010, i 2016 ble det fanget 27 sjøørret, alle ble satt tilbake i elven. Med unntak av disse 27 sjøørretene er all fisk avlivet. Pil angir tidspunkt for start av kalking. på grunn av innblanding av rømt oppdrettslaks, og etter kvalitetsnorm for villaks blir Jørpelandselva klassifisert som moderat (Anon. 2017c). 4 Bunndyr Forfattere: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Steinar Kålås, Conrad J. Haug Blanck (RB), Ludvig Hagberg og Martin Johansson (Pelagia Miljökonsult AB) Bunndyrovervåkingen i Jørpelandselva ble startet våren Det ble den gang valgt ut 10 stasjoner som ble overvåket annet hvert år, vår og høst (figur 1, Fjellheim & Raddum 2000b). Fem av disse stasjonene var ukalkete stasjoner, resten er kalket. I forbindelse med nye reguleringsinngrep i vassdraget ble stasjonsnettet avkortet. Kalkingen av vassdraget opphørte i 2009, og det ble installert et silikatdoseringsanlegg ved Storåsfoss. Flere av de ovenforliggende magasinene gav en mulig kalkingseffekt på hovedvassdraget i 2011 og utover. Stasjonsnettet for bunndyrprøvetaking var derfor ikke egnet til å si noe om den naturlige forsuringsutviklingen etter 2009 (alle stasjonene var påvirket av kalking eller Si behandling). Det ble registrert 4 døgnfluearter, 11 steinfluearter, og 15 arter/slekter av vårfluer i Jørpelandselva i 2017 (vedlegg D1 og D2). Diversiteten i bunndyrprøvene var omtrent som i 2014, men litt høyere enn det som ble registrert i 2013 og Åtte av de registrerte arter/grupper er sensitive overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 1990), dette er litt færre enn i 2014 og Forsuringsindeksene (figur 6 og 7) viser at den økologiske tilstanden i vassdraget ikke er optimal da de tre øverste stasjonene ovenfor silikatanlegget viste tydelig forsuringspåvirkning i 2017 (vedlegg D1 og D2). De to lokalitetene nedenfor silikatanlegget viste liten forsuringpåvirkning. Undersøkelsene i 1980 (Raddum & Fjellheim 1990a) viste at vassdraget den gang var sterkt forsuret. Gjennomsnittet for Forsuringsindeks 1 var 0,1. Datamaterialet fra kalkingsovervåkingen viser at bunndyrsamfunnene hadde hatt en sterk positiv utvikling fra 1980 til oppstart av kalkingsovervåkingen i 1999 (Fjellheim 2010). 209

210 1,0 Alle Kalket Referanse God tilstand 1,0 Alle Kalket Referanse God tilstand Forsuringsindeks I 0,8 0,6 0,4 0,2 Forsuringsindeks 2 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0, Figur 6. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for stasjonene i Jørpelandsvassdraget i perioden Stasjonsnettet ble endret 2011, og i perioden 2011 til og med 2014 var det ikke egnet til beregning av separate indekser for kalket og referansestasjonsnett. Horisontal linje angir miljømålet (god økologisk tilstand) (Anon. 2013). Figur 7. Tilstandsklasser iht. vannforskriften (Anon. 2013), basert på forsuringsindeks 2 for bunndyrprøver (enkeltprøver) i Jørpelandsvassdraget vår og høst

211 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi LAl-konsentrasjon i prøvene fra utløpet av Dalavatnet og i målområdet ved utløpet av Jørpelandselva oppfylte i 2017 ikke kriteriene for god tilstand i klassifiseringsveilederen (Veileder 02:2013, Anon. 2013). Det har vært er en trend mot noe lavere ph de tre siste årene i forhold til det som er registrert i tidligere år. I den samme perioden har også konsentrasjonen av labilt aluminium vært høyere enn det som ble registrert tidligere. Det er liten forskjell i vannkvalitet ovenfor og nedenfor silikatdosereren. Dette kan skyldes tilførsler fra sure sidebekker på strekningen nedenfor dosereren, eller at effekten av silikatdosereren er liten, eller en kombinasjon av disse faktorene. 5.2 Fisk Det har vært en trend mot høyere tetthet av eldre lakseunger siden 2010, mens tettheten av eldre ørret har holdt seg relativt stabilt. Lave tettheter av ungfisk har tidligere blitt forklart med dårlig vannkvalitet, reguleringen av elven og dårlige gyteforhold. I 2013 ble gytearealet i vassdraget beregnet til å utgjøre maksimalt 350 m², og godt gyteareal utgjorde 191 m² (Lehmann mfl. 2013). Basert på dette ble tilgjengelig gyteareal antatt å være begrensende for produksjonen av laks i vassdraget, og tettheten av lakseunger som ble registrert i perioden var som forventet ut fra tilgjengelig gyteareal (Saksgård og Larsen 2016c). I 2013, ble gytearealet økt med 135 m², men redusert til 96 m² etter flommen i 2014 (Lehman 2016). I følge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er gytebestandsmålet nådd for laksen i Jørpelandselva, og bestanden tåler sannsynligvis en høyere beskatning dersom innsiget blir som i de senere år. Bestanden er likevel liten og det kan av den grunn være fornuftig å ha en forsiktig beskatning. nedstrøms kraftverksutløpet, og de er derfor ikke direkte sammenlignbare. 5.3 Bunndyr Jørpelandsvassdraget var tydelig påvirket av forsuring på referansestasjonen i De to stasjonene nedstrøms silikatdoserer hadde betydelig bedre tilstand og ble klassifisert som «god» eller «svært god». Forsuringsindeksene indikerer at silikatdoseringsanlegget fører til en markert forbedret vannkvalitet i elven nedenfor. 5.4 Oppsummering og vurdering av kalking Målinger av silikat oppe og nede i vassdraget viser at konsentrasjonen av silikat i snitt øker med 0,6 mg/l nedenfor kalkdosereren. Det er ingen sammenheng mellom konsentrasjonen av silikat og konsentrasjonen av LAl i prøvene fra utløpet til sjø i Silikatmengdene som ble benyttet i 2017 ga lite utslag på ph og var ikke tilstrekkelig til å gi en ønsket reduksjon i konsentrasjonen av labilt (giftig) aluminium i perioden januar til mai. Det ble registrert høye verdier av gjellaluminium hos presmolt laks på midtre deler av lakseførende strekning i både 2014 og 2015, mens det ikke var høye verdier av aluminium i vannprøvene i nedre del av elven de samme årene. Vannkjemiske målinger viser at det er små forskjeller i vannkvaliteten ovenfor og nedenfor silikatdosereren. Dette kan skyldes tilførsler fra sure sidebekker på strekningen nedenfor dosereren, eller at effekten av silikatdosereren er liten, eller en kombinasjon av disse faktorene. Forhøyde verdier av aluminium hos fisk midt på den anadrome strekningen kan indikere at det er tilførsler i restfeltet med ugunstig vannkjemi. På den andre side viser analyser av bunndyrsamfunnet at forsuringsproblemene er klart mindre på områder nedstrøms doserer enn oppstrøms. Silikat-doseringen bør økes om våren for å øke ph i smoltutvandringsperioden. Det ble funnet høye verdier av gjellaluminium hos presmolt like nedstrøms avløpet fra Kraftverket på anadrom strekning i 2014 og i 2015, mens det ikke var forhøyede verdier nede i elven i 2014 eller 2015, eller oppstrøms kraftverksutløpet i 2015 (Lehman mfl. 2016). Prøven tatt oppstrøms kraftverket i 2015 ble imidlertid tatt to uker etter prøvene som ble tatt 211

212 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Jørpelandsvassdraget Tema VannID St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi b Dalavatnet nedstrøms Referanse Vannkjemi Jørpeland ved utløp Si-behandlet Bunndyr Jørpeland Si-behandlet Bunndyr Fullshammar Si-behandlet Bunndyr Heståsen Referanse Bunndyr Furenes Referanse Bunndyr Svortingsvatnet utløp Referanse Fisk Fossabekken nedstrøms Si-behandlet Fisk Jørpeland Si-behandlet Fisk Jørpeland 2 nedstrøms Si-behandlet Fisk Jonsokberget oppstrøms Si-behandlet Fisk Jørpeland 1 oppstrøms Si-behandlet 212

213 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Jørpelandsvassdraget 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd St. nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 3b Jørpeland v/utløp ,90 3,10 0, , ,60 0,91 0,64 0,23 0,44 3,23 1,86 3,27 3b Jørpeland v/utløp ,90 3,40 0, , ,20 1,20 0,77 0,32 0,47 3,73 1,80 10,70 3b Jørpeland v/utløp ,96 3,00 0, , ,10 0,91 0,63 0,21 0,42 2,86 1,94-1,44 3b Jørpeland v/utløp , ,57 3b Jørpeland v/utløp ,94 2,80 0, , ,00 0,86 0,48 0,25 0,35 3,45 1,28 15,20 3b Jørpeland v/utløp , ,54 3b Jørpeland v/utløp , ,62 3b Jørpeland v/utløp , ,55 3b Jørpeland v/utløp , ,42 3b Jørpeland v/utløp ,27 2,60 0, , ,80 1,00 0,38 0,20 0,34 2,75 1,22-47,00 3b Jørpeland v/utløp ,18 2,40 0, , ,00 1,20 0,47 0,17 0,30 3,10 1,19-11,70 3b Jørpeland v/utløp ,27 2,30 0, , ,60 0,91 0,53 0,18 0,26 2,57 1,22 12,30 3b Jørpeland v/utløp ,25 2,30 0, , ,70 0,66 0,47 0,23 0,27 2,88 1,65 26,90 3b Jørpeland v/utløp ,22 2,30 0, , ,00 0,88 0,65 0,22 0,29 2,73 1,95 43,30 3b Jørpeland v/utløp ,18 3,00 0, , ,30 0,92 0,86 0,30 0,42 3,46 2,20 57,60 213

214 St. nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 4 Nedstrøms Dalavatn (3b) ,77 2,80 0, , ,80 0,84 0,48 0,20 0,39 3,28 1,24-10,70 4 Nedstrøms Dalavatn (3b) ,97 3,10 0, , ,30 1,00 0,52 0,21 0,42 3,72 1,26-5,18 4 Nedstrøms Dalavatn (3b) ,89 3,00 0, , ,00 0,96 0,61 0,20 0,41 2,87 1,24-0,49 4 Nedstrøms Dalavatn (3b) ,89 2,70 0, , ,90 0,82 0,44 0,24 0,33 3,38 0,94 12,80 4 Nedstrøms Dalavatn (3b) ,08 2,50 0, , ,70 0,93 0,28 0,22 0,31 2,07 0,58-78,90 4 Nedstrøms Dalavatn (3b) ,02 2,20 0, , ,50 1,10 0,42 0,17 0,26 2,39 0,59-31,90 4 Nedstrøms Dalavatn (3b) ,97 2,10 0, , ,30 0,84 0,46 0,14 0,25 2,66 0,64 21,60 4 Nedstrøms Dalavatn (3b) ,26 2,30 0, , ,60 0,65 0,53 0,22 0,27 2,74 1,20 26,70 4 Nedstrøms Dalavatn (3b) ,98 2,10 0, , ,70 0,74 0,46 0,24 0,26 2,45 1,09 32,30 4 Nedstrøms Dalavatn (3b) ,23 2,00 0, , ,60 0,61 0,66 0,24 0,32 2,26 1,22 44,90 214

215 Vedlegg C. Primærdata fisk i Jørpelandsvassdraget 2017 Vedlegg C1. Fangst ved elektrofisket, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for laks per stasjon 22. november Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen ved ca. 0,7 m³/ på stasjon 1 og ca. 1,6 m3/s på de andre stasjonene under gjennomføring av elfisket. Stasjon Temp/ Gruppe Fangst (antall) Tetthet 95 % Fang- Lengde (mm) Areal Kond 1.omg 2.omg 3.omg Totalt pr. 100 m 2 konf. barhet Snitt SD min max St. 1 3,5 C ,8 * * 54,8 3, m² 27,1 µs/cm > ,7 3,4 0,65 97,5 17, Sum ,1 9,1 0,52 85,2 24, St. 2 4,1 C ,3 * * 48,3 2, m² 24,2 µs/cm > ,8 3,9 0,64 98,2 19, Sum ,2 33,0 0,34 81,2 28, St. 3 3,4 C ,2-48,7 5, m² 26,9 µs/cm > ,0 10,6 0,50 98,4 13, Sum ,7 25,7 0,40 78,5 26, St. 5 3,5 C ,3 * * 57,8 7, m² 28,5 µs/cm > ,1 * * 129,5 16, Sum ,3 * * 68,0 27, St. 7 3,5 C ,7 * * 53,9 5, m² 26,9 µs/cm > ,1 0,0 1,00 118,5 6, Sum ,1 61,2 0,26 56,7 14, * Vidt konfidensintervall (øvre grense > 2 x estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne fangbarhet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner hvor det ble fisket tre omganger, med øvre grense for fangbarhet på 0,4 og 0,6 for henholdsvis årsyngel og eldre fisk. 215

216 Vedlegg C2. Fangst ved elektrofisket, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for ørret per stasjon 22.november Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen ved ca. 0,7 m³/ på stasjon 1 og ca. 1,6 m 3 /s på de andre stasjonene under gjennomføring av elfisket. Stasjon Temp/ Gruppe Fangst (antall) Tetthet 95 % Fang- Lengde (mm) Areal Kond 1.omg 2.omg 3.omg Totalt pr. 100 m 2 konf. barhet Snitt SD min max St. 1 3,5 C ,4 * * 49,6 6, m² 27,1 µs/cm > ,6 * * 113,8 24, Sum ,5 * * 76,3 36, St. 2 4,1 C ,3 * * 51,3 9, m² 24,2 µs/cm > ,3 0,0 1,00 111,7 16, Sum ,8 1,1 0,71 81,5 35, St. 3 3,4 C ,7 * * 52,0 2, m² 26,9 µs/cm > ,4 0,9 0,75 103,1 21, Sum ,6 4,5 0,51 91,8 29, St. 5 3,5 C , m² 28,5 µs/cm > ,0 0,5 0,78 117,8 36, Sum ,0 0,5 0,78 117,8 36, St. 7 3,5 C ,1 0,0 1,00 57, m² 26,9 µs/cm > ,0 1,0 0,78 143,3 57, Sum ,1 1,0 0,79 138,2 59, * Se markering i vedlegg C1. 216

217 Vedlegg D. Primærdata bunndyr i Jørpelandselva 2017 Vedlegg D1. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Jørpelandselva For detaljer om stasjonene se figur 1 og vedlegg 1. Stasjon Taxa Indeks Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidd Hydracarina Døgnfluer Baetis rhodani Heptagenia sulphurea 0,5 1 Steinfluer Brachyptera risi Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Protonemura meyeri 0 1 Leuctra sp Leuctra hippopus 0 1 Isoperla sp. 0, Siphonoperla burmeisteri Vårfluer Rhyacophila sp. 2 Rhyacophila nubila Oxyethira sp. 0 4 Hydroptila sp. 0, Hydropsyche angustipennis 0,5 4 Hydropsyche pellucidula 0,5 1 Hydropsyche siltalai 0, Polycentropodidae 1 2 Neureclipsis bimaculata Plectrocnemia sp. 0 4 Polycentropus flavomaculatus Chaetopteryx sp. 0 1 Lepidostoma hirtum 0,5 16 Biller Limnius volckmari 36 Tovinger Diptera 4 2 Antocha vitripennis 2 Dicranota sp. 16 Simuliidae Chironomidae Ceratopogonidae 8 Empididae Sum Forsuringsindeks I 1 1 0,5 0 0 Forsuringsindeks II 1,0 0,7 0,5 0,5 0,5 Referanse/kalket kalk kalk ref ref ref 217

218 Vedlegg D2. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Jørpelandselva For detaljer om stasjonene se figur 1 og vedlegg 1. Stasjon Taxa Indeks Flatormer Turbellaria 9 Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidd Hydracarina Døgnfluer Baetis rhodani Heptagenia sulphurea 0,5 1 Leptophlebia sp. 1 Leptophlebia marginata 0 2 Steinfluer Brachyptera risi Taeniopteryx nebulosa Amphinemura sp Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura cinerea Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra hippopus Isoperla sp. 0, Siphonoperla burmeisteri Vårfluer Rhyacophila sp. 8 Rhyacophila nubila Oxyethira sp. 0 9 Hydroptila sp. 0, Hydropsyche pellucidula 0,5 1 Hydropsyche siltalai 0, Polycentropodidae 8 9 Neureclipsis bimaculata Polycentropus flavomaculatus Limnephilidae Chaetopteryx sp. 0 3 Lepidostoma hirtum 0,5 17 Antocha vitripennis 1 1 Tovinger Dicranota sp Simuliidae Chironomidae Empididae Sum Forsuringsindeks I ,5 1 Forsuringsindeks II 1,0 1,0 0,5 0,5 0,5 Referanse/kalket kalk kalk ref ref ref 218

219 20 Suldalslågen Koordinator og ansvarlig overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Suldalslågen var opprinnelig det mest vannrike vassdraget på Vestlandet, men etter omfattende reguleringer ble gjennomsnittlig årsvannføring mer enn halvert. Frem til 2012 var det flere prøvereglementsperioder, men fra ble et permanent manøvreringsreglement satt i kraft. Nå varierer sommervannføringen mellom 40 og 80 m²/s, det er en minstevannføring på 12 m 3 /s samt smolt- og spyleflommer vår og høst på 200 m 3 /s. Fakta om Suldalslågen Vassdragsnr.: 036.z Fylke; kommune: Rogaland og Hordaland; Vindafjord, Suldal og Etne Nedbørfeltareal: 1463 km 2 før regulering (NVE Atlas). Uregulert restfelt 135 km² (Blakar mfl. 2004). Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Biologisk mål: Vassdraget er regulert. Den første reguleringen (Røldal-Suldal) ble utført i perioden , med noen mindre tilleggsreguleringer frem til Ulla-Førre-utbyggingen fant sted i perioden I dag er deler av Ulla- og Førre-vassdragene overført til Suldalsvatnet via Blåsjømagasinet og Kvilldal kraftstasjon. Likevel er den totale vannmengden til Suldalslågen redusert fordi det føres vann fra Suldalsvatnet til Hylsfjorden gjennom Hylen kraftstasjon. Vannføringen i Suldalslågen er bestemt av manøvreringsreglementet for vannslipp fra Suldalsvatnet og av vannføringen i uregulerte sidefelt. Det er også kraftverk i en rekke sidevassdrag som renner inn i Suldalslågen nedstrøms Suldalsvatnet, men av disse har kun Sand kraftverk noe innvirkning på vannføringen i hovedelven. 74 l/s/km 2 (før regulering) 50 m 3 /s i regulert tilstand ut av Suldalsvatnet (minstevannføring 12 m 3 /s, sommervannføring m 3 /s, spyleflommer vår og høst 200 m 3 /s). I uregulert tilstand var beregnet middelvannføring ca. 108 m 3 /s (NVE Atlas). Hele Suldalslågen fra Suldalsvatnet til sjøen (22 km) pluss små sideelver til Suldalslågen og innløp til Suldalsvatnet. Laksestammen var regnet som truet, bla. på grunn av tilførsel av mer surt vann gjennom Blåsjømagasinet etter regulering. Kalkingsplan fra Kaste mfl. (1995) med senere modifikasjoner. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for laks i Suldalslågen. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning:15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Hovedelven kalket med doserer i utløpet av Suldalsvatnet siden Kalkdoserere også i sideelvene Tjøstheimsåna, Tveitliåna og Mosåna siden Innsjøkalking i flere innsjøer i I juni 2017 ble dosereren i Tveitliåna flyttet til Mork i Steinsåna. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. I øvre deler av Suldalsvassdraget ble det kalket fra 1985, og i sure sideelver fra Grunnet forbedring i forsuringssituasjonen ble innsjøkalkingen i Suldalsvassdraget avsluttet i Vassdraget kalkes i dag via fire doserere. Anlegget i Tveitliåna har dosert svært lite de siste årene (tabell 1), og dosereren ble flyttet til Mork i Steinsåna i juni Ved utløpet av Suldalsvatnet (Osvad) er doseringen redusert kraftig de tre siste årene. Kalkforbruket ved anleggene i Tjøstheimsåna og Mosåna har variert en del fra år til år, og var relativt lavt i Mosåna i De siste syv årene har gjennomsnittlig kalkforbruk vært 258 tonn CaCO 3 totalt for vassdraget, og forbruket i 2017 (170 tonn) var det nest laveste i denne perioden. 219

220 Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Suldalslågen siden Osvad ligger i utløpet av Suldalsvatnet (se figur 1). Data fra Fylkesmannen i Rogaland. Dosereren i Tveitliåna ble flyttet til Mork i Steinsåna i juni År Osvad doserer Tjøstheimsåna doserer Tveitliåna/Steinsåna doserer ,5 30 Mosåna doserer Sum kalkforbruk Figur 1. Suldalsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse for kalkdoserere og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Laks og sjøørret vandrer fra sjøen til Suldalsvatnet, pluss til ulike innløp til Suldalsvatnet og sideelver langs Suldalslågen. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. I juni 2017 ble dosereren i Tveitliåna flyttet til Mork i Steinsåna. Vannkjemistasjonene «Tveitliåna oppstrøms» og «Tveitliåna nedstrøms» ble derfor tatt ut og erstattet med «Markosvatnet utløp» og Tveitliåna ved Steine». I 2017 falt det 2467 mm nedbør på meteorologisk stasjon Suldalsvatn, og dette er 135 % av årsnormalen for denne stasjonen (eklima.met.no). Januar og september var de tørreste månedene dette året med henholdsvis 164 og 110 mm nedbør per måned, som tilsvarer 88 og 52 % av månedsnormalen. Mars, april, juni, august, oktober og november var alle relativt nedbørrike ( % av normalen), men aller mest nedbør falt i desember, med 321 mm (150 % av normalen). Februar, mai og juli hadde i 2017 også rundt % mer nedbør enn månedsnormalen 2 Vannkjemi Forfattere: Harald Sægrov og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Vannkvaliteten i Suldalsvassdraget er endret som følge av vannkraftsregulering, ved at relativt surt vann fra Blåsjømagasinet har blitt overført til Suldals vatnet siden midten av 1980-tallet. I tillegg har redusert vannføring i Suldalslågen medført økte forsuringsproblemer, fordi restfeltet bidrar med relativt surt vann, som etter regulering utgjør en langt større 220

221 andel av totalvannføringen ved høy vannføring enn tidligere (Blakar mfl. 2004). Vannkjemien i Suldalslågen har blitt overvåket siden Data fra før oktober 2004 er imidlertid ikke tilgjengelig og vurdering av data fra perioden er basert på figurer og konklusjoner fra tidligere rapport (Blakar mfl. 2004). De vannkjemiske analysene i 2017 er utført av VestfoldLab. 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Øverst i Suldalslågen, i utløpet fra Suldalsvatnet (st. 11), var vannet surere enn ph målet i april-mai 2017, med gjennomsnittlig ph på 6,18 (ph-mål 6,4). Resten av året, da ph-målet var lavere, lå ph over målsettingen (figur 2). Det var ubetydelig forskjell i ph mellom stasjonen oppstrøms og like nedstrøms kalkdosereren (tabell 2, vedlegg B) gjennom hele året. Dette samsvarer med det lave kalkforbruket ved denne dosereren i 2017, som i 2016, og viser samtidig at doseringen var for lav i månedene april og mai. På de øvrige stasjonene i Suldalslågen var bildet det samme som øverst i elven: surhet stort sett mellom 6,0 og 6,5 gjennom året, med lavest ph og manglende oppnåelse av ph-målet fra slutten av mars og ut mai (tabell 2, vedlegg B). Gjennomsnittlig ph gjennom året var på de ulike stasjonene i hovedelven fra 6,13 til 6,38 i 2017, med høyest snitt på den nederste stasjonen (tabell 2). Oppstrøms dosereren i Tjøstheimsåna (stasjon 22.1) var gjennomsnittlig ph 5,88 i 2017, og minimum ph var 5,06 (tabell 2), nedstrøms dosereren (stasjon 22.2) var gjennomsnittlig ph 6,47, og minimum var 5,64. På stasjon 23.1 oppstrøms dosereren i Mosåna var gjennomsnittlig ph 5,67 og minimum ph 4,96. Nedstrøms (stasjon 23.2) var snitt ph 6,18 og minimum 5,78 (tabell 2). I disse elvene ble det kalket nok til at ph på stasjonene like nedstrøms dosererne var over hovedelvens ph-mål så godt som hele året (vedlegg B). Frem til juli i 2017 var gjennomsnittlig ph 5,96 oppom dosereren i Tveitliåna og 5,98 nedom (tabell 2). I smoltutvandringsperioden var det betydelig lavere ph i Tveitliåna enn målet for hovedelven, med et snitt på ph 5,88 for perioden 3. april til 29. mai (vedlegg B). Dette viser at det var betydelig underdosering av kalk i Tveitliåna i denne perioden, som i Fra juli 2017 var kalkdosereren flyttet til Mork i Steinsåna, og målepunkt oppstrøms var fra da av Markosvatnet utløp (32.3) og nedstrøms Tveitliåna ved Steine (32.4). Fra juli og ut året var snitt ph 6,07 oppstrøms dosereren og 6,30 nedstrøms (tabell 2), og i denne perioden ble kalkingsmålet for hovedelven nådd både oppstrøms og nedstrøms dosereren (vedlegg B). I smoltutvandringsperioden var det betydelig lavere ph i Tveitliåna enn målet for hovedelven, med et snitt på ph 5,88 for perioden 3. april til 29. mai (vedlegg B). Dette viser at det var betydelig underdosering av kalk i Tveitliåna i denne perioden, som i Sideelva Gjuvet (stasjon 21) var i 2017 mindre preget av forsuring enn de øvrige sideelvene nedenfor Suldalsvatnet med en gjennomsnittlig ph på 6,30 og minimum på 6,09 (tabell 2). Innholdet av labilt aluminium (LAl) var lavt ved alle målinger i utløpet av Suldalsvatnet (stasjon 11) i 2017 (figur 2). På de øvrige tre stasjonene i hovedelven hvor LAl ble registrert (stasjon 13, 14 og 15) var Suldalsvatnet utløp Lågen v/larvika ph-mål 7,0 20 Suldalsvatnet utløp Lågen v/larvika ph 6,5 6,0 LAl (µg/l) ,5 jan mar mai jul sep nov 0 jan mar mai jul sep nov Figur 2. Surhet (ph) på referansestasjonen i utløpet av Suldalsvatnet (st. 11) og nederst i Suldalslågen (st. 15) sammenholdt med ph-målet (venstre), og konsentrasjon av labilt aluminium (LAl) på de samme stasjonene (høyre) i

222 Tabell 2. Gjennomsnitt -, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Suldals-vassdraget i For utelatte verdier se vedlegg B. Merk at stasjon 32.1 og 32.2 ble avsluttet i juni 2017 og erstattet med 32.3 og 32.4 stasjoner etter flytting av kalkdosereren. St. nr. St. navn ph Ca mg/l Alk-E μekv/l LAl μg/l TOC mg C/l ANC μekv/l 11 Suldalsvatn utløp Snitt 6,18 0,69 6,25 1,98 34,27 Min 6,02 0,49 2,00 0,52 8,12 Maks 6,45 0,83 12,00 6,20 45,60 N Osvad nedstrøms doserer Snitt 6,13 0,79 Min 5,95 0,53 Maks 6,23 1,32 N Gjuvet (sideelv) Snitt 6,30 1,37 8 Min 6,09 0,71 2 Maks 6,48 2,17 14 N Tjøstheimsåna oppstrøms doserer Snitt 5,88 0,58 Min 5,06 0,18 Maks 6,26 1,18 N Tjøstheimsåna nedstrøms doserer Snitt 6,47 1,78 Min 5,64 0,34 Maks 7,14 4,12 N Tveitliåna oppstrøms doserer Snitt 5,96 0,71 (fram til og med juni 2017) Min 5,4 0,23 Maks 6,27 1,49 N Markosvatnet utløp Snitt 6,07 0,61 (fra juni 2017) Min 5,99 0,46 Maks 6,20 0,78 N Tveitliåna nedstrøms doserer Snitt 5,98 0,70 (fram til og med juni 2017) Min 5,11 0,21 Maks 6,30 1,35 N Tveitliåna ved Steine Snitt 6,30 1,13 (fra juni 2017) Min 6,13 0,54 Maks 6,5 1,51 N

223 St. nr. St. navn ph Ca mg/l Alk-E μekv/l LAl μg/l TOC mg C/l ANC μekv/l 13 Lågen oppstrøms Mosåna Snitt 6,13 0,96 6 Min 5,98 0,34 3 Maks 6,26 1,58 11 N Mosåna oppstrøms doserer Snitt 5,67 0,53 Min 4,96 0,27 Maks 6,27 1,10 N Mosåna nedstrøms doserer Snitt 6,18 1,49 Min 5,78 0,72 Maks 6,55 2,75 N Fossåna (sideelv) Snitt 5,83 0, ,4 19 Min 5,34 0,18 1 1,4-39 Maks 6,42 0, ,7 41 N Ritlandsbekken (sideelv) Snitt 5,90 0,75 11 Min 5,66 0,50 4 Maks 6,20 1,13 21 N Lågen oppstrøms Heimsåna Snitt 6,13 0,87 7 Min 5,98 0,44 3 Maks 6,31 1,23 14 N Lågen ved Larvika Snitt 6,37 0, Min 6,02 0, Maks 6,64 1, N gjennomsnittlig LAl-innhold også relativt lavt, men åtte registreringer var høyere enn grenseverdien for «god» tilstand i henhold til Vannforskriften (10 µg/l, jf. Anon. 2013). Av disse tilsvarte fem verdier «moderat» tilstand (vedlegg B). I de tre ukalkede sideelvene Gjuvet, Fossåna og Ritlandsbekken var gjennomsnittlig LAl-innhold noe høyere enn i hovedelven, og høyeste verdi for vassdraget i 2017 ble registrert i Fossåna (37 µg/l). 2.2 Langtidstrender Suldalslågen har blitt kalket siden 1985, og i tillegg har det blitt kalket via doserere i tre sideelver i restfeltet siden 1998, samt i flere innsjøer i perioden Vannkvaliteten i hovedelven bedret seg i perioden , som følge av både kalkingsprogrammet og redusert langtransportert forurensning (Blakar mfl. 2004, Jensen 2016). Tilstanden virker nå å ha stabilisert seg, og i perioden var det ikke vesentlige endringer i vannkvalitet hverken i utløpet av Suldalsvatnet (ukalket) eller nederst i Suldalslågen (figur 3). Det 223

224 6,9 Suldalsvatn utløp Fossåna Lågen v/ Larvika ph 6,6 6,3 6,0 5,7 5,4 5,1 4, Figur 3. Surhet (ph) ved utløpet av Suldalsvatnet (ukalket; st. 11), nederst i Suldalslågen ved Larvika (st. 15) og i den ukalkede sideelven Fossåna (st. 24) i perioden august 2004-desember samme gjelder den ukalkede referanseelven Fossåna, hvor det var en positiv utvikling i surhet i perioden (Jensen 2016). I de tre årene etter 2014 har vannet vært noe surere både i Lågen og Fossåna, men ingen trend om man ser på perioden samlet (figur 3). 3 Fisk Forfattere: Harald Sægrov og Bjart Are Hellen, Rådgivende Biologer AS Medarbeidere: Marius Kambestad, Steinar Kålås og Silje Sikveland (Rådgivende Biologer AS). På oppdrag fra Statkraft gjennomførte LFI- Universitetet i Oslo årlige ungfiskundersøkelser i perioden , og Rådgivende Biologer AS fra 2004 til og med Det ble ikke gjort undersøkelser i 2011, men i den etterfølgende perioden har NINA gjennomført ungfiskundersøkelser annethvert år som del av tiltaksovervåkingen. I perioden før 2005 og etter 2010 ble det fisket på 16 stasjoner, mens det i perioden ble elfisket på 12 stasjoner (stasjon 2, 8, 12 og 15 utelatt). Statkraft er ifølge reguleringskonsesjonen pålagt utsetting av laksesmolt årlig (Anon. 2017a). I 2010 og 2011 ble det satt ut laksesmolt i Sandsfjorden hvert år. I 2012 var antallet , og i perioden ble det satt ut smolt hvert år. 3.1 Ungfiskundersøkelser I 2017 ble det fanget laks- og ørretunger på alle stasjonene i Suldalslågen (tabell 3). Det ble ikke registrert ål, men fanget stingsild på 4 av de 16 stasjonene. Tettheten av laksunger var omtrent som i 2015, både av årsyngel (0+) og eldre, og relativt høy sammenlignet med tidligere (figur 5). Tettheten av 0+ laks har ligget på det samme, relativt høye nivået i 2013, 2015 og 2017, mens tettheten av eldre lakseunger var betydelig høyere i 2015 og 2017 sammenlignet med tidligere. Av 0+ ørret var det omtrent samme lave tetthet i 2017 som i Tettheten av eldre ørretunger var på nivå med det som har blitt registret mange år tidligere, og klart høyere enn i 2015 da tettheten var uvanlig lav (figur 5). Det var relativt liten forskjell i vannføring og temperatur ved gjennomføringen av elfisket i perioden før 2011, henholdsvis m 3 /s og 8-10 C (Sægrov og Urdal 2011). Til sammenligning var vannføringen i 2012 og 2013 mer variabel (40-85 m 3 /s), mens den i 2015 var vesentlig lavere (rundt 20 m 3 /s). Lav vannføring under elfisket i 2013 og 2015 kan være en medvirkende årsak til høyere fangbarhet for eldre laksunger (Saksgård 2016). Da elfisket ble gjennomført 6. og 20. november 2017 var vannføringen også relativt lav (28 til 36 m ³ /s), vanntemperaturen varierte mellom 4,4 og 7,1 C, og ledningsevnen mellom 16,2 og 29,9 µs/cm (vedlegg C). 224

225 Tabell 3. Antall laks, ørret og stingsild fanget ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret pr. 100 m2 på 16 stasjoner i Suldalslågen 6. og 20. november Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100 m 2 Ørret N/100 m 2 Laks Ørret Stingsild 0+ Eldre 0+ Eldre ,6 51,5 1,0 16, ,5 55,7 2,0 1,1 3 87, ,0 37,3 2,9 4, ,5 7,5 1,1 0, ,2 16,0 3,8 2, ,5 7,4 16,9 2, ,9 54,3 5,2 9, ,2 4,0 4,0 2, ,5 56,1 5,0 19, ,9 4,0 6,5 1, ,8 29,8 1,0 3, ,9 24,3 15,8 4, ,5 1,0 8,0 0, ,0 0,0 10,0 0, ,1 57,1 19,1 1, ,0 56,4 37,5 24,2 Sum Tetthet 1 57,8 ± 14,0 25,7 ± 1,3 7,8 ± 1,1 4,9 ± 0,4 Tetthet 2 44,8 ± 19,5 28,9 ± 12,5 8,7 ± 5,1 4,7 ± 4,0 Antall fisk pr. 100 m² 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Laks 0+ Eldre Antall fisk pr. 100 m² 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Ørret Eldre igur 5. Figur 5. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i Suldalslågen i perioden Data fra årene før 2004 er fra Saltveit (2004), fra Sægrov og Urdal (2011), 2014 og 2015 fra Saksgård (2016). Det ble ikke utført fiskeundersøkelser i elven i 2011, 2014 og Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking i hovedelven (1985) og sure sideelver (1998). 3.2 Fangststatistikk I perioden var det meget lave fangster av laks i Suldalslågen med årlig, men fra 1984 økte fangstene og lå mellom 600 og 1000 i årene rundt Utover 1990-tallet sank imidlertid fangstene igjen til et lavt nivå helt frem til 2004 (figur 6). Med unntak av årene 2007, 2008 og 2009 har fangstene i perioden etter 2004 ligget på et høyere nivå enn tidligere, med fangst på over 900 laks mange av årene. Fra 1993 til 2003 varierte 225

226 Figur 6. Antall laks og sjøørret fanget, både avlivet og gjenutsatt, i Suldalslågen i perioden 1979 til Sjøørret har vært fredet fra og med 2010 og all sjøørret fanget etter 2010 er satt tilbake i elven. Pil angir tidspunkt for start av kalking i hovedelven. innslaget av kultivert laks mellom 3 og 19 %, og snitt for alle årene var 8,5 % (Saltveit 2004). I perioden f.o.m har andelen kultivert laks i fangstene og skjellprøvematerialet vært betydelig høyere (Sægrov og Urdal 2011). I 2016 var det 34 % innslag av kultivert laks i fangsten når rømt oppdrettslaks ikke er medregnet. Av vill og kultivert laks ble hhv. 40 % og 9 % gjenutsatt dette året (Suldal Elveigarlag). Samme høst var 45 % av laksen observert under drivtellingene fettfinneklippet (Skoglund mfl. 2017). I 2016 ble det ved gytefisktellinger talt 605 villaks, inkludert fettfinneklipt laks (Skoglund mfl. 2017) og avlivet 512 i sportsfisket. Minimum samlet innsig var dermed 1117 villaks (10 pr. hektar), og beskatningen i elven var maksimalt 46 %. Basert på gytefisktellinger har det siden 2013 vært klart lavere tetthet (uttrykt som antall gytelaks per hektar elveareal) i Suldalslågen enn i andre elver i Ryfylke (Skoglund mfl. 2017). Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning var høstingspotensialet moderat i årene , og gytebestandsmålet ble nådd med knapp margin (Anon 2017a). I siste kategorisering i henhold til kvalitetsnormen ble kategoriene «gytebestandsmål og høstingspotensial» og «genetisk integritet» vurdert som moderat, og tilsvarende for bestandsstatus (Anon 2018). Bestanden ble plassert i fareklasse 3 (rød) grunnet vannkraftutbyggingen. Innslaget av rømt oppdrettslaks har avtatt de siste årene, og i 2017 var det et innslag på 5,3 % blant laksene som ble fanget i fiskesesongen (Kurt Urdal, Rådgivende Biologer AS, pers. medd.). I perioden fra 1984 til 2002 var det relativt høye fangster av sjøørret, men etter den tid har fangstene avtatt og sjøørreten har vært fredet siden Fangstreduksjonen er felles for de fleste sjøørretbestander på Vestlandet i denne perioden. Tettheten av kjønnsmoden sjøørret i Suldalslågen har vært på nivå med andre elver i Ryfylke siden 2012 (Skoglund mfl. 2017). 4 Bunndyr Forfattere: Steinar Kålås og Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Conrad J. Haug Blanck (RB), Mats Uppman og Ludvig Hagberg (Pelagia Miljökonsult AB) Bunndyrovervåkingen i Suldalslågen startet i 2011 og omfatter 10 stasjoner som undersøkes vår og høst hvert annet år (figur 1, vedlegg D). Fem av stasjonene er ukalkete referansestasjoner i bekker, tre stasjoner er nedenfor kalkdoserere i bekker, og to stasjoner er i hovedelven. I løpet av 2017 ble to av de kalkede stasjonene endret. St. 15 ble byttet ut med st. 5 fra og med høsten 2017, siden st. 15 var atypisk for elven. St ble erstattet med st fra høsten 2017, siden kalkdosereren i Tveitliåna ble flyttet til Mork. (vedlegg A). Hensikten med undersøkelsene er å overvåke utviklingen av bunndyrmangfoldet 226

227 1,0 Kalket Referanse God tilstand 1,0 Kalket Referanse God tilstand Forsuringsindeks I 0,8 0,6 0,4 0,2 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0, Forsuringsindeks Figur 7. Gjennomsnittlige forsuringsindekser for bunndyr prøver i Suldalslågen for årene 2011, 2013, 2015 og Horisontal linje angir miljømålet (god økologisk tilstand jf. vannforskriften). I forbindelse med fremstillingen av forsuringsindeks 2 i figuren er indeksverdier for enkeltdatoer satt lik 1 dersom den reelle verdien var høyere, og verdien er satt til lik indeks 1 dersom indeks 1 er <0,5. i vassdraget med hensyn på forsuringsskader. For metodikk ved innsamling og analyse av bunndyr vises det til eget metodekapittel. 4.1 Bunndyrundersøkelser Det ble registrert fem døgnfluearter, 12 steinfluearter, og 12 arter/slekter av vårfluer i Suldalslågen i 2017 (vedlegg D1 og D2). Dette er to flere døgnfluearter, to og en flere steinfluearter og to og tre flere steinfluearter enn i 2013 og 2015 (Bongard 2016). Bunndyrmangfoldet var omtrent som ved foregående undersøkelser. Åtte av de registrerte arter/grupper av bunndyr er sensitive overfor forsuring (Anon 2013), som er to mer enn i Forsuringsindeksene har variert noe, og indeks 2 har sjelden indikert god økologisk tilstand, hverken i kalket eller ukalket del av vassdraget, selv om tilstanden ofte har vært litt bedre i kalket del enn i ukalket del. Forsuringsindeks 2 var våren ,5 både for kalket og ukalket del. Dette er på nivå med tidligere år. Høsten 2017 var klart bedre da indeks 2 verdiene og henholdsvis 1,0 og 0,9 for kalket og ukalket del, som er høyeste målte indeks 2 verdier for måleperioden (figur 6). Indeks 2 fra vassdraget antyder en svak forbedring i forsuringen basert på bunndyrsamfunnet, både i kalket og ukalket del, men denne trenden er basert på få observasjoner og er ikke tydelig. 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Ulla-Førre-reguleringen medførte økte forsuringsproblemer i Suldalslågen etter 1986, men fra midten av 1990-tallet snudde utviklingen på grunn av en kombinasjon av redusert sur nedbør og kalking i vassdraget. Etter 2004 har det ikke vært vesentlige endringer i vannkvaliteten i Suldalslågen, hverken i kalket område eller i utløpet av Suldalsvatnet, men det er en tendens til noe dårligere vannkvalitet de siste tre årene. Flere av sideelvene som renner inn i Suldalslågen er imidlertid fortsatt for sure for eller marginale for laks, og kalking i Tjøstheimsåna og Mosåna er derfor viktige årsaker til at vannkvaliteten er relativt lik på hele strekningen fra Suldalsvatnet til utløpet i sjø. Dette var også tilfelle i 2017, men ph-målet for smoltutvandringsperioden, som er satt høyere enn for resten av året, ble stort sett ikke innfridd. Konsentrasjonene av giftig aluminium var likevel aldri høyere enn 14 µg/l og 10 µg/l eller mindre fra slutten av april og ut året. 5.2 Fisk I 2017 var tettheten av årsyngel av laks på samme nivå som i 2013 og Tettheten av eldre laksunger var i 2015 og 2017 høyere enn tidligere. Den økte tettheten av eldre laksunger de siste årene kan skyldes både økt rekruttering og at laksungene vokser seinere og oppholder seg lenger i elva før de blir smolt. Redusert tilvekst skyldes sannsynligvis at 227

228 temperaturen i elven har vært lavere i juli og august med nytt reguleringsregime siden 2012 sammenlignet med perioden (Saksgård 2017). Fra 1992 til 2004 var det lave fangster av laks i Suldalslågen. I perioden 1995 til 2002 var det lave til meget lave tettheter av gytelaks (Anon. 2017a), og lave tettheter av laksunger i denne perioden kan skyldes at det ble gytt for få egg. Lave temperaturer på forsommeren frem til midt i juli er en annen mulig forklaring på svak rekruttering i denne perioden (Sægrov og Urdal 2011), eventuelt en kombinasjon av disse faktorene. Fra 2005 økte fangstene og har de fleste av de siste 8 årene ligget rundt eller over 1000 laks. Denne økningen skyldes delvis et høyere innslag av kultivert laks utsatt som smolt. Tettheten av årsyngel av ørret var i 2017 lav, og bare litt høyere enn i Tettheten av eldre ørretunger var høyere enn i 2015 og på nivå med de siste 20 årene. 5.3 Bunndyr Forsuringsindekser basert på analyser av bunndyrsamfunnet viser at vannkvaliteten i Suldalslågen er forsuringspåvirket. Analyser fra årene 2011, 2013, 2015 og 2017 indikerer en svak reduksjon i forsuringen gjennom denne perioden både i kalkede og ukalkede deler av elven. 5.4 Oppsummering og vurdering av kalkingen Surt tilsig fra sidevassdrag viser at fortsatt kalking er nødvendig for å sikre stabilt god vannkvalitet i hele Suldalslågen. Kalkingen er effektiv i Mosåna og Tjøstheimsåna, men har fungert svært dårlig i Tveitliåna. Samlet kalkingsmengde er for lav i vassdraget i smoltutvandringsperioden, og det må kalkes mer for å nå ph-målet i denne perioden. Forhåpentlig vil flytting av kalkdosereren i Tveitliåna virke positivt. Disse anbefalingene er i grove trekk de samme som er gitt de to foregående årene (Jensen 2016, Hellen 2017). 228

229 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Suldalslågen Tema St.nr. St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Bunndyr * Tjelmane bro Kalket Vannkjemi 11 Suldalsvatnet utløp Referanse Vannkjemi/Bunndyr Osvad nedstrøms Kalket Vannkjemi Lågen oppstrøms Mosåna Kalket Vannkjemi Lågen oppstrøms Heimsåna Kalket Vannkjemi/Bunndyr * Lågen ved Larvika Kalket Vannkjemi/Bunndyr Gjuvet (sideelv) Referanse Vannkjemi/Bunndyr Tjøstheimsåna oppstr. doserer Referanse Vannkjemi/Bunndyr Tjøstheimsåna nedstr. doserer Kalket Vannkjemi/Bunndyr Mosåna oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi/Bunndyr Mosåna nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi/Bunndyr Fossåna (sideelv) Referanse Vannkjemi/Bunndyr Tveitliåna oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi/Bunndyr * Tveitliåna nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi Markosvatnet utløp Referanse Vannkjemi/Bunndyr * 32.4 Tveitliåna ved Steine Kalket Bunndyr 32.2 Oppstrøms Underbakkatjørn Kalket Vannkjemi Ritlandsbekken (sideelv) Referanse Fisk Suldalsvatn utløp Kalket Fisk Suldal nedenfor Notahølen Kalket Fisk Suldal ved idrettsplass Kalket Fisk Lunde bro oppstrøms Kalket Fisk Lindum Kalket Fisk Steinsholmen nedstrøms Kalket Fisk Klekkeriet Kalket Fisk Mo bru oppstrøms Kalket Fisk Duøy nedstrøms Kalket Fisk Oppstrøms Fossåna Kalket Fisk Heimsfallene oppstrøms Kalket Fisk Heimsfallene nedstrøms Kalket Fisk Heim Kalket Fisk Litlehaga bro Kalket Fisk Litlehaga bro gamle Kalket Fisk Tjelmane bro Kalket *) Stasjonene 15 & 32.2 for bunndyrinnsamling ble erstattet henholdsvis med stasjonene 5 & 32.4 i løpet av året. Innsamlingen ble gjort på førstnevnte stasjoner våren 2017, men på sistnevnte høsten Årsaken var endringer i elven har gjort førstnevnte stasjoner uegnet. Framtidige prøvetakinger er planlagt på sistnevnte stasjoner. 229

230 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Suldalslågen 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 24 Fossåna ,34 3,60 0, , ,40 0,82 0,78 0,22 0,52 3,07 0,94-38,60 24 Fossåna ,64 2,70 0, , ,50 0,41 0,54 0,19 0,37 2,81 1,46 13,30 24 Fossåna ,87 2,40 0, , ,10 0,73 0,62 0,19 0,32 2,36 1,59 24,60 24 Fossåna , ,41 24 Fossåna ,77 2,20 0, , ,70 0,75 0,42 0,18 0,27 2,81 0,76 15,70 24 Fossåna , ,46 24 Fossåna ,54 2,20 0, , ,00 0,62 0,44 0,18 0,24 2,19 1,07 8,95 24 Fossåna , ,31 24 Fossåna , ,29 24 Fossåna , ,18 24 Fossåna , ,18 24 Fossåna ,02 1,00 0, , ,50 0,58 0,21 0,10 0,13 1,45 0,73 29,40 24 Fossåna ,82 1,30 0, , ,80 0,77 0,25 0,09 0,13 1,25 0,38 12,50 24 Fossåna ,07 1,00 0, , ,20 0,70 0,21 0,07 0,11 1,45 0,74 35,20 24 Fossåna ,42 1,30 0, , ,50 0,58 0,33 0,09 0,14 1,46 0,55 36,20 24 Fossåna ,01 1,20 0, , ,20 0,46 0,30 0,16 0,12 1,31 0,98 40,50 230

231 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 24 Fossåna ,98 1,10 0, , ,40 0,58 0,36 0,10 0,15 1,00 1,03 21,40 24 Fossåna ,87 1,80 0, , ,00 0,71 0,53 0,13 0,28 1,79 1,22 24,40 15 Lågen nederst v/larvika ,32 3,20 0, , ,20 0,96 1,45 0,33 0,50 3,09 1,43 45,80 15 Lågen nederst v/larvika ,64 2,50 0, , ,40 0,48 1,06 0,27 0,33 1,98 1,21 53,40 15 Lågen nederst v/larvika ,44 2,30 0, , ,00 0,79 1,21 0,27 0,32 1,89 1,23 61,60 15 Lågen nederst v/larvika ,44 2,50 0, , ,30 0,98 1,09 0,26 0,31 2,32 1,19 35,10 15 Lågen nederst v/larvika , ,99 15 Lågen nederst v/larvika , ,09 15 Lågen nederst v/larvika ,56 2,00 0, , ,70 0,73 1,31 0,22 0,26 1,67 1,05 58,70 15 Lågen nederst v/larvika , ,72 15 Lågen nederst v/larvika , ,91 15 Lågen nederst v/larvika , ,81 15 Lågen nederst v/larvika , ,73 15 Lågen nederst v/larvika ,40 1,50 0, , ,40 0,76 0,77 0,15 0,20 1,66 0,88 40,50 15 Lågen nederst v/larvika ,49 1,50 0, , ,30 0,86 0,77 0,15 0,18 1,16 0,70 18,60 15 Lågen nederst v/larvika ,48 1,50 0, , ,90 0,93 0,68 0,16 0,18 1,55 0,92 39,80 15 Lågen nederst v/larvika ,55 1,40 0, , ,80 0,61 0,75 0,16 0,17 1,12 0,67 33,20 15 Lågen nederst v/larvika ,50 1,50 0, , ,70 0,63 0,70 0,25 0,18 1,38 1,09 51,40 15 Lågen nederst v/larvika ,43 1,50 0, , ,60 0,80 0,90 0,18 0,20 1,03 0,98 39,00 15 Lågen nederst v/larvika ,55 2,10 0, , ,60 0,99 1,17 0,28 0,31 1,68 1,31 54,50 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,04 0,82 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,14 1,04 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,22 0,80 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,14 0,77 231

232 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,19 0,71 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,16 0,73 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,22 0,78 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,23 1,32 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,04 0,82 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,20 1,10 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,11 0,89 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,95 0,81 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,10 1,02 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,15 0,84 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,07 0,70 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,22 0,86 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,14 0,63 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,11 0,53 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,18 0,79 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,12 0,78 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,07 0,75 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,13 0,74 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,17 0,64 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,23 0,67 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,15 0,64 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,14 0,67 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,22 0,69 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,14 0,57 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,17 0,78 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,05 0,75 232

233 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,08 0,79 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,11 0,85 12 Lågen nedst. Dos. Osvad ,02 0,70 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,58 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,05 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,01 13 Lågen oppstr. Mosåna ,13 1,25 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,40 13 Lågen oppstr. Mosåna ,30* 139* 113* 26* 0,34* 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,76 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,67 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,70 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,71 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,91 13 Lågen oppstr. Mosåna , ,19 14 Lågen oppstr.hiimsåna , ,18 14 Lågen oppstr.hiimsåna , ,02 14 Lågen oppstr.hiimsåna , ,15 14 Lågen oppstr.hiimsåna , ,84 14 Lågen oppstr.hiimsåna , ,23 14 Lågen oppstr.hiimsåna , ,44 14 Lågen oppstr.hiimsåna , ,75 14 Lågen oppstr.hiimsåna , ,63 14 Lågen oppstr.hiimsåna , ,72 233

234 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 14 Lågen oppstr.hiimsåna , ,59 14 Lågen oppstr.hiimsåna , ,87 14 Lågen oppstr.hiimsåna , ,04 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,24 1,80 0, , ,00 0,67 0,61 0,17 0,25 1,86 0,86 31,80 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,06 0,73 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,29 1,80 0, , ,60 0,36 0,77 0,19 0,23 1,65 0,85 45,60 11 Lågen ved utl.suldalsvatn ,14 0,80 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,06 0,71 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,19 0,72 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,22 1,60 0, , ,40 0,58 0,73 0,15 0,21 1,60 0,80 41,40 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,18 0,76 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,11 0,80 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,02 0,83 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,02 0,74 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,04 0,72 11 Lågen ved utl.suldalsvatn ,29 1,70 0, , ,90 0,72 0,82 0,17 0,23 1,76 0,89 37,70 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,04 0,74 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,28 1,40 0, , ,90 0,55 0,72 0,14 0,18 1,27 0,67 38,30 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,10 0,71 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,12 0,63 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,05 0,62 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,12 0,65 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,37 1,40 0, , ,30 0,68 0,60 0,13 0,18 1,48 0,68 27,60 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,16 0,77 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,45 1,40 0, , ,30 1,10 0,73 0,13 0,17 1,10 0,70 8,12 234

235 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,07 0,74 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,19 0,64 11 Lågen ved utl. Suldalsvat , ,51 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,12 0,69 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,22 0,49 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,43 1,30 0, , ,70 0,56 0,66 0,13 0,16 1,12 0,64 33,20 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,16 0,62 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,13 0,67 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,43 1,20 0, , ,50 0,58 0,64 0,13 0,14 1,16 0,71 38,50 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,02 0,57 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,07 0,78 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,36 1,30 0, , ,40 0,67 0,71 0,12 0,16 0,89 0,75 32,70 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,06 0,75 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,35 1,40 0, , ,80 0,68 0,70 0,15 0,20 1,31 0,77 42,10 11 Lågen ved utl. Suldalsvat ,14 0, Mosåna nedst doserer ,78 1, Mosåna nedst doserer ,05 2, Mosåna nedst doserer ,06 2, Mosåna nedst doserer ,19 0, Mosåna nedst doserer ,10 1, Mosåna nedst doserer ,23 2, Mosåna nedst doserer ,25 1, Mosåna nedst doserer ,32 1, Mosåna nedst doserer ,21 1, Mosåna nedst doserer ,93 0,72 235

236 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 23.2 Mosåna nedst doserer ,36 1, Mosåna nedst doserer ,40 2, Mosåna nedst doserer ,46 1, Mosåna nedst doserer ,52 2, Mosåna nedst doserer ,48 1, Mosåna nedst doserer ,55 1, Mosåna nedst doserer ,13 0, Mosåna nedst doserer ,42 1, Mosåna nedst doserer ,18 1, Mosåna nedst doserer ,19 1, Mosåna nedst doserer ,18 1, Mosåna nedst doserer ,09 1, Mosåna nedst doserer ,98 1, Mosåna nedst doserer ,01 0, Mosåna nedst doserer ,08 1, Mosåna nedst doserer ,27 0, Mosåna nedst doserer ,06 1, Mosåna nedst doserer ,07 1, Mosåna nedst doserer ,08 1, Mosåna nedst doserer ,10 1, Mosåna nedst doserer ,10 1, Mosåna nedst doserer ,05 1, Mosåna nedst doserer ,03 1, Mosåna oppst doserer ,19 0, Mosåna oppst doserer ,54 0,83 236

237 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 23.1 Mosåna oppst doserer ,18 1, Mosåna oppst doserer ,42 0, Mosåna oppst doserer ,70 0, Mosåna oppst doserer ,76 0, Mosåna oppst doserer ,52 0, Mosåna oppst doserer ,51 0, Mosåna oppst doserer ,34 0, Mosåna oppst doserer ,49 0, Mosåna oppst doserer ,40 0, Mosåna oppst doserer ,96 0, Mosåna oppst doserer ,57 0, Mosåna oppst doserer ,83 0, Mosåna oppst doserer ,68 0, Mosåna oppst doserer ,78 0, Mosåna oppst doserer ,72 0, Mosåna oppst doserer ,11 0, Mosåna oppst doserer ,06 0, Mosåna oppst doserer ,84 0, Mosåna oppst doserer ,82 0, Mosåna oppst doserer ,30 0, Mosåna oppst doserer ,37 0, Mosåna oppst doserer ,88 0, Mosåna oppst doserer ,27 0, Mosåna oppst doserer ,35 0, Mosåna oppst doserer ,03 0, Mosåna oppst doserer ,06 0,50 237

238 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 23.1 Mosåna oppst doserer ,12 0, Mosåna oppst doserer ,68 0, Mosåna oppst doserer ,65 0, Mosåna oppst doserer ,89 0, Mosåna oppst doserer ,01 0,84 33 Ritlandsbekken , ,77 33 Ritlandsbekken ,68 0,87 33 Ritlandsbekken , ,85 33 Ritlandsbekken ,66 1,13 33 Ritlandsbekken ,72 0,99 33 Ritlandsbekken ,70 0,72 33 Ritlandsbekken , ,71 33 Ritlandsbekken ,79 0,76 33 Ritlandsbekken ,75 1,06 33 Ritlandsbekken ,70 0,66 33 Ritlandsbekken , ,86 33 Ritlandsbekken ,69 0,83 33 Ritlandsbekken ,72 0,76 33 Ritlandsbekken ,77 0,76 33 Ritlandsbekken , ,80 33 Ritlandsbekken ,02 0,71 33 Ritlandsbekken ,94 0,77 33 Ritlandsbekken ,88 0,65 33 Ritlandsbekken ,02 0,61 33 Ritlandsbekken , ,66 238

239 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 33 Ritlandsbekken ,97 0,61 33 Ritlandsbekken , ,60 33 Ritlandsbekken ,05 0,63 33 Ritlandsbekken ,96 0,59 33 Ritlandsbekken , ,56 33 Ritlandsbekken ,99 0,65 33 Ritlandsbekken ,12 0,50 33 Ritlandsbekken , ,60 33 Ritlandsbekken ,04 0,72 33 Ritlandsbekken ,07 0,74 33 Ritlandsbekken , ,69 33 Ritlandsbekken ,00 0,66 33 Ritlandsbekken ,07 0,83 33 Ritlandsbekken , ,79 33 Ritlandsbekken ,90 0,79 33 Ritlandsbekken , ,84 33 Ritlandsbekken ,20 0, Stråpajuvet , , Stråpajuvet , , Stråpajuvet , , Stråpajuvet , , Stråpajuvet , , Stråpajuvet , , Stråpajuvet , , Stråpajuvet , ,76 239

240 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 22.2 Stråpajuvet , , Stråpajuvet , , Stråpajuvet , , Stråpajuvet , , Tjøstheimsåna nedstr. dos ,64 1, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,79 3, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,59 2, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,63 1, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,42 1, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,15 1, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,32 1, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,24 1, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,30 1, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,50 1, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,14 2, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,12 0, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,20 1, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,34 1, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,87 2, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,90 2, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,58 1, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,18 0, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,66 2, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,09 0, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,41 1,50 240

241 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 22.1 Tjøstheimsåna nedstr. dos ,36 1, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,40 1, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,57 1, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,37 0, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,12 4, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,67 2, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,94 2, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,73 2, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,52 2, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,30 1, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,14 1, Tjøstheimsåna nedstr. dos ,47 2, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,48 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,84 1, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,04 1, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,71 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,76 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,98 1, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,82 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,88 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,86 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,69 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,86 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,06 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,87 0,59 241

242 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 32.2 Tjøstheimsåna oppstr. dos ,11 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,82 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,09 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,82 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,02 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,72 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,92 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,01 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,78 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,82 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,26 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,16 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,80 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,14 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,05 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,05 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,86 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,81 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,98 0, Tjøstheimsåna oppstr. dos ,09 0, Tveitliåna nedstr dos ,72 1, Tveitliåna nedstr dos ,30 1, Tveitliåna nedstr dos ,25 1, Tveitliåna nedstr dos ,84 0, Tveitliåna nedstr dos ,18 0,89 242

243 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 32.1 Tveitliåna nedstr dos ,21 1, Tveitliåna nedstr dos ,20 1, Tveitliåna nedstr dos ,03 1, Tveitliåna nedstr dos ,82 0, Tveitliåna nedstr dos ,75 0, Tveitliåna nedstr dos ,83 0, Tveitliåna nedstr dos ,11 0, Tveitliåna nedstr dos ,00 0, Tveitliåna nedstr dos ,09 0, Tveitliåna nedstr dos ,95 0, Tveitliåna nedstr dos ,98 0, Tveitliåna nedstr dos ,99 0, Tveitliåna nedstr dos ,12 0, Tveitliåna nedstr dos ,23 0, Tveitliåna oppstr dos ,84 1, Tveitliåna oppstr dos ,05 1, Tveitliåna oppstr dos ,27 1, Tveitliåna oppstr dos ,81 0, Tveitliåna oppstr dos ,15 0, Tveitliåna oppstr dos ,24 1, Tveitliåna oppstr dos ,22 0, Tveitliåna oppstr dos ,02 0, Tveitliåna oppstr dos ,84 0, Tveitliåna oppstr dos ,78 0, Tveitliåna oppstr dos ,77 0, Tveitliåna oppstr dos ,40 0,68 243

244 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 32.1 Tveitliåna oppstr dos ,92 0, Tveitliåna oppstr dos ,04 0, Tveitliåna oppstr dos ,90 0, Tveitliåna oppstr dos ,95 0, Tveitliåna oppstr dos ,02 0, Tveitliåna oppstr dos ,11 0, Tveitliåna oppstr dos ,99 0, Markosvatnet utløp ,15 0, Markosvatnet utløp ,05 0, Markosvatnet utløp ,99 0, Markosvatnet utløp ,08 0, Markosvatnet utløp ,20 0, Markosvatnet utløp ,07 0, Markosvatnet utløp ,11 0, Markosvatnet utløp ,05 0, Markosvatnet utløp ,09 0, Markosvatnet utløp ,07 0, Markosvatnet utløp ,00 0, Markosvatnet utløp ,02 0, Markosvatnet utløp ,06 0, Tveitliåna ved Steine ,27 1, Tveitliåna ved Steine ,13 0, Tveitliåna ved Steine ,50 1, Tveitliåna ved Steine ,15 0, Tveitliåna ved Steine ,37 1,20 244

245 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 32.4 Tveitliåna ved Steine ,46 1, Tveitliåna ved Steine ,47 1, Tveitliåna ved Steine ,17 0, Tveitliåna ved Steine ,16 1, Tveitliåna ved Steine ,36 1, Tveitliåna ved Steine ,27 1, Tveitliåna ved Steine ,13 0, Tveitliåna ved Steine ,50 1, Tveitliåna ved Steine ,15 0, Tveitliåna ved Steine ,37 1, Tveitliåna ved Steine ,46 1, Tveitliåna ved Steine ,47 1, Tveitliåna ved Steine ,17 0,91 *Verdi virker usannsynlig, og er utelatt fra videre analyse 245

246 Vedlegg C. Primærdata fisk i Suldalslågen 2017 Vedlegg C1. Fangst ved elektrofiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon i Suldalslågen den 6. og 20. november Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var middels ved elektrofisket. Stasjon Temp/ Gruppe Fangst (antall) Tetthet 95 % Fang- Lengde (mm) Areal Kond 1.omg 2.omg 3.omg Totalt pr. 100 m 2 konf. barhet Snitt SD min max St. 1 7,1 C ,6 * * 48,0 3, m² 13,7 µs/cm > ,5 7,6 0,56 97,7 22, Sum ,2 26,6 0,40 76,5 29, St. 2 7,1 C ,5 * * 44,0 6, m² > ,7 47,5 0,27 85,4 21, Sum ,2 66,1 0,25 76,7 25, St. 3 7,3 C ,0 * * 44,8 5, ,5 m² > ,3 13,3 0,44 88,0 19, Sum ,5 31,7 0,35 74,0 25, St. 4 7,3 C ,5 12,3 0,44 41,8 3, m² 15,2 µs/cm > ,5 0,2 0,90 71,1 19, Sum ,5 7,7 0,53 47,1 14, St. 5 7,3 C ,2 * * 45,0 4, m² > ,0 0,3 0,89 79,7 11, Sum ,5 15,8 0,43 58,2 18, St. 6 7,0 C ,5 * * 44,7 2, m² > ,4 1,9 0,63 89,4 24, Sum ,7 * * 53,0 20, St. 7 7,3 C ,9 19,4 0,39 40,9 3, m² > ,3 28,2 0,36 78,4 19, Sum ,1 33,8 0,37 62,8 23, St. 8 7,1 C ,2 * * 42,4 5, m² 16,5 µs/cm > ,0 0,0 1,00 75,5 3, Sum ,8 55,5 0,28 45,0 10, St. 9 7,0 C ,5 * * 39,4 2, m² 18,2 µs/cm > ,1 6,8 0,58 79,2 17, Sum ,6 34,6 0,38 59,9 23, St. 10 4,7 C ,9 18,1 0,38 40,9 40, m² 25,0 µs/cm > ,0 0,0 1,00 73,5 73, Sum ,9 11,1 0,47 44,9 44, St ,8 * * 41,1 41, m² > ,8 8,3 0,49 82,5 82, Sum ,7 111,7 0,21 59,7 59, St. 12 4,7 C ,9 18,4 0,39 40,9 40, m² > ,3 2,7 0,69 80,6 80, Sum ,4 9,1 0,55 61,4 61, St. 13 4,7 C ,5 7,0 0,54 41,4 41, m² 23,0 µs/cm > ,0 0,0 1,00 118,0 118,0-118 Sum ,3 6,5 0,55 43,7 43, St. 14** 4,4 C ,6 3,6 13,2 15, ,0 43, m² 23,0 µs/cm > , Sum 6 3,6 3,6 13,2 13, ,0 43, St. 15 4,4 C ,7 * * 43,9 43, m² 23,0 µs/cm > ,1 4,6 0,67 85,8 85, Sum ,5 13,7 0,52 71,4 71, St. 16 4,5 C ,0 53,5 0,36 40,5 40, m² 22,9 µs/cm > ,4 9,5 0,55 79,8 79, ,6 * * 51,9 51, * Vidt konfidensintervall (øvre grense > 2 x estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne fangbarhet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner hvor det ble fisket tre omganger, med øvre grense for fangbarhet på 0,4 og 0,6 for henholdsvis ensomrig og eldre fisk. Se metodekapittelet for detaljer. **Fisket én omgang. Tetthet og fangst i omgang 2 og 3 (i kursiv) er beregnet ut fra fangst i omgang 1 og gjennomsnittlig fangbarhet på stasjonene som ble overfisket tre ganger. Se metodekapittelet for detaljer. 246

247 Vedlegg C2. Fangst ved elektrofisket, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for ørret pr. stasjon i Suldalslågen den 6. og 20. november Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var middels ved elektrofisket. Stasjon Temp/ Gruppe Fangst (antall) Tetthet 95 % Fang- Lengde (mm) Areal Kond 1.omg 2.omg 3.omg Totalt pr. 100 m 2 konf. barhet Snitt SD min max St. 1 7,1 C ,0 0,0 1,00 48, m² 13,7 µs/cm > ,1 3,4 0,60 106,7 27, Sum ,9 3,0 0,62 103,0 30, St. 2 7,1 C ,0 0,0 1,00 57,5 7, m² > ,1 * * 140, Sum ,1 0,7 0,71 85,0 47, St. 3 7,3 C ,9-54,0 14, ,5 m² > ,6 0,0 1,00 139,3 46, Sum ,0 1,2 0,71 110,8 57, St. 4 7,3 C ,1 * * 61, m² 15,2 µs/cm > , Sum ,9 * * 61, St. 5 7,3 C ,8 * * 57,3 5, m² > ,1 * * 77,5 2, Sum ,3 * * 65,4 11, St. 6 7,0 C ,9 3,0 0,62 52,1 4, m² > ,0 0,0 1,00 84,5 12, Sum ,7 2,4 0,66 55,7 11, St. 7 7,3 C ,2 0,0 1,00 55,3 5, m² > ,1 0,0 1,00 87,4 14, Sum ,3 0,0 1,00 75,7 19, St. 8 7,1 C ,0 0,0 1,00 54,5 7, m² 16,5 µs/cm > ,0 0,0 1,00 104,0 14, Sum ,0 0,0 1,00 71,0 27, St. 9 7,0 C ,0 0,4 0,82 59,2 5, m² 18,2 µs/cm > ,1 15,1 0,36 101,6 20, Sum ,8 7,1 0,49 90,5 26, St. 10 4,7 C ,5 2,6 0,57 54,2 4, m² 25,0 µs/cm > ,0 0,0 1,00 82, Sum ,4 1,9 0,63 58,1 11, St ,0 0,0 1,00 62, m² > ,1 0,7 0,71 111,7 11, Sum ,0 0,5 0,78 99,3 26, St. 12 4,7 C ,8 2,3 0,68 54,2 7, m² > ,2 0,0 1,00 101,7 4, Sum ,8 1,6 0,75 64,4 21, St. 13 4,7 C ,0 4,2 0,50 50,0 7, m² 23,0 µs/cm > , Sum ,0 4,2 0,50 50,0 7, St. 14** 4,4 C ,4 2,4 8,8 10, ,8 4, m² 23,0 µs/cm > , Sum 4 2,4 2,4 8,8 6, ,8 4, St. 15 4,4 C ,1 * * 55,6 5, m² 23,0 µs/cm > ,3 0,0 1,00 88, Sum ,4 * * 58,1 10, St. 16 4,5 C ,5 29,3 0,33 56,5 3, m² 22,9 µs/cm > ,2 5,8 0,57 91,8 18, * se markering i vedlegg C1. **se markering i vedlegg C1. Sum ,6 18,3 0,45 72,6 21,

248 Vedlegg D. Primærdata bunndyr i Suldalslågen 2017 Vedlegg D1. Antall bunndyr og forsuringsindekser i kvalitative prøver fra Suldalslågen For detaljer om stasjonene se figur 1 og vedlegg A. Stasjon Kalket/referanse kalk kalk ref ref kalk ref kalk ref ref kalk Taksa Indeks Bløtdyr Radix balthica 1 4 Pisidium sp. 0,25 24 Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidder Hydracarina Døgnfluer Ephemeroptera 4 Siphlonurus sp. 0, Baetis rhodani Ephemerella aurivillii 1 2 Leptophlebia marginata Steinfluer Brachyptera risi Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra hippopus Leuctra nigra 0 1 Siphonoperla burmeisteri Isoperla sp. 0,5 1 Vårfluer Rhyacophila nubila Polycentropodidae 9 Plectrocnemia sp Polycentropus flavomaculatus Apatania sp. 0,5 1 Potamophylax rotundipennis 1 Halesus sp Chaetopteryx sp. 0 1 Biller Hydraena gracilis 1 Elmis aenea 1 Sommerfugler Lepidoptera 1 Tovinger Diptera 4 Pedicia rivosa 1 Dicranota sp Simuliidae Chironomidae Ceratopogonidae Empididae 4 24 Sum Forsuringsindeks I 1 0, Forsuringsindeks II 0,59 0,50 1,00 0,50 0,71 0,64 0,50 0,50 1,00 1,00 Antall taksa

249 Vedlegg D2. Antall bunndyr og forsuringsindekser kvalitative prøver fra Suldagslågen For detaljer om stasjonene se figur 1 og vedlegg A. Stasjon Kalket/referanse kalk kalk ref ref kalk ref kalk ref ref Taksa Indeks Snegler Radix balthica Muslinger Pisidium sp. 0,25 48 Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidd Hydracarina Døgnfluer Baetis rhodani Ephemerella aurivillii Leptophlebia vespertina 0 24 Steinfluer Brachyptera risi Taeniopteryx nebulosa 0 1 Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura sp. 8 Nemoura cinerea Nemoura flexuosa 10 1 Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra hippopus Diura nanseni 0, Isoperla sp. 0,5 1 Vårfluer Rhyacophila nubila Hydroptilidae 4 Oxyethira sp Polycentropodidae 16 Plectrocnemia sp Polycentropus flavomaculatus Limnephilidae Apatania sp. 0,5 2 Limnephilus nigriceps 1 Potamophylax sp. 1 Potamophylax cingulatus 0 1 Potamophylax latipennis 0 2 Biller Hydraena gracilis 4 Elmis aenea 2 8 Elodes sp. Tovinger Antocha vitripennis 1 Dicranota sp Cheilotrichia sp. 16 Simuliidae Chironomidae Sum Forsuringsindeks I Forsuringsindeks II 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,67 1,00 0,89 1,00 1,00 Antall taksa

250 21 Vikedalsvassdraget Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Vikedalsvassdraget Vassdragsnr.: 038 Fylke, kommune: Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Rogaland, Vindafjord 118,2 km 2 (NVE Atlas) Ingen Spesifikk avrenning: 90 l/s/km 2 Middelvannføring: Lakseførende strekning: Bakgrunn for tiltak: Tiltaksplan: Biologisk mål: 10,6 m 3 /s (NVE Atlas) Totalt ca. 10 km; i hovedelva 9 km til Låkafossen samt 0,8 km i Litleelva. Tilbakegang i laksefisket. I flere år fra 1981 ble det registrert dødelighet på smolt og presmolt i elven, noe som ble satt i sammenheng med sur avrenning og økning i aluminiumskonsentrasjonen. Gradvis utvikling av kalkingstiltakene. Ingen spesifikk plan i forkant av tiltakene. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Dosererkalking. Kalking siden 1987, først kun mars-mai, og helårskalking siden Doseringsanlegget i hovedelva står oppstrøms Låkafossen. Doseringen ble fram til 1. mars 2013 styrt automatisk etter ph nedstrøms. Deretter gikk man over til vannføringsstyrt dosering. Anlegget skal kun avsyre vannet som passerer fossen. Fra og med våren 1999 ble et vannføringsstyrt doseringsanlegg satt i drift i Litleelva, som renner inn i hovedelva rett nedstrøms Låkafossen. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Vikedalsvassdraget foregår det kun kalking via doseringsanlegg. I 2017 ble dette vassdraget tilført totalt 198 tonn kalk. Begge anleggene brukte VK3 kalk (99 % CaCO 3 -innhold). Tabell 1 viser variasjonen i årsforbruk de sju siste årene. Det var flom i vassdraget i desember 2017, som skadet dosereren, og det er usikkert om det var drift i dosereren i siste del av desember På meteorologisk stasjon Hunseid i Vikedal ble det registrert 4238 mm nedbør i 2017, som utgjør 150 % av normalen (eklima.met.no). April, juni, august og oktober til desember hadde alle betydelig mer nedbør enn normalen med mellom 150 og 244 %, og i absolutt nedbør var desember den klart våteste med 615 mm. Også i januar og mars falt det mer enn 300 mm nedbør. Mai og september var relativt tørre, med henholdsvis 125 og 209 mm nedbør, som tilsvarer hhv. 92 og 62 % av normalen. Årets øvrige måneder hadde nedbørmengder litt over normalen. Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Vikedalsvassdraget siden Data fra Fylkesmannen i Rogaland. År Låkafossen doserer Litleelva doserer Sum kalkforbruk

251 Figur 1. Vikedalsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse for kalkdoserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. Bare vannkjemi ble undersøkt i Vannkjemi Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Vannkvaliteten i Vikedalsvassdraget har vært overvåket siden Overvåkingen ble utvidet i 1987 i forbindelse med oppstart av kalking og omfattet fem stasjoner til og med Fra september 2017 ble stasjonsnettet utvidet med en stasjon i utløpet av Halsavatnet (figur 1). De vannkjemiske analysene i 2017 er utført av VestfoldLab. 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Stasjon 9 oppstrøms dosereren ved Låkafossen er ukalket referansestasjon i hovedelven. Her varierte ph i 2017 mellom 5,7 og 6,3, med et gjennomsnitt på ph 6,0 (figur 2, tabell 2, vedlegg B). Konsentrasjonen av giftig aluminium (LAl) var mellom 11 og 16 µg/l fram til 1. mai, men var under 10 µg/l resten av året. Nedenfor kalkdosereren i hovedelven (st. 15), var ph mellom 5,6 og 6,5 med et årsgjennomsnitt på 6,2. I perioden 15. februar til 24. april var ph i gjennomsnitt 0,2 enheter under målet (gul linje i figur 2), og ved én anledning 0,6 enheter under målet. Ved Oppsalfossen, nederst i vassdraget, var ph over målet i hele 2017 (figur 2), og gjennomsnittlig innhold av labilt aluminium var her 8 µg/l, med 15 µg/l (3. mars) som høyeste registrerte verdi (tabell 2). Oppstrøms dosereren i Litleelva (st. 16) er vannet vesentlig surere enn i ukalket del av hovedelven (figur 2). I 2017 var gjennomsnittlig ph i Litleelva 5,4 oppstrøms dosereren og 6,2 nedstrøms. Nedenfor dosereren var ph under målet fra midten av februar til begynnelsen av mai, og lå mellom 0,5 og 0,8 ph enheter under målet i siste halvdel av februar og en kort periode i månedsskiftet mars april. Fra midt i april og ut året var ph svært nær målet, med unntak av siste måling i desember, da ph var betydelig høyere enn målet. I utløpet fra Halsavatnet, som er ny referansestasjon fra september 2017, ble det tatt fire målinger i ph varierte mellom 5,4 og 5,8, med et gjennomsnitt på 5,7. Konsentrasjonen av labilt aluminium varierte mellom 11 og 14 µg/l. 251

252 hovedelven Oppstrøms dosereren (figur 2). I i 2017 Litleelva var gjennomsnittlig (st. 16) er vannet ph i vesentlig Litleelva 5,4 surere oppstrøms enn i ukalket dosereren del og av 6,2 hovedelven nedstrøms. (figur Nedenfor 2). I 2017 dosereren var gjennomsnittlig var ph under ph målet i Litleelva fra midten 5,4 av oppstrøms februar til dosereren begynnelsen og av 6,2 Kalking mai, nedstrøms. i laksevassdrag og lå skadet mellom Nedenfor av sur nedbør. 0,5 Tiltaksovervåking og dosereren 0,8 ph i 2017 enheter var ph M-1133 under under 2018 målet målet fra i siste midten halvdel av februar av februar til begynnelsen og en kort periode av mai, og i månedsskiftet lå mellom 0,5 mars april. og 0,8 ph enheter Fra midt under i april målet og ut i året siste var halvdel ph svært av februar nær målet, og en med kort unntak periode av i månedsskiftet siste måling i desember, mars april. da Fra ph midt var i betydelig april og ut høyere året var enn ph målet. svært nær målet, med unntak av siste måling i desember, da ph var betydelig høyere enn målet. ph ph ph 7,0 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 Låkafossen oppstrøms ph-mål Låkafossen oppstrøms ph-mål Oppsalfossen Låkafossen Oppsalfossen nedstrøms Låkafossen nedstrøms 5,5 5,5jan jan mar mai jul jul sep nov jan mar mai jul sep nov Låkafossen oppstrøms Oppsalfossen 40 Låkafossen oppstrøms Oppsalfossen jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Figur 2. ph-utvikling i Litleelva oppstrøms Litleelve nedstrøms Figur hovedelven, 2. ph-utvikling sammen i 7,5 Litleelva oppstrøms Litleelve nedstrøms med ph-målet (oppe til hovedelven, venstre), innhold sammen av med labilt ph-målet aluminium (oppe 7,0 7,5 (LAl) i til hovedelven venstre), innhold (oppe av til høyre) labilt aluminium og phutvikling i hovedelven i sidevassdraget (oppe til høyre) Litleelva og ph- 6,0 6,5 (LAl) 6,5 7,0 (nede til Figur 2. ph-utvikling i hovedelven, sammen med phmålet (oppe til venstre), innhold av labilt aluminium (LAl) i høyre) utvikling i Vikedalsvassdraget i sidevassdraget Litleelva i (nede til 5,5 6,0 «Oppstrøms» høyre) i Vikedalsvassdraget og nedstrøms» i ,0 5,5 refererer til hovedelven (oppe til høyre) og ph-utvikling i sidevassdraget målepunktets «Oppstrøms» posisjon og nedstrøms» relativt refererer til til 4,5 5,0 Litleelva (nede til høyre) i Vikedalsvassdraget i kalkdoserer. målepunktets posisjon relativt til 4,5 jan mar mai jul sep nov kalkdoserer. «Oppstrøms» og nedstrøms» refererer til målepunktets jan mar mai jul sep nov posisjon relativt til kalkdoserer. I utløpet fra Halsavatnet, som er ny referansestasjon fra september 2017, ble det tatt fire målinger I Tabell utløpet 2. Gjennomsnittlig, i fra Halsavatnet, ph varierte minste som og mellom største er ny verdier 5,4 referansestasjon og for 5,8, ph, med kalsium et (Ca), gjennomsnitt fra labilt september aluminium på (LAl), 2017, 5,7. totalt Konsentrasjonen ble organisk det tatt fire målinger karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Vikedalsvassdraget i «Oppstrøms» og nedstrøms» av refererer labilt aluminium i ph til målepunktets varierte varierte posisjon mellom mellom relativt til 11 5,4 kalkdoserer. og og 145,8, µg/l. med et gjennomsnitt på 5,7. Konsentrasjonen Se vedlegg B for rådata og utelatte verdier. av labilt aluminium varierte mellom 11 og 14 µg/l. Det St. nr. ble registrert sjøsaltepisoder St. navn i januar, februar, april phog juni Ca 2017, og LAl dette TOC sammenfaller ANC mg/l μg/l mg C/l μekv/l stort Det ble sett registrert med noe sjøsaltepisoder forhøyete verdier i januar, av labilt februar, aluminium. april og juni 2017, og dette sammenfaller stort 9 sett Låkafossen med noe oppstrøms forhøyete verdier av labilt aluminium. Snitt 5,99 0,53 9 2,5 16 Min 5,71 0,30 3 1,4-26 Maks 6,29 0, ,2 38 N , Låkafossen nedstrøms Snitt 6,09 1,05 Min 5,62 0,51 Maks 6,50 1,82 N Litleelva oppstrøms Snitt 5,43 0,38 12 Min 5,06 0,15 3 Maks 5,94 0,65 21 N 38 38, Litleelva nedstrøms Snitt 6,16 1,06 Min 5,38 0,25 Maks 7,31 3,80 N Oppsalfossen Snitt 6,58 1,26 8 2,4 52 Min 6,39 0,65 3 1,2 15 Maks 6,83 2, ,4 96 N , Halsvatnet utløp Snitt 5,65 0, ,8 5 Min 5,44 0, ,0-6 Maks 5,82 0, ,3 14 N 4 4,0 4 4,0 4 LAl LAl (µg/l) (µg/l) ph ph 252

253 Det ble registrert sjøsaltepisoder i januar, februar, april og juni 2017, og dette sammenfaller stort sett med noe forhøyete verdier av labilt aluminium. 2.2 Langtidstrender På den ukalkede referansestasjonen oppstrøms Låkafossen var det en tydelig økning i ph fra 1990-tallet fram til 2010 (figur 3), sannsynligvis som følge av redusert langtransportert forurensning. De siste syv årene har imidlertid ph vært mer variabel, og spesielt de lave verdiene målt i februar mars 2015 med ph 5,6, skiller seg ut fra den ellers positive langtidstrenden. Lav ph tidlig på året i 2016 og 2017 i forbindelse med sjøsaltepisoder forsterker inntrykket av en mer variabel vannkvalitet de siste årene. Ved Oppsalfossen nederst i vassdraget har ph vært relativt stabil rundt 6,5 siden Forskjellen mellom kalket og ukalket del av vassdraget er dermed fortsatt tydelig, men mindre enn rundt årtusenskiftet (figur 3). Konsentrasjonen av LAl oppstrøms Låkafossen har vært lav siden årtusenskiftet, og det er i denne perioden kun registrert fem målinger over 15 µg/l, hvorav to i 2017 (Garmo 2016a, Kambestad & Hellen 2017). 3 Samlet vurdering 3.1 Vannkjemi Vannkvaliteten på den ukalkede referansestasjonen i hovedelven har blitt betraktelig bedre siden 1990-tallet. I 2017 var ph-målet stort sett ikke innfridd på den øverste stasjonen i kalket del av hovedelven fra midt i februar til begynnelsen av mai, men nederst i vassdraget var ph stabilt god. Dette var også tilfellet de tre foregående årene. Vannkvaliteten (ph) virker dermed å bli gradvis bedre nedover i kalket del av vassdraget, noe som kan ha sammenheng med landbrukskalking. Konsentrasjonen av labilt aluminium (LAl) var mellom 10 og 16 µg/l fram til 1. mai 2017, og resten av året var verdiene 6 µg/l eller lavere. Litleelva er surere enn hovedelven. Selv om kalking gir betydelig bedre vannkjemi nedstrøms dosereren, var ph tidvis betydelig under målet våren Det var sjøsaltepisoder om vinteren/våren 2017, og dette ser ut til å ha gitt noe høyere konsentrasjoner av labilt aluminium. 3.2 Fisk Det var ikke ungfiskundersøkelser i Bunndyr Det var ikke bunndyrundersøkelser i ,5 7,0 6,5 Låkafossen oppstrøms Oppsalfossen ph 6,0 5,5 5, Figur 3. ph-utvikling for to av stasjonene i hovedelva i Vikedalsvassdraget siden Låkafossen oppstrøms doserer er ukalket referanse, mens Oppsalfossen er i kalket del av vassdraget. 253

254 3.4 Oppsummering og vurdering av kalkingen Det er generelt bedre vannkvalitet i kalket del av vassdraget, og tilstanden for laksebestanden (ungfisk) og bunndyrsamfunnet har tidligere vist seg å være stabilt god (Kambestad & Hellen 2017, Kambestad & Hellen 2017). ph-målet er høyere om våren enn resten av året, men har ikke vært fullt innfridd de siste fire årene. ph-målet er imidlertid satt relativt høyt med ph 6,4 i perioden 1. april til 31. mai, og dagens vannføringsstyrte kalkdosering virker ikke å være tilstrekkelig til å oppnå dette hver vår. Det har stort sett vært lavt innhold av giftig aluminium i hovedelven siden årtusenskiftet, både i kalket og ukalket del. Høyeste målte konsentrasjon av labilt aluminium i 2017 var 21 µg/l, og ble målt oppstrøms dosereren i Litleelva. Oppstrøms doseren i Låkafossen og nederst i vassdraget var konsentrasjonene av LAl mellom 10 og 16 µg/l fram til 1. mai, men var resten av året under 10 µg/l, noe som tilsvarer «moderat» tilstand (Anon. 2013). 254

255 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Vikedalsvassdraget Tema VannID St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi Vikedalselva ved Oppsalfossen Kalket Vannkjemi Låkafossen oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi Låkafossen nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi Litleelva oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi Litleelva nedstrøms doserer Kalket Vannkjemio Halsavatnet, utløp Referanse Bunndyr Vikedalselva ved Fjellgardsvatn utløp Referanse Bunndyr Vikedalselva nedstrøms Fjellgardsvatn Referanse Bunndyr Litleelva nedstrøms kalking Kalket Bunndyr Vikedalselva ved Låkafossen Kalket Bunndyr Vikedalselva ved bekk fra Ternevatnet Kalket Bunndyr Vikedalselva nedstrøms Ørnes bro Kalket Bunndyr Vikedalselva ved Oppsalfossen Kalket Bunndyr Litleelva oppstrøms kalking Referanse Bunndyr Vikedalselva ved hengebro Kalket Fisk L2 Litleelva Kalket Fisk Vikedalselva ved Låkafossen Kalket Fisk Underbakka Kalket Fisk Tongjen Kalket Fisk Nybru Kalket Fisk Vikedalselva ved Skreddarbekken Kalket Fisk Ørnes Kalket Fisk Litlelihølen Kalket Fisk Oppsal Kalket Fisk Hallingstad nedre Kalket 255

256 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Vikedalsvassdraget 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. NB: Det er knyttet usikkerhet til deler av analyseresultatene, se kapittel 2 (vannkjemi) for nærmere omtale. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 20 Halsvatnet utløp ,81 1,60 0, , ,20 0,55 0,14 0,06 0,22 1,73 0,11-5,60 20 Halsvatnet utløp ,82 1,60 0, , ,80 0,46 0,09 0,08 0,20 1,53 0,15-3,10 20 Halsvatnet utløp ,44 1,60 0, , ,50 0,58 0,10 0,07 0,21 1,77 0,14 14,10 20 Halsvatnet utløp ,53 1,60 0, , ,70 0,55 0,21 0,07 0,25 1,66 0,17 12,80 16 Litleelva oppstrøms , ,43 16 Litleelva oppstrøms ,50 0,55 16 Litleelva oppstrøms , ,49 16 Litleelva oppstrøms ,15 0,65 16 Litleelva oppstrøms ,32 0,19 16 Litleelva oppstrøms ,06 0,40 16 Litleelva oppstrøms , ,55 16 Litleelva oppstrøms ,35 0,48 16 Litleelva oppstrøms ,30 0,49 16 Litleelva oppstrøms ,14 0,46 16 Litleelva oppstrøms , ,26 256

257 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 16 Litleelva oppstrøms ,32 0,22 16 Litleelva oppstrøms ,36 0,37 16 Litleelva oppstrøms ,34 0,32 16 Litleelva oppstrøms , ,36 16 Litleelva oppstrøms ,84 0,42 16 Litleelva oppstrøms ,67 0,40 16 Litleelva oppstrøms ,53 0,40 16 Litleelva oppstrøms ,86 0,44 16 Litleelva oppstrøms , ,22 16 Litleelva oppstrøms ,26 0,22 16 Litleelva oppstrøms ,58 0,35 16 Litleelva oppstrøms ,52 *50 *6 *56 0,37 16 Litleelva oppstrøms ,39 0,36 16 Litleelva oppstrøms ,34 0,39 16 Litleelva oppstrøms , ,20 16 Litleelva oppstrøms ,50 0,30 16 Litleelva oppstrøms ,94 0,39 16 Litleelva oppstrøms , ,39 16 Litleelva oppstrøms ,36 0,27 16 Litleelva oppstrøms ,72 0,40 16 Litleelva oppstrøms , ,15 16 Litleelva oppstrøms ,63 0,31 16 Litleelva oppstrøms ,66 0,39 16 Litleelva oppstrøms , ,24 16 Litleelva oppstrøms ,23 0,54 16 Litleelva oppstrøms , ,53 16 Litleelva oppstrøms ,37 0,62 257

258 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 17 Litleelva nedstrøms ,04 0,87 17 Litleelva nedstrøms ,22 1,14 17 Litleelva nedstrøms ,46 1,75 17 Litleelva nedstrøms ,51 0,25 17 Litleelva nedstrøms ,38 0,56 17 Litleelva nedstrøms ,26 1,28 17 Litleelva nedstrøms ,13 0,89 17 Litleelva nedstrøms ,05 0,87 17 Litleelva nedstrøms ,68 0,64 17 Litleelva nedstrøms ,69 0,48 17 Litleelva nedstrøms ,66 0,44 17 Litleelva nedstrøms ,17 0,74 17 Litleelva nedstrøms ,35 1,27 17 Litleelva nedstrøms ,33 1,19 17 Litleelva nedstrøms ,33 1,22 17 Litleelva nedstrøms ,42 1,39 17 Litleelva nedstrøms ,27 1,04 17 Litleelva nedstrøms ,47 1,55 17 Litleelva nedstrøms ,33 1,35 17 Litleelva nedstrøms ,08 0,77 17 Litleelva nedstrøms ,20 0,93 17 Litleelva nedstrøms ,20 0,94 17 Litleelva nedstrøms ,03 0,60 17 Litleelva nedstrøms ,06 0,89 17 Litleelva nedstrøms ,11 0,78 17 Litleelva nedstrøms ,38 1,31 258

259 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 17 Litleelva nedstrøms ,15 0,82 17 Litleelva nedstrøms ,29 1,03 17 Litleelva nedstrøms ,14 0,90 17 Litleelva nedstrøms ,30 1,27 17 Litleelva nedstrøms ,17 0,83 17 Litleelva nedstrøms ,23 1,01 17 Litleelva nedstrøms ,15 1,19 17 Litleelva nedstrøms ,31 3,80 15 Låkafossen nedstrøms ,97 0,66 15 Låkafossen nedstrøms ,07 1,26 15 Låkafossen nedstrøms ,27 1,47 15 Låkafossen nedstrøms ,99 0,72 15 Låkafossen nedstrøms ,62 1,01 15 Låkafossen nedstrøms ,02 1,26 15 Låkafossen nedstrøms ,91 1,12 15 Låkafossen nedstrøms ,02 1,20 15 Låkafossen nedstrøms ,00 1,07 15 Låkafossen nedstrøms ,20 1,12 15 Låkafossen nedstrøms ,31 1,25 15 Låkafossen nedstrøms ,21 1,57 15 Låkafossen nedstrøms ,15 1,25 15 Låkafossen nedstrøms ,32 1,82 15 Låkafossen nedstrøms ,50 1,63 15 Låkafossen nedstrøms ,41 1,53 15 Låkafossen nedstrøms ,38 1,52 259

260 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 15 Låkafossen nedstrøms ,49 1,48 15 Låkafossen nedstrøms ,29 1,22 15 Låkafossen nedstrøms ,05 0,72 15 Låkafossen nedstrøms ,07 0,76 15 Låkafossen nedstrøms ,08 0,64 15 Låkafossen nedstrøms ,91 0,77 15 Låkafossen nedstrøms ,01 0,83 15 Låkafossen nedstrøms ,88 0,73 15 Låkafossen nedstrøms ,04 0,73 15 Låkafossen nedstrøms ,98 0,51 15 Låkafossen nedstrøms ,94 0,82 15 Låkafossen nedstrøms ,01 0,74 15 Låkafossen nedstrøms ,00 0,84 15 Låkafossen nedstrøms ,93 0,59 15 Låkafossen nedstrøms ,96 0,82 15 Låkafossen nedstrøms ,97 1,05 15 Låkafossen nedstrøms ,26 1,13 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,09 2,20 0, , ,10 0,82 0,57 0,20 0,36 2,08 0,81 13,40 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,04 0,62 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,93 2,50 0, , ,40 0,52 0,64 0,19 0,38 2,46 0,83 32,00 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,92 0,69 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,78 0,47 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,71 0,58 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,04 2,40 0, , ,40 1,00 0,62 0,20 0,34 2,67 0,87 26,50 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,83 0,60 260

261 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,87 0,58 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,83 0,60 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,07 2,40 0, , ,80 0,98 0,58 0,19 0,35 2,46 0,86 5,67 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,89 0,65 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,93 0,65 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,89 0,62 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,15 2,40 0, , ,40 1,00 0,61 0,19 0,36 2,51 0,80 20,40 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,03 0,66 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,99 0,57 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,98 0,60 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,08 0,48 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,06 2,00 0, , ,50 0,99 0,38 0,15 0,28 1,93 0,62-25,80 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,82 0,38 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,96 0,39 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,24 1,80 0, , ,10 1,00 0,45 0,15 0,26 1,90 0,52-10,80 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,90 0,40 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,94 0,43 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,06 1,50 0, , ,80 1,00 0,30 0,13 0,22 1,93 0,59 15,80 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,88 0,40 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,06 0,44 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,29 1,60 0, , ,50 0,72 0,39 0,13 0,22 1,56 0,49 18,20 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,91 0,37 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,99 0,46 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,22 1,60 0, , ,30 0,60 0,36 0,16 0,22 1,37 0,66 17,90 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,96 0,50 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,02 0,47 261

262 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,23 1,70 0, , ,50 0,89 0,45 0,21 0,26 1,90 0,68 37,60 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,02 0,61 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,17 2,00 0, , ,20 0,98 0,74 0,17 0,35 1,96 0,81 37,20 9 Låkafossen oppstrøms v/br ,92 0,65 6 Oppsalfossen ,43 2,80 0, , ,80 0,93 0,97 0,28 0,46 2,37 0,96 26,70 6 Oppsalfossen ,48 3,10 0, , ,60 0,63 1,36 0,31 0,49 2,53 1,11 38,80 6 Oppsalfossen ,59 3,60 0, , ,50 1,30 1,79 0,42 0,53 3,05 1,24 70,40 6 Oppsalfossen ,59 2,80 0, , ,00 1,10 1,17 0,23 0,39 2,67 0,90 37,30 6 Oppsalfossen ,83 3,60 0, , ,70 1,20 2,12 0,37 0,46 2,67 1,07 96,10 6 Oppsalfossen ,77 2,70 0, , ,50 1,40 1,36 0,25 0,40 2,32 0,75 31,40 6 Oppsalfossen ,50 2,20 0, , ,40 1,20 1,00 0,24 0,33 2,32 0,66 25,60 6 Oppsalfossen ,39 2,00 0, , ,30 1,70 0,69 0,21 0,28 2,16 0,82 15,20 6 Oppsalfossen ,68 2,60 0, , ,10 1,00 1,32 0,35 0,37 2,08 0,91 70,00 6 Oppsalfossen ,55 1,90 0, , ,10 0,79 0,65 0,41 0,32 1,58 1,09 51,00 6 Oppsalfossen ,52 2,60 0, , ,90 1,30 1,18 0,35 0,41 2,45 1,35 81,10 6 Oppsalfossen ,57 3,00 0, , ,10 1,30 1,50 0,40 0,51 2,54 1,09 77,90 * Verdi virker usannsynlig, og er utelatt fra videre bearbeiding. 262

263 22 Rødneelva Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Rødneelva (også kalt Øvstabøelva og Østbøelva) Vassdragsnr.: 038.3Z Fylke, kommune: Nedbørfeltareal: Rogaland, Hordaland, Vindafjord, Etne 61,4 km 2 (NVE Atlas) Vassdragsregulering: Elvekraftverk oppstrøms lakseførende strekning i Rødneelva, etablert i Spesifikk avrenning: 79 l/s/km 2 Middelvannføring: Lakseførende strekning: 4,8 m 3 /s (NVE Atlas) 3 km i Rødneelva, pluss 200 m i Hålandselva og 700 m i Fjellstølbekken. Bakgrunn for tiltak: Laksestammen var truet (Sivertsen 1989). Tiltaksplan: Biologisk mål: Kalkingsplan fra Kaste mfl. (1996b). Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0 Kalkingsstrategi: Tidligere både innsjø- og dosererkalking. Innsjøkalking øverst i hovedstrengens nedbørfelt fra 1996; Holmevatnet (sist i 2005), Furevatn (sist i 2001) og Lysevatnet (sist i 2013), men ingen innsjøkalking etter Kalkdoserer ved Neset, ved vandringshinderet i hovedelven, siden De siste årene kun kalking januar-mai. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Rødneelva er det nå kun dosererkalking, fra anlegget ved Neset. Forbruket ved doseringsanlegget har de siste fem årene variert mellom 34 og 185 tonn, med størst forbruk i I 2017 var forbruket 54 tonn, som er under 1/3 av forbruket i 2016 (tabell 1). På meteorologisk stasjon Hunseid i Vikedal ble det registrert 4238 mm nedbør i 2017, som utgjør 150 % av normalen (eklima.met.no). April, juni, august, oktober, november og desember hadde betydelig mer nedbør enn normalen ( %), og i absolutt nedbør var desember den klart våteste med 615 mm. Også i januar og mars falt det mer enn 300 mm nedbør per måned. Mai og september var tørre, med henholdsvis 125 og 209 mm nedbør (92 og 62 % av normalen). Februar og juli hadde nedbørmengder litt over normalen. Tabell 1. Kalkforbruk (tonn CaCO 3 ) i Rødneelva siden Tallene i parentes viser antall innsjøer. Data fra Fylkesmannen i Rogaland. År Dosererkalking Innsjøkalking 30 (1) 31 (1) 31 (1) Sum kalkforbruk

264 Figur 1. Rødneelva med nedbørfelt og stedsangivelse av kalkdoserer, vandringshindre for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. 2 Vannkjemi Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) I Rødneelva er det tatt vannprøver ved Helgavoll siden Kalking i innsjøer startet i 1996, men ble gradvis trappet ned og til slutt avsluttet i Kalkdosereren ved Neset kom i drift i Stasjonsnettet for vannkjemisk overvåking omfatter i dag tre stasjoner, hvorav én referansestasjon (figur 1). De vannkjemiske analysene i 2017 er utført av VestfoldLab. 2.1 Vannkvaliteten i 2017 På den nederste stasjonen i Rødneelva (stasjon 3) var vannet, men noen unntak, surere enn ph-målet fra midten av starten av mars til slutten av mai (figur 2). Ved ett tidspunkt i denne perioden var registrert phverdi 0,5 ph-enheter under målet. Resten av året lå ph stort sett i nærheten av målet, og gjennomsnittlig ph for hele 2017 var 6,14 (tabell 2, vedlegg B). Innhold av labilt aluminium var relativt lavt ved samtlige målinger (figur 2), men lå litt over grensen for «god» tilstand i henhold til Vannforskriften (jf. Anon. 2013) helt fram til starten av mai. Det ble registrert sjøsaltepisoder i vassdraget fra januar til mai På referansestasjonen oppstrøms kalkdosereren var Rødneelva betydelig mer forsuringspreget i første halvdel av 2017 (figur 2). I perioden med ph-mål på 6,2 og 6,4 (15. februar til 31. mai) var gjennomsnittlig ph ved denne stasjonen 5,7; betydelig lavere enn nederst i vassdraget. Fra midt i mai til oktober var ph, med ett unntak, svært lik oppstrøms dosereren og i kalket del av elven, men i november-desember sank ph på referansestasjonen ned mot 5,6 og dermed under ph-målet. Det kalkes i utgangspunktet ikke i perioden juni-desember, så forskjeller mellom stasjonene i denne perioden skyldes sannsynligvis lokale vannkjemiske forskjeller i nedbørfeltet. I perioder med kalking var vannkvaliteten på stasjonene Helgavoll (stasjon 72) og nedre Helgavoll (stasjon 3), som begge ligger nedenfor kalkdosereren (figur 2), stort sett lik, men surheten (ph) var i gjennomsnitt litt lavere ved Helgavoll i perioder uten kalking. 264

265 ph ph 7,0 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 5,0 5,0 Rødneelva v/ Nedre Helgavoll ph-mål Rødneelva v/ Nedre Helgavoll ph-mål jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov ph ph Neset oppstr. dos. Rødneelva v/helgavoll 7,0 Neset oppstr. dos. Rødneelva v/helgavoll 7,0 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 5,0 5,0 jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov 40 Rødneelva v/ Nedre Helgavoll Figur 2. Surhet (ph) i Rødneelva ved Nedre Helgavoll (oppe til venstre), oppstrøms kalkdoseringsanlegget på Neset og ved Helgavoll sammenholdt med ph-målet (oppe til høyre), og konsentrasjon av LAl ved Nedre Helgavoll i 2017 (nede). LAl (µg/l) jan mar mai jul sep nov Tabell 2. Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Rødneelva i St. nr. St. navn ph Ca mg/l 71 Neset oppstrøms doserer Snitt 5,75 0,79 Min 5,18 0,26 Maks 6,24 1,40 N 34,00 34,00 72 Rødneelva ved Helgavoll Snitt 6,07 1,04 Min 5,55 0,52 Maks 6,40 2,02 N 34,00 34,00 LAl μg/l TOC mg C/l 3 Rødneelva ved Nedre Helgavoll Snitt 6,14 1,22 8 4,6 44 ANC μekv/l Min 5,67 0,46 1 1,8 8 Maks 6,68 2, ,0 94 N 5,75 0, Langtidstrender Anadrom del av vassdraget har fått en vannkvalitet som er mindre sur og som har mindre labilt aluminium etter oppstart av kalking i (figur 3). Ved Helgavoll var gjennomsnittlig ph 5,35 før kalking ( ), mot ph 6,35 i kalket periode (data fra ). Innhold av labilt aluminium var tidvis svært høyt før kalking, med et snitt på 21 µg/l for perioden , og høyeste registrerte verdi var på hele 240 µg/l (figur 3). Etter kalking har konsentrasjonen stort sett vært mindre enn 10 µg/l, men det har vær en tendens mot noe høyere konsentrasjon av labilt aluminium i

266 ph 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 Kalking Helgavoll LAl (µg/l) µg/l Ka l king Helgavoll Nedre Helgavoll Figur 3. ph (oppe) og konsentrasjonen av labilt aluminium (Lal: nede) i nedre deler av Rødneelva i perioden Merk at labilt aluminium i en periode etter oppstart av kalking skal ha blitt målt ved Nedre Helgavoll (Sandeid), nedstrøms samløp med Hålandselva (Saksgård & Larsen 2016). Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. og 2017, og gjennomsnittlig konsentrasjon var disse to årene hhv. 8,6 og 7,2 µg/l, mens snittet i årene etter kalking fram til og med 2015 har vært mellom 2 og 5 µg/l. Det er verdt å merke seg at det var en positiv trend for både ph (økende) og labilt aluminium (synkende) allerede fra 1994 (figur 3), som indikerer en respons på redusert langtransportert forurensning. Forskjellen i ph mellom ukalket og kalket del av Rødneelva har imidlertid fortsatt å være betydelig frem til i dag. De tre siste årene har vannet i Rødneelva vært surere enn de fleste andre år i perioden med kalking (figur 3), og dette mønsteret går igjen i mange vassdrag på Vestlandet (se andre kapitler i denne rapporten). Gjennomsnittlig ph ved Helgavoll har de tre siste årene variert mellom 6,09 og 6,12. 3 Fisk Forfattere: Bjart Are Hellen (RB) Medarbeider: Steinar Kålås og Silje Elvatun Sikveland (RB) Rødneelva var påvirket av forsuring, og laksestammen ble ansett som truet på 1980-tallet (Sivertsen 1989). Det er gjennomført undersøkelser av ungfisk i elven siden Fra 1996 er undersøkelsene utført i forbindelse med kalkingstiltakene, men med et redusert antall stasjoner i forhold til tidligere (Larsen 1997). Fra og med 2017 er fiskestasjon 5 fjernet og, antall stasjoner redusert fra 7 til 6. Vannføringen var moderat, noe som førte til litt høy vannfart på noen av stasjonen ved elektrofisket i Pga. stor tetthet av gytefisk på stasjon 2, ble det bare fisket én omgang på denne stasjonen. 3.1 Ungfiskundersøkelser Det ble fanget laks- og ørretunger på alle stasjonene i Rødneelva i 2017 (tabell 3). Det ble registrert en ål på stasjon 2, som ligger i Fjellstølbekken. Tettheten av laksyngel (0+) var den laveste som er målt siden 2000, tettheten av eldre laksunger var også noe lav. (figur 4). 266

267 Antall fisk pr. 100 m² Laks 0+ Eldre Antall fisk pr. 100 m² Ørret 0+ Eldre Figur 4. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i Rødneelva i perioden Data før 2006 er fra Larsen mfl. (2006) og perioden er fra Saltveit mfl. (2011). Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. Tettheten av ørretunger var lav. Tettheten av 0+ ørret var den nest laveste som er registret og tettheten av eldre ørret var den laveste som er registrert. De vanskelige forholdene under elektrofisket kan delvis forklare at tetthetene av ungfisk var lave i Tettheten av eldre laksunger ( 1+) har siden 2000 i gjennomsnitt vært 35 per 100 m², mens det i perioden fram til og med 1999 var en gjennomsnittlig tetthet på 7 eldre lakseunger per 100 m². Tettheten av eldre laksunger tyder på god økologisk tilstand for laks i Rødneelva. Tettheten av ørretunger har gått ned de siste 15 årene (figur 4) (vedlegg B) Fangststatistikk Laks 3-7 kg 200 Det er ikke registrert fangst Laks >3kg av laks i elven fram til Fra og med 1979 Laks til > kg var det en økning i laksefangstene, og særlig var det fangsten av smålaks som økte (figur 5). I perioden 1989 til og med 1992 var vassdraget fredet mot fangst av laks. Bare et fåtall laks ble fanget i Rødneelva i perioden Fra 2000 har fangstantallet stort sett variert mellom 50 og 100 laks, med enkelte spesielt gode år. Laksen i vassdraget var fredet i 2010 og 2011, og sjøørreten har vært fredet siden Fram til tidlig på 1990-tallet var det gode fangster av sjøørret, deretter falt fangstene markert, og lå på et lavt nivå fram til 2004, da fangstene sank ytterligere fram til I følge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning var gytebestandsmåloppnåelse og høstbart overskudd 350 svært god for laksen i Rødneelva i siste seksårsperiode; (Anon. 2015; 2017). 300 Estimert andel rømt oppdrettsfisk i Rødneelva har vært lav (< 5 %) de tre siste årene (Anon. 2017d). 250 Kalking Sjøaure Tabell 3. Antall laks, ørret og ål og beregnet tetthet av laks og ørret pr. 100 m2 på 6 stasjoner i Rødneelva 8.og 19. november Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100 m 2 Ørret N/100 Antall laks Laks < 3 kg m 2 Laks Ørret Ål 0+ Eldre Eldre ,2 17,8 5,0 2, ,0 11,5 15,0 50 0, ,0 43,7 3,0 0, , , ,0 10, ,0 31,4 0,0 0, ,8 23,6 5,0 2,0 Sum Tetthet 1 15,2 ± 1,6 30,4 ± 6,4 4,2 ± 0,3 2,6 ± 0,1 Tetthet 2 15,6 ± 6,4 25,7 ± 11,7 5,2 ± 5,4 2,4 ± 4,1 Antall sjøørret 267

268 Antall laks Laks < 3 kg Laks 3-7 kg Laks >3kg Laks > 7 kg Sjøaure Antall sjøørret Figur 5. Antall laks og sjøørret fanget (avlivet) i Rødneelva i perioden 1979 til Pil angir tidspunkt for start av kalking. Fra og med 2011 er enkelte av laksene ikke avlivet og satt tilbake i elven, disse er med i statistikken. 4 Bunndyr Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS Medarbeider: Steinar Kålås, Silje Elvatun Sikveland (RB), Ludvig Hagberg og Martin Johansson (Pelagia Miljökonsult AB) Rødneelva ble overvåket i perioden i forbindelse med programmet Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør (Fjellheim & Raddum 1988, 1997). I tiårsperioden ble det ikke utført bunndyrstudier i vassdraget, men fra 2007 har bunndyr vært inkludert i kalkingsovervåkingen i Rødneelva, men med et endret stasjonsnett. Tidligere var bare stasjon 4 (Hålandselva) ukalket, men etter at innsjøkalkingen ble avsluttet i 2013 regnes også stasjon 2 som ukalket referanse fra og med Resultater og diskusjon Det ble registrert en døgnflueart, 13 steinfluearter og 10 arter/slekter av vårfluer i Rødneelva i 2017 (vedlegg D1 og D2). Bunndyrmangfoldet er omtrent det samme som det som har blitt registrert ved tidligere undersøkelser. Seks av de registrerte arter/ grupper av bunndyr er sensitive overfor forsuring (Anon 2013). Mangfoldet av bunndyr i vassdraget må karakteriseres som relativt lavt. Siden det bare var en referansestasjon fra 2007 til 2015 er forsuringsindeksene framstilt samlet for hele vassdraget i denne perioden (figur 6). I 2017 var Forsuringsindeks 2 lik 1,0 på de kalkede stasjonene om våren, og 0,77 om høsten. 1,0 Alle Kalket Referanse God tilstand 1,0 Alle Kalket Referanse God tilstand Forsuringsindeks I 0,8 0,6 0,4 0,2 0, ,8 0,6 0,4 0,2 0, Kalking Forsuringsindeks 2 Figur 6. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for stasjonene i Rødneelva siden Horisontal linje angir miljømålet (god økologisk tilstand jfr. vannforskriften). Resultatene fra representerer en ukalket situasjon, mens resultatene f.o.m representerer vassdraget etter kalking. 268

269 Figur 7. Tilstandsklasser iht. Vannforskriften (Anon. 2013), basert på forsuringsindeks 2 for bunndyrprøver (enkeltprøver) i Rødneelva våren og høsten På referansestasjonene var forsuringsindeks 2 0,7 om våren og 1,0 om høsten (vedlegg D1 og D2). Forsuringsindeksene i den kalkete delen av elven ligger over miljømålet, mens referansestasjonen var like under miljømålet om våren (figur 6). Indeksene hadde svært variable verdier i perioden før kalkingen av vassdraget ble startet. Dette kan dels forklares med et lavt antall prøvetakingsstasjoner og dels med at vassdragene var mer forsuret rundt Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Etter oppstart av kalking i bedret vannkvaliteten i Rødneelva seg betydelig, både med hensyn på surhet og innhold av labilt aluminium. De tre siste årene har gjennomsnittlig ph vært de laveste siden år 2000, noe som sannsynligvis skyldes økt sur nedbør over Vestlandet disse årene. Innhold av labilt aluminium har vært stabilt lavt over tid, men har vært noe høyere de to siste årene. 5.2 Fisk Estimatet for tetthet av laksyngel (0+) var i 2017 det laveste som er målt siden Også tettheten av eldre laksunger var lav. Estimert tettheten av ørret var fortsatt lav i Rødneelva, og av eldre ørret var tettheten i 2017 den laveste som er blitt registrert. Høy vannføring hele høsten 2017 gjorde at fiskeundersøkelsen måtte utføres på noe høy vannføring. Dette kan har ført til at tetthetsestimatene ble for lave. I følge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er forvaltnings- og gytebestandsmålet nådd for laksen i Rødneelva siden Bunndyr Kalkingsovervåkingen av bunndyrsamfunnene i Rødneelva ble startet i 2007, ti år etter oppstart av kalkingen. Det ble registrert forsuringsskader på den øverste stasjonen i hovedelva våren En sammenligning av data fra overvåking av vassdraget før og etter kalket viser at bunndyrfaunaen i vassdraget tidligere var klart preget av forsuring, mens denne effekten er mindre nå. 269

270 5.4 Oppsummering, vurdering av kalkingen og anbefalinger om tiltak Kalkingen i vassdraget har resultert i bedret vannkjemi, som høyst sannsynlig har bidratt til observert økning i diversitet av bunndyr og høyere tetthet av laks (se Saksgård & Larsen 2016, Halvorsen mfl. 2016). Vannet oppstrøms dosereren er surt, og kalking er derfor fortsatt gunstig for laks og annen forsuringspåvirket fauna i vassdraget. Om tilstanden, slik vi har sett den de siste årene fortsetter, med sterkere forsuringspåvirkning, vil en noe økt dosering ved surstøt eller økt vannføring være nødvendig for å innfri ph-målet om våren. Ved stasjonen ved Helgavoll ble det registrert ph-verdier under kalkingsmålet i smoltutvandringsperioden i 2017, men de lave konsentrasjonene av labilt aluminium i vassdraget gjør at dette trolig ikke er et problem. En kan vurdere å redusere kalkingsmålet om høsten. Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt overvåking av Rødneelva Tema VannID St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi Rødneelva ved Nedre Helgavoll Kalket 7 Vannkjemi Neset oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi Rødneelva ved Helgavoll Kalket Bunndyr Fjellstølbekken Referanse Bunndyr Rødneelva oppstrøms doserer Referanse Bunndyr Rødneelva ved Helgavoll Kalket Bunndyr Hålandselva Referanse Bunndyr Rødneelva ved Sandeid Kalket Fisk Hålandselva Referanse Fisk Fjellstølbekken Referanse Fisk Rødne Kalket Fisk Østbø øvre Kalket Fisk Nedstrøms Hålandselvas utløp Kalket Fisk Østbø nedre Kalket 270

271 1 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Rødneelva 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 71 Neset oppstrøms ,34 1,05 71 Neset oppstrøms ,65 1,30 71 Neset oppstrøms ,74 0,63 71 Neset oppstrøms ,38 0,29 71 Neset oppstrøms ,18 0,38 71 Neset oppstrøms ,80 0,96 71 Neset oppstrøms ,60 0,61 71 Neset oppstrøms ,56 0,98 71 Neset oppstrøms ,62 0,74 71 Neset oppstrøms ,49 0,36 71 Neset oppstrøms ,54 0,70 71 Neset oppstrøms ,64 0,80 71 Neset oppstrøms ,67 0,65 71 Neset oppstrøms ,00 0,86 71 Neset oppstrøms ,19 1,36 71 Neset oppstrøms ,07 1,11 271

272 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 71 Neset oppstrøms ,02 0,88 71 Neset oppstrøms ,22 1,10 71 Neset oppstrøms ,42 0,26 71 Neset oppstrøms ,62 0,38 71 Neset oppstrøms ,98 0,77 71 Neset oppstrøms ,91 0,83 71 Neset oppstrøms ,74 0,44 71 Neset oppstrøms ,75 0,71 71 Neset oppstrøms ,88 0,84 71 Neset oppstrøms ,24 0,96 71 Neset oppstrøms ,56 0,40 71 Neset oppstrøms ,05 0,89 71 Neset oppstrøms ,93 0,87 71 Neset oppstrøms ,03 0,86 71 Neset oppstrøms ,60 0,49 71 Neset oppstrøms ,66 0,96 71 Neset oppstrøms ,67 1,05 71 Neset oppstrøms ,82 1,40 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,78 0,82 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,08 1,23 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,16 2,02 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,98 0,70 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,55 0,62 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,21 1,50 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,19 1,18 272

273 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,15 1,29 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,99 0,98 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,88 0,60 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,29 1,17 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,30 1,35 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,18 1,25 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,29 1,42 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,40 1,71 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,34 1,60 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,08 0,93 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,37 1,81 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,22 0,90 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,23 0,82 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,02 0,67 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,96 0,68 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,89 0,77 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,86 0,74 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,92 0,65 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,21 1,24 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,02 0,70 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,10 0,80 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,99 0,80 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,06 0,83 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,87 0,52 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,86 0,81 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,90 0,93 72 Rødneelva v/helgavoll ( ,99 1,26 273

274 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 3 Rødneelva v/sandeid ,02 3,60 0, , ,40 0,98 1,06 0,32 0,59 3,34 0,98 8,26 3 Rødneelva v/sandeid ,02 2,06 3 Rødneelva v/sandeid ,33 4,70 0, , ,70 1,20 2,59 0,59 0,70 3,48 1,77 94,30 3 Rødneelva v/sandeid ,22 2,59 3 Rødneelva v/sandeid ,93 0,70 3 Rødneelva v/sandeid ,67 0,75 3 Rødneelva v/sandeid ,46 3,90 0, , ,20 1,20 1,45 0,37 0,50 3,60 1,40 30,80 3 Rødneelva v/sandeid ,21 1,41 3 Rødneelva v/sandeid ,23 1,55 3 Rødneelva v/sandeid ,01 1,05 3 Rødneelva v/sandeid ,14 2,40 0, , ,80 0,81 0,73 0,19 0,31 3,23 0,75 45,00 3 Rødneelva v/sandeid ,18 1,25 3 Rødneelva v/sandeid , ,54 3 Rødneelva v/sandeid , ,36 3 Rødneelva v/sandeid ,68 3,20 0, , ,00 1,10 1,59 0,25 0,39 2,64 0,65 57,50 3 Rødneelva v/sandeid , ,56 3 Rødneelva v/sandeid , ,81 3 Rødneelva v/sandeid , ,91 3 Rødneelva v/sandeid , ,01 3 Rødneelva v/sandeid ,43 2,10 0, , ,10 0,87 1,08 0,17 0,29 1,83 0,62 44,90 3 Rødneelva v/sandeid ,22 0,96 3 Rødneelva v/sandeid ,93 0,79 3 Rødneelva v/sandeid ,15 2,10 0, , ,30 1,00 0,84 0,18 0,30 2,48 0,44 30,10 3 Rødneelva v/sandeid ,94 0,66 3 Rødneelva v/sandeid ,18 0,95 3 Rødneelva v/sandeid ,91 1,90 0, , ,70 1,00 0,62 0,17 0,27 2,05 0,71 39,70 274

275 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 3 Rødneelva v/sandeid ,87 0,86 3 Rødneelva v/sandeid ,12 1,57 3 Rødneelva v/sandeid ,43 2,60 0, , ,90 0,95 0,96 0,26 0,37 2,16 0,74 30,40 3 Rødneelva v/sandeid ,99 1,01 3 Rødneelva v/sandeid ,08 1,02 3 Rødneelva v/sandeid ,15 1,50 0, , ,90 0,44 0,46 0,39 0,21 1,25 0,86 36,80 3 Rødneelva v/sandeid ,98 1,10 3 Rødneelva v/sandeid ,04 1,20 3 Rødneelva v/sandeid ,05 1,90 0, , ,70 0,83 0,64 0,23 0,29 2,29 0,86 59,10 3 Rødneelva v/sandeid ,94 1,00 3 Rødneelva v/sandeid ,25 3,00 0, , ,80 1,10 1,18 0,30 0,47 2,84 1,16 54,20 3 Rødneelva v/sandeid ,97 1,59 275

276 Vedlegg C. Primærdata fisk i Rødneelva 2017 Vedlegg C1. Fangst ved elektrofisket, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for laks per stasjon i Rødneelva 8. og 19 (st 1). november Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Stasjon Temp/ Gruppe Fangst (antall) Tetthet 95 % Fang- Lengde (mm) Areal Kond 1.omg 2.omg 3.omg Totalt pr. 100 m 2 konf. barhet Snitt SD min max St. 1 3,9 C ,2 3,7 0,59 54,0 6, m² 40,2 µs/cm > ,8 2,7 0,64 107,9 17, Sum ,0 4,4 0,62 81,0 30, St. 2** 6,2 C ,4 2,4 8,8 20, ,5 6, m² 35,2 µs/cm >0+ 3 1,8 1,8 6,6 11, ,0 20, Sum 7 4,2 4,2 15,4 26, ,1 20, St. 4 5,9 C ,0 0,1 0,94 43,9 2, m² 21,4 µs/cm > ,7 15,9 0,42 98,2 16, Sum ,7 6,3 0,59 81,1 28, St. 6 5,9 C ,8 4,7 0,57 43,7 4, m² 21,4 µs/cm > ,2 7,3 0,51 86,0 16, Sum ,8 8,3 0,53 66,3 24, St. 7 6,2 C ,0 0,4 0,82 38,2 2, m² 37,0 µs/cm > ,4 * * 94,7 17, Sum ,0 25,7 0,34 86,1 26, St. 8 6,0 C ,8 * * 42,6 3, m² 26,3 µs/cm > ,6 * * 97,0 22, Sum ,8 * * 79,4 31, * Vidt konfidensintervall (øvre grense > 2 x estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne fangbarhet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner hvor det ble fisket tre omganger, med øvre grense for fangbarhet på 0,4 og 0,6 for henholdsvis årsyngel og eldre fisk. **Fisket én omgang. Tetthet og fangst i omgang 2 og 3 (i kursiv) er beregnet ut fra fangst i omgang 1 og gjennomsnittlig fangbarhet på stasjonene som ble overfisket tre ganger. Se metodekapittelet for detaljer. Vedlegg C2. Fangst ved elektrofisket, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for ørret per stasjon i Rødneelva 8. og 19 (st 1). november Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Stasjon Temp/ Gruppe Fangst (antall) Tetthet 95 % Fang- Lengde (mm) Areal Kond 1.omg 2.omg 3.omg Totalt pr. 100 m 2 konf. barhet Snitt SD min max St. 1 3,9 C ,0 0,4 0,82 68,8 8, m² 40,2 µs/cm > ,2 1,5 0,57 90,5 3, Sum ,1 0,8 0,75 75,0 12, St. 2** 6,2 C ,8 1,8 6,6 15, ,3 9, m² 35,2 µs/cm > , Sum 3 1,8 1,8 6,6 10, ,3 9, St. 4 5,9 C ,0 0,0 1,00 56,0 2, m² 21,4 µs/cm > , Sum ,0 0,0 1,00 56,0 2, St. 6 5,9 C ,0 0,0 1,00 60,0 2, m² 21,4 µs/cm > ,0 0,2 0,91 105,4 25, Sum ,0 0,1 0,93 94,9 29, St. 7 6,2 C , m² 37,0 µs/cm > , Sum , St. 8 6,0 C ,0 0,0 1,00 49,4 3, m² 26,3 µs/cm > ,0 0,0 1,00 84,0 2, Sum ,0 0,0 1,00 59,3 17, * og ** se markering i vedlegg C1. 276

277 Vedlegg D. Primærdata bunndyr i Rødneelva 2017 Vedlegg D1. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Rødneelva For detaljer om stasjonene se figur 1 og vedlegg A. Stasjon Taksa Indeks Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidder Hydracarina Døgnfluer Baetis rhodani Steinfluer Brachyptera risi Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra hippopus Leuctra nigra 0 4 Isoperla sp. 0,5 3 3 Siphonoperla burmeisteri Biller Hydraena gracilis 7 36 Elmis aenea Limnius volckmari Vårfluer Rhyacophila nubila Hydroptila sp. 0,5 9 1 Philopotamus montanus 0,5 1 Plectrocnemia sp Polycentropus flavomaculatus Limnephilidae 1 Chaetopteryx sp Lepidostoma hirtum 0,5 1 1 Tovinger Antocha vitripennis 1 Pedicia sp. 1 Dicranota sp Eloeophila sp. 2 Simuliidae Chironomidae Empididae 5 4 Fisk Salmo trutta 1 Sum Forsuringsindeks I 1 0, Forsuringsindeks II 1,0 0,5 1,0 0,9 1,0 Referanse/kalket kalk ref kalk ref kalk 277

278 Vedlegg D2. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Rødneelva For detaljer om stasjonene se figur 1 og vedlegg 1. Stasjon Taksa Indeks Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidd Hydracarina 4 Døgnfluer Baetis rhodani Steinfluer Brachyptera risi Amphinemura sp Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura cinerea 0 8 Nemoura flexuosa 1 Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra hippopus Diura nanseni 0, Isoperla sp. 0,5 1 Siphonoperla burmeisteri Vårfluer Rhyacophila sp. 4 Rhyacophila nubila Plectrocnemia sp. 0 2 Polycentropus flavomaculatus Limnephilidae 5 1 Potamophylax sp. 1 Antocha vitripennis 1 Biller Hydraena gracilis 8 1 Tovinger Dicranota sp Psychodidae 4 Simuliidae Chironomidae Ceratopogonidae 1 8 Sciomyzidae 5 Fisk Salmo trutta 1 Sum Forsuringsindeks I 0,5 1,0 1,0 1,0 1,0 Forsuringsindeks II 0,5 1,0 0,8 1,0 1,0 Referanse/kalket kalk ref kalk ref kalk 278

279 23 Uskedalselva Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Uskedalselva ligger sentralt i Kvinnherad kommune, og bergartene i nedbørfeltet består hovedsakelig av granitt og gneis. Elven er uregulert og har en anadrom elvestrekning på totalt 13 km, hvorav 11 km opp til Fjellandsbøvatnet og omtrent 2 km opp i sideelven Børsdalselva. I tillegg kan anadrom fisk benytte to tilløpselver til Fjellandsbøvatnet (figur 1). Det ble nesten ikke fanget ungfisk av laks i elven på midten av nittitallet. Siden 2002 har produksjonen av laks økt, og det fiskes både laks og aure ved sportsfisket. Fakta om Uskedalselva Vassdragsnummer 045.2Z Fylke, kommune Nedbørfeltareal Vassdragsregulering Spesifikk avrenning Middelvannføring Hordaland, Kvinnherad 45 km² Det er ingen regulering i vassdraget 102,6 l/s/km² (NVE- Atlas) 4,7 m³/s (NVE- Atlas) Kalket siden 1990 (grovkalk). Doserer i Børsdalselva siden 2002 Lakseførende strekning I hovedelven 11 km opp til Fjellandsbøvatnet, samt to tilløpsbekker til Fjellandsbøvatnet. I tillegg 1,1 km opp i Børsdalselva. Bakgrunn for tiltak Tiltaksplan Bjerknes mfl Biologisk mål Vannkvalitetsmål Kalkingsstrategi Forsuring av anadrom strekning, spesielt som følge av tilrenning fra Børsdalselva Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. ph 6,2 i perioden 1. januar - 1. juli, ph 6,0 resten av året Doserer i Børsdalselva siden Grovkalk i hovedelven ovenfor samløp med Børsdalselva i perioden Grovkalk i Børsdalselva oppstrøms doserer enkelte år frem til En nærmere beskrivelse av felt- og analyse metodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. Kalkmengdene tilført vassdraget har variert mellom 42 og 220 tonn i perioden 2002 til 2016 (tabell 1). Frem til og med 2013 ble det kalket både via doserer i Børsdalselva og ved utlegging av grovkalk i hovedelven og i Børsdalselva, men siden 2013 er det kun kalket med finkalk fra dosereren. Siden 2013 er det kalket fra desember/januar og fram til juni/juli. I 2017 ble 100 tonn kalk tilført vassdraget. Tabell 1. Kalkforbruk i tonn i Uskedalselva de ti siste årene. Fra juli 2004 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk. Alle verdier er omregnet til 100 % CaCO 3. År Doserer Utlagt grovkalk Totalt

280 Figur 1. Uskedalselvas nedbørfelt med stedsangivelse for kalkdoserer, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Se vedlegg A for detaljer. Månedlige nedbørmengder for 2017 er hentet fra meteorologisk stasjon Rosendal (eklima.met.no). Samlet nedbørsmengde i 2017 var 2627 mm, som er 46 % over årsnormalen for denne stasjonen. Måneden mai var den eneste som hadde mindre nedbør enn normalen, med 88 mm nedbør (90 % av normalen). Mest nedbør falt i desember med 415 mm (221 % av normalen), men også i januar, april, juni, oktober og november falt det betydelig mer nedbør enn normalen. Mest påfallende er april med 226 mm nedbør, som er 306 % av månedsnormalen. 2 Vannkjemi Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Den vannkjemiske overvåkingen i vassdraget har pågått siden Stasjonsplasseringen og navnsettingen er endret flere ganger, men det har hele tiden vært to stasjoner i Uskedalselva; én oppstrøms og én nedstrøms samløp med Børsdalselva. I Børsdalselva har det vært to stasjoner siden 2002; én oppstrøms og én nedstrøms kalkdosereren. Navnsettingen følger undersøkelsen fra 2004 (DN 2004) (figur 1, vedlegg A). 2.1 Vannkvaliteten i 2017 ph i øvre del av Uskedalselva (lok. b) varierte i 2017 mellom 5,2 og 6,6 med et snitt på 6,2 (figur 2, tabell 2). I kalket del av hovedelven (lok. a, nedstrøms Børsdalselva) varierte ph mellom 5,8 og 6,6, og snittverdien var 6,1. Konsentrasjon av giftig aluminium (LAl) varierte mellom 3 og 34 µg/l i øvre del og mellom 2 og 23 µg/l i nedre del av Uskedalselva. Det ble registrert sjøsaltpåvirkning i perioden januar til april både oppe og nede i Uskedalselva, samt i desember oppe. Dette sammenfaller med periodene med mye nedbør i området. Sjøsaltepisodene sammenfaller også delvis med de laveste ph-verdiene og de høyeste konsentrasjonene av giftig aluminium som ble registrert 280

281 konsentrasjonene av giftig aluminium som ble registrert dette året, og særlig i januar er dette markert. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) varierte mellom 8 og 74 µekv/l i øvre del og mellom 21 og 79 µekv/l i nedre del av hovedelven, Kalking i laksevassdrag og de skadet laveste sur nedbør. verdiene Tiltaksovervåking ble i 2017 registrert M-1133 ved 2018 sjøsaltepisoder. Gjennomsnittlig ANC i 2017 var 35 og 51 µekv/l i henholdsvis øvre og nedre del av hovedelven (vedlegg B1). ph 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan mar mai jul sep nov Figur 2. ph og labilt aluminium i Uskedalsvassdraget i 2017, oppe i Børsdalselva (d), oppe i Uskedalselva (b) og nedstrøms samløp med Børsdalselva (a). Børsdalselva, oppe Uskedalselva, nede Uskedalselva, oppe ph-mål Oppstrøms kalkdosereren i Børsdalselva (lok. d) varierte ph i 2017 mellom 5,3 og 6,1 med et dette året, og særlig i januar er dette markert. årsgjennomsnitt på 5,7. Nedstrøms kalkdosereren årsgjennomsnitt på 5,7. Nedstrøms kalkdosereren (lok. c) varierte ph mellom 5,6 og 6,7 med Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) varierte mellom (lok. c) varierte ph mellom 5,6 og 6,7 med et årsgjennomsnitt på 6,2 (figur 3, tabell 2). Konsentrasjonen av giftig aluminium på den 8 og 74 µekv/l i øvre del og mellom 21 og 79 µekv/l et årsgjennomsnitt på 6,2 (figur 3, tabell 2). øverste stasjonen varierte fra 11 til 63 µg/l, og nede i Børsdalselva fra 5 til 45 µg/l (tabell 2), i nedre del av hovedelven, og de laveste verdiene ble Konsentrasjonen av giftig aluminium på den øverste som tilsvarer «svært dårlig» tilstand for begge stasjoner (jf. Anon. 2013). Høyest registrert ved sjøsaltepisoder. Gjennomsnittlig ANC i stasjonen varierte fra 11 til 63 µg/l, og nede i konsentrasjoner ble målt tidlig på vinteren og sent på høsten var 35 og 51 µekv/l i henholdsvis øvre og nedre Børsdalselva fra 5 til 45 µg/l (tabell 2), som tilsvarer del av hovedelven (vedlegg B1). «svært dårlig» tilstand for begge stasjoner (jf. Anon Driftskontroll av kalkdoseringsanlegget 2013). Høyest konsentrasjoner ble målt tidlig på Oppstrøms I Børsdalselva kalkdosereren var det i Børsdalselva betydelig (lok. høyere d) ph nedstrøms vinteren dosereren og sent på høsten. enn oppstrøms dosereren i varierte perioden ph i februar-juni 2017 mellom 5,3 (figur og 6,1 3). med Etter et at kalkingen stanset ble vannkvaliteten raskt lik ved de to målepunktene. Den langvarige kalkingseffekten en har sett etter kalkslutt tidligere var i liten grad påviselig i 2016 og I siste halvdel av 2017 var vannet på anadrom del av Børsdalselva surere enn vannkvalitetsmålet på flere av måletidspunktene. Tabell 2. Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Uskedalselva i St. nr. St. navn ph Ca mg/l Børsdalselva, oppe Uskedalselva, oppe Børsdalselva, oppe Uskedalselva, oppe Uskedalselva, nede Uskedalselva, nede jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Figur 2. ph og labilt aluminium i Uskedalsvassdraget i 2017, oppe i Børsdalselva (d), oppe i Uskedalselva (b) og nedstrøms samløp med Børsdalselva (a). d Børsedalselva oppe Snitt 5,70 0,33 35 LAl μg/l Min 5,30 0,06 11 Maks 6,06 0,93 63 N c Børsedalselva nede Snitt 6,22 1,15 18 Min 5,64 0,13 5 Maks 6,69 3,33 45 N TOC mg C/l b Uskedalselva oppe Snitt 6,17 0, ,3 35 ANC μekv/l Min 5,16 0,32 3 0,9 8 Maks 6,62 1, ,7 74 N a Uskedalselva nede Snitt 6,10 1, LAl (µg/l) Min 5,77 0, Maks 6,63 2, N

282 Børsdalselva, oppstrøms 7,0 6,5 Børsdalselva, nedstrøms Figur 3. ph oppstrøms (d) og nedstrøms (c) kalkdosereren i Børsdalselva i ph 6,0 5,5 5,0 jan mar mai jul sep nov Driftskontroll av kalkdoseringsanlegget I Børsdalselva var det betydelig høyere ph nedstrøms dosereren enn oppstrøms dosereren i perioden februar-juni (figur 3). Etter at kalkingen stanset ble vannkvaliteten raskt lik ved de to målepunktene. Den langvarige kalkingseffekten en har sett etter kalkslutt tidligere var i liten grad påviselig i 2016 og I siste halvdel av 2017 var vannet på anadrom del av Børsdalselva surere enn vannkvalitetsmålet på flere av måletidspunktene. Også nede i Uskedalselva var ph lavere enn vannkvalitetsmålet ved en rekke målinger i Særlig i perioden fra slutten av februar til slutten av april var ph ofte under ph-målet, og ved én anledning 0,4 enheter lavere enn målet. Kalkingen bidro til at ph nede i Uskedalselva stort sett var nær ph-målet i smoltutvandringsperioden (vedlegg B). Konsentrasjonen av labilt aluminium lå mellom 14 og 21 µg/l nede i Uskedalselva fram til 1. mai, men var deretter under 11 µg/l i resten av 2017 (tabell 2). Konsentrasjonen i første del av året tilsvarer «dårlig» tilstand i henhold til vannforskriften. 2.2 Langtidstrender De tre årene før dosererkalkingen startet opp var ph i årsgjennomsnitt mellom 6,1 og 6,3 oppe i Uskedalselva. Nedenfor samløp med den surere Børsdalselva lå årssnittet for ph i samme periode mellom 6,0 og 6,1. Etter at kalkdoseren kom i drift, har årlig gjennomsnittlig ph vært mellom 6,1 og 6,6 både oppstrøms og nedstrøms samløp med Børsdalselva. I hovedelven varierte laveste registrerte ph hvert enkeltår i perioden 1999 til 2002 mellom 5,0 og 5,5 oppstrøms samløp og mellom 5,4 og 5,6 nedstrøms samløp med Børsdalselva. Etter 2002 har laveste ph alle år, med unntak av i 2008 og de tre siste årene, vært over 5,5 oppstrøms samløp. Nedstrøms samløp har minimums-ph i samme periode, med ett unntak i 2005, vært over 5,6 (figur 4). På stasjonen oppom dosereren i Børsdalselva var laveste ph i 2017 på 5,3 (figur 4). Gjennomsnittlig ph gjennom året var på denne stasjonen 5,7, som er omtrent som snittet siden Høyeste registrerte konsentrasjon av giftig aluminium oppe og nede i Uskedalselva i 2017 var henholdsvis 34 og 23 µg/l, og dette er litt over gjennomsnittet siden 2006 oppe og litt under gjennomsnittet nede (figur 4). 3 Fisk Forfattere: Marius Kambestad og Silje Elvatun Sikveland (Rådgivende Biologer AS). Medarbeider: Harald Sægrov (Rådgivende Biologer AS). 3.1 Ungfiskundersøkelser Totalt syv stasjoner på den lakseførende strekningen ble undersøkt 21 og 22. november 2017 (figur 1). Én av stasjonene ligger i sideelven Børsdalselva. De fiskebiologiske undersøkelsene i forbindelse med kalkingen av Uskedalselva har vært utført årlig fra 2002 til 2011, og annethvert år etter det, men vassdraget er også tidligere undersøkt (se referanser i DN 2010). I 2017 var det lav til middels vannføring ved elektrofisket, vanntemperaturen varierte fra 1,2 til 2,7 C og ledningsevnen varierte fra 23,4 til 29,7 µs/ cm. Detaljer om fangsten på de ulike stasjonene finnes i vedlegg C1 og C2. 282

283 7,0 Børsdalselva, oppe Uskedalselva, oppe Uskedalselva nede 6,5 ph 6,0 5,5 5, LAl (µg/l) Figur 4. Utvikling i ph siden 1999 og giftig aluminium (LAl) siden 2006 ved de to stasjonene i Uskedalselva; oppstrøms Børsdalselva (ukalket; lok. b) og utløp v/fet (kalket; lok. a), samt ovenfor kalkdosereren i Børsdalselva (kun ph; lok. d) Ungfisktettheter i hovedvassdraget Laks Den gjennomsnittlige estimerte tettheten var 23 individer per 100 m² av både ensomrig og eldre laks på de 6 stasjonene i hovedløpet i Uskedalselva høsten For ensomrig laks er dette rundt halvparten av det som ble registrert i 2015, og en liten nedgang for eldre laks, men tettheten for begge aldersgruppene er høyere enn gjennomsnittet for perioden (figur 5). I 2017, som i 2015, var det lavere tetthet av ensomrig laks på stasjonene nedenfor samløp med Børsdalselva (stasjon 1-4) enn lenger oppe i hovedelven (stasjon 6-7; se tabell 3). For eldre laksunger var tettheten klart høyest på stasjonene øverst i elven (st. 6 og 7). Estimert total tetthet av laksunger (ensomrige pluss eldre) var lavest på stasjon 4 (20 per 100 m²) og høyest på stasjon 7 (92 per 100 m²), noe som samsvarer med resultatene fra forrige undersøkelse i 2015 (Kambestad & Hellen 2016). Frem til 2011 var tettheten av lakseunger på stasjon 7 svært lav, men fra og med 2013 har denne stasjonen hatt den høyeste tettheten av Figur 5. Gjennomsnittlige tettheter av laks og ørret (med konfidensintervall) på de seks stasjonene i hovedvassdraget i Uskedalselva i perioden 2001 til Det ble ikke fisket i 2012, 2014 og

284 laksunger av begge aldersgrupper i vassdraget. Vannføringen ved undersøkelsen i 2017 var høyere enn i 2013 og 2015, noe som kan innvirke på fangbarheten spesielt for eldre lakseunger, da fisken har lettere for å stikke av i store vannvolum med høy strømfart. I tillegg var temperaturen lav, og mangel på reduksjon i fangst fra omgang til omgang på de fleste stasjonene (vedlegg C1) antyder at det var for kaldt til å oppnå god fangbarhet for ensomrig laks. Ugunstige forhold under elektrofisket kan dermed være noe av forklaringen på at tetthetsestimatene for laks var lavere enn ved forrige undersøkelse. Ørret Gjennomsnittlig estimert tetthet av ensomrig og eldre ørret i hovedelven var i 2017 henholdsvis 13 og 14 individer per 100 m 2. Dette er en svak økning for begge grupper sammenlignet med forrige undersøkelse, men litt under gjennomsnittet for tidligere år (figur 5). Tidligere har estimert tetthet av ensomrig ørret vært høyere på de to stasjonene ovenfor samløpet med Børsdalselva (stasjon 6 og 7), enn på de fire stasjonene nedenfor samløpet (stasjon 1-4), men i 2017 var gjennomsnittlig tetthet av ensomrig ørret betraktelig høyere nedenfor samløpet. Også for eldre ørret var tettheten jevnt over høyere nedenfor samløpet, med unntak av på stasjon 3 (tabell 3) Ungfisktettheter i Børsdalselva Det ble ikke registrert ensomrig laks på stasjonen i Børsdalselva (stasjon 5) i Tettheten av eldre laksunger ble estimert til 10 individer per 100 m² Tabell 3. Antall fisk av ulike arter fanget per stasjon og estimert tetthet (± konfidensintervall) av laks og ørret på stasjoner i Uskedalselva (stasjon 1-4 og 6-7) og sideelven Børsdalselva (stasjon 5) november Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100 m² Ørret N/100 m² m² Laks Ørret 0+ Eldre 0+ Eldre ,0 11,8 14,0 19, ,8 8,7 24,8 36, ,0 14,1 9,4 3, ,1 6,0 21,2 12, ,4 37,9 5,1 4, ,2 60,2 3,1 9,5 Sum Tetthet 1 22,7 ± - 22,9 ± 2,9 13,4 ± 3,5 13,5 ± 2,1 Tetthet 2 22,7 ± 9,1 23,1 ± 22,5 12,9 ± 9,2 14,2 ± 12, ,0 10,0 6,4 11,8 figur 5 Figur 6. Gjennomsnittlige tettheter av laks og ørret (med konfidensintervall) for stasjonen fisket i Børsdalselva i perioden Det ble ikke fisket i 2012, 2014 og

285 (tabell 3). Det har vært en positiv utvikling for tettheten av eldre laksunger i Børsdalselva siden 2005 (figur 6), med stor variasjon mellom enkeltår. Ensomrig laks har kun blitt registrert fem av seksten år på denne stasjonen, og høyeste registrerte tetthet er 5 individer per 100 m² i 2007 (figur 6). Estimert tetthet av ensomrig og eldre ørret var i 2017 henholdsvis 6 og 12 individer per 100 m² (tabell 3). Tettheten av eldre ørret var i 2015 og 2017 blant de laveste som er registrert på denne stasjonen (figur 6). Børsdalselva var tidligere regnet som for sur for laks, men funn av noen få ensomrige laks siden 2006 viser at denne arten har hatt en viss gytesuksess i Børsdalselva de siste årene. Konsekvent høyere tetthet av eldre laksunger antyder at en del av disse er gytt i hovedelven, og vandrer opp i Børsdalselva for å benytte denne som oppvekstområde. Tettheten av ørret har variert mye fra år til år, og det er vanskelig å se en generell trend i dataserien. Det har ikke vært mer enn 10 ensomrige ørret per 100 m² siden 2007 (figur 6). 3,2 Fangststatistikk Den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva går tilbake til 1914, men før 1969 ble det ikke skilt mellom sjøørret og laks i fangstene. Fangstene har siden 1969 stort sett vært dominert av sjøørret, men siden 2005 har det i kilo blitt fanget mer laks enn ørret hvert år bortsett fra i De siste åtte årene har det også blitt fanget et høyere antall laks enn ørret i elven (figur 7). Det er grunn til å tro at den offisielle fangststatistikken var preget av underrapportering i perioden før 1980, og at de svært lave fangstene av både laks og sjøørret i 2014 til dels skyldtes lav vannføring i fiskesesongen Laks I følge den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva ble det i gjennomsnitt fanget 20 laks per år ved sportsfiske i perioden før kalkingen fikk effekt ( ; år uten innrapportert fangst utelatt), mens det i perioden etter 2004 i gjennomsnitt er blitt fanget 139 laks per år. Den desidert største fangsten av laks kom i 2011 med 354 individer (figur 7). Også i 2012 var laksefangstene store, før de avtok betydelig i 2013 og Fra og med 2015 tok laksefangsten seg opp igjen og i 2017 ble det fanget 145 laks med en snittvekt på 3,3 kg, hvorav 17 laks ble gjenutsatt Sjøørret Av sjøørret ble det i gjennomsnitt fanget 237 individer per år ved sportsfiske i perioden fram til 2004 (år uten fangst utelatt), mens det etter 2004 er fanget i snitt 119 sjøørret per år (se figur 7). Både på 70-, 80- og 90-tallet ble det i de beste årene fanget mer enn 600 sjøørret, men det har ikke blitt fanget mer enn 300 individer på ett år siden 1996 (figur 7). Den høyeste fangsten av sjøørret ble innrapportert i 1979 med Antall laks Laks Laks < 3 kg Laks 3-7 kg Laks >3kg Laks > 7 kg Sjøørret Kalking Antall sjøørret Figur 7. Offisiell fangststatistikk for laks og sjøørret i Uskedalselva i perioden ( Data mangler for perioden Fangsten inkluderer gjenutsatt fisk 285

286 1100 individer. I 2017 ble det fanget 92 sjøørret med en snittvekt på 1,6 kg, og av disse ble 49 individer satt levende tilbake i elven Gytebestand Uni Research Miljø har siden 2006 gjennomført årlige drivtellinger i Uskedalselva (Skoglund mfl. 2017). Ved gytefisktellinger i Uskedalselva i 2016 ble det talt 146 laks og 309 sjøaure, og 5 av laksene var oppdrettslaks. I 2015 var gytebestandene de største som er registrert for hele perioden med årlige gytefisktellinger (294 laks og 407 sjøørret). Estimert eggtetthet var 4,8 egg per m 2 i 2016, som oppfyller et antatt gytebestandsmål der eggtettheten på rundt 4 egg per m 2. Når en summerer antall laks som er blitt avlivet i fiskesesongen og antall observert under drivtellingene får en et uttrykk for minimum innsig av laks til vassdraget det enkelte år. Samlet innsig av laks og sjøørret i 2016 var henholdsvis 302 og 358 individer. 4 Bunndyr Forfattere: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Silje Elvatun Sikveland (RB), Conrad J. Haug Blanck (RB) og Ludvig Hagberg, (Pelagia Miljökonsult AB) Det har vært gjort bunndyrundersøkelser i Uskedalselva siden De fleste prøvene er samlet inn om våren (figur 8). Med unntak av høsten 1997 og våren 1998 er Børsdalselva inkludert i prøvene. Fra 2003 til 2009 ble det tatt prøver årlig, og etter dette vår og høst annethvert år. I 2017 ble stasjonsnettet utvidet med to prøver, og det samlet inn bunndyr på de seks prøvepunktene 30. mai og 21. november. To prøver ble tatt i Børsdalselva, en ovenfor og en nedenfor kalkdosereren, og fire prøver ble tatt i hovedelven (figur 9, vedlegg D1). Det ble registrert én art av døgnfluer, ti arter av steinfluer og ti arter av vårfluer i Av disse er døgnfluen Baetis rhodani svært følsom for forsuring, mens det blant steinfluene og vårfluene var fem arter som er moderat følsomme for forsuring (vedlegg D1). Baetis rhodani ble funnet på alle de fire stasjonene i hovedelven både vår og høst. I Børsdalselva ble denne arten påvist både ovenfor og nedenfor kalkdosereren om høsten, mens den ble påvist kun nedenfor dosereren om våren (vedlegg D1). Baetis rhodani har i tidligere undersøkelser bare sporadisk blitt registrert i vårprøvene nedenfor dosereren i Børsdalselva. Kun høsten 2011 og 2015 og våren 2013 er den registrert ovenfor dosereren (se Hellen & Kambestad 2016 og referanser der). Ett eksemplar av arten ble imidlertid registrert nede i Børsdalselva høsten 2001, før dosereren kom i drift. De moderat forsuringssensitive steinfluene Diura nanseni og Isoperla sp. ble i 2017 kun registrert om høsten, men da på de nederste stasjonene i hovedelven og på begge stasjonene i Børsdalselva (vedlegg D1). Forsuringsfølsomme bunndyr ble første gang registrert ovenfor kalkdosereren i Børsdalselva i 2009, og har siden blitt funnet hvert år det er tatt prøver ved denne stasjonen. Hele elven Referanse Kalket God tilstand Hele elven Referanse Kalket God tilstand Forsuringsindeks I 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Kalking Forsuringsindeks 2 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Kalking Figur 8. Gjennomsnitt av forsuringsindeks 1 og 2 for kalkede (blå) og ukalkede lokaliteter (rød) i overvåkingen. Fram til 2010 ble det ikke skilt mellom kalkede og ukalkede lokaliteter (grønn). 286

287 Forsuringsindeks 1 hadde verdien 1 på alle fire stasjoner i hovedelven vår og høst. Om våren var imidlertid forsuringsindeks 2 var litt redusert på alle stasjonene i hovedelven med unntak av den nederste. Dette indikerer en liten forsuringsbelastning på bunnfaunaen våren På stasjonen ovenfor kalkdosereren i Børsdalselva (stasjon D) var forsuringsindeks 2 nær 0,5 vår og høst, noe som indikerer moderat forsuringsskade (vedlegg D1 og D2, figur 9). Utviklingen i forsuringsindeksene for vassdraget som helhet er vist i figur 8. Fra og med 2003 er verdiene basert på fire stasjoner i Uskedals- og Børsdalselva, og fra 2017 på 6 stasjoner. Gjennomsnittene fra våren 1996 og høsten 2001 baserer seg på kun 3 lokaliteter (st. A, B og C), og er antagelig derfor noe for høye sammenlignet med de seinere verdiene, mens høsten 1997 og våren 1998 bare er fra hovedelven (st. A og B). Indeksverdiene fra 2017 indikerer stort sett «god» tilstand i kalkede vassdragsdeler, og «moderat» tilstand i referansedelen av vassdraget. 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Det ble registrert sjøsaltepisoder i Uskedalen i perioden januar til april Det var også sjøsaltpåvirkning igjen i desember Det ble målt relativt lav ph og høye konsentrasjoner av giftig aluminium i januar, og sent på året ble det også målt høye verdier av labilt aluminium oppe i Børsdalselva. Fra januar til slutten av juni var ph i gjennomsnitt 0,8 enheter høyere nedstrøms dosereren sammenlignet med oppstrøms. Figur 9. Tilstandsklasser iht. vannforskriften (Anon. 2013), basert på forsuringsindeks 2 for bunndyrprøver (enkeltprøver) i Uskedalselva våren og høsten

288 I 2017, som i 2016, var ph nedstrøms den kalkede sideelven lik den som ble målt oppstrøms i perioder med kalking, mens den i gjennomsnitt var 0,2 enheter lavere nedstrøms i perioder uten kalking. Innholdet av giftig aluminium var noe høyere enn ønskelig i den tidligste delen av smoltutvandringsperioden oppe i Uskedalselva og i kalket del av begge elvene. Etter at kalkingen stanset om sommeren falt ph raskt til samme nivå nedstrøms som oppstrøms kalkdosereren. Slik var det også i Stans i kalkingen i Børsdalselva fra juli medvirket til at vannkvaliteten kom noe under ph-målet i novemberdesember nede i Uskedalselva. 5.2 Fisk Laks har de senere årene etablert seg også øverst i Uskedalselva, og er nå den dominerende fiskearten i hele hovedelven. Det har de siste få årene vært høyere tetthet av laksunger på stasjonene ovenfor enn nedenfor samløpet med Børsdalselva, selv om denne delen av vassdraget ikke lenger kalkes. Tettheten av både ensomrige og eldre ørret var noe høyere i 2017 enn i 2015, men lå litt under gjennomsnitt for tidligere år i undersøkelsesperioden. Børsdalselva ble tidligere regnet som for sur for laks, men denne arten har siden 2006 hatt gytesuksess her flere år. I 2017 og i 2015 ble det imidlertid ikke registrert ensomrig laks på stasjonen i denne elven. Tettheten av eldre laksunger i Børsdalselva var lavere enn i 2015, og tettheten av eldre ørret var blant de laveste som er registrert. Resultatene indikerer at laks og ørret i omtrent like stor grad bruker nedre del av Børsdalselva som oppvekstområde, men det kan ikke utelukkes at episoder med dårlig vannkvalitet er en begrensning for lakseproduksjonen i denne elven. 5.3 Bunndyr Bunndyrundersøkelsene indikerer at vannkvaliteten i Uskedalselva var noe forsuringspåvirket våren 2017, men tilstanden var god i hovedelven nedstrøms Børsdalselva. Bunndyrsamfunnet i Børsdalselva varierer mest gjennom året, og viste i 2017 tegn til moderat forsuringsskade både ovenfor og nedenfor kalkdosereren. Diversitet og antall av forsuringsfølsomme bunndyr tyder på at kalkingen fremdeles ikke helt klarer å forebygge skader på bunndyrsamfunnet i Børsdalselva, men forsuringsfølsomme bunndyr er vanligere nedenfor enn ovenfor kalkdosereren. 5.4 Oppsummering og vurdering av kalkingen En sjøsaltepisode i januar til april 2017 ga lav ph og høyt innhold av giftig aluminium, særlig i januar. Sjøsaltpåvirkning igjen i desember hadde noe av den samme effekten på vannkvaliteten. Det var også i 2017 høye konsentrasjoner av labilt aluminium i Børsdalselva, men likevel på et betydelig lavere nivå enn i Kalkingen av Børsdalselva gir en betydelig reduksjon i konsentrasjon av giftig aluminium nedstrøms kalkdosereren i smoltutvandringsperioden, men i 2017 var innholdet av giftig aluminium høyere enn ønskelig i første del av smoltutvandringsperioden. Stans i kalkingen i Børsdalselva i løpet av juli medvirket til at vannkvaliteten kom under ph-målet nede i Børsdalselva ved en rekke målinger i siste halvdel av Dette forekom også i de fire foregående årene. For å sikre oppnåelse av ph-målet også sommer og høst kan det vurderes å opprettholde kalking hele året, men relativt lave aluminiums-konsentrasjoner om høsten antyder at ph litt under dagens mål kan aksepteres utenom smoltutvandringsperioden. Målsetningen med kalkingen i vassdraget har tidligere vært å bevare sjøaurebestanden, men er fra 2016 endret til å bevare laksebestanden som har bygget seg opp i vassdraget. Siden årtusenskiftet har det vært en betydelig økning i tettheten av eldre laksunger, og laks er nå den dominerende arten i hele hovedelven. I nedre del av Børsdalselva er det omtrent lik fordeling mellom ørret- og laksunger. Det er mulig at kalkingsprogrammet kan bidra til å fremskynde en prosess der laks utkonkurrerer ørret i vassdraget, men så langt er det ikke tydelig fra serien med elektrofiskedata at tettheten av eldre ørretunger faktisk er i tilbakegang. Laksen har nå også etablert seg i ukalket del av Uskedalselva, noe som viser at vannkvaliteten i hovedelven oppstrøms Børsdalselva over flere år har vært god nok for laks selv uten kalking. Børsdalselva er imidlertid betydelig surere, og uten kalking ville det her sannsynligvis fortsatt å være stor dominans av ørret. 288

289 6 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt Undersøkte lokaliteter i Uskedalsvassdraget med UTM-referanser. Tema VannID St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi a Uskedalselva, nede Kalket Vannkjemi b Uskedalselva, oppe Referanse Vannkjemi c Børsdalselva, nedenfor doserer Kalket Vannkjemi d Børsdalselva, over doserer Referanse Fisk Fet Kalket Fisk Kjerland Kalket Fisk v/ Tverrelva Kalket Fisk v/ bro Haugland Kalket Fisk Børsdalselva Kalket Fisk Uskedalselva over samløp Referanse Fisk Oppe i Uskedalselva Referanse Bunndyr A Uskedalselva, nede Kalket Bunndyr A2 Uskedalselva nedstr. samløp Børsdalselva Kalket Bunndyr B1 Uskedalselva oppstr. samløp Børsdalselva Referanse Bunndyr B Uskedalselva, oppe Referanse Bunndyr C Børsdalselva, nedenfor doserer Kalket Bunndyr D Børsdalselva, over doserer Referanse 289

290 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Uskedalselva i 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l C Børsdalselva, ndf. doserer , ,12 C Børsdalselva, ndf. doserer ,45 2,06 C Børsdalselva, ndf. doserer ,69 3,33 C Børsdalselva, ndf. doserer ,59 1,36 C Børsdalselva, ndf. doserer ,25 1,62 C Børsdalselva, ndf. doserer , ,59 C Børsdalselva, ndf. doserer ,49 1,75 C Børsdalselva, ndf. doserer ,34 1,82 C Børsdalselva, ndf. doserer ,48 1,90 C Børsdalselva, ndf. doserer , ,59 C Børsdalselva, ndf. doserer ,34 1,40 C Børsdalselva, ndf. doserer ,40 1,87 C Børsdalselva, ndf. doserer ,38 1,95 C Børsdalselva, ndf. doserer , ,16 C Børsdalselva, ndf. doserer ,40 1,51 C Børsdalselva, ndf. doserer ,41 1,10 C Børsdalselva, ndf. doserer ,54 1,42 290

291 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l C Børsdalselva, ndf. doserer ,48 1,53 C Børsdalselva, ndf. doserer , ,05 C Børsdalselva, ndf. doserer ,06 0,37 C Børsdalselva, ndf. doserer , ,29 C Børsdalselva, ndf. doserer ,84 0,23 C Børsdalselva, ndf. doserer ,73 0,15 C Børsdalselva, ndf. doserer , ,27 C Børsdalselva, ndf. doserer ,93 0,35 C Børsdalselva, ndf. doserer ,89 0,19 C Børsdalselva, ndf. doserer , ,55 C Børsdalselva, ndf. doserer ,23 0,26 C Børsdalselva, ndf. doserer ,18 0,49 C Børsdalselva, ndf. doserer , ,13 C Børsdalselva, ndf. doserer ,07 0,36 C Børsdalselva, ndf. doserer ,16 0,52 C Børsdalselva, ndf. doserer , ,33 C Børsdalselva, ndf. doserer ,76 0,62 C Børsdalselva, ndf. doserer , ,55 C Børsdalselva, ndf. doserer ,28 1,76 D Børsdalselva, over doserer , ,42 D Børsdalselva, over doserer ,70 0,66 D Børsdalselva, over doserer , ,45 D Børsdalselva, over doserer ,06 0,93 D Børsdalselva, over doserer ,46 0,24 D Børsdalselva, over doserer ,56 0,37 D Børsdalselva, over doserer , ,69 291

292 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l D Børsdalselva, over doserer ,68 0,46 D Børsdalselva, over doserer ,52 0,63 D Børsdalselva, over doserer ,51 0,57 D Børsdalselva, over doserer , ,33 D Børsdalselva, over doserer ,46 0,23 D Børsdalselva, over doserer ,66 0,40 D Børsdalselva, over doserer ,55 0,40 D Børsdalselva, over doserer , ,45 D Børsdalselva, over doserer ,47 0,25 D Børsdalselva, over doserer ,56 0,17 D Børsdalselva, over doserer ,65 0,09 D Børsdalselva, over doserer ,79 0,17 D Børsdalselva, over doserer , ,06 D Børsdalselva, over doserer ,80 0,15 D Børsdalselva, over doserer , ,13 D Børsdalselva, over doserer ,63 0,13 D Børsdalselva, over doserer ,74 0,08 D Børsdalselva, over doserer , ,10 D Børsdalselva, over doserer ,68 0,16 D Børsdalselva, over doserer ,84 0,10 D Børsdalselva, over doserer , ,23 D Børsdalselva, over doserer ,00 0,19 D Børsdalselva, over doserer ,06 0,30 D Børsdalselva, over doserer , ,08 D Børsdalselva, over doserer ,94 0,23 D Børsdalselva, over doserer ,96 0,40 D Børsdalselva, over doserer , ,29 292

293 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l D Børsdalselva, over doserer ,84 0,57 D Børsdalselva, over doserer , ,47 D Børsdalselva, over doserer ,64 0,52 A Uskedalselva nede ,15 3,90 0, , ,00 0,90 1,27 0,48 0,64 4,12 1,39 45,60 A Uskedalselva nede ,07 1,98 A Uskedalselva nede ,29 4,20 0, , ,70 0,55 1,63 0,60 0,63 3,56 1,95 76,70 A Uskedalselva nede ,35 2,30 A Uskedalselva nede ,93 1,14 A Uskedalselva nede ,77 1,50 A Uskedalselva nede ,53 4,40 0, , ,00 1,20 2,06 0,74 0,72 2,97 2,46 53,30 A Uskedalselva nede ,98 1,41 A Uskedalselva nede ,91 1,63 A Uskedalselva nede ,93 1,43 A Uskedalselva nede ,17 3,40 0, , ,60 0,99 1,49 0,44 0,51 3,34 1,33 42,90 A Uskedalselva nede ,90 1,54 A Uskedalselva nede , ,23 A Uskedalselva nede , ,59 A Uskedalselva nede ,63 3,10 0, , ,10 1,00 1,39 0,37 0,41 2,85 1,58 54,30 A Uskedalselva nede , ,26 A Uskedalselva nede , ,87 A Uskedalselva nede , ,10 A Uskedalselva nede , ,33 A Uskedalselva nede ,45 1,60 0, , ,10 0,83 0,78 0,22 0,21 1,74 0,94 45,40 A Uskedalselva nede ,88 1,01 A Uskedalselva nede ,20 2,10 0, , ,40 1,10 0,73 0,39 0,27 1,89 1,02 20,80 A Uskedalselva nede ,84 0,73 293

294 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l A Uskedalselva nede ,84 0,65 A Uskedalselva nede ,01 2,70 0, , ,20 1,10 1,03 0,62 0,41 2,11 1,45 43,40 A Uskedalselva nede ,98 0,91 A Uskedalselva nede ,80 0,71 A Uskedalselva nede ,49 2,50 0, , ,00 1,10 1,08 0,49 0,37 2,48 1,61 78,50 A Uskedalselva nede ,97 1,15 A Uskedalselva nede ,23 1,12 A Uskedalselva nede ,27 1,80 0, , ,10 0,59 0,58 0,42 0,27 1,52 1,43 39,60 A Uskedalselva nede ,84 1,24 A Uskedalselva nede ,12 1,29 A Uskedalselva nede ,40 2,30 0, , ,40 1,10 1,00 0,45 0,41 1,89 1,71 63,60 A Uskedalselva nede ,91 1,26 A Uskedalselva nede ,02 2,60 0, , ,10 0,92 1,01 0,39 0,48 2,30 1,58 47,00 A Uskedalselva nede ,02 0,40 B Uskedalselva oppe ,95 4,30 0, , ,20 0,83 1,13 0,42 0,71 5,17 1,50 33,50 B Uskedalselva oppe ,16 1,52 B Uskedalselva oppe ,36 3,30 0, , ,10 0,46 0,96 0,40 0,51 3,15 1,94 39,80 B Uskedalselva oppe ,32 1,35 B Uskedalselva oppe ,02 0,56 B Uskedalselva oppe ,89 0,71 B Uskedalselva oppe ,22 3,60 0, , ,10 0,86 1,16 0,41 0,53 2,90 2,27 28,80 B Uskedalselva oppe ,05 0,79 B Uskedalselva oppe ,03 1,00 B Uskedalselva oppe ,91 0,71 B Uskedalselva oppe ,18 2,40 0, , ,10 0,87 0,73 0,28 0,32 2,64 1,23 8,40 B Uskedalselva oppe ,96 0,55 294

295 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l B Uskedalselva oppe ,14 0,72 B Uskedalselva oppe ,08 0,77 B Uskedalselva oppe ,44 2,70 0, , ,00 0,93 0,80 0,36 0,33 2,57 1,58 16,40 B Uskedalselva oppe ,18 0,62 B Uskedalselva oppe ,03 0,32 B Uskedalselva oppe ,19 0,40 B Uskedalselva oppe ,33 0,46 B Uskedalselva oppe ,20 1,30 0, , ,70 0,88 0,34 0,16 0,18 1,69 0,73 28,70 B Uskedalselva oppe ,21 0,50 B Uskedalselva oppe ,32 1,50 0, , ,40 1,00 0,44 0,18 0,18 1,54 1,01 15,50 B Uskedalselva oppe ,06 0,53 B Uskedalselva oppe ,02 0,46 B Uskedalselva oppe ,26 1,50 0, , ,70 0,82 0,45 0,22 0,18 1,72 1,35 45,20 B Uskedalselva oppe ,14 0,60 B Uskedalselva oppe ,19 0,48 B Uskedalselva oppe ,60 2,00 0, , ,10 1,20 0,75 0,51 0,28 2,16 1,52 73,90 B Uskedalselva oppe ,58 0,56 B Uskedalselva oppe ,33 0,74 B Uskedalselva oppe ,62 1,40 0, , ,50 0,49 0,46 0,26 0,18 1,40 1,48 45,90 B Uskedalselva oppe ,36 0,68 B Uskedalselva oppe ,12 0,86 B Uskedalselva oppe ,56 1,60 0, , ,90 0,75 0,61 0,33 0,25 1,63 1,63 51,80 B Uskedalselva oppe ,15 0,97 B Uskedalselva oppe ,26 2,60 0, , ,50 0,80 0,86 0,30 0,42 2,38 1,69 32,00 B Uskedalselva oppe ,00 0,97 295

296 Vedlegg C. Primærdata fisk i Uskedalen 2017 Vedlegg C1. Fangst ved elektrofiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon i Uskedalen 21. og 22 november Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var lav til middels ved elektrofisket. Stasjon Temp/ Gruppe Fangst (antall) Tetthet 95 % Fang- Lengde (mm) Areal Kond 1.omg 2.omg 3.omg Totalt pr. 100 m 2 konf. barhet Snitt SD min max St. 1 2,7 C ,0 * * 57,4 10, m² 29,74 µs/cm > ,8 * * 98,0 13, Sum ,6 * * 74,0 23, St. 2 2,2 C ,8 * * 59,9 5, m² 28,83 µs/cm > ,7 3,0 0,57 111,4 12, Sum ,8 15,6 0,37 84,1 27, St. 3 1,9 C ,0 * * 55,1 5, m² 25,31 µs/cm > ,1 5,8 0,47 103,1 17, Sum ,7 * * 75,7 26, St. 4 1,5 C ,1 12,4 0,38 52,2 3, m² 28,48 µs/cm > ,0 0,0 1,00 107,5 20, Sum ,4 3,9 0,59 69,6 28, St. 5 2,7 C , m² 23,36 µs/cm > ,0 0,0 1,00 101,9 16, Sum ,0 0,0 1,00 101,9 16, St. 6 1,2 C ,4 * * 56,1 5, m² 29,03 µs/cm > ,9 15,7 0,41 111,8 20, Sum ,6 * * 85,4 32, St. 7 1,4 C ,2 * * 52,7 8, m² 26,33 µs/cm > ,2 8,2 0,56 109,8 16, Sum ,6 16,7 0,47 93,0 30, * Vidt konfidensintervall (øvre grense > 2 x estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne fangbarhet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner hvor det ble fisket tre omganger, med øvre grense for fangbarhet på 0,4 og 0,6 for henholdsvis ensomrig og eldre fisk. Se metodekapittelet for detaljer. 296

297 Vedlegg C2. Fangst ved elektrofiske, beregnet tetthet (med 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for ørret pr. stasjon i Uskedalen 21. og 22. november Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var lav til middels ved elektrofisket. Stasjon Temp/ Gruppe Fangst (antall) Tetthet 95 % Fang- Lengde (mm) Areal Kond 1.omg 2.omg 3.omg Totalt pr. 100 m 2 konf. barhet Snitt SD min max St. 1 7,3 C ,0 * * 64,4 8, m² 29,74 µs/cm > ,6 4,4 0,57 109,5 14, Sum ,7 11,4 0,45 92,4 25, St. 2 2 C ,8 4,4 0,59 63,0 8, m² 28,83 µs/cm > ,1 19,4 0,37 118,6 19, Sum ,6 13,2 0,47 93,0 31, St. 3 3 C ,4 2,2 0,61 58,7 6, m² 25,31 µs/cm > ,5 1,7 0,57 107,8 24, Sum ,9 2,7 0,60 71,8 25, St. 4 4 C ,2 18,2 0,34 64,7 4, m² 28,48 µs/cm > ,0 0,4 0,85 112,4 21, Sum ,1 4,9 0,58 85,9 28, St. 5 2,7 C ,4 * * 64,4 13, m² 23,36 µs/cm > ,8 * * 109,5 27, Sum ,1 * * 92,4 31, St. 6 5 C ,1 * * 61,0 8, m² 23,36 µs/cm > ,3 * * 118,3 15, Sum ,8 * * 89,6 32, St. 7 6 C ,1 0,7 0,71 64,3 6, m² 29,03 µs/cm > ,5 2,3 0,62 104,1 14, Sum ,6 2,3 0,64 94,2 21, * Se merknad i vedlegg C1. 297

298 Vedlegg D. Primærdata - bunndyr i Uskedalselva i 2017 Vedlegg D1. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Uskedalsvassdraget vår ( ). For detaljer om stasjonene se figur 1 og vedlegg A. Uskedalselva Børdalselva Taksa Indeks A A2 B1 B C D Rundormer Nematoda 1 Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidder Hydracarina Døgnfluer Baetis rhodani Steinfluer Brachyptera risi 0 5 Amphinemura sp Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura cinerea 0 1 Leuctra sp Leuctra hippopus Vårfluer Rhyacophila sp. 1 Rhyacophila nubila Philopotamus montanus 0,5 1 Polycentropodidae 4 Plectrocnemia sp Polycentropus flavomaculatus 0 8 Limnephilidae 4 Apatania sp. 0,5 1 1 Chaetopteryx sp. 0 1 Sericostoma personatum 0,5 1 Biller Elmis aenea Tovinger Pedicia rivosa 1 Dicranota sp Eloeophila sp. 16 Simuliidae Chironomidae Ceratopogonidae 17 1 Fisk Salmonidae 2 Salmo trutta 1 1 Rundormer Nematoda 1 Sum Forsuringsindeks I ,5 Forsuringsindeks II 1,00 0,78 0,50 0,67 0,52 0,50 Antall arter Referanse/kalket Kalk Kalk Ref Ref Kalk Ref 298

299 Vedlegg D2. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Uskedalsvassdraget høst ( ). Detaljer om stasjonene finnes i figur 1 og vedlegg A. Uskedalselva Børdalselva Taksa Indeks A A2 B1 B C D Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidd Hydracarina Døgnfluer Baetis rhodani Steinfluer Brachyptera risi Amphinemura sp. 0 4 Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura cinerea Protonemura meyeri Leuctra sp. 0 8 Leuctra hippopus Diura nanseni 0,5 1 1 Isoperla sp. 0,5 1 8 Vårfluer Rhyacophila nubila Limnephilidae 8 1 Apatania sp. 0,5 40 Biller Elmis aenea Tovinger Tipula sp. 3 Dicranota sp Simuliidae Chironomidae Empididae 32 Sum Forsuringsindeks I Forsuringsindeks II 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,53 Antall arter Referanse/kalket kalk kalk ref ref kalk ref 299

300 24 Eksingedalsvassdraget Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Eksingedalsvassdraget drenerer store fjellområder i kommunene Vaksdal, Voss og Modalen i Hordaland og har sitt utspring i Skjerjevatnet, Askjelldalsvatnet og Grøndalsvatnet øverst i Eksingedalen. Vassdraget ble utbygget til vannkraftformål av BKK fra begynnelsen av 1970-årene med regulering av Skjerjevatnet, Askjelldalsvatnet og Grøndalsvatnet, som ble overført til Evanger kraftverk i tunnel. Ekso får bare tilført vann fra disse magasinene ved overløp. Nedre del av Eksingedalsvassdraget ble bygget ut på slutten av 1980-tallet ved oppdemming av Nesevatnet og overføring fra Leirovatnet til Myster Kraftverk. Fra Nesevatnet slippes det en minstevannføring på 2 m³/s fra mai til oktober, og 1 m³/s resten av året. Forsuringsbelastningen i vassdraget øker nedstrøms Nesevatn (Johnsen mfl. 1996, Kaste mfl. 1996). Utviklingen i laks- og sjøaurebestandene i Ekso er påvirket av de hydrologiske og vannkjemiske endringene som fulgte da Myster kraftverk kom i drift i 1987 (Barlaup mfl. 2003). Store områder langs Ekso er benyttet til jordbruksformål, og det er en del bosetting i dalen. Det har foregått kultiveringsarbeid, med omfattende utplanting av lakseegg oppstrøms anadrom strekning. Siden 2012 har det bare vært eggplanting i 2013 og 2014, da det ble plantet ut henholdsvis og rogn fra genbanken (Anon. 2017b). I 2011 ble den anadrome strekningen utvidet med ca. 1 km da det ble bygget fisketrapp i Raudfossen. Fakta om Eksingedalsvassdraget Vassdragsnummer 063.Z Fylke, kommune Nedbørfeltareal Vassdragsregulering Spesifikk avrenning Middelvannføring Hordaland, Vaksdal og Voss 414 km² før regulering, 254 km² etter regulering Ca. 160 km² overført til Evanger kraftverk (Vosso). 189 km² ned til Nesevatn og 16 km² av Mysterelvas nedbørfelt overført til Myster kraftverk, med avløp til Ekso ca. 1 km oppstrøms utløpet i sjøen. 82,8 l/s/km² (NVE- Atlas) 3,2 m³/s (etter regulering) ned til Myster kraftverk. 20,2 m³/s nedstrøms Myster kraftverk. Lakseførende strekning Ca. 4,5 km (til Høsefossen). Ny laksetrapp anlagt i Raudfossen i Bakgrunn for tiltak Tiltaksplan Kaste mfl Biologisk mål Vannkvalitetsmål Forsuring av lakseførende strekning som forsterkes av vassdragsregulering. Det best bufrede vannet ledes utenom øvre del av lakseførende strekning. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elven. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Lakseførende strekning, ved Eide: ph 6,2 i perioden 1/1-1/7, ph 6,0 resten av året. Kalkingsstrategi Én doserer i restfeltet nedstrøms Nesevatn. Dosering startet for fullt 15. april En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. Kalkmengdene som er tilført vassdraget har variert mellom 440 og 1150 tonn fra 2008 til De to siste årene har det blitt kalket med henholdsvis 338 og 360 tonn, som er det minste siden 2001 (tabell 1). Månedlige nedbørmengder for 2017 er hentet fra meteorologisk stasjon Eksingedal. Samlet 300

301 Tabell 1. Kalkforbruk i tonn i Eksingedalsvassdraget de ti siste årene. Bare VK3-kalk er benyttet. År Doserer Figur 1. Eksingedalsvassdraget med kalkdoserere og vandringshinder for laks, Myster kraftverk med vannveier og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. nedbørsmengde i 2017 var 2888 mm, som er 117 % av normalnedbøren (eklima.met.no). Desember var den klart mest nedbørrike måneden, med 493 mm, som er 170 % av normalen. Juni og november var også relativt nedbørrike med henholdsvis 165 og 153 % av normalen, mens perioden januar februar hadde nedbør litt under normalen. I mai falt kun 66 mm nedbør, tilsvarende 66 % av normalen. 2 Vannkjemi Forfattere: Bjart Are Hellen og Geir Helge Johnsen (Rådgivende Biologer AS) Vannkvaliteten i utløpet av Ekso før og etter kalking, er godt dokumentert ved Miljødirektoratets overvåkingsstasjon ved Mysterøyri ved utløpet til Eidsfjorden (figur 1). Her er det tatt månedlige prøver siden Sammen med MD-stasjonen ved Mysterøyri, omfatter analyseserien i 2017 flaskeprøver fra sju stasjoner (vedlegg A, figur 1). Prøvefrekvensen i 2017 var som tidligere (vedlegg B). De vannkjemiske analysene i 2017 er utført av VestfoldLab. 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Utløpet av Nesevatnet ligger ovenfor anadrom strekning og er ukalket referansestasjon. Der var gjennomsnittlig ph 6,2 i 2017 (figur 2, vedlegg B). Høyeste konsentrasjon av labilt aluminium (LAl) ble målt til 25 µg/l den 10. januar i forbindelse med en sjøsaltepisode. Resten av året var konsentrasjonen av LAl ikke over 16 µg/l, og årsgjennomsnittet var 9 µg/l. Gjennomsnittlig ANC var 22 µekv/l. Det ble registrert sjøsaltpåvirkning ved utløp av Nesevatnet fra januar til mai og i desember 2017, men sterkest var den i januar. 301

302 ph 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 Nesevatn utløp Ekso v/eide Mysteøyri ph-mål jan mar mai jul sep nov LAl (µg/l) Nesevatn utløp Ekso v/eide Mysteøyri jan mar mai jul sep nov Figur 2. ph (venstre) og labilt aluminium (høyre) målt ved Nesevatnet (stasjon 2), Ekso ved Eide (stasjon 3) og ved Mysterøyri (stasjon 1). Ved Mysterøyri ble det registrert sjøsaltpåvirkning i de samme periodene. Ekso ved Eide og Mysterøyri, som ligger henholdsvis oppstrøms og nedstrøms avløpet fra Myster kraftverk nede i vassdraget, hadde gjennomsnittlig ph på henholdsvis 6,2 og 6,3 (figur 2, vedlegg B). Laveste målte ph var 5,9, i begynnelsen av januar begge steder, mens ph resten av året lå mellom 6,0 og 6,6. I begynnelsen av januar ble det målt konsentrasjoner av LAl på 29 og 19 µg/l ved henholdsvis Eide og Mysterøyri. Resten av året var LAl under 16 µg/l (figur 2). I Mysterelva varierte ph fra 5,3 til 5,8. Konsentrasjonen av LAl lå mellom 2 og 61 µg/l, med et gjennomsnitt på 19 µg/l (tabell 2, vedlegg B1). 2.2 Driftskontroll av kalkdoseringsanleggene Oppstrøms dosereren i hovedelven varierte ph mellom 5,3 og 6,4, med et gjennomsnitt på 5,9 i I Tverrbekken (Tverrdalsbekken) ved dosereren var gjennomsnittlig ph i 2017 på 5,7, med noe mer variasjon enn i hovedelven. Nedstrøms dosereren varierte ph mellom 5,9 og 6,9, og årsgjennomsnittet var 6,3 (figur 3). Dosereren hadde en betydelig avsyrende effekt, spesielt under sjøsaltepisodene i januar og desember. 2.3 Langtidstrender Figur 4 viser utviklingen i ph og labilt aluminium ved Nesevatn (ukalket referanse) og i kalket del av vassdraget siden Ved Nesevatnet har det vært relativt liten utvikling fra år til år i perioden, men det er blitt færre perioder der ph faller under 5,5 og dette er ikke registrert siden Fra 2008 til 2011 var de årlige ph-variasjonene relativt små, og høyeste årlige konsentrasjoner av LAl var lave. Siden vinteren 2011/12 har det vært årlige sjøsaltepisoder i vassdraget og vannkvaliteten er omtrent som i perioden ved Nesevatnet, selv om de laveste ph -verdiene er høyere og de høyeste LAlverdiene er lavere nå enn de var mellom 2004 og Ved Eide og ved Mysterøyri har det de siste fire årene vært synkende ph og økende maksimalverdier av LAl. Største målte konsentrasjon av LAl ved Eide var imidlertid ikke høyere enn 19 µg/l i 2017, noe som er den laveste maksverdien siden Økning i LAl har de siste årene vært koblet til sjøsaltepisoder i vassdraget. ph 7,0 6,5 6,0 5,5 Oppstrøms doserer Hovedelv Ekso Tverrbekken Nedstrøms doserer 5,0 jan mar mai jul sep nov Figur 3. ph-målinger oppstrøms doserer (st. 5a), i Tverrbekken (st. 5b) og nedstrøms dosereren (st. 5c) i

303 Tabell 2. Gjennomsnitt-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Eksingedalsvassdraget i St. nr. St. navn ph Ca mg/l LAl μg/l TOC mg C/l 2 Nesevatn utløp Snitt 6,21 0, a Oppstrøms doserer Hovedelv Snitt 5,94 0,53 ANC μekv/l Min 5,85 0, Maks 6,46 0, N Min 5,28 0,19 Maks 6,41 0,79 N b Tverrbekken Snitt 5,66 0,16 18 Min 5,19 0,03 3 Maks 6,31 0,37 70 N c Nedstrøms doserer Snitt 6,30 1,24 4 Min 5,93 0,62 4 Maks 6,87 3,64 4 N Ekso v/eide Snitt 6,23 1,01 8 Min 5,94 0,58 0 Maks 6,61 1,67 19 N Mysteøyri Snitt 6,26 0,85 8 2,4 32,9 Min 5,94 0,35 1 1,2-27,4 Maks 6,51 1, ,3 80,2 N b Mysterelva Snitt 5,59 0,45 19 Min 5,24 0,11 2 Maks 5,77 1,10 61 N Samlet vurdering 3.1 Vannkjemi Det er en tendens til noe lavere gjennomsnittlig ph og noe høyere konsentrasjon av giftig aluminium i den ikke kalkede delen av vassdraget de siste årene. I den kalkede delen av Eksingedalsvassdraget var ph under kalkingsmålet i smoltutvandringsperioden 2017, og det var også konsentrasjoner av LAl mellom 12 og 16 µg/l i deler av smoltutvandringen, men fra midten av mai var konsentrasjonene av labilt aluminium lave. I forbindelse med sjøsaltepisoden tidlig i januar var det fall i ph i hele vassdraget, og ved Mysterøyri ble det målt en konsentrasjon av LAl på 29 µg/l, mens det i sideelven Mysterelvi var 61 µg LAl/l. Fra mars til mai burde det vært kalket kraftigere for å nå kalkingsmålet, og samtidig få redusert andelen LAl i starten av smoltutvandringsperioden. 3.2 Fisk Det var ikke ungfiskundersøkelser i Bunndyr Det var ikke bunndyrundersøkelser i

304 7,5 Nesevatn før innt kr.st. Mysterøyri Ekso over kraftverk v/ Eide ph 7,0 6,5 6,0 5,5 5, LAl (µg/l) Figur 4. Utvikling i ph (oppe) og labilt aluminium (LAl: nede) for perioden ved Nesevatnet (ukalket), Eide (kalket) og Mysterøyri (kalket). 3.4 Oppsummering og vurdering av kalkingen Vannkjemidata, bunndyrindekser og ungfisktetthet av laks, indikerer alle at forsuring var et relativt stort problem i nedre del av Eksingedalsvassdraget fram til midten av 1990-tallet. Mange år med forsuringsproblemer og sannsynligvis sterk påvirkning fra lakselus på den utvandrende smolten i fjordene utenfor vassdraget, hadde ført til sterkt redusert laksebestand. Bunndyrindeksen fra referansestasjonene indikerer en betydelig naturlig forbedring i vann kvaliteten fra midt på 1990-tallet til Kalkingen i 2017 var ikke tilfredsstillende i perioden mars til midten av mai i forhold til ph-målet, noe som også gav høyere verdier enn ønskelig av LAl. Det er en svak tendens til økende konsentrasjoner av LAl i vassdraget ovenfor kalkdosereren, men de høye verdiene som ble registrert i 2017 på kalket del av vassdraget, kom i perioder der kalkingen ikke var kraftig nok til at ph-målet ble nådd. 304

305 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt Undersøkte lokaliteter i Eksingedalsvassdraget med UTM-referanser. Tema VannID St. nr. Stasjonsnavn UTM X_32 UTM Y_32 Merknad Vannkjemi Nesevatn utløp (2) Referanse Vannkjemi a Oppstrøms doserer Referanse Vannkjemi 5b Tverrbekken Referanse Vannkjemi c Nedstrøms doserer Kalket Vannkjemi 3 Ekso v/eide (3) Kalket Vannkjemi b Mysterelva Referanse Vannkjemi 1 Mysterøyri (1) Kalket Fisk Larbakken Kalket Fisk Rundhølen Kalket Fisk Myster Kalket Fisk Eikefet nedre Kalket Fisk Eikefet Øvre Kalket Bunndyr Oppstr. Fagerdalselva Referanse Bunndyr Pøylefossen Referanse Bunndyr a Oppstr doserer Referanse Bunndyr Eikemo Kalket Bunndyr Myster Kalket Bunndyr Mysterelvi Referanse Bunndyr Nedstrøms Mysterelvi Kalket 305

306 Vedlegg B. Primærdata vannkjemi i Eksingedalsvassdraget 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 3 Ekso v/eide , ,96 3 Ekso v/eide ,95 1,04 3 Ekso v/eide , ,13 3 Ekso v/eide ,50 1,67 3 Ekso v/eide ,25 1,12 3 Ekso v/eide , ,43 3 Ekso v/eide ,25 0,91 3 Ekso v/eide ,05 1,21 3 Ekso v/eide ,16 1,08 3 Ekso v/eide , ,15 3 Ekso v/eide , ,47 3 Ekso v/eide , ,02 3 Ekso v/eide , ,50 3 Ekso v/eide , ,93 3 Ekso v/eide , ,95 3 Ekso v/eide , ,64 306

307 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 3 Ekso v/eide , ,62 3 Ekso v/eide , ,74 3 Ekso v/eide ,38 0,75 3 Ekso v/eide , ,64 3 Ekso v/eide , ,86 3 Ekso v/eide ,33 0,96 3 Ekso v/eide ,20 0,67 3 Ekso v/eide , ,68 3 Ekso v/eide ,61 0,73 3 Ekso v/eide ,24 0,79 3 Ekso v/eide , ,71 3 Ekso v/eide ,31 1,02 3 Ekso v/eide ,35 0,99 3 Ekso v/eide , ,58 3 Ekso v/eide ,47 1,58 3 Ekso v/eide ,33 1,42 3 Ekso v/eide , ,77 3 Ekso v/eide ,18 1,21 3 Ekso v/eide , ,79 3 Ekso v/eide ,31 1,60 1b Mysterelvi , ,10 1b Mysterelvi , ,66 1b Mysterelvi , ,71 1b Mysterelvi , ,45 1b Mysterelvi , ,80 307

308 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 1b Mysterelvi , ,21 1b Mysterelvi , ,24 1b Mysterelvi , ,21 1b Mysterelvi , ,21 1b Mysterelvi , ,27 1b Mysterelvi , ,11 1b Mysterelvi , ,43 1b Mysterelvi , ,49 1 Mysteøyri ,94 3,90 0, , ,70 1,00 1,02 0,33 0,59 3,79 0,96-27,40 1 Mysteøyri ,26 3,00 0, , ,40 0,47 1,02 0,35 0,44 2,60 1,27 37,70 1 Mysteøyri ,51 3,20 0, , ,60 1,00 1,64 0,45 0,40 2,69 1,75 80,20 1 Mysteøyri ,34 2,90 0, , ,30 0,96 1,20 0,29 0,40 2,80 0,92 18,10 1 Mysteøyri , ,91 1 Mysteøyri , ,91 1 Mysteøyri ,50 3,10 0, , ,00 0,99 1,75 0,37 0,37 2,32 1,17 58,40 1 Mysteøyri , ,72 1 Mysteøyri , ,73 1 Mysteøyri , ,49 1 Mysteøyri , ,49 1 Mysteøyri ,43 0,91 0, , ,30 0,48 0,35 0,11 0,12 1,04 0,45 27,30 1 Mysteøyri ,40 0,92 0, , ,10 0,47 0,52 0,09 0,12 1,06 0,62 42,70 1 Mysteøyri ,34 0,95 0, , ,30 0,59 0,47 0,14 0,12 0,96 0,44 27,60 1 Mysteøyri ,28 0,91 0, , ,87 0,42 0,44 0,10 0,10 1,10 0,59 45,90 1 Mysteøyri ,29 0,96 0, , ,00 0,56 0,54 0,14 0,12 1,10 0,64 2,00 1 Mysteøyri ,44 1,20 0, , ,30 0,38 0,57 0,30 0,16 0,82 0,77 38,60 308

309 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 1 Mysteøyri ,40 1,10 0, , ,93 0,55 0,64 0,18 0,16 0,98 0,90 48,60 1 Mysteøyri ,15 2,10 0, , ,00 0,66 0,75 0,24 0,33 2,04 0,94 27,90 5c Nedstrøms doserer ,93 1,03 5c Nedstrøms doserer ,62 1,31 5c Nedstrøms doserer ,24 1,63 5c Nedstrøms doserer ,21 1,21 5c Nedstrøms doserer ,38 1,40 5c Nedstrøms doserer ,29 1,21 5c Nedstrøms doserer ,17 1,51 5c Nedstrøms doserer ,16 1,28 5c Nedstrøms doserer ,11 0,87 5c Nedstrøms doserer ,35 1,44 5c Nedstrøms doserer ,39 1,28 5c Nedstrøms doserer ,40 1,64 5c Nedstrøms doserer ,30 1,04 5c Nedstrøms doserer , ,97 5c Nedstrøms doserer ,16 0,62 5c Nedstrøms doserer ,29 0,63 5c Nedstrøms doserer ,33 0,79 5c Nedstrøms doserer ,28 0,81 5c Nedstrøms doserer ,35 1,25 5c Nedstrøms doserer ,35 0,99 5c Nedstrøms doserer ,30 1,29 5c Nedstrøms doserer ,87 1,03 5c Nedstrøms doserer ,44 3,64 309

310 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 5c Nedstrøms doserer ,34 1,46 5c Nedstrøms doserer ,41 1,05 5c Nedstrøms doserer ,44 1,25 5c Nedstrøms doserer ,36 1,39 5c Nedstrøms doserer ,20 0,99 5c Nedstrøms doserer ,20 1,27 5c Nedstrøms doserer ,10 1,07 5c Nedstrøms doserer ,18 1,00 2 Nesevatn utløp ,85 4,10 0, , ,40 1,00 0,88 0,53 0,63 3,92 0,88-40,00 2 Nesevatn utløp ,18 2,90 0, , ,50 0,44 0,87 0,34 0,43 2,50 1,16 24,40 2 Nesevatn utløp ,20 2,70 0, , ,70 0,74 0,80 0,43 0,36 2,92 1,31 24,50 2 Nesevatn utløp ,06 2,90 0, , ,70 0,97 0,92 0,32 0,40 3,14 0,97 7,52 2 Nesevatn utløp ,27 2,60 0, , ,40 0,89 0,92 0,32 0,36 2,42 0,79 13,50 2 Nesevatn utløp ,46 1,00 0, , ,30 0,49 0,28 0,12 0,14 1,13 0,56 29,50 2 Nesevatn utløp ,07 0,81 0, , ,97 0,48 0,25 0,10 0,10 0,98 0,61 27,70 2 Nesevatn utløp ,18 0,81 0, , ,20 0,53 0,24 0,14 0,11 0,86 0,38 16,80 2 Nesevatn utløp ,21 0,91 0, , ,88 0,47 0,35 0,12 0,11 0,98 0,65 36,10 2 Nesevatn utløp ,29 0,95 0, , ,97 0,59 0,51 0,18 0,12 1,08 0,75 46,20 2 Nesevatn utløp ,37 1,10 0, , ,20 0,37 0,41 0,26 0,15 0,94 0,73 37,00 2 Nesevatn utløp ,41 1,00 0, , ,93 0,50 0,50 0,23 0,14 0,92 1,07 43,40 2 Nesevatn utløp ,14 2,10 0, , ,00 0,52 0,67 0,24 0,36 1,97 1,09 25,00 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,28 0,56 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,91 0,74 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,79 0,58 310

311 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,86 0,71 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,10 0,77 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,98 0,65 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,62 0,74 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,48 0,56 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,86 0,74 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,01 0,69 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,92 0,51 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,06 0,78 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,99 0,40 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,05 0,51 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,09 0,36 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,10 0,36 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,06 0,22 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,96 0,19 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,08 0,24 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,15 0,47 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,93 0,32 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,41 0,41 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,93 0,25 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,16 0,49 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,21 0,63 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,25 0,61 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,00 0,71 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,72 0,25 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,73 0,64 311

312 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,41 0,44 5a Oppstrøms doserer Hovedel ,95 0,79 5b Tverrbekken , ,37 5b Tverrbekken ,34 0,20 5b Tverrbekken ,42 0,35 5b Tverrbekken ,44 0,19 5b Tverrbekken , ,26 5b Tverrbekken ,49 0,14 5b Tverrbekken ,19 0,34 5b Tverrbekken ,20 0,35 5b Tverrbekken , ,13 5b Tverrbekken ,50 0,15 5b Tverrbekken ,66 0,17 5b Tverrbekken , ,17 5b Tverrbekken ,74 0,10 5b Tverrbekken ,75 0,14 5b Tverrbekken ,73 0,07 5b Tverrbekken ,90 0,15 5b Tverrbekken , ,10 5b Tverrbekken ,04 0,09 5b Tverrbekken , ,07 5b Tverrbekken , ,05 5b Tverrbekken ,91 0,16 5b Tverrbekken ,62 0,10 5b Tverrbekken , ,

313 b St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 5b Tverrbekken ,31 0,11 5b Tverrbekken ,87 0,03 5b Tverrbekken , ,13 5b Tverrbekken ,93 0,08 5b Tverrbekken ,99 0,15 5b Tverrbekken , ,03 5b Tverrbekken ,07 0,15 5b Tverrbekken ,67 0,15 5b Tverrbekken , ,13 5b Tverrbekken ,57 0,33 5b Tverrbekken , ,30 5b Tverrbekken ,51 0,27 313

314 25 Modalselva Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Fakta om Modalselva Vassdragsnr.: 064.Z Fylke, kommune: Nedbørfeltareal: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Lakseførende strekning: Hordaland og Sogn og Fjordane, Modalen, Høyanger og Vik 387,39 km 2 (før regulering) (380,7 etter regulering) (NVE atlas) Reguleringen av vassdraget startet med åpningen av Steinsland kraftverk i Hellandsfoss kraftverk kom i drift i 1992, Åsebotn kraftverk i 1994 og i 2005 Nygard pumpekraftverk. Ved den siste utbyggingen ble Skjerjevatnet overført til Modalsvassdraget fra Eksingedalen. Holskardvatnet rant opprinnelig til Stølsvatnet i Modalsvassdraget, men er nå overført til Askjelldalsvatnet i Eksingedalsvassdraget. Tilsig fra Holskardvatnet ble skiftet ut med antatt surere vann fra Skjerjevatnet. 88,81 l/s/km² (NVE Atlas). 34,4 m 3 /s (uregulert). 34,1m³/s etter regulering (NVE Atlas) Modalsvassdraget er naturlig lakseførende opp til Hellandsfoss, 6 km fra sjøen. I Hellandsfoss ble det bygget laksetrapp i Ovenfor Hellandsfoss er det ca. 2,5 km lakseførende strekning opp til Almelidfossen. I Almelidfossen ble det bygget trapp i Siden 2014 har trappen i Hellandsfossen i perioder vært stengt, men har siden høsten 2016 vært åpen, og vassdraget er anadromt opp til Steinslandsvatnet med innløpsbekker. Samlet anadrom strekning er over 20 km inkludert innsjøene. Bakgrunn for tiltak: Laksestammen var utdødd. Laksen reetablert ved eggplanting fra Tiltaksplan: Kalkingsplan for Modalselva i Hordaland (Haraldstad mfl. 2012). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 1/1-1/7: ph 6,2. Kalkingsstrategi: Kalkdoserer i hovedelva ved Espeneset, nedstrøms utløpet av Steinslandsvatnet, startet 10. april Fra 2016 kalking fra 1. desember til 1. juni påfølgende år. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. I Modalselva ble det i 2016 kalket i forbindelse med utsetting av smolt fra klekkeri. Kalkingen startet 10. april og varte til 10. mai. Det var et mål om å ha ph på 6,2 i utløpet av Modalselva i denne perioden. Kalken ble tilført vassdraget gjennom dosereren ved Espeneset. Fra og med 2016 er det blitt kalket fra 1. desember til 1. juli påfølgende år. Totalt kalkforbruk i 2017 var 1200 tonn. Årsnedbør på meteorologisk stasjon Modalen III var 2842 mm i 2017 (eklima.met.no). Stasjonen kom i drift i 2008, og det er derfor ikke grunnlag for å sammenligne nedbørsmålingene med normalnedbør for tidligere perioder. Desember var den mest nedbørrike måneden i 2017 med 461 mm, mens mai var den tørreste med 73 mm. Februar, mai og september var også relativt tørre, med 168 og 101 mm nedbør. I årets øvrige måneder (bortsett fra desember) falt det mm nedbør per måned. 2 Vannkjemi Forfattere: Bjart Are Hellen og Geir Helge Johnsen (Rådgivende Biologer AS) Vannkvaliteten i øvre del av Modalselva har vært overvåket i ulike statlige program i 1976 og i perioden (Vannmiljø.no). Fra sommeren 2013 har overvåkingen av vannkvalitet i vassdraget vært innlemmet i Miljødirektoratets vannkjemikontroll. I 2016 og 2017 ble vannkjemien i vassdraget overvåket på totalt seks stasjoner (figur 1). 314

315 Figur 1. Modalselva med nedbørfelt og stedsangivelse for kalkdoserer, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk, samt kraftverk med vannveier. Stasjonene er nærmere beskrevet i vedlegg A. 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Vannkvaliteten i ukalket del av hovedvassdraget ble målt ved utløpet av Steinsdalsvatnet (st. 6) og like oppstrøms kalkdosereren (st. 4). Det er liten forskjell i vannkvaliteten mellom disse to målepunktene. Ovenfor kalkdosereren (st.4) varierte ph mellom 5,6 og 6,2 i 2017, og gjennomsnittlig ph var 5,8. Konsentrasjonen av labilt aluminium var i gjennomsnitt 13 µg/l, med en variasjon mellom 4 og 24 µg/l. Fram til 1. juli var ph i gjennomsnitt 5,7 ovenfor dosereren og 6,3 nedenfor. Resten av året var det relativt liten forskjell mellom de to målepunktene (figur 2). Nederst i Modalselva varierte ph fra 5,7 til 6,8. Gjennomsnittlig ph for 2017 var 6,2. Konsentrasjonen av labilt aluminium varierte fra 6 til 13 µg/l, med et årssnitt på 7 µg/l (tabell 2, vedlegg B). I perioden med kalking var konsentrasjonen mellom 5 og 13 µg/l nederst i Modalselva. Budalselva, som kommer inn i nedre del av vassdraget, er relativt sur og har et høyt innhold av labilt aluminium. I 2017 varierte konsentrasjonen av labilt aluminium fra 6 til 120 µg/l. De høyeste verdiene ble målt i forbindelse med en sjøsaltepisode i januar (figur 2). Det var sjøsaltpåvirkning i hele vassdraget fra januar til april. I øvre del av Modalselva varte sjøsaltpåvirkningen fram til juni. 2.2 Langtidstrender Fra 1980 til 1993 var det ingen markert utvikling i surheten i vassdraget, men det ble stadig høyere konsentrasjoner av labilt aluminium. Fra 1994 til 2003 var det en økning i ph, og konsentrasjonen av labilt aluminium avtok. Etter 2003 har det vært relativt små endringer i ph og LAl (figur 3). Avsetningene av ikkemarint sulfat har i perioden 2008 til 2012 vært nær det som regnes som naturlig bakgrunnsnivå (Garmo & Skancke 2013). Gjennomsnittlig surhet var ph 5,4 fram til 2003, og 5,9 fra og med Laveste registrerte årlige ph fram til 2003 var i gjennomsnitt 5,2, og 5,6 i perioden fra Konsentrasjonen av labilt (giftig) aluminium var i perioden fram til 2003 i gjennomsnitt 29 µg/l, med 315

316 Modalselva oppe ukalka Budalselva Modalselva oppe ukalka Budalselva Modalselva nede oppe ukalka ph-mål Budalselva Modalselva nede oppe ukalka Budalselva 7,0 Modalselva nede ph-mål 120 Modalselva nede 7,0 6, , , ,0 Nederst 5,5 i Modalselva varierte ph fra 5,7 til 6, Gjennomsnittlig ph for 2017 var 6,2. Konsentrasjonen 5,5 av labilt aluminium varierte fra 6 til 13 µg/l, med et årssnitt på 7 µg/l (tabell 5, , vedlegg B). I perioden med kalking var konsentrasjonen mellom 5 og 13 µg/l nederst i Modalselva. 5,0 20 4,5 0 jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov 4,5 0 Budalselva, som kommer inn i nedre del av vassdraget, er relativt sur og har et høyt innhold jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov av labilt aluminium. I 2017 varierte konsentrasjonen av Modalselva labilt aluminium oppe ukalka fra 6 Modalselva til 120 µg/l. oppe kalka De høyeste verdiene ble målt i forbindelse med en sjøsaltepisode ph-mål Modalselva oppe i januar ukalka(figur Modalselva 2). oppe kalka 7,0 ph-mål Det var sjøsaltpåvirkning i hele vassdraget fra januar til april. I øvre del av Modalselva varte 7,0 sjøsaltpåvirkningen fram til juni. 6,5 6,5 6,0 Figur 2.2 Langtidstrender 2. ph og konsentrasjon av labilt 6,0 aluminium i Modalselva ovenfor 5,5 kalkdosereren Fra 1980 til 1993 (stasjon var det ingen 4), markert i sideløpet utvikling i surheten 5,5 i vassdraget, men det ble stadig Figur høyere Budalselva 2. ph og konsentrasjoner konsentrasjon (stasjon 2) av labilt av og nede aluminium labilt aluminium. i Modalselva i Fra ,0 til 2003 var det en økning i ph, og konsentrasjonen av labilt aluminium avtok. Etter 20035,0 har jandet mar vært relativt mai små jul endringer sep novi ph ovenfor 2017 kalkdosereren (stasjon 1). (stasjon 4), i sideløpet Budalselva og LAl (figur 3). Avsetningene av ikke-marint sulfat har jan i perioden mar 2008 mai til jul 2012 vært sep nær nov det (stasjon 2) og nede i Modalselva 2017 (stasjon 1). som regnes som naturlig bakgrunnsnivå (Garmo & Skancke 2013). Gjennomsnittlig surhet var Tabell ph 5,42. fram Gjennomsnittlig-, til 2003, og 5,9 fra min- og og med maksverdier Laveste for ph, registrerte kalsium årlige (Ca), ph labilt fram aluminium til 2003 var (LAl), i totalt gjennomsnitt organisk 5,2, karbon og 5,6 (TOC) i perioden og syrenøytraliserende fra kapasitet (ANC) i Modalselva i For gjennomsnittlige utelatte Konsentrasjonen verdier, maksverdier se av vedlegg labilt per (giftig) år på B. 60 aluminium µg/l. Siden var i perioden aluminium fram vært til µg/l, med i gjennomsnitt et gjennomsnittlig 29 µg/l, årlig 2010 med St.nr. har gjennomsnittlige Stasjonsnavn konsentrasjon maksverdier av labilt per år på 60 maks µg/l. ph på 19 Siden µg/l Ca (figur ). har gjennomsnittlig LAl TOC ANC konsentrasjon av labilt aluminium vært 9 µg/l, med et gjennomsnittlig årlig maks på 19 µg/l mg/l µg/l mg C/l µekv/l (figur 3). 6 Steinlandsvatn Snitt 5,76 0,24 13 ph ph 6,5 6,5 Min 5,61 0,07 5 Maks 6,00 0, ,0 6,0 N Krossdalselva Snitt 5,80 0, ,5 5,5 Min 5,18 0,17 2 Maks 6,17 0, ,0 5,0 N Modalselva oppe ukalka Snitt 5,82 0, ,5 4,5 Min 5,59 0, Maks , , N Modalselva oppe kalka 2 Snitt 6,21 0, Min 5,72 0,11 ph ph Labilt aluminium (µg/l) 100 Maks 6,62 2,08 80 N Budalselva Snitt 5,68 0, ,7 4 Min 5,19 0,01 6 0, Maks 6,21 0, , N Modalselva nede Snitt 6,16 0,64 7 2, Min 5,74 0,09 3 0,8 5 Maks 6,75 1, ,3 67 Figur Figur 3. ph 3. og ph konsentrasjon og konsentrasjon av labilt aluminium av labilt målt aluminium i øvre del av Modalselva målt i øvre (ukalket) del av siden Modalselva (ukalket) N siden LAl LAl (µg/l) (µg/l) ph ph 316

317 Tabell 2. Gjennomsnittlig-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Modalselva i For utelatte verdier, se vedlegg B. St. nr. St. navn ph Ca mg/l 6 Steinlandsvatn Snitt 5,76 0,24 13 LAl μg/l Min 5,61 0,07 5 Maks 6,00 0,38 24 N Krossdalselva Snitt 5,80 0,40 17 Min 5,18 0,17 2 Maks 6,17 0,62 57 N TOC mg C/l 4 Modalselva oppe ukalka Snitt 5,82 0, Modalselva oppe kalka 2 Snitt 6,21 0,80 ANC μekv/l Min 5,59 0, Maks 6,17 0, N Min 5,72 0,11 Maks 6,62 2,08 N Budalselva Snitt 5,68 0, ,7 4 Min 5,19 0,01 6 0,5-25 Maks 6,21 0, ,6 21 N Modalselva nede Snitt 6,16 0,64 7 2,1 30 Min 5,74 0,09 3 0,8 5 Maks 6,75 1, ,3 67 N Fisk Forfattere: Bjart Are Hellen og Silje Elvatun Sikveland (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Thomas Tveit Furset og Steinar Kålås (Rådgivende Biologer AS) Fangststatistikken antyder at laksen forsvant fra Modalselva på siutten av 1960-tallet, sannsynligvis på grunn av forsuring. I 2014 startet man reetablering med utplanting av lakserogn med genetisk opphav fra Vossolaksen. I 2014 ble det utplantet rogn fra Almelidfossen og nedover, i rogn fra Budalselva og ca. 1 km nedover, og i rogn fordelt på strekningen fra Øvre Helland, ca. 1 km nedenfor Steinslandsvatnet, og ned til 1,5 km oppstrøms utløpet i sjø. I 2017 ble det utplantet rogn fra Budalselva til Espeneset ovenfor Hellandsfoss. Det har ikke vært utplanting av rogn i sideelvene (Gry Walle, pers. medd.). I årene 1993 til 2010 gikk det i gjennomsnitt 30 sjøørret opp trappen i Hellandsfoss hvert år. Etter 2014 har trappen i Hellandsfoss i perioder vært stengt, men den har vært åpen siden høsten Fram til 2011 var det ikke registrert oppgang i trappen i Almelidfossen, men trappen har vært passerbar for fisk etter utbedring i 2016 (Gabrielsen mfl. 2011, Gry Walle, pers. medd.). 3.1 Ungfiskundersøkelser Totalt seks stasjoner i elven ble undersøkt 29. november og 2. desember 2017 (figur 1). Fire av de seks stasjonene ligger nedenfor avløpet fra Kraftverket i Hellandsfoss (st. 2-5), mens de to andre ligger på 317

318 jennomsnittet siden Antall fisk pr. 100 m² Laks 35 Eldre 30 Kalking Ørret 35 Eldre 30 Kalking igur 4. Beregnet tetthet (± 95 % konfidens ntervall) av laks- og ørretunger i Modalselva Figur 4. Beregnet tetthet (± 95 % konfidensintervall) av laks- og ørretunger i Modalselva nedenfor Hellandsfoss (st. 2-5) i perioden Tetthetsestimater før 2017 er gitt av Uni Miljø ved Sven Erik Gabrielsen. Antall fisk pr. 100 m² strekningen mellom Hellandsfoss og Almelidfoss (st. 6 og 8). Det har tidligere blitt fisket på åtte stasjoner i vassdraget, men i 2017 ble det tatt ut én stasjon oppstrøms og én nedstrøms Hellandsfoss. I 2017 var det lav til middels vannføring ved elektrofisket, vanntemperaturen varierte fra 1,5 til 3,2 C, og ledningsevnen varierte fra 13,0 til 16,0 µs/cm. Detaljer om fangsten på de ulike stasjonene finnes i vedlegg C1 og C Ungfisktettheter nedenfor Hellandsfoss Laks Undersøkelsene viser en klar økning i tettheten av lakseunger nedenfor Hellandsfoss i undersøkelsesperioden. I perioden 1993 til 1997 ble det ikke fanget laksunger i vassdraget. Siden 2003 har det blitt fanget både ensomrig laks og eldre laksunger hvert år nedenfor Hellandsfoss (figur 4). Tettheten av ensomrig laks var relativt lav i 2017 (14 individer per 100 m²), men høyere enn alle tidligere år (0-9 ensomrig laks per 100 m²). Tettheten av eldre laksunger har med noen unntak variert mellom 7 og 12 per 100 m² siden I 2017 var tettheten 7 per 100 m² (figur 4, tabell 3). Ørret Tettheten av ørretunger var lav midt på 1990-tallet, men det har vært relativt høy tetthet av eldre ørretunger siden Etter 2010 er det en tendens til at tettheten av eldre ørretunger har gått litt ned nedenfor Hellandsfoss. Tettheten av ensomrig ørret varierer en del mellom år, men har i gjennomsnitt vært 12 per 100 m² siden I 2017 var tettheten av ørretunger nedenfor Hellandsfoss tilsvarende som det har vært de to siste årene, og litt under gjennomsnittet siden Tabell 3. Antall laks og ørret og beregnet tetthet pr. 100 m2 på 6 stasjoner i Modalselva 2. desember og 29. november Det ble i tillegg fanget en ørret på 18,3 cm som hadde vært i sjøen på stasjon 3. Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100 m² Ørret N/100 m² m² Laks Ørret 0+ Eldre 0+ Eldre ,4 1,0 7,0 18, ,2 7,0 15,3 27, ,0 13,1 9,2 15, ,3 5,9 4,0 11, ,1 8,0 13,9 24, ,2 0,7 0,0 12,4 Sum Tetthet 1 (KI) 14,3 ± 10,0 7,1 ± 3,0 7,7 ± 1,4 17,6 ± 1,5 Tetthet 2 (KI) 10,0 ± 5,9 5,9 ± 4,9 8,2 ± 6,1 18,3 ± 6,7 318

319 Laks Eldre Kalking Antall fisk pr. 100 m² Antall fisk pr. 100 m² Eldre Ørret Kalking gur 5. Beregnet tetthet (± 95 % konfidensi ervall) av laks- og ørretunger i Modalselva Figur 5. Beregnet tetthet (± 95 % konfidensintervall) av laks- og ørretunger i Modalselva ovenfor Hellandsfossen (st. 6 og 8) i perioden Tetthetsestimater før 2017 er gitt av Uni Miljø ved Sven Erik Gabrielsen. Merk: Ulik skala på y-aksene i figuren til laks og ørret Ungfisktettheter ovenfor Hellandsfossen Laks På de to stasjonene som ble undersøkt ovenfor Hellandsfossen ble det i 2017 funnet betydelig mer laks enn tidligere. Frem til 2005 ble det ikke fanget laksunger ovenfor Hellandsfossen, og ensomrig laks ble først påvist i Gjennomsnittlig tetthet av ensomrig laks har vært 0,4 per 100 m² siden 2005, men i 2017 var tettheten av ensomrig laks 7 per 100 m². Av eldre lakseunger var tettheten 4 laks per 100 m², som også er en tydelig økning fra tidligere, selv om tettheten fortsatt er lav (figur 5). Ørret Tettheten av ørret ovenfor Hellandsfossen var blant det laveste som registrert, med en tetthet av ensomrig ørret på 6 per 100 m², og 17 per 100 m² for eldre ørret (figur 5). 3.2 Fangststatistikk Ifølge fangststatistikken for Modalselva, som går tilbake til 1884, ble det fanget under 100 kg laks og sjøørret per år i perioden 1884 til rundt Fra 1930 til 1960 lå innrapporterte fangster mellom 100 og 300 kg, og på 1960-tallet var det årlige fangster Figur 6. Offisiell fangststatistikk for laks og sjøørret i Modalselva siden Fram til 1994 var innrapporteringen mangelfull. Siden 2011 inkluderer fangsten vill fisk satt levende tilbake i elven ( Det var ikke fiske etter laks og sjøørret i 2012, 2013 og

320 på rundt 500 kg, med rekord i 1963 med en samlet fangst av laks og ørret på 1000 kg (Skoglund mfl. 2014). Siden 1969 er fangststatistikken fordelt på laks og sjøørret, og i perioden 1969 til 1994 ble det enten ikke innrapportert fangst, eller fangsten var maksimalt seks laks per år (figur 6). Det er sannsynlig at innrapporteringen var mangelfull frem til Mellom 1996 og 2016 har det i gjennomsnitt blitt fanget 17 laks per år i Modalselva. I den samme perioden ble det også fanget 88 sjøørret i gjennomsnitt per år. Fangsten av sjøørret har vært lav de 10 siste årene, med en årlig gjennomsnittlig fangst på 32 sjøørret (figur 6). I 2017 var elven stengt for fiske. I 2016 ble det fanget 33 laks med en samlet vekt på 175 kg, og 16 sjøørret med en samlet vekt på 21 kg. I tillegg ble det talt 55 villaks og 310 sjøørret ved gytefisktelling om høsten. I 2015 var smålaks dominerende i Modalselva, mens mellomlaks dominerte i Dette indikerer at mye av laksen som kom tilbake til elven i 2015 og 2016 stammer fra smoltårgangen fra I skjellprøvematerialet som ble innsamlet i perioden 1999 til 2015 har det vært ca. 40 % rømt oppdrettslaks, men det har ikke vært oppdrettslaks i materialet siden 2011 (Urdal 2016). 4 Bunndyr Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Conrad J. Haug Blanck (RB), Ludvig Hagberg (Pelagia Nature & Environment AB). Det har vært bunndyrovervåking i Modalselva nedenfor Hellandsfoss siden Siden 2008 har det vært samlet inn prøver på tre stasjoner, to langt nede i elven, og en stasjon mellom Hellandsfoss og Budalselva. I perioden fram til 2010 var forsuringsindeks 2 mellom 0,5 og 0,6 (Gabrielsen mfl. 2011). Data for perioden etter dette er ennå ikke publisert. Fra og med høsten 2016 består stasjonsnettet av 6 stasjoner, hvorav en er plassert i hovedelven oppstrøms kalkdosereren, en i Budalselva og de fire siste i hovedelven nedstrøms kalkdosereren (figur 1). Figur 7. Tilstandsklasser iht. vannforskriften (Anon. 2013), basert på forsuringsindeks 2 for bunndyrprøver (enkeltprøver) i Modalselva vår og høst

321 4.1 Resultater og diskusjon Våren 2017 ble det registrert tre døgnfluearter, en svært sensitiv og to moderat sensitive for surt vann (vedlegg D1). Høsten 2017 ble det registrert én døgnflueart, den forsuringssensitive arten Baetis rhodani (vedlegg D2). Om våren ble det ikke registrert B. rhodani på den øverste (6) eller den nederste (1) stasjonen, og om høsten ble denne arten ikke registrert på stasjonen like nedenfor Hellandsfoss (4). Av steinfluer ble det registrert åtte arter i vårprøven og 11 arter i høstprøven, hvorav henholdsvis én og tre moderat forsuringssensitive. Av vårfluer ble det registrert tre arter /slekter vår og syv høst, hvorav én moderat forsuringssensitiv. Gjennomsnittlig forsurings indeks 2 var 0,4 om våren og 0,7 om høsten på de kalkede stasjonene, mens den var henholdsvis 0,6 og 0,8 vår og høst på referanse stasjonene (figur 7). Bunndyrsamfunnet er relativt artsfattig og sammen med forsurings indeksen indikerer dette betydelig forsuringsskade på hele den anadrome delen av vass draget. 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Det var en gradvis positiv utvikling i vannkjemien i Modalselva fra 1994 og fram til I denne perioden økte gjennomsnittlig ph med 0,5 enheter, og det var en betydelig reduksjon i konsentrasjonen av labilt aluminium. Etter 2003 har det vært liten endring i vannkvaliteten. Det var sjøsaltpåvirkning i vassdraget i perioden januar til april Øverst i hovedelven varte sjøsaltpåvirkningen fram til juni. Det var noe forhøyede verdier av labilt aluminium i hovedelven i forbindelse med sjøsaltepisodene, og svært høye verdier i Budalselva. I perioden med kalking varierte konsentrasjonen av labilt aluminium mellom 5 og 13 µg/l nederst i vassdraget, og i siste halvdel av 2017 var konsentrasjonene av labilt aluminium under 7 µg/l. Dette tilsvarer tilstandsklasse «moderat» (Anon. 2013). Surheten nederst i hovedelven var over ph 6 i hele første halvdel av 2017, men periodevis noe under ph-målet. sett lav, tilsvarende tilstandsklasse «god». Dette var en forbedring fra 2016, da gjennomsnittlig konsentrasjon av gjellealuminium var høyere og kom i tilstandsklasse «moderat» (Stenberg og Åtland 2018). 5.2 Fisk Tettheten av ensomrig laks nedenfor Hellandsfoss var i 2017 den høyeste som er registrert siden undersøkelsene startet, men likevel relativt lav. Tettheten av eldre laksunger har variert en del de siste få årene, og var lav i 2016 og Ovenfor Hellandsfossen har det vært rekruttering av laks de fleste år siden 2005, men tettheten har vært svært lav. I 2017 ble det registrert mer lakseunger enn tidligere for begge aldersgruppene, men tettheten er fortsatt lav. For ørret har tettheten vært høyere enn for laks, med en tendens til redusert tetthet både ovenfor og nedenfor Hellandsfoss de siste få årene. Tettheten av ørret er relativt lik oppstrøms og nedstrøms Hellandsfossen. Fangsten av laks i sportsfisket har vært lav siden midten av 1990-tallet. I 2015 og 2016 var det en liten økning i fangsten, noe som kan skyldes relativt god overlevelse for smolten som gikk ut i Elven var stengt for fiske i Bunndyr Tidligere undersøkelser av bunndyr i Modalselva, og overvåkingen i 2016 og 2017, bekrefter at vassdraget fortsatt er påvirket av forsuring. Bunndyrsamfunnet er relativt artsfattig, og det ble registrert sju sensitive bunndyrarter. 5.4 Oppsummering og vurdering av kalking I 2017 ble det bare kalket fra januar til 1. juni og fra 1. desember og ut året. Dette ga en betydelig økning i ph i denne perioden sammenlignet med øvre del av elven. Kalkingen førte også til relativt lave konsentrasjoner av labilt aluminium nederst i vassdraget, selv om det var tilførsler av vann med tidvis svært høye konsentrasjoner av LAl fra Budalselva. I forbindelse med vurdering av kalkingsmål, ble det også tatt gjelleprøver av fisk i Modalselva i perioden 11. mai til 6. juni Konsentrasjonen av gjellealuminium for både laks- og ørretsmolt var stort 321

322 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt Undersøkte lokaliteter i Modalselva med UTM-referanser. Tema VannID St.nr. Stasjonsnavn UTM X_32 UTM Y_32 Merknad Vannkjemi Modalselva nede Kalket Vannkjemi Budalselva Referanse Vannkjemi Modalselva oppe kalka Kalket Vannkjemi Modalselva oppe ukalka Referanse Vannkjemi Krossdalselva Referanse Vannkjemi Steinslandsvatn Referanse Bunndyr 1 Nede Kalket Bunndyr 2 Nedenfor Budalselv Kalket Bunndyr 3 Budalselva Referanse Bunndyr 4 Ovenfor Budalselva Kalket Bunndyr 5 Oppe, kalket Kalket Bunndyr 6 Oppe, ukalket Referanse Fisk 2 Modaldselva, nede Kalket Fisk 3 Eikehaugane Kalket Fisk 4 Oppstrøms budalselva? Kalket Fisk 5 Nedstrøms Hellandsfoss Kalket Fisk 6 Almelibotn Kalket Fisk 8 Almeli Kalket 322

323 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Modalselva 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren.. Forkortelser: Ca Kalsium Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 2 Budalselva ,28 5,40 0, , ,00 0,87 0,54 0,30 0,87 6,61 1,05-25,40 2 Budalselva ,19 0,59 2 Budalselva ,43 2,70 0, , ,50 0,36 0,38 0,19 0,37 2,63 1,32-2,10 2 Budalselva ,53 0,13 2 Budalselva ,40 0,52 2 Budalselva ,48 0,36 2 Budalselva ,50 2,50 0, , ,10 0,83 0,46 0,20 0,36 2,67 1,71 2,06 2 Budalselva ,42 0,29 2 Budalselva ,34 0,51 2 Budalselva ,25 0,47 2 Budalselva ,84 2,80 0, , ,30 0,80 0,39 0,19 0,36 3,04 0,85-19,40 2 Budalselva , ,31 2 Budalselva ,32 0,19 2 Budalselva , ,24 2 Budalselva ,67 2,00 0, , ,80 0,72 0,24 0,16 0,25 2,42 1,03 12,20 2 Budalselva , ,18 323

324 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 2 Budalselva , ,14 2 Budalselva , ,09 2 Budalselva , ,13 2 Budalselva ,05 0,60 0, , ,97 0,46 0,01 0,06 0,07 0,98 0,49 10,80 2 Budalselva ,86 0,08 2 Budalselva ,10 0,75 0, , ,10 0,58 0,05 0,06 0,08 0,84 0,53 3,35 2 Budalselva ,90 0,12 2 Budalselva ,79 0,08 2 Budalselva ,96 0,62 0, , ,83 0,58 0,02 0,04 0,06 0,96 0,81 12,50 2 Budalselva ,70 0,08 2 Budalselva ,91 0,14 2 Budalselva ,07 1,10 0, , ,50 0,61 0,13 0,09 0,10 1,46 1,06 20,70 2 Budalselva ,01 0,11 2 Budalselva ,94 0,20 2 Budalselva ,83 0,96 0, , ,30 0,28 0,16 0,26 0,10 0,84 0,86 13,60 2 Budalselva ,21 0,24 2 Budalselva ,96 0,23 2 Budalselva ,55 0,99 0, , ,00 0,55 0,14 0,08 0,10 0,88 1,13 11,30 2 Budalselva ,68 0,38 2 Budalselva ,83 1,80 0, , ,20 0,61 0,37 0,12 0,27 1,82 1,28 12,40 2 Budalselva ,43 0,37 5 Krossdalselva , ,61 5 Krossdalselva , ,51 5 Krossdalselva , ,62 5 Krossdalselva , ,47 324

325 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 5 Krossdalselva , ,46 5 Krossdalselva , ,17 5 Krossdalselva , ,27 5 Krossdalselva , ,19 5 Krossdalselva , ,29 5 Krossdalselva , ,35 5 Krossdalselva , ,32 5 Krossdalselva , ,51 1 Modalselva nede ,08 0,78 1 Modalselva nede ,36 2,20 0, , ,00 0,30 0,79 0,18 0,30 2,22 0,78 42,20 1 Modalselva nede ,17 0,66 1 Modalselva nede ,29 0,98 1 Modalselva nede ,26 0,91 1 Modalselva nede ,46 2,00 0, , ,40 0,58 0,98 0,17 0,27 1,79 0,81 40,70 1 Modalselva nede ,22 0,95 1 Modalselva nede ,15 0,92 1 Modalselva nede ,19 0,94 1 Modalselva nede ,75 2,80 0, , ,10 0,71 1,57 0,21 0,31 2,81 0,92 66,90 1 Modalselva nede *4, ,07 1 Modalselva nede , ,13 1 Modalselva nede , ,15 1 Modalselva nede , ,92 1 Modalselva nede , ,80 1 Modalselva nede , ,97 1 Modalselva nede ,54 1,60 0, , ,20 0,57 0,77 0,13 0,20 1,79 0,73 29,80 325

326 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 1 Modalselva nede ,24 0,74 1 Modalselva nede ,06 0,96 0, , ,80 0,50 0,16 0,10 0,12 1,07 0,52 4,77 1 Modalselva nede ,86 0,14 1 Modalselva nede ,79 0,14 1 Modalselva nede ,05 0,82 0, , ,10 0,50 0,09 0,08 0,08 1,01 0,72 14,20 1 Modalselva nede ,74 0,16 1 Modalselva nede ,20 0,16 1 Modalselva nede ,10 0,81 0, , ,20 0,36 0,16 0,09 0,10 1,01 0,52 19,00 1 Modalselva nede ,94 0,21 1 Modalselva nede ,88 0,24 1 Modalselva nede ,12 1,10 0, , ,40 0,32 0,20 0,25 0,11 0,87 0,88 13,90 1 Modalselva nede ,98 0,21 1 Modalselva nede ,00 0,98 0, , ,30 0,47 0,23 0,13 0,12 0,89 0,86 13,80 1 Modalselva nede ,84 0,36 1 Modalselva nede ,56 1,60 0, , ,10 0,57 0,95 0,16 0,21 1,49 1,05 57,30 1 Modalselva nede ,15 0,68 3 Modalselva oppe kalka ,30 0,79 3 Modalselva oppe kalka ,21 0,80 3 Modalselva oppe kalka ,31 0,96 3 Modalselva oppe kalka ,30 0,98 3 Modalselva oppe kalka ,36 1,03 3 Modalselva oppe kalka ,61 1,00 3 Modalselva oppe kalka ,25 1,09 3 Modalselva oppe kalka ,28 0,96 3 Modalselva oppe kalka ,27 1,04 326

327 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 3 Modalselva oppe kalka ,62 2,08 3 Modalselva oppe kalka ,18 1,40 3 Modalselva oppe kalka ,03 1,09 3 Modalselva oppe kalka ,33 1,14 3 Modalselva oppe kalka ,29 1,35 3 Modalselva oppe kalka ,42 1,65 3 Modalselva oppe kalka ,34 1,18 3 Modalselva oppe kalka ,19 0,96 3 Modalselva oppe kalka ,35 1,05 3 Modalselva oppe kalka ,30 0,94 3 Modalselva oppe kalka ,32 0,90 3 Modalselva oppe kalka ,48 0,14 3 Modalselva oppe kalka ,13 0,17 3 Modalselva oppe kalka ,21 0,14 3 Modalselva oppe kalka ,86 0,12 3 Modalselva oppe kalka ,00 0,11 3 Modalselva oppe kalka ,92 0,19 3 Modalselva oppe kalka ,86 0,23 3 Modalselva oppe kalka ,23 0,24 3 Modalselva oppe kalka ,91 0,23 3 Modalselva oppe kalka ,72 0,24 3 Modalselva oppe kalka ,86 0,30 3 Modalselva oppe kalka ,26 1,12 3 Modalselva oppe kalka ,12 0,68 327

328 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 4 Modalselva oppe ukalka ,82 1,80 0, , ,60 0,45 0,25 0,17 0,27 1,97 0,81 9,81 4 Modalselva oppe ukalka ,60 0,32 4 Modalselva oppe ukalka ,72 2,00 0, , ,90 0,30 0,35 0,17 0,29 2,11 0,72 17,60 4 Modalselva oppe ukalka ,59 0,28 4 Modalselva oppe ukalka ,67 0,30 4 Modalselva oppe ukalka ,65 0,33 4 Modalselva oppe ukalka ,86 1,70 0, , ,40 0,58 0,33 0,19 0,25 1,74 0,68 5,85 4 Modalselva oppe ukalka ,69 0,34 4 Modalselva oppe ukalka ,17 0,37 4 Modalselva oppe ukalka ,60 0,36 4 Modalselva oppe ukalka ,78 2,10 0, , ,20 0,69 0,41 0,19 0,28 2,55 0,84-6,15 4 Modalselva oppe ukalka ,62 0,34 4 Modalselva oppe ukalka ,66 0,33 4 Modalselva oppe ukalka ,94 2,10 0, , ,10 0,68 0,33 0,19 0,29 2,16 0,85 4,02 4 Modalselva oppe ukalka ,64 0,39 4 Modalselva oppe ukalka ,64 0,34 4 Modalselva oppe ukalka ,61 0,27 4 Modalselva oppe ukalka ,76 0,32 4 Modalselva oppe ukalka ,84 1,50 0, , ,70 0,59 0,22 0,13 0,22 1,83 0,68-9,03 4 Modalselva oppe ukalka ,76 0,19 4 Modalselva oppe ukalka ,02 0,96 0, , ,90 0,49 0,16 0,11 0,12 1,09 0,49 3,41 4 Modalselva oppe ukalka ,91 0,18 4 Modalselva oppe ukalka ,95 0,13 4 Modalselva oppe ukalka ,01 0,82 0, , ,20 0,55 0,07 0,08 0,09 1,01 0,59 10,50 4 Modalselva oppe ukalka ,78 0,11 4 Modalselva oppe ukalka ,95 0,15 328

329 St. nr. St. navn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 4 Modalselva oppe ukalka ,04 0,80 0, , ,10 0,33 0,15 0,07 0,09 1,02 0,50 21,70 4 Modalselva oppe ukalka ,93 0,19 4 Modalselva oppe ukalka ,81 0,21 4 Modalselva oppe ukalka ,11 0,87 0, , ,20 0,36 0,21 0,16 0,09 0,84 0,60 16,10 4 Modalselva oppe ukalka ,91 0,17 4 Modalselva oppe ukalka ,87 0,22 4 Modalselva oppe ukalka ,03 0,95 0, , ,30 0,45 0,22 0,12 0,12 0,84 0,79 12,20 4 Modalselva oppe ukalka ,86 0,29 4 Modalselva oppe ukalka ,02 1,10 0, , ,60 0,50 0,29 0,13 0,15 1,22 0,83 24,90 4 Modalselva oppe ukalka ,83 0,29 6 Steinlandsvatn , ,20 6 Steinlandsvatn , ,34 6 Steinlandsvatn , ,34 6 Steinlandsvatn , ,37 6 Steinlandsvatn , ,38 6 Steinlandsvatn , ,18 6 Steinlandsvatn , ,15 6 Steinlandsvatn , ,07 6 Steinlandsvatn , ,13 6 Steinlandsvatn , ,21 6 Steinlandsvatn , ,21 6 Steinlandsvatn , ,24 * Verdi virker ikke reell, og er utelatt fra videre presentasjon av dataene. 329

330 Vedlegg C. Primærdata fisk i Modalselva 2017 Vedlegg C1. Fangst ved elektrofiske, beregnet tetthet (± 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon i Modalselva 29. november og 2. desember Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var lav til middels under gjennomføring av elektrofisket. Stasjon Temp/ Gruppe Fangst (antall) Tetthet 95 % Fang- Lengde (mm) Areal Kond 1.omg 2.omg 3.omg Totalt pr. 100 m 2 konf. barhet Snitt SD min max St. 2 1,6 C ,4 2,1 0,57 39,3 4, m² 14,7 µs/cm > ,0 0,0 1,00 104, Sum ,2 1,3 0,65 52,2 29, St. 3 1,5 C ,2 6,0 0,51 42,4 4, m² 15,8 µs/cm > ,0 * * 77,0 19, Sum ,5 12,4 0,42 52,9 19, St. 4 2,0 C ,0 * * 40,6 3, m² 13,6 µs/cm > ,1 * * 84,9 20, Sum ,9 * * 66,8 27, St. 5 2,1 C ,3 * * 40,7 3, m² 16,0 µs/cm > ,9 4,2 0,47 75,8 22, Sum ,2 - * 51,0 20, St. 6 3,2 C ,1 * * 46,1 2, m² 13,0 µs/cm > ,0 0,2 0,89 81,5 6, Sum ,3 8,5 0,46 61,8 18, St. 8 3,2 C ,2 * * 48,8 3, m² 13,0 µs/cm > ,7 0,0 1,00 139, Sum ,0 * * 66,8 40, * Vidt konfidensintervall (øvre grense > 2 x estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne fangbarhet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner hvor det ble fisket tre omganger, med øvre grense for fangbarhet på 0,4 og 0,6 for henholdsvis ensomrig og eldre fisk. Se metodekapittelet for detaljer. 330

331 Vedlegg C2. Fangst ved elektrofiske, beregnet tetthet (± 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for ørret pr. stasjon i Modalselva den 29. november og 2. desember Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var lav til middels under gjennomføring av elektrofisket. Stasjon Temp/ Gruppe Fangst (antall) Tetthet 95 % Fang- Lengde (mm) Areal Kond 1.omg 2.omg 3.omg Totalt pr. 100 m 2 konf. barhet Snitt SD min max St. 2 1,6 C ,0 0,3 0,87 49,3 4, m² 14,7 µs/cm > ,2 3,7 0,59 92,1 19, Sum ,9 2,6 0,67 79,6 25, St. 3 1,5 C ,3 14,8 0,34 50,3 4, m² 15,8 µs/cm > ,2 9,4 0,46 87,1 23, Sum ,9 14,6 0,43 75,2 26, St. 4 2,0 C ,2 * * 49,2 3, m² 13,6 µs/cm > ,7 2,3 0,65 90,5 26, Sum ,8 10,6 0,45 75,0 28, St. 5 2,1 C ,0 0,0 1,00 44,5 5, m² 16,0 µs/cm > ,7 5,9 0,47 73,5 11, Sum ,8 2,6 0,63 65,2 16, St. 6 3,2 C ,9 3,1 0,60 46,9 6, m² 13,0 µs/cm > ,6 2,0 0,71 98,9 18, Sum ,4 3,3 0,67 80,6 29, St. 8 3,2 C , m² 13,0 µs/cm > ,4 3,0 0,57 114,4 21, Sum ,4 3,0 0,57 114,4 21, * Se merknad i vedlegg C1. 331

332 Vedlegg D. Primærdata bunndyr i Modalselva i 2017 Vedlegg D1. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Modalselva Detaljer om stasjonene finnes i figur 1 og vedlegg A. Stasjon Indeks Taxa Flatormer Turbellaria 8 Fåbørstemark Oligochaeta Vanndmidder Hydracarina Døgnfluer Siphlonurus sp. 0,5 4 Ameletus sp. 0,5 8 Baetis rhodani Steinfluer Brachyptera risi Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Protonemura meyeri 0 4 Leuctra sp Leuctra hippopus Leuctra nigra 0 4 Diura nanseni 0,5 9 Vårfluer Rhyacophila nubila 0 1 Plectrocnemia sp. 0 8 Polycentropus flavomaculatus 0 1 Tovinger Diptera 1 4 Dicranota sp Simuliidae Chironomidae Empididae Sum Forsuringsindeks I ,5 Forsuringsindeks II 0,00 0,53 0,63 0,51 0,51 0,50 Antall arter Referanse/kalket kalk kalk ref kalk kalk ref 332

333 Vedlegg D2. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Modalselva Detaljer om stasjonene finnes i figur 1 og vedlegg A. Stasjon Indeks Taxa Rundormer Nematoda 1 1 Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidd Hydracarina Døgnfluer Baetis rhodani Steinfluer Brachyptera risi Taeniopteryx nebulosa Amphinemura sp. 0 2 Amphinemura sulcicollis Nemoura cinerea Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra hippopus Capnia sp. 0,5 1 Capnia pygmaea 0, Diura nanseni 0, Vårfluer Oxyethira sp. 0 1 Plectrocnemia sp Polycentropus flavomaculatus Limnephilidae 3 Apatania sp. 0,5 1 7 Potamophylax latipennis Chaetopteryx sp. 0 1 Tovinger Dicranota sp. 1 1 Simuliidae Chironomidae Ceratopogonidae 1 Empididae 2 Sum Forsuringsindeks I ,5 1 1 Forsuringsindeks II 0,83 1,00 1,00 0,50 0,57 0,58 Antall arter Referanse/kalket kalk kalk ref kalk kalk ref 333

334 26 Yndesdalsvassdraget Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Yndesdalsvassdraget (figur 1) har sitt utspring i Gulen kommune i Sogn & Fjordane, og renner ut i Masfjorden kommune i Hordaland. Nedbørfeltet består av et relativt homogent grunnfjellsmassiv med en svært oppbrutt topografi. Vassdraget har en rekke lavtliggende større innsjøbassenger i hoveddalføret. I denne delen av vassdraget er det flere gårdsbruk. Det har vært dokumentert forsuring i vassdraget siden midt på 1970-tallet. Fakta om Yndesdalsvassdraget Vassdragsnummer 067.6z Fylke, kommuner Nedbørfeltareal Vassdragsregulering Spesifikk avrenning Middelvannføring Lakseførende strekning Bakgrunn for tiltak Hordaland, Gulen og Masfjorden 125,5 km² (naturlig) 119,4 etter overføring (NVE Atlas) To innsjøer i ukalket del oppstrøms og nedstrøms Yndesdalsvatnet er overført til Kløvtveit Kraftverk, Austgulen. Resten av feltet er vernet i verneplan III. 110 l/s/km² (naturlig) 108 l/s/km² etter overføring (NVE Atlas) 13,8 m³/s (naturlig) 12,9 m³/s etter overføring (NVE Atlas) 6 km, opp til Ostavatnet Forsuring av lakseførende strekning, forsterket ved tilførsler fra sideelver Tiltaksplan Hindar 1990a, Enge 1992, Bjerknes mfl Biologisk mål Sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for naturlig reproduksjon av laks. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for andre forsuringsfølsomme organismer. Vannkvalitetsmål Lakseførende strekning; ph 6,2 fra 1. jan til 1. juli, 6,0 resten av året (justert i 2013) Kalkingsstrategi : Årlig fullkalking av Yndesdalsvatnet. Dosering av kalk i utløpet av Ostavatnet fra og med høsten Fra 2004 bare dosering ved Ostavatnet. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle de kalkede vassdragene i tiltaksovervåkingen. Kalkforbruket de siste ti år er vist i tabell 1. I 2017 ble det levert 1580 tonn VK3 kalk til dosereren, det meste som er brukt de siste 15 årene. I nedre del av nedbørfeltet (meteorologisk stasjon Frøyset) ble det registrert 3411 mm nedbør i 2017, som utgjør 152 % av normalen (eklima.met.no). I øvre del av nedbørfeltet (nærmeste meteorologiske stasjon Brekke) ble det registrert 3985 mm nedbør, som var 111 % av normalen. Begge steder falt mer nedbør enn normalen i januar, april, juni, august, oktober, november og desember. I absolutt nedbør var desember den våteste måneden ved Frøyset (533 mm) og på Brekke (548 mm). Mai og september var relativt tørre i hele nedbørfeltet, med 86 43% av normalnedbøren. Tabell 1. Kalkforbruk i tonn i Yndesdalsvassdraget de 10 siste årene, uttrykt som 100% CaCO 3. År Kalkforbruk doserer

335 Figur 1. Yndesdalsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse for kalkdoserer, vandringshinder for laksefisk, innsjøer overført ut av nedbørfeltet og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. 2 Vannkjemi Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Stasjonsnettet i 2017 omfattet syv stasjoner. Referansestasjonen i Tangedalselva (st. 7) kom inn som ny høsten 2014, ellers er de undersøkte stasjonene de samme som tidligere (figur 2, vedlegg A). Prøveintervallene og parameterne varierer noe mellom stasjonene (vedlegg B1). Overvåkingen i 2017 dokumenterer vannkvaliteten i vassdraget generelt, og driften av kalkdosereren spesielt. De vannkjemiske analysene i 2017 er utført av VestfoldLab. 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Utløpet av Yndesdalsvatnet (2) øverst i vassdraget har tjent som ukalket referanse siden 2005, og her var gjennomsnittlig ph 5,6 i 2017 (figur 2, tabell 2). Høyeste målte konsentrasjon av labilt aluminium (LAl) var 32 µg/l, med et årsgjennomsnitt på 18 µg/l. Gjennomsnittlig ANC var -3 µekv/l. Lavest ph på 5,4 ble registrert i begynnelsen av februar, mens det ble registrert konsentrasjon av LAl over 20 µg/l i perioden januar til mai. Det var sjøsaltpåvirkning i vassdraget fra januar til juli Utløpet av Sleirevatnet (5) og Frøyset (6) ligger begge nede i vassdraget og på anadrom strekning. Gjennomsnittlig ph var henholdsvis 6,4 og 6,2 i 2017 (figur 2, tabell 2). Laveste målte ph var 6,0 i utløpet av Sleirevatnet og 5,8 ved Frøyset. Høyeste registrerte konsentrasjon av LAl var 27 og 19 µg/l i henholdsvis utløpet av Sleirevatnet og ved Frøyset. Dette er omtrent som i 2016, og noe høyere enn det var i perioden Gjennomsnittlig ANC var 34 og 35 µekv/l for de to målepunktene, som er litt lavere enn i

336 7,0 Yndesdalsvatn utløp Frøyset målområde Sle irevatn utl. ph-mål 40 Yndesdalsvatn utløp Frøyset målområde Sleirevatn utl. ph 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan mar mai jul sep nov LAl (µg/l) jan mar mai jul sep nov Figur 2. ph (venstre) og labilt aluminium (høyre) målt ved Yndesdalsvatnet (stasjon 2), utløp Sleirevatnet (stasjon 5) og ved Frøyset (stasjon 6). Blå er påvirket av kalking, og rød er referansestasjon. Fra høsten 2014 er det gjort vannkjemiske analyser av vannprøver fra Tangedalselva. I 2017 var gjennomsnittlig ph 5,2, med variasjon fra 4,6 til 5,8. Labilt aluminium varierte fra 5 µg/l til 120 µg/l. Høyeste verdi ble målt i begynnelsen av januar i forbindelse med en sjøsaltepisode, og det var også da den laveste phen ble målt. Nest høyeste konsentrasjon av LAl i 2017 var 40 µg/l (vedlegg B). 2.2 Driftskontroll av kalkdoserer Målingene fra Logen (like nedenfor dosereren) viste at med unntak av to dropp i ph ned mot 5,5 i januar og mars, var ph relativt stabil og tilfredsstillende. Begge de to fallene i ph kom i perioder med sjøsaltpåvirking og mye nedbør (figur 2). ph var betydelig høyere nedenfor enn ovenfor dosereren hele året. ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan mar mai jul sep nov Figur 3. Surhet (ph) oppstrøms og nedstrøms kalkdosereren i Yndesdalsvassdraget i Ostavatn oppstrøms doserer Logen nedstrøms doserer 2.3 Langtidstrender I utløpet av Yndesdalsvatnet, som har vært ukalket referanse siden 2005, var gjennomsnittlig ph i 2017 på nivå med det som er målt siden Det største avviket i denne perioden kom i 2015 med en gjennomsnittlig ph på 5,36 (figur 3, tabell 2). Gjennomsnittlig innhold av LAl har variert noe siden 2004, men det har for perioden samlet vært en svak stigning i gjennomsnittlig konsentrasjon av LAl. Høyeste målte årlige verdi av LAl har variert mellom 15 og 34 µg/l siden I 2017 var høyeste målte verdi 32 µg/l, som er blant de høyeste verdiene i perioden. Gjennomsnittlig ANC var -3 µekv/l, som er det laveste snittet siden I Botnabekken (13), som også er ukalket, var gjennomsnittlig ph 5,2 i 2017, mot 5,0 i de to foregående årene (figur 3, tabell 2). Høyeste registrerte konsentrasjon av labilt aluminium var 65 µg/l i Verdien ble målt i forbindelse med en sjøsaltepisode i januar, og er den nest høyeste verdien som er registrert i bekken siden Gjennomsnittlig ANC var -3 µekv/l, som er laveste snittet siden I utløpet av Sleirevatnet (5), på kalket strekning nede i vassdraget, var gjennomsnittlig ph 6,4 i 2017, som er omtrent som snittet siden 2003 (figur 3, tabell 2). Høyeste registrerte konsentrasjon av giftig aluminium var 27 µg/l i Dette er nest høyeste maksverdi siden Gjennomsnittlig konsentrasjon av labilt aluminium var 11,6 µg/l, som er det nest høyeste snittet siden Gjennomsnittlig ANC var 34 µekv/l, som er laveste snittverdi i hele overvåkingsperioden. 336

337 Tabell 2. Gjennomsnitts-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Yndesdalsvassdraget i For utelatte verdier, se vedlegg B. St. nr. St. navn ph Ca mg/l LAl μg/l TOC mg C/l 2 Yndestadvatn utløp Snitt 5,62 0,23 17,9 3,2-3 ANC μekv/l Min 5,36 0,14 8 1,7-27 Maks 6,01 0, ,5 21 N Botnane Snitt 5,18 0,18 31,1 6,7-3 4 Ostavatn oppstrøms dosere Snitt 5,27 0,27 Min 4,82 0, ,8-80 Maks 5,41 0, ,4 38 N Min 5,00 0,16 Maks 5,78 0,43 N a Logen nedstrøms doserer Snitt 6,38 1,05 Min 5,54 0,50 Maks 7,20 2,38 N Sleirevatn utl. Snitt 6,36 0,74 11,6 4,4 34 Min 5,95 0,36 4 2,5-10 Maks 6,79 0, ,1 86 N Tangedalselva Snitt 5,24 0,34 30,6 Min 4,62 0,14 5 Maks 5,76 0, N Frøyset målområde Snitt 6,21 0,74 11,1 4,7 35 Min 5,81 0,37 4 2,8-18 Maks 6,70 0, ,4 82 N Fisk Forfattere: Bjart Are Hellen og Silje Elvatun Sikveland (Rådgivende Biologer AS). Medarbeidere: Marius Kambestad og Thomas Tveit Furset (Rådgivende Biologer AS). 3.1 Ungfiskundersøkelser Ungfiskbestandene i Yndesdalsvassdraget har vært undersøkt siden 1991, men bare annethvert år fra og med Frem til 2015 ble ni stasjoner undersøkt. Stasjonsnettet inkluderer nå syv stasjoner, men i 2017 ble stasjon 4 ikke undersøkt fordi noe høyere vannføring enn normalt gjorde det umulig å krysse elven. Stasjonsnettet i 2017 inkluderte fire stasjoner i hovedelven (stasjon 1-3 og 5), én stasjon i en anadrom sidebekk (stasjon 6: Markhusdalsbekken), og én stasjon i en ikke-anadrom sideelv (stasjon 9: Tangedalselva). Ungfiskundersøkelsene ble utført 22. november og 1. desember 2017 ved relativt lav vannføring. Vanntemperaturen varierte fra 2,9 til 3,7 C, og ledningsevnen varierte fra 13,7 til 38,8 µs/ cm. Detaljer om fangsten på de ulike stasjonene finnes i vedlegg C1 og C2. 337

338 ph LAl (µg/l) 7,5 Utl. Yndesdalsvatn Botnabekk Utl. Sleirevatn 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4, Figur 4. Utvikling i vannkjemi (ph og labilt aluminium) siden 2003 ved Botnabekken (ukalket), utløpet av Yndesdalsvatnet (kalket til 2003) og utløpet av Sleirevatnet (kalket i hele perioden) Ungfisktettheter på anadrom strekning Laks Mellom 1991 og 1995 var det kun sporadisk fangst av lakseunger på elektrofiskestasjonene. Fra 1996 til 1998 økte tettheten av laks betydelig, og siden 1996 er det registrert laks på samtlige stasjoner i den lakseførende delen av hovedvassdraget. Fra 1997 til 2009 var tettheten av årsyngel laks, med noen få unntak, mellom 10 og 30 individer per 100 m² på de fem stasjonene i anadrom del av hovedelven. Siden 2011 har tettheten vært økende, og i 2017 var gjennomsnittlig tetthet av årsyngel laks 95 individer per 100 m². Dette er den høyeste tettheten av årsyngel laks som er registrert siden undersøkelsene startet. Lav fangbarhet medvirket imidlertid til relativt stor usikkerhet rundt estimatet for årsyngel i 2017 (figur 5, tabell 3). Tettheten av eldre lakseunger har stort sett vært mellom 12 og 24 per 100 m² i hovedelven, men var i 2015 og 2017 henholdsvis 6 og 9 per 100 m² (figur 5). Ørret På den anadrome strekningen har tettheten av årsyngel ørret variert relativt mye i hele undersøkelsesperioden. Det har ikke vært noen markerte trender mot økt eller redusert tetthet. Tettheten av årsyngel ørret i 2017 var 26 per 100 m², som er rundt gjennomsnittet for alle årene i undersøkelsesperioden (figur 5). Estimert Antall fisk pr. 100 m² _ Laks Eldre Kalking Antall fisk pr. 100 m² _ Ørret 60 Kalking Eldre Figur 5. Gjennomsnittlige tettheter av laks og ørret (± 95 % konfidensintervall) for de fire elektrofiskestasjonene i hovedløpet i Yndesdalsvassdraget siden

339 tetthet av eldre ørret lå rundt gjennomsnittet for perioden etter 2000 (figur 5). Det har vært en betydelig reduksjon i tetthet av eldre ørret fra tidlig 90-tall til perioden etter Siden laks og ørret er konkurrenter, er det i tråd med forventningene at tettheten av eldre ørret er redusert, ettersom tettheten av eldre laks økte i samme periode. Den samlede tettheten av eldre fiskeunger på anadrom strekning var noe høyere før oppstart av kalking enn de fleste år etter. Dette kan indikere at vannkvalitet ikke var begrensende for produksjonen av ørret i vassdraget før kalkingen startet, selv om laks var nær fraværende Ungfisktettheter i Markhusdalsbekken Laks På stasjon 6, nederst i Markhusdalsbekken, var det kun rapportert fangst av ørret før 2011, da det for første gang ble rapportert fangst av tre eldre lakseunger. I 2013 ble det fanget én årsyngel og 16 eldre lakseunger, i 2015 to årsyngel og syv eldre laksunger, og i 2017 to årsyngel og tre eldre laksunger (tabell 3, vedlegg C1). Estimert tetthet var i 2017 tre årsyngel og tre eldre laksunger per 100 m². På grunn av lav fangst og vanskelige fiskeforhold som følge av relativt høy vannføring ble det kun fisket én omgang, og tetthetene bør tolkes som minimumsestimater. Ørret Fangsten av årsyngel ørret i Markhusdalsbekken har variert mye mellom år. Ved forrige undersøkelse (2015) ble det estimert en tetthet på 137 årsyngel ørret per 100 m², mot kun 16 per 100 m² i 2017 (tabell 3 og figur 6). For eldre ørret var estimert tetthet kun to per 100 m², som er blant det laveste som er registrert i undersøkelsesperioden. Som for laks må dette tolkes som minimumsestimater på grunn av vanskelige fiskeforhold. Årsaken til at tettheten av årsyngel ørret har vært mye høyere enn for eldre ungfisk de fleste år, er sannsynligvis at en høy andel av ørretene vandrer ut i Sleirevatnet etter første leveår. Tabell 3. Antall fisk av ulike arter fanget per stasjon og estimert tetthet (± 95 % konfidensintervall) av laks og ørret på ulike stasjoner i Yndesdalsvassdraget høsten 2017 Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100 m² Ørret N/100 m² m² Laks Ørret Ål 0+ Eldre 0+ Eldre ,9 8,2 46,9 16, ,0 9,3 21,5 9, ,6 9,5 15,6 4, ,3 6,4 20,3 9,2 Sum Tetthet 1 95,2 ± 60,9 9,4 ± 3,1 25,8 ± - 10,0 ± 1,6 Tetthet 2 56,7 ± 59,1 8,4 ± 2,3 26,1 ± 22,5 9,8 ± 8, ,3 3,3 16,7 2, ,0 0,0 30,1 5,1 Figur 6. Gjennomsnittlig tetthet av ørret (± 95 % konfidensintervall) for stasjon 6 i Markhusdalsbekken i Yndesdalsvassdraget siden

340 Figur 7. Gjennomsnittlige tetthet av ørret (± 95 % konfidensintervall) for stasjon 9 (Tangedalselva) i Yndesdalsvassdraget siden Ungfisktetthet i Tangedalselva I Tangedalselva ligger el-fiske-stasjonen (nr. 9) ovenfor anadrom strekning. Her ble det ikke fanget ørret i , men fra 1994 har det vært moderate til høye tettheter av ørret. I 2017 ble det estimert en tetthet på 30 ensomrige og fem eldre ørret per 100 m² (tabell 3, vedlegg C2). Dette er under gjennomsnittet for årsyngel ørret og mye lavere enn ved forrige undersøkelse (figur 7). For eldre ørret var tettheten blant de laveste som er registrert siden ungfiskundersøkelsene startet (tabell 3 og figur 7). 3.2 Fangststatistikk Det foreligger fangststatistikken for Yndesdalsvassdraget tilbake til Det ble ikke skilt mellom sjøørret og laks i fangstene før Statistikken før 1993 er mangelfull, og de innrapporterte fangstene var relativt lave. Den høyeste fangsten som ble rapportert før 1993 var på 894 kg, i For år med innrapporterte fangster var gjennomsnittlig fangst i perioden på 187 kg. Gjennomsnittlig fangst av sjøørret og laks var tilsvarende på 327 kg i perioden Den høyeste fangsten som har vært innrapportert i vassdraget var på 1053 kg i Det finnes ingen data på fangster av laks i den offisielle fangststatistikken for Yndesdalsvassdraget før I 1999 ble det åpnet for fiske etter oppdrettslaks, mens Antall laks Kalking Laks Laks < 3 kg Laks 3-7 kg Laks >3kg Laks > 7 kg Sjøaure Antall sjøørret Figur 8. Offisiell fangststatistikk for laks (stolper) og sjøørret (linje) i Yndesdalsvassdraget siden Fangsten inkluderer både avlivet og gjenutsatt fisk ( 340

341 Kalket Referanse God tilstand Alle Kalket Referanse God tilstand Forsuringsindeks I 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Kalking Forsuringsindeks 2 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Kalking Figur 9. Gjennomsnittet av forsuringsindeks 1 og 2 for kalkede (blå) og ukalkede lokaliteter (rød) i overvåkingen siden Fram til 2010 ble det ikke skilt mellom kalkede og ukalkede lokaliteter for forsuringsindeks 2 (grønn). det fra og med høsten 2003 også har vært tillatt å fiske etter villaks (se figur 8). I 2017 ble det fanget 67 laks og 101 ørret. For laks er dette rundt snittet siden 2000, mens det for ørret er det ca. halvparten av snittet siden Laksebestanden i Yndesdalsvassdraget er vurdert å ha «moderat» kvalitet etter kvalitetsnormen for villaks (Anon. 2017b), med moderat oppnåelse av gytebestandsmål og enkelte år beskjedent høstbart overskudd. I perioden hvor det både har vært fiske etter oppdrettslaks og villaks ( ), var 75 av totalt 558 laks rømt oppdrettslaks, noe som indikerer et oppdrettsinnslag på ca. 13 %. Det var ingen oppdrettslaks i fangstene i 2013 og 2015 (Urdal 2016). I fangstene i 2016 var det syv oppdrettslaks av totalt 37 laks, og i 2017 ble det kun fanget én oppdrettslaks (1,5 % av total fangst; Kurt Urdal pers. medd.). 4 Bunndyr Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeider: Conrad J. Haug Blanck (RB), Ludvig Hagberg, Pelagia Nature & Environment AB Yndesdalsvassdraget har vært overvåket med hensyn på bunndyr siden våren/sommeren Vassdraget ble undersøkt under SNSF-prosjektet i perioden og senere i forbindelse med 10-års vernede vassdrag, 1000-sjøersundersøkelsene og tålegrenseprosjektet (Haaland og Raddum 1981, Henriksen mfl. 1989, Lien mfl. 1991). Stasjonsnettet opprettet for overvåking av kalkingen inkluderer flere av de tidligere undersøkte lokalitetene (figur 1). Innsamlingen av prøver har foregått hovedsakelig hvert år frem til 2003, med unntak av Etter 2003 er prøvene samlet inn annethvert år. Fra og med 2007 ble to referanselokaliteter i litoralsonen i Yndesdalsvatnet tatt ut, og fra 2016 er ytterligere 6 referansestasjoner tatt ut av undersøkelsen. I 2017 ble det totalt registrert 8 forsuringssensitive arter. Dette er færre enn tidligere, men antall prøvestasjoner er halvert og resultatene kan være påvirket av det. Den sensitive døgnfluen Baetis rhodani ble funnet på den ukalkede stasjonen i Kvamsdalen om høsten, og i de to kalkpåvirkede stasjonene 11 og 17 om høsten. Om våren ble B. rhodani kun påvist på de kalkpåvirkede stasjonene 15 og 17. Alle de ukalkede elvestasjonene er påvirket av sur nedbør, og forsuringsindeks 1 hadde i 2017 verdien 0,5 på alle de ukalkede stasjonene om våren. Det har vært en generell økning i forsuringsindeks både på kalkede og ukalkede stasjoner siden begynnelsen av 1990-tallet. Siden 2007 ser det ut til å ha vært en utflating. Forsuringsindeks II har hatt en lignende utvikling som indeks I, men økningen har vært mindre. Siden 2011 er forsuringsindeks II beregnet separat for kalket og ikke kalket del av vassdraget. For kalket del er stasjonsnettet det samme i hele perioden, og indeks II betydelig lavere om våren enn om høsten alle årene. I kalket del faller den under tilstand «god» om våren, mens den er over om høsten. I ikke kalket del var forsuringsindeks II under tilstand «god» både vår og høst 2017, og lavere om høsten enn om våren. 341

342 Figur 10. Tilstandsklasser ihht. Vannforskriften (Anon. 2013), basert på forsuringsindeks 2 for bunndyrprøver (enkeltprøver) i Yndesdalsvassdraget våren og høsten Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Yndesdalsvatnet ble kalket fram til 2004, og dette har ikke hatt noen merkbar effekt på vannkvaliteten nedover i vassdraget etter Det er relativt liten forskjell i vannkvaliteten i utløpet av Sleirsvatnet og ved Frøyset. I de ukalkete delene av vassdraget synes vannkvaliteten i Yndesdalsvatnet å ha stabilisert seg siden 2007 og fram til 2014, men i 2015 var det noe lavere ph og høyere konsentrasjon av labilt aluminium. Det var en liten økning igjen i ph i 2016, og en ytterligere forbedring igjen i Konsentrasjonen av labilt aluminium har imidlertid vært høy de to siste årene. Det ble i 2017 registrert sjøsaltpåvirkning i perioden januar til juli. Særlig episoden i januar ga utslag i forhøyet konsentrasjon av labilt aluminium. Den sure Botnabekken hadde som i 2017 gjennomsnittlig surhet (ph) på 5,2, som er blant de høyeste snittene siden I forbindelse med sjøsaltepisode i januar ble det registrert den nest høyeste konsentrasjon av labilt aluminium som er målt i vassdraget siden 2003, og gjennomsnittlig konsentrasjon av labilt aluminium var også den nest høyeste i denne perioden. 5.2 Fisk I perioden var det kun sporadisk fangst av ungfisk av laks. I årene 1996 til 1998 var det en markert økning i ungfiskbestanden av laks, og siden 1996 er det registrert laks hvert år på samtlige stasjoner i den lakseførende delen av hovedvassdraget. Tettheten av årsyngel laks i hovedvassdraget har vært økende siden 2011, og i 2017 ble det registrert den høyeste tettheten av årsyngel laks (95 laks per 100 m 2 ) siden undersøkelsene startet. Registrert tetthet av eldre laks var i 2017 og 2015 noe lavere enn i de foregående årene. Tettheten av årsyngel ørret har variert mye, og var i 2017 rundt gjennomsnittet for alle årene i undersøkelsesperioden. Det ble færre eldre ørret fra tidlig 90-tall til perioden etter årtusenskiftet, som er forventet da tetthet av laks har økt i vassdraget i samme periode. 342

343 Det var kun gjort registreringer av ørret nederst i Markhusdalsbekken frem til 2011, men deretter har det blitt registrert laks ved alle ungfiskundersøkelsene. Tangedalselva er for sur for laks, men har siden midt på 1990-tallet hatt god produksjon av ørret. Fangstene av laks og sjøørret har vært relativt beskjedne fra oppstart av kalking til i dag. Bra tetthet av årsyngel ved undersøkelsene i 2013, 2015 og 2017 tyder likevel på at antall gytelaks har vært tilstrekkelig de siste årene. 5.3 Bunndyr Utviklingen i bunndyrsamfunnet har vært positiv på de kalkede og ukalkede lokalitetene fram til Siden har forsuringsindeks 1 flatet ut på et høyt nivå i kalket del av vassdraget. Forsuringsindeks 1 har ofte vært litt redusert om våren, men som regel 1,0 om høsten siden I 2017 hadde imidlertid høstprøvene gjennomsnittlig indeks 1 på 0,8 på kalkede lokaliteter. Gjennomsnittsverdien av indeks 2 fra vår- og høstprøvene i 2017 var henholdsvis 0,5 og 0,3 i ikke kalket del, noe som tilsvarer tilstandsklasse «dårlig». I kalket del hadde indeks 2 verdien 0,5 og 0,8 henholdsvis vår og høst, noe som tilsvarer tilstandsklasse «moderat» og «god». 5.4 Oppsummering og vurdering av kalkingen Vannkjemidata indikerer at forsuring fortsatt er et stort problem i ukalkede deler av vassdraget. I perioden 2005 til 2014 var det en svak forbedring av vannkvaliteten. I 2014 økte nedfallet av ikkemarint sulfat på Vestlandet (Garmo mfl. 2016). Vannkvalitetsmålingene fra de tre siste årene kan indikere at dette har påvirket vannkvaliteten i negativ retning og redusert bufferevnen i vassdraget. Sjøsaltepisoder har gitt økende konsentrasjon av labilt aluminium i vassdraget de to-tre siste årene. I 2017 var surheten (ph) under målet ved Frøyset fram til slutten av mars, men selv når ph var over kalkingsmålet i april og mai var det konsentrasjoner av labilt aluminium på mellom 13 og 17 µg/l. For resten av perioden med ph over ph-målet var konsentrasjonen av labilt aluminium stort sett under 12 µg/l. For å holde ph over kalkingsmålet må det kalkes noe mer fra dosereren tidlig på året. Dersom Tangedalselva skal produsere laks må elven kalkes. 343

344 6 Vedlegg Vedlegg A. Stasjonsoversikt Undersøkte lokaliteter i Yndesdalsvassdraget med UTM referanser. Tema VannID St.nr. Stasjonsnavn UTM_X_32 UTM_Y_32 Merknad Vannkjemi Yndesdalsvatn utløp Referanse Vannkjemi Utløp Sleirevatnet Kalket Vannkjemi Frøyset (måleomr.) Kalket Vannkjemi a Logen nedstr. dos Kalket Vannkjemi Ostavatn oppstr. dos Referanse Vannkjemi Botnabekken Referanse Vannkjemi Tangedalselva Referanse Fisk Ved utløp til sjø Kalket Fisk Nedstrøms fisketrapp Kalket Fisk Utløp Sleirvatnet Kalket Fisk Innløp Langevatnet Kalket Fisk Markhusdalsbekken Referanse Fisk Tangedalsbekken Referanse Bunndyr Utløp Yndesdalsvatn Referanse Bunndyr Yndesdalselva v. Kvamsdalen Referanse Bunndyr Yndesdalselva v. Lauveid Kalket Bunndyr Yndesdalselva v. utløp Sleirevatn Kalket Bunndyr Tangedalselva Referanse Bunndyr Yndesdalselva v. utløp Kalket 344

345 Vedlegg B. Primærdata - vannkjemi i Yndesdalsvassdraget i 2017 Prøvene er analysert av VestfoldLab AS. Rapporterte verdier på 0 betyr at analyseresultatet var under rapporteringsgrensen for den aktuelle parameteren. Forkortelser: Ca Kalsium Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Temp Vanntemperatur Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd St. nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 13 Botnabekken ,09 2,40 0, , ,60 0,94 0,17 0,15 0,29 2,90 0,82 13 Botnabekken ,82 4,60 0, , ,40 1,00 0,40 0,23 0,76 3,44 0,66 13 Botnabekken ,32 2,10 0, , ,90 0,87 0,19 0,16 0,26 2,09 0,69-5,50 13 Botnabekken ,00 0,13 13 Botnabekken ,34 2,20 0, , ,20 0,79 0,19 0,18 0,26 2,49 0,16 7,43 13 Botnabekken ,33 2,00 0, , ,40 0,66 0,17 0,11 0,24 2,42 0,47 26,30 13 Botnabekken ,26 1,70 0, , ,30 0,74 0,10 0,06 0,19 2,01 0,36 1,04 13 Botnabekken ,08 1,90 0, , ,60 0,43 0,13 0,08 0,22 2,24 1,05 38,20 13 Botnabekken ,41 1,80 0, , ,10 0,41 0,11 0,18 0,22 1,81 1,07 10,30 6 Frøyset måleområde ,03 3,50 0, , ,00 0,95 0,86 0,23 0,58 3,09 0,90 6 Frøyset måleområde ,81 0,96 6 Frøyset måleområde ,02 0,96 6 Frøyset måleområde ,96 0,84 6 Frøyset måleområde ,23 3,10 0, , ,20 0,96 0,91 0,21 0,45 2,80 0,81 10,70 6 Frøyset måleområde ,06 0,95 345

346 St. nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 6 Frøyset måleområde ,95 0,68 6 Frøyset måleområde ,11 0,98 6 Frøyset måleområde ,16 0,64 6 Frøyset måleområde ,39 3,10 0, , ,30 0,85 0,77 0,23 0,64 3,53 0,82 22,30 6 Frøyset måleområde ,70 0,71 6 Frøyset måleområde , ,73 6 Frøyset måleområde , ,75 6 Frøyset måleområde ,52 3,00 0, , ,70 0,85 0,72 0,23 0,62 3,18 0,68 49,80 6 Frøyset måleområde , ,85 6 Frøyset måleområde , ,78 6 Frøyset måleområde , ,80 6 Frøyset måleområde , ,71 6 Frøyset måleområde ,43 2,90 0, , ,50 1,10 0,72 0,20 0,50 2,74 0,54 21,00 6 Frøyset måleområde ,98 0,46 6 Frøyset måleområde ,29 2,20 0, , ,50 0,91 0,57 0,14 0,40 2,36 0,61 20,50 6 Frøyset måleområde ,16 0,69 6 Frøyset måleområde ,21 0,70 6 Frøyset måleområde ,35 2,10 0, , ,40 0,71 0,51 0,11 0,38 2,06 0,73 37,40 6 Frøyset måleområde ,98 0,51 6 Frøyset måleområde ,49 0,74 6 Frøyset måleområde ,65 2,40 0, , ,60 0,73 0,99 0,19 0,52 2,38 0,92 81,50 6 Frøyset måleområde ,16 0,75 6 Frøyset måleområde ,23 0,85 6 Frøyset måleområde ,64 2,10 0, , ,80 0,51 0,73 0,18 0,47 1,88 1,11 70,00 6 Frøyset måleområde ,16 0,54 6 Frøyset måleområde ,08 0,62 346

347 St. nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 6 Frøyset måleområde ,95 2,00 0, , ,10 0,64 0,37 0,23 0,37 2,11 0,90 42,70 6 Frøyset måleområde ,02 0,65 6 Frøyset måleområde ,21 2,80 0, , ,30 0,78 0,69 0,22 0,56 3,04 0,88 48,90 6 Frøyset måleområde ,22 0,93 4a Logen nedstrøms doserer ,20 1,34 4a Logen nedstrøms doserer ,59 0,71 4a Logen nedstrøms doserer ,36 1,54 4a Logen nedstrøms doserer ,27 1,08 4a Logen nedstrøms doserer ,25 1,18 4a Logen nedstrøms doserer ,12 0,81 4a Logen nedstrøms doserer ,54 0,55 4a Logen nedstrøms doserer ,42 0,96 4a Logen nedstrøms doserer ,36 0,82 4a Logen nedstrøms doserer ,25 0,75 4a Logen nedstrøms doserer ,27 0,96 4a Logen nedstrøms doserer ,48 1,13 4a Logen nedstrøms doserer ,38 0,98 4a Logen nedstrøms doserer ,69 1,49 4a Logen nedstrøms doserer ,81 1,50 4a Logen nedstrøms doserer ,80 1,49 4a Logen nedstrøms doserer ,42 0,79 4a Logen nedstrøms doserer ,44 0,86 4a Logen nedstrøms doserer ,24 0,80 4a Logen nedstrøms doserer ,09 0,50 4a Logen nedstrøms doserer ,58 1,04 347

348 St. nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 4a Logen nedstrøms doserer ,53 1,03 4a Logen nedstrøms doserer ,06 1,72 4a Logen nedstrøms doserer ,08 0,68 4a Logen nedstrøms doserer ,20 2,38 4a Logen nedstrøms doserer ,67 1,30 4a Logen nedstrøms doserer ,16 0,72 4a Logen nedstrøms doserer ,28 0,78 4a Logen nedstrøms doserer ,66 0,62 4a Logen nedstrøms doserer ,18 0,71 4a Logen nedstrøms doserer ,32 0,86 4a Logen nedstrøms doserer ,93 0,63 4a Logen nedstrøms doserer ,94 1,81 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,05 0,28 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,00 0,37 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,06 0,43 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,02 0,33 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,19 0,28 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,07 0,31 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,17 0,40 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,17 0,31 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,10 0,28 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,26 0,35 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,11 0,29 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,16 0,29 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,12 0,27 348

349 St. nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,26 0,29 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,37 0,30 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,37 0,27 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,44 0,26 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,47 0,26 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,46 0,22 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,33 0,24 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,37 0,19 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,49 0,19 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,78 0,22 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,24 0,17 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,72 0,16 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,40 0,19 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,42 0,25 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,35 0,22 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,38 0,26 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,15 0,18 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,23 0,29 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,09 0,37 4 Ostavatn oppstrøms dosere ,08 0,30 5 Sleirevatn utløp ,02 3,30 0, , ,60 0,92 0,85 0,22 0,54 3,19 0,88-5,75 5 Sleirevatn utløp ,09 3,30 0, , ,50 1,00 0,96 0,23 0,52 4,04 0,83 36,20 5 Sleirevatn utløp ,30 3,20 0, , ,30 0,99 0,88 0,23 0,46 2,93 0,78 12,80 5 Sleirevatn utløp ,44 3,20 0, , ,40 0,93 0,77 0,21 0,64 3,54 0,81 5 Sleirevatn utløp ,53 3,00 0, , ,60 0,84 0,75 0,21 0,61 3,00 0,68 45,00 349

350 St. nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 5 Sleirevatn utløp ,51 2,70 0, , ,60 1,00 0,66 0,19 0,58 2,56 0,47 16,60 5 Sleirevatn utløp ,51 2,30 0, , ,60 0,84 0,61 0,14 0,45 2,19 0,57 18,10 5 Sleirevatn utløp ,31 2,10 0, , ,50 0,72 0,59 0,12 0,40 2,29 0,68 50,40 5 Sleirevatn utløp ,68 2,20 0, , ,10 0,71 0,95 0,11 0,57 2,10 0,75 85,90 5 Sleirevatn utløp ,79 2,20 0, , ,00 0,50 0,85 0,14 0,57 1,96 0,88 81,60 5 Sleirevatn utløp ,95 2,00 0, , ,20 0,60 0,36 0,21 0,37 2,00 0,88 35,50 5 Sleirevatn utløp ,20 2,60 0, , ,90 0,73 0,68 0,22 0,56 2,73 0,81 47,70 7 Tangedalselva , ,89 7 Tangedalselva , ,37 7 Tangedalselva , ,28 7 Tangedalselva , ,25 7 Tangedalselva , ,25 7 Tangedalselva , ,25 7 Tangedalselva , ,31 7 Tangedalselva , ,72 7 Tangedalselva , ,35 7 Tangedalselva , ,28 7 Tangedalselva ,52 0,30 7 Tangedalselva , ,24 7 Tangedalselva , ,18 7 Tangedalselva , ,14 7 Tangedalselva , ,38 7 Tangedalselva , ,20 7 Tangedalselva , ,21 7 Tangedalselva , ,46 350

351 St. nr. Stasjonsnavn Dato ph KOND ALK TOTP TOTN NO 3 -N TOC Al/R Al/Il LAL Cl SO 4 Ca K Mg Na SiO 2 ANC ph ms/m mmol/l µg/l P µg/l N µg/l N mg/l C µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µeq/l 2 Yndestadvatn utløp ,46 2,70 0, , ,90 0,79 0,19 0,23 0,41 2,68 0,73 2 Yndestadvatn utløp ,36 2,80 0, , ,30 0,88 0,31 0,22 0,40 3,51 0,71 7,34 2 Yndestadvatn utløp ,43 2,70 0, , ,40 0,88 0,26 0,21 0,39 2,57 0,71 2 Yndestadvatn utløp ,49 2,70 0, , ,70 0,79 0,28 0,21 0,37 3,04 0,73 2 Yndestadvatn utløp ,50 2,70 0, , ,70 0,81 0,28 0,23 0,38 2,87 0,68-5,44 2 Yndestadvatn utløp ,76 2,30 0, , ,60 0,98 0,22 0,19 0,32 2,55 0,60 2 Yndestadvatn utløp ,61 2,00 0, , ,90 0,82 0,22 0,16 0,26 2,49 0,55 2 Yndestadvatn utløp ,65 1,80 0, , ,80 0,70 0,16 0,13 0,22 2,18 0,66 1,03 2 Yndestadvatn utløp ,77 1,60 0, , ,00 0,68 0,16 0,12 0,19 1,98 0,64 11,20 2 Yndestadvatn utløp ,01 1,70 0, , ,40 0,50 0,16 0,16 0,22 2,00 0,68 8,98 2 Yndestadvatn utløp ,65 2,00 0, , ,20 0,59 0,14 0,21 0,28 1,96 0,73 15,50 2 Yndestadvatn utløp ,72 2,40 0, , ,60 0,71 0,36 0,20 0,36 2,67 0,68 20,90 351

352 Vedlegg C. Primærdata fisk i Yndesdalen 2017 Vedlegg C1. Fangst ved elektrofiske, beregnet tetthet (± 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for laks pr. stasjon i Yndesdalen 22. november og 1. desember Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var lav til moderat under gjennomføring av elektrofisket, men relativt høy i Markhusbekken. Stasjon Temp/ Gruppe Fangst (antall) Tetthet 95 % Fang- Lengde (mm) Areal Kond 1.omg 2.omg 3.omg Totalt pr. 100 m 2 konf. barhet Snitt SD min max St. 1 3,5 C ,9 * * 60,2 5, m² 14,1 µs/cm > ,2 2,1 0,63 105,1 16, Sum ,3 84,8 0,24 66,5 17, St. 2 3,7 C ,0 14,0 0,46 61,3 5, m² 13,8 µs/cm > ,3 * * 107,0 11, Sum ,3 20,8 0,42 69,7 19, St. 3 3,7 C ,6 * * 55,5 5, m² 13,7 µs/cm > ,5 2,3 0,62 119,6 12, Sum ,4 195,2 0,18 61,8 20, St. 5 3,2 C ,3 * * 70,8 4, m² 13,7 µs/cm > ,4 * * 137,5 7, Sum ,8 * * 93,0 32, St. 6** 3,0 C , ,0 2, m² 22,1 µs/cm > , ,0 33, Sum , ,0 42, St. 9 2,9 C , m² 38,8 µs/cm > , Sum , * Vidt konfidensintervall (øvre grense > 2 x estimert tetthet) eller ikke mulig å beregne fangbarhet ut fra fangsttall. Tetthet er da beregnet ut fra total fangst på stasjonen og gjennomsnittlig fangbarhet for samme aldersgruppe på øvrige stasjoner hvor det ble fisket tre omganger, med øvre grense for fangbarhet på 0,4 og 0,6 for henholdsvis årsyngel og eldre fisk. **Fisket én omgang. Tetthet er beregnet ut fra fangst i omgang 1 og fangbarhet på 0,4 for årsyngel og 0,6 for eldre fisk. Se metodekapittelet for detaljer. 352

353 Vedlegg C2. Fangst ved elektrofiske, beregnet tetthet (± 95 % konfidensintervall), fangbarhet og lengde for ørret pr. stasjon i Yndesdalen 22. november og 1. desember Vanntemperatur (Temp) og konduktivitet (Kond.) er oppgitt. Vannføringen var lav til moderat under gjennomføring av elektrofisket, men relativt høy i Markhusbekken. Stasjon Temp/ Gruppe Fangst (antall) Tetthet 95 % Fang- Lengde (mm) Areal Kond 1.omg 2.omg 3.omg Totalt pr. 100 m 2 konf. barhet Snitt SD min max St. 1 3,5 C ,9 40,1 0,29 60,3 7, m² 14,1 µs/cm > ,4 2,9 0,63 108,9 9, Sum ,9 19,2 0,42 76,9 24, St. 2 3,7 C ,5 * * 61,5 9, m² 13,8 µs/cm > ,3 * * 107,6 15, Sum ,6 * * 79,4 25, St. 3 3,7 C ,6 * * 64,9 8, m² 13,7 µs/cm > ,0 0,5 0,78 122,0 11, Sum ,1 15,1 0,36 81,2 28, St. 5 3,2 C ,3 * * 69,4 8, m² 13,7 µs/cm > ,2 1,2 0,71 147,2 58, Sum ,8 11,0 0,44 101,2 53, St. 6** 3,0 C , ,8 7, m² 22,1 µs/cm > ,4 2, ,5 16, Sum ,4 13, ,3 21, St. 9 2,9 C ,1 2,4 0,70 62,6 6, m² 38,8 µs/cm > ,1 0,0 1,00 101,8 19, Sum ,9 1,9 0,74 68,4 16, * og ** se merknad i vedlegg C1. 353

354 Vedlegg D. Primærdata - bunndyr i Yndesdalen i 2017 Vedlegg D1. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Yndesdalen Detaljer om stasjonene finnes i figur 1 og vedlegg A. Stasjon Indeks Taxa Muslinger Pisidium sp. 0,25 17 Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidder Hydracarina 1 32 Døgnfluer Baetis rhodani Leptophlebia sp. 8 1 Steinfluer Brachyptera risi Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra hippopus 0 3 Siphonoperla burmeisteri Isoperla sp. 0, Vårfluer Rhyacophila nubila Hydroptila sp. 0,5 16 Hydropsyche pellucidula 0,5 19 Hydropsyche siltalai 0, Polycentropodidae Neureclipsis bimaculata Plectrocnemia sp. 0 1 Polycentropus flavomaculatus Limnephilidae 2 Lepidostoma hirtum 0,5 16 Ceraclea dissimilis 16 Biller Elmis aenea 82 Tovinger Dicranota sp. 1 Simuliidae Chironomidae Empididae Sum Forsuringsindeks I 0,5 0,5 0,5 1 0,5 1 Forsuringsindeks II 0,50 0,50 0,50 0,52 0,50 0,59 Antall arter Referanse/kalket ref ref kalk kalk ref kalk 354

355 Vedlegg D2. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Yndesdalen oktober og november Detaljer om stasjonene finnes i figur 1 og vedlegg A. Stasjon Indeks Taxa Rundormer Nematoda 64 Pisidium sp. 0, Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidd Hydracarina Døgnfluer Baetis rhodani Leptophlebiidae 16 Brachyptera risi Steinfluer Taeniopteryx nebulosa Nemouridae 8 Amphinemura sp Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura flexuosa 1 Nemurella pictetii 0 17 Protonemura meyeri Leuctra sp Leuctra hippopus Diura nanseni 0,5 3 Isoperla sp. 0, Siphonoperla burmeisteri Vårfluer Rhyacophila nubila Oxyethira sp Hydroptila sp. 0, Hydropsyche pellucidula 0, Hydropsyche siltalai 0, Polycentropodidae 64 Neureclipsis bimaculata Plectrocnemia sp. 0 9 Polycentropus flavomaculatus Limnephilidae Lepidostoma hirtum 0, Tovinger Tipula sp Dicranota sp. 1 2 Simuliidae Chironomidae Empididae Biller Elmis aenea 1348 Sum Forsuringsindeks I ,5 0,5 1 Forsuringsindeks II 0 0,50 1,00 0,50 0,50 0,91 Antall arter Referanse/kalket ref ref kalk kalk ref kalk 355

356 27 Flekke- og Guddalsvassdraget Koordinator og ansvarlig for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) 1 Områdebeskrivelse, kalkingsstrategi, kalkforbruk og nedbørforhold Flekke- og Guddalsvassdraget (figur 1) drenerer et høyereliggende subalpint område med en rekke innsjøer. De lavereliggende delene er karakterisert ved flere forholdsvis store innsjøer med korte elvestrekninger mellom. I denne delen ligger det mange gårdsbruk. Vassdraget er noe påvirket av humus, men mest i de nedre delene. Forsuring av vassdraget har vært dokumentert på åtti- og nittitallet ved hjelp av bunndyrprøver og vannkjemiske analyser. I hovedvassdraget har forsuringsskadene vært størst i de nedre delene. Fakta om Flekke- og Guddalsvassdraget Vassdragsnummer 082.Z Fylke, kommune Nedbørfeltareal Vassdragsregulering Sogn og Fjordane; Fjaler, Hyllestad, Høyanger og Gaular 263 km² Det er ingen regulering i vassdraget Spesifikk avrenning 87,8 l/s/km² (Hindar mfl. 1995) Middelvannføring 19,2 m³/s (Hindar mfl. 1995) Lakseførende strekning Bakgrunn for tiltak 8 km opp til Harefossen, hvorav ca. 2,5 km elvestrekning. Forsuring av lakseførende strekning og innsjøer i nedbørfeltet. Tiltaksplan Hindar mfl. 1995, Garmo mfl Biologisk mål Å sikre god vannkvalitet for forsuringsfølsomme invertebrater og fisk på og ovenfor anadrom strekning. Vannkvalitetsmål Lakseførende strekning: ph = 6,0 hele året (justert i 2013) Kalkingsstrategi Fullkalking med to doserere fra oktober-november Én doserer ved Tuland i hovedstrengen og én i Espedalselva (sidevassdrag, utløp i Hovlandsvatnet). Innsjøkalking og skjellsandkalking i enkelte sideløp. I 2013 og 2014 var dosereren ved Tuland stengt i 3-4 måneder fra juni. En nærmere beskrivelse av felt- og analysemetodikk er gitt i eget metodekapittel som gjelder for alle vassdragene i tiltaksovervåkingen. Flekke- og Guddalsvassdraget har siden 1997 blitt kalket ved drift av to kalkdoserere, en i hovedstrengen ved Tuland og en i Espedalselva. Dosererne er i drift hele året. Det var fram til 2003 også kalking av innsjøer. Tre innsjøer oppe i hovedvassdraget ble igjen kalket i 2009, og i 2014 ble det lagt ut kalkgrus i én innsjø. I 1998 ble det terrengkalket rundt Hovlandselva. Det ble tilført størst mengder kalk til vassdraget de fire første årene etter oppstart av kalking, med mellom 1600 og 1900 tonn CaCO 3 per år. I perioden 2008 til 2017 har årlig kalkmengde vært på mellom 300 og 1200 tonn, der det meste slippes fra dosereren ved Tuland (tabell 1). I 2017 var kalkforbruket 650 tonn. Tabell 1. Kalkforbruk i tonn i Flekke- og Guddalsvassdraget de siste 10 årene. Alle verdier er omregnet til 100 % CaCO 3. År Tuland doserer Espedal doserer Sum

357 Figur 1. Flekke- og Guddalsvassdraget med nedbørfelt og stedsangivelse for kalkdoserere, vandringshinder for laksefisk og stasjonsnett for overvåking av vannkjemi, bunndyr og fisk. Se vedlegg A for detaljer. Månedlige nedbørmengder for 2017 er hentet fra meteorologisk stasjon Hovlandsdal (eklima.met. no). Samlet nedbørsmengde i 2017 var 3600 mm, som er 11 % over årsnormalen for denne stasjonen. Januar var relativ tørr, med 226 mm nedbør (72 % av normalen), mens det i september falt 131,6 mm (32 % av normalen). Mai var også relativ tørr med 99 mm nedbør (72 % av normalen). Månedene mars, april, juni, august, oktober, november og desember var derimot betydeligere våtere enn gjennomsnittet, med % av normalnedbøren. Mest nedbør falt i desember med 528 mm. 2 Vannkjemi Forfattere: Bjart Are Hellen og Geir Helge Johnsen (Rådgivende Biologer AS) Den vannkjemiske overvåkingen i vassdraget har pågått siden januar Stasjonsutvalget er endret flere ganger; mest omfattende endringer ble gjort i 2002 og i Fra juli 2006 omfattet den vannkjemiske overvåkingen 7 stasjoner. Fra 2009 kom i tillegg Svinevikselva (st. 11) og siden 2011 Hovland (st. 5). I 2013 ble stasjon 4 nedstrøms kalkdosereren på Tuland flyttet ca. 2 km nedover elven. Fra januar 2016 ble tre nye referansestasjoner rundt Hovlandsvatnet inkludert (figur 1, vedlegg A). Det ble lagt ut skjellsand i Svinevikselva på 1990-tallet, men elven er ikke lenger påvirket av kalking. Overvåkingen dokumenterer i dag vannkvaliteten i vassdraget som helhet, og driften av kalkdosererne spesielt. De vannkjemiske analysene i 2017 er utført av VestfoldLab. Enkelte vannkjemiske verdier som ble vurdert som feil er fjernet (vedlegg B). 2.1 Vannkvaliteten i 2017 Ved Harefossen (st. 7) øverst på anadrom strekning varierte ph i 2017 mellom 5,7 og 6,5 med et gjennomsnitt på 6,1 (figur 2, tabell 2, vedlegg B1). Konsentrasjon av labilt aluminium (LAl) varierte her mellom 0 og 17 µg/l. Gjennomsnittlig innhold av labilt aluminium var 9 µg/l i ANC varierte mellom -35 og 66 µekv/l, med et gjennomsnitt på 28 µekv/l for hele året (vedlegg B). Ved Trollefoss (st. 10) nede på anadrom strekning varierte ph i 2017 mellom 5,7 og 6,5 med et gjennomsnitt på 6,0 (figur 2). Innhold av labilt 357

358 begynnelsen av mai, men stort sett på eller over målet resten av året. I juni var ph relativt mye over kalkingsmålet. Konsentrasjonen av labilt aluminium (LAl) var mellom 12 og 18 µg/l fra januar til begynnelsen av mai, men fra midt i mai var konsentrasjonen av labilt aluminium stort 2.1 sett under Vannkvaliteten 10 µg/l. Det var i 2017 en sjøsaltepisode fra januar til mai i store deler av vassdraget, og dette var perioden med de høyeste konsentrasjonene av labilt aluminium. Ved Harefossen (st. 7) øverst på anadrom strekning varierte ph i 2017 mellom 5,7 og 6,5 med et gjennomsnitt Harefossen på 6,1 (figur Trollefoss 2, tabell ph-mål 2, vedlegg B1). Konsentrasjon Harefossen av labilt aluminium Trollefoss (LAl) varierte 7,0 her mellom 0 og 17 µg/l. Gjennomsnittlig innhold 20 av labilt aluminium var 9 µg/l i ANC varierte mellom -35 og 66 µekv/l, med et gjennomsnitt på 28 µekv/l for hele året (vedlegg B). 6,5 Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i 2017 M Ved 6,0 Trollefoss (st. 10) nede på anadrom strekning 10varierte ph i 2017 mellom 5,7 og 6,5 med et gjennomsnitt på 6,0 (figur 2). Innhold av labilt aluminium var i gjennomsnitt 14 µg/l og maksimalt 5,5 18 µg/l (vedlegg B). ph Vannkvaliteten 5,0 var både ved Harefossen og Trollefoss 0 stort sett under ph målet fra januar til begynnelsen jan mar av mai, men julstort sep sett nov på eller over målet janresten marav året. mai I juni jul var sep ph relativt nov mye over Figur kalkingsmålet. 2. Variasjon i i Konsentrasjonen ph og innhold av labilt av labilt aaluminium aluminium på stasjon (LAl) var 7 (Harefossen) mellom 12 og og 1810 µg/l fra Figur januar (Trollefoss), 2. Variasjon til begynnelsen i ph som og innhold representerer av labilt mai, aluminium men anadrom fra på midt stasjon strekning i mai 7 (Harefossen) var i konsentrasjonen Flekke- og 10 (Trollefoss), og Guddalsvassdraget som av labilt representerer aluminium anadrom i stort strekning sett under i Flekke- 10 og µg/l. Guddalsvassdraget Det var en i sjøsaltepisode fra januar til mai i store deler av vassdraget, og dette Det ble var også perioden en registrert med de sjøsaltepisode høyeste konsentrasjonene i desember. Denne av labilt ga aluminium. ikke utslag på konsentrasjonen av labilt aluminium eller ph. Harefossen Trollefoss ph-mål aluminium var i gjennomsnitt 14 µg/l og maksimalt Driftskontroll Harefossen av kalkdoserere Trollefoss µg/l (vedlegg 7,0 B). Oppstrøms 20 kalkdosereren ved Tuland (st. 3), varierte 2.2 ph i 2017 mellom 4,7 og 6,2 med et årsgjennomsnitt 6,5 Driftskontroll av kalkdoserere Vannkvaliteten var både ved Harefossen og Trollefoss på 5,6 (figur 3, tabell 2). Nedstrøms kalkdosereren Oppstrøms kalkdosereren ved Tuland (st. 3), varierte ph i 2017 mellom 4,7 og 6,2 med et stort sett 6,0 under ph målet fra januar til begynnelsen (st. 10 4) varierte ph mellom 5,7 og 7,3 med et årsgjennomsnitt på 5,6 (figur 3, tabell 2). Nedstrøms kalkdosereren (st. 4) varierte ph mellom av mai, men stort sett på eller over målet resten av årsgjennomsnitt på 6,2. Kalsiumkonsentrasjonen 5,7 5,5 og 7,3 med et årsgjennomsnitt på 6,2. Kalsiumkonsentrasjonen varierte her mellom 0,5 og året. I juni var ph relativt mye over kalkingsmålet. varierte her mellom 0,5 og 3,2 mg/l (tabell 2). 3,2 mg/l (tabell 2). Konsentrasjonen 5,0 av labilt aluminium (LAl) var mellom 0 12 og 18 µg/l jan Tuland fra mar januar oppstrøms mai til begynnelsen jul sep Tuland av mai, nov nedstrøms men Oppstrøms jan mar kalkdosereren mai i Espedalselva jul sep (st. nov 9b) ble Espedal oppstrøms Espedal nedstrøms fra midt i mai var konsentrasjonen av labilt aluminium det ved to tilfeller målt ph under 5,0 i 2017, mot syv Figur stort sett 7,52. Variasjon i ph og innhold av labilt aluminium 9,5 på stasjon 7 (Harefossen) og 10 (Trollefoss), under 10 som µg/l. representerer Det var en sjøsaltepisode anadrom fra strekning ganger i Flekkei 2016, og fire Guddalsvassdraget ganger i 2015, ingen i 2014, i én januar til 7,0 mai i store deler av vassdraget, og dette var gang 8,5i 2013 og fem ganger i Gjennom 2017 perioden 6,5med de høyeste konsentrasjonene av labilt varierte 7,5 ph mellom 4,7 og 5,7 med et årsgjennomsnitt Det ble også en registrert sjøsaltepisode i desember. Denne ga ikke utslag på konsentrasjonen aluminium. 6,0 på 5,2 (figur 3, tabell 2). ph nedstrøms kalkdosereren av labilt aluminium eller ph. 6,5 5,5 (st. 9) varierte mellom 4,7 og 9,1 med et årsgjennomsnitt 5,5 på 6,2 (figur 3, tabell 2). I de seks siste Det ble 5,0 også en registrert sjøsaltepisode i desember. Denne 2.2 Driftskontroll ga 4,5ikke utslag på konsentrasjonen av kalkdoserere av labilt årene 4,5 har ph-verdiene ved denne lokaliteten vært til aluminium eller jan ph. mar mai jul sep nov dels svært jan høye marog variable, mai så jul også i sep nov Oppstrøms kalkdosereren ved Tuland (st. 3), varierte ph i 2017 mellom 4,7 og 6,2 med et årsgjennomsnitt Figur 3. ph oppstrøms på 5,6 (figur og nedstrøms 3, tabell 2). kalkdosererne Nedstrøms kalkdosereren ved Tuland (st. 34) og varierte 4) (venstre) ph mellom og i 5,7 Espedalselva og 7,3 med (st. et årsgjennomsnitt 9b og 9) (høyre) på i Flekke- 6,2. Kalsiumkonsentrasjonen og Guddalsvassdraget varierte i her mellom 0,5 og 3,2 mg/l (tabell 2). ph ph LAl (µg/l) LAl (µg/l) ph ph Tuland oppstrøms Tuland nedstrøms 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan mar mai jul sep nov ph Espedal oppstrøms Espedal nedstrøms 9,5 8,5 7,5 6,5 5,5 4,5 jan mar mai jul sep nov Figur 3. ph oppstrøms og nedstrøms kalkdosererne ved Tuland (st. 3 og 4) (venstre) og i Espedalselva (st. 9b og 9) (høyre) i Flekke- og Guddalsvassdraget i Figur 3. ph oppstrøms og nedstrøms kalkdosererne ved Tuland (st. 3 og 4) (venstre) og i Espedalselva (st. 9b og 9) (høyre) i Flekke- og Guddalsvassdraget i

359 Tabell 2. Gjennomsnitts-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Flekke- og Guddalsvassdraget i St. nr. St. navn ph Ca mg/l Alk-E μekv/l LAl μg/l TOC mg C/l 2 Tjøredalselva Snitt 5,55 0, ,8 7 ANC μekv/l Min 4,78 0,14 4 1,5-98 Maks 5,89 1, ,6 34 N Tuland oppstrøms Snitt 5,64 0,43 10 Min 4,68 0,16 2 Maks 6,21 1,09 17 N Tuland nedstrøms v/yndest Snitt 6,20 1,02 Min 5,65 0,49 Maks 7,35 3,24 N Bjordalen Snitt 5,57 0,63 44 Min 4,30 0,17 44 Maks 6,28 2,32 44 N Storelva Snitt 5,53 0,56 Min 4,84 0,17 Maks 6,44 2,00 N Slokedalen Snitt 5,71 0,61 Min 4,76 0,37 Maks 6,02 0,99 N Harefossen Snitt 6,08 0, Min 5,70 0, Maks 6,45 1, N Hovland Snitt 5,38 0,62 19 Min 4,58 0,26 5 Maks 5,70 1,25 53 N Guddal, Svinevikselva Snitt 5,49 0,47 15 Min 5,28 0,33 7 Maks 5,73 0,72 25 N b Espedal oppstrøms Snitt 5,23 0,35 22 Min 4,72 0,21 1 Maks 5,74 0,62 41 N Espedal nedstrøms Snitt 6,23 1,95 Min 4,71 0,27 Maks 9,10 10,20 N Trollefoss Snitt 6,02 0, ,5 35 Min 5,71 0,48 1 2,1-5 Maks 6,49 0, ,2 84 N

360 Stor variasjonen i ph nedstrøms dosereren i Espedalselva skyldes blant annet at dosereren blir justert manuelt. Dette gjør at det er en viss responstid før en får justert kalkingsmengdene i denne elven. De nye målestasjonene rundt Nautsundvatnet og Hovlandsdalsvatnet hadde i 2017 en gjennomsnittlig ph på nivå med det en finner i Tjøredalselva. Bjordalen fra nord hadde stor variasjon gjennom året, med målinger av ph fra 4,3 til 6,3. Slokedalen hadde minst variasjon (ph fra 4,8 til 6,0), og høyest gjennomsnittlig ph (5,7) av disse tre stasjonene i I Storelva varierte ph fra 4,8 til 6,4 i 2017 (tabell 2). 2.3 Langtidstrender Referansefelt Stasjon 2 (Tjøredalselva) har vært overvåket siden 1996, og er den lengste referanseserien i vassdraget. Tjøredalselva hadde tidligere generelt sure vannkvaliteter, med ph-verdier periodevis under 5,0 og høye konsentrasjoner av aluminium (Schartau & Saksgård 2002). I en periode tidlig på 2000-tallet var elven kalkpåvirket og ikke brukt som referanse. phmålingene fra Tjøredalselva i periodene og er på samme nivå, mens ph i perioden var noe høyere. I perioden var ph-nivået igjen noe lavere. Det er ikke målt ph under 5,0 fra 2008 til 2014, men i 2015 var laveste ph 4,96 og i ,78. Laveste ph i 2016 var 5,1 (figur 4). De lave ph-verdiene i 2017 kom i januar, da det ble registrert en sjøsaltepisode i vassdraget. Samtidig ble det målt 137 µg/l labilt aluminium og en ANC på -98 µekv/l. Gjennomsnittlig konsentrasjon av labilt aluminium i 2017 var 28 µg/l, mot 25 µg/l i 2016 (tabell 2, vedlegg B1). Hovlandselva (st. 5) kom inn som referansestasjon i Gjennomsnittlig ph var i mellom 5,6 og 5,8, og i var den 5,4. Laveste årlige minimums-ph i denne perioden har vært målt de tre siste årene med 4,8 (2015), 4,9 (2016) og 4,6 (2017). Også her var det januar 2017 som var den sureste Kalkingseffekter Kalkingen av Flekke- og Guddalsvassdraget med dosereren ved Tuland, har gitt en bedring av vannkvaliteten i nedenforliggende deler av vassdraget. Fra en ph på omkring 5,5 gjennom hele 1996 skjedde det en betydelig økning til i underkant av ph 6,5 fra våren 1997, både ved Harefossen (stasjon 7) og Trollefoss (stasjon 10) (figur 5). Siden 2005 har det imidlertid vært dårligere vannkvalitet, med noe større variasjon i ph og høyere aluminiumskonsentrasjoner ved Harefossen og Trollefoss. Dette kan skyldes avtakende effekt av terrengkalkingen i nedbørfeltet til Hovlandselva. I 2016 og 2017 var gjennomsnittlig ph ved Trollefoss den laveste siden 2005, og ved Harefoss den laveste siden kalkingen startet. Gjennomsnittlig konsentrasjon av labilt aluminium ved Trollefoss og Harefossen var henholdsvis 9 og 10 µg/l i 2017, som er en liten reduksjon fra Før 2016 har årlig gjennomsnittlig konsentrasjon av labilt aluminium ikke vært over 7 µg/l de to stedene. Trollefoss ligger langt nedenfor kalkdosereren ved Tuland, med store innsjøer mellom og svært lite 7,0 6,5 Tjøredalselva Hovland ph 6,0 5,5 5,0 4, Figur 4. ph på ulike lokaliteter i Flekke- og Guddalsvassdraget i perioden : I Hovlandselva (st. 5) i og i Tjøredalselva (st. 2) i perioden og juli

361 7,5 7,0 6,5 Harefossen Trollefoss ph 6,0 5,5 5, LAl (µg/l) Figur 5. ph og labilt aluminium på anadrom strekning på lokalitetene Harefossen (st. 7) og Trollefoss (st. 10) i Flekke- og Guddalsvassdraget i perioden Pil indikerer oppstart av kalking i 1997 lokalt nedbørfelt rett før målepunktet. Dette tilsier at vannkvaliteten her er forventet å være relativt stabil. Lokal tilrenning fra svært sure sidebekker i forbindelse med rask vannstandsøkning kan imidlertid være en forklaring på kortvarige episoder med surt vann. Etter at kalkingen av Flekke- og Guddalsvassdraget kom i gang, har det bare vært et fåtall målinger av labilt aluminium over 10 µg/l, som er satt som klassegrense god/moderat med hensyn på sjøoverlevelse for laksesmolt (Anon. 2013). I 2016 var det imidlertid 13 målinger med mer enn 10 µg/l giftig aluminium ved Harefoss, og 15 ved Trollefoss, mens det i 2017 var 9 målinger høyere enn 10 µg/l ved Harefoss og 11 ved Trollefoss. Det var særlig i perioden januar til mai det var høye verdier av labilt aluminium i Fisk Forfattere: Bjart Are Hellen og Marius Kambestad (Rådgivende Biologer AS) Medarbeider: Joar Tverberg (Rådgivende Biologer AS) 3.1 Ungfiskundersøkelser Overvåkingen av ungfisktettheter på den lakseførende strekningen i Flekke- og Guddalsvassdraget startet i Det ble utført tilsvarende undersøkelse i 1993 (Raddum 1995). Ved undersøkelsene i 1993 og 1995 ble det funnet både laks og ørret i vassdraget. I perioden ble også forekomst av ungfisk av laks og ørret i innsjøene undersøkt (Gabrielsen & Barlaup 2003). Her sammenlignes resultater angående tettheter av ungfisk funnet i 2017 med tidligere års resultater. Vannføringen har variert mellom 1,0 til 16,5 m³/s på undersøkelsestidspunktene. I 2017 var vannføringen 6,1 m³/s da stasjonene i hovedelven ble undersøkt, vanntemperaturen var fra 3,1 til 4,5 C og ledningsevnen lå mellom 2,7 og 2,8 ms/m. I sideelvene var vannføringen middels lav (ikke målt), temperaturen lå mellom 1,1 og 1,3 C og ledningsevnen mellom 37 og 41 µs/cm. Totalt sju stasjoner fordelt på den lakseførende strekningen ble undersøkt 22. november og 2. desember 2017 (figur 1). Primærdata er gitt i vedlegg C1 og C Ungfisktettheter i hovedvassdraget Laks På de tre øverste stasjonene (1-3) har tettheten av eldre laksunger vært relativt stabil siden 1996, men var rekordhøy i I 2015 og 2017 var tettheten av eldre laksunger omtrent på gjennomsnittet for 361

362 Laks, st Laks, st 6-7 Eldre 120 Eldre Generelt var tetthetene av både ensomrig og eldre laks i 2017 betydelig høyere på de tre 80 stasjonene (1-3) i hovedløpet oppstrøms Hovlandsvatnet Kalking 20 enn på stasjonene på utløpet av henholdsvis 60 Kalking Hovlandsvatnet og Breidvatnet (stasjon 6 og 7). Antall laks fanget og tetthet på ulike 40stasjoner er vist i tabell 3 og vedlegg C Tidligere 0 undersøkelser i vassdraget har vist at laksen bruker innsjøene som 0 oppvekstområder Det 03 er 05derfor 07 09trolig 11 at 13 laks som vokser 95 opp i innsjøene gir 07et 09 betydelig bidrag til den totale smoltproduksjonen av laks i Flekke- og Guddalsvassdraget (Gabrielsen & Barlaup Figur 2003). 6. Gjennomsnittlige tettheter av laks (med 95 % konfidensintervall) på de tre øverste (st. 1-3) og på de to nederste stasjonene (st. 6 og 7) i hovedvassdaget i Flekke- og Guddalsvassdraget siden Merk ulike y-akser på de to figurene. Tabell 3. Antall fisk av ulike arter fanget per stasjon og estimert tetthet (± konfidensintervall) av laks og ørret på ulike stasjoner i Flekke- og Guddalsvassdraget 22. november og 2. desember undersøkelsesperioden. På st. 6 og 7, lenger nede i Generelt var tetthetene av både ensomrig og eldre Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100 m² Ørret N/100 m² hovedelven, var m² tettheten Laks av Ørret eldre lakseunger Ål Stingsild også 0+ laks i 2017 Eldre betydelig høyere 0+ på de tre stasjonene Eldre omtrent 1 som 100 det som 118 er registrert 10 siden kalkingen kom 144,6 (1-3) i hovedløpet 11,7 oppstrøms 10,2 Hovlandsvatnet 2,2 enn på i gang 2 (figur 100 6, tabell 364 og vedlegg 5 B1). 77,9 stasjonene på 18,7 utløpet av henholdsvis 5,1 Hovlandsvatnet 1, ,3 21,5 0,0 5,3 Sum og Breidvatnet (stasjon 6 og 7). Antall laks fanget og For Tetthet ensomrig 1 laks var tettheten blant de høyeste som 87,0 ± 28,2 tetthet på 17,3 ulike ± 1,3 stasjoner er 5,1 vist ± - i tabell 3 og 2,8 vedlegg ± - er Tetthet målt i 2 hele perioden på de tre øverste stasjonene 82,6 ± 148,5 C1. 17,3 ± 12,5 5,1 ± 12,7 2,8 ± 5,6 i elven. 4 På stasjon 98 6 og 59 7 var tettheten 12 av årsyngel 43,0 31,6 14,3 1, ,7 30,1 5,6 1,0 relativ lav og den laveste som er registrert de ti siste Tidligere undersøkelser i vassdraget har vist at laksen Sum årene Tetthet (figur 1 6). 57,8 ± bruker - innsjøene 29,8 ± 10,7 som oppvekstområder. 10,1 ± - Det 1,0 er ± 0,0 derfor Tetthet 2 57,3 ± 182,5 trolig at laks 30,8 som ± 9,6 vokser opp 9,9 ± i innsjøene 55,5 gir 1,0 et ± betydelig 0,4 Den 6 naturlige 100 rekrutteringen 24 til 9 laksebestanden 2 11 var 8,0 bidrag til den 16,3 totale smoltproduksjonen 4,0 av laks 5,2 i Flekkerelativt 7 lav i perioden 100 før 13 kalkingen ( ), med 11,7 og Guddalsvassdraget 2,0 (Gabrielsen 6,1 & Barlaup 5,0 2003). Sum under Tetthet sju 1 ensomrige laks per 100 m² i snitt for de fem 9,7 ± 0,8 9,1 ± 0,6 5,1 ± 0,5 5,0 ± 0,3 stasjonene Tetthet 2 i hovedelven. Siden 1998 er det funnet 9,9 ± 23,5 Ørret 9,2 ± 91,0 5,1 ± 13,4 5,1 ± 1,4 ensomrig laks på samtlige stasjoner i hovedelven, Gjennomsnittlig tetthet av ensomrig ørret har vært og det er registrert en klar økning i tetthet på de to relativt stabil etter I 2017 var imidlertid tett- Ørret nederste stasjonene (st. 6 og 7) (figur 6). I perioden heten av ensomrig ørret blant de laveste som er målt Gjennomsnittlig var det tetthet rognplanting av ensomrig på disse områdene, ørret har vært relativt på oppe i stabil elven (stasjon etter ), I og I 2017 den laveste var imidlertid som og tettheten utlegging av ensomrig gytegrus i ørret blant de laveste som er registrert målt på nede oppe i elven i i elven (6-7). (stasjon Tettheten 1-3), av eldre og ørret den laveste som er registrert nede i i elven (6-7). Tettheten har vært av fallende eldre ørret etter at har kalkingen vært fallende begynte, og etter har at kalkingen begynte, og har vært spesielt lav siden 2011 både oppe og nede i i vassdraget (figur 7). Antall ørret fanget og estimert tetthet på ulike stasjoner er vist i i tabell 3 og vedlegg C2. Antall fisk pr. 100 m² _ Antall fisk pr. 100 m² _ Antall fisk pr. 100 m² _ Ørret, st st Kalking Eldre Antall fisk pr. 100 m² _ Kalking Øret, st st Eldre Figur Gjennomsnittlige tettheter tettheter av ørret (med av 95 ørret % konfidensintervall) (med 95 % på konfidensintervall) tre øverste (st. 1-3) på og på de tre to nederste øverste stasjonene (st. 6 og 7) i hovedvassdraget i Flekke- og Guddalsvassdraget siden Merk ulike y-akser på de to figurene. Figur 7. Gjennomsnittlige tettheter av ørret (med 95 % konfidensintervall) på de tre øverste (st. 1-3) og på de to nederste stasjonene (st. 6 og 7) i i hovedvassdraget i i Flekke- og Guddalsvassdraget siden Merk ulike y-akser på de to figurene. 362

363 Tabell 3. Antall fisk av ulike arter fanget per stasjon og estimert tetthet (± 95 % konfidensintervall) av laks og ørret på ulike stasjoner i Flekke- og Guddalsvassdraget 22. november og 2. desember Stasjon Areal Antall fisk Laks N/100 m² Ørret N/100 m² m² Laks Ørret Ål Stingsild 0+ Eldre 0+ Eldre ,6 11,7 10,2 2, ,9 18,7 5,1 1, ,3 21,5 0,0 5,3 Sum Tetthet 1 87,0 ± 28,2 17,3 ± 1,3 5,1 ± - 2,8 ± - Tetthet 2 82,6 ± 148,5 17,3 ± 12,5 5,1 ± 12,7 2,8 ± 5, ,0 31,6 14,3 1, ,7 30,1 5,6 1,0 Sum Tetthet 1 57,8 ± - 29,8 ± 10,7 10,1 ± - 1,0 ± 0,0 Tetthet 2 57,3 ± 182,5 30,8 ± 9,6 9,9 ± 55,5 1,0 ± 0, ,0 16,3 4,0 5, ,7 2,0 6,1 5,0 Sum Tetthet 1 9,7 ± 0,8 9,1 ± 0,6 5,1 ± 0,5 5,0 ± 0,3 Tetthet 2 9,9 ± 23,5 9,2 ± 91,0 5,1 ± 13,4 5,1 ± 1,4 vært spesielt lav siden 2011 både oppe og nede i vassdraget (figur 7). Antall ørret fanget og estimert tetthet på ulike stasjoner er vist i tabell 3 og vedlegg C Ungfisktettheter i Hovlandselva og Espedalselva I starten av overvåkingsperioden ble det registrert økende tettheter av ensomrig og eldre laks i sideelvene. Spesielt i perioden , da det var utsettinger, ble det registrert svært høye tettheter (figur 8). Det er ikke satt ut laks i sideelvene siden 2002, og ensomrig laks funnet i årene etter 2002 stammer derfor fra naturlig rekruttering. Etter at tettheten av ensomrig fisk hadde vært på et moderat nivå i perioden 2007 til 2013, var det rekordhøy tetthet i 2015, både av laks og ørret. I 2017 var tettheten tilbake omtrent på samme nivå som den var i perioden før Tettheten av eldre laksunger har vært noe variabel, og var lav i 2017 sammenlignet med 2013 og I perioden med utsetting av laks gikk tettheten av spesielt eldre ørretunger ned, men denne har blitt Antall fisk pr. 100 m² _ Laks, st 4-5 Eldre Antall fisk pr. 100 m² _ Ørret, st Eldre Figur 8. Gjennomsnittlige tettheter av laks og ørret (med konfidensintervall) på stasjonene i Hovlandselva og i Espedalselva (st. 4 og 5) i Flekke- og Guddalsvassdraget siden Merk ulike y-akser på de to figurene. 363

364 værende på et moderat nivå etter at utsettingene opphørte. I 2017 var tettheten lav og en må tilbake til 2007 for å finne lavere tetthet (tabell 3). 3.2 Fangststatistikk Den offisielle fangststatistikken for Flekke- og Guddals - vassdraget går tilbake til Det ble ikke skilt mellom sjøørret og laks i fangstene før Statistikken før 1950 er mangelfull og den høyeste fangsten var på 722 kilo i I perioden 1950 til 2017 har fangstene av både sjøørret og laks variert mye. Fangstene var relativt gode på 50 og 60-tallet, men lavere i perioden fra 1970 til 90-tallet. Fangstene økte fra midt på 90-tallet, og økte markert fra årtusenskiftet til Det var en liten nedgang i 2013 og 2014, men i 2016 var fangsten rekordhøy med totalt 617 laks med en samlet vekt på over 2,9 tonn. I 2017 var fangsten også god; 412 laks med en samlet vekt på 2,2 tonn. Det ble i sportsfiske i gjennomsnitt fanget 38 laks per år i perioden før kalkingen begynte å virke ( ), mens det i perioden etter kalkingen ( ) i gjennomsnitt er blitt fanget 323 laks per år (figur 9). Fangsten av sjøørret har siden 1993 i gjennomsnitt vært 67 fisk per år. Med unntak av et lite dropp i 2013 og 2016 har fangstene vært relativt stabile de 12 siste årene. I 2017 ble det fanget 51 sjøørret med en samlet vekt på 31 kg (figur 9). Gytebestanden i Flekke- og Guddalvassdraget var under gytebestandsmålet i 1995 og 1996, og på grensen i 1997, men etter dette har gytebestanden vært over gytebestandsmålet (Anon. 2017b). Lave tettheter av ungfisk midt på 1990-tallet skyldes derfor sannsynligvis liten gytebestand på grunn av lang tids forsuring. Det er sannsynlig at forsuring har vært et hovedproblem for laksen i vassdraget på og begynnelsen av 1990-tallet. Andelen oppdrettslaks var lav i 2016 (Anon 2017d). Genetisk integritet er vurdert som «svært god/god», og etter kvalitetsnorm for villaks blir tilstanden til laksebestanden i Flekke-Guddalsvassdraget klassifisert som «svært god/god» (Anon. 2017c). 4 Bunndyr Forfatter: Bjart Are Hellen (Rådgivende Biologer AS) Medarbeidere: Geir Helge Johnsen (RB), Conrad J. Haug Blanck (RB), Mats Uppman og Ludvig Hagberg (Pelagia Miljökonsult AB) I perioden 1986 til 1995 ble det ved flere anledninger samlet inn bunndyr i vassdraget om våren og om høsten (for detaljer se DN 2010). I perioden ble det samlet inn prøver årlig, og etter dette ble prøvene samlet inn annethvert år (figur 10). Stasjonsnettet var likt fra , da stasjon 11 (bekk fra Botnavatn) Figur 9. Offisiell fangststatistikk for laks og sjøørret i Flekke- og Guddalsvassdraget i perioden Fangsten inkluderer både avlivet og gjenutsatt fisk. ( 364

365 Forsuringsindeks I 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Alle Referanse Kalket God tilstand Kalking Forsuringsindeks 2 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Alle Kalket Referanse God tilstand Kalking Figur 10. Gjennomsnitt av Forsuringsindeks 1 og 2 for kalkede (blå) og ukalkede lokaliteter (rød) i overvåkingen siden Fram til 2010 er det ikke skilt mellom kalkede og ukalkede lokaliteter (grønn). ble tatt ut og stasjon 15 (bekk oppstrøms kalkdoserer i Espedal) ble tatt inn i overvåkingen. Fra og med 2017 ble fire referansestasjoner i sidebekker som kommer inn mellom kalkdosereren og Harefossen tatt ut. Det nå er fire referansestasjoner og fire stasjoner som er påvirket av kalking. Antall arter som ble funnet i undersøkelsen i 2017 er vist i vedlegg D1 og D2. Totalt ble det registrert 11 forsuringsfølsomme arter om våren og 15 om høsten, totalt 16 ulike arter, mot mellom 18 og 19 i perioden , da antall stasjoner var høyere. Av døgnfluene dominerte Baetis rhodani, men det ble også registrert flere individer av den forsuringsfølsomme døgnfluearten Baetis niger. Det ble registrert 13 arter steinfluer hvorav 3 er moderat sensitive for forsuring, og 17 vårfluearter hvorav 8 er moderat sensitive. Snegl i slekten Lymnaea ble ikke påvist på noen av lokalitetene, mens den forsuringssensitive sneglen Radix balthica ble registrert på 2 stasjoner. De kalkede lokalitetene (stasjon 4, 7, 9 og 10) hadde en gjennomsnittlig forsuringsindeks 1 og 2 på henholdsvis 0,9 og 0,7 om våren, mens referansestasjonene hadde gjennomsnittlig indeksverdi på 0,6 for begge indekser om våren. Om høsten hadde de kalkede lokalitetene gjennomsnittlig forsuringsindeks 1 og 2 på henholdsvis 0,9 og 0,8, mens referanselokalitetene i snitt hadde indeks 1 og 2 på henholdsvis 0,9 og 0,7 (figur 10). Det var dermed relativt liten forskjell på kalkede og referanselokaliteter, men noe mer forsuringspreg på referanselokalitetene. Undersøkelsen i 2017 viser at bunndyrsamfunnet har vært noe påvirket av forsuring i løpet av vinteren, både ovenfor og nedenfor dosererne. Av de fire kalkede stasjonene var det bare stasjon 4 som hadde forsuringsindeks 2 lik 1,0 om våren. Av de fire referansestasjonene hadde bare stasjon 1 forsuringsindeks 2 lik 1,0 på samme tid, men denne stasjonen hadde det høyeste antallet av B. rhodani av samtlige stasjoner både vår og høst. I forhold til tidligere år indikerer forsuringsindeks 2 noe mer forsuringspåvirkning om våren og om høsten både på de kalkede stasjonene og på referansestasjonene. Noe lav forsuringsindeks på den kalkede stasjon 10 kan skyldes at habitatet med grovt substrat og kraftig strøm ikke er godt egnet for døgnfluen B. rhodani, som er den viktigste arten i utregningen av indeksverdiene. Det ble funnet 50 individer av B. rhodani på stasjon 2 i Tjøredalselva om høsten. Indeks 2 hadde imidlertid verdien 0,59 om høsten siden antall forsuringstolerante steinfluer var svært høyt. Forsuringsindeks 1 var 0,5 om våren i Tjøredalselva. Bunndyrfaunaen på lokaliteten er fremdeles forsuringsskadet og status er omtrent som i den har vært siden Bekken ved Espedal er kalket med doserer. Lokaliteten ovenfor dosereren (stasjon 15) har, med unntak av i 2009, normalt bare hatt moderat forsuringsfølsomme arter tilstede. Også i 2017 var det bare moderat følsomme arter på denne stasjonen. I 2009 ble det registrert ett individ av B. rhodani ovenfor dosereren i høstprøven. Indeksverdiene indikerer fremdeles et moderat forsuringsskadet bunndyrsamfunn. Nedenfor dosereren (stasjon 9) er det alle år, med unntak av i 2013, funnet mange individer av arter fra slekten Baetis. I 2017 var denne slekten god representert både vår og høst. Indeks 2 hadde verdi 0,7 om våren og 1,0 om høsten. Dette er omtrent som i 2009, 2011 og 2015, men bedre enn i

366 Figur 11. Tilstandsklasser iht. vannforskriften (Anon. 2013), basert på forsuringsindeks 2 for Figur 11. Tilstandsklasser iht. vannforskriften (Anon. 2013), basert på forsuringsindeks 2 for bunndyrprøver (enkeltprøver) i Flekke- og Guddalsvassdraget vår og høst Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Vannkvalitetsmålet for lakseførende deler av Flekkeog Guddalsvassdraget er ph 6,0 gjennom hele året. Vannkvaliteten på den anadrome strekningen var i 2017 under målet fra januar til begynnelsen av mai. Konsentrasjonen av giftig aluminium (LAl) var mellom 12 og 18 ved Harefossen og ved Trollefoss helt til 8. mai. Fra midten av mai falt konsentrasjoner av labilt aluminium og ble liggende sort sett under 10 µg/l resten av året. Begge steder kommer vannkvaliteten i tilstandsklasse «moderat» (Anon. 2013). Både ph og labilt aluminium viste at vannkvaliteten de tre siste årene har vært på sitt dårligste nivå siden kalkingen startet opp. Referansefeltet Tjøredalselva hadde noe lavere gjennomsnittlig ph de tre siste årene enn det har vært de fem foregående årene. Det var sjøsaltepisode i vassdraget fra januar til mai, og i januar ble det målt konsentrasjoner av giftig aluminium på137 µg/l. Det har de fire siste årene vært en eller flere sjøsaltepisoder hvert år. I 2014 og 2015 ga dette lite utslag på konsentrasjonen av labilt aluminium, mens sjøsalt ga betydelig mer utslag i Det kan derfor virke som at den bufferevnen som til dels var gjenoppbygget i nedbørfeltet fram til 2014, nå er noe redusert. Miljødirektoratets overvåkingsprogram for langtransportert forurensning overvåker årlig ca. 80 innsjøer i ulike deler av Norge. For Sogn og Fjordane (Vestlandet-nord) har det fra rundt 1990 og fram til 2014 vært en tydelig positiv utvikling med hensyn på forsuringsskader. ph økte med i gjennomsnitt ca. 0,4-0,5 enheter i denne perioden, mens ANC har økt med i snitt ca. 20 enheter. Labilt aluminium har avtatt fra nivåer over 25 μg/l til under 10 μg/l siden 2001 (Garmo mfl. 2016). I 2014 var det en økning i avsetningene av ikke-marint sulfat i Norge generelt, men særlig på Vestlandet var dette markert (Garmo mfl. 2016). Det er mulig at den økte avsetningen i noen grad har utarmet bufferevnen i nedbørfeltet og kan forklare reduksjonen i ph og økningen i konsentrasjon av labilt aluminium en har sett i Flekkeog Guddalsvassdraget de siste årene. I 2015 var avsetningen av ikke-marint sulfat igjen tilbake på samme nivå som i perioden for regionen Vestlandet-nord. 366