Dokumenttittel. Projectnummer Dokumentnummer Oppdragsgivers kontakt Ove Brattberg

Transkript

1 Supplerende Miljø-, transportog anleggsplan Gradering Åpen Statnett SF Divisjon Nettutbygging Husebybakken 28B Postboks 5192 Maj OSLO Dokumenttittel 132 kv-kabel Naustdal-Grov, kryssing av Nausta Projectnummer Arkivkode SAK Ansvarlig enhet BU Dokumentnummer Antall sider + vedlegg 26 UK Oppdragsgiver BP Oppdragsgivers kontakt Ove Brattberg Bestillingsnummer Sammendrag, resultat NVE har som en del av konsesjonsvilkårene stilt krav om at det utarbeides en ny miljø-, transport og anleggsplan, dersom det det ikke er mulig å krysse Nausta med styrt boring. Formålet med denne planen er å beskrive viktige forhold knyttet til naturmiljø, ut over det som er beskrevet i Miljø- og transportplan for 420 kv ledning, strekningen Sogndal Ålfoten, godkjent Distribusjon Rev. 1a Dato: Revisjonsbeskrivelse Versjon til godkjenning hos NVE Utarbeidet: John Alvsvåg Kontrollert Sign: G. V. Johnsen C. Færø Godkjent Sign: O. Brattberg

2 Innhold 1. INNLEDNING ARBEIDSBESKRIVELSE MILJØUTFORDRINGER Maskiner i elven Fylling Sprengning Partikler Forurensning Skremming Partikler fra grøftegraving VEDLEGG

3 1. Innledning Statnett SF viser til tillatelse til å kable eksisterende 132 kv Moskog-Grov over Naustdalen, referanse NVE , av 30 juli Statnett SF har forsøkt styrt boring under elvebunnen, men operasjonen ble avbrutt. Borstrengen møtte på fast fjell, slik at boringen kunne ikke gjennomføres. For å gjennomføre kablingen må det derfor graves grøft over elven. Etter tillatelsen skal det i forkant av arbeidet utarbeides en ny plan for dette arbeidet. 2. Arbeidsbeskrivelse Det er utarbeidet en anleggsplan for kryssing av Nausta, en beskrivelse av ulike alternative grøfteutforminger og en miljørisikoanalyse for arbeidet. Anleggsplanen er gitt i vedlegg 1. Kryssingen forventes ikke å avvike fra planlagt trase. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har etter møte med Statnett SF utvidet perioden der det et gitt tillatelse til overgraving av Nausta, til også å være gjeldende gjennom perioden oktober-november, under de samme forutsetningene gitt i e-post sendt Bjørn Gulli, 13.april For å kunne gjennomføre arbeidet er det behov for å legge ut en midlertidig fylling i elven. Fylling blir etablert på en side av gangen, slik at elven ikke demmes opp. Fyllmassen er beskrevet i avsnittet miljøutfordringer. Grøften graves ut fortløpende, og massene lagres midlertidig oppstrøms fylling. Trekkerørene buntes sammen fire og fire, og legges ned i grøften. Maskinene legger tilbake mellomlagrede masser. Fylling fjernes og legges ut på den andre siden av elven. Her graves grøften tilsvarende, og trekkerørene legges ned. Grøften gjenfylles med de utgravde massene, og fyllingen fjernes. Prinsippskisse for grøft og trekkerør er vist i figur1. 3. Miljøutfordringer Nausta er en nasjonal lakseelv. Alle negativ påvirkninger vil være uheldig. Utførende entreprenør har gjennom sin miljørisikoanalyse (vedlegg 2) identifisert potensielle negative konsekvenser av den anleggstekniske utførelsen av overgravingen. For å redusere eventuelle negative påvirkninger på den nasjonale lakseelven, planlegger utførende entreprenør arbeidet slik at en reduserer arbeidstiden i elven maksimalt. De potensielle negative påvirkningene og avbøtende tiltak er beskrevet under. 3.1 Maskiner i elven Utførende entreprenør planlegger å benytte tre gravemaskiner for graving i elv. Ved å bruke tre maskiner vil en kunne redusere tiden som må til for overgraving, samt mere effektivt kunne utnytte periode med lav vannføring.

4 Som det fremgår av miljørisikoanalysen inneholder maskinene flere miljøskadelige komponenter. De komponentene der det er fare for eventuelle utslipp, erstattes med biologisk nedbrytbare alternativer. For gravemaskinene vil all hydraulikkolje være biologisk nedbrytbar. Girolje og motorolje er i lukket system, og vil ikke erstattes. Smørefett er ikke vannløselig, og vil ikke erstattes. Maskinene vil ta med dagsforbruk av diesel. Dette for å redusere mengde diesel som ved uhell kan lekke ut i elven. I tillegg vil det benyttes oljeabsorberende lenser. Utskifting til biologisk nedbrytbar hydraulikkolje, redusert mengde diesel på maskinene og bruk av absorberende lenser, gjør at faren for negativ påvirkning av elven er redusert. 3.2 Fylling For å kunne grave grøft i elven er det behov for å etablere en midlertidig fylling. Fylling kan ikke etableres med stedegne masser, på grunn av at dette ikke vil gi et tilstrekkelig stabilt underlag for gravemaskinene. Utførende entreprenør planlegger å hente ut stein fra et lokalt steinbrudd. I NGUs berggrunnkart [i] er hovedbergarten diorittisk til granittisk gneis, migmatitt. I steinbruddet vil utførende entreprenør plukke ut større stein som skal benyttes som fylling. Utførende entreprenør estimerer mengde stein i fyllingen til å utgjøremaksimalt 500 m3. Steinen vil bli gjenbrukt, slik at utvasking av partikler bare foregår ved første gangs bruk. Ved å anta at 1 % av steinen i et dagbrudd er steinfliser av en størrelse og karakter som kan være skadelig for fisk i elven, vil uttaket av den estimerte steinmengden resultere i 7500 kg med uønskede partikler. Videre antas det at omlasting og utplukk av hensiktsmessig stein reduserer mengden med uønskede partikler med 30 %. Mengde med uønskede partikler utgjør da 5250 kg. Vannføringen i Nausta i denne delen av året har en median på ca. 10 m 3 /s. Dette representerer en døgnmengde på m 3. Dersom fyllingen etableres i løpet av en dag, og at alt finstoffet vaskes ut, vil vi oppnå en maksimal konsentrasjon på 6.08 mg/l. Miljørisiko ved dumping av sprengstein er blant annet behandlet i et NIVA-notat [ii]. Her har Bækken og Dale gjennom et litteraturstudie referert til akutt dødelig grense av partikler for fisk til å ligge i størrelsesorden >= mg/l for timeseksponering, og >= 3000 for 7 timers eksponering. Gjelleskader og stress kan oppstå ved lavere konsentrasjoner. I Bækken og Bergan, 2012 [iii] angis det at under 25 mg partikler/l, ikke er noen fare for gjelleskader hos fisk. Estimert konsentrasjon av partikler etter utlegging av fylling, er vesentlig lavere i dette prosjektet. I tillegg antas partikler fra harde steinsorter som gneis, å ha mindre skadepotensiale på grunn av kubisk utforming. Faren for negativ påvirkning av partikler i elven vurderes som svært lav.

5 3.3 Sprengning Partikler Dersom en ved etablering av kabelgrøft i elven treffer på fjell, er det behov for å sprenge grøft. Utførende entreprenør planlegger å benytte standard dynamitt. Estimert forbruk er 1-1,5 kg/m3. Uønskede partikler egger grøftesprengning forventes å produsere 5 % av sprengningsmengden. Ut fra grøfteprofilen og en situasjon der hele grøften reskes for sprengstein, forventes en produsere mengde uønskede partikler i størrelsesorden kg per løpemeter. Antatt lengde sprengt grøft på 10 m vil en teoretisk kunne oppnå en maksimal konsentrasjon over et døgn på 2.3 mg/l. Fjellgrunnen i elven forventes å være den samme som i steinbruddet. Partiklene har da her også en kubisk form, slik at skadepotensialet er lavere en for annen type fjellgrunn. Mengde uønskede partikler i elven etter sprengning forventes ikke å ha noen vesentlig negativ påvirkning på fisken i Nausta Forurensning Ved sprenging av fjell, vil det ligge rester av sprengstoff på og blant sprengsteinen. Etter NIVA rapp [iv], kan det antas at en får en avrenning av 10 g ammonium/t sprensgstein. Ved et uttak av 500 m 3 sprensgstein vil en da få en estimert avrenning på 7,5 kg ammonium. Mengde ammonium forventes å reduseres med 30 % gjennom omlasting og gjennom utplukk av hensiktsmessig størrelse av stein. Tilført mengde ammonium til elven gjennom etablering av fylling, blir da 5,25 kg. Dersom hele fyllingen blir etablert på en dag vil en ved en vannføring på 10 m 3 /s, vil en maksimalt kunne oppnå en døgnkonsentrasjon på 0,006 mg/l. Tålegrensen for ammonium er av NIVA oppgitt til å være 13.4 mg/l ved ph 7 og 10 C [iv]. Estimert mengde ammonium i elven fra fylling ligger langt under dette nivået. Mengde ammonium i elven fra fyllingen vurderes ikke å ha noen negativ konsekvens for fisken. Ved sprenging av grøft vil det også oppstå rester av sprengstoff. Grøftesprengningen vil pågå etter at fyllingen er etablert. Mengde ammonium ut i elven vil bli vesentlig mindre enn antatt mengde fra fylling. Døgnkonsentrasjonen vil da pgså være vesentlig mindre en tålegrense for fisk. Mengde ammonium i elven etter sprengning av grøft forventes ikke å ha noen negativ effekt på elven Skremming Sprenging ved elver og i elver kan ha negativ påvirkning på fisk. Energien som utløses i vannet kan medføre fiskedød. Det antas at aktiviteten i elven i forkant av en eventuell sprengning, medfører at fisk trekker seg bort fra området, og flytter seg nedenfor terskelen nedstrøms.

6 Sprenging av grøft vurderes å kunne ha en lokal negativ effekt på fisk, men det antas at fisken i forkant er skremt bort fra området, på grunn av aktiviteten med fylling, graving av grøft. 3.4 Partikler fra grøftegraving Graving av grøft i elven vil kunne medføre frigjøring av partikler. Partiklene er stedegne, og har ikke den samme potensielle skadeeffekten på fisk. Ved å grave med liten vannføring, vil eventuell bunnpåvirkning være av lokal karakter, og vurderes å ikke ha stor negativ påvirkning på elven. Figur 1 Grøfteprofil ved bunting av 4 og 4 trekkerør

7 4. Vedlegg Vedlegg1

8 5.

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19 Vedlegg 2

20

21

22

23

24

25

26 [i] [ii] NIVA-notat: Miljørisiko ved dumping av sprengstein vra vegtunnel i Vangsvatnet ved Voss av ource=web&cd=2&cad=rja&ved=0ccyqfjab&url=http%3a%2f%2fwww. fylkesmannen.no%2fvedlegg_1_til_s%25c3%25b8knad_om_utfylling_og_ut slepp_i_vangsvatnet_zgzor.pdf.file&ei=ye2qui3xoowa4gtr3odgag&u sg=afqjcnengplkueqqrbg_1jbxhbicybxdkw [iii] Bækken, T., Bergan, M Overvåkning av kjemi og biologi i bekker ved utbyggingen av dobbeltsporet jernbane mellom Barkåker og Tønsberg Sluttrapport. [iv] Bækken, T Avrenning av nitrogen fra tunnelmasse