NOTAT 1 INNLEDNING FORURENSET GRUNN

Transkript

1 Oppdragsgiver: Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Oppdrag: Gjenvinnings- og omlastingsstasjoner RfD Del: Dato: Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: Ola Nordal FORURENSET GRUNN INNHOLD 1 Innledning Beskrivelse av området Naturgrunnlag Forurensning Grusuttak Asfaltverk Motorbane Konklusjon Forurenset grunn Vassdrag Anbefaling INNLEDNING I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan for område knyttet til ny gjenvinningsstasjon, ønsker Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) å belyse mulig forurenset grunn innen området. Dette notatet inneholder en gjennomgang av kjente og mulige forurensninger. Asplan Viak AS - Kjørboveien Sandvika asplanviak.no

2 2 BESKRIVELSE AV OMRÅDET Området omfattes av reguleringsplanen Lyngås massetak, vedtatt I reguleringsplanen er det aktuelle arealet regulert til spesialområde grustak, og gjenvinningsstasjonen kan ikke etableres basert på denne. Figur 1 Regulerings grense Figur 2 Flyfoto fra området Forurenset grunn 2

3 3 NATURGRUNNLAG Det er et større grustak i området, Lyngås. NGU's grusregister beskriver at forekomsten er et av flere breelvdelta i Lierdalen og er detaljkartlagt av NGU tilbake til Massene består av sand og grus som er uregelmessig oppbygd og varierer i kornstørrelse. Det har vært tre store massetak i forekomsten. Lyngås motorbane er etablert i det ene. De to andre er drevet sammen og disponeres nå av en produsent. Forekomsten har vært meget viktig i forsyningen av sand og grus i en rekke år, blant annet med leveranser til Oslo. Forekomsten er klassifisert som en nasjonal viktig forekomst. Grovt sett består massene ihht NGU, av sand 42 % og grus 58 %. Figur 3 Fra grusregisteret (NGU) Forurenset grunn 3

4 Lierdalen består i hovedsak av marine avsetninger, leire, samt noe elveavsetninger langs Lierelva. Figur 4 Løsmassekart (NGU) Lierelva får tilskudd fra flere sideelver som danner et ravinelandskap inn mot hoved vassdraget. Planområdet drenerer i hovedsak mot nord til Sagdalsbekken. Grunnvann kan i tillegg muligens drenere mot sør gjennom grustaket. Forurenset grunn 4

5 Figur 5 Vassdrag i området ved Lyngås. (NVE) Forurenset grunn 5

6 4 FORURENSNING Klif sin database over eiendommer med forurensning inneholder ingen registreringer oppstrøms eller i nærområdet til planarealet. Figur 6 Utdrag fra Klif sin database om grunnforurensning. (klif.no) 4.1 Grusuttak Det har vært drevet grusuttak i planområdet i lengre tid. Av forurensninger som kan oppstå i forbindelse med grusuttak er søl og utslipp av oljeprodukter, som diesel, smøreoljer, hydraulikkoljer og annet i fra lagre eller direkte fra anleggsmaskiner. Det er en forurensningsrisiko fra tilkjørte masser ved oppfylling / istandsetting av massetaket. Det kreves mottakskontroll og dokumentasjon av eventuelle masser som er tatt imot. Det er ikke påvist eller konkret mistanke om mottak av forurensede masser. Forurenset grunn 6

7 Grustaket ligger nær Lierelva. Sand- og grustaket er i utgangspunktet et effektivt filter mot forurensninger. Likevel er det behov for å begrense hva som tillates lagret, særlig i de nedre deler, nær grunnvannet. 4.2 Asfaltverk Ifølge Arne Lyngås sto det et asfaltverk på området fra midt på 1970 tallet og ca 10 år. Det ble produsert asfalt til bruk i bruskjøter. Produksjonen besto i halvfabrikata av ferdig asfalt og deretter tilsatt ekstra bitumen. Bitumen kom som faste blokker som ble varmet opp og tilsatt. Det er ikke kjent om det var andre tilsetningsstoffer i asfalten. Da anlegget ble rigget ned ble ifølge Arne Lyngås også asfaltrester fjernet. Produksjon og drift av asfaltverk kan medføre ulike forurensninger. De viktigste miljøproblemene fra tidligere drift av asfaltverk er mulige rester etter diesel, fyringsolje og bitumen. Asfaltverket har ikke vært i drift på snart 30 år, det er derfor lite sannsynlig at det fortsatt ligger forurensning fra produksjonen. Det er ikke kjent at det er benyttet olje til fyring for oppvarming av bitumen. Asfaltverket sto på grus og sand. Dersom olje er benyttet må det antas et det i perioder har forekommet søl med diesel / fyringsolje. Likevel er sannsynligvis de fleste komponentene i diesel/fyringsolje fra asfaltverket nedbrutt under aerobe forhold Mulige forurensende stoffer i tilknytning til asfaltproduksjon Bruk av bitumen til produksjon av asfalt. Bitumen er tyktflytende og vil raskt bindes til sand og grus. Bitumen er lite eller svært lite vannløselig og har dermed liten eller ingen forurensende effekt. Bitumen kan inneholde noe PAH. Bruk av tilsettingsstoffer som amin og fiber. Lagring og tilsetting av amin kan medføre noe søl. Amin er nitrogenkilde, men det er ikke rapportert om problemer med ytre miljø ved bruk av amin. Avfall som lagres eller graves ned. Maskiner, emballasje, forbruksmateriell kan i tidligere tider ha vært gravd ned på området. Det er ingen indikasjoner på at avfall er gravd ned på området. Metaller avhenger først og fremst av mineralsammensetningen i sand og grusmassene. Metaller kan også stamme fra avfall som evt. er deponert på stedet. PAH kan forekomme i bindemidlene vegolje, emulsjonsolje og bitumen. Erfaringer fra tidligere undersøkelser viser at det er relativt lite PAH i bindemidlene som er benyttet i Norge. Unntak er tjæreholdig bitumen som tidligere ble benyttet på noen flyplasser. Det er ikke mistanke om tjæreholdig asfaltproduksjon Forurenset grunn 7

8 Oljekomponenter (alifatiske hydrokarboner) er sannsynlig forurensing i området, med omfattende bruk av diesel og fyringsolje. Mye av de lettere komponentene vil fordampe, men i større konsentrasjoner vil de trenge ned i undergrunnen. Også de tyngre oljekomponentene vil sige ned i undergrunnen der noe vil bindes til sand / gruspartikler og noe vil sige ned til og transporteres med grunnvannet. PCB er tidligere påvist i svært lave konsentrasjoner i enkelte asfaltprøver, men ansees ikke som et miljøproblem av betydning i denne sammenhengen. 4.3 Motorbane Det har vært motorbane på Lyngås siden Mulige forurensninger av jord og vassdrag kan være søl og lekkasjer fra drivstoff, oljer, batterier m.m. Det oppstår uhell i forbindelse med aktiviteten, noe som gir utslipp. Det er benyttet salt og dustex (et ligninbasert produkt) for å dempe støving, samt oljegrus og asfalt som banedekke. Motorbanen ligger relativt nær Sagdalsbekken og Lierelva. Sand- og grustaket er i utgangspunktet et effektivt filter mot forurensninger. 5 KONKLUSJON 5.1 Forurenset grunn Det er påpekt flere tidligere aktiviteter i planområdet som kan ha tilført grunnen forurensning. Det er ingen konkrete opplysninger om utslipp eller forurensning, men type aktiviteter som har vært innebærer en generell mulighet for utslipp til grunnen. Byggeaktiviteter i forurenset grunn reguleres gjennom forurensningsforskriften kapittel 2: opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, med tilhørende Klif veileder (TA- 2913/2012). Nærmere undersøkelser skal gjennomføres dersom det er grunn til å tro at det forekommer forurensning i grunnen. Det foreligger flere generelle mistanker knyttet til tidligere aktivitet. Nærmere kartlegging kan derfor bli aktuelt i neste planfase da plassering og omfang av graveaktivitet er mer klarlagt. Forurenset grunn 8

9 5.2 Vassdrag Hoveddelen av planområdet drenerer mot Sagdalsbekken og Lierelva. Det foregår overvåking av Sagdalsbekken som del av overvåkningen av Lierelva. Det er ikke framkommet spesielle mistanker om forurensninger i planområdet som påvirker vassdraget. Dersom det viser seg at grunnvann i planområdet er påvirket av evt. utslipp fra tidligere aktiviteter kan det tenkes at det foregår en spredning av forurensning via grunnvann til elvene. Figur 7 Nedbørfelt til Sagdalsbekken like før den renner ut i Lierelva. Fra NVE.no 6 ANBEFALING Vi anbefaler at det gjennomføres avklarende undersøkelser av mulig forurenset grunn i neste planfase da plassering og omfang av graveaktivitet er mer klarlagt. Vi anbefaler at slik undersøkelse rettes både mot jord og grunnvann for å få avklart om evt. forurensing spres via grunnvann til elv. Forurenset grunn 9