Borgundfjordvegen 70 ligger langs Åsefjorden i Ålesund kommune. Beliggenhet er vist på kart i Figur 1, og nærmere på flyfoto i Figur 2.

Transkript

1

2 Beliggenhet Borgundfjordvegen 70 ligger langs Åsefjorden i Ålesund kommune. Beliggenhet er vist på kart i Figur 1, og nærmere på flyfoto i Figur 2. Figur 1 Beliggenhet til Borgundfjordvegen 70 i Ålesund kommune er markert med sort sirkel (kilde: Geodata). Figur 2 Flyfoto over eiendommene som berøres RIGm-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 6

3 Planlagte tiltak Eiendommene planlegges omregulert fra industri- til boligareal. Bygging av boliger vil medføre gravearbeider. Det er sannsynlig at det også skal fylles ut i sjø. Situasjonsplan for skisseprosjekt er vist i Figur 3. Figur 3 Utsnitt av situasjonsplan for skisseprosjekt (tegningsnr. 929). Historikk På eiendommen har det fra gammelt av vært drevet med produksjon og vedlikehold av tauverk, nøter, og andre fiskeriredskaper. Nøter av bomull ble impregnert på eiendommen. Dette ble gjort ved barking 1. Barking ble gjort ute på området, i et barkekar. Med unntak av barking har oppdragsgiver opplyst at det ikke har forekommet impregnering og tørking av produkter på eiendommene, kun rengjøring og reparasjoner. I nyere tid ble det vanlig med ferdig impregnerte nøter av nylon, som var impregnert med steinkulltjære. Nøter importert fra Kina var innsatt med annen impregnering (ukjent type). Firmaet har også drevet med montering av nye og reparasjon av brukte snurpenøter, samt lagring av nøtene mellom sesongene. Når det gjelder lagring av nøtene ble gjort i forholdsvis åpne bygninger med betonggulv. Nøtene ble lagret i binger (siloer), laget av stålrør oppsatt i en avstand på ca cm. Ut over dette har det forekommet støping av blylodd til eget forbruk, der gammelt bly ble smeltet om og støpt til nye. Dette ble gjort i et lite bygg. Når det gjelder utfylling og utbygging, så ble dette gjort i flere trinn, og på forskjellige tidspunkt. Det ble alltid benyttet maskinentreprenør til grunn og utfyllingsarbeid, og så vidt grunneier vet er det Ufo Pukkverk som har alle slike arbeider på eiendommene. Det antas at masser benyttet til utfylling kommer fra steinbrudd, men dette må verifiseres gjennom fysiske undersøkelser RIGm-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 6

4 Mulige årsaker til grunnforurensning Tidligere tiders aktiviteter knyttet til impregnering og håndtering av nøter vil være hovedårsak til å mistenke forurensning på eiendommen. Produkter inneholdende tjæreforbindelser er håndtert på eiendommen. Videre har det sannsynligvis vært et notheng på østre del av området, som er revet i dag. Tørking av nøter her kan ha medført søl tilførsel av forurensningskomponenter til grunnen under. Avfallsprodukter fra støping av bly kan også ha medført grunnforurensning. Fra gammelt av var det erfaringsmessig vanlig å håndtere produksjonsavfall lokalt, ofte ved tipping i strandkanten og ved brenning. Forurensning kan også ha oppstått som følge av eventuelle branner på eiendommen. Ut over dette kan forurensning være tilført eiendommen ved innblanding i fyllmasser. Tilfeldige fyllmasser, rivingsavfall og annet som måtte være lett tilgjengelig var vanlig å bruke. Det kan i noen tilfeller bety at urene masser er tilført, og at slike masser kan ha bidratt til at grunnen på eiendommen er forurenset. Dette medfører at områder hvor det har vært aktiviteter (nothåndtering, blystøping, etc), potensielle avfallsplasser og brannsteder, samt fyllinger med masser av ukjent opprinnelse, vil være områder som må undersøkes. I tillegg kommer eventuelle områder der det er lagret eller håndtert oljeprodukter (fyringsolje, drivstoff). Normalt forekommende miljøgifter, ved aktivitetene beskrevet over og generelt som følge av menneskelig aktivitet, er tungmetaller, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB) og oljeforbindelser. Forbindelsene fremgår blant annet av parameterlisten i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009[1]. Grunnforhold I henhold til NGUs løsmassekart ligger området på tykk morene. Dette er illustrert i Figur 4. Figur 4 Utsnitt av NGUs løsmassekart. Utvikling av sjønære eiendommer er normalt gjort ved arrondering av eksisterende terreng og lokal masseforflytning, samt tilførsel av masser for utfylling i sjøkanten. Sistnevnte er sannsynligvis tilfelle på bebygde arealer mot strandkanten på denne eiendommen RIGm-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 6

5 2 Plan for undersøkelser Land Totalt areal for eiendommene er ca. 15 dekar, men effektivt areal som kan undersøkes er vesentlig mindre på grunn av bebyggelse. Fratrukket disse arealene er et reelt areal for undersøkelser ca. 10 dekar. I Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 angir Tabell 3 «Minimum antall overflateprøver på lokaliteter med en diffus eller homogen forurensning og ulik størrelse på lokaliteten». Dersom denne skal følges tilsier dette at det er nødvendig med ca. 31 overflateprøver pr. 15 dekar, for en lokalitet som skal benyttes til boligområde. Ettersom det sannsynligvis i byggeprosjektet skal graves i dypere jordlag, vil det i tillegg til overflateprøver bli behov for prøvetaking av dypereliggende jord. Slik prøvetaking er også påkrevet for å gi et tilstrekkelig bilde av forurensningssituasjonen på lokaliteten, og for å vurdere risiko knyttet til eventuell forurensning som blir liggende igjen. Etter vårt skjønn er det derfor hensiktsmessig å utføre jordprøvetaking i færre punkter, men til større dybde. På bakgrunn av dette foreslås det utførelse av sjaktgraving i 14 punkter i tilgjengelige arealer, ned til 2-3 meters dybde. Fra hver sjakt tas det ut prøver av alle masselag, hvor minimum 2 prøver fra hver sjakt sendes inn til analyse totalt 28 prøver. Prøvene forutsettes analysert med hensyn til tungmetaller, PAH og oljeforbindelser. Et representativt utvalg av prøvene er i tillegg forutsatt analysert mht. PCB. Forslag til undersøkelsespunkter er vist i Figur 5. Figur 5 Prøvetakingsplan. Forslag til prøvepunkter (sjakter) er vist med rød sirkel. Ikke tilgjengelige arealer, med bygg og konstruksjoner, er merket med rød skravur. Arealer under bygg og konstruksjoner må undersøkes når byggene er revet. Basert på undersøkelsene utarbeides en rapport som beskriver forurensningssituasjonen på eiendommen. Rapporten skal inneholde en beskrivelse av resultater fra undersøkelsene, samt vurderinger av disse (nivå og omfang av forurensning). Dersom det påvises forurensning, utføres en risikovurdering for å avklare nødvendige tiltak, f.eks. i form av fjerning eller sikring av forurensede RIGm-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 6

6 masser. Videre utarbeides en tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn, i tråd med Forurensningsforskriftens kapittel 2. Tiltaksplanen vil da også inneholde en plan for supplerende prøvetaking, bl.a under bygg. Utfylling i sjø Forutsatt at sjøbunn som berøres av utfylling er ren, gis tillatelse til slikt av Ålesund kommune i byggesak. Hvis sjøbunnen er forurenset skal tillatelse til utfylling omsøkes til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, iht. Forurensningsforskriftens kapittel 22. Dette innebærer at forurensningstilstanden på sjøbunnen må avklares i en tidlig planfase. Det må dermed utføres prøvetaking og analyse av sjøbunn. Antallet prøver vurderes ut ifra utfyllingens omfang/areal. Prøveomfang vurderes iht. Miljødirektoratets veileder TA-2960/2012, «Håndtering av sedimenter». 3 Sluttkommentar I forbindelse med regulering av området må gjennomførbarheten av prosjektet vurderes med hensyn på stabilitet av området og gjennomførbarhet av planlagt utfylling. En tidligfase geoteknisk vurdering kan også omfatte vurderinger knyttet til aktuelle fundamenteringsmetoder mm. Det anbefales på generelt grunnlag å utføre geotekniske grunnundersøkelser på tomten så tidlig i planleggingen som mulig for å kunne ta høyde for relevante geotekniske problemstillinger før prosjektet har kommet for langt i planleggingen, og muligheten for å tilpasse prosjektet til grunnforholdene er begrenset RIGm-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 6