Sonderboringene ble utført 19.januar og 9. februar 2016, og dette notatet omhandler resultatene fra disse undersøkelsene.

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Detaljprosjektering Monsetjåren Dato: Skrevet av: Mari Helen Riise Kvalitetskontroll: Bernt Olav Hilmo GRUNNFORHOLD LANGS LEDNINGSTRASE INNHOLD Innledning... 1 Metodikk... 1 Resultat fra sonderboringer... 2 Vurdering av grunnforhold Fjell Leire/ustabile masser Utstrømningsområder for grunnvann... 7 Vedlegg 1 Detaljkart av ledningstrasè m/borpunkter... 8 INNLEDNING I forbindelse med detaljprosjektering av VA-ledninger på Monsetjåren mellom Øyamoen og Svorkmo i Orkdal kommune har Asplan Viak utført innledende grunnundersøkelser langs planlagt ledningstrase. Undersøkelsene er utført med håndholdt boreutstyr av typen pionjàr slagbormaskin på områder der feltbefaringer og løsmassekart har vist muligheter for dårlig stabilitet eller fjell. Sonderboringene ble utført 19.januar og 9. februar 2016, og dette notatet omhandler resultatene fra disse undersøkelsene. METODIKK Det ble først foretatt en feltbefaring for en grov registrering av løsmasser og fjellblotninger langs ledningstraséen. Det ble pekt ut mulige problemområder med antatt dårlige grunnforhold og områder med antatt liten løsmassetykkelse. Selve grunnundersøkelsene har bestått av sonderboringer med pionjàr slagboremaskin og 25 mm borstål påmontert 40 mm firkantspiss. Tolkning av boringene baserer seg på synkehastighet, dreiemotstand, lyd ved dreiing og motstand/lyd under oppjekking. Boringene er i hovedsak utført ned til 3-4 meters dybde.

2 Side 2 av 10 RESULTAT FRA SONDERBORINGER Resultatet av sonderboringene fremgår av tabell 1 til tabell 17, mens kartet i figur 1 viser plassering av boringene. Detaljkart av ledningstraseèn med borpunkter er vist i vedlegg 1. Figur 1 Løsmassekart som viser plasseringer av sonderboringer langs vann- og avløpsledning på Monsetjåren mellom Øyamoen og Svorkmo. Blå og gule sirkler er registrerte borebrønner (hentet fra Nasjonal brønndatabase,

3 Side 3 av 10 Tabell 1 Sonderboring 1 Dyp Boretid/m Løsmassetype Merknad 0-0,5 m Torv/morene 0-0,5 m Fjell/blokk fra 0,5 m Tabell 2 Sonderboring m Jord 0-0,5 m Tele 0-0,5 m Sand 0,5-1 m 1-2 m 23 sek Leire/silt Ganske fast 2-3 m 60 sek Leire/silt 2-2,3 m Grus 2,3-3 m 3-4 m 18 sek Leire/silt Ganske fast 4-5 m 18 sek Leire/silt Middels fast Tabell 3 Sonderboring m Siltig finsand eller myr/torvmasser Tele 0-0,4 m Bløtt, kunne skyve borstålet ned med håndmakt 1-2 m 7 sek Siltig finsand Bløtt 2-3 m 13 sek Siltig finsand Fastere fra 2,5 m 3-4 m 20 sek Siltig finsand 3-3,3 Grusig fra 3,3-4 Faste masser Tabell 4 Sonderboring 4c* 0-1 m Sand/myrlag 0,7 m tele 1-2 m Sand 1-1,5 m Faste masser Stein og grus 1,5-2 m 2-3 m Sand og grus Faste masser * Ved Sb4 ble det foretatt tre boringer (a, b og c), der det ved de to første boringene ikke var mulig å komme gjennom et øvre lag av stein med tele. Her rapporteres derfor bare massene fra Sb4c. Tabell 5 Sonderboring m Leire/silt, litt stein Tele 0-0,6 m 0,6-1 m løst, litt vått 1-2 m 18 sek Leire/silt Middels fast 2-3 m 17 sek Leire/silt Middels fast 3-4 m 24 sek Leire/silt

4 Side 4 av 10 Tabell 6 Sonderboring m Jord 0-0,5 m Tele 0-0,5 m Grusig sand 0,5-1 m (litt leirblandet?) 1-2 m 16 sek Grusig sand 1-1,5 m Finsand med grus 1,5-2 m 2-3 m 14 sek Leire, silt, finsand 3-4 m 14 sek Finsand/silt/leire 4-5 m 19 sek Silt/leire Middels bløt Tabell 7 Sonderboring m Jord Ganske løst 1-2 m 20 sek Jord 1-1,3 m Grusig sand 1,3-2 m Ganske løst 2-3 m 50 sek Grusig sand 2-2,2 m Grus/morene 2,2-3 m Fastere fra 2,2 m Tabell 8 Sonderboring 8a 0-1 m Torv 0-0,5 m Silt/leire 0,5-1 m Bløtt i begynnelsen (ca. 0-0,5 m), fastere mot slutten (ca. 0,5-1 m) 1-2 m 40 sek Silt/leire 1-1,5 m Grusig sand 1,5-2 m Faste masser i hele profilet 2-3 m 26 sek Grusig sand 3-3,8 m 30 sek Sand og grusig sand. Stein på ca. 3 m og 3,5 m Tabell 9 Sonderboring 8b 0-1 m Finsand 0-0,6 m Tele 0-0,6 m Grus/, noe finsand 0,6-1 m 1-2 m 28 sek Grusig sand 2-3 m Morene eller grusig sand 2-2,6 m Fjell fra 2,6 m Tabell 10 Sonderboring m Grusig sand Tele 0-0,5 m 1-2 m Siltige masser Fast 2-3 m Stein på ca. 2 m, ellers silt/morene

5 Side 5 av 10 Tabell 11 Sonderboring m Leire/silt/finsand 1-2 m 31 sek Leire/silt/finsand 2-3 m 30 sek Leire/silt Middels fast 3-4 m 40 sek Leire/silt Middels fast Tabell 12 Sonderboring m Silt Tele 0-0,4 m 1-2 m 19 sek Silt(/leire) Middels fast, gråere farge enn øverste meter 2-3 m 35 sek Leire Middels fast 3-3,8 m 30 sek Silt/leire Middels fast Tabell 13 Sonderboring 12a 0-1 m Steinblandet jord i toppen, leire/silt under 1-2 m 20 sek Leire/silt/finsand 1-1,5 m Grusig sand 1,5-2 m 2-3 m 22 sek Grusig sand Fastere fra 2,5 m Tabell 14 Sonderboring 12b 0-1 m Fjell fra 0,7 m Tabell 15 Sonderboring 12c 0-1 m Silt/finsand 1-2 m Silt/finsand 1-1,3 m Fjell fra 1,3 m Tabell 16 Sonderboring m Silt/finsand Tele Stein på ca. 0,6 m 1-2 m 15 sek Silt/finsand Løs 2-3 m 43 sek Morene 3-3,5 m 32 sek Morene

6 Side 6 av 10 Tabell 17 Sonderboring m Grus Kan være fyllmasser ifm. veien 1-2 m Morene 2-2,1 m Morene 2-2,1 m Blokk/fjell fra 2,1 m VURDERING AV GRUNNFORHOLD Av løsmassekartet i figur 1 fremgår det at ledningstrasèen går gjennom breelvavsetninger og morene, samt et lite område med marine avsetninger. Breelvavsetninger (typisk sand og grus) og morene har generelt god stabilitet, mens marine avsetninger kan inneholde kvikkleire (ustabilt). Grensen mellom de ulike avsetningene slik som de er presentert på løsmassekartet stemmer ikke helt overens med erfaringer fra feltbefaring/sonderboringer, men hovedtrekkene er like. Borpunkt 1 til 12a ligger under marin grense, mens resterende borpunkter ligger over. Berggrunnen varierer mellom grønnstein og leirskifer/siltstein. Vurdering av grunnforholdene er rettet mot faktorer som vil kreve ekstra hensyn/tiltak ved etablering av ledningstraseèn, det vil si fjell, leire/ustabile masser, og områder der det forventes stor grunnvannsstrømning. Kartene i vedlegg 1 viser plassering av sonderboringspunktene og inntegning av hensynssoner der det er mistanke om fjell, leire/ustabile masser eller utstrømning av grunnvann. Sonene er markert med henholdsvis lysrosa, rødt og blått. Legg merke til at det rundt punkt 3 og 12a er avmerket hensynssoner både for leire/ustabile masser og utstrømning av grunnvann. Avgrensning av sonene er kun veiledende. 4.1 Fjell I områder der fjellet ligger grunt (mindre enn 2 m) er det nødvendig med sprengning. Det kan være vanskelig å skille fjell fra store steiner eller blokker med sonderboring, men resultatene fra gjennomførte sonderboringer tyder på at fjell ble påtruffet i følgende sonderboringspunkter: 1, 8b, 12b, 12c og 14. Dybde til fjell i disse punktene varierer mellom 0,5-2,6 m. Ved 12b og 12c ble det funnet fjellblotninger i nærheten som bekrefter at fjell ligger grunt, mens i de andre nevnte punktene kan det være snakk om stein/blokk. Det er ikke nødvendig å sprenge der fjell ligger dypere enn 2 meter, det vil si at man ikke trenger å sprenge ved punkt 8b. Ved punkt 14 er det målt fjell på 2,1 m, så her må man se an underveis. I tabell 18 vises et grovt anslag for strekningen som må sprenges. Tabell 18 Anslag for strekning som må sprenges Dybde til fjell Anslag for strekning som må sprenges <1 m 160 m (mellom Sb1 og Sb2, og forbi 12b) 1-2 m 100 m (mellom Sb1 og Sb2, og forbi Sb12c og Sb14)

7 Side 7 av Leire/ustabile masser Leire i seg selv er ikke problematisk så lenge den er fast, men dersom den er bløt eller kvikk vil det kreve tiltak i form av spunting for å unngå utglidning. Det er påvist leire i sonderboring 2, 5, 6, 8a, 10, 11 og 12a. Leira har varierende fasthet, men er hovedsakelig middels fast til fast. Det er ikke påvist kvikkleire i noen av boringene, men det kan ikke utelukkes at det i områdene rundt de nevnte borpunktene finnes lommer med kvikkleire. Det må også poengteres at det i borhull 3 ble påvist svært bøte masser av silt/finsand som kan gi stabilitetsproblemer ved graving. Det anbefales derfor at det graves prøvegroper i noen av disse områdene for å undersøke massenes fasthet/bløthet nærmere før selve grøftegravingen starter. Dette gjelder helst ved borpunkt 3, 5 og 12a. 4.3 Utstrømningsområder for grunnvann Planlagt ledningstrasè går enkelte steder gjennom dalsøkk der det kan strømme ut grunnvann i sand/gruslag. I slike områder kan det bli nødvendig å gjøre ekstra tiltak, for eksempel ekstra drensgrøfter, for å ta unna vannet. Innsig av grunnvann vil også gjøre grøfteveggene mindre stabil. Aktuelle områder for dette er ved borpunktene 3, 8a og 12a.

8 VEDLEGG 1 DETALJKART AV LEDNINGSTRASÈ M/BORPUNKTER

9 Side 9 av 10

10 Side 10 av 10