GRUNNUNDERSØKELSER VED NYTT VANNBEHANDLINSGANLEGG

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sunndal vannverk - Bernt Olav Hilmo og Mari Helen Riise Skriv inn GRUNNUNDERSØKELSER VED NYTT VANNBEHANDLINSGANLEGG INNHOLD Innledning...1 Områdebeskrivelse...1 Utførte grunnundersøkelser Metodikk Resultatet av sonderboringene...4 Vurdering av grunnforhold...4 INNLEDNING planlegger nytt vannbehandlingsanlegg på Sunndalsøra. Plan og bygningsloven og TEK 10 stiller krav om sikkerhet med hensyn på skred ved nybygg og tilhørende uteareal. Asplan Viak har i tidligere rapport vurdert faren skredvind, snøskred og steinsprang og foreslått tiltak for redusere faren for disse hendelsene til akseptabelt nivå. Dette notatet gir en vurdering av faren for løsmasseutglidning i byggeområdet, samt en vurdering av løsmassenes egnethet som byggegrunn. Vurderingene er gjort med bakgrunn i eksisterende kart, nærliggende tidligere boringer og egne sonderboringer. OMRÅDEBESKRIVELSE Det nye vannbehandlingsanlegget (VBA) er planlagt ved kommunens driftsstasjon sentralt på Sunndalsøra (se figur 1). Løsmassene i dette områder er kartlagt som elveavsetninger av sand og grus. Det finnes ingen nærliggende boringer i NGUs brønnboringsdatabase, men boringer på andre siden av Driva viser opptil 20 m sand og grus over mer finkornige sedimenter av finsand og silt. I og med at tomta ligger nær fjellet er det sannsynlig at det finnes skred/urmasser i eller over elveavsetningene. Det er ikke kjent at det finnes marine silt- og leiravsetninger på Sunndalsøra, men dette kan likevel ikke utelukkes. Særlig nær fjellet kan det ligge igjen lommer med marin leire som ikke er erodert bort av elva.

2 Side 2 av 5 Figur 1 Løsmassekart over Sunndalsøra med inntegning av planlagt tomt for nytt vannbehandlingsanlegg. Figur 2 Planskisse som viser plasseringen av vannbehandlingsanlegget og utførte sonderboringer.

3 Side 3 av 5 UTFØRTE GRUNNUNDERSØKELSER 3.1 Metodikk Grunnundersøkelsene er utført med pionär slagbormaskin og sonderstål påmontert 4- kantspiss. Under boring registreres boretid pr. meter og en tolkning av løsmassetype basert på borsynk og dreiing av spissen. Metoden er godt egnet til å skille mellom leire, sand, grus og morene. Det ble til sammen foretatt to sonderboringer. Figur 3 Satellittbilde av området ved planlagt vannbehandlingsanlegg med inntegning av to sonderboringer (Sb1 og Sb2).

4 Side 4 av 5 Figur 3 Foto av sonderboringene 3.2 Resultatet av sonderboringene Tabell 1 viser resultatet av sonderboringene. Tabell 1 Resultat av sonderboringene Sb1 Sb2 Boredyp 6 m 3 m Koordinater Øst: Nord: Øst: Nord: ,4 m Jord Jord 0,4-1,0 m Grus og stein Stein og grus 1,0-2,0 Grus og stein Stein og grus 2,0-3,0 Grus og stein. Veldig hardt og kompakt. 3,0-4,0 Grus og stein - 4,0-5,0 Grus, noe sand og småstein - 5,0-6,0 Grusig sand - Stein og grus. Veldig hardt og kompakt mellom 2,0-2,5 m. Traff stein på 3,0 m, kom ikke videre. I begge borehullene ble det kun påtruffet sand, grus og stein. Mellom 2,0-3,0 m var massene svært harde og vanskelig å komme gjennom. Ved Sb2 måtte sonderboringen stoppe ved 3 m ettersom det var umulig å bore videre. Dette skyldes trolig at sandspissen traff en stein. Ved Sb1 ble det boret ned til 6 m, og det ble betydelig lettere å komme gjennom etter passering av 3,5 m. Grunnvannsspeilet ligger trolig her. Det ble ikke funnet leire. VURDERING AV GRUNNFORHOLD Ved begge sonderingene ble det kun påtruffet sand, grus og stein. Dette er trolig hovedsakelig elveavsetninger, men noe kan også være rester av skred-/urmateriale. Sand, grus og stein er rene friksjonsmaterialer og stabile masser som ikke representerer fare for utglidning. Det konkluderes dermed med at tomta er godt egnet som byggegrunn til vannbehandlingsanlegget.

5 Side 5 av 5