Miljøundersøkelser i Vannregion Nordland

Transkript

1 Farstadvassdraget Miljøundersøkelser i Vannregion Nordland Vurdering av tilstand etter undersøkelsene i 00 Karl Jan Aanes, NIVA

2 Innhold Bakgrunn for undersøkelsen Gjennomføring - Hva ble undersøkt - Hvordan Resultater Miljøtilstand Veien videre

3 Bakgrunn Undersøkelser i forb. med implementeringen av EUs vanndirektiv. I 00 ble vannkvaliteten i Farstad- og Lilands-vassdraget undersøkt. Dette ble gjort for å kartlegge miljøtilstanden mht overgjødsling. Oppdaterte kunnskap om den kjemiske- og den økologiske tilstanden var nødvendig for å kunne enten friskmelde vannforekomstene eller plassere dem i den gruppen hvor det er fare for at de ikke vil nå målet om god miljøtilstand innen 0. Dataene er nødv. for å kunne utarbeide en operativ forvaltningsplan Resultatene ble vurdert opp mot Klifs (tidligere SFTs) kvalitetskriterier for miljøkvalitet i ferskvann og vanndirektivets klassegrenser. Rapporten sammenstiller, typifiserer og karakteriserer miljø-tilstanden i vannforekomstene.

4 Gjennomføring Målet var å kartlegge miljøtilstanden ved hjelp av materiale som beskriver biologiske kvalitetselementer og kjemiske støtteparametre fra vassdraget og da knyttet til én type påvirkning nemlig overgjødsling. Oppdragsgiver for undersøkelsene har vært Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nordland. Arbeidet er gjennomført i henhold til en anbudskonkurranse våren 00 og kontrakt mellom partene fra 5. juni 00. Alle analysene er utført ved NIVA sine laboratorier i Oslo bortsett fra prøvene for å kartlegge eventuell fekal forurensing. Disse ble gjort ved Multilab AS, Leknes. 4

5 Feltarbeid Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingene er samlet inn gjennom et omfattende feltarbeid i månedene juli, august og september 00. Arbeidet innbefattet både undersøkelser av elver og innsjøer. En rekke personer fra NIVA har bidratt under feltarbeidet og senere når materialet skulle vurderes og sammenstilles. Undertegnede har vært prosjektleder og har stått for utarbeidelse av rapporten. Under feltarbeidet har vi hatt verdifull hjelp bl.a. med leie av båt fra Arild Farstad, Einar Sjerpeng og Per Johan Høyen i Vestvågøy. 5

6 Prøvetakings-stasjoner I Farstadvassdraget ble vannkvaliteten undersøkt på 6 elve-/bekkestasjoner, og på stasjon i hver av innsjøene Ostadvann og Farstadvann. Opplegget ga en mulighet til å følge vannkvaliteten fra øvre deler av vassdraget, langs vann-strengen, med viktige sidevassdrag og ut til marine områder. Vassdrag Vassdragsnr Lengde km Areal km Farstad 80.4Z,

7 Stasjoner : VeFa VeFa -Os VeFa VeFa 4 VeFa VeFa-Fa VeFa 6 VeFa 5 7

8 VeFa VeFa -Os VeFa VeFa 4 VeFa VeFa-Fa VeFa 6 VeFa 5 8

9 Hva ble undersøkt Parameter Benevning ph - Surhetsgrad ph Kond - Ledningsevne ms/m Fargetall vannets egenfarge mg Pt/l KOF - Kjemisk oksgenforbruk mg O/l Tot P - total fosfor µg P/ l Orto P - fosfat µg P/ l Tot N - total nitrogen µg N/ l NO - Nitrat og nitritt - sum µg N/ l NH4 - Ammonium µg N/ l Ca - Kalsium mg /l Termotolerante koliforme bakterier TKB Antall pr. 00 ml prøve Bunndyr og begroing Planteplangton Siktedyp og vannfarge m (Standard Secchiskive) 9

10 Biologiske kvalitetselementer T K B 0

11 Typifisering Økoregion og vanntyper Elvestasjoner VeFa- VeFa- VeFa- VeFa-4 VeFa-5 VeFa-6 Innsjøstasjoner VeFa-Os Ostadvann VeFa-Fa Farstadvann Type Moderat kalkrik, klar RN5 små-middels, kalkfattig klar L-N5 kalkfattige, klar, grunn, lavlandsinnsjø RN9 små-middels, kalkfattig humøs RN9 L-N6 kalkfattige, humøs, grunn,lavlandsinnsjø RN5 RN5 Klar Ca 990 Farstadvann Humøs 00 (Faafeng et al. 99, Holtan et al. 00).

12 Klassifisering av miljøtilstand Tilstandsklasser I II III IV V Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalter: Total fosfor, µg P/l < >50 Klorofyll a, µg/l < >0 Siktedyp, m > Total nitrogen, µg N/l < >00 Organiske stoffer: TOC mg C/l /KOF mg O/l <,5,5-,5,5-6,5 6,5-5 >5 Forsurende stoffer: Alkalitet, mmol/l > 0, 0,05-0, 0,0-0,05 <0,0 0,00 ph > 6,5 6,0-6,5 5,5-6,0 5,0-5,5 <5,0 Partikler: Turbiditet, F.N.U. < 0,5 0, >5 Bakterier Termotol. Kolibakt- < > 000 Andersen mfl. 997

13 Grenseverdier for tilstandsklasser mht Tot- P og Tot- N i elver og innsjøer iht vanndirektivet - relevant for vanntypene i Farstadvassdraget, samt tidligere SFTgrenseverdier. Verdiene er gitt som µg Tot- P/L, og µg Tot- N/L og gjelder for årsmiddelverdier basert på månedlige målinger i vekstsesongen. Høyderegion Vanntype Typebeskrivelse ref.verdi SG/G G/M Tot P M/D D/SD Lavland RN moderat kalkrik, klar Skog RN5 kalkfattige, klare Skog RN9 kalkfattige, humøse Skog LN5 kalkfattige, klare Skog LN6 kalkfattige, humøse SFT Høyderegion Vanntype Typebeskrivelse ref.verdi SG/G Tot N G/M M/D D/SD Skog LN5; RN5 Kalkfattige, klare Skog LN6; RN9 Kalkfattige, humøse SFT

14 Analyseresultater Farstadsvassdraget, Vestvågøy i 00. Analysevariabel ph KOND FARG COD/Mn Ca Stasjon Enhet ==> ph ms/m mgpt/l mg O/l mg/l VeFa- (RN9) 7,4 7,0 5,,00 4,07 VeFa- RN5 7,7 7,45,,8,7 VeFa- RN9 7,04 7,49 4, 4,8,48 VeFa-4 RN9 7,6 7,8 45, 4,64,64 VeFa-5 RN5 7,04 6,5 6,5,4,0 VeFa-6 RN5 7,0 6,70,9,, VeFa-Fa LN6 7,5 5,9, 4,08,48 VeFa-Os LN5 7, 7,44 9,7,64, 4

15 5 Resultater fra Farstadsvassdraget, 00. Eutrofieringsparametere. 54,8 4,7 7 8, 5 < VeFa-4 RN9 6, 88 8,, VeFa- RN9, 0 5, VeFa- RN5 7,,7 < VeFa- (RN9) µg N/l µg N/l µg N/l µg P/l µg P/l Enhet ==> NO-N NH4-N Tot-N/L PO4-P Tot-P/L Analysevariabel

16 6 Resultater fra Farstadsvassdraget, i 00. Eutrofieringsparametere 0 6, VeFa-6 RN , VeFa-5 RN5, VeFa-Os LN ,7, VeFa-Fa LN6 µg N/l µg N/l µg N/l µg P/l µg P/l Enhet ==> NO-N NH4-N Tot-N/L PO4-P Tot-P/L Analysevariabel

17 Fekal forurensing fra mennesker og varmblodige dyr Farstadvassdraget Termotolerante koliforme bakterier Stasjon 8. juli. aug. 9. sept. VeFa - Innløp Ostadvann 0 VeFa - Innløp Sjerpvann., VeFa - Utløp Sjerpvann 6 0, VeFa - 4 Innløp Farstadvann 5 6 0, VeFa - 5 Utløp Farstadvann,7 VeFa - 6 Utløp Reppvann 0 VeFa - Fa Farstadvann 0 0 9,6 VeFa - Os Ostadvann 6 4,6 Tilstandsklasser: Hygienisk vannkvalitet.ferskvann Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Termotolerante koliforme bakterier (SFT 997). < > 000 7

18 Siktedyp & klorofyll- a(µg/l Siktedyp Stasjon Farstadvann.55 Ostadvann.67. Middelverdiene for siktedypet har avtatt i 00 i forhold til tilsvarende målinger i 988. Farstadvann har endret sin tilstand fra dårlig til moderat, noe som har sammenheng med endret innsjøtype, Det motsatte er tilfelle i Ostadvann. - en klar innsjø er forventet å ha et større siktedyp enn en humøs innsjø. Klorofyll- a Stasjon Farstadvann Ostadvann

19 Næringssalter Middelverdier Tot P (µg/l) og Tot N (µg/l) i 00 og tidligere undersøkelser. Tot-P Stasjon Farstadvann Ostadvann Tot-N Stasjon Farstadvann Ostadvann

20 Planteplanktonsamfunnenes sammensetning og biomasse Total volum mm m - Sammensetning % % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 0 % 0 % 0 % 0 % Farstadvn. m - Total volum mm J A S Cyanophyceae (Cyanobakterier) Chlorophyceae (Grønnalger) Chrysophyceae (Gullalger) Bacillariophyceae (Kiselalger) Cryptophyceae (Svelgflagellater) Dinophyceae (Fureflagellater) Euglenophyceae (Øyealger) Raphidophyceae Haptophyceae Ubestemte taxa J A S My-alger Sammensetning % Ostadvn. J A S 00 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 0 % 0 % 0 % 0 % J A S Vurderingene av planteplanktonsamfunnenes sammensetning og biomasse er basert på analyseresultatene fra kvantitative planteplankton-prøver og etter NS-EN 504 PTI (Phytoplankton Trophic Index) Stasjon Farstadvann Ostadvann PTI - indeksen går fra ca. -.5 til. Økende verdi angir økende grad av eutrofiering, og baseres på sammensettingen i algesamfunnet. Det er beregnet PTI for tidligere analyseresultater for å få et inntrykk av innsjøenes 0 utvikling. Ut fra PTI har innsjøene en dårligere tilstand i 00 enn ved de tidligere undersøkelsene.

21 Bunndyrsamfunn. EQR (organisk belastning) God Moderat Dårlig 0. 0 VeFa- VeFa- VeFa-4 VeFa-5 VeFa-6

22 Begroing Begroing AIP Ca klasse Økologisk tilstand forsuring PIT Økologisk tilstand eutrofiering VeFa- VeFa- VeFa-4 VeFa-5 VeFa svært god god svært god svært god svært god svært god svært god god svært god svært god

23 Sammenstilling av miljøtilstand i Farstadvassdraget i 00. Vestvågøy Farstadsvassdraget. ph KOF Tot -P Tot -N TKB Sikte -dyp Bunndyr Klorofyll - a Begro -ing Miljø tilstand VeFa- VeFa- VeFa- VeFa-4 VeFa-5 VeFa-6 VeFa-Os VeFa-Fa Innløp Ostadvann Innløp Sjerpvann Utløp Sjerpvann Innløp Farstadvann Utløp Farstadvann Utløp Reppvann Ostadvann Farstadvann For at miljømålet i henhold til vanndirektivet (VD) skal være tilfredstilt må vannforekomsten ha god eller svært god kjemisk og økologisk tilstand.

24 Veien videre? Det er behov for oppfølging av noen delaktiviteter i denne undersøkelsen. Dette er knyttet til problemene med å få frem et riktig bilde av forurensingsbelastningen med næringssalter og da spesielt fosfor til disse innsjøene. Intensjonen må være å kunne sette opp prioriterte mål for å nå ønsket om en god kjemisk og økologisk tilstand innen 0. Fokus videre i arbeidet med å få innsjøene over i en mer bærekraftig tilstand vil være å prioritere arbeidet med et forurensingsbudsjett for det enkelte vassdrag. Det er også behov for bedre data om de fysisk-kjemiske forholdene i bunnvannet og da særlig på ettervinteren før isløsning. Dette er viktige data for å få et bilde av og i hvor stor grad det under vinteren skjer en remobilisering av næringssaltene fra sedimentene til vannmassene i de enkelte innsjøene. Et studie av bunnfaunaen i profundalen (de dypere delene av innsjøen) vil avklare omfanget av oksygensvinn vinterstid. Dette er viktig informasjon for å kunne vurdere forhold som bl. a. resipientkapasitet og for bedre å forstå den eutrofi-status disse innsjøene nå er i. 4

25 Veien videre? Mye av næringssalt-belastningen tilskrives nok diffus avrenning fra landbruksområder og kanskje noe fra spredt bosetting. Etablering av kantskog, naturbetingete rensefiltre, fangdammer og våtmarksfiltre kan her være aktuelle tiltak for å redusere påvirkningen fra landbruket, Supplert med fokus på driftsformer som optimaliserer bruken av gjødsel for å hindre tap til vassdraget. vinn vinn situasjon For å utarbeide en handlingsplan der målet er å nå kravet om en god økologisk vannkvalitet innen 0 må det gjøres mer detaljerte undersøkelser for å kunne sette opp et forurensingsbudsjett. Det vil da være mulig å sette opp en prioritert liste over aktuelle tiltak Hva med å bruke dette vassdraget som et pilotområde i det videre arbeide med å bedre miljøtilstanden - i denne regionen 5

26 Fangdam Sedimentasjonskammer Våtmarksfilter Terskel Terskel Våtmarksfilter Innløp Overløp Utløp Prinsippskisse. Lengdesnitt av fangdam med sedimentasjonskammer (gravd ned i bekkebunnen) etterfulgt av to våtmarksfiltre. Fangdam med våtmarksfilter ved Børselva, Ballangen kommune ( 6

27