Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Transkript

1 Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno

2 Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra 1989 Fusjonerte i 2014 den internasjonale virksomheten med Hollands Samvirkeselskap og ble verdens nest største selskap innen svinegenetikk, Topigs Norsvin (Norsvin 33% eierskap) Representasjon i ca 50 land, ca 1 mrd i omsetning, 500 ansatte globalt GENO SA Omsetning 323 mill, ca 32 mill pr år på FoU Eksport av Norsk Rødt Fe NRF siden 2003 Fokus på 5 strategiske markeder. Datterselskap i UK, HOL, IT, agenter og franchise i øvrige markeder. Salg til 22 land Større salg internasjonalt enn nasjonalt

3 Hvorfor har vi satset internasjonalt? Inntekt Kompetanse -Bench-marking Avl krever store investeringer i FoU Redusert dyretall i Norge som følge av effektivitetsøkning og redusert marked Internasjonal konkurranse stimulerer til forbedringer Har unike produkter Økt inntjening sikre vekst

4 Antall Kyr i Tusener Antall medlemmer i Tusener Antall medlemmer i Geno og antall kyr Ant kyr pr * Ant medlemmer

5 Hvorfor har vi satset internasjonalt? Inntekt Kompetanse -Bench-marking Avl krever store investeringer i FoU Redusert dyretall i Norge som følge av effektivitetsøkning og redusert marked Internasjonal konkurranse stimulerer til forbedringer Har unike produkter Økt inntjening sikre vekst Alternativet til internasjonal satsing? Øke våre priser på produkter og tjenester til eierne, kombinert med kostnadskutt Sannsynlig gradvis nedbygging og på sikt avvikling av svin- og storfeavl i Norge

6 Hvorfor har vi lykkes? Langsiktig satsing på FoU knyttet til kjernevirksomhet Har også skapt nye vekstselskaper

7

8 EGENUTVIKLET PATENTERT TEKNOLOGI

9 Hvorfor har vi lykkes? Langsiktig satsing på FoU knyttet til kjernevirksomhet Har også skapt nye vekstselskaper Kort vei fra forskning til implementering Har omsatt avlsteorien i praksis Vilje til bruk av ny teknologi

10 LANGT FREMME PÅ TEKNOLOGI Over 35 % melk av robot Verden første og eneste tomograf i rutinemessig avlsarbeid

11 Hvorfor har vi lykkes? Langsiktig satsing på FoU knyttet til kjernevirksomhet Har også skapt nye vekstselskaper Kort vei fra forskning til implementering Vilje til bruk av ny teknologi Virkemiddelapparatet har fungert godt - for oss Aktivt eierskap gjennom samvirkeavl med vilje og evne til å investere og tenke langsiktig God organisering og datafangst med høy kvalitet langs hele verdikjeden

12 Komparative fortrinn i Norge Tilstrekkelig store populasjoner til å drive effektivt, men så små enheter at alle har innsett at vi må samarbeide Unik dyrehelse Høyt kostnadsnivå har drevet fram fokus på egenskaper som gir reduserte kostnader og dermed produkt med noen unike fortrinn Uten noe unikt, ville vi ikke hatt noen muligheter internasjonalt

13 Norsk gris vokser raskest og spiser minst (fra avvenning til slakt) Norge Danmark Sverige Holland USA Avvenningsalder 33, , Avvenningsvekt, kg 10,5 7,0 10,2 7,7 6 Levendevekt ved slakting, kg 113,1 107,4 119,7 120,9 121,9 Kg fôr/kg tilvekst 2,34 2,45 2,62 2,45 2,63 Daglig tilvekst, gram Kilde; Interpig 2013 og Ingris Døde og kasserte sl.gris Smågrisdødelighet

14 IMPROVED EFFICIENCY WITH NRF Fewer breedings and reproductive interventions Fewer health treatments Fewer difficult calvings Less dehorning Easier heat detection

15 SUSTAINABILITY ANIMAL WELFARE Lower use of antibiotics Lower use of hormones Increase feed efficiency Polled increases animal welfare Reduced carbon foot print

16 NORWEGIAN RED UNIVERSITY STUDIES

17 USE OF ANTIBIOTICS TO FARM-ANIMALS IN EUROPE Important regarding the increased challenge with resistance and MRSA Breeding for improved health is one important reason for success

18 Et dyremateriale som bidrar positivt Klima og ressursutnyttelse Mellomstor ku med stor produksjonskapasitet for både mjølk og kjøtt Gris som bruker lite fôr og vokser raskt Gjennom Foods of Norway skal vi utvikle genomiske avlsverdier for fôreffektivitet og teste alternative fôrmidler Dyrevelferd God husdyrhelse og friske produskjonsdyr er god etikk Økende fokus på dyrevelferd Lav spegrisdødelighet Kalver som fødes uten horn gjør avhorning unødvendig Lette kalvinger og lite dødfødsler

19 FoU som framtidig motor i Bioøkonomien? FoU-miljøene må forstå markedet og verdikjeden Kobling mellom grunnforskning og kommersielle FoU-miljø som kan ta resultatene videre Akademia kan lett bli korrigerende i stedet for lyttende Stor - tidvis for stor- akademisk frihet når pengene er bevilget?

20 Hva skal til for videre vekst? Skal FoU-miljøa drive industrien framover eller skal kompetanseindustrien være premissleverandør til akademia? Unngå «Not invented here-syndromet» Våre erfaringer tilsier tett samspill mellom næringslivet, akademia og virkemiddelapparatet

21