Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen Antall innkalte tillitsvalgte 30 er/er (eiervalgte) Antall frammøtte tillitsvalgte 26 Kjønnsfordeling 8 kvinner og 17 menn Frammøteprosent 87 Sak 1 Sak 2 Sak 3 Sak 4 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status strategi og økonomi ved Torill Nina Midtkandal Spørsmål om de andre eierne i Cryogenetics, Investinor. Vi har litt ulike innganger som eiere, Geno med fokus på drift og Investinor på investering, men felles mål om å rigge selskapet for salg om noen år. Spørsmål om hvordan medlemskap i NAV vil påvirke vårt avlsmål. Svar: Vi kan beholde avlsmål, men må godta egenskapsdefinisjoner. Kommentar fra salen: Vi diskuterte dette med Viking før og da var det et rungende nei fra produsentlagene, vi vil ha vår egen ku ikke ei nordisk ku. Negativt å ødelegge for profilen av NRF i det globale markedet. Har vi nok kyr i Norge til å drive vårt eget avlsarbeid? Vi hører skepsis blant genetikerne også for variasjonen. Hvis styret skal beslutte dette med medlemskap i NAV, må dere tenke dere godt om! Viktig nå at vestlandsbonden sier fra. Avlsmålsinnledning ved Morten Svendsen Utviklinga i avlsmålet, ytre rammer for avlsarbeidet mm Kommer du over 30 prosent vekt på melk, er det vanskeligere å avle for de lavarvelige egenskapene. Arvelige sammenhenger mellom egenskapene. Diskusjon og gruppearbeid om avlsmål for NRF Spørsmål 1 faglige forbedringer Holdbar ku. Bedre bein og bedre jur gir mer holdbare kyr. Legge til rette for mer bruk av data fra robot viktig å finne en løsning på. GS ser vi det er mye å hente, ikke minst i et økt datagrunnlag, og vi forventer forbedringer på teknisk side. Fôreffektivitet også interessant hvis det er forskjell mellom individer. Hvis vi slakter kyr pga jur, ønsker variert begrunnelse for å få bedre datagrunnlag. Robot og registreringer, kan Geno Møtereferat side 1

2 Sak 5 lynne og antall avspark ha sammenheng, eller registrere ved klauvskjæring? Spørsmål 2- økonomiske verdier Enige om at det fortsatt blir press på at de må melke mer og godt fordi det er dyrt å bygge. Men alt henger sammen, ikke nødvendigvis bedre netto med mer melk, vi ønsker friske dyr, gode bein og klauver og ikke økte kalvingsvansker og dødfødsler. Ser enkeltokser som har vel lave indekser på disse egenskapene (Morten bekrefter at ja, det er oftere at enkeltokser har høy frekvens av kalvingsproblemer). Når vi skal eksportere, må vi dyrke fram det vi er gode på og ikke kopiere, skeptiske til at melka skal få større plass i avlsarbeidet. Vi diskuterte kjøtt og det betyr noe, iallfall i Norge. Når vi får kjønnsseparert sæd, hva da hvis flere vil ha kvigekalver etter de beste kyrne, blir det nok oksekalver til semin? Aktuelt å tilby hankjønnssæd av NRF også? Uansett skal det komme oss som eiere til gode. Viktig at vi tar tak i hankjønnssiden også og blir kvitt gardsoksen. Mer kalvingsvansker i løsdrift, har det sammenheng med at det er større sjanse for å få det hvis du ikke har rukket å få dyra i fødebinge, selv om det var forventa mindre kalvingsvansker i løsdrift med mosjon. Med ny kukontroll får vi data om type besetninger også og kan se på om det er forskjeller her og eventuelt korrigere i våre beregningsmodeller, sier Morten. En av deltagerne forteller at hun har registrert hvor kalvingene har skjedd i løsdrifta siste året og har hatt økt fokus på å få de tidlig i fødebingen, noe som har ført til mye mindre kalvingsproblemer i besetningen. Skepsis til uttak av melkeokser med lave indekser på kalvingsegenskapene. Holdet på dyra i løsdrift for godt i sinfôringsperioden? Arvegrad på dødfødsler er ca. 2 %. Spørsmål 3 marked og strategiske trender Vi har en sterk ku med god helse og bredt avlsmål og det er i tråd med hva det nasjonale markedet vil ønske inn i framtida. Vi vil ha lite trøbbel og heft med kua, dvs. fortsette med vegen vi går, men samtidig ikke bli selvgod men høre hvorfor noen evt. velger andre raser. Må lytte til markedet, eks fett, viktig med godt stofflig innhold hele tiden i forhold til at markedet er opptatt av det. Ku med godt volum, utnytter grovfôret i Norge godt. God dyrevelferd er ønsket av markedet, dette underbygger behovet for bredde i avlsmålet. Vi må ta diskusjoner om beitekravet for oss selv og ikke i det offentlige rom. Spørsmål 4 samfunn og forbruker Forventer at Geno leverer ei frisk ku, okse, kalv. Det betyr lite medisinbruk, dvs. Geno må fortsette som vi har gjort. Vi må forvente krav om sunn og frisk ku fra forbrukerne også. Avler for bedre liv! Vi må ikke glemme at vi har konkurrenter i holstein, så fokus på melk må fortsatt med. De fleste er imponert over Geno, flott at vi driver etisk også. Klima og rødt kjøtt, pluss å kombinere melk og kjøtt. Kraftfôrimporten er det noe syn på det? Dilemma som blir større, vi må tørre å snakke om det. God fôrutnyttelse og godt vomvolum viktig. Nå har vi underdekning på kjøtt og diskusjonen kan tas nå. NRF-kua begynner å produsere nok melk, er det litt skummelt også, vi selger godt ute med egenskapene våre, vi kan ikke tape mye på produksjonen heller kan risikere å miste markedet. Holdbarhet på avkom, livstidsproduksjon. NRF trenger 2,4 kalvinger for å produsere ei kvige som kan erstatte mora! Trenger mer registreringer på eldre kyr for å få bedre holdbarhetsindeks. Åpen post Se en del spørsmål og svar under sak 4. GENO Møtereferat - side 2

3 Sak 6 Generell informasjon fra Geno ved Mari Bjørke Orientering fra Geno o En del omkring Genokontaktens oppgave og måter å løse dette på samt arbeidet med høringssaken om avl nå i høst. Gjennomgang av tillitsvalgtinfo på web, nominering av Genokontakt mm. o Gjennomgang av P4 og ny tipakning. o Hvorfor er ikke Viking- importokser på rødt merket som GSokser? Mastitt kontra celletall i vektlegginga, kunne det med fordel vært økt vekt på celletall på bekostning av mastitt? Ja, kanskje, celletall har høyere arvegrad, men det er klinisk mastitt som koster penger. Problemet på eget fjøs er celletall. Mastitt sent i laktasjon er mer korrelert med celletall enn mastitt tidlig i laktasjonen. Arvegrad celletall er 13,6 %. Hadde vært bedre å ha celletall fra hver veiing enn annenhver som nå. Får vi sving på data fra AMS, står vi straks mye sterkere med å få inn data. Vi har en veterinær som følger opp celletall i vest, 7 av 10 mastittbehandlinger virker ikke fordi dyrlegene har ulik praksis. Forebyggende behandling virker mye bedre enn behandling i laktasjonen. Flere tar også ut prøver hver måned. Antibiotikabruk, vi slår oss på brystet nå, men synes likevel det er betenkelig at vi behandler så mange meningsløst uten resultater og uten uttak av speneprøver. Vi kan få ned antibiotikabruken enda mer. Orientering om valgkomiteens arbeid fram mot valget i 2014 ved Borghild Reenskaug. Deltagere møtt: 1 Ikke møtt: 0 Navn Produsentlag Rolle 1 Leikanger, Sverre 400 Vågsøy og Selje 1 Frislid, Oddbjørn 401 Eid 1 Håheim, Heidi Ramona Fredheim 402 Stryn 1 Gjengedal, Nils Magne 403 Gloppen 1 Margunn Bjørkelo 403 Gloppen Nestleiar AU 1 Nordbotten, Rune 404 Bremanger 1 Øren, Bodil Hovland 405 Flora GENO Møtereferat - side 3

4 0 Horne, Terje 406 Naustdal 0 Aasebø, Kåre Joar 407 Førde og Askvoll 1 Befring, Pål 408 Jølster 1 Dale, Knut Magne 409 Vik og Balestrand 1 Skeide, Ingunn 410 Indre Sogn 1 Schanke, Steinar 411 Luster 1 Lillestøl, Ole Einar 413 Hornindal 1 Harnes, Ann Elin 414 Harøyfjorden 0 (møter i Hordaland) Kjerstad, Birgit 416 Longva/Haramsøy/Lepsøy 0 Sjåstad, Eli 417 Midtre Sunnmøre 1 Lingaas, Petter 420 Valldal/Liabygda/Fjøra 1 Velle, Odd 422 Sykkylven 1 Gjerde, Per Kristian 423 Sunnylven og Stranda 1 Brenne, Odd Erik 424 Søre Sunnmøre 1 Per Berge møtte for Harøy, Britt 430 Vanylven og Sande 1. vara AU 470 Masfjorden/Gulen/Høyanger sør Lars Magnus Neverdal møtte for 1 Daae, Ørjan 1. vara AU 1 Kumle, Jostein 472 Askvoll 1 Finn Atle Leirpold møtte for Hjelmeland, Arnt-Inge 473 HYFS 1. vara AU 474 Gaular og Høyanger 1 Strand, Ivar Andreas nord 1 Heggheim, Jorunn Flatjord Årsmøteutsending 1 Nordanger, Bente Ansattevalgt GENO Møtereferat - side 4

5 1 Sandal, Jon Helge Ansattvalgt styremedlem 1 Midtkandal, Torill Nina Styremedlem vest 1 Reenskaug, Borghild valgkomitè 1 Morten Svendsen Avlsinfo 1 Mari Bjørke Referent GENO Møtereferat - side 5