Møtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 30. oktober kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica Grand hotell, Tromsø : Eva Husaas Sted Dato Tromsø Antall innkalte tillitsvalgte 19 Geno-kontakter/årsmøteutsendinger (eiervalgte) Antall frammøtte tillitsvalgte 13 Kjønnsfordeling 6 kvinner, 7 menn Frammøteprosent 68% Sak 1 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Sak 2 Status økonomi per september 2014 Strategi o Skape verdi for kunden via avlsarbeidet. o GS betyr mye her i forhold til å øke genetisk framgang o Sikre effektiv verdikjede via rasjonalisering av drift. Tilby konkurransedyktige priser. Sædprisen har vært lik de siste to årene, men insemineringen har blitt dyrere på grunn av lønnsvekst. o Internasjonalt: vekst i prioriterte markeder, skape vekstmarkeder og marginmarkeder o Ambisjon om å nå 90% innen 2018 Regnskap o Geno SA: ligger bedre enn budsjett. Okt./nov./des. de beste salgsmånedene o UK: ligger godt an o Italia: litt etter budsjett. En utfordring å få inn betaling her. o Xsires: Geno eier 50%. Rent salgsselskap i Nederland. Ligger på samme nivå som i fjor. Betjener også Tyskland o Geno Global: Ligger etter budsjett på grunn av at salg av P4 ikke har gått så bra som forventet o SpermVital: mye bedre enn forventet. Kommet inn i nye markeder, bl.a. i Sveits. o Cryogenetics: frysing av fiskemelke. Skjer mye utvikling her. Har bl.a. fryst ned melke fra villaks for å ta vare på genetisk materiale. Har datterselskap i Chile og Canada. Også inne på en ny lab i Boston, på Zebrafisk, som brukes som lab.dyr til forskning. o Bygger opp selskapet for så å selge det om noen år. Geno Møtereferat side 1

2 Hva lyktes vi med i 2014 o Økt markedsorientering o Struktur, rapportering og oppfølging av Strategien o Få til gode innkjøpsrutiner o Ny profil gode tilbakemeldinger internasjonalt o Ny bein og klauvindeks o Endring i jurindeks Ikke like suksessfullt i 2014 o Dårlig kvalitet på DNA fra svaber bruk på ku. Kommer ikke langt nok inn i nesa. Vil ta en del blodprøver framover o Salg av P4 Viktige saker 2015 o Synergieffekter ved samlokalisering med TYR og Norsvin En del felles prosjekter på IT, Økonomi og FoU Flytter inn 1 mai o Økt internasjonalt salg o Utrede seminstasjoner ift produksjonsoppsett i framtiden o Vurdere billigere produksjonslinje for sæd o Feltforsøk på SpermVital i USA o Nye modeller for melk og mastitt o Se på mulighet for en holdbarhetsindeks o Se på mulighet for indeks for fôreffektivitet o Utnytte data fra robot. Objektive målinger o Øke sikkerhet på GS o Ny okse, Saur GS-elite. Denne vil det kjøpes seminokseemner etter NAV o Nordisk avlsvurdering o Billigere drift og utviklingskostnader? o Blir det økt genetisk framgang? o Innspill: GS i andre land? De implementerer raskere og går mer aggressivt ut, men har ikke bedre sikkerheter enn vi har. o Vil NAV-medlemskap fjerne det som er unikt med NRF? o Utfordringer: Løser ikke problemet med interbull-rangering Suboptimale løsninger for NRF o Først tenkt å ta en beslutning på desembermøtet, men trenger mer tid så det blir neste år. Statistikk o Selger nå like mye internasjonalt som nasjonalt o Har solgt flere doser nasjonalt enn samme tid i fjor, selv om kutallet har gått ned. Spent på hvorfor dette skjer. Får statistikk å gå gjennom mot slutten av året. o Stigende forbruk av kraftfôr og avdrått o Antall kyr har sunket med ca , men mengde melk levert er samme Innspill: Gjengangerne tar seg ofte med gårdsokse og ikke inseminering. Har en teori ift at disse kyrne trenger større doser for å bli drektige. Kunne det gått an å gi ho en større dose? At vi produserer noen større doser av f.eks. ungokser til sånne kyr? o SpermVital er vanskelig å få tak i. Det blir tomt med en gang. Hvis ikke dette blir bedre så er gårdsoksen alternativet Svar: Tar dette med oss videre. GENO Møtereferat - side 2

3 Sak 3 Spermvital på ungokse nå. Har hatt for få ungokser med spermvital i dunken. Fordel: at alle ungokser nå skal fungere med SpermVital, derfor vil framtidige eliteokser fungere på spermvital. Innspill 1: Kjønnsseparert sæd: finnes det statistikk på dette? kjøpte 5 doser og ingen av dem tok kalv. Innspill 2: fikk tilslag på 6 av 10 doser kj.sep. Avlsmålsinnledning Mari Trosten: Hva slags retning bør vi ha fremover for å gi en merverdi for norske produkter? o Hva er den mest optimale kua i framtiden? o Langt generasjonsintervall gjør at endringer i avlsmål er langsiktig. o Hva vil Tine kreve av melken framover? o Kjemisk innhold? o Forbrukere går mer fra drikkemelk og over til yoghurt og ost. Er dette en trend eller er det noe som kommer til å forbli? o De som tar imot melk og kjøtt, f.eks. Nestlé, setter mange krav til produsenter, bla. Dyrevelferd, medisinbruk o.l. Er dette sannsynlig at kommer her til lands også? o Bruk av kraftfôr: dreier mot mer bruk av kraftfôr med høyere ytelse. Er dette en ønsket og nødvendig retning? o Retningen færre kyr gir også mindre kjøttproduksjon Øyvind Nordbø: o Utvikling i avlsmålet 60-tallet: avlsmålet dominert av melkemengde. 70-tallet: helse og fruktbarhet inn Utflating av avlsmålet rundt 90 tallet bortsett fra jur som har fått noe større vekt. 2009: noe økning på melk og noe mindre vekt på kjøtt Tar mange år fra man gjør endring i avlsmålet til man ser resultatet av det. o Genetiske korrelasjoner/sammenhenger Hvis man vektlegger en egenskap så kan denne dra med seg andre egenskaper. Øker man f.eks. utmelkingshastighet så vil det bli økt lekkasje. Negativ sammenheng. Kan få framgang på begge hvis de vektes nok i forhold til hverandre. Har også noen gunstige sammenhenger, hvis man da bedrer en egenskap så kan man også bedre en annen egenskap o Genetiske trender Gjennomsnittlig avlsverdi på kalver under eliteokser X-akse: fødselsår kalv Kg melk: ganske jevn stigning hele veien. Samme med kg protein og kg fett Fruktbarhet: svak økning hele veien til tross for at det har en negativ sammenheng med melk Mastitt: flatere kurve fra 2000, og en svak tilbakegang. En fin balansegang man må ta stilling til her. Innspill: hvordan kommer fôringa inn her? GENO Møtereferat - side 3

4 Sak 4 Svar: basert på avlsverdi, så tallene er korrigert for miljø. Innspill: hvorfor har mastitt gått ned? Svar: Det kan komme av at vi har økt trykk på melk og ikke på mastitt. Med en ugunstig sammenheng mellom disse egenskapene så er dette en forklaring på tilbakegangen på mastitt. Diskusjon og gruppearbeid om avlsmål for NRF 1. Hvilke faglige forbedringer vurderer dere som viktigst i avlsmålet på NRF? a. Dagens vekting av avlsmålet er bra! Det er jo selvsagt på jur og melk økonomien ligger, men ikke glemme helse! Må beholde trykket på mastitt. b. Gode ungokser er viktig! Dukker opp noen individer av og til man kan lure på hvorfor havner i dunkene. i. GS et verktøy for å bedre kvaliteten på ungoksene c. Positivt å bruke objektive data fra AMS! I dag er det ganske subjektive mål. Dette vil bedre kvaliteten på data. d. Redd for økt sprik mellom melk og helse/fruktbarhet. Melk bør ikke vektlegges mer, heller kanskje bremse denne. e. Holdbarhet? i. Holdbarhetsindeks jobbes med. En krevende indeks å bygge opp. Men nå skal eldre kyr vurderes samtidig som kvigemåling, som kan bidra til å få mer data å utnytte. Men er mange egenskaper som påvirker dette, men det arbeides med. f. Utrangeringsårsak: ikke alltid mulig å finne noe som passer her. For få alternativer å velge i, så blir upresist. g. Forbrukeren drikker mindre melk, og dette tilsier at tørrstoff i melk vil bli viktigere framover ift melkemengde. Melkemengde kan styres mer av fôring. Vi har kanskje ikke tatt ut det fulle potensialet av denne egenskapen h. God økonomisk gevinst av friske dyr i. Kanskje vil Tine på sikt gi bedre betalt for tørrstoffinnhold i melk j. Grenser på celletall vil kanskje strammes inn i framtiden, så det er veldig viktig å holde trykket på mastitt k. Bein og klauver veldig viktig! Vi ønsker ei holdbar ku l. Kanskje det er viktig at Geno går hardere inn i besetninger som bruker mye egen okse m. 2. Hvordan vil økonomiske verdier for ulike egenskaper utvikle seg? a. Bør satse utenlands fordi det norske markedet blir mettet/begrenset. b. Helse/fruktbarhet og melk. Men på melk så har vi en del å gå på ift fôring. Kanskje det er høyt nok nivå på denne egenskapen nå. c. Bein blir også mer og mer viktig! Veterinærkostnader d. Har veldig nær sammenheng med spm. 1. tenker man langsiktig er det helse som er viktigst her. Kostnadsreduserende tiltak. Melkeprisen stiger jo ikke like raskt som veterinærhonoraret 3. Hva er viktig for det nasjonale markedet og hva mener dere er viktige strategiske trender? a. Beholde mangfoldet ved å beholde nok dyr er viktig. Dette er også en ting som tilsier at egenskapen melk ikke blir like viktig i framtiden GENO Møtereferat - side 4

5 Sak 5 b. Få opp seminbruken. Hvordan skal man stimulere til det? En del som bruker gårdsoksen konsekvent. Få synliggjort den økonomiske konsekvensen av å bruke okse vs semin. i. Svar fra JOM: Har tiltaksområder som Geno følger opp både på telefon og ved å reise ut. c. Seminservice varierer veldig. Vente på inseminør, vite hva de har i dunken osv. kanskje en oppgradering av servicenivået. 4. Samfunn og forbruker, gi eksempel på forventninger dere mener er viktig å ta hensyn til i avlen a. Antibiotikabruk. Helse b. Dyrevelferd og helse er det som er viktigst for forbrukeren. God helse og velferd på dyrene er også viktig for bonden. c. Vi har ei go ku vi skal ta vare på! Utviklingen ER god, så viktig å ta vare på denne trenden. Vi må ikke kaste vekk det gode avlsarbeidet som alt er gjort! 5. oppsumm. JOM: a. Alt henger sammen med alt. Gir vi gass på noe vil vi få brems på andre ting. Vi har et potensiale for å få bedre registreringer på celletall, ved å ta prøver hver mnd. b. Tørrstoff i melk: dette blir viktigere framover. c. Antibiotikabruk: Norge og Island er klart best på dette området. Dette er veldig på dagsorden i resten av Europa. d. Servicegrad: for melkebonden er det inseminør/veterinær som er ansiktet utad, så viktig at Geno har en dialog med disse e. Holdbarhet, jur, helse viktig, mens det er lite trykk på melk. 6. De tre viktigste egenskapene for forbedring a. Gruppe 1: i. Jur ii. Bein iii. Mastitt b. Gruppe 2 i. Mastitt ii. Jur iii. Bein c. Gruppe 3 i. Jur ii. Bein iii. Fruktbarhet 7. De to egenskapene man mener er bra nok men bør holdes ved like a. Gruppe 1 i. Melk ii. Fruktbarhet b. Gruppe 2 i. Melk ii. Fruktbarhet c. Gruppe 3 i. Lynne ii. Kjøtt Åpen post nordic classification er også med på å bedre eksteriør. har fått en større skala å vurdere på, noe som gir mer nøyaktige mål. Genetisk forskning på okser i Sverige og Danmark. Har funnet ut at det var sammenheng mellom melkemengde og kasting tidlig i drektigheten. Hva med NRF her? GENO Møtereferat - side 5

6 Sak 6 o Øyvind: Det er en stipendiat som jobber med dette nå. Det var en bit av DNA som var slettet fra plasseringen i DNAet, og det jobbes med å finne ut hva slags sekvens dette er. Det er eventuelt fornuftig å sette inn dette ift innkjøp av kalv. Kan ha det som ett kriteria på linje med rekegen. Generell informasjon fra Geno Avlsorientering o Nyheter/forbedringer 2014 Ny bein og klauvindeks, Cecilie Ødegård stipendiat som har jobbet med dette. Har utviklet scoringssystem på klauvsykdommer, og har funnet arvegrader. Dette er nå implementert. Ny sammensetning av jurindeks. Nordic classification. Samme indeksene som resten av norden = mer sammenlignbart. REKU revidert kukontroll. Hele databasen er gjort om. Forbedre beregningsmodeller for produksjon og helse som gir sikrere prediksjonsmetoder. o GS Før: kun brukt antatt/teoretisk slektskap i avlsverdiberegningene, nå med GS: mer nøyaktig måling av slektskap. Genetisk slektskap. Økt kvalitet på kalvekjøpet ved bruk av GS. Gir en avlsmessig framgang. Orientering fra Geno o SpermVital: jobber hele tiden med å forbedre produksjonsrutiner og teknologi for å effektivisere produksjon. Feltforsøk ved synkronisering av kviger: gode resultater med SpermVital. FoU: stadig forbedring av produktet ift kvalitet og produksjon. Ser på mulighet for å bruke dette på andre dyreslag (Blant annet gris og hest) o Cryogenetics: mye info på websiden deres, Kunder: nytt labratorie i Boston. Mange gode kunder som vil være med i dette forsøksarbeidet. o Geno Global; Irland: vil øke melkekvotene med 50% i fremtiden. Vil produsere mye melk og har mye grovfôr. Geno har gått fra to til en agent og håper dette vil bedre salget her. Polen: Salg via agent. Selger godt her, også SpermVital. Portugal: har ikke markedsført oss her, men de har fattet interesse for NRF, og bestilt sæd. Frankrike: andre veldig sterke aktører så sånn sett et veldig vanskelig marked, men økt interesse her. Spania: SpermVital lanseres her neste år. o Tine/Geno: Reforhandler avtalen i 2015 GENO Møtereferat - side 6

7 o Seminfakturering: har vært mye feil på dette. Stemmer ikke med insemineringene. (Svein Erling Haakstad). Inseminører og veterinærer som rapporterer Noen er ganske seine å rapportere, så kan være noe som er overført fra tidligere. o Tine har en høring som bl.a. innebærer å kutte ut regioner og kutte regionmøtet der våre årsmøteutsendinger velges. Geno må derfor ta stilling til hvordan vi løser dette med valg, antall osv. Orientering om valgkomiteens arbeid fram mot valget i 2014 o Må tenke litt lengre enn ett årsmøte o Viktig med variasjon i styret o Hvilke krav stilles til kandidater: Engasjement og interesse! o Landbruksorganisasjonene er gode på å skolere sine tillitsvalgte o Tillitsverv gir mye igjen både når det gjelder motivasjon og kunnskap. Personlig utvikling o Meld fra hvis du har lyst å ha et tillitsverv. Det er fint for valgkomiteen å vite hvem som kan være aktuelle kandidater. Kom også gjerne med innspill til kandidater. Sak 7 Eventuelt Det er mulig å søke om mer midler til aktiviteter fra SNS-nordenfjellske til aktiviteter og kurs. Deltagere møtt: 1 Ikke møtt: 0 Navn Produsentlag Rolle 0 Nordmo, Ståle Andreas 80 Andøy Geno-Kontakt 1 Andreassen, Birgitte 53 Balsfjord Geno-Kontakt 1 Høiseth, Daniel 50 Lyngen Geno-Kontakt 1 Jensen, Ellinor Sanden 51 Tromsø/Karlsøy Geno-Kontakt 1 Oppervoll, Halvard 1 Kåfjord Geno-Kontakt 1 Tørfoss, Jan-Harald 2 Nordreisa og Kvænangen Geno-Kontakt Meldt forfall Bolle, Odd-Johan 58 Astafjord Geno-Kontakt 0 Kvammen, Bjørn 56 Midt-Troms Geno-Kontakt 1 Iselvmo, Øystein 56 Midt-Troms Årsmøteutsending 1 Haakstad, Svein Erling 57 Bardu Geno-Kontakt 1 Skaanevik, Per Ivar 76 Nordre Ofoten Geno-Kontakt 0 Johnsen, Sigurd 73 Harstad/Kvæfjord Geno-Kontakt GENO Møtereferat - side 7

8 1 Johnsen, Bjørn V 4 Alta Årsmøteutsending 1 Steinsvik, Ingrid 4 Alta Geno-Kontakt 0 Hætta, Kirsten Berit 5 Kautokeino Geno-Kontakt 0 Olli, Anne May 6 Karasjok Geno-Kontakt 1 Lise Kaldahl Skreddernes 7 Porsanger/Lebesby Geno-Kontakt 1 Jelti, Stine Marie 8 Tana/Varanger Geno-Kontakt 1 Rushfeldt, Eli 10 Sør-Varanger Geno-Kontakt 1 Bodil Mannsverk Valgkomitè 1 Mari Trosten Styremedlem nord 1 Jan Ole Mellby Styreleder 1 Øyvind Nordbø avlsinfo 1 Eva Husaas Referent 1 Arne Josvald Sabbasen Tine GENO Møtereferat - side 8