Møtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi :

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren Hotel, Bryne : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 36 Antall frammøtte tillitsvalgte 27 Sted Dato Bryne Kjønnsfordeling 6 kvinner og 21 menn Frammøteprosent 75 Sak 1 Sak 2 Sak 3 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste ved Ole Magnar Undheim NRF-kua ute i verden ved Sverre Bjørnstad Visning av film og ny profil for NRF, filmen kan lastes ned fra youtube her: Hele systemet i Norge er det som imponerer besøkende fra både UK, USA, Italia og Nederland som har vært hos oss siste år. HYVIG er konseptet vi skal markedsføre sammen med ABS der NRF er viktigste bidragsyteren inn i konseptet sammen med holstein fra ABS. ABS valgte Geno pga god dokumentasjon, og den er nå kryssjekket av deres forskere. Geno ønsker helst ren NRF i Norge og krysninger ute. Spørsmål om vi har kontroll med bruk av NRF-sæd ute? Vi kan dokumentere bruken godt, men om vi greier å følge opp det hvis de utnytter dette til egenproduksjon av NRF har vi ikke garanti for hvordan den benyttes. Aussi red har utnyttet dette i Australia, men det beste svaret er at vi ligger langt framme og har bedre avlsmessig framgang selv. Vi har forresten allerede fått nye sædbestillinger fra Australia via ABS. Geno-strategi og status ved Sverre Bjørnstad Strategi Målet om å øke den avlsmessige framgangen med 50 % er mer enn nådd gjennom tiltaket som nå er gjort med overgangen til genomisk seleksjon. Når det gjelder kostnader per dose, ligger vi bak målsetting, men vi fortsetter å gjøre tiltak. Sitter du helt rolig, øker kostnaden, de tiltak vi har gjort er samlokalisering med andre avlsorg., synergitiltak på IT og innkjøp mm. Neste år stenger vi Hallsteingård, nose som også utgjør 10 kr per dose. Geno Møtereferat side 1

2 Semintilslutningen øker sakte, men sikkert, og stor ros til alle for bidrag til det. Blant annet har det vært kjørt kampanjer mot de med lite semin. Det er motiverende når en ser at tiltak virker. Avtalen med ABS ble inngått i 2016 og da avviklet vi datterselskapene våre i Italia og England. Derfor kan det bli litt mindre salg dette året, men vi må se på dette som en investering i markedene nå. Selgerne våre i Italia og UK er stort sett blitt med over til ABS. Med ABS-avtalen får vi betalt når vi selger dosene og vi reduserer vår risiko, det betyr at omsetningen vår vil bli mindre. Vi ser at NRF også gir ABS innpass i nye besetninger. Vi må lykkes med å få hele selgerkorpset i ABS til å virkelig selge for oss. Med lærdommen fra tidligere samarbeid med Semex, er vi veldig opptatt av å lykkes på dette området med ABS og det er laget et eget konsept for dette. ABS american breeders society var et gammelt selskap som ble kjøpt av Genus. Genus er også store på gris. ABS-Genus er størst i verden på genetikk og er børsnotert. Geno har jobbet sammen med ABS i USA siden Geno selger selv via datterselskap eller kontraktører i Nederland, Polen, Tyrkia, Balkan. Drifts-og økonomiresultat tom september Geno SA går veldig bra, hovedforklaringen er at avlsverdiene har økt og gjennomsnittlig sædpris har økt, dette vil justeres ved nyttår. I tillegg har vi hatt stor utslakting av 300 okser, dette utgjør også fem millioner.. Ombygging av venteokseanlegget med både okseoppstalling og sæduttak i et av fjøsene der. Geno Global ligger bak budsjett nå, men vi har bestilling på ca doser og ser for oss omtrent balanse ved nyttår. Når det gjelder Italia, har vi tatt høyde for framtidig tap selv om vi jobber med å få inn en del av pengene. Det er også egne regler for å betale ut selgerne ved overgang til ABS. Omsetningen i både England og Holland går bra. SpermVital ligger foran budsjett, de jobber med å samle enda bedre dokumentasjon, i tillegg er det fortsatt stor forsknings- og utviklingsaktivitet i selskapet. Det er også i gang prosjekt på gris med Norsvin som partner. I løpet av to år bør selskapet gi utbytte til eierne. Cryogenetics har en utfordring i forsknings- og zebrafiskmarkedet, mot oppdrettsmarkedet går det bra. Langsiktig fokus er at selskapet skal selges. Selskapet har greid å selge inn flere tjenester mot oppdrett. Spørsmål om salget av Hallsteingård, det er i praksis solgt, men overtgelsestidspunktet er ikke helt klart. Alle reguleringssystemer er godkjent, oppstart i Styret i Geno har gitt føringer for hvordan disse midlene skal benyttes, hovedfokus er medlemsnytte, Sædprisen framover? Dette blir justert ved nyttår slik at alle får «lik» tilgang. En andel av disse ekstra inntektene skal også benyttes til å subsidiere GS-prøver på hundyr. GS-analyser pris for bonde kr 500 per hundyrtest i Sædsalget nasjonalt og internasjonalt, også spennende med fordelingen mellom kjøttfe og mjølkeku. Kommentar med viktigheten av å ha NRFokser som er gode på kjøtt. Vi får en stor delegasjon fra Kina på besøk nå snart, og vi velger å tolke at det er positive endringer på gang, men det aner vi ikke. Kommentar: Bruk av semin er for lav i Aust-Agder, kan det utvides samarbeid med Tine for å sikre en bedre løsning her? Aktuelt å prioritere dette området for økt semin i 2017? NRF-kua og klimadebatten GENO Møtereferat - side 2

3 Befolkningen er villig til å redusere forbruket av rødt kjøtt, det må vi i landbruket ta inn over oss og være offensive i forhold til klima. Vi skal også produsere mer mat. Foredle gras og arealer som ingen andre kan benytte er drøvtyggernes pre. Hva kan avlsarbeidet bidra med i forhold til klima? Helse og fruktbarhet virker positivt og er klimaeffektivt. Å produsere både mjølk og kjøtt på samme dyret er omtrent halve klimaavtrykket sammenlignet med kjøttproduksjon på ammeku. Men alt rødt kjøtt produsert i Norge kommer bedre ut enn importkjøtt klimamessig. Spørsmål: Hva hvis man tok vekk all import og produserte alt kjøtt selv i Norge? Viktig av vi tør å være mer framoverlente i bransjen. Celletall en del av avlsmålet viktig da mesteparten av medisinbehandlingene i dag er forårsaket av det. Er den delen av produksjonen vår som bidrar til å binde CO2 tatt med i beregningnene? Fôrutnytting er sentralt her. Fôreffektivitet og størrelsen på dyr har fått økt fokus også internasjonalt. Med økte fôrkostnader øker fokuset her. Aktuell ny egenskap i storfeavlen. Hva kan avlen bidra med via blant annet Foods of Norway og det å finne nye proteinkilder samt beregning av genomiske avlsverdier for fôreffektivitet. Diskusjonen om klimakua: Hvordan fremme NRF-ku som miljøvennlig: At den er kombinasjonsku og er drøvtygger som utnytter arealer som ellers ikke kan benyttes til matproduksjon. Mer grovfôr mindre import kraftfor, kortreiste fôrråvarer, kjøttokser positivt på NRF. Redusere bruk av langreiste «risikovarer» som soya. Mye negativt om slik import. Lage ei ku som utnytter fôret godt, styrke kombinasjonskua, styrke helse og holdbarhet på mordyra, fokus på fôr vi dyrker sjøl versus innkjøpt fôr Fôreffektiv ku viktig. I forhold til kombinasjonskua og at vi benytter kjønnsseparert sæd i større grad, hvilke løsninger krever det i forhold til kombinasjonskua? Kjønnsseparert sæd og tilgangen på NRF her er mangelfull. Taper da i konkurransen med holstein. Viktigst å kommunisere slik det er i dag med NRF-kua. Ikke bruke alle ressurser på å avle kua enda mer klimavennlig. Må sikre at NRF ikke taper i konkurransen, ønsker ikke lave «komler» med mye fett. Klimavennlig ku er lønnsom for enkeltbonden, ingen konflikt her. Registrere laktasjonskurver vil være et indirekte bidrag, denne kommer med testdagsmodellen eller BullIT. God fruktbarhet er både klimavennlig og lønnsomt! Øke kunnskapen til bonden Framgang kan skje både i fjøset og i avlen parallellt. Høg produksjon er klimavennlig hvis du ser melk og kjøtt isolert, men kjøttproduksjonen blir mindre. I følge forskerne er balansepunktet hvis du skal ha optimal produksjon og bruk av norske fôrråvarer så er nivået rundt 7200 kg i ytelse. Medlemsundersøkelsen 2016 ved Mari Bjørke Spørsmål om egenskapsvalget i Geno avlsplan når delegenskaper innen for eksempel jur som er prioritert i besetningen ikke kommer opp med okser som er gode for den egenskapen. Er det for stram fordeling mellom oksene som gjør det? GENO Møtereferat - side 3

4 Geno.no her var den bedre før med flere nyheter oppe samtidig og i tillegg oftere nyheter. hsak 4 Sak 5 Åpen post Gjesdal: Generelt godt fornøyde med inseminørene, men ene ins har ikke fyllt opp dunk. Geno sjekker opp dette og gir tilbakemelding. Viking rødt er det blitt fy-fy i Geno? Vi liker ikke dette fordi mange gode norske okser har viking rød i seg, og frykter at det dette kan være uheldig for avlsframgangen. Svar/diskusjon: Importer må holde mål i forhold til inntak av seminokser også framover. Sammenligning av indekser på tvers av raser er vanskelig fordi vi skalerer ulikt. Vi tar inn de som tilfører vår genetikk noe. Det betyr ikke noe for oss om de har annet avlsmål, hvis de gir Geno og medlemmene i vår avl noe merverdi. Geno ekskluderer ikke Viking Rød videre! Viktig at det vi gjør henger sammen både bruk av eliteokser og innkjøp av kalv og uttak av okser sammen med eliteokseutvalget. Vi må ha ei gruppe som ser hele verdikjeden fra start til mål. Vi ser det er flere som krysser inn i NRF i Norge og uttrykker at de er fornøyde med det, merkes det på salget? Svar: Det er solgt noen få flere doser holstein hittil enn i år, men ikke noen dramatisk endring. Det samme gjelder andre raser. Avlsinfo og økonomiske verdier i avlen ved Trygve Solberg Genomisk seleksjon Se 3 webinarer om emnet herfra: For å sammenstille alle våre data, må maskinene gå i 3 døgn fordi vi kjører all data inn på en gang og vil bidra til å øke sikkerheten. De markører vi leser av er tilpasset for NRF (SNP-chip) og i tillegg har vi nå genotypa ca hundyr. Internasjonalt har etterspørselen etter GS-okser også endret seg fra å være bare etterspørsel etter avkomsgranska okser. Vi forventer at det genetiske nivået på de yngste oksene nå i gjennomsnitt er ti ganger bedre enn de avkomsgranska nå. Når du har Gopollen på så vil den være like god som de unge på samme avlsverdi. Ja, det er korrekt fordi det alltid vil være noen av de eldre som holder seg godt. Men i snitt er det forskjell. Delindekser på GS endrer seg også mellom hver kjøring. Ja, men nå er det ofte bare hver 3. måned dette kjøres, det blir annerledes nå slik at det blir kontinuerlige beregninger hver 3. uke i GS-test av hundyr, ja, det planlegges flere i regi av Geno da disse er valgt for å øke sikkerheten. Men det blir mulig ila første kvartal 2017 å bestille GS-prøver av egne hundyr via mine data i kukontrollen. Hvis vi genotyper alle våre hundyr, hva vil da gjelde? Fra januar 2017 vil du få delindekser på alle dyr, men velger du å genotype dyra dine, vil du få sikrere verdi på dyra dine. Etter redusert antall eksteriørdommere og bedre kvalitetssikring, får vi inn mye bedre data. I GS-verdenen er vi helt avhengige av gode fenotypedata. HD-Genomics er det nye brandnavnet på vår ssgblup-metode som vi benytter på NRF. Presentasjon av den nye avlssirkelen/pyramiden. GENO Møtereferat - side 4

5 Viktig at vi i det nye systemet sprer bruken på flere familier for å få de beste kombinasjonene. Innkjøp av oksekalver er rikelig med 150, men vi må vite at de fungerer også så fint å ha litt å gå på. Utplukk av nye eliteokser for det nasjonale markedet vil skje 3 ganger per år i Det blir ca 20 okser om gangen og dermed et bredere utvalg av okser. Det blir også lettere å skreddersy de gode kombinasjonene. Styring og Geno avlsplan, i dag er det styring etter best mot best kombinasjoner og da risikerer man å bare benytte den øverste halen av oksen med stor økning i innavlen som konsekvens. Innavlsgraden tas delvis hensyn til via optimal contribution slik at vi utnytter oksebruken ved å maksimere framgang og minimere innavlen. Hvordan tenkes strategi for utbytting av okser hos eierinseminører? Nivået på de oksene som er tilgjengelig nå, er veldig bra. Men selvsagt viktig at oksen passer til den enkelte ku også. NB! Skortorp bør få anmerkning om fruktbarhetsdelesjonen i oksekatalogen! Ved å gå over til en kubase, vil vi få flere dyr inn i basen og vi blir mindre sårbare for fluktuasjoner. Vi endrer basen fortløpende, mens andre for eksempel fryser basen i fem år før den endres. Geno har en treårig rullerende base. SpermVital, hvordan fordeles den? Vi ønsker det på alle okser, men er avhengige av at de går gjennom nåløyet for produksjon. Oksekatalogen på papir forsvinner, men det blir bilag med omtale av oksene i Buskap. Hvis du genotyper hundyr i egen besetning, får du sikrere verdier og et bedre grunnlag for avlsplan i egen besetning. Prioriter evt GS-test på de unge dyra. Avlsverdier på alle dyr basert på slektninger vil komme uansett, men du øker sikkerheten bak avlsverdien ved å teste. Tang for å ta ut GS-prøver håper vi å få på plass, og det vil være smart å gjøre dette samtidig med merking av kalv. Respons på egenskaper i avlsmålet Fordi alt går så mye raskere nå, kan det være behov for å justere veg/genetisk trend og retning for de ulike egenskapene undervegs. Vi har per i dag en svak genetisk trend på klauv og fruktbarhet. Mjølk, jur, fruktbarhet og helse er de fire hoveddriverne i avlsmålet. Hvis vi endrer fra prosent vekter til respons, er dette lettere å gjøre noe med fortløpende. Gruppearbeid: Hvilke egenskaper har størst økonomisk verdi hos dere? Melk og kjøtt, jurhelse og fruktbarhet Holdbarhet, lett å få kalv i Holdbarhet, sammendrag av mange gode egenskaper Fruktbarhet, unngå lange tomperioder Holdbarhet, klauvhelse Fruktbarhet, holdbarhet, inntekt med innhold (høgt tørrstoff) Arbeidstid også viktig slik at vi får opp timebetaling, eks gode jur du ikke trenger bruke ekstra tid på. Holdbarhetsindeksen vår har passert testen i Interbull og vi håper å levere inn nå eller i februar Gilde dyr er bedre enn de som springer straks de ser deg og må «bæres» inn i roboten, lynne. Dette er en trivselsverdi. Litt situasjonen for bonden om det er viktig å produsere for å fylle kvoten. Juregenskaper og bruksegenskaper skal fungere. GENO Møtereferat - side 5

6 Fruktbarhet er litt etter hvilket driftsopplegg du har, særlig viktig hvis du har konsentrert kalving. Nye muligheter Embryoproduksjon der vi kan selektere hundyr på samme måte som for handyr, vil igjen øke avlsframgangen enda mer. Dette kan skje ved embryoskylling eller ved å plukke opp ubefrukta egg og befrukte de utenfor livmor. Dette er et eget prosjekt i Geno nå. Fenotyperegistreringer og jo mer objektive data vi kan få, jo bedre, kan gjelde AMS, FTIR, aktivitetsmåler. 3D-bilder av jur kan gi eksakt mål på mm-nivå - plassering og mål. Sak 6 Orientering fra valgkomiteen ved Bodil Mannsverk Valg av årsmøteutsendinger skal skje på årssamlingene i produsentlagene, og alle årsmøteutsendinger er på valg i Valgkomiteen har tolket instruksen slik at de kan sette valgkretser tilnærmet lik fylkesgrensene ved avstemning i lagene. Dette for å sikre geografisk spredning og mest mulig rettferdig i forhold til antall medlemmer i de ulike valgkretsene. Oppfordring til å ta eieransvar og få fram kandidater enten direkte til valgkomiteen eller via lokal valgkomite. Frist for innspill til sentral valgkomite er 15. desember. Innstillingen legges på web 20. januar og da kan alle medlemmer komme med tilleggsforslag («benkeforslag»), de forslagene legges til valgkomiteens innstilling. Gjennomgang av hvem som er på valg og info om valgkomiteen. GENO Møtereferat - side 6