Møtereferat. : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster
|
|
- Unn Langeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall frammøtte tillitsvalgte 14 Sted Dato Skei i Jølster Kjønnsfordeling 6 kvinner og 8 menn Frammøteprosent 74 Sak 1 Sak 2 Sak 3 Velkomst, opprop og gjennomgang av sakliste ved Ole Magnar Undheim og Mari Bjørke Alle presenterte seg NRF-kua ute i verden ved Sverre Bjørnstad og Mari Bjørke Filmen om NRF-avlen ble vist, den ligger på youtube og kan lastes ned for visning i produsentlagene. God dokumentasjon på økt lønnsomhet ved innkrysning av NRF i USA og andre markeder. Felles merkevarekonsept med ABS er HYVIG, se mer på Organiseringen av landbruket i Norge er et viktig fortrinn. Det har skjedd noe også med denne regjeringen! Antibiotikaforbruk er et av disse områdene som har fått fokus. Geno- strategi og status ved adm.dir. Sverre Bjørnstad Strategi Vi har omtrent doblet den avslmessige framgangen de siste årene og ligger foran målene i strategien. Neste år vil vi legge fram for styret hvordan vi kan utnytte embryo for å lette avlsframgangen ytterligere med 30 prosent. Seminpris er ikke nådd, vi ligger noe bak, men jobber med både avvikling av hallsteingård, lean og kostnadsfokus. Kostnadsutviklingen er en utfordring også for Geno. Vi har vekstambisjon internasjonalt, men må ha kostnadsfokus også hjemme. Seminandelen går pent rett veg, oppover. En del av tiltakene som er gjort, har vist seg å ha effekt. Med mye fokus på kjøtt og ammekyr, vil ikke det dra ned seminprosenten? Ja, men seminbruken øker i rene ammekubesetninger også nå, så en positiv utvikling. Viktig å synliggjøre hjelpemidler for oss som må arbeide ved siden av bruket også, ble det bemerket. Omsetning fra internasjonalt marked har økt, men økonomisk resultat har likevel ikke nådd målene i strategien. Har derfor endret strategi med å avvikle døtre i Geno Møtereferat side 1
2 England og Italia, og inngå avtale med ABS i disse markedene. Vi må likevel betrakte dette som investeringer i disse markedene, og vi er stolte over å ha blitt valgt som partner av verdens største genetikkselskap. Vi opplever stor entusiasme også blant salgskorpset til ABS. Drifts-og økonomiresultat tom september Status hos Geno morselskap og hos de ulike døtrene ble gjennomgått. Spørsmål om nedsalg i Cryogenetics, men viktig å få opp verdien i selskapet før salg. Spørsmål om SpermVital beviser bedre effekt i forsøk, men ikke i kukontrolltall, men vi ser at Spermvital benyttes på omløpere. Vi opplever mange positive tilbakemeldinger. Salget nasjonalt og internasjonalt; vi forventer større ordre inn fra ABSmarkedene. Det ble fortalt om en amerikansk kunde som driver et «familiebruk» på kyr og med utsstrakt bruk av NRF samt leverer inn i høgkvalitetsstrøm i USA. Spørsmål om vi blir et mer sårbart selskap når det internasjonale salget øker og en blir avhengig av å lykkes ute. Svar at om vi ikke hadde hatt internasjonal virksomhet, ville vi vært mer sårbare. Vi kan nå fordele kostnadene på flere doser. Mulighetene for oss som avlsorganisasjon å henge med på forskningsløpet er avhengig av internasjonalt arbeid. NRF er stort sett brukt i krysning ute, men det vi ser er at en del krysser videre på NRF, men egentlig ønsker vi ikke at de skal rekruttere inn ren NRF med tanke på at de kan etablere konkurrenter ute. NRF-kua og klimadebatten Vi ønsker å sjekke ut hvordan vi skal jobbe med avl og klima framover. Vi må se på hvilke muligheter vi har og ikke bare si nei til å være med på tiltak og forandringer. Lndbruket må vise seg offensive og kreve en respekt for at vi driver en biologisk produksjon, men greier vi å utvikle kua, er det smart. Fra diskusjonen: Vi spiser ikke graset selv, ei NRF-ku gir et bedre resultat enn ei ammeku totalt. Vi kan forske på ulikt metanutslipp i ulike kraftfôrrasjoner. Importert soya, mesteparten går til fisk. Ja, det er riktig å øke fôreffektivitet og undersøke om det er potensiale i GS til å finne noe der. Hva med antall grashøstinger og dokumentere effekt. Forbud mot drøvtygging er vel ikke helt aktuelt! NRF er allerede klimavennlig og viktig at vi i framtida ikke glemmer kjøttet. Viktig med fôreffektivitet om det ikke får konsekvenser for andre ting. Matproduksjon er politisk og vi som bønder har samfunnsansvar ut over det å få ei bedre ku må vi levere balanse i forhold til markedet og miljøet. Vi må være ærlige i forhold til hva vi kommuniserer ut. Avl og NRFkyrne viktig. Forskning og utvikling må prioriteres og Foods of Norway med framforskning av norsk fôr viktig. Som agronomer må vi bli flinkere til å produsere godt grovfôr. Kjøttet må ikke glemmes i avlen av kombinasjonskua, vi må tørre å stå fram og ta ansvar og vise til at vi gjør det også. Er det klimasmart å bli vegetarianer i Norge? Selvforsyning av kjøtt bør vi ta mer alvorlig. Politikken må fungere for næringa vår. Forskning på fôrseddelen/fôrsammensetningen til kyrne viktig, også i forhold til forbruker. Grasbasert produksjon og beitebruk må øke. Fôreffektivitet er det lik melkeevne? Trygve Solberg kommenterte at det er input minus output, både grovfôr og kraftfôr. Vi må bruke indirekte målinger for fôreffektivitet og utnytte de dataene vi har for å predikere en GENO Møtereferat - side 2
3 Sak 4 indeks her samt inkludere størrelse, det kan komme ila 2-3 år. Robot med vekt kan være en merverdi. Dyr som ikke har melkeegenskaper, blir overfôra og feite. Klimadebatten påvirker oss mer enn andre, krevende med mer nedbør. Næringa må på offensiven Norge er et grasland. Fokus på å utnytte en naturgitt gjenvinnbar ressurs NRF-Kua gir mer produkter totalt enn ammekyr Ulikt utslipp ift ulike kraftfôrrasjoner Hvor mye av soya n som importeres går til fisk? Bør legge ressurser i å arbeide for ei ku med bedre fôreffektivitet. Er vår høstingsmetode for grovfôr mer miljøvennlig enn det vi ser internasjonalt? Utgangspunktet er at NRF n er klimavennlig og viktig at vi ikke mister fokus på kjøtt Riktig å bruke ressurser på i mer klimavennlig ku. Fôreffektivitet vil både øke vår netto og samtidig gi en mer klimaeffektiv ku. Matproduksjon er politisk og vi som bønder har/tar samfunnsansvar. Produksjon i samsvar med markedet. Må være ærlige i vår kommunikasjon. (Ingen store «teknologiske månelandinger» som løsning på problemet) Må være vilje til å satse på FoU (Food s of Norway) Viktig med statlig risikoavlasning og videre innsats på forskning om fôring, fôrutnytting og klima Fokus på godt grovfôr. Husk kjøtt i avlen videre framover. Må ta ansvar i klimareduksjonen. Stiller spørsmål ved vegetarianerenes reelle bidra til klimareduksjon Dagens politikk funker for dårlig ift de utfordringene samfunnet står overfor framover Utnytte beite og grasbasert produksjon Medlemsundersøkelsen 2016 ved marketing- og kommunikasjonssjef Mari Bjørke Flere går i retning av både storfekjøtt og melk i kombinasjon Avlsplanene er ikke alltid like oppdaterte, da er det viktig for både inseminør og bonde og si fra slik at de kan følges opp for å bli bedre Neste år starter Geno arbeidet med at inseminør skal få avlsplanvalget opp på rapporteringsverktøyet, dette viktig når oksenes indekser oppdateres oftere. Bruk av fanghekk ved inseminering av kviger kan være diskusjonstema i produsentlagene, viktig å tenke på både HMS for inseminør og resultat med å få kalv i kviga her. Genokontakter gjør en god jobb i Geno sine felles lokallag med Tine, men ver obs og krev din plass på årssamlingene. Kan være aktuelt å sende årsmøteutsendinger på årssamlingene i 2017, iallfall der det er nye Genokontakter. Åpen post Vandreutstillinger: Genokontakter skal sørge for aktivitet i lokallagene, det at Geno ikke vil prioritere vandreutstillinger er vanskelig for oss i dette området. Tine-ansatte kan ikke internfakturere til produsentlagene. Ikke ton så tydelig at det ikke prioriteres fra Geno. Produsentlaget får et budsjett som vi ønsker å benytte til beste for medlemmene. Denne problematikken er ukjent for Geno i dag, men vi tar det med tilbake for diskusjon med Tine. Utfordringa til Geno er å engasjere bøndene rundt avl og flere vil møte i fjøsmøter. GENO Møtereferat - side 3
4 Sak 5 Prisnivået på Storfeskolen i Geno, fått flere klager på dette. Dette er en frivillig aktivitet som egentlig skal finansieres av deltagerne og det skal vel ikke så stor bedring til før en tjener inn igjen forbedret fruktbarhet. Årsmøteutsendinger benyttes mer, det er ønske om samkjøring av disse i forkant av årssamlingene. Det blir telefonmøte i Genoutvalget nå i etterkant av høstmøtene så dette kan evt også diskuteres der. Webinarer, savner det med Hans Storlien etter okseutvalgene, det er greit med webinar i opptak. Granskingskvelder med gjennomgang av okser er en god ide for aktivitet i lokallagene, gjerne med en avlsrådgiver (hvis mulig!). Viktig at vi også tar denne problematikken med innleie av Tine-folk til produsentlaget tilbake i hvert vårt produsentlag. Økonomiske verdier i vektene i avlen, innledning til diskusjon Genomisk seleksjon Viktig å forbedre genetikken i hver besetning. Ny teknologi gir oss muligheten til å lese av hvor godt dyret kan prestere basert på genetisk kode og vi kan da redusere generasjonsintervallet og doble genetisk framgang. Allerede i 2006 genotypet vi NRF-dyr med tanke på preseleksjon av dyr. En ny generasjon vil alltid være bedre enn den forrige. Ville vi fått utslag på avlsverdi om vi hadde GS på de gamle oksene? Noen av de gamle holder seg godt, men generelt er de nyeste oksene best. Hva er sikkerheten på GS-verdiene? Ja, riktig at sikkerheten på GSverdiene er generelt litt lavere enn på avkomsgranska. Derfor ønsker vi blant annet å satse på flere dyr. GS er ikke så sikkert som gransking, og da er det enklere å bruke egen okse og GS-teste den. Kommentar: I analysen ser vi om det er han eller hundyr og evt prøver fra handyr, får ikke svar. Evalueringssystemet ssgblup er Geno den eneste avlsorganisasjonen i verden som benytter som system. Det blir store mengder data og vi har også funnet en ny måte å kverne dataene på. Singlestep-GBlup ble forklart, og det er en av årsakene til at vi har hevet sikkerheten til mellom 50 og 80 i dag. I tillegg tjener vi mye på å senke generasjonsintervallet og det kompenserer også for litt lavere sikkerhet. Registreringer er minst like viktige i dag som før. Fenotyper holder ikke i mange generasjoner, de må fylles på hele tiden for å sikre kvalitet på data. Fenotyper er den egenskapen du registrerer/observerer, for eksempel kilo melk, slakteklasse, fettgruppe osv. Kan fenotypen endre tolkingen av genotypen eller det dere finner i analysene? Ja, hvis registreringen er feil, men hvis du har mange registreringer er det mindre sannsynlig med feil. Har dere gjort noen store bommerter undervegs? Nei, det har vi ikke gjort, men grunnen er at vi har kjøpt inn litt flere okser enn vi trenger. HD-Genomics Vi vil brande vårt genomiske seleksjonsprogram for NRF med dette navnet også internasjonalt. Vi ønsker å få med flest mulige kombinasjoner i utlistingen, derfor lister vi ut 6000 og ikke de 3000 fra starten. Slik får vi ut flest mulig kandidater. Når du snakker om innavl og USA, hvorfor er de mer utsatt enn oss? Vi sørger for å ha en spredning på oksefedrene og sikrer oss på den måten, det verktøyet hadde ikke de tidligere (optimal contribution). De har heller ikke mulighet til å kjøpe seminokser fra alle besetninger. GENO Møtereferat - side 4
5 50-60 okser skal benyttes hvert år. Da får du en god spredning og en effektiv populasjonsstørrelse på rundt 200 dyr. (antall ubeslekta dyr som bidrar til neste generasjon). I forhold til bærekraft bør ikke denne være under 100. Kjønnsseparering, hvordan ligger det i løypa nå? Dette er ikke avklart, men det kan være en ny mulighet via ABS, men vi jobber med saken for å få til flere okser på kjønnsseparert sæd Enger, Kvalbein og Maele er sendt til England for dette nå. Med såpass stort og bredt utvalg av okser som nå, får du nå flere muligheter til gode kombinasjoner. Fra nyttår får du avlsverdier på alle egenskaper også for hundyra, og du kan lettere skreddersy paring. Hvis du GS-tester hundyra, vil du få en enda sikrere avlsverdi. Dette blir mulig tidlig i 2017, pris kr 500 som er subsidiert av Geno. Ønske om å få guidelines på hvilke dyr man bør teste; generelt prioriter kvigene! Bull-IT i januar 2017 Vi går over til kontinuerlig avlsverdiberegninger, enten hver 2. eller 3. uke. Det betyr også at seminokselista vil endres dynamisk. Oksekatalogen web: Klinisk mastitt mangler i oksekat web, ved søk i okser kommer vi til eliteutvalget og ikke til oksen (Jorunn F H bekrefter dette) GS-testing av hundyr bestilles via Kukontrollen. Svartid ca 5 uker. Øremerking? Ja, det testes ut med å ta en biopsi i forbindelse med øremerking. Kan bli aktuelt å kombinere med et merke for GS-testing. Respons på seleksjon Vi går over fra å tenke prosent vekt til å se på faktisk effekt og mulighet for å justere i samsvar med målet avhengig av faktisk respons. Det optimale er å få responsen positiv for alle egenskaper, men det er ikke lett med 46 ulike egenskaper. Hvis vi lenker dette opp mot økonomisk verdi, kan vi endre fra prosent vekt til respons. Gruppearbeid: Hva er de økonomiske driverne i ditt regnskap i din besetning? I forbindelse med lynne kunne vi ønske oss kommentarfelt, det er oppførsel under melking vi ønsker registrert. Men dette er nok en egenskap som må revurderes ja. Vi stanger i taket på inntektssida både på melk og kjøtt, så nå er det kan hende kostnadssiden som er viktigst for oss. Kostnadene viktige for oss med fruktbarhet, jurhelse, jur, bein for å hindre utrangering. Ble litt skuffet når vi kom i minus på klauv og bein. Dette er viktig for ei holdbar ku. Bein og klauvhelse er veldig viktig og med økt info fra klauvskjærerne blir dette bedre. Kalvingsvansker er noe en ikke skal slippe lenger ned. Justeringer må skje raskere nå enn tidligere. Nye muligheter i avlen Objektive, presise registreringer viktig, spesielt å øke kvaliteten i registreringene. GS gir mulighet for å benytte hundyr i større grad, men embryoproduksjon og raskere avlsmessig framgang. Vi har mulighet til å samle fenotyper fra roboter, melkespekteranalyser og ulike aktivitetsmålere. Dette er høgpresise mål fra besetninger. GENO Møtereferat - side 5
6 3dimensjonale bilder av for eksempel jur, der du får kart og høgdekoordinater på mm-nivå av jur og spener. Utmelkingshastighet må evt standardiseres slik at info fra ulike roboter kan benyttes. Populasjonen vår i framtida: Hvis forholdstallet går ned allerede fra 2017, hvis det går som verst tenkt, hvordan skal en da klare å opprettholde kutallet? I forhold til avlsarbeidet har volum melk vært nokså konstant. Avlsmessig kan vi drive avl for en mindre populasjon, Geno ser også mulighet for å hente inn data fra utlandet fra krysningsbesetninger. Viking sitt røde avlsmål avviker mer og mer fra vårt, men hvilke andre raser kan vi evt hente genetikk fra? Vi har ikke andre raser i tankene, men okser vi tar inn må gi oss en genetisk forbedring. Sak 6 Orientering fra valgkomiteen ved Marit Flatjord Årssamlingen i alle produsentlag skal stemme på sine representanter fylkesvis slik det foreslås av valgkomiteen. Utfordring i årssamlingen med hvem som har stemmerett, da Geno har foretaket som medlem og hvert medlem har bare en stemme. Ønske fra repr i møtet om å ha et fellesmøte i hvert eierområde framover der valg kan foregå. Fylkesvise valg ut fra antall medlemmer i fylkene. Det er viktig at de som blir valgt som årsmøteutsendinger, møter i årsmøtet! GENO Møtereferat - side 6
Møtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Bergen Airport : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte
DetaljerMøtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Molde Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Seilet : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall frammøtte
DetaljerReferat Høstmøte Bergen, 24.oktober 2018
Referat Høstmøte Bergen, 24.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Ole Magnar Undheim ønsket velkommen. 25 av 28 tillitsvalgte tilstede. 18 menn og 7 damer. Ole
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi :
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren Hotel, Bryne : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 36 Antall
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Referent : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste VED Hans Einar Stendal
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Grand Tromsø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall
DetaljerAVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno
AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som
DetaljerReferat Høstmøte Bryne, 25.oktober 2018
Referat Høstmøte Bryne, 25.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Ole Magnar Undheim ønsket velkommen. 32 av 33 tillitsvalgte tilstede. 25 menn og 8 damer. Ole Magnar
DetaljerMøtereferat. : Heia Gjestegård
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte
DetaljerNYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017
NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling
DetaljerReferat Høstmøte Tromsø, oktober 2018
Referat Høstmøte Tromsø, 29.-30.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Anne Margrethe Solheim Stormo ønsket velkommen og presenterte seg selv. 27 av 37 tillitsvalgte
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Bodø : Eva Husaas Sted Dato Bodø 29.10.14 Antall innkalte tillitsvalgte
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia gjestegård, Grong : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Stange Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Store Ree seminstasjon : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 34 Antall
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Sentrallager, Heimdal : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte
DetaljerOksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)
1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte
DetaljerMøtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted : Tine Heimdal Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Heimdal 29.10.14 Antall innkalte
DetaljerMøtereferat. : Hotel Alexandra, Loen
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl. 11.00 15.30 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen 31.10.14 Antall innkalte
DetaljerI 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i
1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Ole Magnar Undheim ønsket velkommen.
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt Møtedato/tid Sted Deltagere Referent Kopi : : Høstmøte Sørvest - Bryne : 1.november 2017, kl.09.30-16.00 : Jæren Hotell : 33 deltakere innkalt : Agnete Børresen Antall
DetaljerMøtereferat. : Jæren hotell, Bryne
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 05. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren hotell, Bryne : Eva Husaas Sted Dato Jæren 05.11.14 Antall innkalte
DetaljerLysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno
Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300
DetaljerMøtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Mosjøen Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Fru Haugans hotell : Eva Husaas Sted Dato Mosjøen 28.10.14 Antall innkalte
DetaljerBRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard
BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.
DetaljerMøtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 30. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica Grand hotell, Tromsø : Eva Husaas Sted Dato Tromsø 30.10.14 Antall
DetaljerMøtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øystese Møtedato/tid : 07. november kl. 08.30-13.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hardangerfjord Hotell, Øystese : Eva Husaas Sted Dato Øystese 07.11.14
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 1. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 14
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerGENO Avler for bedre liv
www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene
DetaljerReferat Høstmøte Steinkjer, 24.oktober 2018
Referat Høstmøte Steinkjer, 24.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Inger-Lise Ingdal ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 21 av 28 tillitsvalgte tilstede.
DetaljerMøtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Kristiansand Møtedato/tid : 04. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica dyreparken, Kristiansand : Eva Husaas Sted Dato Kristiansand
DetaljerEN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN
www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den
DetaljerReferat Høstmøte Surnadal, 23.oktober 2018
Referat Høstmøte Surnadal, 23.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Inger-Lise Ingdal ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 28 av 32 tillitsvalgte tilstede.
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Hans Einar Stendal ønsket velkommen. Markedssituasjon og utsikter
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt Møtedato/tid Sted Deltagere Referent Kopi : : Høstmøte Nord - Tromsø : 21.-25.oktober 2017, kl.12.00-12.00 : Scandic Grand Tromsø : 38 deltakere innkalt : Agnete Børresen
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerReferat Høstmøte Hunderfossen, 30.oktober 2018
Referat Høstmøte Hunderfossen, 30.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Elisabeth Gjems ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 19 av 27 tillitsvalgte tilstede.
DetaljerGENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet
GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den
DetaljerAvlsplan. Revidert 15.februar
Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også
DetaljerReferat Høstmøte Hønefoss, 31.oktober 2018
Referat Høstmøte Hønefoss, 31.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Elisabeth Gjems ønsket velkommen og tok opprop. 21 av 27 tillitsvalgte tilstede. 13 menn, og
DetaljerAngus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A
ABER U NG S Angus Aberdeen EN A E D Veiing og seminbruk Viktig for deg og nasjonal avl VIKTIGE VEKTREGISTRERINGER Norsk Aberdeen Angus vil med denne brosjyren inspirere deg til å registrere vekter og benytte
DetaljerJordbruksforhandlingene 2019/2020 og
Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for
DetaljerVæreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
DetaljerHvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin
Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra
DetaljerMøtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 Sted : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Stange 06.11.14 Antall
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR
DetaljerSikkerhet i avlsarbeidet
Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape
DetaljerKrysningsavl - bruksdyrkrysning
Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,
DetaljerSHF Ny avlsplan og embryoteknologi hvorfor hvordan
Photo: Geno SHF Ny avlsplan og embryoteknologi hvorfor hvordan 06.03.19. Senterleder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva jeg vil snakke om Utviklingstrekk Husdyrproduksjon Avl og metoder
DetaljerAvlsplan Norsk Limousin
Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende
DetaljerStyreleder Jan Ole Mellby, Geno
Styreleder Jan Ole Mellby, Geno Tale til årsmøtet 2017 Da er det min tur til å ønske dere alle hjertelig velkommen hit til Hamar og Geno sitt årsmøte. Det gjelder både delegater med og uten stemmerett,
DetaljerNytt fra avlsarbeidet
Nytt fra avlsarbeidet Geitedagene 2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Avl og semin på geit - Teamet: ca 2,5 årsverk Ewa Wallin rådgiver geit (50%) Jette Jakobsen avlsforsker Inger Anne Boman
DetaljerAVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:
AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger
DetaljerGenressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr
Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988
DetaljerAvkommets fødselsforløp
Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet
DetaljerStyreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016
Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016 Velkommen til Hamar, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang, med stemmerett eller som gjest. Selv håper
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling
DetaljerKlimakua. Hvordan kan storfe ta ansvar for å redusere klimautslipp fra landbruket? Landbrukshelga februar
Klimakua Hvordan kan storfe ta ansvar for å redusere klimautslipp fra landbruket? Landbrukshelga 2.-3. februar KUA Spiser; gras, grovfor og kraftfôr Mye grovfor gir mye CH4-metan Perspektiv i klimadiskusjonen
DetaljerInternationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen?
Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Polarisering Globalisering-Opkøb -Specialisering-Krydsning? Sverre Bjørnstad, Geno Eksempel på teknologier som påvirker mulighetene i avlsarbeidet
DetaljerStyreleders tale til årsmøtet i Geno 25. mars 2019
Styreleders tale til årsmøtet i Geno 25. mars 2019 Jan Ole Mellby Velkommen til Geno sitt årsmøte for 2019, både utsendinger og gjester. Et år går fort og nok et aktivt år har vi lagt bak oss i Geno. I
DetaljerBeskrivelse årsmøteutsendinger på valg 2018
Beskrivelse årsmøteutsendinger på valg 2018 NORD Ingebjørg Grindhaug Alder: 47 år Bosted: Vega Produksjon: Melk og sau Motivasjon: Utrolig lærerikt og givende, både faglig og sosialt. Paul Magnor Bang
DetaljerStyreleders tale til Genos årsmøte 2015
Styreleders tale til Genos årsmøte 2015 Velkommen til Ringsaker, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang. Jeg håper vi får noen fine dager her i Hamarregionen. Geno
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
DetaljerGeno mot GENO MOT
Geno mot 2021GENO MOT 2021 Geno sitt strategiske fundament 2019-2021 Misjon Visjon Avler for bedre liv Vi skal utvikle den mest lønnsomme & bærekraftige storferasen Langsiktige mål Best helse Best fruktbarhet
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene
DetaljerKjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff
Kjøtt i Nordland, januar 2018 Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff TYR som organisajon Medlemsorganisasjon for storfekjøttprodusenter. Ca. 1900 medlemmer Avls- og interesseorganisasjon for storfekjøttprodusenter
DetaljerTYR i Den spesialiserte storfekjøttproduksjonen skal ha en inntekt som er på høyde med andre produksjoner i norsk landbruk.
Revidert og vedtatt av styret i sak 14-2014 Orienteringssak årsmøte 20 mars 2014 Revidert av styret i sak 60-2016 Vedtatt av styret i TYR sak 72-2016 1 TYR i 2020 Endringer i kursiv Visjon Norsk storfekjøttproduksjon
DetaljerPROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013
PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne
DetaljerGenomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?
Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Genomisk seleksjon Hva går det ut på? Hvorfor
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerHEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER
HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling
DetaljerTRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl
TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene I dette dokumentet finner du beskrivelse av alle endringer som blir gjort i avlsverdiberegningen for kjøttfe i Norge. Dokumentet oppdateres hver gang det blir gjort en
DetaljerOppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
DetaljerProtokoll styremøte mars 2019
Til stede fra: Protokoll styremøte 18-19 mars 2019 Styre: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Per Øivin Sola, Erling Gresseth, Inger Johanne Bligaard 1. varamedlem Merethe Mørk Adm: Oddbjørn Flataker.
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
DetaljerØkt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013
Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-
DetaljerAvlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit
Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen
DetaljerREGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT
REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2
DetaljerDagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011)
Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros på børs I USA har bøndene ikke bare sendt kyrne sine ut på anbud. Det har sendt Dagros på børs. På råvarebørsene
DetaljerFramtidas saueavl. Thor Blichfeldt. Avlsmøte Oppland S&G og Buskerud S&G Storefjell, Avlssjef Norsk Sau og Geit
Framtidas saueavl Avlsmøte Oppland S&G og Buskerud S&G Storefjell, 22.02.2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Dagens temaer (17:00-18:50) Overordnet mål for avlsarbeidet på sau Genomisk seleksjon
DetaljerEkspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA
Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerMulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving
Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving Jeg skal snakke om: Utviklingstrekk i norsk melkeproduksjon
DetaljerVedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal
Vedtatt 27.05.2018 Godkjent i TYRs styre sak 67,21.06.2018 Innledning Avlsplanen gjelder for det organiserte avlsarbeidet på Galloway i Norge. Avlsarbeidet gjennomføres i regi av TYR, som har ansvaret
DetaljerKjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen
Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking
DetaljerGeitavlen i stor endring
NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene
DetaljerFruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge
Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger
DetaljerKan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerREFERAT. Møte i Avlsrådet for geit. Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30
REFERAT Møte i Avlsrådet for geit Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30 Deltok: Forfall: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Tormod Ådnøy, Vibeke Vonheim, Heiko Paulenz, Thor Blichfeldt
DetaljerImportokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING
Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.
DetaljerAvlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012
Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten
DetaljerÅrsmøteutsendinger på valg 2019
Årsmøteutsendinger på valg 2019 NORD Marita Katrin Helskog (ny) Alder: 39 år Bosted: Steigen i Nordland Produksjon: Melkeproduksjon og storfekjøtt. Motivasjon: Er veldig interessert i avl på eget bruk.
DetaljerInnspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn
Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger
DetaljerReferat fra Ledersamling 2017 på Kringler Gjestegård
Referat fra Ledersamling 2017 på Kringler Gjestegård Ledersamlinga 2017 ble avholdt 18. og 19. oktober i naturskjønne omgivelser på Kringler Gjestegård, Maura. Samlingen startet med velkomsthilsen fra
DetaljerBedriftsstyringsprogrammer for geit. Geitedagene Harald Volden, TINE Rådgiving
Bedriftsstyringsprogrammer for geit Geitedagene 2016 Harald Volden, TINE Rådgiving Driftsledelse og styringsverktøy Fremtidige mjølkeprodusenter Økt krav til kompetanse og profesjonalisering Bedriftsstyringssystem
Detaljer