Referat Høstmøte Surnadal, 23.oktober 2018

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Referat Høstmøte Surnadal, 23.oktober 2018"

Transkript

1 Referat Høstmøte Surnadal, 23.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Inger-Lise Ingdal ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 28 av 32 tillitsvalgte tilstede. 19 menn og 9 damer. Inger-Lise Ingdal deltok fra styret. Fra administrasjonen deltok Sverre Bjørnstad og Agnete Børresen. Ingen kommentarer på innkalling og sakliste. Sak 2: Geno mot 2021 Sverre Bjørnstad presenterte ny strategi, og gikk inngående inn i dette. Fortalte kort om Mimiro, prosjektet til Tine og Felleskjøpet, ny Kukontroll og deling av data. Gikk inn på klima, og hvilke utfordringer det er rundt rødt kjøtt i dag og klimafokuset. Nye spennende muligheter for NRF og avlsarbeidet, differensiering av NRF på både kjøtt (mer klimavennlig), og ulike komponenter i melka som kan brukes mer. Nye fokusområder i avlen, kan det avles for mindre metan-utslipp? Litt diskusjon rundt klima og rødt kjøtt, og skjevfordelingen av fokus på rødt kjøtt. Utfordrende kommunikasjon. Innspill fra tillitsvalgte: Innspill - jur: Robotfjøs, juret fungerer ikke så bra etter andre kalven. Vurderer å kombinere inn Holstein, for å få mer holdbare jur. Svar: Jur er en akilleshæl i avlsarbeidet, og det jobbes med bedre juregenskaper, men det går ikke så fort som kanskje ønskelig. Kommentar: Har ikke vært nok fokus på jur hos gårdbrukeren selv, bare melk, det gir dårligere jur. Jeg synes ikke jurene er noe dårligere. Innspill differensiere NRF-kjøtt?: Man begynte å trykke fettprosent på melkekartongen for noen år tilbake. Det hjalp på å justere ned realiteten, at det ikke er så ille. Alle andre produkt kan komme med lignende fokus, som at vi vil differensiere NRF-kjøtt. Innspill - metanutslipp: Hvis det blir mindre utslipp av metan i kua, blir det mindre som går ut av dyret, og det må vel gi bedre tilvekst på kua. Innspill - klima: Vet ikke hvor mye av jobb som blir gjort i kulissene i forhold til rødt kjøtt, men det er opplagt at landbruket sliter med media i forhold til rødt kjøtt. Svært aktuelt tema, engasjerer mange. Det som sies at skal monne er å kutte ut rødt kjøtt, og kjøpe elektriske biler. Dette går inn hos de yngre og framtidens folk. Nylig intervjuet arkitektstudenter, de hadde fokus på begrensning av rødt kjøtt og bli vegetarianer. Burde jobbes mer med media for å gjøre noe med fokuset deres. Viktig at vi gjør det vi kan. Interessant med beregningen av det danske privatflyet til regjeringen.

2 Sak 3: Geno-informasjon a) Drifts- og økonomiresultat b) Status og framdrift i avlsarbeidet c) Geno internasjonalt d) Markedsuker e) Ny Storfeskole Gikk igjennom dagens situasjon, gjennom Geno-informasjon. Fokus på økonomi, insemineringsstatistikk og andre aktuelle saker. Noe av grunnen til underskuddet er kostnader som har kommet nå i forhold til et prosjekt for børbetennelse. Salget internasjonalt går bra, øker. Statusrapport på Spermvital og Cryogenetics. Ikke klart for å kunne selge Cryogenetics enda, da de har hatt sviktende salg i år på grunn av ikke moden fisk. Har også fått konkurranse. Sædprisen ligger på gjennomsnittlig 255kr per dose, mens budsjettert er 240kr. Prisen er derfor justert ned. Ordinær sæd ble justert ned 5kr fra 1.oktober, og REDX med 50kr per dose ut året. Ligger per i dag 3% bak fjorårets semintall. Så dårligere ut tidligere, men har bedret seg. Kan ha sammenheng med økte kvoter. IO-prosenten går ned, kan tyde på at kua blir lettere drektig. Gikk igjennom rutiner for innkjøp av kalv, og kriteriene for dette. Fortsatte videre med avlsopplegget for NRF, hvordan det er lagt opp. Ønske om at oksene skal starte å produsere så tidlig som mulig, men dette utfordrer det biologiske hos dyra. Et dilemma internt, der avlsavdelingen vil ha de yngste hele tiden, men de produserer mindre når de er så unge. Koster mer, men har igjen mer for det med avlsmessig framgang. Embryo skal være med å øke avlsframgangen betydelig. Gikk igjennom fruktbarhetsdelesjonen, og viser at det jobbes med. Ingen okser blant dagens eliteokser er bærere. Går riktig veg slik vi ønsker per nå, men henger noe igjen fra tidligere slektskap. Noe av ulempen ved bruk av semin, at det blir spredd på flere dyr. Men vet mer om det, og kan selektere på det. Internasjonalt. Ikke vært helt som forventet i USA, men det forbedres stadig. Blir mer KJS heretter, og kombineres med Angus. Kombineres ofte med Belgisk Blå i Europa, med KJS. Vi må øke vår produksjon på REDX. Skryter av vitale kalver og friske dyr. Må følges opp på en god måte. Kina har tatt av, og solgt ca doser så langt, ca samme pris som USA. Kina kan være veldig uforutsigbart, plutselig kan det være stopp igjen. Samme type driftssystem som i USA, men mangler litt på helhetsforståelsen av driftsopplegget. Kort gjennomgang av Markedsuker. Presentasjon av den nye Storfeskolen. Kort presentasjon av Store Ree, embryo-teamet, kjønnssepareringslaben. PAG drektighetstest på melk ble presentert. Samarbeid mellom Geno og Tine. Innspill fra tillitsvalgte: Innspill mulig forklaring på lavere IO-prosent: Dyktigere gårdbrukere, de som bruker semin er mer på hugget. Flere aktivitetsmålere.

3 Innspill eierins og lavere IO-statistikk: Ligger eierinseminører høyere eller lavere? Svar: Usikre på innrapporteringstallene, som kan være med å påvirke tallene. Innspill: Ser vel forskjell på antall doser som er solgt til eierinseminører, kontra det som er rapportert? Innspill: Hvorfor bruker dere ikke avl som forklaring? GS kan ha noe av æren? Bør selge inn dette. Svar: Har så klart innvirkning. Innspill - embryo: Hvordan er responsen på kjøp av embryo? Svar: Ikke vært veldig stor etterspørsel til nå, men markedsføringa har startet mer intensivt nå. Må jobbes med, og må sees på bruk av eventuelle rest-embryo. Innspill - fruktbarhetsdelesjon: Falsk bærer av fruktbarhetsdelesjonen? Svar: Blir bruk av flere snipper, for å kunne gi mer sikre svar. Går fra 8 punkt til 150 for å sjekke om de er bærere eller ikke av delesjonen. Innspill: Problemet oppstår vel når det brukes en okse som er bærer på ei ku som er bærer, men hvis en av de ikke er bærere skal det kunne gå bra? Svar: Ja, det er budskapet. Innspill verdier i GS-test: AH1 når får man svar på det på hunndyret? Får ikke svar på dette? Svar: AH1 tilbakestående kalver (slappe ører og slappe øyelokk) er påvist i NRF-populasjonen. Vi analyserer alle seminokser om de er bærere eller ikke. Får ikke dette automatisk ut på GS-tester av hunndyr. Jobbes med en beregning for å påvise dette på hunndyr, så det kommer. Sak 4: Orientering fra vedtektskomiteen Inger-Lise orienterte om arbeidet i komiteen, temaer komiteen diskuterer og hvordan det arbeidet framover. Valg av årsmøteutsendinger er noe av det viktigste komiteen diskuterer. Gikk gjennom tidsplaner ved ulike valg. Eneste komiteen har vedtatt til nå er at de ikke ønsker å øke størrelsen på styret igjen. Men valg av styremedlemmene er oppe til diskusjon. Presentasjon gruppearbeid: Gruppe 1: Digitale valg. Må være en enkel løsning, presenteres i god tid i forkant i mange kanaler. Styret: 2 og 2 på valg hvert år, 2 år funksjonstid. Vil ikke fjerne områdekravet. Gruppe 2: Digitale valg. Beste alternativ hvor alle kan stemme, enklest og mest demokratisk. Viktig med gode rutiner for å komme med benkeforslag. Styret: 2 og 2 på valg, med hensyn til sammenhengene arbeid. Kanskje ting enn viktigere ting enn områdekrav. Gruppe 3: Digitale valg framtida for at alle skal kunne ta del. Ønsker bedre presentasjon av kandidatene enn det er i dag. Videopresentasjon eller være med på høstmøter? Valg på høstmøter for å ha vitalisering av medlemsorg. føler seg mer involvert i valget, mer reelt valg. Mye info rundt digitale valg isåfall. Produsentlagene bør forpliktes å fremme en kandidat til valgkomiteen, ikke så lett deres arbeid i et stort område. Styret: 2 og 2 på valg, få den mest avlsinteressert inn. Områdekravet er ikke så viktig, viktigere med avlsinteresse. Gruppe 4: Landa på digitale valg, det som kommer i framtida uansett. Må ha god informasjon i forkant. Kan bli bra med god jobb i forkant. AU i produsentlaget bør være bevisst på å spille inn kandidater til valgkomiteen. Styremedlemmer fungerer greit sånn det er, ellers 2 og 2 på valg. MÅ ha områdekravet. Ett område kan kuppe resten, kan skje. Mange ting som skal tas hensyn til. Gruppe 5: Landa på digitale valg, diskuterte flere muligheter. Tror dette er framtida, tilgjengelig for alle, alle kan stemme. Større oppslutning. God presentasjon av kandidatene, samme emner de er

4 spurt om. Styremedlemmer 2 og 2 på valg gir god kontinuitet. Tilstrebe å oppfylle områdekravet, kan fjernes selve kravet. Kommentar: Kalle det en regionkontakt, ikke bare årsmøteutsending? De har jo en større rolle enn å bare å møte på årsmøtet. Sak 5: Orientering fra valgkomiteen Valgkomitémedlem Bjørg Irene Alseth orienterte. Innspill: Sende plansjesettet for valgkomiteen med referatet. For at det skal kunne brukes i produsentmøtene, kan bruke en liten bolk på et møte for å få mer innspill. Også legge til utsendingene som ikke er på valg. Innspill: Ønsker innspill fra lokale valgkomiteer. Må engasjere AU, de er mer aktive enn valgkomiteene. Sak 6: Åpen post Innspill: Inger-Lise orienterte om Storfetreff Midt, på Bårdshaug Herregård januar Påmeldingsfrist er 20.desember Innspill: Embryo - tror mange synes det er kostbart ut fra hva de tror de får tilbake. En del av kostnaden er kjørekostnader. Hvis man går sammen om besøk, er det en mulighet for en registrering/sette seg på ei liste for å få til et besøk i samme område? Svar: Kjøring ved innlegg av embryo dekkes ikke på samme møte som ved inseminasjon. Hvis flere bønder i ett område går sammen om innlegg, blir det billigere. Ta kontakt med embryo-veterinær, for å få til noe felles. Innspill: Avlsplan. Bruker papirversjon, følger med på når sædbilen kommer. De som har avlsplan på web, eller får ny avlsplan på web ny plan, men gamle okser enda på dunken. Svar: Kommer en ny versjon i løpet av disse dager, der kan man velge gjeldende og forrige okseutvalg. Ligger informasjon på geno.no om når sædruta kommer, og når det kommer nye okser. Ikke optimalt å ha ny plan og gamle okser. Innspill: Geno Avlsplan bør være en del av det ordinære Tine-besøket i året. Innspill: Etablere nydyrkingstilskudd ble det snakket om, men ikke hørt noe mer? Svar: Ikke fått penger inn enda, da de ikke har startet å bygge på grunn av noen hinder i vegen. Når bygging starter, får Geno penger, og da kan det søkes på tilskudd. Høst 2019 er håpet. Kommer informasjon. Kun Trøndelag som får muligheten til å søke. Innspill: Buskap og brunstkalender, fikk ikke den. Hørte også om flere som ikke har fått Buskap. Har ringt Geno. Fikk beskjed om å bestille brunstkalender på nett. Ikke fornøyd med det. Kritisk når det er utgaven med brunstkalender. Svar: Må være noe feil med distribusjonen, tar med oss innspillet. Innspill: Var ei stund det var en del okser med veldig lav verdi på enkeltegenskaper. Hensyntas dette mer nå? Virker ikke som det er det lenger? Ikke noe problem for de som er avlsinteressert, men noen

5 brant seg virkelig på dette. Fikk dårlige kvigeårganger. Noen ser blindt på avlsplanen. Svar: Kommer an på hvilket fokus man har i avlsplanen. Dilemmaet når man plukker ut okser, kan se veldig bra ut, men dette veldig på en enkeltegenskap. Innspill: Fokus i avlsplanen er ikke bra nok svar på enkeltegenskaper. De fleste bruker ikke veldig mye tid på avlsplanen. Når man bruker avslplanen, kan man ikke få okser som ikke holder et minimumsnivå. Det er underdekning av storfekjøtt, så alle må med. Må slaktes hvis de er dårlige på en enkeltegenskap. Dette kan være en grunn til at mange krysser inn andre raser. Svar: Jobbes med å få til enda bedre okser i framtida. Dette var også et viktig fokus på avlsseminaret til styret i Avlsfaglig riktig å ha de med, men kommunikasjonsmessig svært vanskelig. Kommentar: Den nye avlsplanen er også mye bedre på dette, kan gå på enkeltegenskaper, legge inn minstemål. Hvis man i tillegg GS-tester, enda bedre. Innspill: Jureksteriør generelt. Mange okser som detter igjennom på jur og spener. Innspill: Når man sender inn GS-prøver tidligere, tok det ekstremt lang tid å få svar. Blir dette bedre? Svar: Inngått ny avtale, så det skal bedre seg. Prøvene går ført til Hamar, så går det til et laboratorium på Ås. De fikk inn svært mange prøver, mye mer enn det som var tenkt. Kapasiteten der ble sprengt, prøvde å utvide, men det tok svært lang tid. Vanskelig å få det til. Geno begynte å levere til ulike laboratorier, men det tok også lang tid. Begynner nå å sende prøver til Eurofins i Danmark, skal kunne gå mye raskere. Bare å beklage situasjonen. Prisen har stupt fra starten, til nå. Innspill: Må være flinke til å informere om okser som eventuelt er dårlige på enkeltegenskaper. Dårlig reklame. Veldig lett å kjøpe en Holstein-okse med bra stamme i stedet. Ikke nødvendigvis noe godt alternativ. Dårlig reklame for NRF. Utfordring å nå ut til de som ikke er så interessert. Svar: Absolutt. Et godt tips er webinar med Hans Storlien i etterkant av hvert okseuttak. Innspill: Avlsverdi på hunndyr finner man i Kukontroll. Går ofte i fjøset, ikke så mye arbeidet å bla litt i katalogen, lett å gå inn i oksekatalogen, for å finne en okse som ikke har samme svakheten som kua. Innspill: Avlsplanen når det blir fornyelse. Kan man selv låse oksevalg til 1-3 fortsatt? Et ønske om at det skal kunne låse de tre første valgene. Svar: Hvis man nå har inseminert ei ku, og løper opp igjen, blir det nå nye 1-4 valg, og ikke bare den oksen kua ble ins sist. Helt ny avlsplan er forventet klar til starten av 2020, hvor man kan kjøre avlsplan ut fra hva inseminøren har i dunken. Innspill: Når man har levert en okse, og den går i produksjon, får man noen etterbetaling? Kan dette være et påskudd for økt avlsinteresse, eventuelt øke denne summen? Også ta med seminandel. Svar: Får 1kr per brukte dose i Norge. Absolutt en tanke å ha med seg. Har noen gode innspill til å øke interesse, si fra! Kan hende det ikke er godt nok opplyst. Kommentar: Blir solgt maks doser i Norge. Kommentar: Blir aldri noen ny Braut, kommer ikke til å bli noen store summer. Innspill: Ikke så mye som skal til, men det er mange som aldri kommer til å sjekke avlsplanen og okseegenskaper. Når man betaler en avlsrådgiver for å sette opp en avlsplan, de ser ikke i fjøset lenger, sender bare noe per mail/post. Når man betaler en rådgiver for det, bør man forvente at det ikke skal forekomme så store utslag på enkeltegenskaper. Kommentar: Tine-rådgiverne går bare inn og trykker på en knapp. Sånn det fungerer i dag kombineres ei ku med høy avlsverdi med en okse med høy avlsverdi. Tror ny avlsplan vil ta større høyde for dette. Kommentar: Ringte avlsrådgiver, kom på gården, hadde en halvtime til rådighet, ga opp dette. Svar: Slår et slag for Avlsplan Super. Skal ikke være slik, må ta seg tid til å gå igjennom buskapen og

6 sette opp en plan. Spørsmål sendt inn fra Ola Kvendset på forhånd: 1: Geno tar inn en del oksekalver med teoretisk høy slektskapsindeks. Fks 11853, og Innavl er aldri gunstig, må være obs på risiko for forskjellige skavanker. Oksene nevnt her har litt ulik grad av innavl. Se tabell under. Dette vises også gjennom heteozygotigrad som blir en del lavere enn NRF-gjennomsnittet. Innavl er uheldig for enkelt dyr, da det reduserer prestasjonene for mange egenskaper. Dersom Langmark hadde vært ei mjølkeku hadde ytelsen blitt betydelig redusert. Men, innalv er ikke arvelig. Innalvsgraden til et dyr er en funksjon av slektskapet mellom foreldre og ikke innalvsgraden til foreldrene. Derfor er det ikke noe problem å bruke slike okser i avl. Stamboknr Navn Heterozygotigrad Genomisk innavl Melby % 4.26 % Skogseth % 7.72 % Langmark % % Populasjonsmiddel: % 2: Innavlsgrader i Norge etter at Geno gikk over til bruk av GS-okser. Hvordan har den utviklet seg de siste årene? Veldig mye gjenngangere på mor og farsiden for eliteoksene. Dette er et veldig viktig spørsmål. Innavlsøkning i NRF-populasjonene er en funksjon av effektiv populasjonsstørrelse. Den har så langt i hovedsak blitt bestemt av antall fedre per generasjon, men vil, med et embryo regime også preges av antall embryoproduserende dyr/generasjon Genomisk seleksjon øker presset på innavl fordi det er svært effektivt. Derfor har vi økt antall eliteokser/år fra per år under avkomsgranskingsregimet, til ca 35 i 2016/2017 og opp mot 50 i Jevn oksebruk bidrar også til å dempe innalvsøkninga. Endring i innavlsgraden i NRF-populasjonen er vist i figuren under. Utviklingen viser at har tatt 25 år og øke innavlsgraden med 1 prosentpoeng. Dette er godt innenfor anbefalinger i forhold til et bærekraftig avlsprogram. Utvikling i heterozygorigraden (se figuren nederst) bekrefter dette bilde. Den viser at det vil ta 100 år å redusere heterozygorigraden med 1 %-poeng. Det er viktig å være oppmerksomme på at det tar tid før man ser responsen i innavlsøkning/heterozygotigradsreduksjon. En tilfredsstillende historisk utvikling er ikke noen garanti for forsvarlig framtidig utvikling. Strategi i Geno: Mål om å komme opp i minst 50 elitokser/år. Jevn bruk av eliteokser (hovedregel: 2 eliteokseperioder på elitelista). Bruksprosenter som regulerer maks bruk i avlsplan. Jevnt antall avkom til genotyping av semin og embryoemner. Restriksjon på de tidligere mest brukte elitoksene som morfedre ved utlisting av semin og embryoemner til genotyping.

7 Gjennomsnittlig innavlskoeff. 3,50% 3,00% y = 0,0004x - 0,7743 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Fødselsår Heterozygotigrad i NRF-populasjonen 36,3 % 35,8 % y = -0,0001x + 0,6342 R² = 0, ,3 % 34,8 % 34,3 % 33,8 % : Viking Rød okser scorer dårligere på gs-testing enn tidligere. Hva er grunnen til dette? Forskjellige avlsmål eller ulik beregningsmåte? Viking Rød okser med mindre enn 70 døtre med fenotyper, blir ikke presentert med norske GSavlsverdier i oksekatalogen. De blir presentert med sine indekser, slik de kommer fra Viking, og en samle-indeks basert på norsk vekting av delegenskapene. Dette er ikke optimalt og vi ønsker å utvikle GS-beregningene slik at at vi kan presentere norske avlsverdier. Foreløpig har vi ikke villet gjort dette da vi ser at vi får kraftig over- og undervurdering av disse indeksen. Dette kommer av at avlsverdiberegningsmodellene har vær utviklet for å drive seleksjon i egen populasjon. Vi har det siste året fått på plass flere element som bidrar til riktigere verdier på importokser, men vi er ikke helt i mål enda. Vi ser videre at sønner etter importokser ikke utpreger seg så sterkt som tidligere. Dette kan ha flere årsaker. En årsak kan være knyttet til forholdene nevnt over og en annen kan være den økte avlsframgangen vi har hatt de siste årene. Når det gjelder profil på avlsmålet ser vi at importoksene jevnt over gjør det mye dårligere på kjøtt. Vi har et avlsmål som tar sikte på å utvikle ei god kombiku og der passer dette litt dårlig inn. Videre ser vi at de jevnt over er svakere på fruktbarhet og helse (jurhelse). De har hatt en styrke på mjølkeytelse, men dette er ikke så markant som tidligere. Når det gjelder jureksteriør har de også jevnt over bidratt positivt, men bilde er ikke helt entydig. Viking har motsatt retning på jurbalanse og importoksene har tendens til å bli litt framtunge.

8 Melk kombinert med kjøtt? - Vurderer å selge oksekalver. Han som kjøper oksekalver ønsker at de hadde inseminert med kjøttfe. - KJS på hannkjønn, skjer det i framtida? - ABS sier de kan sortere hannceller per nå også, men det gir en mye lavere renhet. Ned mot 75-80% ved sortering av hannceller. - For lite prat om bruksdyrkrysning, krysning med flere raser. Avlstoget - Historisk høy semintilslutning 86,9%! o Hadde et mål i tidligere strategi om 90%, det nådde vi ikke. Fortsatt et viktig arbeide! o Pluss i både Møre & Romsdal og Trøndelag. - Raskere svar på GS-tester o Vært tatt opp under Åpen post - Hvor tas det flest GS-tester? o Trøndelag ligger øverst per i dag, veldig bra! Sak 7: Ny Geno avlsplan Inger-Lise orienterte. Testversjon av ny versjon bli tilgjengelig i løpet av uke 43. Innspill: Dagens avlsplan tar ikke høyde for GS-testene, den nye avlsplanen bør det? For å slippe å legge inn enkeltegenskaper. Svar: Den nye avlsplanen skal ta høyde for dette. Innspill: Kan doser som ikke blir brukt kunne selges til en redusert pris til noen som ikke «bryr seg» så mye om hvilke doser som brukes? Svar: Godt innspill. Blir også bedre med helt ny avlsplan, hvor den kjøres ut fra hva inseminør har på dunken. Innspill: Konsentrert kalving. Vil ikke bidra i avlen mer enn med de oksene som er tilgjengelig der og da. Ha en plan for hvordan man kan bruke flere doser enn akkurat det som er tilgjengelig der og da, for de med konsentrert kalving. Innspill: SV, har synkronisering og konsentrert kalving. Inseminerte med SV, elendig tilslag. Forskningsrapporter på at SV-sæd funker på synkronisering? Svar: Gjort et stort forsøk av Gunnar Dalen. Viste at det kom bra ut med synkronisering. Utfordring er å få store nok grupper til å klare å regne god statistikk. Når man tar ut tall fra Kukontrollen får man ikke så god statistikk for SV. Men det blir forskjellig sammenligningsgrunnlag, ut fra hvilke dyr SV brukes på. Medlemsmassen er fornøyde med SV. Innspill: Hvis det er okser inseminør ikke har i dunken. Finnes det en oversikt over hva inseminørene har i dunken? Kan man luke ut dette i avlsplanen, slik at man får kun opp okser som er tilgjengelig? Svar: Ikke per i dag. Men skal bli bedre med ny versjon fra 2020, hvor avlsplan kjøres ut fra hva som er tilgjengelig i dunken. Egen dunk er også et alternativ. Jobbes iherdig med å få til et mest mulig optimalt system for hver enkelt bonde. Innspill: Snakket om inseminører om REDX, hadde ikke plass til dette. er det dunker som er mindre?

9 Tenker at spesialbestilling, REDX osv burde være på en mindre ekstra-dunk. Og at den følger den som har vakt. Svar: Jobbes med plassproblematikken. Håper å få til en service som er fungerer så bra som mulig for flest mulig. Innspill: På den nye avlsplanen, kommer det da fram hvilken rekkefølge oksene er valgt i? Før var det den beste kua som ble valgt, men hvordan fungerer det nå? Svar: Tar med oss dette! Store Ree vurderer å skille ut gård og skog - Skal utredes i denne strategiperioden. 770 mål dyrka mark, 2700 mål med skog. - All produksjon foregår i «Skogen», i de gamle venteokse-anleggene. Mye færre dyr, og mindre behov for steder. - Vurderer derfor å skille ut gården og skogen, beholde kun dette i skogen. - Per i dag drives det urasjonelt, med 6 laboratorier fordelt over hele området. Sak 8: Lansering av kjønnsseparert sæd, REDX ut i inseminørdunkene Viste ny REDX-film. Sverre orienterte om REDX og distribusjon. Samt utfordringer og muligheter i produksjonen. Spørsmål: Spørsmål om noen som har brukt KJS. Melder om stor omløpsprosent. Har dere statistikk på dette nå? Er det innkjøringsproblemer som viser at tilslaget er dårligere? Svar: Forventes at tilslagsprosenten skal være bedre enn tidligere metoder. En mer skånsom metode. ABS har mange tall på at dette gir bedre drektighetsresultater. Gjenstår å klare å dokumentere dette i Norge, for lite tallmateriale per nå til å dra store konklusjoner. Vil gi noe dårligere tilslag enn ordinær sæd. Klarer ikke å si noe mer eksakt nå, vanskelig å si noen prosent per nå. Kommer tall når vi har mer. Sak 9: Embryo på NRF status og veien videre Sverre orienterte kort, da det også har vært en del spørsmål og informasjon i tidligere saker. Spørsmål: Er det aktuelt med embryoproduksjon med REDX? Svar: Joda, det vil kanskje være aktuelt i framtida. Embryoproduksjon fram til nå har vært inseminering og skylling av egg. Begynner nå med invitrofertilisering, altså sette inn befruktede egg. Ser også på mulighetene av å ta GS-test av embryoet på forhånd. Utfordring med denne testen er at man tar hull på embryo, og at tåler ordinær frysing mye dårligere. Tar ut noen celler, og det reparerer seg selv. Spørsmål: Når man legger inn embryo, tilslag? Svar: Ca 50% tilslag. Spørsmål: Skal skynde oss langsomt. Få utvidet antall personell som kan utvide dette, en tidsplan? Svar: Søknad inne hos Mattilsynet om at seminteknikere skal kunne legge inn embryo. Tilbud etterspørsel. Melde interesse i områder, og veterinærer som kan melde om interesse.

10 Spørsmål: Kommer det mer informasjon om embryoene, avstamning på kviga? Helse, melkemengde osv. savner også kg melk i indeksen. Svar: Tar med oss innspillene om å ha med dette i oversikten. Andre innspill: - Kurs i ny avlsplan. Kan det kjøres kurs i avlsplan i produsentlagene? Ta kontakt med avlsrådgiver for dette. Agnete Børresen, Geno Referent,

Referat Høstmøte Steinkjer, 24.oktober 2018

Referat Høstmøte Steinkjer, 24.oktober 2018 Referat Høstmøte Steinkjer, 24.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Inger-Lise Ingdal ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 21 av 28 tillitsvalgte tilstede.

Detaljer

Referat Høstmøte Bergen, 24.oktober 2018

Referat Høstmøte Bergen, 24.oktober 2018 Referat Høstmøte Bergen, 24.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Ole Magnar Undheim ønsket velkommen. 25 av 28 tillitsvalgte tilstede. 18 menn og 7 damer. Ole

Detaljer

Referat Høstmøte Bryne, 25.oktober 2018

Referat Høstmøte Bryne, 25.oktober 2018 Referat Høstmøte Bryne, 25.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Ole Magnar Undheim ønsket velkommen. 32 av 33 tillitsvalgte tilstede. 25 menn og 8 damer. Ole Magnar

Detaljer

Referat Høstmøte Hunderfossen, 30.oktober 2018

Referat Høstmøte Hunderfossen, 30.oktober 2018 Referat Høstmøte Hunderfossen, 30.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Elisabeth Gjems ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 19 av 27 tillitsvalgte tilstede.

Detaljer

Referat Høstmøte Tromsø, oktober 2018

Referat Høstmøte Tromsø, oktober 2018 Referat Høstmøte Tromsø, 29.-30.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Anne Margrethe Solheim Stormo ønsket velkommen og presenterte seg selv. 27 av 37 tillitsvalgte

Detaljer

Referat Høstmøte Hønefoss, 31.oktober 2018

Referat Høstmøte Hønefoss, 31.oktober 2018 Referat Høstmøte Hønefoss, 31.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Elisabeth Gjems ønsket velkommen og tok opprop. 21 av 27 tillitsvalgte tilstede. 13 menn, og

Detaljer

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte

Detaljer

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

Møtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Molde Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Seilet : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall frammøtte

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Ole Magnar Undheim ønsket velkommen.

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Ole Magnar Undheim ønsket velkommen. Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt Møtedato/tid Sted Deltagere Referent Kopi : : Høstmøte Sørvest - Bryne : 1.november 2017, kl.09.30-16.00 : Jæren Hotell : 33 deltakere innkalt : Agnete Børresen Antall

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Referent : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi :

Møtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi : Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren Hotel, Bryne : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 36 Antall

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Hans Einar Stendal ønsket velkommen. Markedssituasjon og utsikter

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Hans Einar Stendal ønsket velkommen. Markedssituasjon og utsikter Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt Møtedato/tid Sted Deltagere Referent Kopi : : Høstmøte Nord - Tromsø : 21.-25.oktober 2017, kl.12.00-12.00 : Scandic Grand Tromsø : 38 deltakere innkalt : Agnete Børresen

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Stange Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Store Ree seminstasjon : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 34 Antall

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport

Møtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Bergen Airport : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Sentrallager, Heimdal : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster

Møtereferat. : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster : Mari Bjørke Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Bodø : Eva Husaas Sted Dato Bodø 29.10.14 Antall innkalte tillitsvalgte

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia gjestegård, Grong : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste VED Hans Einar Stendal

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste VED Hans Einar Stendal Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Grand Tromsø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall

Detaljer

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted : Tine Heimdal Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Heimdal 29.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Avlsplan. Revidert 15.februar

Avlsplan. Revidert 15.februar Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også

Detaljer

Møtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese

Møtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øystese Møtedato/tid : 07. november kl. 08.30-13.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hardangerfjord Hotell, Øystese : Eva Husaas Sted Dato Øystese 07.11.14

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 1. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 14

Detaljer

Geitavlen i stor endring

Geitavlen i stor endring NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene

Detaljer

Møtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand

Møtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Kristiansand Møtedato/tid : 04. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica dyreparken, Kristiansand : Eva Husaas Sted Dato Kristiansand

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Angus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A

Angus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A ABER U NG S Angus Aberdeen EN A E D Veiing og seminbruk Viktig for deg og nasjonal avl VIKTIGE VEKTREGISTRERINGER Norsk Aberdeen Angus vil med denne brosjyren inspirere deg til å registrere vekter og benytte

Detaljer

Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne

Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 05. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren hotell, Bryne : Eva Husaas Sted Dato Jæren 05.11.14 Antall innkalte

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

Styreleders tale til årsmøtet i Geno 25. mars 2019

Styreleders tale til årsmøtet i Geno 25. mars 2019 Styreleders tale til årsmøtet i Geno 25. mars 2019 Jan Ole Mellby Velkommen til Geno sitt årsmøte for 2019, både utsendinger og gjester. Et år går fort og nok et aktivt år har vi lagt bak oss i Geno. I

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Vedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal

Vedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal Vedtatt 27.05.2018 Godkjent i TYRs styre sak 67,21.06.2018 Innledning Avlsplanen gjelder for det organiserte avlsarbeidet på Galloway i Norge. Avlsarbeidet gjennomføres i regi av TYR, som har ansvaret

Detaljer

Møtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø

Møtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 30. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica Grand hotell, Tromsø : Eva Husaas Sted Dato Tromsø 30.10.14 Antall

Detaljer

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl. 11.00 15.30 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen 31.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Geno mot GENO MOT

Geno mot GENO MOT Geno mot 2021GENO MOT 2021 Geno sitt strategiske fundament 2019-2021 Misjon Visjon Avler for bedre liv Vi skal utvikle den mest lønnsomme & bærekraftige storferasen Langsiktige mål Best helse Best fruktbarhet

Detaljer

Protokoll styremøte mars 2019

Protokoll styremøte mars 2019 Til stede fra: Protokoll styremøte 18-19 mars 2019 Styre: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Per Øivin Sola, Erling Gresseth, Inger Johanne Bligaard 1. varamedlem Merethe Mørk Adm: Oddbjørn Flataker.

Detaljer

SHF Ny avlsplan og embryoteknologi hvorfor hvordan

SHF Ny avlsplan og embryoteknologi hvorfor hvordan Photo: Geno SHF Ny avlsplan og embryoteknologi hvorfor hvordan 06.03.19. Senterleder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva jeg vil snakke om Utviklingstrekk Husdyrproduksjon Avl og metoder

Detaljer

Møtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby

Møtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Mosjøen Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Fru Haugans hotell : Eva Husaas Sted Dato Mosjøen 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Nytt fra avlsarbeidet

Nytt fra avlsarbeidet Nytt fra avlsarbeidet Geitedagene 2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Avl og semin på geit - Teamet: ca 2,5 årsverk Ewa Wallin rådgiver geit (50%) Jette Jakobsen avlsforsker Inger Anne Boman

Detaljer

Protokoll styremøte 19. mars 2018

Protokoll styremøte 19. mars 2018 Til stede fra: Styre: Protokoll styremøte 19. mars 2018 1.varamedlem Ordfører: Adm: Oddbjørn Flataker. Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Erling Gresseth, Magnus Johnsen,

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene I dette dokumentet finner du beskrivelse av alle endringer som blir gjort i avlsverdiberegningen for kjøttfe i Norge. Dokumentet oppdateres hver gang det blir gjort en

Detaljer

HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING. Elisabeth Kommisrud

HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING. Elisabeth Kommisrud HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING Elisabeth Kommisrud - Increasing possibilities Den grunnleggende idéen forlenge livet til spermier Viability 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00%

Detaljer

Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff

Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff Kjøtt i Nordland, januar 2018 Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff TYR som organisajon Medlemsorganisasjon for storfekjøttprodusenter. Ca. 1900 medlemmer Avls- og interesseorganisasjon for storfekjøttprodusenter

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

Styreleders tale til Genos årsmøte 2015

Styreleders tale til Genos årsmøte 2015 Styreleders tale til Genos årsmøte 2015 Velkommen til Ringsaker, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang. Jeg håper vi får noen fine dager her i Hamarregionen. Geno

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Beskrivelse årsmøteutsendinger på valg 2018

Beskrivelse årsmøteutsendinger på valg 2018 Beskrivelse årsmøteutsendinger på valg 2018 NORD Ingebjørg Grindhaug Alder: 47 år Bosted: Vega Produksjon: Melk og sau Motivasjon: Utrolig lærerikt og givende, både faglig og sosialt. Paul Magnor Bang

Detaljer

Styreleder Jan Ole Mellby, Geno

Styreleder Jan Ole Mellby, Geno Styreleder Jan Ole Mellby, Geno Tale til årsmøtet 2017 Da er det min tur til å ønske dere alle hjertelig velkommen hit til Hamar og Geno sitt årsmøte. Det gjelder både delegater med og uten stemmerett,

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Protokoll styremøte. 20.mars 2017

Protokoll styremøte. 20.mars 2017 Protokoll styremøte 20.mars 2017 Til stede fra: Styre: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola,, Merethe Skarland Mørk, Erling Gresseth, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johsen

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november

Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit 2012 1.-2. november Ingrid R. Østensen rådgiver geit Norsk Sau og Geit Disposisjon Avlsframgang i avlsbesetningene Indekstall Faktiske enheter Fenotypisk endring

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 Sted : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Stange 06.11.14 Antall

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit REFERAT Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Fredag 15. juni 2007, kl. 09.30 12:30 Deltakere: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Veronica Fagerland, Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy, Helga Kvamsås,

Detaljer

Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på!

Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på! Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på! 10 gode grunner til å være med i Kukontrollen 1. Du får god oversikt over status for buskapen din. Innrapporterte data gir deg fortløpende oversikt

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Genomisk seleksjon Hva går det ut på? Hvorfor

Detaljer

TYR i Den spesialiserte storfekjøttproduksjonen skal ha en inntekt som er på høyde med andre produksjoner i norsk landbruk.

TYR i Den spesialiserte storfekjøttproduksjonen skal ha en inntekt som er på høyde med andre produksjoner i norsk landbruk. Revidert og vedtatt av styret i sak 14-2014 Orienteringssak årsmøte 20 mars 2014 Revidert av styret i sak 60-2016 Vedtatt av styret i TYR sak 72-2016 1 TYR i 2020 Endringer i kursiv Visjon Norsk storfekjøttproduksjon

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2014

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2014 1 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2014 2 Innhold Avl som gir merverdi 4 5 Eierorganisasjon og kommunikasjon 6 8 Avl 10 13 NRF-eliteokser brukt i 2014 14 15 Marked Norge 16 18 Produksjon 18 Geno Global as med

Detaljer

NSGs krav til raser og raselag

NSGs krav til raser og raselag NSGs krav til raser og raselag Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Daglig leder NSG Semin AS Lov om husdyravl 1.Lovens formål er å sikre forsvarlig husdyravl, herunder kunstig overføring av sæd,

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2 Avlsplan Norsk Limousin Versjon 2 Vedtatt 11. mars 2011. Sist revidert 11.02.2017 Godkjent av styret i TYR 20.0.2017 Endringer står i kursiv Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Avlsrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Avlsrådet for geit REFERAT Telefonmøte i Avlsrådet for geit Tidspunkt: Torsdag 6. april 2006, kl. 15:00 16:30 Deltakere: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy, Helga Kvamsås, Thor Blichfeldt og

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer