AVLSPLAN Norsk Dexterforening VÅRE MÅL:

Transkript

1 AVLSPLAN Norsk Dexterforening VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger og som er flinke til å utnytte utmarksbeite. Selektere på avvenningsvekt og kjøttfylde uten at det fører til økt levendevekt på mordyra. Øke den genetiske variasjon i den norske populasjonen for å redusere faren for innavl. Stimulere til økt bruk av vekt og til registreringer av aktuelle egenskaper i Storfekjøttkontrollen.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 RASENS OMGANG I DAG 2.0 OPPSLUTNING OM KONTROLL 3.0 BÆREKRAFTIG AVL 4.0 AKTUELLE EGENSKAPER 4.1 AMMEKUEFFEKTIVITET 4.2 TILVEKST 4.3 SLAKTEKVALITETSEGENSKAPER 5.0 STATUS OG MÅLSETNINGER 6.0 AVLSTILTAK 6.1 STORFEKJØTTKONTROLLEN 6.2 AKTIVE AVLSBESETNINGER 6.3 IMPORT AV GENER 6.4 KJØTTFESEMIN 6.5 AVLSVERDIER 6.6 FENOTYPETEST 6.7 AVKOMSGRANSKING 6.8 OKSEMORPROGRAM 7.0 NYE EGENSKAPER/PRODUKTER/NISJER 7.1 KULTURLANDSKAPSPLEIER 7.2 KJØTTKVALITET 8.0 TYPEBESKRIVELSE

3 Avlsplanen har som mål å skape avlsmessig fremgang og et bærekraftig avlsarbeid. Målet nås ved å sikre at foreldrene til neste generasjon er bedre enn rasens gjennomsnitt for de egenskaper som er viktig for rasen uten at dette går på bekostning av for stor innavlsøkning. 1. RASENS OMFANG I DAG De første dyrene kom til Norge i Første gang ble det tatt inn 4 kyr, 6 kviger og 1 okse fra Danmark. Senere er det ikke importert levende dyr til Norge. Utover på 2000-tallet ble det importert en del sæd og noen embryo for å redusere problemet med innavl. I 1998 var det registrert 7 aktive mordyr i Storfekjøttkontrollen. I 2005 var antallet kommet opp i 69, mens det i april 2010 fantes 76 registrerte mordyr i Storfekjøttkontrollen. Dexter har lukket stambok og derfor må alle som ønsker å ha stambokførte dyr være medlemmer i Storfekjøttkontrollen. Dermed burde det ligge til rette for at det kunne registreres aktuelle egenskaper i kontrollen. 2. OPPSLUTNING OM KONTROLL Et vellykket avlsarbeid forutsetter at opplysninger om dyrene registreres og gjøres tilgjengelig for felles avlsarbeid. For at en egenskap skal være aktuell i avlsarbeidet må den registreres og registreringen må gjøres tilgjengelig. Alle aktuelle egenskaper i avlsarbeidet for Dexter registreres i dag direkte eller indirekte i Storfekjøttkontrollen. For å oppnå avlsframgang for Dexter i Norge er man helt avhengig av at dyrene registreres i én og samme kontroll og at det ligger registreringer inne om dyrenes egenskaper. Storfekjøttkontrollen er Dexters viktigste verktøy i avlsarbeidet. 3. BÆREKRAFTIG AVL Det er en liten populasjon av Dexter i Norge. Videre stammer store deler av populasjonen fra den første importen i Dette gir en del utfordringer for et bærekraftig avlsarbeid. Paring/inseminering av nært beslekta dyr gir innavlsøkning. Det er ikke innavlen i seg selv som er det mest skadelige, men konsekvensene av innavl. Arvelige sykdommer og defekter kan slå ut ved paring av nært beslekta individer. To slektninger kan for eksempel være bærere av en arvelig sykdom/defekt (arvet genet fra samme opphav). Ved paring av to dyr som begge er bærere vil sykdommen kunne slå ut på avkommet. De egenskapene innavl har størst negativ effekt på er såkalte fitness -egenskaper, som for eksempel overlevelsesevne, livskraft og reproduksjonsevne. En økning i innavlsgraden på 1 % per generasjon anses som å være innenfor akseptabel økning. Som en tommelfingerregel kan man si at det er akseptabelt å pare to dyr som har én felles oldeforelder dersom det ikke er flere felles slektninger og at det ikke finnes gammel innavl, dvs. at noen av anene er innavlet.

4 4. AKTUELLE EGENSKAPER Den engelske rasestandarden legges til grunn for Dexter i Norge. Dyr som ikke oppfyller rasestandarden skal ikke avles videre på i reinavl. 4.1 Ammekueffektivitet Fruktbarhet Betydningen av å få en levende kalv per ku per år er helt avgjørende i kjøttfenæringen. I motsetning til melkebesetninger er kalven det eneste inntektsgrunnlaget i produksjonen. Egenskapen fruktbarhet registreres indirekte i Storfekjøttkontrollen gjennom innkalvingsalder og kalvingsintervall. Dexterfeet er fysiologisk i stand til å få sin første kalv ved to års alder. Dexter viser gode fruktbarhetsegenskaper, også sammenlignet med andre kjøttferaser. Innkalvingsalder er på 26,5 måneders alder, mens kalvingsintervallet er på 12,96 måneder. (Det inngår få mordyr i denne beregningen og den er dermed usikker) Det er en klar målsetning at kuer skal komme raskt i brunst etter kalving, slik at en ikke får forskyvninger i kalvingsintervallet. Ideelt sett bør en ekstensiv rase vise god nok fruktbarhet til å kunne forkorte sitt kalvingsintervall om nødvendig. Det bør være et mål at det ikke er mer enn tolv måneder mellom hver kalving. Dyr som ikke tar seg med kalv raskt nok til å nå målsetningene bør utrangeres fra besetningen Kalving Kalvingsvansker og dødfødsler i forbindelse med kalving er ikke uvanlig hos storfe. Kvelning og trykkskader forekommer ofte i forbindelse med langvarige og kompliserte fødsler. Det er en klar sammenheng mellom kalvingsvansker og dødfødte kalver. Det er en rekke faktorer som virker inn på disse egenskapene og de kan skyldes både kua og kalven. Oksen kan også ha innvirkning enten direkte som kalvens far eller indirekte som far til mora. Kalvingsforløp og dødfødsler er egenskaper med lav arvbarhet. Alle medlemmer oppfordres til å registrere kalvingsforløp og dødfødsler i Storfekjøttkontrollen for å øke registreringsmengden og dermed sikkerheten for egenskapene. Det er viktig at mordyret har gode forutsetninger for å kalve lett. God krysshelling og bredde i krysset er viktige egenskaper i den sammenheng. Norsk Dexterforening skal arbeide for at rasen også i fremtiden passer inn i et ekstensivt driftsopplegg. I dette ligger at rasen i størst mulig grad skal klare seg selv gjennom ammekuåret. Lette kalvinger forutsetter mordyr med riktig kryssutforming Moregenskaper Med moregenskaper menes først og fremst kuas melkeproduksjon og evnen til å ta vare på kalven. I flere andre land brukes Dexter også som melkekyr og melkemengden er derfor sjelden noe problem, men en må passe på at melkemengden ikke reduseres slik at det går ut over kalvens tilvekst. Egenskapen har stor innvirkning på kalvetilveksten frem til avvenning. Det gjøres indirekte registreringer for egenskapen gjennom vektregistreringer i Storfekjøttkontrollen. I en ekstensiv produksjon er det svært viktig at mordyrene produserer nok melk til kalven sin på beite. En effektiv måte å forbedre egenskapen på er å veie kalvene ved 200

5 dagers vekt (eventuelt ta brystmål) og rangere mordyrene ut fra vekta som avkommene har oppnådd i dieperioden. Norsk Dexterforening skal arbeide for å forbedre rasens moregenskaper. Dette gjøres mest effektivt gjennom å sammenligne mordyrenes produksjon på beite med utgangspunkt i avkommenes 200-dagersvekt Lynne Lynne er en egenskap med svært lav arvbarhet, det vil si at egenskapen i stor grad avhenger av miljø og stell fra fødselen av. Forsøk har vist at kalven i 3-4 dagers alder har en sensitiv periode med hensyn til preging på mennesker. I denne perioden oppnås et tillitsforhold lett mellom dyr og menneske. Også lynne må kunne sies å være en økonomisk viktig egenskap ettersom urolige dyr er tidkrevende. Dexter går for å være en svært rolig rase som er lett å håndtere. Innen alle raser er det likevel individer som oppfører seg utypisk for rasen, spesielt ved håndtering på enkeltdyrnivå. Norsk Dexterforening skal arbeide for at rasens gode lynne opprettholdes. Raselaget oppfordrer medlemmer til ikke å sette på (eller omsette) dyr med dårlig lynne og at det blir registrert i Storfekjøttkontrollen at de er avvikende for egenskapen Voksenvekt I den internasjonale kjøttfeavlen har det i flere tiår vært selektert ensidig på tilvekst uavhengig av rase. Det er flere årsaker til dette, blant annet er det en egenskap som er enkel å observere, den har stor økonomisk betydning og arvbarheten er høy. Rasepreget har mer eller mindre forsvunnet for enkelte raser, noe som er naturlig når samme avlsmål ligger til grunn. En forutsetning for at Dexter skal passe inn i et ekstensivt driftsopplegg er lav voksenvekt. På skrinne beiter er det svært viktig at kua trenger minst mulig næring for eget vedlikeholdsbehov. Ved større fokus på tilvekstegenskapene vil det være viktig å følge med på utvikling i rasens voksenvekt, da disse egenskapene har en positiv sammenheng. Norsk Dexterforening skal arbeide for at voksenvekten opprettholdes på dagens nivå. Lav voksenvekt er en av rasens største konkurransefortrinn. 4.2 Tilvekstegenskaper Fødsel Fødsel vil si kalvens evne til å komme til verden og dens livskraft. Fødselsvekt har positiv sammenheng med tilvekst, det vil si at ensidig seleksjon for tilvekst over generasjoner vil kunne medføre kalvingsvansker. Selve fødselsforløpet er avhengig av flere faktorer, også av morens bidrag. Dexter har lav fødselsvekt. Dette har sammenheng med at tilvekstegenskapene i liten grad er vektlagt ved seleksjon av avlsdyr. Det er en målsetting for raselaget at fødselsvektene forblir på dagens nivå, til tross for noe mer fokus på tilvekst. En forutsetning for å ha kontroll med dette er at medlemmene veier kalvene ved fødsel. Norsk Dexterforening skal arbeide for at fødselsvektene opprettholdes på dagens nivå. For å ha kontroll med dette bør flere av kalvene veies ved fødsel Tilvekst Tilvekstevne er en av de økonomisk viktigste egenskapene innen kjøttproduksjon uavhengig av rase. Tilvekst før avvenning avhenger av moras evne til å produsere melk og

6 kalvens vekstpotensial. Tilvekst etter avvenning avhenger i stor grad av kalvens egne arveanlegg. Av den grunn registreres 0-, 200- og 365-dagersvekt i Storfekjøttkontrollen, for hunndyr er det også mulig å registrere 550 dagersvekt. For en ekstensiv rase som Dexter vil også en større fokus på tilvekstegenskapene være fornuftig. Selv om andre egenskaper veier tyngre ved uttak av avlsdyr vil en hyppigere veiing av dyrene være til god hjelp til å utrangere dyr med unormalt dårlig tilvekst. Tilvekstevnen i beiteperioden er svært viktig. Det er derfor et mål å øke 200-dagersvektene for rasen. Norsk Dexterforening skal arbeide for at det blir satt større fokus på tilvekstegenskapene uten at dette nødvendigvis går utover andre egenskaper som er høyt prioritert i rangeringen av avlsdyr. Særlig skal 200-dagersvekten økes. Raselaget oppfordrer sine medlemmer til å veie dyrene og bruke disse registreringene som en tilleggsinformasjon ved vurdering av avlsdyr Fôrutnytting Egenskapen ligger til grunn for alt avlsarbeid, men er samtidig svært vanskelig å måle ute i felt. I praksis er en nøyaktig måling bare gjennomførbar med svært avansert utstyr. Fôrutnytting påvirkes av alder, fôring og kjønn foruten den genetiske forskjellen mellom dyrene. De naturlige forskjellene i fôrutnyttelse mellom raser og enkeltdyr kan skyldes flere ting. Blant annet kan det være forskjell i fôropptak og fordøyelse av næringsstoffer, forskjell i vedlikeholdsbehov og forskjeller i kroppssammensetning. Variasjonen mellom dyr innen rase vil uansett være det mest interessante i avlssammenheng. At egenskapen er vanskelig å måle begrenser likevel mulighetene. Dexter utnytter i stor grad ressurser med liten alternativ verdi. Dette gjør det svært vanskelig å gjøre direkte målinger på fôrforbruk. Morens evne til å omsette disse ressursene i melk og kalvens vekstevne vil likevel gi en god indikasjon på dyrenes effektivitet innen fôrutnytting. Veiing av 200 dagers vekt vil derfor være en god indirekte registrering for å kunne si noe om egenskapen. Norsk Dexterforening skal arbeide for at rasen utnytter utmarksressursene mest mulig effektivt. Veiing av 200-dagersvekt vil være den enkleste måten å drive seleksjon for egenskapen, da sammenhengen mellom tilvekst og fôrutnytting er svært positiv. 4.3 Slaktekvalitetsegenskaper Arvbarhet for det vi i dag kaller slaktekvalitetsegenskaper er høy. Det er derfor gode muligheter til å få framgang for egenskapene, også på besetningsnivå. Ved ensidig seleksjon for tilvekst vil dyrene få lavere forhold mellom kjøtt/bein. For de andre slaktekvalitetsegenskapene vil det generelt skje en forbedring. Uansett rase vil slaktet være et viktig produkt. Foreløpig er det slaktet lite Dexter i Norge, men ikke uventet ser det ut til at rasen plasserer seg lavt på EUROP-skalaen. Med Dexter sine største fortrinn som en ekstensiv rase ville noe annet være overraskende. Det er likevel ønskelig å forbedre egenskapen over tid. I tillegg til å benytte slakteresultatene som seleksjonskriterium, vil eksteriørbedømming kunne benyttes som et hjelpemiddel for forbedret kjøttsetting, blant annet i rygg og bakpart. Mest effektivt vil det være å eksteriørbedømme og selektere strengere på okser som skal benyttes i avl. Oksen får mange avkom hvert år og vil dermed prege en besetning i generasjoner fremover. Her vil ungdyrkåring være et viktig hjelpemiddel. I tillegg til slaktekvalitetsegenskapene er også kjøttkvalitet et begrep som stadig oftere blir nevnt i den sammenheng. Oppdretter får ikke betalt for egenskapen i dag, men det forventes at dette kan skje i fremtiden. Kjøttkvalitet er behandlet i kapittel 7.2.

7 Norsk Dexterforening skal arbeide for å forbedre rasens slakteegenskaper. Dette skal gjøres ved økt fokus på slakteresultater og ved eksteriørbedømming av avlsdyr. Spesielt viktig er dette på hanndyr som skal benyttes i avl. 5 MÅLSETNINGER Innkalvingsalder, 24 mnd Fruktbarhet; Kalvingsintervall, 12 mnd Dødfødsler, 1,0 % Kalvingsegenskaper; Kalvingsvansker, 1,0 % Fødselsvekt, 23 kg Tilvekst 200-dagersvekt, 100 kg Hanndyr 365-dagersvekt, 220 kg Hunndyr 365-dagersvekt 170 kg 6 AVLSTILTAK Slik skal vi nå våre mål: 6.1 Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen er vårt viktigste verktøy i avlsarbeidet. Storfekjøttkontrollen gir det enkelte medlem informasjon om egen buskap og skal fungere som et styrings- og planleggingsverktøy. Storfekjøttkontrollen skal videre gi medlemmet kunnskap om utvalg av avlsdyr som gir de beste avkommene. Enkeltmedlemmenes registreringer danner grunnlag for den samlede informasjonen om rasen, noe som kan være nyttige nøkkeltall for nye oppdrettere. Raselaget skal legge opp en strategi for å få flere medlemmer med i Storfekjøttkontrollen for å heve kvaliteten på dataene og dermed bedre sikkerheten i utvalg av dyr. 6.2 Aktive Avlsbesetninger Dyr som skal brukes i avl skal være de beste i populasjonen og vil prege framtidige generasjoner. På kort sikt vil det være ønskelig å øke bruken av semin og embryo for å redusere problemet med innavl og lite genetisk variasjon På sikt må det være et mål å innføre en ordning med krav til blant annet veiing, seminbruk, embryo og restriksjoner på levende import av dyr. Dette vil kunne styrke avlsarbeidet og sikre kjøpere av avlsdyr en ekstra sikkerhet i forhold til et dyrehelsemessig aspekt. Aktive Avlsbesetninger kan dokumentere at de tilfredsstiller minimumskrav til registreringer, avlsarbeid og smitteforebygging. Kravet til semin og embryobruk skyldes at det trengs nye blodlinjer for å unngå innavl. Norsk Dexterforening stiller ingen ekstra krav ut over TYRs krav for å bli godkjent Aktiv Avlsbesetning. 6.3 Import av gener Kjøttfepopulasjonene i Norge er små. Dette gjør at import av gener er et nødvendig avlstiltak. Raselaget skal en gang i året vurdere behovet for ny import fra seminokser. Selve importen skjer i samarbeid med TYR og GENO. Norsk Dexterforening arbeider etter følgende kriterier: - Valg av avlsmaterialet skal være i samsvar med raselagets avlsmål. - Arbeidet skal begynne i god tid slik at sæden blir klar til bruk 1. mars hvert år. - Medlemmene kan komme med ønsker om aktuelle kandidater, men raselaget har myndighet til å ta den endelige avgjørelse.

8 6.4 Kjøttfesemin Norsk semin i reinavl Ut over TYR sine bestrebelser for å øke seminbruken, vil Norsk Dexterforening markedsføre verdien av å bruke semin, både for økt genetisk variasjon (unngå innavl), for raskere avlsmessig framgang og minske faren for spredning av smittsomme sjukdommer (import av sæd og embryo medfører mindre fare for overføring av smittsomme sjukdommer enn levendeimport) Norsk semin i bruksdyrkrysning Bruken av kjøttfesemin i bruksdyrkrysning har variert mye de siste årene. Norsk Dexterforening anser det ikke som realistisk å erobre store markedsandeler i bruksdyrkrysning med mindre det viser seg at krysninger av Dexter og NRF innehar egenskaper som er av stor verdi for mjølkebonden. 6.5 Avlsverdier Avlsverdiene og vektleggingen av disse vil være det viktigste redskap for å arbeide mot et definert avlsmål. Avlsverdiprogrammet i Norge er bygget opp på bakgrunn av de enkelte egenskapene som blir registrert i Storfekjøttkontrollen. For å oppnå avlsverdier av tilfredsstillende sikkerhet er man helt avhengig av betydelig flere registreringer i Storfekjøttkontrollen. Det blir derfor ikke beregnet avlsverdier i Norge for Dexter. Vår rase har som mål å vokse seg stor nok til å få utviklet avlsverdier på sikt. Dette i tillegg til å ha en målrettet seleksjon av avlsdyr gjør at vi likevel har gjort en vektlegging av de gruppeindeksene som inngår i den norske modellen (+ eksteriør). De enkelte egenskapene som har god nok kvalitet på registreringene får utviklet avlsverdier (E-indekser). Disse E-indeksene blir samlet i grupper av egenskaper som er beslektet. Disse gruppene får egne avlsverdier (G-indekser). Det er vektleggingen av G-indeksene som gir uttrykk for rasens avlsmål. Vektleggingen av G-indeksene i den totale indeksen, T-indeksen, for Dexter er: Fruktbarhet Kalvingsevne Fødselsforløp Moregenskaper Tilvekst Slakteegenskaper Eksteriør * eksteriør blir ikke registrert i Storfekjøttkontrollen i dag 6.6 Fenotypetest Ved en eventuell fenotypetest for Dexter skal følgende kriterier følges Inntakskriterier Krav til besetning Seminbruk: Ingen spesielle krav foreløpig Helsestatus: Kravene til prøvetaking er spesifisert i heftet Regelverk for fenotypetesting av kjøttfe i Norge. Ut over dette stiller Norsk Dexterforening ingen tilleggskrav Krav til dyr Fødselsvekt: max. 23 kg Korrigert 200-dagersvekt: minimum 100 kg Avstamning: Minst mulig grad av slektskap til dyr i Norge Testregime og uttak til semin Testregimet (blant annet fôring) og uttak av seminokser skal ha sterk grad av sammenheng med de avlsmål som er satt for rasen, samt i størst grad å utnytte de

9 muligheter som de tekniske installasjoner ved teststasjonen gir. Testregimet skal videre i størst mulig grad avspeile de forhold som gjelder i den praktiske spesialiserte storfekjøttproduksjonen på rasen og i krysning med rasen. Antallet okser tatt ut til semin må ses i sammenheng med sædbruken og innavl. 6.7 Avkomsgransking For egenskaper med lav arvbarhet er det meget usikkert å selektere ut fra en vurdering av dyrets egne prestasjoner. Avkomsgransking er derfor nødvendig for å få et bilde av oksenes kalvingsegenskaper. Informasjon om slakteegenskaper vil også komme inn på denne måten. For Dexter er stort omfang av bruksdyrkrysning lite realistisk. Avkomsgransking bør derfor skje i reinavl og kjøttfekrysninger. 6.8 Oksemorprogram Norsk Dexterforening ønsker å sette hunndyrseleksjon mer i fokus. Avlsverdiene (når de er på plass for vår rase) gir muligheter for en kvalifisert utvelgelse av mordyr ved ulik alder og på tvers av besetninger. Norsk Dexterforening vil utvikle et Oksemorprogram som tar hensyn til rasens avlsmål. Følgende kriterier inngår: 1. Minstekrav til T-indeks (strengere på kviger, lavere sikkerhet på indeksene) 2. Enkelte mistekrav til G-indekser (eksteriør, kalvingsegenskaper, moregenskaper) 3. Krav til eksteriør/lynne 4. Krav til avstamning Dersom kua er av utenlandsk avstamning bør det stilles tilsvarende krav til avlsverdier fra opprinnelsesland Det utarbeides lister over de beste hunndyrene innen hver rase i forbindelse med avlsverdiberegningene. 7 NYE EGENSKAPER/PRODUKTER/NISJER 7.1 Kulturlandskapspleier Kulturlandskap og aktivt landbruk er uløselig knyttet sammen. Endringer i landbruket i form av produksjonsomlegging og/eller -nedlegging, vil derfor også bety endringer i kulturlandskapet. Det forholder seg også slik at kulturlandskapet, i motsetning til mat, er en vare som ikke kan importeres. Stortingsmelding 19 om norsk landbruk og landbruksbasert matproduksjon sier blant annet følgende om landbruk og kulturlandskapet: Landbrukets kulturlandskap gjenspeiler menneskets bruk av naturgrunnlaget på stedet og gir den enkelte region et særpreg. Jordbruksarealene med restarealer og tilhørende bygninger, tun og enkeltelementer framtrer som en helhet. Landbruksnæringens bruk av utmarka gjør at også disse arealene er viktige i en kulturlandskapssammenheng. Landbruket har dermed stor betydning for hvordan Norge ser ut. Kulturlandskapet er dynamisk, og endrer karakter ved endret bruk. Vesentlige endringer i produksjonsformer i landbruket kan derfor raskt medføre endringer i kulturlandskapet. Gjennom opprettholdelse av landbrukets kulturlandskap bevares og forvaltes viktige miljøgoder som biologisk mangfold, kulturminner og opplevelsesverdiene knyttet til godene. Bevaring av miljøgodene gjennom aktiv drift av arealene forutsetter at produksjonen tar de nødvendige miljøhensyn. Koblingen og avhengigheten mellom jordbruksproduksjon og produksjon av miljøgoder

10 vises godt der jordbruksdrifta er opphørt og befolkningen sterkt redusert. Arealer som går ut av drift gror igjen, slik at kulturbetingete arter utkonkurreres. Landskapsbildet blir mindre variert og gir dårligere opplevelseskvalitet for lokalbefolkningen og turister. Ofte er det de lavproduktive arealene som er mest utsatt for å gå ut av drift, samtidig som de kan være svært verdifulle ut fra målsettingene om et variert kulturlandskap og stort biologisk mangfold. Bygninger på bruk som ikke er i drift mister sin funksjon, og er ofte utsatt for forfall. Samtidig er kulturminner utsatt for forfall slik at de mister sin betydning i kulturlandskapet. Norsk landbruk er i internasjonal målestokk et landbruk som fortsatt er preget av et stort mangfold av ulike landskapselementer og miljøgoder. Samfunnets behov og ønsker om miljøgoder av høy kvalitet må følges opp ved at virkemidlene stimulerer produksjonen av miljøgoder. Næringsutøverne og forvaltningen må ha tilstrekkelig kunnskap og gjøre bevisste valg for å ivareta miljøgodene knyttet til landbruksproduksjonen. Miljøgodene gir også grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i distriktene. Miljøgodene, og spesielt kulturlandskapet, er blant annet viktige i markedsføringen av Norge som reisemål. Norsk Dexterforening tar politikernes signaler til etterretning. Foreningen vil arbeide målrettet for at kulturlandskapspleie får en mer likestilt rolle med kjøttproduksjon i kjøttfenæringa. Dette gjennom å legge press på TYR, Bondelaget og andre organisasjoner som vil kunne være med på å påvirke den norske landbrukspolitikken fremover. Dexterets kvaliteter som kulturlandskapspleier skal i tillegg brukes i markedsføringssammenheng i det videre arbeide med å utvide Dexterpopulasjonen i Norge. 7.2 Kjøttkvalitet Håndtering av slaktet har stor betydning for kvaliteten, men også dyrets gener har innvirkning. Faktorer som alder, kjønn, rase, fôrstyrke og tidspunkt for slakting er avgjørende for kvaliteten. Det blir foreløpig ikke tatt hensyn til kjøttkvalitet i slakteoppgjøret ved norske slakterier. Kjøttkvalitet kan beskrives gjennom kjøttets mørhet, saftighet, farge og smak. Dette er egenskaper som bortsett fra fargen, er vanskelig å bedømme på slakteskrotten. Kjøttkvalitet har fått økt betydning de siste årene på grunn av høyere krav til kvalitet fra hjemmemarkedet og forventet konkurranse fra importert vare. Det har etter hvert kommet utstyr som kan måle kjøttkvalitet både på slakteskrott og levende dyr. Likevel har det vært vist liten vilje fra slakteriene til å investere i slikt utstyr. Det er begrenset med erfaring på dette området i Norge, men enkelte raser er kjent for egenskaper som mørhet og fasthet. Dette har sammenheng med en større grad av marmorering i kjøttet. Rasktvoksende raser har et større innslag av hvite muskelfibre. Denne fibertypen inneholder mindre fett og stabile kryssbindinger enn de røde muskelfibrene som dominerer hos de mindre rasktvoksende raser. Et høyere innhold av hvite muskelfibre gjør blant annet at innholdet av intramuskulært fett i kjøttet reduseres, noe som igjen fører til redusert mørhet og saftighet i kjøttet. 8 TYPEBESKRIVELSE Det er en generell målsetning å avle frem dyr med rasetypiske trekk som egner seg for enkelt driftsopplegg og for utnyttelse av mange ulike typer beiter. Dyrene skal være letthåndterlige, robuste og i størst mulig grad kunne benyttes i ekstensive driftsopplegg. Den engelske rasestandarden legges til grunn for den ekstriørmessige utviklingen av rasen i Norge