Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?
|
|
- Kjell Haraldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB
2 Bedre biff -hva er gjort og hva gjør vi? : Første kjøttkvalitetsforsøk genetikk (NRF-okser) Kjøttkvalitet på NRF x kjøttfe (AA, He, Ch) : Ultralyd for måling av kjøttkvalitet levende dyr (kjøttfe) : ARV/MØR prosjektet: Kjøttkvalitet og genetikk (NRF) : Mer og bedre biff - mer grunnkunnskap om mørhet, gener og miljøets påvirkning - innføring av marmorering i avlsarbeidet med kjøttfe - utprøving av NIR-instrument for å måle mørhet på slaktelinja 2
3 Spisekvalitet storfekjøtt MØRHET Saftighet Smak Uforutsigbar kvalitet, stor variasjon Et problem for kjøttindustrien - også internasjonalt Solving the problem of inconsistent meat tenderness is a top priority of the meat industry (Koohmaraie, Clay Center, USA) 3
4 Mørhet 1) Muskelfibrenes hardhet/uløselighet 2) Mengde uløselig bindevev Årsaker til seig biff (ytrefilet): Unge dyr: Muskelfibrene Eldre dyr: Bindevevet Ikke absolutt! Varierer mellom individer og ulike muskler Hva betyr mest for vanlige slaktedyr: Ikke helt klarlagt 4
5 Muskelfibertyper To hovedformer: Type IA muskelfibre Røde fibre - fine, tynne fibre med god blodforsyning (rød farge) - inneholder fett (IMF), brukes som energi Type IIB muskelfibre Hvite fibre - store, grove fibre med dårlig blodforsyning (lys farge) - inneholder IKKE fett, glykogen som energi Alle muskler inneholder begge typer i ulikt forhold avhenger av hva musklene brukes til 5
6 Muskelenzymer (proteaser) Naturlig tilstede i muskler Aktive i det levende dyret bygger om musklene Etter slakting: Mørningsenzym Calpain enzym som klipper opp muskelfibre Calpastatin - enzym som hindrer Calpain Spiller VIKTIG rolle i naturlige mørningsprosesser e. slakting Arvelig! (ARV/MØR, 2007) 6
7 Warner-Bratzler måling av mørhet Mekanisk skjære/presse metode Absolutt max. kraft (N) God sammenheng med menneskelig oppfatning av mørhet 7
8 Warner-Bratzler Sammenheng med menneskelig oppfatning av mørhet: Svært mørt biffkjøtt: WB < 50 N Mørt Middels: 60 N < WB < 80 N Seigt Svært seigt biffkjøtt: WB > 90 N 8
9 Intramuskulært fett (IMF; marmorering) Har betydning for Mørhet Saftighet Smak 5 7 % IMF Inngår i Klassifisering i USA og Canada (Quality Grade) Avlsarbeidet i en en rekke land Måles: Visuell bedømmelse, kjemisk, ultralyd 9
10 IMF: Betydning for kvalitet Mørhet: - ligger lagret mellom muskelfibre og sprenger ut disse og bindevevshinnene Saftighet: - bidrar dermed til å stenge inne vannet i muskelcellene i både rått og varmebehandlet kjøtt Smak: - inneholder mer aromatiske fettforbindelser enn vanlig lagerfett IMF = kvalitetsindikator 10
11 IMF Betydning for kvalitet Optimalt innhold: varierer mellom markeder Forbrukerønsker hos oss: Manglende kunnskap, mangler variert tilbud Restaurantbransjen gir klare signaler om festbiffen Hva med dagligvarebiffen? Eldre skandinaviske forsøk: minst % IMF for bedre biff Norsk storfekjøtt: Lite marmorert! < 2 % Gjelder både NRF og kjøttfe Sterk foring øker IMF pristrekk slakt Egenskap med stor variasjon!! 0.2 % - 7 % (NRF; Mer og Bedre Biff) avl kan være et nyttig redskap for å bedre egenskapen 11
12 Måling av IMF% med ultralyd Implementering i avlsarbeidet med kjøttfe (TYR, Nortura, Animalia (Storfekjøttkontrollen) Staur: Teststasjonen for kjøttfe (2010) Feltregistreringer (2012) 12
13 Hva påvirker mørhet og marmorering? BINGE 13
14 WB Warner-Bratzler mørhet Variasjon mellom 28 slaktedager (20 okser/dg) (Mer og Bedre Biff) Slaktedag
15 Faktorer som kan tenkes å påvirke mørhet av biffkjøtt: - Årstid (temperatur, lys, fôrkvalitet osv.) - Produksjonsforhold (fôrtyper, driftsopplegg, slaktevekt/alder) - Sosialt miljø mellom oksene i bingene, blanding av ukjente dyr - Tilfeldige hendelser hos produsenten hentedagen - Transporten og mottaket på slaktefjøset, tid fra ankomst til slakting - hendelser slaktelinja (f.eks. elektrisk stimulering) - behandling av biffkjøttet (utbeining, vakumering, nedkjølingsprosedyrer, mørningsperiode) - forbrukeren (tilberedning/varmebehandling) 15
16 WB Warner-Bratzler mørhet -er det forskjell mellom årstider? (Mer og Bedre Biff) Vinter (117) Vår (147) Sommer (110) Høst (152) Vinter (117) Vår (147) Sommer (110) Høst (152) 16
17 Warner-Bratzler mørhet -er det forskjell mellom produsenter? (Mer og bedre Biff) WB-mørhet WB-mørhet Produsent nr. 17
18 WB-mørhet og produksjonsforhold 6 gårder med ulikt opplegg (bingestr., ant. dyr, fôring etc.). Alle spesialisert produksjon. liten påvirkning på mørhet slaktevekt ( kg) og slaktealder (13-26 mnd.) ingen betydning for mørhet 18
19 Faktorer som kan tenkes å påvirke mørhet av biffkjøtt: - Årstid (temperatur, lys, fôrkvalitet osv.) - Produksjonsforhold (fôrtyper, driftsopplegg, slaktevekt/alder) - Sosialt miljø mellom oksene i bingene, blanding av ukjente dyr - Tilfeldige hendelser hos produsenten hentedagen - Transporten og mottaket på slaktefjøset, tid fra ankomst til slakting - hendelser slaktelinja (f.eks. elektrisk stimulering) - behandling av biffkjøttet (utbeining, vakumering, nedkjølingsprosedyrer, mørningsperiode) - forbrukeren (tilberedning/varmebehandling) 19
20 Effekt av bingemiljø (Arv/Mør prosjektet) Teststasjonen til Geno: okser pr binge Bingemiljøet påvirket WB mørhet i ca 50 % av 40 slaktepuljer (totalt 700 okser). Inntil 20 N forskjell mellom møreste og seigeste binge på samme slaktedag 20
21 Transport og oppstalling Stress og DFD-kjøtt (slutt-ph>5.8) (Mer og Bedre Biff) ARV/MØR prosjektet: Alle (750) hentet morgen. 0 % DFD MER OG BEDRE BIFF: Slaktepulje 1-5: -stor andel dyr hentet morgen slaktedag (ca.100 dyr) 15 DFD tilfeller (16 %) Slaktepulje 6-22: Hentet dagen før. Slaktefjøs over natta (ca.400 dyr) 2 DFD tilfeller (0.6 %) 21
22 Betydningen av manglende elektrisk stimulering (ELSTIM) ELSTIM skal bidra til å tømme energilagrene for å unngå kuldeforkortning ( låsing av muskelfibrene) under nedkjøling ARV/MØR prosjektet (40 slaktepuljer): Gj.snitt WB: 64 N 5 slaktepuljer uten ELSTIM: Gj.snitt WB: 81 N Forskjell ca. 20 N 22
23 Intramuskulært fett - er det forskjell mellom produsenter? (Mer og bedre Biff) 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 IMF % Produsent nr. IMF % Statistisk sikker forskjell - men alle produserer mager biff! tilpasser slaktealder og forstyrke for å unngå fett-trekk 23
24 Konklusjon på miljøforhold WB-mørhet: Produksjonsforhold betyr lite (inkl. slaktealder og slaktevekt) Årstid betyr lite Ulike hendelser under henting/transport/slakting betyr mest Til sammen påvirker dette mørhet ca. 40 % Bingemiljø er viktig (uavklart hvor mye og hvorfor) IMF: Produksjonsforhold betyr mest (fôring og fôrstyrke) Årstid betyr lite Til sammen påvirker dette IMF ca. 30 % Miljøpåvirkning slutter når dyret forlater gården 24
25 Hva påvirker mørhet og marmorering? 25
26 Hva betyr dyras gener? = hvor stor del av variasjonen i mørhet og marmorering skyldes dyras gener? 26
27 ARV og AVL -hvordan kan genene bidra til bedre biff? Rasevalg Variasjon i kjøttkvalitet innen en rase 27
28 Raser og kjøttkvalitet Omfattende ant. undersøkelser, varierende konklusjoner ingen. noe Raseforskjeller mindre viktig enn forskjeller mellom dyr innen rase HVIS forskjeller er påvist er det ofte: Mørhet: Jersey + og Angus (+) Intramuskulært fett: Jersey + og Angus + Melke- og kombinasjonsraser = mange kjøttferaser NRF kjøttfe? Større forskjeller mellom lette og tunge kjøttraser! 28
29 Resultater fra Staur; ultralydmålt IMF (1 års gamle okser, 2010 og 2011) RASE Ant.okser Gj.snitt % Variasjon min-max (%) Angus Hereford Charolais Simmental Limousin
30 IMF innhold i ytrefilet fra slakteokser i feltbesetninger (fra ultralydforsøkene ) RASE Ant.okser Gj.snitt % Variasjon (%) Alder (mnd) Angus NRF Hereford Charolais Simmental Limousin Blonde d Aquitaine
31 Raseforskjeller i muskelfibertyper - vist i undersøkelser: 31
32 Raser og kjøttkvalitet Småvokste raser: Dårligere muskelfylde Mer IMF og finfibret kjøtt (mer Type IA røde muskelfibre) Storvokste raser: Svært god muskelfylde Lite IMF og mer grovfibret kjøtt (mer TypeIIB hvite fibre) Ingen enkelt rase alene kan løse problemer med varierende spisekvalitet Variasjonen mellom individer innen rase er hovedutfordring 32
33 ARV og AVL -hvordan kan genene bidra til bedre biff? Rasevalg Variasjon i kjøttkvalitet innen en rase = arvelighet (arvbarhet h 2 : %) 33
34 N Warner-Bratzler mørhet - er det forskjell mellom familier? (Foreløpige res. fra Mer og Bedre Biff, 16 sønner/far) WB-mørhet Møreste fedre FAR NR Seigeste fedre 34
35 Gj. Snitt WB-verdi (N) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Gj.snitt: 64.7 N ARV/MØR prosjektet (47 fedre, 16 sønner/far) PROSJEKT ARV/MØR Oksefar nr
36 Arvelighet av kjøttkvalitet hva vet vi? Resultater fra ARV/MØR og foreløpige fra Mer og Bedre Biff (13 mnd. gamle okser teststasjon vs 19 mnd gml. okser fra feltbesetninger) WB-mørhet: Intramuskulært fett % ( ) Kjøttfarge: Lyshet, rødhet, gulhet Calpain/Calpastatin ? (hvor mør biffen kan bli) Mørhet er arvelig Mørningsprosessen er arvelig 36
37 Arvelige sammenhenger hva vet vi? (Resultater fra ARV/MØR) WB-mørhet Dette betyr at IMF % Farge: rødhet/gulhet -0.6/-0.5 Calpain/Calpastatin -0.9 Arveanlegg som gir mørere kjøtt bidrar til at kjøttet får Økt marmorering (IMF) Kraftigere farge rødt/gult Det er en tydelig arvelig sammenheng mellom WB-mørhet og aktivitet av mørningsenzymer i muskler 37
38 Hva betyr disse sammenhengene? Genetisk sammenheng: Økt mørhet - høg IMF % - kraftig farge trolig forbindelse med fordeling av muskelfibertyper Type IA: Røde fibre; høg IMF % Type IIB: Hvite fibre; lav IMF %, høg vann % Type IA/Type IIB forhold er arvelig (h ) Høgt Type IA/Type IIB forhold bidrar trolig til mørere kjøtt 38
39 EUROP-klassifisering - hva med kjøttkvaliteten? 39
40 Klassifisering og kjøttkvalitet NRF slakteokser (19 mnd.) (resultater fra Mer og Bedre Biff ) EUROP-klasse O- O O+ R- WB-mørhet IMF % Ant.okser EUROP-fett WB-mørhet IMF % Ant.okser
41 Storferaser og klassifisering Lite IMF! Mest IMF! Kan vi tenke oss en P-R-I-M-A klassifisering for kjøttkvalitet der lette og tunge raser rangerer seg motsatt? 41
42 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN USDA-systemet Klassifisering etter slakteverdi og kjøttkvalitet YIELD GRADE QUALITY GRADE (CARCASS, $/CWT) ca. 2kr/kg PRIME PREMIUM CHOICE BASE SELECT STANDARD
43 High prime (10 12 % IMF) (Japan) Choice (5 7 % IMF) Select (2.5 4 % IMF) 43
44 Hva med oss da?? Eksempler: Spesialsorteringer biffer og fileter: Søker å ivareta kjøttkvalitet gjennom spesifikke krav til slaktet og behandling av slakt/mørning av kjøtt Gilde Ekstra Norsk Kjøttfe 44
45 Hvis vi ser framover? Framtidig klassifisering for kjøttkvalitet? 45
46 Mer og Bedre Biff: -måling av mørhet på slaktelinja? QualitySpec BT : NIR instrument utviklet i USA NIR-målinger sammenholdes bl.a. med WB-mørhet IMF % Kjøttfarge Sortere ut seige slakt eller biffer på slaktelinja produksjonskjøtt Foreløpige resultater: Lovende 46
47 Klassifisering for kjøttkvalitet? Mørhet: - Vanskelig å inkludere i klassifisering for mange faktorer produsent ikke har kontroll på IMF: - Kan inkluderes, påvirkes lite mellom fjøs slakteri trenger objektiv målemetode, NIR? 47
48 Oppsummering: Mørhet er en kompleks egenskap som påvirkes av mange miljøfaktorer flere lite kontrollerbare - langvarig og kortvarig stresspåvirkning - dyras gener betyr ganske mye (ca 30 % av variasjon) - raseforskjeller betyr mindre enn variasjon innen rase kan få seige og møre biffer fra alle raser Marmorering (IMF %) er en enklere egenskap - påvirkes i hovedsak av fôring og fôrstyrke - dyras gener betyr mye (inntil 70 % av variasjon) - raseforskjeller som følge av ulik muskelfibertypefordeling - IMF nivået på norsk storfekjøtt er generelt lavt men det er stor variasjon 48
49 Oppsummering forts: Det er en klar arvelig sammenheng mellom WB-mørhet og IMF % marmorert biff kan likevel være seig! - negativ miljøpåvirkning før slakting - IMF % kan være for lav til at den gir effekt på mørhet Marmorering er likevel en kvalitetsindikator Marmorering (IMF) inkluderes nå i avlsarbeidet med norsk kjøttfe (Angus, Hereford og Charolais) Ultralydmålinger Foreløpig lovende resultater med bruk av NIR for å måle kjøttkvalitet på slakteri eller produksjonslinje Hvis vi lykkes: kvalitetssortering i mørhetskategorier, fjerne seigt kjøtt fra markedet inkludere mørhet i avlsarbeid med både kjøttfe og NRF 49
50 Takk for oppmerksomheten! -og til Grethe Ringdal/Animalia, Vegard Urset/TYR og Geno for lån av bilder 50
En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet
En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet i STN LAILA AASS 1 OG CLAES GÖRAN FRISTEDT 1 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), NLH¹ Innledning Mørhet er den klart viktigste spisekvalitetsegenskapen
DetaljerMer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno
Mer og bedre biff Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Avlsmål, NRF 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Health Fertility Exterior,
DetaljerHvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009
Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)
DetaljerStorferasene representert på Storfe 2013
Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,
DetaljerHvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerVeien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt
DetaljerProsjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus
Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon
DetaljerForklaring på slakteoppgjør for storfe
Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser
DetaljerKrysningsavl - bruksdyrkrysning
Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,
DetaljerSikker håndtering av storfe
Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.
DetaljerØkonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerKlikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
DetaljerProduksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe
Produksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe av: Helge Bonesmo (NILF) med bidrag fra: Leidulf Nordang (FKF), Kari Ljøkjel (FKF), Asgeir Svendsen
Detaljer1. Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE.
KVALITETSSYSTEM Prosessbeskrivelse Tittel: Storfe, klassefastsettelse ID:203S_Klasse Versjon: 7 Side 1 av 5 Utarbeidet av: Godkjent av: Gyldig fra: Morten Røe Klassifiseringsutvalget 01.Januar 2019 1.
DetaljerKlikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
DetaljerKlikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
DetaljerUtvikling i dyretall
Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset
DetaljerKlassifisering av storfe
Klassifisering av storfe HVORFOR KLASSIFISERE? EUROP FOR STORFE SLAKTKATEGORI KLASSE- OG FETTGRUPPE EFFEKT AV RASE, AVL OG FÔRING PÅ KLASSIFISERING AV STORFE 2 Gjennom etableringen av Norges Kjøtt og Fleskesentral
DetaljerKjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff
Kjøtt i Nordland, januar 2018 Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff TYR som organisajon Medlemsorganisasjon for storfekjøttprodusenter. Ca. 1900 medlemmer Avls- og interesseorganisasjon for storfekjøttprodusenter
DetaljerGenressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr
Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988
DetaljerNæringsveier for bevaringsverdige storferaser
Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Innledning på seminaret «Næringsveier for bevaringsverdige storferaser» Gardermoen 18. november 2014 Odd Vangen Leder av Genressursutvalget for husdyr Innspillseminar
Detaljer1. Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE.
KVALITETSSYSTEM Prosessbeskrivelse Tittel: Storfe, klassefastsettelse ID:203S_Klasse Versjon: 9 Side 1 av 5 Utarbeidet av: Godkjent av: Gyldig fra: Morten Røe Klassifiseringsutvalget 23. August 2019 1.
DetaljerKornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerSLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012
03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
DetaljerUngdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.
Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER
BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER Anna Rehnberg, Oslo 1. september 2015 Det er en global trussel at en stor andel av verdens matproduksjon skjer på
DetaljerAVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:
AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger
DetaljerAvlsplan Norsk Limousin
Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende
DetaljerSikkerhet i avlsarbeidet
Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerVærkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)
Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk
DetaljerFOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING
FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING KJØTTETS TILSTAND 2011: Produktutvikling MER MANGFOLD I KJØTTDISKEN GIR ØKT VERDISKAPNING I Norge har det lenge vært økende etterspørsel etter biffer og fileter
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
Detaljerlammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).
Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt
DetaljerØkonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling
DetaljerSeminaret koster 250 NOK per person, inkl. matservering og smaksprøver. Detaljert program vil bli utsendt straks dette foreligger ferdig!
Mange mener at det er mulig å kje enne på kjøttet at det er slaktet på gården, og ikke ett stresset dyr som har ventet mange timer i ukjente om mgivelser. Du inviteres herved til å væ ære med å teste dette
Detaljerstorfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet
gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir
DetaljerAVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest
AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest MATERIALE & METODER : AVLSLÆRE For ethvert dyr er P = GEN + ENV, der P, GEN og ENV er
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene
DetaljerLammedødelegheit - genetiske parametre
NSG - Norsk Sau og Geit Lammedødelegheit - genetiske parametre Forfatter Leiv Sigjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Sammendrag Tal lam per vinterfôra sau, og slaktevekt og -kvalitet på lammeslakta, er dei økonomisk
DetaljerFôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde
Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet
DetaljerInstitutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no
1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.
DetaljerTYR Medlemsinformasjon nr 1-2016
TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi
DetaljerAvl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS
Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.
DetaljerNKK Forskningsforum 2014
- FOKUS PÅ ØYNE HOS EN SUNN NASJONALSKATT NKK Forskningsforum 2014 Elin Kristiansen, veterinær Hønefoss Dyrehospital HELT EKTE NORSK BUHUND SAMARBEID: Norsk Buhundklubb Buhundmiljøene i Norden Hønefoss
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
DetaljerOppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse
Oppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse Grete H.M. Jørgensen, Linn Borsheim, Therese Larsen Kirkeby og Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, Universitetet
DetaljerLandbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
DetaljerBeiteressurser på innmark og i utmark
Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet
DetaljerProtokoll styremøte 19. mars 2018
Til stede fra: Styre: Protokoll styremøte 19. mars 2018 1.varamedlem Ordfører: Adm: Oddbjørn Flataker. Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Erling Gresseth, Magnus Johnsen,
DetaljerIdrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
DetaljerMelk fra bevaringsverdige
Melk fra bevaringsverdige storferaser Ragnhild Aabøe Inglingstad 2 Bakgrunn for studien Få avlsdyr men verdt å bevare! Unike egenskaper Karakterisering av melka Genetisk kartlegging i 1999 (Lien) Forskjellig
DetaljerØkonomien ved fett sett i et verdikjedeperspektiv med kjøttbransjens øyne
Økonomien ved fett sett i et verdikjedeperspektiv med kjøttbransjens øyne Underhudsfett Fett er ikke ett fett! Intermuskulært Storfe fett Småfe Svin Marmorering Marmorering Marmorering Synlig fett på stykninger
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerAgrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura
Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerRask, rød laks. Anne Vik Mariussen
Rask, rød laks Anne Vik Mariussen Produksjonstid i sjø i Norge Vårsmolt 2004 vs 2014 og endring på 10 år Fra 100 g til 5200 g Nord -8,5 mnd -6,5 mnd Midt -5 mnd -3 mnd 2004 G 2014 G normal 2014 G best
DetaljerTelemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.
Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser
DetaljerFATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre
FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler
DetaljerGENO Avler for bedre liv
www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene
DetaljerVIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir
DetaljerKjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen
Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
DetaljerInformasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT
Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen
DetaljerAvlsplan. Revidert 15.februar
Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerØkt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013
Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-
DetaljerRISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )
RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer
DetaljerHygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima
Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt Solveig Langsrud Nofima Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet Hva vet vi i dag? Litteraturgjennomgang
DetaljerBeite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken
Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare
DetaljerHanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen
Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere
DetaljerIndekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker
Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe
DetaljerJORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015
JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for
DetaljerPreimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde
Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel
DetaljerSosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe
Sosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe Lave temperaturer og preferanse for liggeunderlag Liggetid (% av obs) Pref. for liggeunderlag
DetaljerKvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?
Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein
DetaljerØkokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR
Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas
DetaljerVeterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student
Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Hvorfor blir vi syke? Hvorfor blir vi syke? Arv: Gener som gir risiko eller trygghets
DetaljerVerdens farligste spekepølser
Nofima Nofima Salami Morr Verdens farligste spekepølser Kjøttfagdagen 3. sept. 2009 Produsent: Nofima Mat AS even.heir@nofima.no 04.09.2009 1 2006 EHEC-utbruddet - E. coli O103 E. coli O103 18 syke 10
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene I dette dokumentet finner du beskrivelse av alle endringer som blir gjort i avlsverdiberegningen for kjøttfe i Norge. Dokumentet oppdateres hver gang det blir gjort en
DetaljerP-Bevis. Produksjonsbevis 17/09/2012. Individnr. 6001. Avstamning Far: Stbnr. 57147 Esekiel av Huser Farfar: Stbnr. 70038. Vekter.
Individnr. 6001 Oppr.merke: 02261037 / 239 10/02/11 Kjøpt 15/10/11 Hornstatus: Vet ikke 75,0% Charolais 25,0% Hereford Mor: 06260497/ 0626 Morfar: Stbnr. 54308 100 96 97 101 100 103 105 94 101 95 29/04/12
DetaljerPROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013
PROTOKOLL STYREMØTE 21.juni 2013 Til stede fra: Styre: Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Inger Johanne Bligaard, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Oddbjørn
DetaljerBevaring av nasjonale hunderaser
Bevaring av nasjonale hunderaser Nina Sæther, PhD Leder for Norsk genressurssenter Etisk og bærekraftig hundeavl Seminar på IHA, NMBU 11. mai 2017 Dagens tema Norsk genressurssenter Hva er en nasjonal
DetaljerSTYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014
STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn
DetaljerVæreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
DetaljerProtokoll styremøte desember 2017
Protokoll styremøte 20-21.desember 2017 Til stede fra: Styre: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Erling Gresseth, Magnus Johnsen 1.varamedlem Per Ivar Lauman Adm: Oddbjørn
DetaljerAgenda. - Et tilbakeblikk på 2012. - Færøyene - Sett i lys av resten av lakseverden. - Markeds og produksjonstrender. - Utsikter 2013 og 2014
Marknaðarútlit fyri alivinnuna í 2013 Markedsutsikter - Atlantisk Laks 2013 v/ Ragnar Nystøyl Havbrukskonferansen 2013, Torshavn 22. Februar - 2013 Agenda - Et tilbakeblikk på 2012 - Færøyene - Sett i
DetaljerHanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB. Forskning på hanngris, NFR Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
Hanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB Forskning på hanngris, NFR 16.04.2009 Nils Petter Kjos og Margareth Øverland Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
DetaljerNytt om krysningsprosjektet
Nytt om krysningsprosjektet Av Hanna Gautun, Ingvild S. Espelien og Turid Helfjord Styret for Norsk Lundehund Klubb har nedsatt ei gruppe bestående av avlsrådet og en representant fra styret som skal arbeide
DetaljerForord. Så nå satser jeg på at oppgava ikke blir slaktet, men at saken er biff. Ås, 15. mai Mari Langaker
Forord Da er det ikke lenger til å komme ifra - med masteroppgava i handa innser jeg nå at mine 5 år ved UMB straks går mot veis ende. Som tiden har flydd! Det har vært en flott studietid med mye moro
DetaljerMøte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau
Referat Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Tid: Tirsdag 20. oktober 2009 kl 15.30 onsdag 21. oktober kl 12:00 Sted: Best Western Oslo Airport Hotell og Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Deltakere:
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerProtokoll styremøte. 27.april 2018
Til stede fra: Protokoll styremøte 27.april 2018 Styre: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Erling Gresseth 1.varamedlem : Merethe Mørk 2.varamedlem : Asbjørn Dahlen
DetaljerGenetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF
Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua
DetaljerStatkraft varme AS bygging av fjernvarmeanlegg på pelsdyrtomten
US-SAK NR: 85/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): JAN SIGURD PETTERSEN, TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: Statkraft varme
Detaljer