Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.
|
|
- Brita Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på gården. I tillegg til dyrkes timoteifrø og ulike typer korn, deriblant gamle kornsorter som svedjerug og spelt. Gudbrand Johannes Qvale kjøpte virksomheten av sine foreldre, Inger Lise Schøyen og Trond Ivar Qvale fra 1. januar Trond Ivar Qvale er nå bestyrer og i tillegg grunneier til Horgen gård. Kjøttproduksjon står i fokus på Horgen gård. Siden 1999 er det bygget opp en stambokført besetning av svarte og røde Aberdeen Angus. Aberdeen Angus er en storferase som opprinnelig kommer fra Skottland, men som etter hvert er svært utbredt i kjøttproduserende land som USA, Canada, Argentina, Oceania med flere. Aberdeen Angus er en ekstensiv rase, det vil si at dyrene er robuste og tåler både sterk kulde og varme. De utnytter fôret svært godt, og bruker av fettreservene gjennom vinteren/drektighetsperioden når de får mer næringsfattig fôr som frøhalm. Angus har flokkinstinkt, og klarer seg best når de er ute i Canada lever de ute hele året og det kan bli minus 40 C. Kalvene klarer seg fint om vinteren, men vi tilstreber kalving i den varme årstiden, slik de ville dyra gjør. Horgen gård drives økologisk. Økologisk produksjon skjer i pakt med naturen det brukes ikke sprøytemiddel, kunstgjødsel, hormoner eller andre unaturlige innsatsmidler. For å kunne merke sine produkter som økologiske, må man underlegge seg en årlig Debio-kontroll. Det er kanskje ikke bevist at økologisk mat er sunnere eller smaker bedre en konvensjonelt dyrket mat men det føles utvilsomt mye bedre.
2 Alt kjøtt fra Horgen kategoriseres som Grass Fed Beef. Grass Fed Beef er en produksjonsform som innebærer at dyrene utelukkende spiser gress og ekvivalenter som høy, halm og stråfor. Denne fôrseddelen påvirker naturligvis kjøttet som får en mer fordelaktig fettsyresammensetning. Kjøtt fra dyr som er «grass fed» får en fettsyrebalanse, omega 3 i forhold til omega 6, på linje med sjømat. Dette har dokumentert positive helseeffekter for mennesket som spiser kjøttet. Kalv- og ungdyrslakt av Aberdeen Angus fra Horgen Kuene kalver i perioden mellom mars og juni, samt august-september. De første månedene er melk fra moren kalvens primære næringskilde, men den begynner fort å ta til seg litt stråfôr eller gras på beite. Kalven skilles fra moren ved omkring 6-7 måneders alder. Etter avvenning fra moren spiser kalvene gress og grovfôr. Kalveslakt kommer fra dyr som er omkring 6-9 måneder gamle. Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Avlsdyr og fullvoksne dyr spise fôr som til enhver tid er tilpasset syklusen de er inne i halm i periodene før kalving, mer næringsrikt fôr etter kalving, gress fra beite om sommeren og så videre. Slakt fra fullvoksne dyr leveres bare etter nærmere avtale. Slakt, slaktevekt og volum Slaktevekt er vekten på dyret etter slakting. Slaktevekten er omtrent halvparten av dyrets vekt i levende livet. Slaktevektene varierer fra dyr til dyr. Slaktevekt for kalver ligger på omkring mellom 140 og 170 kilo, mens slaktevekt for ungdyr bør være kilo. Avlsdyr, ku / okse, kan være +-300kg / +-650kg. Vi tilstreber å levere slaktene slik kunden måtte ønske og har flere alternativer for oppdeling og foredling - til forskjellige priser. Både når vi leverer ferdigpakket, fryseklart kjøtt og når vi leverer kjøtt til egen foredling, foretrekker vi å ta bestillinger som utgjør ett helt eller halvt dyr. I de fleste tilfeller vil det være slik at dyret vil slaktes først når vi har en kjøper til hele dyret og noe bestillingstid må påregnes. Dersom du ikke har mulighet til å kjøpe så store kvantum, vil vi forsøke å være behjelpelige med å levere kvantum på mellom 25 og 40 kg. Her kan det være store variasjoner på tilbud og leveringstid.
3 Nedskjæring Et slakt kan deles opp på mange måter, avhengig av preferanser og formål. Vi anbefaler gjerne oppdelingen som er skissert nedenfor, men vil være behjelpelige også med å finne andre oppdelinger. Eksemplet under viser en litt stor kalv med slaktevekt på 174 kg. Fra halvparten av denne altså 87 kilo kan man få følgende kjøttvarefordeling: Deiger/bein/suppekjøtt kg Prosent Vekttap ved henging 6,2 kg 7,1 % Kjøttdeig/karbonadedeig 29,0 kg 33,3 % Suppe/grytekjøtt 13,5 kg 15,5 % Grillribbe 8,2 kg 9,5 % Bein 9,4 kg 10,8 % Avskjær - fett o.l. 0,8 kg 0,9 % Stykningsdeler kg Prosent Flatbiff 3,5 kg 4,0 % Rundbiff 2,8 kg 3,2 % Lårtunge 1,5 kg 1,7 % Bogsteik 2,8 kg 3,2 % Mørbrad 1,6 kg 1,8 % Steik 3,5 kg 4,0 % Culottesteik 0,8 kg 0,9 % Ytrefilet 2,4 kg 2,8 % Indrefilet 1,2 kg 1,4 % Totalt 87 kg 100 % Kalven i eksempelet er som nevnt litt stor og prosentfordelingen i tabellen er retningsgivende for mindre slakt. Slaktet modnes og mørnes ved henging. Hvor lenge avhenger av hvilke nedskæringsalternativ som velges. Denne hengingen resulterer i et vekttap, som regel utgjør dette 6-8 % av slakteverdien. Videre vil det være noe svinn og avskjær. Dette kan variere noe avhengig av dyrets beskaffenhet og alder. Vi bruker Fatland Slakterier, lokalisert i den såkalte Kjøttbyen på Furuset, i Oslo. Her blir dyrene slaktet og de kan foreta en enkel nedskjæring uten kverning. Avhengig av hvordan du ønsker slaktet levert, vil vi velge den foredleren som er best egnet.
4 For inspirasjon til alternative oppdelinger, se bildene nedenfor. Oppdeling av bakpart Oppdeling av forpart
5 Pakking og levering Vi prøver å imøtekomme kundenes ønsker om foredlingsgrad og pakking. Noen kunder foretrekker å skjære ned kjøttet selv og får slaktet lever i f.eks 4/4. Hengetiden på slakteriet er mellom 5 og 10dager. Ved nedskjæring på slakteriet blir stykningsdeler (fileter og steiker) vakumert, resten av kjøttet blir renskåret for kverning og beina kappes til kraftkoking. Alternativt kan man få f.eks grillribbe av kalv og bogskiver til osso bucco istedet for bogsteik. Alt blir levert ferskt i esker inntil 20kg. Vi kan besørge kverning via ekstern bedrift. Denne bedriften har også mulighet til å lage ferske pølser og hamburgere. Dette krever et visst kvantum, ca 30kg og må avtales særskilt. Hvis kunden ønsker lenger henging inntil 21dager- har vi kontakt med en bedrift som kan gjøre dette. De skjærer også ned slaktet etter ønske og kan pakke det kvernede kjøttet i 0,5kg pølser. Dette krever også en særskilt avtale Vi tilstreber leveringsdyktighet gjennom året og vil slakte så fort vi har bestilling til et helt slakt. Kjøttet leveres ferskt og om det er vakumert kan det modnes i kjøleskap. Da må det passes nøye! I frossen tilstand har kjøttet en holdbarhet på ca 12 måneder. Kjøttet kan hentes selv eller leveres på ønsket adresse i Oslo mot avtalt tillegg. Levering utenfor Oslo etter særskilt avtale.
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerStorferasene representert på Storfe 2013
Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,
DetaljerHvor kommer maten vår fra?
Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.
DetaljerRapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien
Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking
DetaljerProsjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus
Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon
DetaljerElg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA
Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,
DetaljerHvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerFremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15
Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerReferat fra møte for vurdering av islandspælsauen
Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra møte for vurdering
DetaljerPartering og bruk av kjøtt
Partering og bruk av kjøtt Fagstoff KETIL LYNGVÆR Listen [1] Partering av kjøtt, og forslag til hva du kan bruke de ulike delene til av storfe, svin, sau og lam. Partering og bruk av storfe Storfe Storfe
DetaljerDyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.
Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så
DetaljerLeiekontrakt for hjorteviltjakt
Leiekontrakt for hjorteviltjakt Dette er eksempel på kontrakt mellom et jaktlag (leietaker) og grunneier, utmarkslag eller sameie (utleier). I pkt. 5. er det satt opp to alternative prissystemer. Det anbefales
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerAVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:
AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger
DetaljerCHARLOTTES FOTOGR AFIER VED MONA NORDØY
ISBN 978-82-02-41411-5 www.cappelendamm.no C H A R L O T T E S V I LT KO K E B O K Forfatteren er en prisbelønnet kokk med egne meninger og bein i nesa. Mohn Gaustad har bakgrunn fra høyprofilerte restauranter
DetaljerØkokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR
Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas
DetaljerKrysningsavl - bruksdyrkrysning
Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,
DetaljerUtvikling i dyretall
Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerKlassifisering av storfe
Klassifisering av storfe HVORFOR KLASSIFISERE? EUROP FOR STORFE SLAKTKATEGORI KLASSE- OG FETTGRUPPE EFFEKT AV RASE, AVL OG FÔRING PÅ KLASSIFISERING AV STORFE 2 Gjennom etableringen av Norges Kjøtt og Fleskesentral
DetaljerØkonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
Detaljerlammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).
Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt
DetaljerFATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre
FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler
DetaljerTine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.
Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad
DetaljerHvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)
Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen
DetaljerI vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.
Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums
DetaljerHvorfor økologisk? oikos.no. debio.no
Hvorfor økologisk? oikos.no debio.no Nadin Martinuzzi Verdens matjord er en knapp ressurs. Ved økologisk drift dyrkes og ivaretas jorda like fullt som plantene som vokser der. Økologisk jord har et rikere
DetaljerAvkommets fødselsforløp
Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet
DetaljerAKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND
AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND SAU OG GEIT FATLAND ÅRSMØTE 2016 Fra 1892 Posisjon i markedet 2016 Omsetning på ca NOK 4 mrd. 600 ansatte Sterkere posisjon i: Dagligvare (står for over 70 % av salget) Industri
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerØkonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerGjødselvanning. Spørsmål og svar
Gjødselvanning Spørsmål og svar Mål Innsikt i hva du gjør Ha oversikt / auke oversikt i gjødsling Du kan beregne gjødselblanding selv Gjødselvanning: Fordeler Etter planting Produksjon Jevn produksjon
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerAvlsplan. Revidert 15.februar
Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også
DetaljerVIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir
DetaljerStort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
DetaljerSikker håndtering av storfe
Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.
DetaljerFrisk og fristende matprat
Frisk og fristende matprat Sunn kornblanding med mager Nýr og søte, friske bær er en god start på dagen. Nýr er et profesjonelt produkt, en fantastisk smakstilsetter, men også historien om god dyrevelferd.
DetaljerSamtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
DetaljerKommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.
Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder
DetaljerAvlsplan Norsk Limousin
Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende
DetaljerProduksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato
DetaljerAvskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet
Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte
DetaljerVeien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt
DetaljerFELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010
FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 Innhold Fôrsituasjonen på Agder Sammenligning av grovfôrkostnader Søknad om erstatning ved avlingssvikt Grovfôranalyser Økologisk grovfôr Små grovfôravlinger alternativ
DetaljerFagsamling tilskotsforvaltning
Fagsamling tilskotsforvaltning 12. August 2015 Endringar etter jordbruksavtalen 2015-2016 Avtale mellom Staten og Norges Bondelag 22. juni 2015 Nesten ingen endringar i satsar- verken i tilskot eller målprisar
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015
BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side
DetaljerSLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012
03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
DetaljerBeiteressurser på innmark og i utmark
Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet
DetaljerAktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,
DetaljerMaterialgjenvinning av fritidsbåter - kan det gjøres? Jan Fredrik Bergman, Norsk Gjenvinning 25. februar 2014
Materialgjenvinning av fritidsbåter - kan det gjøres? Jan Fredrik Bergman, Norsk Gjenvinning 25. februar 2014 Mengdeanslag kasserte fritidsbåter En fritidsbåt i Norge defineres som båt under 70`` (24m)
DetaljerElgregionråd Øst - Felte av sett dyr
ELGREGIO RÅD ØST (ERRØ) - GRAFISKE BEREG I GER ÅRE E 23-212 - Fellingsprosent Prosent 1 9 9 8 7 94,7 93, 93,4 92,2 92,2 92, 92,7 88,3 92,1 89,9 89,4 86,9 86,1 84, 82,3 82,6 79, HEDMARK AKERSHUS, % - Felte
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
Detaljer//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//
//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.
DetaljerStorfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver
DetaljerAgenda. - Et tilbakeblikk på 2012. - Færøyene - Sett i lys av resten av lakseverden. - Markeds og produksjonstrender. - Utsikter 2013 og 2014
Marknaðarútlit fyri alivinnuna í 2013 Markedsutsikter - Atlantisk Laks 2013 v/ Ragnar Nystøyl Havbrukskonferansen 2013, Torshavn 22. Februar - 2013 Agenda - Et tilbakeblikk på 2012 - Færøyene - Sett i
Detaljerlunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.
Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været
DetaljerBestilling av reinkjøtt. Historie.
Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000
DetaljerAnvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt
Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund
DetaljerFramtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt
DetaljerElgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010
Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring
DetaljerVitaMineral in.no norm
VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.
DetaljerOppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården.
Il il A-TEKST Mart!n kommer frem Kapittel U3 Oppgave A-U2 Svar ja eller nei. ja/nei 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. 4. Det er griser
DetaljerDagens produksjon på Telemarkskua!
Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:
EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:
EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerForvaltning av moskus på Dovrefjell
1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerBruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven
Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no
DetaljerMATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS
MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS Miljøsjef: Sylvia Lofthus Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere FERSKHET OG KVALITET Hva gjør Bama for å sikre ferskest mulig produkter av best mulig kvalitet
Detaljerfordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen
Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje
DetaljerLandbrukssamvirke som aktør i nord
Landbrukssamvirke som aktør i nord Ambisjonsnivå for nordnorsk kjøttproduksjon Hurtigruta 27 november 2006 Norturas visjon Skal være et lokomotiv i norsk næringsmiddelindustri Fusjonen er i tråd med forbrukerenes
DetaljerHer får du 16. av storvilt! Vår ekspert Rune Kjelstad er erfaren hjortejeger. slaktersvenn hos Gilde Bøndenes
57 Blod ved skuddsår 58 Bogsteik 59 Ekstrautstyr BILAG TIL NUMMER 10 OKTOBER 2005 Inne i bogen er det ofte mer blod omkring skuddsårene. Det må fjernes. 60 Slik skal det se ut 4 7 5 1 6 1: Kjøtt til maling
DetaljerHvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?
Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på
DetaljerHANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerTid og temperatur på kald og varmrøyking. OBS! Tabellen er i Fahrenheit
Tid og temperatur på kald og varmrøyking. OBS! Tabellen er i Fahrenheit Til Røyking Røyke Temp. Ca. Røyke tid Kjøtt temperatur Bog (Tynne skiver) 4 til 6 kg. Bog (Tykke skiver) 4 til 6 kg. Bog (Pulled)
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerElgregionråd Øst. Elgens vekt. Prosjekt: Vektutvikling - beitegrunnlag
Elgregionråd Øst Prosjekt: Vektutvikling - beitegrunnlag Elgens vekt Elgregionråd Øst 2003-2012 Ungdyr (kalver og 1 ½ åringer) i 10 områder 2003-2012 31. januar 2013 Elgregionråd Øst 1 Vekttap på ungdyr,
DetaljerBiffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015
Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier
DetaljerJAKTRETTSHAVERE JAKTLAG - ELG- OG HJORTEJEGERE I NORDRE LAND.
VALDANSVARLIGE JAKTLAGSLEDERE JAKTRETTSHAVERE JAKTLAG - ELG- OG HJORTEJEGERE I NORDRE LAND. ELGAVSKYTING HØSTEN 2013: Valdene er med bakgrunn i godkjente bestandsplaner tildelt fem-årige fellingstillatelser
DetaljerTOTALLEVERANDØR. av helse og trivsel på arbeidsplassen gjennom 30 år. Lunsj kantine frukt catering inneklima renhold. Sunnere Renere Enklere
TOTALLEVERANDØR av helse og trivsel på arbeidsplassen gjennom 30 år Lunsj kantine frukt catering inneklima renhold Sunnere Renere Enklere LUNSJ LUNSJKURVER per person/dag fra kr 25,- Vår selvbetjente lunsj
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
Detaljeroppgaver fra abels hjørne i dagbladet
oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 4 dag 1 1. Hvor mange av de ett hundre første positive heltallene, 1, 2, 3,, 99, 100, er delelig med 2, 3, 4 og 5? A)0 B) 1 C) 2 D) 3 E) 4 2. Ett tusen terninger
DetaljerTine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer
DetaljerInformasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT
Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen
DetaljerCermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen
Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift
DetaljerOmleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst
Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt
DetaljerForeldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerFORMEL for suksess i fjøset!
STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking
DetaljerElgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14
Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14 -Elgforvaltningen og stor okse? -Tilrettelagt elgjakt. Ulike utleie former? Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA
DetaljerOppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
DetaljerFOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING
FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING KJØTTETS TILSTAND 2011: Produktutvikling MER MANGFOLD I KJØTTDISKEN GIR ØKT VERDISKAPNING I Norge har det lenge vært økende etterspørsel etter biffer og fileter
DetaljerKom skal vi klippe sauen
Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,
Detaljer