Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Transkript

1 Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver kan være årsak til svak brunst, mer omløp og forlenget kalvingsintervall. Mer enn hundre norske melkeprodusenter har deltatt i klauvprosjektet. Resultatene viser at dårlig klauvhelse er et større problem i løsdrift enn på bås. Åse Margrethe Sogstad i TINE og Terje Fjeldaas ved Norges veterinærhøgskole har forsket på klauvhelse i Norge. Resultatene fra prosjektet er svært interessante, og viser at vonde klauver kan gå ut over så vel dyrevelferd som økonomi. Det viser seg også at kyr med vonde bein oftere får jurbetennelse og spenetråkk. Mer enn 26 kyr har blitt undersøkt. I løsdriftsfjøs fikk over 7 % av dyra merknader til klauvhelsa, i båsfjøs var tallet nesten %. Klauvlidelser gir dyra dårligere velferd. Smerter i bein og klauver gjør at de beveger seg annerledes, spiser mindre og får dårligere hvile enn friske dyr. Men vonde klauver kan også være årsak til dårlige brunsttegn, sjeldnere brunst, høyere omløpsprosent og færre kalvinger i besetningen. Da får problemene direkte innvirkning på økonomien i produksjonen. Ser du etter muligheter for å forbedre resultatene, ta klauvhelsa på alvor! Hva kan du gjøre for å forbedre klauvhelsa i besetningen din? Ha god hygiene i fjøset. Et tørt og reint fjøsmiljø forbygger klauvlidelser uansett fjøstype. Ha god smittebeskyttelse. Smittesluse og god kontroll med trafikk i fjøset er med på å begrense risikoen for innslep av bakterier som kan være årsak til infeksjoner i klauvene. Sørg for at dyr som har infeksjoner blir isolert og får behandling. Hold innkjøpte dyr i karantene en periode før de får komme inn i besetningen. Sett opp en plan for klauvpleie i besetningen. Planen bør omfatte egen kontroll av klauver og bein, og samarbeid med en profesjonell klauvskjærer. Kontroll i klauvboks minst én gang i året er nødvendig! Finn ut hvor ofte det er nødvendig å skjære klauver i din besetning. Det er forskjeller mellom fjøsene, og individuelle forskjeller mellom dyra. Se for liste over klauvskjærere. Vær oppmerksom på at ei ku kan ha klauvlidelse selv om hun ikke halter. I løsdriftsfjøs bør liggebåsene være komfortable og ha mjukt underlag, slik at dyra hviler nok. Korrekt fôring og mosjon på beite om sommeren forebygger stoffskifteproblemer som kan gi problemer med klauvene. Rydd fjøs og beiter, slik at dyra ikke skader seg. Tenk på klauvhelse når du planlegger nytt fjøs! Les mer om klauvprosjektet: Strengere krav til smittebeskyttelse fra nyttår Av Lars Erik Ruud, Helsetjenesten for storfe/geno Forskrift om hold av storfe stiller krav om at inngangspartiet til husdyrrom skal være utstyrt med smittesluse. Smittesluse er et verktøy for å sikre at besøk til gården utgjør en så liten smittemessig risiko som mulig. Det skal være: tydelig skille mellom egen og fremmed sone egnet plass for vask av hender og utstyr egnet plass for vask av støvler tørt og med lyse, vaskbare overflater lagt til rette for tøyskift Mer om emnet finnes i Buskap nr /, og i boka Hus for storfe utgitt av Helsetjenesten for storfe.

2 Suging hos suge og slikke på andre og på en. årsakene til at er blitt holdt i fôringstidene. ser en reduseres vesentlig. andre. redusere suging på andre. Allerede etter minutter er motivasjonen redusere suging på andre, er suging på andre, men gir ikke som har fulgt som har hatt at som hadde fått melk via Nytt fra Nord Tiden flyr og Godt Jur har fått fotfeste både blant produsenter og veterinærer. Hovedbudskapet er det ingen grunn til å gi slipp på: Målrettet uttak av speneprøver gjør helseutskriften til verdens beste mastittstyringsverktøy. Ta speneprøver: ved all behandling av klinisk mastitt før avsining av alle kyr med geom.middel > siste tre prøver før fellesbeiteslipp ved kjøp og salg Det er gledelig å se at uttaket speneprøver både ved mastittbehandling og ved avsining har økt i hele Nord-Norge. For begge disse parametrene ligger nå TMN bedre an enn landsgjennomsnittet flott! For mastittapet er det fortsatt en del å hente, og gjennom aktivt HTS-arbeid er jeg sikker på at vi skal lykkes! Hanne Strand, tlf: hanne.strand@tine.no

3 Suging hos suge og slikke på andre og på en. årsakene til at er blitt holdt i fôringstidene. ser en reduseres vesentlig. andre. redusere suging på andre. Allerede etter minutter er motivasjonen redusere suging på andre, er suging på andre, men gir ikke som har fulgt som har hatt at som hadde fått melk via Nytt fra Sør Helsetenesta for storfe er nå i full gang med å arrangere modulkurset Go kalven. Det er 113 deltakarar på kursa som føregår i heile TINE Sør sitt område. Modulene blir arrangert ein gong pr månad og kurset er ferdig i mars. Det er stor mulighet for at vi vil tilby Go kalven kurs også neste haust. Når de nå setter inn kviger som har gått på beite og som skal inseminerast ved første brunst etter innsett, hugs på lyset! Tilrådd er lys i timer med ein lysstyrke på 1 lux, minimum 7 lux. Nattlys er tilrådd, men ikkje over lux. Om kviga står på bås bør ikkje nattlyset vera over forbrettet. I tillegg vil det vera rett å gi noko kraftfôr til kvigene frå innsett til fram mot inseminering, spesielt om de er usikker på kvaliteten på beitet den siste tida før innsett. Hugs å besøke heimesia til Helsetjenesten for storfe, denne sia inneheld mykje god informasjon om kva som rører seg i Helsetjenesten for storfe. Adressa er : tine.no Ivar Salte, tlf: ivar.salte@tine.no

4 Suging hos suge og slikke på andre og på en. årsakene til at er blitt holdt i fôringstidene. ser en reduseres vesentlig. andre. redusere suging på andre. Allerede etter minutter er motivasjonen redusere suging på andre, er suging på andre, men gir ikke som har fulgt som har hatt at som hadde fått melk via Nytt fra Øst Det er behov for å avklare hva som er krav og hva som er anbefalinger når det gjelder underlag. Forskrift om hold av storfe krever at kyr skal ha mjukt underlag, både på bås og i lausdrift. Forskriften stiller ikke krav til type eller mjukhet. Retningslinjene gir konkrete råd om mjukhet på matter. Mjukhet defineres som kompresjonen ei halvkule med diameter 12, cm og kg trykk lager i underlaget, målt i mm. For matter i båsfjøs anbefales en mjukhet på 8 16 mm. For underlag i liggebåser anbefales en mjukhet på mm. Forskjellen i anbefalt mjukhet skyldes at belastningen er forskjellig i båsfjøs og lausdrift. Produsentene skal kunne oppgi sine produkters mjukhet målt etter nevnte måte. Spør etter dette! Om du har liggeunderlag som ligger utenfor retningslinjene, men allikevel kan defineres som mjukt liggeunderlag, vil ingen kreve at disse blir skifta ut. Dersom du allerede har underlag som er i teknisk god stand bruker du disse. Dersom du må supplere med nye: følg anbefalingene når det gjelder mjukhet. Knut Ove Hennum, tlf: knut.ove.hennum@tine.no

5 Suging hos suge og slikke på andre og på en. årsakene til at er blitt holdt i fôringstidene. ser en reduseres vesentlig. andre. redusere suging på andre. Allerede etter minutter er motivasjonen redusere suging på andre, er suging på andre, men gir ikke som har fulgt som har hatt at som hadde fått melk via Nytt fra Midt I TINE Midt-Norge er det ca 18 AHTS-medlemmer. Vi ønsker å få flere medlemmer, og vil tilrettelegge rådgivinga i pakt med det bonden er motivert for å høre. Dette skal ikke være tvang, men ei innføring i hva rådgiving kan bidra med. Mange vil bare ha det AHTS-pakken tilbyr. Ved mange av besetningsbesøkene kan det vise seg at det må brukes litt mer tid for å komme til bunns i problemet. AHTS er en fin måte å komme i gang, og få startet en grundigere gjennomgang. Vi vil oppfordre alle produsenter til å vurdere hva de vil rette oppmerksomheten mot i den rådgivinga de har rett på som AHTSmedlemmer. Et AHTS-medlemskap er minimumsutgaven, og prisen er bare kr i året. For at vi skal komme videre, må vi rådgiverne være flinke nok. Men det er også viktig at dere mjølkeprodusenter er bevisste på hva dere har behov for. Er du et fornøyd AHTS-medlem, anbefal tilbudet til dine kolleger! Er du ikke fornøyd - ring oss! Vi vil høre hvorfor - for å kunne bli bedre! Jo Gjestvang, tlf: jo.gjestvang@tine.no

6 Suging hos suge og slikke på andre og på en. årsakene til at er blitt holdt i fôringstidene. ser en reduseres vesentlig. andre. redusere suging på andre. Allerede etter minutter er motivasjonen redusere suging på andre, er suging på andre, men gir ikke som har fulgt som har hatt at som hadde fått melk via Nytt frå Vest Avhorning er utan tvil ei stor påkjenning for kalven, og det er ikkje utan grunn at regelverket seier at det kun er tillatt å avhorna kalvar under 6 veker. I praksis veit me at mange ikkje tek dette så tungt, og sein avhorning fører ofte til unødig liding for dyra. Mykje tyder på at eldre kalvar får fleire plager etter avhorning enn yngre kalvar. Plagene kan i sin tur resultera i auka stressbelastning, redusert tilvekst, dårlegare immunforsvar og meir sjukdom. Dette kan gi auka tap av kalvar. Sjølv om ein stadig større del av NRF-kalvane er kollete, er det viktig å setja fokus på avhorninga. Regelverket seier heilt klart at det kun er tillatt å avhorna kalvar under seks veker. Dersom det ikkje er medisinske årsaker til at avhorning blir utsett utover det lovlege tidsrommet, skal dyreeigaren skaffa løyve frå mattilsynet, som kan gi dispensasjon til å avhorna for gamle kalvar. Oddfrid Vange Bergfjord, tlf: oddfrid.vange.bergfjord@tine.no

7 Suging hos suge og slikke på andre og på en. årsakene til at er blitt holdt i fôringstidene. ser en reduseres vesentlig. andre. redusere suging på andre. Allerede etter minutter er motivasjonen redusere suging på andre, er suging på andre, men gir ikke som har fulgt som har hatt at som hadde fått melk via