Nytt fra avlsarbeidet

Transkript

1 Nytt fra avlsarbeidet Geitedagene 2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit

2 Avl og semin på geit - Teamet: ca 2,5 årsverk Ewa Wallin rådgiver geit (50%) Jette Jakobsen avlsforsker Inger Anne Boman avlsforsker Sigbjørn Eikje spesialrådgiver avl Bjørn Erik Frislie driftsleder semin Ellen Frislie laboratorieleder Thor Blichfeldt - avlssjef

3 Norsk melkegeit - avlsmålene (det vi vil forbedre) Overordnet avlsmål Utvikle ei geit som produserer mjølk med god og særegen geitsmak, godt egnet for produksjon av ulike typer geitost (hvit ost / brun ost). Geita skal ha god helse og fruktbarhet, og gode bruksegenskaper. Geita skal kunne utnytte de naturgitte ressursene best mulig (grovfôr / utmark).

4 Avlstiltakene Infrastrukturen Geitekontrollen Slektskap Produksjon/kvalitet Bruksegenskaper Indeksberegningene 12 ganger i året Semin Gentesting Kasein Farskap «Genomisk informasjon» Avlsbesetningene 56 besetninger 8000 geiter Seleksjon Bukker i avlsbesetningene Født Gentestet Kåra Avkomsgranska Semin - 8 Geiter Eliteparing

5 Genomisk seleksjon Størst nytte for egenskaper som Registreres kun på ett av kjønnene Dvs alle egenskapene vi avler for på geit Bukker må vente på datterinformasjon Registreres seint i dyrets liv Egenskapene på geit registreres gjennom hele livet Registreres kun på døde dyr Ingen aktuelle for geit Er vanskelig og/eller kostbart å registrere Eksempel: melkas ystingsevne, klimagassutslipp

6 Prosjekt: Genomisk seleksjon på geit Prosjektperiode: Samarbeidspartner AgResearch, New Zealand (gentesting, metodikk, rådgiving) Resultat Referansepopulasjon med 7000 dyr ( ) Beregne Sammenheng mellom «fenotype» og geninformasjon Nytte og kostnad med et genomisk avlsopplegg Seleksjon av bukkekje med genomiske avlsverdier fra 2022 Kostnad: 4,7 mill kr Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri: 2,35 mill kr (50%) NSG: 2,35 mill kr (50%)

7 Genomisk informasjon øker sikkerheten på indeksene (avlsverdiene) NB! Genomverdiene i figuren er et tenkt eksempel. Hvor mye vil sikkerheten øke for et bukkekje når vi legger på genomisk informasjon??? Det korrekte svaret har vi først når vi har laget en stor referansepopulasjon. - Fra 0,4 til 0,5 25% økning

8 Genomisk seleksjon økt avlsframgang ( R * I ) G = A * L G : Avlsframgangen per år Genomisk informasjon gir økt sikkerhet (R) Økt sikkerhet på unge dyr bør vi redusere generasjonsintervallet for seminbukkene? A : Den arvelige variasjonen R : Sikkerheten i utvalget (korrelasjonen mellom beregnet og sann avlsverdi) I : Styrken i utvalget (seleksjonsintensiteten) L : Generasjonsintervallet

9 Sikkerhet Generasjonsintervall - Optimaliseres mht størst mulig avlsframgang per år Seleksjonsleddet far sønn Seminbukk inn 2,5 år gammel Genomisk sikkerhet: 0,9 Generasjonsintervall: 3 år Seminbukk inn 1,5 år gammel Genomisk sikkerhet: 0,6 Generasjonsintervall: 2 år Seminbukk inn 0,5 år gammel Genomisk sikkerhet: 0,5 Generasjonsintervall: 1 år Med genomiske avlsverdier vil den årlige avlsframgangen øke hvis seminbukkene er 0,5 år, og ikke 2,5 år som i dag. Seleksjonsstyren vil også øke 0,9 / 3 = 0,3 0,6 / 2 = 0,3 0,5 / 1 = 0,5 Bukkene vil være i live når vi skal ta dem inn til semin

10 Avlsmålet - fokus på mjølkekvalitet Rødfarget: I avlsverdiberegningene 2019 (indeksberegningene) Råstoffet Bruksegenskapene Økt tørrstoffmengde Jur og utmjølking Økt mjølkemengde Bedre jur- og speneform Økt proteinmengde Ekstraspener Økt tørrstoffinnhold Raskere utmjølking Økt fettprosent Økt proteinprosent Økt laktoseprosent Mindre smaksfeil Reduksjon i FFS Kaseingenvarianter Bedre ystbarhet Helse (Lekkasje) Reduksjon i celletall Eksteriør Voksenvekt? Andre bruksegenskaper Kaseingenvarianter

11 Genetisk trend for kg melk per dag fra 2000 til Basisverdi 2000 er satt til 2,7 kg per dag Melkemengden synker ikke lenger

12 Genetisk trend for innhold i prosent Basisverdi 2000 er satt til 3,7% fett, 3,1% protein og 4,4% laktose

13 Genetisk trend for tørrstoffprod. per dag Basisverdi 2000 er satt til 100 g fett, 85 g protein og 120 g laktose Tørrstoffproduksjonen per dag øker nå litt spesielt fordi fettprosenten øker

14 Genetisk trend i indeks for frie fettsyrer høyere indeks betyr lavere FFS Kaseingentesting

15 Genetisk trend for jureksteriør Basisverdi 2000 er satt til 6,0 poeng

16 Genetisk trend i indeks for celletall høyere indeks betyr lavere celletall

17 Genetisk trend for utmelkingshastighet Basisverdi er satt til 3,0 poeng

18 Avlsmålet for norsk melkegeit Fagrådets vedtak om endringer fra januar 2019 Egenskap som det beregnes avlsverdi (indeks) for Vektlegging April 2017 Vektlegging April 2017 Vektlegging Jan 2019 Melkemengde, kg/dag Fett, gram/dag (ny) 0 0 Protein, gram/dag (ny) 0,5 1,0 Laktose, gram/dag (ny) 0 0 Fett % Protein % Laktose % Frie fettsyrer (log) Celletall (log) Jureksteriør, poeng Utmelkingshast., poeng 5 3 3

19 Avlsmessig framgang og etterslep

20 Oppsummering Avlsarbeidet er et effektivt verktøy for råstoffforbedringer og kostnadsreduksjoner NSG er et «World Class Breeding Company» Avlsbesetningene Geitekontrollen NSG-teamet Samvirkeavl felles mål og felles innsats Vi skal bli enda bedre!!! Genomisk seleksjon Enda tettere samarbeid med avlsbesetningene