Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15 Antall frammøtte tillitsvalgte 14 Sted Dato Drammen Kjønnsfordeling 4 kvinner og 10 menn Frammøteprosent 93% Sak 1 Sak 2 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Informasjon om GS og omlegging av avlsarbeidet Spørsmål og diskusjon Kommentar: Er det noen etiske problemer med tanke på GS? o Dette er ikke manipulering av genene, og sånn sett ikke etisk problematisk. Det eneste vi gjør er å lese av den genetiske koden til dyret, og bruke informasjonen til seleksjon av dyr. Kommentar: Har dere indikasjon på sikkerheten? o Vi har tatt det i bruk men nå føler vi oss såpass trygge på teknologien og at sikkerheten har blitt såpass god, at vi kan ta det fullt i bruk. Vi har mer kompetanse og kunnskap. Grunnen til at vi har vært såpass defensive på dette ift. andre avlsorganisasjoner er at vi har en del lavarveldige egenskaper i avlsmålet. Kommentar: Hvor langt ligger Geno etter Viking i implementering av GS? o De har tatt det i bruk tidligere enn vi har. De kuttet ut avkomsgransking våren De har gått litt sterkere ut, men de føler nok litt mer på press/konkurranse. De selger også mye Holstein, og føler nok på press derfra i tillegg. De har også et annet avlsmål, med mindre vekt på lavarvelige egenskaper. Men med tanke på metodikk ligger vi ikke etter Viking. Kommentar: Øker dere antall eliteokser som konsekvens av dette? o Det stemmer. Trygve: GS-onestep er en metode som Geno er alene i verden om å ha. o Innavlskontroll viktig ved GS: eksempel fra US Holstein der innavl har økt. Men GS er ett verktøy som også kan brukes til å styre innavl på en god måte. Optimal contribution: Et program for å styre innavlsøkningen, så den ikke går over akseptabelt nivå. Geno Møtereferat side 1

2 o eliteokser per år. o Overgangsfase der vi tar ned antall okser i anleggene og øker antall GS-eliteokser. Kommentar: 50% økning i genetisk framgang, er dette ett estimat ment for eksport (litt ekstra for konkurranse)? o Det er ikke tatt helt ut av det blå, det er et estimat laget med utgangspunkt i formel for genetisk framgang. Hvis man halverer generasjonsintervall, vil det doble genetisk framgang ift tidligere. Dette er den maksimale genetiske framgangen mulig med GS. Kommentar: Vil dette spare kostnader for Geno, eller blir det dyrere? o Trygve: I dette scenariet vil det i praksis bli billigere, men med Moet vil det bli omtrent samme kostnad som i dag. Men verdien av genetikken vil øke. Men rent økonomisk kan vi ikke forvente at opplegget blir billigere, men det blir bedre. o Sverre: Koster omtrent 30. millioner med dagens system. Onestep GS vil koste rundt 18 millioner. Moet-systemet ligger omtrent på 28 millioner, men øker som sagt verdien av genetikken. Kommentar: Vil dette endre avl i fjøset? o Sånn som avlsplaner settes opp i dag med 40% ungokser, vil det bli helt forandret. OST: vanlig avkomsgransking OST_GS_Onestep: tilnærmet dagens løsning GS_onestep: Kun GS okser brukes GS_onestep_Moet: GS-onestep med seleksjon på hunndyrsiden i tillegg, med embryotransplantasjon. Ligger mellom den blå og den grå linjen i dag (simuleringer som viser genetisk framgang.) Rangeringen endrer seg ikke ved lavere arvegrader. Kommentar: GS-testes alle kviger i dette opplegget? o Nei, kun de beste. De vil da listes ut på samme måte som oksekalvene. Samme prinsipp som innkjøpet av oksekalvene i dag. Kommentar: Kan du si litt om hva opplegget rundt embryoskylling blir? o Trygve: Sånn vi tenker oss det er at vi identifiserer de beste kvigene, selekteres til et kvigehotell, insemineres med de beste oksene, og skyller rundt 15 embryo ut av hver kvige. Så legges disse inn i en surrogatmor. Teknologien for å gjøre dette er på plass i dag også. Detaljene er ikke helt spikra enda. Dette kan også kombineres med kjønnsseparering for å få oksekalv. Kommentar: Er det mest økonomisk å ha kvigehotell, eller kan dette foregå ute på gårdene? o Det er også diskutert om dette er en mulighet. Men når det blir såpass stort volum av dette, så kan det være det blir vanskelig å spre kompetansen så vidt. Kommentar: Med tanke på konkurranse er dette viktig så ikke vi henger etter konkurrentene? o Vi tenker hovedsakelig på å gjøre grep som er mest mulig gunstig for vårt avlsarbeid, men det er også gunstig for konkurranse. Kommentar: Risiko? o Den er ikke større enn ved vanlig avkomsgransking, men får konsekvenser for egen besetning. Fra 40/60 ungokse/eliteokse til 100% GS-elite. Det blir hyppigere avlsverdiberegninger, mindre frihetsgrader for valg av enkeltokser (på grunn av GENO Møtereferat - side 2

3 innavlskontroll). Det blir mer fokus på grupperinger av okser enn på enkelt okser. Det vil også bli mulighet for å levere kvigekalver. o I prinsippet også et større utvalg av okser å velge i. Spørsmål med tanke på avlsplaner: Vi er jo litt forskjellige på hva vi vil ha. Er det farlig om noen av oss vil bruke 3 okser? Det blir likevel ikke de samme oksene som velges i alle de forskjellige besetningene? o Oksene rangeres etter avlsverdi, og det er da viktig at ikke alle bruker topp 3 her med tanke på innavl, vi ønsker spredning av oksebruken. Det blir mer mot et valg av grupper okser. o Valg av egenskaper som er viktige for produsenten. o Tror ikke det er noe problem i praksis, det blir litt annen måte å tenke på, det å velge okser innenfor hver gruppe. Gjennomsnittlig nivå på disse oksene vil være mye høyere enn hos ungoksene. Hvordan grupperes oksene? o Dette er ikke bestemt enda, men det kan være fornuftig å fordele dem etter egenskaper, men det viktigste er å basere valg på samla avlsverdi. Gruppe 1: o Sikkerhet viktig. Vi kommer til at vi er fornøyd med Genos tilnærming til dette. En smule bekymring med tanke på dette med innavl. o Positive til salg av kviger, men dette må gjøres interessant økonomisk for selger. Dette kan også øke interessen for medlemmene, med at hvis man har kviger som virkelig slår til vil dette markeres/øke verdien. o System på at avlsplan blir hyppig oppdatert med tanke på utskifting av okser. Trygve: Vår mulighet til å kjøpe kviger: Noen tanker om hvordan vi skal klare å sikre oss dem? Det vil bli mulighet til å få kviga i retur (forkjøpsrett). o Mulighet til å få embryo tilbake i sin egen besetning og få tilbake kviga. o Kvigene som skal inn, de vil ikke bli eksteriørbedømt senere som ku? Svar: Det er riktig, disse vil velges ut på samme måte som oksekalvene. Det er indeks som er rådende for dette og arvegrad på eksteriør er høy ved bruk av GS. o Embryoskylling: hvorfor velge kviger? Hvis du tar melkekyr som har hatt 5-7 laktasjoner vet du mye mer om hodyret og holdbarhet? Svar: Det vi tenker er at har vi en genetisk framgang i populasjonen så er kvigene best. Vi må tenke framtidig generasjon, og der er kvigene best. Logistikken er også enklere med tanke på kviger. Ved bruk av mer ambulerende embryoteam kan man kanskje vurdere voksne dyr. o Det er ikke sikkert man setter framgangen tilbake ved å bruke voksne dyr. o Du sier at dette med eksteriøret ikke er viktig men det er jo viktig med f.eks. jureksteriør? Svar: Det er høy vektlegging på jur i avlsmålet så dette tas hensyn til i avlsmålet allerede. o Er målet at kua skal bli bedre, eller at flere blir like bra som de beste i dag? GENO Møtereferat - side 3

4 Svar: Begge deler. Målet er jo at våre eiere er fornøyde. Våre tanker er på populasjonsnivå men det vil jo komme enkeltbruk til gode. Har flere modeller for innkjøp: o Har diskutert forkjøpsrett for å kjøpe kviga tilbake drektig eller embryo. De som ikke kjøpes tilbake vil auksjoneres bort. o Kombinert ambulerende team og stasjon. Da er det også mulighet for å skylle kyr. Har det fysisk konsekvens for dyret å skylles? o Nei, det er ikke verre enn inseminering. Hva med beite for kvigene? o Usikkert. Det kommer an på hvor lenge vi har kvigene. Hvordan vil dette gjøres med tanke på smitte? o Må ha en nedstrømslogistikk på dyrene med så mange dyr på samme stasjon og så stor trafikk. En utfordring vi må se nærmere på. Gruppe 2: o Veldig fornøyd med at Geno har brukt tid på dette istedenfor å gå for hardt ut med en gang. o Kan vi opprettholde dette brede avlsmålet i fremtiden også? det høres ut som det er mulig. Svar: Det vil ikke endres i overgang til GS. Det som kan skje er at det vil bli justert noen vekter i avlsmålet for å kompensere for mer variert sikkerhet. F.eks. mer vekt på noen lavarvelige egenskaper. Men bredden i avlsmålet blir ikke endret. o Embryoskylle holdbare kyr for å få mer trykk på holdbarhet. Desentralisert skylling av embryo er derfor spennende. Gruppe 3: o Ser for oss at avlsplanen blir sterkere styrende i framtiden, i og med at frihet for å velge enkeltokser blir mindre. Dette kan bli en utfordring. Svar: Det viktigste her er å tenke at utvalget av de ca. 50 oksene som er tilgjengelige har et nivå som er langt bedre enn ved 40/60 løsningen. Fordelingen mellom alle disse er for å «spre risiko» men i snitt er de bedre enn før likevel. o Tror vi har det fortrinnet i Norge at de aller fleste bruker avlsplan. o Har gått fra liten besetning til større besetning, og dette gjør at tankesettet har gått fra individ til besetning. o Økt innleid arbeidskraft. Derfor mer fokus på funksjonelle kyr som fungerer. o Det er viktig med flere okser på SpermVital. Hvilken okse er mindre viktig så lenge man får kalv i kua. Svar: Målsettingen er å få alle oksene på SpermVital Hva er tidsperspektivet før vi er der? o Hvis styret i Geno sier GO i morgen så kunne det vært innført februar 2016, fullt regime på GS fra ca. 2 år overgangsfase. o Mange praktiske ting som må på plass før det kan innfases. Geno er jo samvirke, hva skal til før det settes i gang? Kan styret alene bestemme dette? o Svar: Det som er planen er når denne metodikken er fintunet i løpet av november fremmes dette for styret og styret gjør den beslutningen. Hvis tilbakemeldingen fra høstmøtene blir veldig negative vil det dras en lengre prosess. GENO Møtereferat - side 4

5 Sak 3 Sak 4 Sak 5 o Beroligende å høre. Vi har valgt styret og de er mer hands-on på prosessen. Det er ikke alle ting som skal på høring, og årsmøtet har kanskje ikke noe særlig forutsetning for å vurdere dette. o Styret er lydhøre overfor medlemmene. Trygve: Geno ser på en måte å automatisere beregningene av avlsverdier så vi blir mindre avhengige av enkeltpersoner. En ny IT-infrastruktur. Nye egenskaper: ikke inkludert i avlsmålet, men korrelerte med andre egenskaper som kan forbedre beregningen av disse. Kommentar: kalvestørrelse er noe av det mest subjektive som registreres. En tydeligere definisjon av egenskapen ønskes. o Trygve: Lynne også ett eksempel med tanke på definisjon. Dataene blir litt subjektive. Dette gjør at det da blir vanskeligere å avle for. o Det er skummelt å pålegge folk for mye med fare for at det ikke blir gjort. Kanskje viktigere med vekt ved f.eks. 25 mnd. Vekt ved 14 mnd. o Trygve: Data fra melkerobot hadde vært veldig verdifullt å få utnyttet. Objektive, presise data. o Ønsker en skala fra iallfall 1-5 på kalvestørrelse. Eventuelt en skala med brystmål/kg innenfor liten-middels-stor. o Løsdrift har forandret hva man legger i lynne. o Blir veldig krevende å veie alle kalvene. Og det gjør en forskjell hvis de har spist. o Lynne veldig miljøstyrt. Måten dyra behandles/hvor mye de er handtert har mye å si for dette. o Forskjellig størrelse på kyr vil også påvirke størrelse på kalv. Så hvor viktig er størrelse på kalv? Den mutasjonen på fruktbarhet, kan du si mer om denne? Får man liste over hvilke okser som bærer på denne? Eller hva skjer med denne? o Høsten 2014 var det danske forskere som fant denne delesjonen (en del av arvestoffet i kromosom 12 som er borte blir en lesefeil i DNA) hos viking rød. Hvis denne delesjonen arves fra både mor og far øker sannsynligheten for kasting. Dette påvirker da omløpet. Har blitt diskutert frem og tilbake hvordan Geno skal handtere dette. Det er 90% sikkerhet på testen som brukes for å få status for denne delesjonen, men dette er ingen diagnostisk test. Tar hensyn til dette ved innkjøp. Vi ønsker ikke å øke frekvensen av denne så disse bærerne blir ikke kjøpt inn hvis ikke dette er en fantastisk okse på andre områder, da kan vi gjøre unntak. Det er diskutert merking av dette i oksekatalogen. Grunnen til at dette ikke publiseres i dag er at det ikke er en offentlig godkjent 100% sikker test. Tas også hensyn til dette ved utvalg av eliteokser. Dette vil si at vi på sikt vil fase ut egenskapen. Forslag til nye vedtekter Informasjon om høringer og frist Ingen kommentarer. Åpen post Njål: Syns alle her bør ha Avlsplan super. Bare å ta kontakt med avlsrådgiverne i ditt område. Kommentar til avlsplan: Det å gå i fjøset sammen med avlsrådgiver å få satt opp en skikkelig plan er det absolutt stor verdi i. Generell informasjon fra Geno GENO Møtereferat - side 5

6 Sverre: Geno ligger an til å komme ut ganske på budsjett Global melkekvota borte i EU. USA og Polen de viktigste utenom de markedene vi har egne datterselskaper i. England solgt veldig bra. Knalltøff melkepris. o Bønder både i Holland og UK: Trend å kjøpe billige kjøttfedoser. Får et pluss på kalven. o Positive forventninger til resten av høsten Italia har også solgt bra. o England og Italia selger best når melkeprisen er lav pga. fokus på kostnadsreduksjon. o Tøff priskonkurranse. Skiftet samarbeidsparter for å få inn betaling. Utfordring. o Italia: mange små aktører som selger høykvalitetsost. Har et par kunder som driver med dette som er veldig positive til NRF. SpermVital: betydelige utviklingsarbeid. Cryogenetics og Geno Italy de selskapene som vi jobber mest med å få opp lønnsomheten i. SpermVital: Ligger an til å passere solgte doser hittil i år. o Stor etterspørsel! o Har patent i 22 land (der EU er betegnet som et land). Sender i tillegg ut egne folk som produserer sæden ute for å sikre at ingen andre får teknologien. Cryogenetics: o Teknologien med frysing av storfesæd overført til fisk o Jobber med lønnsomhet på produktene som er i markedet o Tap kommer av utviklingsarbeid o Investinor medeier. o Gode muligheter for å få solgt selskapet til en god pris. o Selskap som har hatt fokus på FoU, men har begynt å skifte fokuset over på salg. Anlegg: o Kommentarer: Smittepress ved utsending av embryo Tror det kan bli vanskelig å få de beste kvigene hvis man ikke man har ambulerende team Interessant å kunne låne ut kvige og få ho igjen drektig kan være veldig interessant. Mer positivt å leie ut kvige enn å selge. Er kua ute av fjøset så er den ute av regnskapet. Man har mange gode kviger igjen. Marked Norge: o Kommentarer: Misnøye med at det har vært vanskelig å få tak i deler til Heatime classic. Fristen for å gå over til nytt system var for kort etter at det hadde vært så stort salg av classic. Njål: Avlsrådgivere i øst: Nytt team fra Telemark og oppover. Spør rådgiveren din om avlsrådgivere aktuelt i ditt område. o Sak 6 Orientering om valgkomiteens arbeid fram mot valget i 2016 GENO Møtereferat - side 6

7 Avhengig av innspill til kandidater! Geno-kontakter viktig gruppe for å få inn innspill. Ta gjerne dette opp i AU i produsentlagene. Ikke nøl med å ta kontakt med valgkomiteen. GENO Møtereferat - side 7