Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 05. november kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren hotell, Bryne : Eva Husaas Sted Dato Jæren Antall innkalte tillitsvalgte 22 Geno-kontakter/årsmøteutsendinger (eiervalgte) Antall frammøtte tillitsvalgte 16 Kjønnsfordeling 11 Menn og 5 kvinner Frammøteprosent 80% Sak 1 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Sak 2 Geno status økonomi per sept 2014 Strategi o Genetisk framgang gjennom en offensiv tilnærming til GS o Rasjonalisere drift o Mål: 90% seminandel innen 2018 Har ligget jevnt på % de siste årene Regnskap: o Geno SA: ligger bedre an enn budsjett. Forventer å gå i pluss ved utgangen av året o Har solgt omtrent like mange doser som i Litt pussig i og med at det er færre kyr i landet sammenlignet med 2013 o Årsak til at Geno Global ligger under budsjett er at salget av P4-Rapid ikke har gått som vi forventet o UK: Går veldig bra i år o Italia: Bedre enn i fjor, men vanskelig å få krevd inn penger for dosene innen tidsfrist. Jobbes med å få en bedre betalingsstruktur på plass o Xsires: Salg som i fjor i Nederland. Men ser en økt interesse for krysningsavl i Nederland. Selger også i Tyskland o SpermVital: går vesentlig bedre enn budsjett. Bra salg i Norge, brekkstang for å komme inn i utlandet. Selger godt i Sveits o Mål å havne på 0 i løpet av året totalt o Cryogenetics: Har solgt ut omtrent halve selskapet. Investinor er deleier og et selskap som går inn i selskaper for å øke verdien for salg. Geno Møtereferat side 1

2 Bruker samme teknikken for frysing som brukes på storfesæd på melke hos fisk. Har fryst ned melke fra villaks bl.a. Zebrafisk er vår tids nye forsøksmus til forskning til medisinsk bruk. Vil selge oss ut i løpet av noen år o Innspill: fikk inntrykk av at overskudd i Geno Global i fjor kom av god drift, men det var salg av P4 som gjorde dette. Føler det var litt dårlig/feil kommunisert Lyktes med i 2014? o Økt markedsorientering og salgsfokus nasjonalt/internasjonalt o Struktur, rapportering og oppfølging av strategi o Mer effektivt innkjøpsprogram. Systematisere oss bedre o Ny profil og web. Veldig positivt mottatt internasjonalt! o Bein- og klauvindeks o Ny jurindeks o Positiv utvikling hos SpermVital Ikke lyktes o Salg av P4-Rapid o Svaberprøver har ikke vært gode nok til DNA-innsamling på ku. Fikk ikke nok DNA på svaberen. Vil bli tatt en del blodprøver fremover Viktige saker 2015 o Flytter sammen med Norsvin og TYR i nye lokaler 1. mai Synergier bl.a. på IT, Økonomi og FoU o Økt internasjonalt salg o Utrede seminstasjoner for framtidig produksjon. Vurderer om det er lurt å samle alt på Store Ree eller spre det noe med tanke på smittefare o Ser på mulighet for billigere produksjonslinje for sæd uten at det går utover kvalitet o Feltforsøk i USA med SpermVital for å få mer dokumentasjon på produktet o Nye modeller for melk og mastitt o Holdbarhetsindeks? o Vurdere indeks for fôreffektivitet o Utnytte data fra robot objektive data med bedre kvalitet. Avhengig av Tine og kukontrollen (datainnsamling) o Øke sikkerhet på GS for å kunne gradvis implementere dette sterkere NAV Nordisk avlsvurdering o Kan vi ha noen positive virkninger av å bli medlem? o Billigere drift- og utviklingskostnader o Sammenlignbare avlsverdier i Norden? o Raskere genetisk framgang? o NAV-medlemskapet vil ikke løse problemet med Interbullranking på grunn av lite bruk av NRF i Sverige/Danmark/Finland o Kan ha forskjellig avlsmål overordnet, men underindekser må være like o Vil det svekke NRF internasjonalt?? o Vil vi miste sjølråderett og innflytelse? Vil få ¼ påvirkning GENO Møtereferat - side 2

3 o Innspill: Sammenlignbare indekser: Hvis vi registrerer egenskapene likt vil vel det blir lettere å sammenligne? Svar: På grunn av at NRF ikke er brukt noe særlig i de andre landene, så er det for svakt genetisk slektskap til at det vil bedre dette. o Innspill: Syns det er bakvendt at vi gjør noen ting mer likt, f.eks. jurindeks, og noen ting HELT ulikt, f.eks. beinindeks. I tillegg det at vi ikke legger mer vekt på celletall vs mastitt? Beinindeks: det som var billigst per nå var å gjøre det på denne måten. Jurindeks: Der måtte vi gjøre om fordi vi bruker Nordic Classification Innspill: Dette med NAV har vi styrt med veldig lenge, og skylder på det med at de ikke bruker NRF. Vi har brukt mye svenske okser, og endel av våre eliteokser har Vikingblod et hakk bakover. Derfor vil nok ikke svenskene bruke disse Bjørg: Det som ble gjort med bein og klauv var fordi informasjon fra helsekort klauv har kommet. 9 klauvlidelser blir registrert her. Høy frekvens av korketrekkerklauv, lav frekvens av de andre lidelsene så derfor er de slått sammen med tanke på genetiske sammenhenger. Det viking gjør er at de har enkeltlidelsene hver for seg fordi de har høye frekvenser av lidelsene Innspill: Burde vi ikke heller hatt en klauvhelseindeks og en beinindeks? Problem at Geno avlsplan velger ut okser til kyr som er dårlige på bein, som er dårlige på beineksteriør men gode på klauv o Innspill: Kan ikke GS-sikkerhetene merkes i oksekatalogen på GS-okser? o Innspill: Kan vi alene lage en konkurransedyktig ku uten å ha med oss Viking? Tror ikke vi klarer dette, og da må vi inn i NAV NAV gjør bare avlsverdiberegninger. Vi kan ha samarbeid med Viking uten å være medlem av NAV, så vi brenner ingen bruer her. Men dette er en diskusjon vi skal gå grundig gjennom før vi svarer på det Nordisk kukontroll diskuteres. Usikkert hvordan dette blir i praksis. Diskuteres mye. Bl.a. AMS: Hvem eier dataene? o Innspill: Hadde vært et godt signal med tanke på samarbeid hvis vi hadde meldt oss inn i NAV o Styret har en grundig diskusjon på dette med NAV og vil gjerne ha innspill o Innspill: Den negative konsekvensen av å ikke bli medlem av NAV er at en del bønder vil gå over til andre raser o Styret har fått mer informasjon om NAV etter at vi snakket om å melde oss inn. Derfor vil prosessen med å bestemme seg bli lengre fordi det er mer kompleks avgjørelse GENO Møtereferat - side 3

4 Sak 3 o Nav: når det gjelder innholdet i avlsmålet så er det likt hos alle rasene, men vektlegging kan rasene sette selv o Innspill: Er det fryktelig mange forskjellige meninger om hva som er den beste kua? o Innspill: Har vi stor nok rød rase i framtiden til å være robust alene? o Innspill: Tror ikke vi skal være så redd for å være litt mer inkludert i Viking rød. Bruker mye utenlandske okser i NRF i dag med hell Statistikk: pussig utvikling av salg av doser i forhold til synkende kutall. Spent på statistikken på dette mot slutten av året. Er det flere kviger som blir inseminert? Har vi tatt over mer for gardsoksen? Avlsmålsinnledning Kan komme i den situasjonen at vareleverandøren setter mer krav til det vi produserer i fremtiden. Det som kjennetegner NRF-kua er et bredt avlsmål, og helse og fruktbarhet kom inn i avlsmålet så tidlig som på 70-tallet Genetiske sammenhenger: Indirekte seleksjon. Avler vi ensidig for f.eks. melk, får vi negativ utvikling på mastitt, fruktbarhet og andre sykdommer fordi det er en negativ genetisk sammenheng mellom egenskaper. Hvis du avler for kalvingsvansker har denne en gunstig sammenheng med dødfødsler. Dette er eksempel på en gunstig sammenheng mellom egenskaper Innspill: Det er veldig ønskelig å avle på form på laktasjonskurve Svar: dette er mulig å avle for. Innspill: Hvilken egenskap vil bruke lengst tid på å bli bedre på? Svar: Dette kommer an på vekt i avlsmålet. De som har lavest vekt her er egenskaper vi vil vedlikeholde, men som vi ikke kan få så mye høyere. Innspill: I stedet for å bruke litt på dødfødsler og litt på kalvingsvansker, kunne man fjerne disse fra avlsmålet og heller tatt vekk okser som er spesielt dårlige på dette o Dette er jo et alternativ. Gjøres noe i dag o Er arvegrad viktig for framgangen? o Det er ikke arvegraden alene som er avgjørende her. Det som avgjør framgang er sikkerhet og at man har store nok dattergrupper. Så for å komme noen vei med lavarvelige egenskaper må vi ha store dattergrupper Innspill: hvor stor vekt må vi ha på kjøtt for at det ikke skal bli tilbakegang? Vil ikke svare på dette på sparket, har ikke tallet her, men har påvirket negativt at tilveksttesten på øyer er borte. Dette ser vi ikke effekten av enda Innspill: Hva inngår i andre sykdommer? o Ketose, tilbakeholdt etterbyrd og melkefeber (dette er de lidelsene som har stor nok frekvens til å avles for) Innspill: Det er for stor variasjon på juret. Kan man snevre det inn ved avl uten å øke innavl? o Man kan komme i den retningen hvis man avler mer snevert i egen besetning. Innspill: Hvorfor går det ned litt etter 2001 på mastitt? GENO Møtereferat - side 4

5 Sak 4 Svar: den utviklingen er i beste fall en utflatning og noe nedgang. Dette skyldes først og fremst mer vekt på melk. Trendene bestemmes av balanse mellom egenskaper. Å ta i bruk GS ved innkjøp vil også ha påvirket her, i tillegg til de gode melkeoksene som brukes mye Innspill: Mange som ikke registrerer klinisk mastitt kan bli ett problem Innspill: Holdbarhet må bli bedre Innspill: Kan endring i jurindeks være med å påvirke stabiliteten for en holdbarhetsindeks basert på utrangering (levende-død)? Hvis juret er avgjørende for holdbarhet er det veldig positivt for holdbarheten Har prøvd å bruke holdbarhetsindeksen til viking uten at dette har fungert på grunn av at utrangeringsårsakene har variert veldig og stor forskjell på utrangering etter ungokse vs. eliteokse Hvis det går på de egenskapene vi har i avlsmålet, er det mest effektivt å avle direkte på egenskapen Innspill: Kan jo vise fram en holdbarhetsindeks uten å vektlegge den i avlsmålet Diskusjon og gruppearbeid om avlsmål for NRF Hvilke faglige forbedringer vurderer dere som viktigst i avlsmålet på NRF? o Holdbare jur o Bein, eventuelt skille beinindeks og klauv o Usikker på hva som menes med dette spørsmålet? Samarbeidsvillighet og åpne for å tenke fremover viktig. Prøve å samle det rundt det som er økonomisk viktig for bonden. Viktig at grasrota blir hørt og ikke bare ekspertisen o Samarbeid med NAV er en viktig arena for å utveksle erfaringer o GS også viktig å få dette i gang o Jur må få større vekt i avlsmålet framover o Klinisk mastitt er ikke noe stort problem. Celletall større problem i praksis. Burde erstatte klinisk mastitt med celletall o Jur må legges mer vekt på. Feste foran og midtband o Bein er viktig! o Bjørg: Den siste endringen i jurindeksen skjedde i sommer, så det tar lang tid før vi ser effekten av denne Hvordan vil økonomiske verdier for ulike egenskaper utvikle seg? o Mastitt mindre svingninger i celletall. Hvis du har 100 kyr, så ser du på ett år, hvor mange kliniske mastitter har man i løpet av ett år? 3-4 stk? men i kukontrollen har man mange flere melkeprøver. Derfor er det kanskje bedre å ha fokus på celletall enn mastitt o Kjøtt vil vi ha kombinasjonsdyr eller enten melk eller kjøtt? o Det som betyr mest for økonomien er om kua melker godt o Betyr mye hvor mye kua melker, og det blir viktigere i fremtiden o Om 10 år inseminerer vi kanskje bare kyrne med kjønnsseparert. Kviger til rekruttering, og krysning med kjøttfe for kjøtt, så kan vi ha ei rein melkeku o Produksjonsevnen til kua er mye viktigere enn hvor raskt den tar kalv. Med en jevn laktasjonskurve o Tørrstoff i melk blir ikke mindre viktig i framtiden o Ytelse spesielt fordi det nå blir økte kvoter GENO Møtereferat - side 5

6 o Viktig at kyrne kan vare lengre. Holdbarhet Hva er viktig for det nasjonale markedet og hva mener dere er viktige strategiske trender? o Funksjonell ku som er holdbar o En god robot-ku o NRF må være så god at det er den kua som brukes i praksis o Produksjon, fruktbarhet og holdbarhet o Holdbarhet, livskraftige dyr må vi ta vare på o Gode beitedyr er noe samfunnet setter pris på o Jur og melk samt tørrstoff i melken Samfunn og forbruker, gi eksempel på forventninger dere mener er viktig å ta hensyn til i avlen o God melkekvalitet o God dyrehelse o Flere kolla dyr o Forbrukere bryr seg i grunn ikke så mye om disse tingene, men disse tingene er likevel viktige o Samfunnet er preget av bruk og kast. Kanskje vi må være litt motvekt til dette ved å ha holdbare dyr som lever lengre o Kyrne fungerer ikke godt nok i moderne driftsystem o Har en del besøk i fjøset, og da er det veldig viktig med gode bein. Dette er noe av det første folk legger merke til o Viktig å avle for god kapasitet til å ta opp grovfôr. Dette er også viktig for god helse o Kollede kalver o Friske dyr o Klimavennlige dyr dyr som produserer godt o Eksteriøret må være bra o Lite medisinbruk antibiotikaresistens o Bærekraftighet kortreist fôr enten det er kraftfôr eller grovfôr 3 egenskaper som man vil forbedre o Gruppe 1 Jur Beineksteriør Melk o Gruppe 2 Jur Bein Celletall (erstatte mastitt) o Gruppe 3 Melk Celletall (erstatte mastitt) Dele opp beinindeks (klauv, beineksteriør) o Gruppe 4 Jur Melk (tørrstoff) Bein (deles opp i klauv og eksteriør hver for seg) o Gruppe 5 Jur Melk Beineksteriør 2 egenskaper som man er fornøyd med men vil vedlikeholde GENO Møtereferat - side 6

7 Sak 5 Sak 6 o Gruppe 1 Lynne Utmelking o Gruppe 2 Melk Fruktbarhet o Gruppe 3 Mastitt Kjøtt o Gruppe 4 Fruktbarhet Utmelking o Gruppe 5 Fruktbarhet Kalvingsegenskaper Åpen post Jurindeks har alltid vært vektet, men metoden for registrering har blitt mye bedre bare de siste årene, så dette vil nok gi en stor endring i framtiden. Nå vurderes også 2. og 3. kalvskyr Generell informasjon fra Geno Avlsinfo o Grunnlagsarbeidet for klauvhelseindeksen er PhD Cecilie Ødegård som har lagt Ønsket er å dele beineksteriør og klauvhelse Grunnen til at den ble lagt inn i beinindeksen er at det da var raskere å implementere. Men i fremtiden er det ingen problem å dele dem opp Innspill: føler det er for mye fokus på korketrekkerklauv i forhold til de andre egenskapene. Føler de andre kanskje er viktigere Svar: Det er høyest frekvens av korketrekkerklauv Ønsker å få inn mer data på klauv. Sertifiserte klauvskjærere har fått terminal nå Innspill: burde være utrangeringsårsak for å fange opp de som utrangerer på grunn av klauv Innspill: mye større problem i løsdrift enn bås. Er det vanskeligere å oppdage hvis de står på bås? Når alle går over til løsdrift vil kanskje frekvensene endre seg? Større smittepress og mer ting som påvirker dette i løsdrift Hvis noen har gamle helsekort klauv liggende så rapporter det gjerne inn. Geno vil gjerne også ha historiske data. De er verdifulle for oss selv om de er gamle o Forbedringer som følge av ny kukontroll REKU Ganske mye jobb til å tilpasse våre systemer til REKU Kan registrere produksjonssystem. Dette er interessant å ta inn i beregning av avlsverdier o Data fra melkerobot Håper å komme i gang med å bruke disse dataene så raskt som mulig Objektive mål god kvalitet på data o Genomisk seleksjon GENO Møtereferat - side 7

8 SNP et basepar som er forskjellig mellom dyr. Ser på slike Sammenligner med en referansepopulasjon, som er avkomsgranskede okser som vi har sikker avkomsgransking på Bruk i kalvekjøpet: gir større framgang fordi GS har en større sikkerhet enn gjennomsnittet av foreldrene De beste oksene basert på GS-verdi markedsføres som GSokser, i prinsippet etter ungokseperioden Justeres i forhold til sikkerheten for å få sammenlignbare indekser med avkomsgranskede okser Innspill: Kan vi ikke heller ha ujustert GS? Folk vet jo at GS er mindre sikkert Dette blir gjort så det blir sammenlignbare verdier mellom GS og avkomsgransking Vil ha den presentert på samme måte som viking gjør, med en anmerkning på sikkerhet Når vi får bedre sikkerhet vil vi kunne gå mer offensivt fram for implementering. Den må minimum ligge på 0,7. Dette er krysningspunktet som gir avlsframgang til tross for at sikkerheten ikke er like god som for avkomsgransking fordi lavere generasjonsintervall oppveier det at sikkerheten ikke er like god som ved avkomsgransking Kan kutte ut venteokseanlegg Krever forbedret kontroll av innavl Må ha flere eliteokser på en gang for å ha kontroll på dette Flere tiltak for å øke sikkerhet på GS Genotype dyr øke referansepopulasjon Forbedre metodikk/modeller SNP-chip som er spesielt tilpasset NRF o Orientering fra Geno o SpermVital FoU Andre dyreslag Forlenge levetid gel Dokumentere effekt Utvikle 2.generasjon som er enklere å produsere Innspill: bruk på menneske? Har nedprioritert dette. Ofte er problemet på mennesker at spermen er for dårlig, ikke feil tidspunkt. Men dette er kanskje et tema langt fram i tid o Geno global Irland: Sliter litt med å få til skikkelig salg her. Har gått fra 2 til 1 distributører og håper dette vil ha effekt USA: Litt mer over i industrilandbruket. Store besetninger. Krysning for bedre fruktbarhet. Veldig lovende marked Polen: Tar flest doser GENO Møtereferat - side 8

9 Portugal: Vi har ikke markedsført oss her, men fikk plutselig forespørsel om doser Frankrike: Sterk konkurranse, men økt interesse for NRF Spania: SpermVital skal selges her i 2015, inngangsport for oss Kina: har ikke fått solgt noen doser etter fredsprisen. Får stadig bestilling, men vi får ikke godkjent import inn. Har hatt mye kinesere på besøk i det siste, så interessen er der Innspill: Hvordan ligger Israel i dette? svar: vi selger via en distributør. Selger en viss mengde doser der hvert år o Tine-avtalen Reforhandles i 2015 Nye vedtekter i Tine forslag om å kutte ut regioner og gå over til områder. Vi må se på både valg av årsmøteutsendinger o.l. Orientering om valgkomiteens arbeid fram mot valget i 2014 o Jobber kontinuerlig, har hatt ett møte i høst o Alle styremedlemmene inne til samtale hvert år, selv om de ikke er på valg i 2015 o Geno-utvalget i de to regionene skal komme med kandidat til valgkomiteen i sør og midt. o Vil gjerne ha navn på aktuelle kandidater til tillitsvalg generelt o Hvis man melder seg inn som husstandsmedlem er man også valgbar o Prøver å unngå å ha doble roller o Sak 7 Eventuelt Mulighet til å bruke en spesiell inseminør for drektighetskontroll selv om han kjører i et annet område o Kan slike folk være aktuelle å leie ut til andre områder? o Markedsavdelingen var positive, og skulle ta det med teamlederne semin Kalvekjøp: på årsmøte ble det etterspurt om det var måltall for antall emner etter hver okse? o Syns det er veldig mange innkjøpt etter noen En som fikk avslått to kalver der en ble avslått på grunn av GS og en på grunn av at det var for mange interessante kalver i juli, ser på tallene at det var flere kalver kjøpt inn i juli i fjor enn i år. I tillegg få kalver kjøpt inn etter denne oksen (linné) o Kanskje fordele utover litt bedre hvilke okser vi kjøper etter? o Har sagt i eliteoksegruppa at det må bli en gjennomgang av kalvekjøpet. Ser at blant annet Velsvik går igjen mye som morfar o Vet at okseflytgruppa skal sette sammen noen klarere regler for hvordan dette skal gjøres. Dette er påbegynt ganske nylig Produsenten bør få mulighet til å GS-teste oksekalver (uten å få svar selv) så Geno kan benytte seg av dette Det burde være større utvalg av Viking Rød i dunkene på Særheim, bruksokser, selv om ikke Geno kan kjøpe kalv etter dem GENO Møtereferat - side 9

10 Burde gå an å oftere importere doser som kan ligge i dunken på Særheim uten å måtte spesialbestille Kan det være mulig å ha kjønnsseparerte doser i dunkene på Særheim, også på viking Rød? Har robot, og vil ha røde dyr. Syns det er litt snevert hos Geno og vil derfor kjøpe fra Viking. Men kviger etter viking rød kommer ikke opp med avlsverdi i avlsplan. Får bare forslag om ungokse på dem. Noen kommer også opp som krysningsdyr Mye dårlige beineksteriør etter Fasett på øyer o Har selv mange fine kyr etter Fasett og lurer litt på denne vurderingen o Det er farlig å gi denne oppgaven å vurdere dette på bare et par personer o Feil at det er en overvekt av ansatte som velger dette. Bør komme fra grasrota Utenlandske okser: Får ikke opp delindekser på en del utenlandske okser. Men Linne har tall: Har døtre i Norge? I Viking har de et raselag. Er det tenkt at det i fremtiden vil bli et eget avlsutvalg i framtiden? Som tar ut eliteokser og okser på øyer o Har eliteokseutvalg, men kanskje flere bønder inn her? Må være noen inseminører å velge i for robusthet (pensjonering, sykdom o.l.) Konsentrert kalving: Problem med å få tak i oksene som står i avlsplanen. Tomt. Veldig uheldig. Inseminøren mente dette ikke var hans jobb å fylle etter her. Tar det opp med Cedric Burde være større tilgang på kjønnsseparert sæd av NRF. Uheldig at det kun er kjønnsseparert sæd av Holstein på dunken Svar: i dag sender vi sæd til England for kjønnsseparering. Håper denne prosessen kan bli billigere i fremtiden, men per i dag er det ganske dyrt Mye billigere for kjønnsseparert Holstein-sæd Kanskje salg av Cryogenetics eller Hallsteingård kan være kapital vi kan bruke for å investere i egne maskiner for kjønnsseparering? Deltagere møtt: 1 Ikke møtt: 0 Navn Produsentlag Rolle 0 Birkeland, Ola Magnar 609 Vikedal Geno-Kontakt 1 Vikingstad, Per Endre 610 Haugaland Geno-Kontakt 1 Jacobsen, Even 611 Skjold/Vik Geno-Kontakt 0 Torbergsen, Siri 612 Bokn/Tysvær Geno-Kontakt 0 Sakseid, Tor Inge 615 Finnøy Geno-Kontakt GENO Møtereferat - side 10

11 1 Galta, Dag 616 Rennesøy Geno-Kontakt 1 Thomsen, Linda B. 617 Hjelmeland Geno-Kontakt 1 Skretting, Inga 618 Strand/Forsand Årsmøteutsending 1 Moen, Katrine 618 Strand/Forsand Geno-Kontakt 1 Joa, Trond 620 Nord-Jæren Geno-kontakt 1 Årsvoll, Sindre 621 Sandnes Geno-Kontakt Meldt forfall Mydland, Hildegunn Steinskog 623 Gjesdal Geno-Kontakt 1 Sele, Helge 625 Klepp Geno-Kontakt 1 Haugland, Rune 626 Time Geno-Kontakt 1 Skretting, Tommy 629 Varhaug Geno-Kontakt Årsmøteutsending 1 Haarr, Alf Magne 630 Vigrestad/Ogna Geno-Kontakt 1 Nevland, Elin Cathrine 631 Bjerkreim Geno-Kontakt 1 Lindeland, Sigmund 633 Dalane Geno-Kontakt 0 Steinberg, Hans 634 Lund Geno-Kontakt 1 Handeland, Anne Bakke Årsmøteutsending 1 Tjåland, Atle Årsmøteutsending Q 1 Pollestad, Asgeir 628 Nærbø Valgkomite Geno-kontakt 1 Ole Magnar Undheim Møteleder, styremedlem 1 Jan Ole Mellby Styreleder 1 Bjørg Heringstad Avlsinfo 1 Eva Husaas Gen.info + Referent 1 Tore Joa Avlsrådgiver Tine 0 Christian Aasland Regionstyret Tine GENO Møtereferat - side 11