Referat Høstmøte Steinkjer, 24.oktober 2018
|
|
- Hilde Sissel Bakke
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Referat Høstmøte Steinkjer, 24.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Inger-Lise Ingdal ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 21 av 28 tillitsvalgte tilstede. 12 menn og 9 damer. Inger-Lise Ingdal deltok fra styret. Fra administrasjonen deltok Sverre Bjørnstad og Agnete Børresen. Ingen kommentarer på innkalling og sakliste. Sak 2: Geno mot 2021 Sverre Bjørnstad presenterte ny strategi, og gikk inngående inn i dette. Fortalte kort om Mimiro, prosjektet til Tine og Felleskjøpet, ny Kukontroll og deling av data. Gikk inn på bærekraft og klima, og hvilke utfordringer det er rundt rødt kjøtt i dag og klimafokuset. Nye spennende muligheter for NRF og avlsarbeidet, differensiering av NRF på både kjøtt (mer klimavennlig), og ulike komponenter i melka som kan brukes mer. Jobber for å få fôrutnytting inn i avlsmålet. Nye fokusområder i avlen, kan det avles for mindre metan-utslipp? Litt diskusjon rundt klima og rødt kjøtt, og skjevfordelingen av fokus på rødt kjøtt. Utfordrende kommunikasjon. Innspill alternativ bruk / hente ut ekstra av melka: Ikke der enda å hente ut mye mer av melka per i dag, men kan ligge fram i tid. Skal ikke se bort fra det. Innspill klimakjøtt: Generelt bra å være frampå og på hugget, har ikke noe igjen for å ikke være det. Kan være stort potensial. Hvis man lykkes med 2 av 10 ting, så er det fortsatt bra. Smart tenkt i prinsippet. Innspill: Må fortsatt kommunisere den konkurransefordelen drøvtyggeren har, framfor andre dyr. At de har en viktig rolle. Næringa ikke flink nok til å kommunisere det en dag. Innspill: Hvilke kunnskaper sitter man på ved genetisk korrelasjon med for eksempel melkemengde og metanutslipp? Ikke usannsynlig at det er høg korrelasjon. Viktig å skaffe seg kunnskap om det. Hypotesen må være at jo flere kyr som trengs for å produsere melk, jo høyere utslipp er det. Fôrutnytting er også en viktig egenskap i tillegg. Jobber som økonomirådgiver i tillegg, og fôrutnyttelse har mye å si. Innspill: Må ha allianser for å fronte kjøttforbruk. Greit å ha med slike regnestykker i noen sammenhenger. Sak 3: Geno-informasjon a) Drifts- og økonomiresultat b) Status og framdrift i avlsarbeidet c) Geno internasjonalt d) Markedsuker e) Ny Storfeskole
2 Gikk igjennom dagens situasjon, gjennom Geno-informasjon. Fokus på økonomi, insemineringsstatistikk og andre aktuelle saker. Noe av grunnen er kostnader som har kommet nå i forhold til et prosjekt for børbetennelse. Salget internasjonalt går bra, øker. Statusrapport på Spermvital og Cryogenetics. Spermvital går bra, kunder er fornøyd i utlandet. Ikke klart for å kunne selge Cryogenetics enda, da de har hatt sviktende salg i år på grunn av ikke moden fisk. Har også fått konkurranse. Sædprisen ligger på gjennomsnittlig 255kr per dose, mens budsjettert er 240kr. Prisen er derfor justert ned. Ordinær sæd ble justert ned 5kr fra 1.oktober, og REDX med 50kr per dose ut året. Ligger per i dag 3% bak fjorårets semintall. Så dårligere ut tidligere, men har bedret seg. Kan ha sammenheng med økte kvoter. IO-prosenten går ned, kan tyde på at kua blir lettere drektig. Gikk igjennom rutiner for innkjøp av kalv, og kriteriene for dette. Fortsatte videre med avlsopplegget for NRF, hvordan hjulet er lagt opp. Ønske om at oksene skal starte å produsere så tidlig som mulig, men dette utfordrer det biologiske hos dyra. Et dilemma internt, der avlsavdelingen vil ha de yngste hele tiden, men de produserer lite når de er så unge. Koster mer, men har igjen mer for det med avlsmessig framgang. Embryo skal være med å øke avlsframgangen betydelig. Gikk igjennom fruktbarhetsdelesjonen, og viser at det jobbes med. Ingen okser blant dagens eliteokser er bærere. Går riktig veg slik vi ønsker per nå, men henger noe igjen fra tidligere slektskap. Noe av ulempen ved bruk av semin, at det blir spredd på flere dyr. Men vet mer om det, og kan selektere på det. Internasjonalt. Ikke vært helt som forventet i USA, men det forbedres stadig. Blir mer KJS heretter, og kombineres med Angus. Kombineres ofte med Belgisk Blå i Europa, med KJS. Vi må øke vår produksjon på REDX. Skryter av vitale kalver og friske dyr. Må følges opp på en god måte. Kina har tatt av, og solgt ca doser så langt, ca samme pris som USA. Kina kan være veldig uforutsigbart, plutselig kan det være stopp igjen. Samme type driftssystem som i USA, men mangler litt på helhetsforståelsen av driftsopplegget. Kort gjennomgang av Markedsuker. Presentasjon av den nye Storfeskolen. Kort presentasjon av Store Ree, embryo-teamet, kjønnssepareringslaben. PAG drektighetstest på melk ble presentert. Samarbeid mellom Geno og Tine. Innspill IO-prosent: Kan være nedslakting etter 1 ins, på grunn av fôrsituasjonen. IO-prosenten måler ikke bare fruktbarhet. Vil merke at det som sorteres ut av produsentene, de som er minst flinke som detter av. Kommentar: Kan ha sammenheng med fjorårssommeren, enn i år. En anna forklaring kan være kvalitet på foret i vinter kontra forrige vinter. Kan påvirke fruktbarheten. Uvisst hvordan det da slår ut neste år. Innspill: Enig i hovedtankegangen rundt flere eliteokser. Skeptisk til at det i praksis blir umulig å få inn gode sønner når de har vært brukt lenge. Skal man få inn oksekalver i dag, må de brukes med en gang de kommer, men da kan man gå glipp av potensielt bra okser. Heve terskelen for testing, kan være bra. Reduksjon fra 7 til 3 år intervall er bra, men har uker og noen måneder SÅ mye å si? Burde ventet litt, og fått heller flere gode avkom. Kan gå glipp av svært gode okser da man ikke venter litt ekstra. Mye av utviklingen i dag skyldes Håvard Tajet.
3 Innspill: Spredning av okser. 8 av dagens eliteokser er søskenbarn, Lekve som farfar på alle, ingen god okse på ku-sida. Synes det blir snever spredning der. Også altfor mange sønner og døtre etter Gopollen, døtrene melker ikke. Innspill: Er det noen negative sider ved embryo, noe vi ikke ser? Ikke bare ha fokus på pluss-sidene, og gå glipp av noe negativt? Svar: Viktig å ha med seg begge deler, har god dialog med rådet for dyreetikk. Innspill: Viktig ha genetisk variasjon. GS fanger vi opp hvis det kommer en ny mutasjon, hvis den kunne vært fantastisk på en egenskap? Blir jo ikke testet på en annen måte enn ved DNA-test. Svar: Får hele tiden mer informasjon. Bruker bare en liten del av DNA der vi tester. Mulig at det vi da ikke tester for, at vi da ikke får informasjon om det. For eksempel AH1, testet til i dag 7 punkter om dette genet, øker nå til 180 snipper. Må være åpne for motforestillinger, og se på forbedringer av de som har en annen tilnærming. Innspill: Matche det vi får ut av GS mot de faktiske tall i populasjonen. Svar: Det er supertviktig med Kukontrollen, og data her får bare enda bedre verdier. Uten fenotyper har ikke genotyper noen verdi. Innspill avlsmessig variasjon: Holstein - påstod at Geno hadde like stor avlsmessig variasjon som Holstein. Er det mer på NRF? Vet vi noe om det? Svar: Genetisk variasjon er mye større i NRF enn Holstein. Effektiv populasjonsstørrelse på NRF er ca 200. samme størrelse på amerikansk Holstein, er ca 40. GS har ført til mer innavl i Holstein. Ikke klart å ta inn krysninger som ikke er så mye i slekt. En økende diskusjon og utfordring. Ser det spesielt på fruktbarhet. Baksida på NRF er at det er en lite homogen rase. Stor variasjon med da svært gode og mange dårlige dyr. Avlsmessig bra at det er variasjon. Innspill video fra oksefjøs: I forbindelse med oksefjøs. Veldig lukket system, og ikke mulighet for besøk. Hadde vært artig med flere levende bilder, og legge ut på web. Eventuelt kamera som er der. Svar: Tar med oss innspillet. Kommer også korte snutter om eliteoksene framover. Store Ree vurderer å skille ut gård og skog - Skal utredes i denne strategiperioden. 770 mål dyrka mark, 2700 mål med skog. - All produksjon foregår i «Skogen», i de gamle venteokse-anleggene. Mye færre dyr, og mindre behov for steder. - Vurderer derfor å skille ut gården og skogen, beholde kun dette i skogen. - Per i dag drives det urasjonelt, med 6 laboratorier fordelt over hele området. Sak 4: Orientering fra vedtektskomiteen Inger-Lise orienterte om arbeidet i komiteen, temaer komiteen diskuterer og hvordan det arbeidet framover. Valg av årsmøteutsendinger er noe av det viktigste komiteen diskuterer. Gikk gjennom tidsplaner ved ulike valg. Eneste komiteen har vedtatt til nå er at de ikke ønsker å øke størrelsen på styret igjen. Men valg av styremedlemmene er oppe til diskusjon. Presentasjon gruppearbeid: Gruppe 1: Digitale valg. Framtidsretta, alle som har et engasjement gir alle mulighet til å stemme. Ikke halvveis, hopper ut i det. Styret: på valg er beste løsning. Kunnskap og engasjement er
4 viktigere enn selve områdene, siden de er så store fra før. Gruppe 2: Landet på digitale valg, tida er moden for dette. Sikrer da en bedre demokratisk prosess, involverer flere. Styret: Usikker på konklusjon, innom det at riktig person på riktig sted er viktigere enn geografi. Gruppe 3: Digitale valg, alle kan stemme i medlemsmassen. Viktig å få ut informasjonen i forkant, motivere alle. 2 og 2 på valg hvert år, geografi ikke så viktig. Styremedlemmene skal representere alle i alndet uansett. Gruppe 4: Valg på høstmøter er en dårlig løsning, havner på digitale valg. Dagens løsning er ikke ideell. Styret: Mener det bør være områdekrav. Områdekravet er viktigere ved årsmøteutsending enn ved valg av styremedlemmer. Ha mer fokus på valg i produsentlagene, hele Geno-pakken. Informere bedre om Geno-valg. Innspill: Videopresentasjon av kandidaten, 2 min maks per person. Må føle at det er et reelt valg. Innspill: Viktig å involvere produsentlagene og de lokale valgkomiteene, så de føler ansvar for å finne kandidater også til Geno. Sak 5: Orientering fra valgkomiteen Valgkomitémedlem Bjørg Irene Alseth orienterte. Sak 6: Åpen post Innspill: Inger-Lise presenterte Storfetreff på Bårdshaug Herregård januar 2019 Spørsmål: Spm fra Snåsa om avlsplan. Kommer okser oftere, og ofte at nye okser ikke er i dunkene. Bør være bedre samsvar. Svar: Avlsrådgiver i området svarer, samt at det kommer ny versjon av ny avlsplan som tar høyde for nytt og tidligere okseutvalg. Kommentar: Bjørg Alseth kommer nye okser alltid dagen etter at sædruta har vært der. Svar: Tar med dette. Innspill: Embryo går det lenge til Snåsa får en veterinær som kan få tilbudet? Svar: Mulig å melde interesse for å legge inn embryo i nye områder. Målet er å få flere til å kunne legge inn embryo. Søknad inne hos Mattilsynet om at teknikere også skal kunne legge inn embryo. Utvalgte områder til å begynne med, oppstart, blir mer utbredt etter hvert. Avgjørende for suksess at folk vil ha produktet. Innspill: Negative egenskaper hos oksene. De aller fleste er bra, men har alltid en runde for å fjerne noen. Okser med enkeltegenskaper med under 80 burde ikke være med i uttakene. Er flere okser med enkeltegenskaper på under 80 som gjør daglig drift verre. Kommentar: Kombinasjon av egenskaper gjelder jo uansett, men det kan jo skje at det blir noen med dårlige egenskaper. Må være nødt til å se på egenskapene hos kua før man kombinerer med okse. Avlsplanen tar ikke høyde for alt, men er en god hjelp. Svar: Jobber hele tiden med å finne den beste oksen, men det skjer da at noen kommer med fordi oksen er så god på mange andre egenskaper. Være mer kritisk til bruk av oksen. Jevn profil er greit, men gir ikke så rask framgang kanskje. Viktig å bruke alle okser også. Hvis man begynner å sette
5 nedre terskel ved noen egenskaper, begrenser man den avlsmessige framgangen over tid. Det er utfordrende å kommunisere. Den avlsmessige framgangen blir størst når det ikke er terskelseleksjon. Kanskje ikke bruke slike okser generelt, men selektere litt mer mot spesifikke brukere. Kommentar: At sånne okser blir brukt av de som er svært alvsinteresserte er det greit, men mer utfordrende for de som bare setter opp en enkel avlsplan, eller lar avlsplanen bestemme uten å se på enkeltegenskaper. Burde være mer valg i avlsplanen. Innspill inseminering i Verdal: Verdal, har inseminører. Har 2 inseminører per i dag, den ene har nå søkt permisjon, den andre nærmer seg pensjonsalder. Veterinær vil ha insemineringa, og argumenterer veldig bra. Geno kjører ins-kurs, siste i november, 2 år til neste gang. Mange produsenter har tatt kontakt med Geno-kontakten de siste dagene, bekymret. Hadde veterinærene i området fått insemineringa, hadde dette hjulpet på vaktordninga deres. Inger Husveg Lassen har gjort en dårlig jobb opp mot produsentlaget, lite informasjon. Mye grise-inseminering kommunen. Stor favør Geno å bruke teknikere. Har lovt produsentene å uttrykke bekymring i møtet. Sårbar situasjon med veterinærene også, kun 2 stk. Vet hva vi har nå, og er veldig fornøyd, men usikre på hva vi får. Vil vite at vi blir hørt. Burde vært et åpent møte. Sammenfallende besøk er også et viktig argument. Kommentar: Er det alternativ å sende en ny tekniker på eierinskurs så lenge, før nytt kurs? Svar: Kun teknikerkurs kjøres annen hvert år, andre krav for eierinseminørkurs. Går kurs 5.november i år, så 2 år til neste gang. Vanskelig å finne en optimal løsning for alle her, da det er mye dyrere å ha vet-inseminering i området. Prosessen har gått fort, tar med oss det. Avtaler for inseminering fast sats for begge ins. Innspill: De som driver med Holstein, lurer på muligheter for å få satt opp alvsplan ut fra Holsteinokser? Svar: I den nye avlsplanen inkluderes andre melkeraser i tillegg til NRF. Men om den er skreddersydd for å være for Holstein er uvisst. Kan jo velge Holstein-okser i dagens løsning, men mulig det kan bli begrenset på grunn av begrenset antall doser, og noen av oksene kan være for gamle og ikke tilgjengelig lenger. Ellers finnes det også andre som setter opp avlsplan for ren Holstein mot betaling. Men alle skal ytes service. Innspill: Jo mer det går over på embryo, og spesielt med REDX. Gjøres det mye på avl i forhold til kjøttfe, Limousine? Utfordringen med å bruke REDX er å få for mange kvigekalver. Svar: Nei, ikke i Geno. Vi har en diskusjon med TYR, for å få til en ny avtale. TYR har ansvaret for avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Geno har seminproduksjonen og distribusjon bare. Vi har en diskusjon om det er riktig å ha avl på 5 raser i Norge, kontra å konsentrere til en intensiv rase og en ekstensiv. Kunne fått større avlsmessig framgang. Må få opp igjen diskusjonen på en god og brukbar måte. Interessen for kjøttfe hos Geno-medlemmene kommer til å øke, og mer bruk av kjøttfe. Må få til dette på en konstruktiv måte. Mange som importerer kjøttfesæd og embryo på siden av Geno og TYR. Innspill: Bruk av konvensjonell sæd KJS kjøttfe, hvordan er dette om 5-10 år? - Fornuftig med en diskusjon. I Trondheimsområdet, snakkes om at det må brukes kjøttfe på «tredjeklassesdyr», hvis ikke er man dum? - Fin tanke å redusere antall kjøttferaser det drives nasjonal avl på. Sitter mange konger på haugen som selger dyre kviger. Vil ikke slutte med sin rase. Innspill: Opplegg i Åfjord, 2 veterinærer. Vil skryte av tilbudet, vi er heldige! Fungerer veldig bra.
6 Avlstoget - Semintilslutning - GS-tester på hunndyr o Beklage at dette har tatt tid, skal bedres nå. o Eurofins skal analysere prøvene i framtida, har større kapasitet. - Ny Geno Avlsplan - Avlsrådgiving status o Nå bare 25 rådgivere, blir mer spesialisert i oppgavene sine. Sak 8: Lansering av kjønnsseparert sæd, REDX ut i inseminørdunkene Viste ny REDX-film. Sverre orienterte om REDX og distribusjon. Samt utfordringer og muligheter i produksjonen. Innspill: Levetid på sæden, andre rutiner med insemineringstidspunkt? Kommentar fra tillitsvalgt: Ikke for de som har problemer med ins med vanlig sæd. Tidspunkt for ins er veldig viktig, men det er utfordrende. Jeg får best tilslag hvis jeg dobbeltinseminerer med timers mellomrom. Dobbeltins på samme tid samme dager, kan også være feil. Billigere å dobbeltinseminere enn å drive med embryo. Ins på både kviger og kyr, som viser skikkelig brunst, må ikke bruke på omløp. Ordinær sæd 12 mill sædceller over 24 timer. SV 24 mill sædceller over 48 timer. REDX 2 mill sædceller, begrenset tid. Bør kommuniseres bedre råd om inseminering. Må ikke ins for tidlig, utfordrende også i forhold til inseminør. Bruker man det på samme måte som ordinær sæd, gir det mer omløp. Svar: Ser at vi bør være mer tydelig på råd om inseminering med REDX. Vi forventer IO-statistikk rundt tidligere bruk, og ikke så bra som ordinær sæd. Innspill: Får jeg vite hvilke okser inseminøren har på dunken? Svar: Ta kontakt med inseminør. Sak 9: Embryo på NRF status og veien videre Sverre orienterte kort. Kombinasjoner som skal være til gode for avlsmessig framgang. Ca 50% tilslag. Starter også opp med prøverørsprodukter. 5 områder tilgjengelig per nå, mulig å vise interesse i produsentlaget for å få tilbudet dit. Innspill: Kan vi velge selv hvilken kombinasjon av embryo vi vil ha? Svar: Ja, det ligger på begrenset utvalg. Innspill: Når skal embryoet legges inn i kua? Bør det synkroniseres? Svar: Må legges inn på sjuende dag etter brunst. Skal flere samarbeide, kan det lønne seg å synkronisere.
7 Andre innspill: Spørsmål: REDX og kjønnsseparert. Hvis det tar helt av, og prat om okser og valgmuligheter fram i tid. Er det mulig å få hannceller? Svar: Mulig å separere hannceller, men per i dag så gir det dårligere tilslag, ned mot 80% eller lavere sikkerhet for hannceller. Har vært prøvd på hannceller på kjøttfe, importert, mange klager. Håper på bedre teknologi neste året. Spørsmål: Embryo kan man bestemme kjønn? Svar: Ikke per nå, men kan være i framtida. Enten bruke KJS, eller i framtida å ta GS-test på embryo. Med GS-test på embryo kan man gå ned fra 4000 embryo til 400 stk. Agnete Børresen, Geno Referent,
Referat Høstmøte Bergen, 24.oktober 2018
Referat Høstmøte Bergen, 24.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Ole Magnar Undheim ønsket velkommen. 25 av 28 tillitsvalgte tilstede. 18 menn og 7 damer. Ole
DetaljerReferat Høstmøte Bryne, 25.oktober 2018
Referat Høstmøte Bryne, 25.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Ole Magnar Undheim ønsket velkommen. 32 av 33 tillitsvalgte tilstede. 25 menn og 8 damer. Ole Magnar
DetaljerReferat Høstmøte Hunderfossen, 30.oktober 2018
Referat Høstmøte Hunderfossen, 30.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Elisabeth Gjems ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 19 av 27 tillitsvalgte tilstede.
DetaljerReferat Høstmøte Surnadal, 23.oktober 2018
Referat Høstmøte Surnadal, 23.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Inger-Lise Ingdal ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 28 av 32 tillitsvalgte tilstede.
DetaljerReferat Høstmøte Tromsø, oktober 2018
Referat Høstmøte Tromsø, 29.-30.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Anne Margrethe Solheim Stormo ønsket velkommen og presenterte seg selv. 27 av 37 tillitsvalgte
DetaljerReferat Høstmøte Hønefoss, 31.oktober 2018
Referat Høstmøte Hønefoss, 31.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Elisabeth Gjems ønsket velkommen og tok opprop. 21 av 27 tillitsvalgte tilstede. 13 menn, og
DetaljerOksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)
1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte
DetaljerNYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017
NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling
DetaljerGENO Avler for bedre liv
www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene
DetaljerAVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno
AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som
DetaljerEN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN
www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerMøtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Molde Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Seilet : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall frammøtte
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Ole Magnar Undheim ønsket velkommen.
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt Møtedato/tid Sted Deltagere Referent Kopi : : Høstmøte Sørvest - Bryne : 1.november 2017, kl.09.30-16.00 : Jæren Hotell : 33 deltakere innkalt : Agnete Børresen Antall
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Hans Einar Stendal ønsket velkommen. Markedssituasjon og utsikter
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt Møtedato/tid Sted Deltagere Referent Kopi : : Høstmøte Nord - Tromsø : 21.-25.oktober 2017, kl.12.00-12.00 : Scandic Grand Tromsø : 38 deltakere innkalt : Agnete Børresen
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Referent : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall
DetaljerBRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard
BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Bodø : Eva Husaas Sted Dato Bodø 29.10.14 Antall innkalte tillitsvalgte
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Sentrallager, Heimdal : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte
DetaljerI 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i
1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner
DetaljerLysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno
Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300
DetaljerMøtereferat. : Heia Gjestegård
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Bergen Airport : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi :
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren Hotel, Bryne : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 36 Antall
DetaljerGenressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr
Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988
DetaljerKrysningsavl - bruksdyrkrysning
Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia gjestegård, Grong : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 1. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 14
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Stange Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Store Ree seminstasjon : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 34 Antall
DetaljerMøtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øystese Møtedato/tid : 07. november kl. 08.30-13.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hardangerfjord Hotell, Øystese : Eva Husaas Sted Dato Øystese 07.11.14
DetaljerProtokoll styremøte mars 2019
Til stede fra: Protokoll styremøte 18-19 mars 2019 Styre: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Per Øivin Sola, Erling Gresseth, Inger Johanne Bligaard 1. varamedlem Merethe Mørk Adm: Oddbjørn Flataker.
DetaljerMøtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 30. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica Grand hotell, Tromsø : Eva Husaas Sted Dato Tromsø 30.10.14 Antall
DetaljerGENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet
GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den
DetaljerAvlsplan Norsk Limousin
Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende
DetaljerHJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING. Elisabeth Kommisrud
HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING Elisabeth Kommisrud - Increasing possibilities Den grunnleggende idéen forlenge livet til spermier Viability 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00%
DetaljerMøtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted : Tine Heimdal Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Heimdal 29.10.14 Antall innkalte
DetaljerMøtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Kristiansand Møtedato/tid : 04. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica dyreparken, Kristiansand : Eva Husaas Sted Dato Kristiansand
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster : Mari Bjørke Antall innkalte
DetaljerAvlsplan. Revidert 15.februar
Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også
DetaljerGeno mot GENO MOT
Geno mot 2021GENO MOT 2021 Geno sitt strategiske fundament 2019-2021 Misjon Visjon Avler for bedre liv Vi skal utvikle den mest lønnsomme & bærekraftige storferasen Langsiktige mål Best helse Best fruktbarhet
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste VED Hans Einar Stendal
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Grand Tromsø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall
DetaljerVæreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
DetaljerVeien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt
DetaljerMøtereferat. : Hotel Alexandra, Loen
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl. 11.00 15.30 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen 31.10.14 Antall innkalte
DetaljerStyreleders tale til årsmøtet i Geno 25. mars 2019
Styreleders tale til årsmøtet i Geno 25. mars 2019 Jan Ole Mellby Velkommen til Geno sitt årsmøte for 2019, både utsendinger og gjester. Et år går fort og nok et aktivt år har vi lagt bak oss i Geno. I
DetaljerProtokoll styremøte 19. mars 2018
Til stede fra: Styre: Protokoll styremøte 19. mars 2018 1.varamedlem Ordfører: Adm: Oddbjørn Flataker. Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Erling Gresseth, Magnus Johnsen,
DetaljerREFERAT. Møte i Avlsrådet for geit. Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30
REFERAT Møte i Avlsrådet for geit Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30 Deltok: Forfall: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Tormod Ådnøy, Vibeke Vonheim, Heiko Paulenz, Thor Blichfeldt
DetaljerSHF Ny avlsplan og embryoteknologi hvorfor hvordan
Photo: Geno SHF Ny avlsplan og embryoteknologi hvorfor hvordan 06.03.19. Senterleder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva jeg vil snakke om Utviklingstrekk Husdyrproduksjon Avl og metoder
DetaljerMøtereferat. : Jæren hotell, Bryne
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 05. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren hotell, Bryne : Eva Husaas Sted Dato Jæren 05.11.14 Antall innkalte
DetaljerAvlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2
Avlsplan Norsk Limousin Versjon 2 Vedtatt 11. mars 2011. Sist revidert 11.02.2017 Godkjent av styret i TYR 20.0.2017 Endringer står i kursiv Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger
DetaljerÅrsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker
Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive
DetaljerFruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge
Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger
DetaljerAngus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A
ABER U NG S Angus Aberdeen EN A E D Veiing og seminbruk Viktig for deg og nasjonal avl VIKTIGE VEKTREGISTRERINGER Norsk Aberdeen Angus vil med denne brosjyren inspirere deg til å registrere vekter og benytte
DetaljerSTYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015
Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015
DetaljerSikkerhet i avlsarbeidet
Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape
DetaljerKjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff
Kjøtt i Nordland, januar 2018 Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff TYR som organisajon Medlemsorganisasjon for storfekjøttprodusenter. Ca. 1900 medlemmer Avls- og interesseorganisasjon for storfekjøttprodusenter
DetaljerAVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:
AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger
DetaljerIndekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker
Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe
DetaljerLandsmøte for nordlandshest/lyngshest
Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt
DetaljerSTYREPROTOKOLL 25. juni 2015
STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn
DetaljerAvlsframgangen på geit de siste 20 årene
NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser
DetaljerGenomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?
Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Genomisk seleksjon Hva går det ut på? Hvorfor
DetaljerProtokoll styremøte. 20.mars 2017
Protokoll styremøte 20.mars 2017 Til stede fra: Styre: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola,, Merethe Skarland Mørk, Erling Gresseth, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johsen
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene
DetaljerMøtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Mosjøen Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Fru Haugans hotell : Eva Husaas Sted Dato Mosjøen 28.10.14 Antall innkalte
DetaljerREFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit
REFERAT Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Fredag 15. juni 2007, kl. 09.30 12:30 Deltakere: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Veronica Fagerland, Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy, Helga Kvamsås,
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling
DetaljerPROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013
PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne
DetaljerInformasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT
Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen
Detaljer00:20 2. Arv og avl: Når to blir en
BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra
DetaljerLandbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
Detaljer$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU
$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres
DetaljerStyreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016
Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016 Velkommen til Hamar, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang, med stemmerett eller som gjest. Selv håper
DetaljerImportokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING
Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.
DetaljerVedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal
Vedtatt 27.05.2018 Godkjent i TYRs styre sak 67,21.06.2018 Innledning Avlsplanen gjelder for det organiserte avlsarbeidet på Galloway i Norge. Avlsarbeidet gjennomføres i regi av TYR, som har ansvaret
DetaljerElisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen
Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning
DetaljerInternationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen?
Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Polarisering Globalisering-Opkøb -Specialisering-Krydsning? Sverre Bjørnstad, Geno Eksempel på teknologier som påvirker mulighetene i avlsarbeidet
DetaljerAVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER
1 AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER Målet med avlsarbeid på bier må være: Å få bier som produserer mye honning, som er snille, lettstelte og som gjør god nytte for seg i pollineringarbeidet. For å nå et slikt
DetaljerKommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter
Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter Har Odd Magne relevant bakgrunn for å si noe om kommunikasjon med forbruker? Utdannet veterinær Spesialisert seg på gris Jobber i dag som fagsjef
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerKlimakua. Hvordan kan storfe ta ansvar for å redusere klimautslipp fra landbruket? Landbrukshelga februar
Klimakua Hvordan kan storfe ta ansvar for å redusere klimautslipp fra landbruket? Landbrukshelga 2.-3. februar KUA Spiser; gras, grovfor og kraftfôr Mye grovfor gir mye CH4-metan Perspektiv i klimadiskusjonen
DetaljerDagens produksjon på Telemarkskua!
Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent
DetaljerTYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER
TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER 1 Foto: Sigmund Rogstad INNHOLD TYRs avlsmål for kjøttfe i Norge 5 TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge 9 Rolle- og ansvarsfordeling ved gjennomføring av TYRs avlsplan
DetaljerTYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER
TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER 1 Foto: Sigmund Rogstad INNHOLD TYRs avlsmål for kjøttfe i Norge 5 TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge 9 Rolle- og ansvarsfordeling ved gjennomføring av TYRs avlsplan
DetaljerHEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER
HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling
DetaljerHvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene I dette dokumentet finner du beskrivelse av alle endringer som blir gjort i avlsverdiberegningen for kjøttfe i Norge. Dokumentet oppdateres hver gang det blir gjort en
DetaljerJordbruksforhandlingene 2019/2020 og
Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon
DetaljerKjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen
Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking
DetaljerNytt fra avlsarbeidet
Nytt fra avlsarbeidet Geitedagene 2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Avl og semin på geit - Teamet: ca 2,5 årsverk Ewa Wallin rådgiver geit (50%) Jette Jakobsen avlsforsker Inger Anne Boman
DetaljerAvlsplan for Norsk Limousin. Avlsplan. Norsk Limousin Versjon 3
Avlsplan Norsk Limousin Versjon 3 Vedtatt 11.mars 2011, Sist revidert 16.02.2018 Godkjent av styret i TYR i sak 119 19.12.2018 Endringer står i kursiv Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres
DetaljerAvskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet
Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte
DetaljerPresentasjon av fagområder og rådgivere. Distrikt Nordland, Troms og Finnmark
Presentasjon av fagområder og rådgivere Distrikt Nordland, Troms og Finnmark Fagområder Bedriftsrådgiving Bedriftsrådgiver er din langsiktige samarbeidspartner som bidrar til å avklare potensial og finne
DetaljerTYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER
TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER 1 TYRS AVLSMÅL FOR KJØTTFE I NORGE INNHOLD «Maksimal nettoverdi» TYRs avlsmål for kjøttfe i Norge 5 TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge 9 Rolle- og ansvarsfordeling
Detaljer