Referat Høstmøte Hønefoss, 31.oktober 2018

Transkript

1 Referat Høstmøte Hønefoss, 31.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Elisabeth Gjems ønsket velkommen og tok opprop. 21 av 27 tillitsvalgte tilstede. 13 menn, og 8 damer. Elisabeth Gjems deltok fra styret. Fra administrasjonen deltok Sverre Bjørnstad, Agnete Børresen og Hanna Storlien. Ingen kommentarer på innkalling og sakliste. Sak 2: Geno mot 2021 Sverre Bjørnstad presenterte ny strategi, og gikk inngående inn i dette. Fortalte kort om Mimiro, prosjektet til Tine og Felleskjøpet, ny Kukontroll og deling av data. Samt ny teknologi som blant annet CRISPR. Kundesentrisitet, viktig fokus framover. Økt digitalisering, fokus på bonden. Tok med litt rundt antall dyr og avdrott, samt forventninger til forholdstall i Nortura venter overproduksjon på storfekjøtt om 2-3 år. Gikk inn på klima, og hvilke utfordringer det er rundt rødt kjøtt i dag og klimafokuset. Nye spennende muligheter for NRF og avlsarbeidet, differensiering av NRF på både kjøtt (mer klimavennlig), og ulike komponenter i melka som kan brukes mer. Nye fokusområder i avlen, kan det avles for mindre metan-utslipp? Litt diskusjon rundt klima og rødt kjøtt, og skjevfordelingen av fokus på rødt kjøtt. Utfordrende kommunikasjon. Klima-biff, differensiere kjøttet. Innspill fra tillitsvalgte: Innspill FN s bærekraftmål: Viktig å vise at man er på banen. Innspill FN s bærekraftmål: Noe svulstig først kanskje, men ser at det for omverdenen er lurt å ha med. Innspill: Veterinærer og teknikere, føler at de ikke henger med for tida, alt går for fort. Svar: Bruker Geno Training Academy, hvor teknikere er med. Jobber også med å få med veterinærene på lignende kurs, for å få de mer oppdaterte og mer inkludert i Geno. Innspill avdrått: Har nok blitt slaktet noen dårlige melkere i juli pga fôr. Innspill: Hvis det går mot mer KJS og mer kjøttfe ligger det til rette for å endre avlsmålet på NRF, for å vektlegge kjøtt mindre og melk mer? Hvis kjøttproduksjon da blir mindre viktig på NRF? Også med hannceller på kjøttfe? Svar: Hannceller er lengre fram i tid hos oss. Det finnes, men vårt utstyr mener ABS at vi kan gjøre det om et års tid. Forventer lavere sikkerhet på kjønn med teknologien. Har importert noen doser, og de har gitt mange kundeklager, og dårlige resultater. I forhold til avlsmål kommer nok en diskusjon på dette. Må veies opp mot robusthet. Ikke vært all verden framgang på kjøtt med NRF. Innspill: KJS blir det utfordring med mindre rekruttering mot seminokser? Må det legges føringer på hvor stor andel KJS som kan brukes? Svar: Embryo er ett tiltak, flere oksekalver blir rekruttert derfra. Produksjonskapasiteten på REDX heretter blir økt, men kan være aktuelt å reservere noen avkom.

2 Innspill: Avdrått tørrstoff i melka. Sammenheng mellom produsert mengde og tørrstoff? Virker som dette kan bli aktuelt for meieriene etter hvert. Noe som fokuseres på i avlen? Svar: Tett dialog med avlsavdelinga og Tine. Innholdet i melka kommer til å få økt fokus framover. Innspill klima: Er avhengige av rammevilkår og forbrukeren for å overleve. Geno er langt framme på klimagass og utslipp. Er det noe samarbeid med de andre org for å presentere ting for interesseorganisasjoner og andre for å få fram budskapet? Svar: Ja, samarbeider med klimaselskapet i jordbruket. Samt samarbeidspartnere sitt arbeid opp mot aktuelle organisasjoner osv. Vi er med. Innspill: Veldig bra å selge det inn oppover. Må selges inn til de på fjøsgulvet. Mange skeptikere blant bøndene. Som tillitsvalgte i Tine har vi fått mye info og opplæring. Noen har sett lyset, ser sammenhengen. Men det er en stor jobb å gjøre i næringa, blant bøndene, hvis man skal få gjennomført dette. Innspill: Dette er kjempeviktig, ikke så interessant om bøndene er skeptiske, for vi er avhengige av politikere som styrer rammevilkår. Tenker at dette prosjektet er sånn som folk blir imponert av. Vi bør han noen snakkepunkter, vise tall og fakta, ha noen gjennomsnittstall som er troverdig. Få folk til å skjønne dette. kommer til å få reguleringer som gir mindre norsk produksjon, og fører til mer import. Merkelig at vi har liberale politikere som tror kjøttforbrukere at kjøttforbruket skal reduseres ved skatter. Svar: Vi som næring kan bli overkjørt hvis vi er skeptiske. Innspill: Tall fra bruket (plansje med utregninger fra gårdsbruket i Øyer) som ble hentet ut, kombineres med Tine-tall? Så kan det kombineres. Innspill: Tror ikke klima-tall i Kukontrollen er veldig eksakte. Har du høy ytelse får du fine tall, henger ikke så godt sammen. Svar: Skal ha møte med Mimiro, vi tar det med oss dit, riktig sted å få det fram. Innspill klimabiff: Er med å få fokus på importkjøtt, ha fokus på NRF-kjøtt. Ikke bare Nortura som styrer om dette fungerer. De 3 innkjøpssjefene som styrer dette til slutt. Svar: Gir større produksjonskostnader ved flere linjer hos Nortura. Tar noe fra ei stor varelinje fra før, mindre tilpasninger. Men så klart, kjedene som kjører dette. Nortura må gjøre dette fos oss. Innspill klimautslipp: Når det gjelder fly og klima, er jo bare å betale mer, så er det jo i orden. Hvorfor ikke bare legge på noen kr på kjøttet? Innspill: Vet vi hvor mange tonn metangass norske storfe slipper ut i år? Vet vi hvor mye den norske befolkning slipper ut i året? Spennende å sammenligne. Alt råtner, og alt slipper ut metan. Storfe har blitt syndebukken. Sau, elg og hjort slipper også ut metan. Innspill: Hvis man tok beitemark og brukte til storfe, og lot det råtne på rot på høsten da var det større utslipp at det råtnet. Innspill: Savner helheten i debatten. Binder mye CO2 i næringa, men det kommer ikke fram hva næringa bidrar med. Svar: Ja, det diskuteres klima helt isolert, og ikke sett opp mot bidraget for matproduksjon. Lurt å la andre organisasjoner snakke fram rødt kjøtt, da vi ikke har troverdighet i næringa da vi har egeninteresser i dette. Kommentar: Geno får oppmerksomhet, flinke til å presentere seg. Geno må være mer på banen selv, drive mer folkeopplysning. Ikke bare la andre snakke for seg. Får mye kred for at vi er framoverlente, og har stor tiltro. Ingen andre gjør jobben, så mener Geno i samarbeid med andre MÅ ta denne jobben!

3 Sak 3: Geno-informasjon a) Drifts- og økonomiresultat b) Status og framdrift i avlsarbeidet c) Geno internasjonalt d) Markedsuker e) Ny Storfeskole Gikk igjennom dagens situasjon, gjennom Geno-informasjon. Fokus på økonomi, insemineringsstatistikk og andre aktuelle saker. Noe av grunnen til underskuddet er kostnader som har kommet nå i forhold til et prosjekt for børbetennelse. Går inn i høysesong av seminsalg, så forventer noe bedre inntekter framover. Salget internasjonalt går bra, øker. Men, nedgang i Nederland hos Xsires på grunn av nye reguleringer på fosfat, nedgang med 10% i dyretall. Statusrapport på Spermvital og Cryogenetics. Ikke klart for å kunne selge Cryogenetics enda, da de har hatt sviktende salg i år på grunn av ikke moden fisk. Har også fått konkurranse. Spermvital ligger på ca 16-17% av markedet i Norge. Selger mer i Sveits en i Norge totalt. Sædprisen ligger på gjennomsnittlig 255kr per dose, mens budsjettert er 240kr. Prisen er derfor justert ned. Ordinær sæd ble justert ned 5kr fra 1.oktober, og REDX med 50kr per dose ut året. Ligger per i dag 3% bak fjorårets semintall. Så dårligere ut tidligere, men har bedret seg. Kan ha sammenheng med økte kvoter. IO-prosenten går opp, kan tyde på at kua blir lettere drektig færre inseminasjoner. Gikk igjennom rutiner for innkjøp av kalv, og kriteriene for dette. Fortsatte videre med avlsopplegget for NRF, hvordan det er lagt opp. Avlsframgangen går stadig fortere. Ønske om at oksene skal starte å produsere så tidlig som mulig, men dette utfordrer det biologiske hos dyra. Et dilemma internt, der avlsavdelingen vil ha de yngste hele tiden, men de produserer mindre når de er så unge. Koster mer, men har igjen mer for det med avlsmessig framgang. Embryo skal være med å øke avlsframgangen betydelig. Gikk gjennom fruktbarhetsdelesjonen, og viser at det jobbes med. Ingen okser blant dagens eliteokser er bærere. Går riktig veg slik vi ønsker per nå, men henger noe igjen fra tidligere slektskap. Noe av ulempen ved bruk av semin, at det blir spredd på flere dyr. Men vet mer om det, og kan selektere på det. Internasjonalt. Ikke vært helt som forventet i USA, men det forbedres stadig. Blir mer KJS heretter, og kombineres med Angus. Kombineres ofte med Belgisk Blå i Europa, med KJS. Skryter av vitale kalver og friske dyr. Må følges opp på en god måte. Kina har tatt av, og solgt ca doser så langt, ca samme pris som USA. Kina kan være veldig uforutsigbart, plutselig kan det være stopp igjen. Samme type driftssystem som i USA, men mangler litt på helhetsforståelsen av driftsopplegget. Utfordrende å være leveringsdyktige nok. Klarer å ta ut en premium-pris i ABS nå. Vi må se på hvordan vi kan øke kapasiteten på REDX-produksjon. Kort gjennomgang av Markedsuker. Presentasjon av den nye Storfeskolen. Kort presentasjon av Store Ree, embryo-teamet, kjønnssepareringslaben. Store Ree vurderer å skille ut gård og skog - Skal utredes i denne strategiperioden. 770 mål dyrka mark, 2700 mål med skog. - All produksjon foregår i «Skogen», i de gamle venteokse-anleggene. Mye færre dyr, og mindre behov for steder.

4 - Vurderer derfor å skille ut gården og skogen, beholde kun dette i skogen. - Per i dag drives det urasjonelt, med 6 laboratorier fordelt over hele området. Elisabeth fortalte kort om PAG drektighetstest på melk ble presentert. Samarbeid mellom Geno og Tine. Innspill fra tillitsvalgte: Innspill IO-tall: Fôrsituasjonen gjør ofte at de som melker dårlig ikke blir satt på igjen, hardere kriterier heretter. Kan påvirke mye. Innspill: Ene veterinæren i mitt område, kviger som løp opp igjen, uten å insemineres på nytt. Faller utenfor statistikken. Innspill KJS-lab: Noe krevende å skaffe folk til KJS-laben. Hvordan skal det gå med 3 skift? Svar: Det er vi spente på. Ingen som er negative. Vært i kontakt med et rekrutteringsbyrå om 3 skift, tror ikke det skal være noe problem. Vi håper det skal gå bra. Innspill: Har slått meg at logistikken ikke er helt bra. Er det tenkt å tenke helt nytt? Veldig kostnader knyttet til daglig håndtering av okser? Finnes det tegninger på internasjonale seminstasjoner som har rasjonelle løsninger og holder seg framover? Svar: Det ble vurdert i forbindelse med ombygging til i dag. Må se på å skille ut Store Ree gård og skog. Bruker ca kr i vedlikehold. Er med på å ta ned kostnadene per produsert dose. Innspill PAG: Kan skje noe etter 28 dager. Kan være embryodød etter dag 28. Bruker inseminør til å sjekke i tillegg. Innspill: Har fått henvendelser om at tankbilsjåføren ikke har tatt med seg prøvene (Buskerud/Modum) Tine tar med seg innspillet. Innspill: Har hatt problemer med å ins med SV på kviger. Uansett hvordan brunsten er, fungerer ordinær sæd best, SV for treig. Bedre på ku. Raskere brunst på kviger. Hvis man bruker tinefunksjonen på Heatime, fungerer SV-sæd for tregt på kviger. Under 17 timer bruker ordinær sæd, over 17 timer SV. Svar: Rent biologisk er det ikke ulogisk, færre spermier som er tilgjengelig rett etter ins. Spørsmål: Tok PAG-test av ei førstekalver. Dyrlegen trodde det var negativt. Tok PAG-test, fikk ikke svar. Fikk enda en dyrlege til å sjekke, var drektig. Fikk ikke opp kua i fjøsloggen, da den var registrert som ikke drektig, fikk derfor ikke svar. Kommer nå opp som drektig. Svar: Tine tar med seg innspillet. Innspill: Ultralyd produsentlaget har spleiset med dyrlegen om å kjøpe ultralydapparat. Begynner å bli press på å få rask tilbakemelding. Fungerer veldig bra. Kostbart utstyr, ikke alle som har det. Sak 4: Orientering fra vedtektskomiteen Johan Kopland orienterte om arbeidet i komiteen, temaer komiteen diskuterer og hvordan det arbeidet framover. Valg av årsmøteutsendinger er noe av det viktigste komiteen diskuterer. Gikk gjennom tidsplaner ved ulike valg. Eneste komiteen har vedtatt til nå er at de ikke ønsker å øke størrelsen på styret igjen. Men valg av styremedlemmene er oppe til diskusjon.

5 Presentasjon gruppearbeid: Gruppe 1: Valg årsmøteutsending: Valg i Høstmøtene mer status for vervet Geno-kontakt. Blir en større prosess. Høstmøtene har hatt dårlig frammøte, må øke statusen. Blir mye dyrere. Vil gå for digitale valg. Godt skissert konsept for det, må kvalitetssikres. Alle kan stemme. I produsentlagene med geiteprodusenter er ikke Geno stort fokus. Styret: 2 og 2 på valg hvert år, funksjonstid 2 år. Områdekravet ser ikke noe problem, mener at dette ikke må fjernes. Heller ikke noe stort problem om det fjernes, må velges folk etter kvalifikasjoner, jobbe for hele landet. Gruppe 2: Valg årsmøteutsending: Digitale valg, det er framtida. Får kanskje med flere til å stemme. Må kanskje fremskynde valget, slik at de som blir valgt blir med på førstkommende årsmøte. Må ha god presentasjon, bilde og info om seg selv, hva man står for. Styret: 2 og 2 på valg, funksjonstid 2 år. Ikke enige i forhold til områdekravet innad i gruppa. Gruppe 3: Valg årsmøteutsending: Samme som gruppe 4. Styret: 2 og 2 på valg hvert år. Valgkomiteen må ha et områdekrav, men det kan fjernes for styret. Gruppe 4: Valg årsmøteutsending: Høstmøte: Geno-kontakt mer betydningsfylt, mer ansvar for å få med meningene fra produsentlaget. Mer betydningsfult å møte på høstmøtet. Digitale valg: Alle produsenter har stemmerett direkte på de som møter i årsmøte. Minuset kan være dårlig valgdeltakelse. Må ha en god presentasjon av de som skal velges, intervjue de litt, så alle som skal stemme har en god presentasjon så de vet hvem de stemmer på. Årsmøteutsending-vervet, hva det skal inneholde. Om de burde møte på årssamlingene i produsentlaga. Eventuelt heller hatt eget møte i produsentlaget for å ha Geno-fokus. Styret: Greit å ha områdekrav, på grunn av det ha alternativ 2, valgt for 1 og 1 år. Fordeler og bakdeler med alt. Diskusjon: Innspill: Valg på høstmøtene, ett eller to møter i Øst fortsatt, dele området i to? Kommentar: Hvis det skal velges på høstmøtene, bør dette skje i et større møte, hvor alle møtte i ett møte. Ellers er det vanskelig med benkeforslag. Kommentar: Diskuterte hvis det blir 1 møte, blir det lange avstander. Bør da ha 2-dagers møte, blir dyrt, må fylle dagene, blir litt i overkant. Innspill valgkomiteen: «Redd» for nye ting. Digitale valg, fungerer bedre for de yngre. Valg i høstmøter eventuelt ha et felles møte med flere organisasjoner. Felles faglig påfyll, og ha det sosiale. Gjør møtene mer attraktive. Kommentar: Geno har ikke vært med på Sundvollen-møtene, landbruksrådene. Bli med der, og ha møte annethvert år? Et godt møte. Kjøre slike høstmøter som i dag de andre årene. Må tenke på å gjøre det mer attraktivt å være tillitsvalgt! Kommentar: Områdene er veldig store. Interessen innenfor de ulike områdene er ulik hvor man er i landet. Fordele dette riktig i landet, og bestemme for andre, vanskelig å forestille seg at det blir rettferdig. Valg i høstmøtene.

6 Kommentar: Hvis det blir digitale valg, velger man da fra hele området? Må føles som et reelt valg, som det ikke føles som det er per i dag. Svar: Alle skal kunne stemme på alle fra sitt område (hele øst for eksempel). Sak 5: Orientering fra valgkomiteen Valgkomitémedlem Mikael Wøien orienterte. Spørsmål: Det skal velges årsmøteutsendinger på årsamlinger i Tine. Det er en merkverdighet, skal tas til etterretning. Hva gjør vi om det blir endringer? Svar: Er mulig å komme med benkeforslag i forkant av årssamlingene. Men enda viktigere å komme med gode innspill på forhånd. Innspill: Vanskelig å involvere folk i Tine-valg, før årssamlingene. Geno er en perifer del av det hele. Har ingen bedre måte, men blir en diktator-modell. Kommentar: Geno er ikke en perifer del. Geno-kontakten har stor påvirkning. Sak 6: Åpen post Innspill: Hadde en kalv som var født i Skulle ta GS-test, men stod med usikker far. Født 5 uker for tidlig, kom opp med usikker far. Hvordan løse dette best? Svar: GS-testene kan kun gjøres på dyr med sikker semin-far. kan overstyre far i Kukontrollen. Tine Rådgiver skal få til dette. Kommentar: Hvis en av mine okser hopper over og bedekker, ren NRF, får jeg ikke GS-testet det dyret da? Svar: Nei, da er det ikke lenger semin, men gardsokse. Innspill: Holdbarhet. Ønsker å beholde kuene lenger, hva gjør Geno med det? Svar: Det er absolutt diskutert, det som avles på med helse og fruktbarhet. Skrives en del om det i Buskap. Har ikke dyra så lenge som vi burde kanskje. En egenskap vi jobber med og gjør stor innsats på. Andre land har dette som en egenskap. Vært komplisert å få denne egenskapen til å passere i utlandet på NRF. Mye dekkes opp gjennom helse og fruktbarhet. Har nå en okse som er godkjent med egenskapen holdbarhet. Kommentar: Om kua holder seg er en ting, men at melkemengde og jurene må også holde. Tidligere ble kuene eldre, men ikke like høyt krav til ytelse. Jur er en utfordrende. Fungerer å avle på det, men å ha jur som holder seg et år eller to til hjelper på. En stor andel av kyrene i dag slaktes pga ytelse og fruktbarhet. Svar: Kvaliteten på utrangeringsårsaker er svært viktige. Kommentar: Litt hvordan man driver også har innvirkning. Blir påvirket til å ins så tidlig som mulig etter kalving. Må ikke stresse at man må ha kalvingsintervall på under 12 mnd. Tar mye tid å komme seg innpå igjen. Kommentar: utrangering suging patting genetisk sammenheng på det, utrangering? Svar: Nei, ikke som er observert. Spørsmål: Så en artikkel i Husdyr, utsatte inseminering, 15 mnd kalvingsintervall ga god økonomi. Ikke sikkert det er mest interessant i forhold til kjøtt framover. Kommentar: Ble anbefalt å vente med inseminering for å få bedre holdbarhet på dyra. Kommentar: Vektlegge holdbarhet mer i avlsmålet. Den teoretiske avlsframgangen. Tidligere ble gamle kuer satt ned i avlsverdi, da kua kan fortsatt melke veldig bra, og holder.

7 Kommentar: Avkom etter de beste fedrene, har den beste holdbarheten. Kommentar: Ikke første gangen man diskuterer holdbarhet. Hvorfor bruke kvigekalvene til embryoskylling, hvorfor ikke bruke gamle kuer som skal utrangeres, hadde fått med holdbarhet på kjøpet. Vet hva man har. Kvigekalvene som plukkes ut til embryoskylling, er det teoretisk sikkert hva de er gode på. De gamle kyrene vet vi jo hvor gode de er. Svar: GS-verdi, eksakt slektskap, ikke endelig profil enda. Vet mye mer å se på GS-verdi enn å se på ett individ. De fenotypeopplysningene og Kukontrollen er svært viktig. Denne info som hentes inn, men vi vet enda mer info om det. En tendens til å overvurdere info fra ett individ, kontra når man ser på hele slekta. Innspill: Forholdet til TYR, hvordan foregår avtalen? Hvorfor ikke slå sammen organisasjonene? Mer egeninteresse for produsentene. Vil ha mer kontroll over kjøttfeavlen. Svar: Avalen er sagt opp, til reforhandling. Forventer økt bruk av kjøttfe, ble ikke som forventet i år. Positivt dekningsbidrag med å inseminere med kjøttfe. Et av våre argumenter at vi har en sterkere stemme inn mot kjøttfeavlen, da vi har stor innvirkning i deres arbeid. Ser på en avtale som gjør den norske storfebonden godt. I USA og Europa går det mye i Angus og Belgisk blå, i krysning med melk. TYR har fått til mye spennende, gode registreringer på Staur, noe vi og bør jobbe med kanskje på NRF. Utfordringen er å få en diskusjon på hvor mange raser testingskapasiteten de skal bruke testingskapasiteten på? Hvordan kan vi sammen se på dette framover, hvordan kan vi spille inn dette på en bra måte? Foreslå en intensiv og en ekstensiv rase, heller importere resten. Respekterer at TYR opplever dette som en vanskelig diskusjon. Må inn i miljøet på en riktig måte. Kommentar: Tror det er lettere å få en lett- og en tungrase, enn å velge en av rasene per i dag. Vanskelig å velge. Ha en syntetisk rase av hvert. Kommentar: Når melkebonden bruker mer kjøttfe, kan bonden også selv bestemme mer hva de krever av TYR. Må komme flere stemmer fram i diskusjonen. Mye diskusjon går internt i kjøttfemiljøet. Kommentar: Innbiller meg at vi har vært snille med TYR. Har de gode forhandlingskort hvis vi ikke vil tappe? Er det ikke bedre å importere sæd? For oss er krysningene interessant, ikke noe å si om det er norsk eller ikke. Svar: Vi ser på hva som tjener den norske storfebonden best. To organisasjoner melk og kjøtt. Ser vi oss isolert sett, kjøper vi genetikk. Men kjøper vi importdoser, kan det hende vi slår unna beina til TYR. Kvaliteten til bonden er det viktigste. Har innkjøpsmakt, men vil ikke indirekte slå bena under kjøttfeavlen. Kommentar: Vi er i en posisjon hvor vi kan sette store krav. Virker som de jobber for salg av sine livdyr, egen gruppe. For å fortsette samarbeidet, sette krav. Innspill: Hva med gamleraser, tanker rundt dette? Svar: Faglig vurdering er at det er riktig å ta vare på dem, ut fra kulturhistoriske årsaker. Vi tar inn to okser, sikre avlsmateriale framover. Ingen planer om å endre. Det koster kr i året, de oksene vi har i gjennom året, dekkes av fellesskapets penger. Vi er ikke enige i at det er en genetisk ressurs for framtida med gamleraser, ser ikke for oss å hente inn igjen gamleraser i NRF, da heller andre større raser. Kommentar: Får ikke Geno støtte for å drive dette arbeidet? Svar: Får inntekten av seminsalget, ikke spesielt tilskudd. Får regionalstøtte, men ellers ikke noe. Innspill: Som tekniker, ønsker en side hvor jeg kan sjekke seminbruk i egen kommune, både NRF og kjøttfe. Se hvilke besetninger man kan ta tak i. ha større fokus på enkeltbønder for å kunne jobbe direkte med bønder.

8 Avlstoget - REDX-film o Kan den legges på hjemmesida for nedlastning? - GS-testing på hunndyr o Ønsker ei kolonne som viser antall hunndyr i hver kolonne, viser hvor stor andel av dyrene som er testet i fylkene o Prosentvis andel av hunndyrene i fylket Sak 7: Ny Geno avlsplan Sverre og Agnete orienterte. Tar høyde for GS-tester og fruktbarhetsdelesjonen. Noen nye løsninger nå, men tenkt enda mer nærmere Egenskaper for besetningen er borte, kan heller justere per enkelt dyr. Sette høye krav på flere egenskaper, velger beste mulige okse. Finner først okse de «vanskeligste» dyra, så for resten. Innspill: Størrelse på kalv bør også vektlegges, ikke bare kalvingsvansker i forhold til oksevalg på kviger. Store kalver er ikke ideelt for kviger. Sak 8: Lansering av kjønnsseparert sæd, REDX ut i inseminørdunkene Viste ny REDX-film. Sverre orienterte om REDX og distribusjon. Spørsmål: Mye er det plass til i dunkene? Dårlig utvalg på SV, er det da plass til REDX? Svar: En balansegang. 2-4 okser blir tilgjengelig på dunkene. Kommentar: Eierinseminør, plukke fra bilen? Svar: Ja. Spørsmål: Hannceller på kjøttfe? Svar: Antageligvis på sikt. Mulig om over 1 år. Blir ikke samme kvalitet på hannceller. Fått noen kundeklager også. Ikke like god drektighet på KJS, da det er færre doser. Innspill: Svinn, i vårt distrikt er det konsentrert kalving. Inseminør burde kunne se på avlsplanen hvilke okser det er forventet at skal gå. Innspill: Sterke meninger om at spesialbestilte doser bør være på egen dunk. Svar: Noen har egen dunk, ellers har inseminør plass i sin dunk. Mulig å kjøpe egen dunk. Innspill: Opplever at veterinær ikke er glad for spesialbestilling. Er det greit? Svar: Ikke greit. Sak 9: Embryo på NRF status og veien videre Sverre orienterte om embryo, fordeler og prissetting. Viktig at vi får lagt inn embryoene. Avlsavdelingen jager avlsmessig framgang. Innspill: Framover, vil det bli satt krav/begrensning på hvor mange «superkombinasjoner» det kan

9 lages per fjøs? Sett pga innavl og bredde, ala ungoksebruk. Svar: Ikke vært diskutert per fjøs. Kombinasjoner blir lagd ut fra populasjonsavlen, ikke bare fra markedsperspektivet. Kan velge blant de som er produsert, ikke hva vi skal produsere. Innspill: De som er minst interessert i avl, bør bruke embryo. Men synes det er svært dyrt. Med fokus på avl, god besetning, vil heller bruke REDX. En oksekalv har ikke samme status fra embryo. Hvem skal ha avlsstatuetten? Innspill: NRF har hatt alt på samme nivå, hvordan skal vi få med alle, alle skal ha tilbud på samme muligheter? De som ikke er så interessert, få med de også. Skal ins-personell skoleres, eller skal Geno kjøre møter og kursserier? Svar: Starter med noen områder. Et avlstiltak, alle tjener på tiltaket. Etterspørsel er viktig. Må kanskje også vurdere avtale med noen mottakere som kan ta imot rest-embryo. Skolerer veterinærer og teknikere, samt avlsrådgivere. Også markedsuker. Innspill: Får ikke brukt embryo i mitt område, men hvorfor satt så høy pris på kvigekalv? Kan skremme vekk noen av de som burde brukt det? Oksekalven var dyr. Svar: Tar med tilbake til styret. Ønsket er en kvigekalv. Være mer villig til å betale for godt avkom. Kommentar: Hvis Geno kjøper oksekalven, går man i pluss. Svar: Geno ringer også rundt til aktuelle produsenter, er interesse. Avhenger av hvor mange embryo man får produsert per dyr. Mange av embryokvigene har blitt kjøpt tilbake av produsentene, drektig. Innspill: Auksjon av kviger. På storfe 2013 var det prøvd livdyrauksjon, mange som måtte ta med seg dyrene hjem fra messa. Tror ikke noe på fart i dette i på NRF. Innspill: Inseminør kontaktpunkt i forhold til Geno. det viktigste er avlsrådgiveren, som skal kunne mer om avl og Geno. den jobben de gjør er veldig bra! Agnete Børresen, Geno Referent,