Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 1. november kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 14 Antall frammøtte tillitsvalgte 12 Sted Dato Drammen Kjønnsfordeling 4 kvinner og 8 menn Frammøteprosent 86% Sak 1 Sak 2 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste NRF-kua ute i verden Samarbeid med ABS krysningskonsept: Hyvig. Avtale som sikrer oss også hvis det skulle bli en skilsmisse. Verdens største genetikkselskap på storfe Økt potensiale for Australia og New Zealand ABS har også tidligere vært distributør for Geno i USA Grunnlag: o Helse og fruktbarhet o Mindre dyr og lavere kostnader på fôr o God dokumentasjon ift merverdi av å krysse med NRF i USA Kommentar: Selvsagt har avlsarbeidet mye å si for helse men her har management veldig mye å si for resultatet. Det har nok mye å si for at de har dårligere resultater på dette i USA. Smittestatus er nok bedre i Norge enn USA. Jobber med å få inn en indeks for holdbarhet. Kommet lenger på dette nå. Kommentar: Dette med holdbarhet er noe som har kommet inn mer de siste årene. Utrangeringsårsaker har vært en utfordring i Norge ift å få på plass en indeks for dette da de varierer mye. Kommentar: Er Geno redd for økning av krysninger i Norge? o Klima og kjøttpris vil nok motvirke dette. Vi vil da tjene best på å ha en ren NRF. Noen vil jo alltid prøve andre raser, og er nysgjerrige på dette. Men vi er avhengige av at vi klarer å ha en ren Norsk populasjon. Kommentar: Du var innom registrering i stad. Vi har fått en ny logo. Den er veldig bra. Men det har aldri vært registrering av farge på kalvene. Skal ikke NRF være rød? Når vi flagger dette så mye? Geno Møtereferat side 1

2 Sak 3 Geno-info o Har vært store diskusjoner på logoen. Navnet i starten var Norsk Rød og Hvit, og senere har fargen blitt noe utvannet. Det var tatt noe genetikk fra Holstein langt tilbake samt noen av de gamle rasene som inngikk i NRF i starten. Det kan diskuteres om vi skal se mer på farge, men vi har valgt å ikke ekskludere god genetikk på bakgrunn av farge. Kommentar: Kan fargen svekke oss internasjonalt? o Tror det må være sterke markedskrefter til stede for at farge er viktig og for at vi skal selektere hardt på farge. Vi kan miste mye god genetikk på dette. Kommentar: Vanskelig å rapportere tidlig om kalven er kolla eller horna når man må rapportere inn så tidlig etter kalving. Er veldig vanskelig å justere dette i ettertid. Jeg registrerer alt på vet ikke. o Det er veldig enkelt å endre vet ikke til horna eller kolla. o Har blitt vesentlig enklere å endre på dette nå, og hvis man har registrert kolla og må avhorne vil det dukke opp som avvik. o Okser vi tar DNA-prøver av får vi sjekket om er kolla eller horna. Kommentar: Sier ikke at vi bør selektere på farge, men hvis noen står ganske likt kunne det kanskje vært lagt vekt på det? Og at man registrerer det ved kalving. Drifts-og økonomiresultat tom september Strategi Hovedmål: Økt konkurransekraft for Genos medlemmer. Skal skape verdi for kunden, ha en effektiv verdikjede Ekspandere internasjonalt Innovativ kommersiell organisasjon Overgang til GS største endringen siden avkomsgransking ble innført Ambisjon om å øke genetisk framgang med 50%. Ser at vi nærmer oss målet. Har skjedd mye her. Samlokalisering med Norsvin og Tyr = sparer en del kostnader med å samarbeide om tjenester/systemer. Hot besetninger i Norge som bruker lite semin som følges opp tettere Samarbeidsavtale med Genus ABS, verdens største seminselskap. Legger ned Geno Italy og Geno UK. De skal selge for oss i 8 land. Ønsket å samarbeide med Geno fordi de har sett dokumentasjonen. Kommentar: kvalitetstillegg på kjøtt gjør det mer interessant med kjønnsseparert sæd og bruke kjøttfe på noen. Ønsker Geno dett? o Vi har godt samarbeid med TYR ift dette. Ny forhandling av avtale med TYR. 25% økning siden i fjor så det er mange som har inseminert med kjøttfe på melkebruket siden i fjor. o Ift økonomien for Geno i dette er dette også en del av reforhandlingen av avtalen med TYR. o Nortura har etterspørsel etter krysning kjøttfexnrf da disse er gode mordyr. Kjønnsseparering: Sjekker muligheten for å få utstyr til Norge. Bruker per i dag Cogent i England, sender okser til England for produksjon. o Kjøttfe: Større utfordring og får nok bedre tilbud der når vi får utstyr inn til Norge. o Det er rettsaker rundt patenter på utstyret så det kan dukke opp muligheter ift utstyr neste år. Økonomi GENO Møtereferat - side 2

3 o Salget er litt lavere enn fjoråret per september. På eksport har vi en del i bestilling, men dette har noe med omorganiseringen internasjonalt. Men både nasjonalt og internasjonalt er høysesong for inseminering fra november. o Med ABS avtalen får vi mer per dose i bla. Italia så det er ikke så stor bekymring om salget er noe lavere. o Polen og USA selger veldig bra. o Geno SA ligger godt an. Dette kommer av at gjennomsnittlig sædpris er høyere pga høyere avlsverdier og fordi ungokser forsvant. Har en gruppe vi kaller tilbudsokser i samme prisklasse men disse har vært lite brukt. o Skal se på budsjett før jul og prisene kommer ikke til å stige. o Pris per dose. Har vært vurdert å senke prisen midt i året, men litt urettferdig ift de som allerede har hatt sin inseminasjonsperiode, så derfor bedre å ta det fra nyttår. o Kommentar: Kommer tilbudsoksene i avlsplan? Har sett lite av dem i avlsplan. Ja det er gode okser, og hvis man f.eks. setter egenskap kalvingsvansker så vil de garantert dukke opp. o Kommentar: Er det sterke signaler om at sædprisen påvirker om flere går over til oksen? Det er noen som er veldig opptatt av sædpris. I tillegg er det ett virkemiddel for å få brukt alle oksene på lista. o Den andre grunnen til at Geno går bra nå er at vi har slaktet over 300 okser fra anleggene. o Skal bygge om to av venteoksefjøsene nå. Det ene isoleres. Lager binger og lager opplegg for sædtapping her. Da vil det ikke bli okser i det nåværende fjøset. o Oksene vil gå i binger. o Geno Global Norge direkte salg der vi ikke har ABS eller døtre o Geno UK og Geno Italy avviklet fra 1. september o Geno Italy: Når vi avvikler selskap så har selgerne krav på bonus selv om ikke dosene er betalt. Italienerne har også en betalingskultur som gjør det vanskelig å kreve inn penger. Trege med å betale. Tallet vil nok bedre seg mot nyttår men det vil nok fortsatt være negativt før nyttår. o Med ny avtale med ABS så har vi fjernet denne risikoen. Da er det ABS som må kreve inn pengene. o Har vært opptatt av en ryddig prosess ift avviklingen. Stort sett alle selgerne fra UK og Italy har gått over til ABS. o Xsires: Rent salgsselskap som vi eier 90%. Selger i Nederland. o SpermVital: minus per år men bedre enn i fjor og går inn i høysesong der så regner med at det skal bedre seg mot nyttår. o Cryogenetics: i Norge tjener vi penger, men ikke på zebrafisk i USA så det jobbes med hva vi skal gjøre med dette prosjektet. Har hittil tonet ned prosjektet. o Kommentar: ble brukt en del penger på å «pynte brura» for noen år siden, er det ingen som er interessert i å kjøpe? Det er flere som er interesserte men ikke i å kjøpe hele selskapet. Vi ønsker å selge oss ut på sikt, med riktig kjøper og riktig pris. o Regner med positivt tall på Geno totalt ved årsskiftet. NRF-kua og klimadebatten Vi har ei ku som er middels stor, god på helse og fruktbarhet. GENO Møtereferat - side 3

4 Sak 4 Beiting binder mer co2. + hindre gjengroing Kommentar: Må syns bedre hva Geno gjør ift klima. Viktig å bli synlige! Få argumentasjonen fram. Geno må ta ansvar for å bli synlige. o Det meste på dette går via Norsk landbrukssamvirke. Men dette er en ny arena der vi kanskje må være med på. Blogg? o Norsk landbrukssamvirke har landbruksbloggen, og kårer beste blogger hvert år. Gardsfrue er en positiv stemme her. Kommentar: får oppdateringer fra barnebarn via skolen. Vi bør se på at lærerne har riktig opplysninger. Disse er viktig ift formidling. Avl er en bidragsyter ift fôreffektivitet. Diskusjon Hva må til for å fremme NRF-kua som klimavennlig? o Kombinasjonskua får mer ut av samme dyret o Hvis vi lar kua gå med litt lavere melkeproduksjon kan vi utnytte beitet bedre og mindre kraftfôr o En bruker som hadde lagt veldig vekt på helse og forebyggende arbeid. Han lå i ferd med å bikke kg i snitt med kyr på fjellbeitet hele sommeren. Den friske fruktbare kua. Ei frisk ku er ei miljøvennlig ku. o Hvordan ser avlsmålet ut hvis man former det ift klimautfordringene? o Tenker at kombinasjonskua er mer bærekraftig enn ammeku. Trenger ammekua til å dekke kjøttetterspørsel, men helst ute på beite. Bør fronte klima politisk ift verdien av kjøttproduksjon på NRF så ikke NRF blir straffet ift betaling for kjøtt på melkebruket. o NRF- klimakua godt uttrykk Er det riktig å legge ressurser i å gjøre kua mer klimavennlig? o Bør fôreffektivitet inn ift å få en mer klimavennlig ku? o Medlemsundersøkelsen 2016 Åpen post Kommentar: Vi må ha tro på NRF. Hvis vi går inn i rasestatistikken så får man kalde fakta, men er ikke sikkert det er helt riktig. De som har Holstein har et stort fokus på ytelse, så en NRF i samme fjøset hadde mest sannsynlig også fått ganske god ytelse, så ikke sikkert vi egentlig kommer så dårlig ut. Kommentar: Er verdt å minne om at de som krysser inn NRF gjør det for å bedre dårlig genetikk hos Holstein. Tror det er viktig ved rasediskusjon at sammenligningen er innenfor hver besetning så miljøet er det samme. Ikke sammenligne besetninger med ulikt utgangspunkt. Kommentar: Tidligere på avlsplan kunne man se utmerket potensiell kombinasjon for seminokseemne. Er første alternativ på avlsplan det beste? o Tanken nå er at alle fødte oksekalver kan bli seminokseemner. Utgangspunktet for den ufødte kalven er foreldresnittet, men dette er mer dynamisk nå. Viktig at vi til enhver tid kan gjøre et godt valg. F.eks. gode eliteokser som har mange sønner inne, vil vil kanskje rekruttere færre etter disse. Større friheter til å justere. o Når får man beskjed om man har potensiell kalv? GENO Møtereferat - side 4

5 Sak 5 o Svaberresultat er ledende for innkjøp. Tar også hensyn til far og morfar for å sikre ift innavl. o Avlsplanen kan forbedres da den har en tendens til å sette den beste oksen på den beste kua selv om dette kanskje ikke er den beste kombinasjonen. o Tror det kommer opp ett varsel når kalven er født hvis det er en oksekalv og får ett varsel om at svaber er på vei. o Alle oksene er veldig gode nå så viktig at alle blir brukt og ikke bare den aller beste mot den beste kua. o De som inseminerer selv kan ikke ha alle oksene på dunken, og derfor blir spredning mindre. Avlsplanen kommer opp som at det ikke er oksevalg på mange da. (?) o Utfordring med utskifting av okser. Men da vil tilbudsoksene også skiftes oftere o Viktig at utgåtte importerte eliteokser kan legges inn i avlsplan. o Kommentar: Får inseminerende personell infomøter? o Det er møter både for teknikere og veterinærer. o Utfordring i noen områdene o Krevende å treffe alle o Kommentar: Føler de er rimelig interesserte i Buskerud men at jeg må oppdatere dem. o Kommentar: Vi har jo blitt litt salderingspost for veterinærene. De har mye fokus på hobbydyr da de tjener mer penger her. Og da er det ekstra krevende å holde dem oppdaterte. o Kommentar: Få som studerer til å bli veterinærer i dag som er fra landbruket. Da er det vanskeligere å få dem interesserte i stordyr. Kommentar: ift avlsarbeid i egen besetning: Heatime: utrangerer på bakgrunn av omløp og bein. Ny fruktbarhetsindeks i februar. Fokus på antall insemineringer per ku. Når vi gjorde det så økte vi arvbarheten på egenskap. Fruktbarhetsdelesjonen: Tror det er ca. 30% som bærer dette i populasjonen. Selekterer bort dette gradvis på den måten at vi er litt strengere til avlsverdien på bærere av dette genet. Kommentar: Stilles andre krav til holdbarhet i dag enn når alle sto på bås. Statistikken sier at kyr går raskere ut nå enn tidligere. Kommentar: hva er lønnsom avdrått? Hva lønner seg? Ei ku som melker over flere år eller over færre år? Økonomiske verdier i vektene i avlen, innledning til diskusjon Genomisk seleksjon Siste nytt Tradisjonell avl: Gjennomsnittlig generasjonsintervall på 7 år. Med GS: Gjennomsnittlig generasjonsintervall på 3 år Single step metoden (kombinerer slektskapsinfo fra genotypede dyr med ugenotypa dyr) gjør at vi ligger helt i front på GS. GS er et mye mer nøyaktig mål på slektskap Kommentar: med slektskapskoefisientene, er det utfra hele DNAet eller ift enkeltgener? o Vi må gå utfra at vi ikke har noe informasjon om enkeltgener. Men vi trenger ikke kunnskap om enkeltgener inn i denne metodikken. Vi ser på likhet for markører i DNA. Veldig mange egenskaper påvirkes av mange gener. GENO Møtereferat - side 5

6 Kommentar: er det noen som har sterkere gener enn andre? Som overfører mer av sine gener til sine avkom. o Per det vi vet i dag så får alle 0,5 fra mor og 0,5 fra far. Men hvilke gener den får fra far og mor er tilfeldig. Og da må vi se på slektskapet mot besteforeldre som kan variere mer. Kommentar: Jeg lærte om dominante og recessive gener, stemmer ikke dette lenger? o Vi fokuserer ikke på dette, da det er mer hvordan gener kommer til uttrykk. o Man kan bli lurt av dominante gener? o Der har vi en utfordring i dag med modellene våre ift importer som kan gjøre at vi overvurderer døtre etter importerte okser. Og undervurdere innavlede individer. Dette jobbes med. Kommentar: Man vil også med gs se på døtrene? o Vi vil se på alle slektninger av oksen. Det kan forandre seg litt på indeksene når døtrene kommer inn, men vi ser at dette ikke gir så stort utslag som fryktet, og sammenhengen er høy for mange egenskaper (målt på okser som har fått døtre mellom to avlsverdivurdering). o Vi hadde ikke slaktet ut venteokser hvis ikke den sammenhengen var solid Vi ser allerede en stor forbedring på kvalitet på okseutvalget med kun gs i preseleksjon. Kommentar: vil det bli brukt færre hanndyr totalt i populasjonen? o Det vil bli brukt mange flere eliteokser, men færre ungokser. Men testoksene fikk bidra lite på lang sikt fordi vi ikke rekrutterte etter ungokser, så sånn sett har vi flere okser å rekruttere etter. Men vi må passe på innavlen. Derfor har vi økt antall eliteokser per år. Genotypede hunndyr vil hjelpe sikkerheten. Fra nyttår blir det mulig å GS-teste kyr i egen besetning. Kommentar: Hva med gs på kjøttfe? o Er litt prematurt på kjøttfe enda, fordi du må ha en stor populasjon og gode fenotyperegistreringer. Vanskelig å få skikkelig drive sånn som det er i dag. Kommentar: Blir resultat fra GS-test på hunndyr lagt inn i avlsplan? o Resultatet vil automatisk gå inn i kukontrollen og det vil syns på avlsplan. Per i dag har vi ikke alle delindeksene på kusiden, men dette må inn så fort som mulig. Kommentar: pris per dyr? o 500 kr o Man må vurdere selv hvor mange dyr man ønsker å genotype? o Mange som vurderer å genotype egne dyr. Kommentar: Blod eller svaber? o Foreløpig blodprøve på voksne dyr og svaber på kalver, men jobber med en merketangløsning der man merker gs-testede dyr og får ut en vevsprøve. o Viktig at det merkes i både kukontroll og avlsplan om dyret er genotypet eller ikke. Kommentar: Kan man genotype utfra melkeprøver? o Tror ikke det er så aktuelt GENO Møtereferat - side 6

7 Kommentar: Melk og drektighetskontroll: finnes graviditetstest for mennesker, kan man ikke få en tilsvarende test på kyr? Er det ikke hormoner som kan måles i melk? o Svar: Med gs-testing er fenotyper enda viktigere enn tidligere! De som ligger foran på gode dataregistreringer er de som vil gjøre det best på GS! Kommentar: Det burde vært pålagt veterinærer med online registrering av inseminering! Så man får det raskere inn. Det finnes så gode online registreringsverktøy så det burde være lettvint. Kommentar: Blir mye feilregistreringer når veterinæren ikke registrerer før senere. Kommentar: Jeg er vant med at veterinæren har registrert insemineringen før hun er ute av fjøset så noen er veldig effektive. Kommentar: i fjor var det en del snakk om embryo og kjøp av kviger. Er det kommet noe videre? o Det er fortsatt i planene, men det diskuteres fortsatt metode, om vi skal gå for IVF eller Moet. o Det skal bli en person som vil ha ansvar for dette fra nyttår, i tillegg må vi se på hvordan det skal gjøres og det etiske rundt det. Innkjøp av okser: rangeres i første omgang på foreldresnittet og slektskap, så sendes svaber ut til ca kalver, ca.150 kjøpes inn, ca. 50 blir elite. Det er viktig å kjøpe inn flere enn det vi bruker da vi må ha backup ift om noen ikke holder mål, eller av andre årsaker faller ut. Kommentar: Blir ikke eksteriør og lynne vurdert? o Det blir vurdert på den måten at hvis eksteriøret er godt nok til å fungere som seminokse så går den videre. Lynne vektlegges på den måten at de slaktes hvis det er veldig dårlig/fare ift HMS. o Sædkvalitet vektlegges til en viss grad, men da dette er unge okser kan de få en sjanse når de settes i karantene ift at dette kan bedre seg. Ift embryo er det diskutert rundt 200 i året, men dette er ikke ferdigdiskutert. Avlsplan: ønsker en jevn fordeling av oksebruk men med en viss valgfrihet. Viktig å finne en god balanse her. Januar 2017: ny plattform for beregning av avlsverdier. Ett program som beregner avlsverdier automatisk. Da vil mest sans. Nye oppdateringer av indekser komme hver 2-3 uke. Avlsverdien i kukontrollen vil også bli automatisk oppdatert. Endring i eliteokseutvalget vil skje 3-4 ganger i året. Papirkatalogen forsvinner da det vil bli vanskelig å holde den oppdatert når avlsverdiberegningen automatiseres. Derfor vil webkatalogen bli hovedkilden. Man kan også ta utskrift fra webkatalogen. Internasjonalt ønsker de ikke så ofte oppdateringer, men noen faste datoer disse oppdateres, så det må jobbes med å finne en løsning ift kommunikasjonen her. Kommentar: Geno ønsker oksene ut fort men man vil ha kua lenge på båsen. Hva tenker dere om holdbarhet? o NRF kua scorer godt på holdbarhet internasjonalt men dette har jo med egenskaper som helse og fruktbarhet som er viktige årsaker ute. o Det kommer en holdbarhetsindeks etter hvert. GENO Møtereferat - side 7

8 o Jur er ofte en årsak til at kua utrangeres. o Ja der har vi nok mye mer å gå på. Vi bør bruke data på dyra over flere laktasjoner på jur. Det kommer veldig mange gode okser inn på neste. Mange gode som står på vent. Ift fôrutnyttelse må vi passe på krysshøyde så ikke kua blir for stor. Da blir det økte fôrkostnader. Respons på seleksjon er viktigere enn prosentvekting! Hva betyr det at vi f.eks. vekter kjøtt med 6 %? Det er veldig vanskelig å svare på dette på grunn av genetiske sammenhenger, så responsen reflekterer ikke alltid vektleggingen i avlsmålet. Ønsker å fokusere mer på den økonomiske verdien av avlsverdiene. Jobber med beregning av verdien av å øke respons på en egenskap. Synliggjøre hva som gir økonomisk gevinst med kroner og øre. Justere avlsvektene etter ønsket respons. Det er bedre at medlemmene diskuterer økonomi og respons og at avlsavdelingen på bakgrunn av dette justerer avlsmålet. Mer fokus på tørrstoff i melk kan være riktig fokus. Mer vekt på dette ift volum har også en mer gunstig genetisk sammenheng med andre egenskaper. Kommentar: jeg er litt opptatt av bein og klauver i løsdriften. Dyr med dårlige bein gjør det dårlig på alt annet også. o En veldig viktig egenskap, men vanskelig å sette kroner og ører på. Men man kan koble det opp mot holdbarhet. Man er nødt til å ha god kontroll på det. Arvbarheten er litt lav så sånn sett er det en vanskelig egenskap å få framgang på. Men jo mer data vi får inn på det jo bedre. Kommentarer: hvordan får dere inn data på bein og klauv? o Klauvskjærere sender inn data via nett, resten av registreringene må registreres av produsenten. Viktig da at også friske klauver registreres. o Beineksteriør blir registrert i kvigemålinger. Her er det mye forbedringspotensiale på registreringene. Kommentar: Vi skal si hvordan vi vil ha kua også justerer dere ift våre ønsker? o Ja det er tanken. Og når vi ser at det er tilbakegang på en egenskap at vi bare kan fintune vektingen så det går i riktig retning ift medlemmenes ønsker. Det går mye fortere enn tidligere, og derfor har vi ikke tid til en avlsmålsdiskusjon hver gang en egenskap går i feil retning. o Hvis vi får mer riktig vekting ift respons så tåler vi de oksene som er avvikende på noen egenskaper fordi det vil bli favorisert litt de som er bedre på de egenskapene. Derfor er det viktig å ha ett bredt avlsmål med fokus på responsen. Vekte med god bredde. Dette vil bli ett sikkerhetsnett for disse som har store avvik. o Viktig med gode kombinasjoner med okser som har skjeve profiler. Diskusjon: Inntekter o Ytelse kvalitet o Levende kalver o Kjøtt - kvalitet GENO Møtereferat - side 8

9 Sak 6 o Fruktbarhet ytelse o Kostnader o Celletall o Klauvhelse utrangering, fruktbarhetstrøbbel, nedsatt ytelse osv. o Fruktbarhet omløp o Fôrforbruk Kommentar: Per Gillund regnet på prisen av omløp og kom fram til ca 1000kr per omløp Det jobbes med å lage en modell for å beregne fôropptak på bakgrunn av FTIR. De har etterpurt om Geno ønsker en fôropptaksindeks. Veldig spennende. Ønsker vi som eiere å gå for en fôrutnyttelsesindeks selv om den er bare 50 % sikker? Kommentar: Ja, man må jo starte ett sted. Så om vi starter på 50% i dag så vil det jo mest sannsynlig at vi får framgang Kommentar: Vi har jo valgt styret, så vi må jo stole på dem også. Hvis ikke vi er fornøyd med avgjørelsene som gjøres må vi jo heller stemme på noen andre. Objektive fenotyper Data fra AMS, Aktivitetsmåler, 3D-bilde av jur osv. veldig verdifulle data! Mye spennende som skjer her! Orientering fra valgkomiteen Tine har hatt en omfattende endring i eierområder som da fikk konsekvenser for oss, da valgarenaen for våre årsmøteutsendinger forsvant. Dette er bakgrunnen for ny valgordning. I 2017 er alle årsmøteutsendinger på valg. Valgkomite vurderer hvem som skal sitte ett år og hvem som skal sitte to år. Vil ha avstemming etter fylker/valgkretser. Har dobbeltsjekket dette mot årsmøtets møteleder, styreleder og revisor at ikke valgkomiteen går utover instruksen med å gjøre det slik. Valgkomiteen bestemmer hvem som skal sitte ett eller to år. Innspill ønskes innen 15 desember Årsmøteutsendinger stemmes fylkesvis, varautsendinger stemmes på i hele området. Mulig å komme med alternative forslag etter at innstillingen er offentliggjort. Kommentar: hvis vi stemmer fylkesvis hvem stemmer vi på da som ikke har noen fra vårt fylke? o Vi får se hvordan vi gjør det med valgkretser. GENO Møtereferat - side 9