Styreleder Jan Ole Mellby, Geno

Transkript

1 Styreleder Jan Ole Mellby, Geno Tale til årsmøtet 2017 Da er det min tur til å ønske dere alle hjertelig velkommen hit til Hamar og Geno sitt årsmøte. Det gjelder både delegater med og uten stemmerett, gjester og ikke minst prisvinnere. Håper dere satte pris på fellesseansen i forkant av årsmøtet vårt med informasjon og tanker om det nyeste innen genteknologien. For Geno er det viktig å tilegne seg kunnskap og å finne den riktige balansen mellom offensiv bruk av ny teknologi og å foreta de nødvendige etiske vurderinger. Teknologiene gir spennende muligheter og i tillegg til et mulighetsfokus må vi ha fokus på sikker bruk av det nye som kommer. Vi har vi blitt oppdatert på både hva Mat- og Landbruksminister Dale og lederne våre i faglaga ved Lars Petter Bartnes og Merete Furuberg tenker om det grønne skifte med et godt ordskifte. Ingen tvil, jeg mener at avlen har en viktig plass fremover i det grønne skiftet. Jeg er klar over at i disse dager så er det stor politisk aktivitet rundt vår næring. Det skyldes at Jordbruksmeldinga med tittelen «Endring og utvikling, en fremtidsrettet jordbruksproduksjon» behandles i Næringskomiteen og skal vedtas i Stortinget om en uke. Den Jordbruksmeldinga som vedtas blir nok annerledes enn manuset fra Ministeren, men utfallet må vi vente på i spenning. Kommer tilbake til noen politiske betraktninger senere i talen. Endring og utvikling er også ord jeg kan bruke, når jeg nå skal ta dere med på en reise gjennom fjoråret med Geno. En av endringene er at dere i år har fått en forenkla årsmelding med regnskap. Avl og økonomi Økonomisk landet Geno omtrent på budsjett, men det var en del poster i regnskapet som landet langt fra budsjettet. Jeg kommer innom noen av de endrede forutsetninger i 1

2 løpet av talen, men dere får en grundigere gjennomgang av regnskapet etterpå av økonomisjef var et spesielt år. Det var første driftsåret med Genomisk Seleksjon (GS). Det ga oss tidenes okseårgang. Senere i dag skal Mæle få avlsstatuetten og har hele 43,16 i avlsverdi. Med full overgang til GS hadde vi muligheten til å plukke de beste oksene fra 4 okseårganger. For i starten på fjoråret var alle venteoksefjøsa fulle. Etter hver gransking så ble i de 100 dårligste GS-testede oksene slakta, totalt over 300 okser. Det ga oss også en positiv engangsinntekt i regnskapet på over 4,5 millioner kroner. Vi hadde med ungokser fram til juni. Deretter var det bare eliteokser i sæddunken og alle eliteoksene hadde fått sin avlsverdi ut fra GS-beregning. Styret så at gjennomsnittlig avlsverdi steg og vi valgte å sette ned prisen på sæddosene. Siden vi har en trappetrinns løsning på sædpris og spranget mellom billigste og dyreste dose er stort, er det en utfordring å treffe i forhold til budsjett. Kunden, som er bonden var også villige til å bruke de dosene med høyest pris. Kall det gjerne kvalitetsbevisst. For Geno har det gitt en merinntekt for 2016, som vi har en ambisjon om å bruke på medlemsnytte. Slik som utsending av egne tenger for å kunne ta en GS-test på hundyr og seminokseemner. Jeg kan nevne at styret satte ned prisen på NRF-sæddosene i snitt 15 kr fra årsskiftet, men etter en ny meget god gransking nå i februar vedtok styret i går å sette ned NRF sædprisdosene i alle kategoriene med ytterlige 15 kr gjeldene fra 1. april. I forbindelse med den første avlsverdiberegninga nå i år er Bull-it innført. Her samkjøres både fenotype-data og genomiske data inn i samme beregning basert på dyremodeller inn i total avlsverdi. Avlsverdiberegning av alle dyr blir nå kjørt hver tredje uke. Men husk at fenotyperegistrering er viktig. Ikke glem å ha husdyrkontrollen på plass, det er der vi henter inn mest nye data. 2

3 Den andre kilden til inntekt for Geno er antall solgte doser. I Norge i fjor var sædsalget på doser og av det igjen NRF doser. Totalt var det en nedgang i sæddosesalget på ca. 1 %. NRF viker markedsandeler til kjøttfe, ellers står NRF stabilt mot andre raser. Av salget er ca. 18 % på SpermVital teknologi. Salget av kjønnsseparert sæd er stabilt på doser. Samtidig regner jeg med at det ikke var noen sure miner nå i mars, når dere mottok oksekatalogen på papir sammen med siste utgave av Buskap. Geno sine datterselskaper Geno Global Den store nyheten i fjor var inngåelse av samarbeidsavtale med Genus ABS. Et av verdens ledende genetikkselskap hjemmehørende i USA og Storbritannia. Avtalen omfatter distribusjonssamarbeid i 8 land, Italia, Storbritannia, Tyskland, Frankrike New Zealand, Australia Canada og USA. Geno samarbeidet med ABS i USA fra tidligere. Avtalen med ABS gir oss muligheten til å distribuere NRFgenetikk på en mer effektiv måte, noe som vil gi økt verdi for kundene våre og bidra til økt vekst for begge selskapene. Videre ble datterselskapene i til Geno Global i Italia og Storbritannia avviklet, men med overføring av de fleste ansatte til ABS. Dette medførte at Geno må avskrive de investeringene som er foretatt i disse selskapene, noe som kommer til uttrykk gjennom et tap i regnskapet for Gjennom avtalen med ABS er Geno sine kostnader og ikke minst risikoen i de ulike markedene vesentlig redusert. Styret ser denne avtalen som et positivt bidrag til å nå de strategiske lønnsomhetsmåla knyttet til den internasjonale veksten. Krysningskonseptet sammen med ABS har fått et eget navn og profil, HYVIG. XSires (Genos sitt adatterselskap i Nederland) har også hatt en positiv utvikling og betjener Benelux landene. Salg til øvrige land går gjennom Geno Global og totalt selger vi NRFgenetikk til over 30 land. Selv med disse omleggingen vi gjorde i fjor økte det internasjonale salget av NRF doser med og totalt til doser. Vi har en ambisjon om at 3

4 salget av NRF- doser skal øke mer i Kina er på gang igjen i løpet av året håper vi. Dermed bekrefter vi at for tredje året på rad er NRF den klart største på salg av rød genetikk. Senere i dag skal vi dele ut eksportprisen og i år blir den delt mellom far og sønn, altså Braut og Gopollen, en artig tilfeldighet. Mer om Datterselskapene våre SpermVital AS har et godt fotfeste blant norske melkeprodusenter. Gledelig er å se at veksten av SpermVital teknologien kommer fra nye markeder i Europa. I tillegg er det en utstrakt bruk av ressurser på forskning og utvikling. Verdiene av selskapet øker og det er bra. Et eksternt firma har utført en verdivurdering, og SpermVital er nå verdsatt til 240 mill. kr. SpermVital ble også tildelt innovasjonsprisen i 2016 av Norsk Landbrukssamvirke. SpermVital invest AS er et finansieringsselskap, som ble etablert for å skaffe tilveie kapital blant eiere og ansatte i Geno. Det jobbes med å legge til rette for en omsetning av aksjene via web. Crygenetics AS eier Geno 56 % av og vi er da over på frysing av fiskemelke, og tjenester tilknyttet befruktningsprosessen. I tillegg fortsetter satsning på Zebrafisk som brukes til humanmedisinsk forskning i USA. Selskapet har foretatt en meget kritisk vurdering av strategi- og drift og vurdert hva som må gjøres for å oppnå positiv kontantstrøm. Selskapets styre har besluttet å avslutte flere av forskningsprosjektene som er i tråd med Geno sin eierstrategi, og lagt føringer for at vi ikke går inn med mer kapital for videreføring av disse prosjektene. Sjansen for å lykkes ble vurdert som for liten slik at risikoen ble for høy. Dette medfører stopping av aktivitet, nedskriver og et meget negativt resultat for selskapet i Det satses nå videre på de produkter og tjenester som er ferdig utviklet og som gir inntjening. Selskapet har ny daglig leder som har vært rask til å gjennomføre nødvendige tiltak. Selskapet har en meget positiv start på BioBank AS eier Geno 33 %. Her samles biologisk informasjon fra avlsdyra. Hit sendes alle vevsprøver for 4

5 eksempel en GS test, før den sendes videre, for å utføre selve GS analysen. Med andre ord et selskap som stadig får mer å gjøre. Organisasjon Da vi forlot hverandre etter fjorårets årsmøte i Geno, var det kanskje noen som lurte på hvordan vil det gå med Geno i Hvorfor, jo vi hadde en blek direktør delvis sykmeldt på krykker og en eksportsjef som hadde blitt fristet av ny jobb. Jeg kan berolige dere, Geno er i stadig utvikling og Sverre Bjørnstad, vår direktør, overrasket alle med å komme raskt tilbake i full jobb. I løpet av høsten har Sverre hatt en gjennomgang av Geno sin organisasjonsmodell. Er Geno rett organisert blant de ansatte med riktig rollefordelinger og ansvarsfordeling, ikke minst på grunn av GS regime og avtalen med ABS. Den nye organisasjonsmodellen hadde oppstart ved årsskiftet nå. Med andre ord lite står på stedet hvil i Geno, det er stadig omstillinger og endringer. Men dere ansatte liker tydeligvis utfordringer, med sykefravær på bare litt over 3 % vil jeg på styrets vegne takke de ansatte for jobben dere gjør for oss eiere. På sist årsmøte vedtok årsmøtet nye vedtekter. Det innbefattet at vi gikk fra 5 regioner til 4 eierområder. Det igjen førte til at styret ble redusert med en eierrepresentant og en ansatt representant. Vi er nå totalt 7 i styret og jeg synes styret har fungert meget bra. Alle er med og bidrar. Det som kanskje har skapt mest hodebry er valg av årsmøteutsendinger etter fjorårets vedtektsgjennomgang. Foreløpige rapporter tyder på at vi ikke har klart å engasjere medlemmene rundt valg av årsmøteutsendinger. Styret vil evaluere ordningen og innspill og jeg tror nok at det blir et av temaene på høstmøtene senere i år. Produksjon Siden vi har gått over til GS, så har venteoksefjøsene utspilt sin rolle. Men kan de brukes til noe og eventuelt hva? I dagens regime står oksene oppbundet på Store Ree, mens de går løse på Hallsteingården. Styret fikk forelagt planer for nytt opplegg for eliteoksene og i juni vedtok styret at fjøs 2 i 5

6 venteokseanlegget bygges om til oppstalling og tapping av eliteoksene. Ombygging er ventet ferdig til 1. mai og vil ha plass til 70 eliteokser i løsdrift. Fjøset er blitt isolert og det blir en avdeling for sæduttak på hver side av forbrettet. I tillegg blir det litt ombygging i det første fjøset også. Fordelen med å ha sædtapping der oksene står, er at de da vil har samme smittestatus hele tiden og er derfor tilgjengelige. Dermed blir forhåpentligvis logistikken enklere i forhold til å serve markedet. Planen er også at kjøttfeoksene skal til Store Ree. De må da karanteres ut før bonden som har kjøpt dem, kan få dem til sin besetning. Dermed blir det ingen okser i fjøset framme på Store Ree. De flyttes i løpet av mai, men laboratorievirksomhet og ekspedisjon fortsetter. I morgen får dere høre om embryoproduksjon, og planen er at vi skal bruk fjøs 4 til oppstalling av kviger og embryoproduksjon. Det ser ut som det er mange synergier med laboratoriet på Store Ree og ikke minst ha hånd om hele verdikjeden selv. Så i kveld før festmiddagen blir siste mulighet til å få se eliteokser framme på gården i visningsrommet. Markedet Semintilslutningen forsetter å stige litt og er på 86,0, og her er Sogn og Fjordene best med 95,7 tilslutning. Bruka av semin og avlsplanlegging har nå fått et løft. Nå har alle dyr fått sin egen avlsverdi og alle oksene er eliteokser. Dermed kan det planlegges for å finne riktige kombinasjoner i hele besetningen. Det har vært en utfordring å være leveringsdyktig på alle eliteoksene i toppsesongen. Det gjelder også på okser med SpermVital teknologi. Bruk av avlsplan er viktig og det gjøres stadig forbedringer i avlsplan til det beste for tenkt avkom. Vi bytter ut ca. halvparten av eliteoksene ved hvert eliteokseuttak, dette for å utnytte den avlsmessige 6

7 framgangen. Dette er en utfordring opp mot svinn, ikke minst på SpermVital sæden. I løpet av året er også samarbeidsavtalene med Tine og Tyr reforhandlet. Geno deltar på mange forskjellige arrangementer og messer. Selv var jeg en del av teamet som var på Dyrskuet i Seljord. Kronprinsparet skulle komme og åpne Dyrskuet i anledning 150 års jubileum. På forhånd var Geno og undertegnende utfordret til å komme med framtidstanker for storfeavlen på NRF i forbindelse at Kronprinsparet skulle besøke fjøset, hvor mange av landbrukets aktører holder til under messen. Overraskelsen ble enda større da vi i tillegg fikk et nesten 10 minutters langt besøk av Kronprinsparet på vår stand og en hale på over 40 journalister. Foruten en god informasjonsbolk fikk også Kronprinsparet ta del i opptining av en sæddose og etterpå se på spermiene i live gjennom et mikroskop. Samt hilse på 3 av oksene som vi hadde utstilt. Genos tanker inn mot jordbruksforhandlingene Det viktigste slaget om norsk landbruks står i Stortinget den 28. mars, da Jordbruksmelding skal debatteres og vedtas. Den kan fort bli retningslinjene for landbruket i mange år framover. Jordbruksmeldinga har blitt diskutert i mange fora de siste måneder og mye tyder på at det kommer forandringer til den foreslåtte jordbruksmeldinga. Det er valgår og de forskjellige partiene ønsker å vise seg frem, i håp om senere kapre velgere eller beholde sine velgere. For at intensjonen med landbruk over hele landet skal lykkes, så mener jeg at det er viktig at markedsordningene beholdes. Kvoteregioner er et annet stridstema og ikke minst at velferdsordningene og bruk av beite på innmark beholdes i sin nåværende form. Langsiktighet er en nøkkelfaktor i vår næring. Ser vi videre frem mot Jordbruksforhandlingene, så er produksjon av melk- og storfekjøtt en bærebjelke i norsk landbruk og avgjørende for å sikre et aktivt landbruk over 7

8 hele landet. Verdiskapninger av disse produksjoner representerer ca. 42 % av markedsinntektene i landbruket. I tillegg til beiteressursene, brukes ca. 60 % av det fulldyrka norske arealet til grovfôr. Driftsgranskingene viser at de små og mellomstore brukene ikke har tatt del i lønnsomhetsutviklingen og Geno mener jordbruksavtalepartene, i årets oppgjør, må være spesielt oppmerksomme på den gruppen. Å utnytte norske ressurser er viktig, og her er kombinert produksjon av melk og kjøtt en meget effektiv driftsform. Det gjelder både når man ser på kostnader og ikke minst i et klimaregnskap. Beregninger så langt, kan vise til at ved å utnytte mordyret til å produsere både melk og kjøtt, oppnås en produksjon av storfekjøtt som er ca. 50 % mer klimasmart enn om produksjonen spesialiseres. Vi trenger ammekuer for å produsere nok storfekjøtt, men Geno mener det er viktig at interessen og motivasjonen for å produsere storfekjøtt i kombinasjon med melk, ikke svekkes. Kan i denne sammenhengen anbefale å se på en fin liten video fra Tine, med tittelen «Heia norsk landbruk». Den illustrerer på en enkel og god måte klimakretsløpet i en kombinert produksjon. En kombinert produksjon gjør også at driftsenheten er mindre sårbar for markedsmessige svingninger. Etter fjorårets jordbruksavtale ble kvalitetstilskuddet på kjøtt forsterket gjeldene fra 1. januar nå i år. Kr. 3 i slakteklasse O og kr.7 i slakteklasse O+ eller bedre. Geno mener det er viktig og ikke røre ved dette tilskuddet nå, men se hvordan slakta utvikler seg. Det er en klar tendens til at slaktevektene har godt opp og at også fett % på slakta har økt. Økte vekter er ikke ensbetydende med bedre kvalitet på slaktet og økt mengde fett er uønsket. Derfor mener Geno det er mer fornuftig og se på muligheten om å få innført et tilskudd på levende fødte kalver.. Det har positive effekter og vil stimulere til bedre utnyttelse av mordyret. Det ble også trukket frem som et av forslaga fra ekspertgruppa på storfeproduksjon i

9 Siden forholdstallet er på 98 %, så ser det ut som trykket på avdråttsøkning er noe redusert. Rekrutering til melk- og storfeproduksjon er viktig og tror et slikt tilskudd vil kunne stimuler og virke etter hensikten. For at små og mellomstore bruk skal få en bedre lønnsutvikling, mener Geno at Husdyrtilskuddet bør økes i gruppene under 25 årskuer. Det er viktig med en stimulans her, for det på disse bruka det i dag er flest båsfjøs. Skal dissa brukerne se noen mulighet til å fornye driftsapparatet er det viktig at lønnsomheten er på plass. Det er også en kjensgjerning at det trengs ekstra stimuli til disse bruka, når det også gjelder investeringsmidler. Vi synes ramma for tilskudd bør kunne økes med kr , når det investeres i kombinert produksjon. Samtidig kan det være fornuftig å se på en risikolåneordning for landbruket, for å hjelpe distrikts Norge til å investere i fornying av driftsapparatet. På det generelle mener vi at sum budsjettmidler og uttak av pris i markedet må minimum kompensere for den generelle kostnadsvekst. Eventuelle effektivitetsgevinster bør tilfalle den enkelte produsent. Vi har også spilt inn om det bør vurderes å øke distriktstilskuddet i sone 2 og 3. Kanskje det kan øke interessen for storfekjøttproduksjon her. I løpet av året har Geno fått innspill fra produsenter som mener at kvoteleie bør avvikles. Kvoteleie er det mange som er involvert i og har laget langsiktige avtaler og har gjort det mulig at det har blitt investert på gården. Utfordringen er at mange mener det er penger som går til den passive bonden, eller penger ut av næringen. Vi har foreslått ovenfor avtalepartene at det settes ned et utvalg, som vurderer dagens kvoteleie. Ambisjonen må være å få til en ordning som på sikt styrker de aktive produsentene. Naturlig nok har Geno med at punkt om styrking av seminutjamningsmidlene. Her er det en underdekning, og et meget godt distriktstiltak med mer penger i potten. Det ble tatt penger bort fra potten i fjor og det synes vi er uheldig. Seminutjamningsmidlene er en viktig brikke i forhold til lik 9

10 pris over hele landet og en avgjørende faktor for hva bonden betaler for en inseminering. Veien videre Geno og merkevaren NRF. Vi vet at NRF er med på å lage kanskje verdens fineste melk, derfor bør vi øke fokus på at NRF også er en viktig bidragsyter i produksjonen av norsk storfekjøtt, produsert på norske resurser og en klimasmart produksjon. Avlsmålet eller avlsretningen bør bidra med en merverdi både for produsent og forbruker. Forbrukertrender har fokus på dyrevelferd, helse, sunnhet og bærekraft. Gode allianser med forbruker blir derfor viktig fremover. Husk det er bare vi som har NRF, det er vi som eier genmaterialet, avlet fram på norske gårder i over 80 år og det er vi som bestemmer avlsmålet. Framgangen går raskere, desto viktigere er det å ha gode registreringer og modeller, slik at fremgangen er reell. Med avlsverdiberegning på alle dyr i besetningen og kun eliteokser å velge i, blir det stadig artigere å drive med avl. Snart er både tenger og bestillingssystemet i Kukontrollen på plass og da kan vi som produsenter ta GS test av dyra våre i buskapen og optimalisere avlsplanlegging enda mer. Geno jobber kontinuerlig for å finne bedre løsninger med kjønnsseparert NRF sæd og økt tilgjengelighet. NRF genetikk er en viktig bidragsyter til at kollegaer i andre land kan dra nytte av vårt avlsmateriale inn i krysningsavlen. Vi har et klart mål om å beholde 1. plassen som den største bidragsyter på rød genetikk fremover. Så ser vi at det kommer nye avlsmetoder og i første omgang er det viktig å bygge opp egen kunnskap og ikke ta forhastende vedtak. Da håper jeg på et aktivt og konstruktivt årsmøte, lykke til og takk for oppmerksomhet! 10