Møtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Bergen Airport : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 12 Antall frammøtte tillitsvalgte 10 Sted Dato Bergen Kjønnsfordeling 2 kvinner og 8 menn Frammøteprosent 77 Sak 1 Sak 2 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste ved Ole Magnar Undheim og Mari Bjørke Diskusjon om stedsvalg for kommende møter, Førde, Bergen, Voss? Ønskelig å samle Skei og Bergensmøtet iallfall Presentasjon av deltagerne NRF-kua ute i verden Visning av film om NRF-avlen, denne kan hentes ned på Youtube Vitalitet og kraft i den nye NRF-logoen! Vi erfarer at meierier oa internasjonalt etterspør friske dyr og et annet produkt enn det de tradisjonelt har benyttet. Geno har dokumentert NRF via NRF-avkom som har deltatt i ulike forsøk internasjonalt, både ekstensiv produksjon og intensiv produksjon. Tallene viser gode resultater for NRF sammenlignet med holstein. Nevnt eksempel på en kunde i USA med kyr hvor han allerede har 1250 NRF-krysninger som mjølker, og sier han er veldig fornøyd med resultatet så langt. Han er også villig til å dele data med oss. Besøkende fra andre land, imponeres av systemet i Norge og imponeres av hver enkelt bonde vi viser fram med både drift, system med kukontroll, regelverk for medisiner osv. Hvordan ble reaksjonen fra Viking på ABS-avtalen? Dette var et valg fra ABS. Dette er ikke et nei til videre samarbeid med dem på de røde rasene fra vår side, men det oppfattes jo likevel som en kred til arbeidet med NRF. For en del år siden snakka Geno voldsomt om California og mulighetene der! Svar: Vi må se det litt i lys av boka Ona fyr og hårete mål fra den tida, men vi er avhengig av samarbeid med rett distributør og dette har forandret seg mye de siste årene. Vi tror vi har et bedre samarbeid nå enn tidligere. Geno Møtereferat side 1

2 Sak 3 Geno-strategi og drift ved Sverre Bjørnstad Strategi Målet om å øke den avlsmessige framgangen med 50 % er mer enn nådd gjennom tiltaket som nå er gjort med overgangen til genomisk seleksjon, men det krever at vi endrer tenkingen noe. Når det gjelder kostnader per dose, ligger vi ikke så godt an, men vi fortsetter å gjøre tiltak. Sitter du helt rolig, øker kostnaden, de tiltak vi har gjort er samlokalisering med andre avlsorg., synergitiltak på IT og innkjøp mm. Neste år stenger vi Hallsteingård, nose som også utgjør 10 kr per dose. Semintilslutningen øker sakte, men sikkert, og stor ros til alle for bidrag til det. Blant annet har det vært kjørt kampanjer mot de med lite semin. Det er motiverende når en ser at tiltak virker. Internasjonalt har salget økt, men noe utfordring med å innhente betaling i Italia på tross av godt salg. Avtalen med ABS ble inngått i 2016 og da avviklet vi datterselskapene våre i Italia og England. Derfor kan det bli litt mindre salg dette året, men vi må se på dette som en investering i markedene nå. Med ABS får vi betalt når vi selger dosene og vi reduserer vår risiko, det betyr at omsetningen vår vil bli mindre. Vi ser at NRF også gir ABS innpass i nye besetninger. ABS american breeders society var et gammelt selskap som ble kjøpt av Genus. Genus er også store på gris. ABS-Genus er størst i verden på genetikk og er børsnotert. Geno har jobbet sammen med ABS i USA siden Geno selger selv i Nederland, Polen, Tyrkia, Balkan. Drifts-og økonomiresultat tom september Geno SA går veldig bra, hovedforklaringen er at avlsverdiene har økt og gjennomsnittlig sædpris har økt, dette vil justeres ved nyttår. I tillegg har vi hatt stor utslakting av 300 okser, dette utgjør også fem millioner. GSanalyser er vedtatt subsidiert, pris kr 500 per hundyrtest i Ombygging av venteokseanlegget med både okseoppstalling og sæduttak i et av fjøsene der. Geno Global ligger bak budsjett nå, men vi har bestilling på ca doser og ser for oss omtrent balanse ved nyttår. Når det gjelder Italia, blir det tap selv om vi jobber med å få inn en del av pengene. I England og Holland går det bra. SpermVital ligger foran budsjett, de jobber med å samle enda bedre dokumentasjon, i tillegg er det fortsatt stor forsknings- og utviklingsaktivitet i selskapet. Det er også i gang prosjekt på gris. Feltforsøket i USA her ble det startet en pilot, men denne er avsluttet da det blant annet ble brukt et noe annet produkt enn det som var testet i Norge. Cryogenetics har en utfordring i zebrafiskmarkedet, mot oppdrettsmarkedet går det bra. Langsiktig fokus er at selskapet skal selges. Spørsmål om hvorfor satse så stort i USA, når Norge er så store på oppdrett? Målet var å komme inn i forskningsmarkedet for å gi selskapet en merverdi, men det tar tid. Selskapet har greid å selge inn flere tjenester mot oppdrett. Utviklingen i salg nasjonalt og internasjonalt,vi har ca 4000 færre insemineringer nasjonalt, her har også antall kjøttfeins økt. Ønske å vise bedre hva nytten av insemineringen gir i den enkelte besetning. Storfeavlen har tatt lang tid, nå går det mye fortere og vi antar at også opplevd framgang i fjøset blir større. GENO Møtereferat - side 2

3 NRF-kua og klimadebatten Befolkningen er villig til å redusere forbruket av rødt kjøtt, det må vi i landbruket ta inn over oss og være offensive i forhold til klima. Vi skal også produsere mer mat. Foredle gras og arealer som ingen andre kan benytte er drøvtyggernes pre. Hva kan avlsarbeidet bidra med i forhold til klima? Helse og fruktbarhet virker positivt og er klimaeffektivt. Å produsere både mjølk og kjøtt på samme dyret er omtrent halve klimaavtrykket sammenlignet med kjøttproduksjon på ammeku. Men alt rødt kjøtt produsert i Norge kommer bedre ut enn importkjøtt klimamessig. Blir klimaavtrykket egentlig mindre med større ytelse, ville ikke rundt 7000 liter og flere kalvinger vært bedre? Ytterligere ytelsesøkning krever økt import av energi også og mindre bruk av norsk korn. Utfordring hva som er best for den enkelt bonde og hva som er best for samfunnet. Buskap har nesten for stor fokus på ytelse, kunne hatt mer fokus på helse, aktuelt å endre fokus her?- spørsmål stilt fra salen. Fôreffektivitet og størrelsen på dyr har fått økt fokus også internasjonalt. Med økte fôrkostnader øker fokuset her. Aktuell ny egenskap i storfeavlen. Hva kan avlen bidra med via blant annet Foods of Norway og det å finne nye proteinkilder samt beregning av genomiske avlsverdier for fôreffektivitet. Diskusjon om klimakua NRF: Unngå feite kyr er klimavennlig. Hvis vi kan ta vekk de feiteste kyrne, vil du redusere fôrforbruket. Mulig å gjøre dette i avlen? Ja, til fôreffektivitet. Det som går bra for klima, er bra for lommeboka også og for forbrukerne. Fremme holdbarhet, beholde kyrne lenger. Dagens størrelse og ytelse er ok hvis de holder seg friske og varer lenger. NRF-kua er stor nok. De små greier seg bedre på beite når det er vått. Merkelig om det er kutallet som er årsak til klimaendringen! Holdbarhetsindeksen er akseptert i Interbull nå og vil komme med på okseevalueringen i mars Det blir en egen indeks, men inngår ikke i avlsmålet. Holdbarheten er mye opp til hver enkelt bonde, rask utskifting vil føre til bedre genetisk materiale, ble det påpekt i diskusjonen. En diskusjon om utrangering og problem med å få solgt kviger, kontra oppdrettskostnader kom opp. Vi har mye informasjon allerede som vi bør benytte bedre i forhold til klimakua, registreringer i slakteri og kukontroll, robot mm. Info må ut til andre enn næringa om at vi har klimavennlig ku. Sak 4 Medlemsundersøkelsen 2016 ved Mari Bjørke Kommentarer omkring bruk av fanghekk og tilstedeværelse ved inseminering med tanke på HMS både for bonde og inseminør. Samsvar mellom hva bønder forteller om sine planer om mer kombinert mjølk og kjøtt og hva som oppleves i virkeligheten. Åpen post Ingen saker kom opp. GENO Møtereferat - side 3

4 Sak 5 Økonomiske verdier i vektene i avlen ved Trygve Solberg Genomisk seleksjon (GS) Genom er navnet på det totale arvematerialet. Tidligere baserte vi oss på avkomsgransking og måtte vente på datterproduksjonen som godt kan ta 7 år. Generasjonsintervallet ble da langt. Med GS har vi mulighet til å øke farten betraktelig og vi kan tidlig si noe om genetisk potensiale til dyra. Mange forbedringer har skjedd i denne teknologien de siste årene. Framgangen går fortere, det betyr at vi må følge trender og se at vi ikke kjører i feil retning. De økonomiske driverne er viktige. Kollete er ikke med i avlsmålet, men vi prioriterer inn kollete når vi har valget ved innkjøp av kalv. Se webinarer i opptak her : Med GS er gode registreringer i Kukontrollen viktigere enn noen gang før! Årsaken er at genene vi ser i dyret må kobles til en egenskap som kan registreres. HD-genomics er brandingen av vårt avlssystem med NRF og ssgblup og hele vårt system. Vi skal være hårfint bedre enn alle andre! Gjennomgang av det nye avlsopplegget med GS. Effektiv populasjonsstørrelse (antall ubeslekta dyr som bidrar til neste generasjon) er over 200 for NRF mens tilsvarende for Holstein er på så lite som 50. Geno kjøper nå inn ca 150 NRF-oksekalver slik at vi kan ta hensyn til at oksene fungerer med tanke på ridning og sædkvalitet også. Geno benytter en programvare som heter optimal contribution for å rangere og velge og samtidig sørge for god spredning av genetikken. De 50 oksene som i løpet av året er tilgjengelige er betydelig bedre enn de gamle ungoksene var. Det blir trolig fordelt på 3 utsendinger av nye eliteokser i De aller beste blir tatt vare på videre med tanke på eksporten. Kommer Geno til å lage statistikk med hvor godt vi har truffet med døtrene? Ja, og det er veldig godt samsvar per i dag allerede. Over 20 eliteokser tilgjengelig samtidig nå. Trolig lettere å kjøre avlsplanen med de ønsker man måtte ha. Det betyr at det ikke er mulig å velge blant topp 5 for alle samtidig, og vi ønsker mer at dere ser på grupper av okser og egenskaper. Det er viktig i forhold til bærekraft. Fra januar vil indekser og avlsverdier oppdateres kontinuerlig, det vil si hver 3. uke. Vi forventer ikke store endringer fra gang til gang, men vi får da utnyttet ferske data kontinuerlig. Alle data fra Kukotrollen er viktige, men de som betyr mest er de egenskapene med høyest vekt i avlsmålet som helse, fruktbarhet, jur, melk. Spørsmål om kviger som endrer jureksteriør, men nå eksteriørvurderes også eldre kyr og vi håper at det vil fanges opp da. Merverdi av å genotype egne dyr er at du får enda sikrere beslutningsgrunnlag for å vurdere dyrene dine. Vi vil anbefale å iallfall ta og genotype kvigene, det blir bestillingsmulighet tidlig i 2017, kr 500 per prøve. Tidsaspektet for svar på disse prøvene er 4-5 uker etter innsending av prøve når det er i funksjon Respons på seleksjon Kan være aktuelt å justere kursen raskere nå enn tidligere GENO Møtereferat - side 4

5 Sak 6 Egenskapene vi vektlegger i avlsmålet skal egentlig reflektere den økonomiske verdien. Viser eksempler på hvordan vekting og respons ikke samsvarer i dag og hvordan dette evt kan justeres undervegs for å få riktig respons i neste generasjon. Gruppearbeid om økonomiske drivere i egen besetning Fruktbarhet klart viktig Vi kan gå litt ned på melk om vi får mindre sykdom Klauv blir mer og mer viktig også i forhold til å gå fram for å spise etc Lynne er kanskje viktig på sikt og kan spare mye arbeid. Vi trenger nok en ny definisjon av lynne også da det kan bety noe ulikt i løsdrift og på båsfjøs. Det er større variasjon i sikkerhet på flere egenskaper som må kompenseres også via respons i forhold til avlsmål. Vi må sikre oss en positiv respons. Viktig at vi nå har verktøy til å overvåke responsen og evt justere inn kursen fortere ved behov. Framtidige muligheter Seleksjon på hundyr og bruk av embryo kan booste framgangen enda mer. Dette er et system som er i oppstart. Utvalget av disse hundyrene vil skje på samme grunnlag som valg av seminokseemne, men dette er ikke endelig avgjort. Det er viktig å bygge opp kompetanse og kvalitet innen embryo nå først. Etikk viktig å ha med videre her. Innsamling av fenotyper fra melkeroboter, spekterdata, aktivitetsmålere etc, samt 3D-teknologi og foto av jur oa med høgdekoordinater på mmnivå. Orientering fra valgkomiteen ved Bodil Mannsverk Alle årsmøteutsendinger på valg i år og de blir valgt fylkesvis etter innstilling fra sentral valgkomite i Geno. Valgkomiteen vil lage valgkretser som er tilpasset lagsstruktur i Tine og det kan bli justeringer i forhold til fylket. Valgkomiteen ønsker innspill på kandidater før 15. desember Innstillingen legges på web, valget skjer i de ulike årssamlingene. Vi må ta eieransvar og foreslå årsmøteutsendinger. Viktig å få i gang lokal valgkomite i eget lag slik at kandidater kan fremmes via dem. GENO Møtereferat - side 5