Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Ole Magnar Undheim ønsket velkommen.

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt Møtedato/tid Sted Deltagere Referent Kopi : : Høstmøte Sørvest - Bryne : 1.november 2017, kl : Jæren Hotell : 33 deltakere innkalt : Agnete Børresen Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte 29 Sted Dato Bryne Kjønnsfordeling 9 kvinner og 20 menn Frammøteprosent 88% Sak 1 Sak 2 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Ole Magnar Undheim ønsket velkommen. Markedssituasjon og utsikter Sverre Bjørnstad presenterte saken. Kommentar: Ekstremt viktig å ha kontroll på dette med under/overdekning på storfe. Må ikke gå i sauefella. Kommentar: Også bekymret for dette. Hvis det først starter, så kommer det fort, begynner allerede å komme. Kommentar: Regner med mer bruk av KJS-doser, og kjøttfeandelen på melkebruket vil også stimulere til mer kjøtt. Kommentar: Flere faktorer viser at vi nærmer oss dekning på storfekjøtt. Import osv. må være veldig obs på dette. For sent å se dette når lagrene er stappfulle. Kommentar: Som med sau, det eksporteres for dumpede priser. Ikke bra for næringa, bare negativt fokus. Media fråtser i dette. Dette må vi unngå. Kommentar: Gikk ut en mail fra Nortura i går ang priser. En kommentar viser at underdekningen har redusert seg krafig ila kort tid. Semintilslutning Virker som det er økt garsoksebruk. Kommentar: må alle ammedyr være med for å bli 100%? o Svar: Alle som er registrert i Kukontrollen Kommentar: Rogaland ligger veldig lavt. Vanskelig å heve denne prosenten. Dyrlegen som kjører i mitt område, har gardsoksebruken økt i hans område. Kommentar: forskjellen har alltid vært der i disse fylkene. Har noe med tid på året det er kalving. Mange ins/bedekning i sommertider når dyra er på beite. Gir økt gardsoksebruk. Sak 3 NRF-kua ute i verden Fått en spennende fot innenfor segmentet i USA. Får nå også data fra Natural Prarie Dairy Geno Møtereferat side 1

2 Kommentar: Hvordan sikrer Geno seg at ABS ikke får for stor makt over Geno og setter betingelser som går ut over Geno? Svar: Løses med tett samarbeid, vi må stille krav til de, at vi ikke bare tar i mot informasjon fra de. Vi gjør også egne kartlegginger av amerikanske kunder. Har også ansatte som er fra USA, og styrker dette samarbeidet og markedet. Gir ikke ABS all kontroll. Kontrakten er med Geno Global. Kommentar: Komplement kan ha enorme verdier hvis det kan utnyttes i markedet. Bra med differensiering. Sak 4 Geno-info a) Drifts- og økonomiresultat Kommentar: Hvor mange doser separert sæd selger vi nå? Svar: Ca 6000 doser per i dag, Kommentar: Når forventer dere å være leveringsdyktige på KJS? Svar: Ila første kvartal Kommentar: Hvordan er leveringa tenkt, blir det kostbart? Hvor mange okser blir det ute i dunkene? I forhold til SV-sæd, har ikke alt i dunken. Svar: Veldig relevant, har eget distribusjonsprosjekt for å optimalisere dette. Pris skal være ca som i dag. Mål å slippe spesialbestilling av sæden. Må veies opp mot et system mot mindre svinn. Kommentar: Aktuelt å eksportere her også? Vil prisen være lik utlandet, vil det være mye billigere? o Svar: Utfordringen er pris internasjonalt. Det er hard konkurranse, da prisen er «ødelagt». Pris under kostpris. ABS tenker ca doser NRF. Geno må ha kostnadsdekning for dette. Kommentar: Har dere tall på drektighetsprosent på SV og KJS? Har jo en kostnad på lavere drektighetsprosent. o Svar: ABS sier de ligger på ca 10% bedre drektighetsprosent enn hva som er i markedet i dag, men dette må vi ha forsøk på, få tilbake data i Norge. Kommentar: Hvordan er det med Cryo? Hva er planen ang salg? o Svar: Er plan å selge etter hvert, den planen ligger fast. Ikke aktivt til salg per nå, men er positive til salg. Lettere å selge når det går i pluss. Har det ikke travelt, det reduserer verdien. Kommentar: Er Hallsteingård solgt? o Svar: Ja, pengene kommer først inn når førte spadetaket i jorda. Over flere år. Ca 170 millioner er anslått. Midlene skal gå til oppdyrking av det dobbelte av det dyrkede arealet, som bønder i Trøndelag kan søke på. Midlene skal skape medlemsnytte. Kommentar: Er det offentlig regelverk som stopper ordningen med trekk over meierioppgjøret? o Svar: Ja, bokføringsloven 5. Blir samme med Tine, egen faktura også der. Kommentar: Fler og fler følger avlsplan og oksene som står der, bør ha mye av oksene som såt der. Kommentar: Har opplevd flere ganger at avlsplan har blitt oppdatert før doser er ute i dunkene. o Svar: Tar ca 1 måned å få ut alle nye okser til alle inseminerende personell, også blitt mer krav på enkeltokser når ungoksene er borte. Er tenkt på dette inn i ny utgave av avlsplan. Et alternativ er å kjøre avlsplan mot dunken til inseminør. Kommentar: Må være god økonomi å styre påfylling av dunker opp mot avlsplan. Bør være mer samkjørt, bedre for bonde og inseminør. o Svar: Det er planen framover, og bruke prognoser. Håper at dette reduserer svinnet. Kommentar: KJS, blir det hannceller til salgs også? o Svar: Har spurt ABS, kan omstille maskina til det også, men det blir på sikt. Kan være aktuelt i forhold til embryoprosjektet. Kommentar: I høst kom nye eliteokser i avlsplan 1 uke før okseuttaket ble offentliggjort, hvorfor? GENO Møtereferat - side 2

3 Braut Kommentar: Måtte aldri sagt noe om det at han skulle slaktes. Kommentar: Likte argumentasjonen om at det skal være lov å slakte friske dyr, noe som gir bra kjøtt. Kommentar: Folk er for mette, og at dyr kun er kjæledyr, ikke mat. Helt naturlig for oss, men mange andre som tenker annerledes. b) Valgordning i Geno Ole Magnar presenterte saken. Gruppearbeid. Gruppe 1: Tenke lokalt, at produsentlag er flinkere til å tenke ut potensielle kandidater. Sitte sammen gruppevis. Geno-posten på årssamlingene fungerer ikke optimalt, en post som blir kjapt unnagjort, ikke helt bra. Digitale valg eller valg på årssamlingene. Høstmøtene kan være et bra sted å finne aktuelle kandidater. Høstmøtene som i dag, ha kandidater som en post på programmet. Gruppe 2: litt positivt med alle, gikk for digitale valg. Lettere å komme med benkeforslag og få vite litt mer om kandidatene. Eventuelt ta det på et stort distriktsmøte. For eksempel møtes sammen med TINE, AU-samling i sørvest som Tine hadde var bra. Vanskelig for en vanlig bonde å vite hvem kandidatene er, så en bedre presentasjon er ønskelig. Gjerne at en Geno-kontakt kan komme med forslag om en kandidat til valgkomiteen. Gruppe 3: ikke noe for digitale valg, synes ikke sentral valgkomite skal ha noe med valget av årsmøteutsendingene å gjøre må bli en valgordning med lokale valgkomiteer (ala Tine). Da kan valgene gjøres i produsentlaga, så hvert distrikt velger sine. Fungerte dårlig i 2017, og ordningen har ikke fått satt seg enda. Alt 2 er også et godt alternativ. Får et bedre møte med Geno-kontaktene. Uansett bør lokale produsentlag spille inn kandidater. Noen må få satt dette opp, men vet ikke hvem, for eksempel en valgkomite. Må engasjere lokale valgkomiteer enda mer. Vararepresentanter til utsendingene, burde vært gjort om til personlige vara, kan per i dag risikere at noen områder ikke blir representert. Gruppe 4: Landet på alternativ 2, da er alle produsentlag representert. Gir større sjans for innspill. Hvem som skal bestemme årsmøteutsendinger er litt usikkert. Gruppe 5: Alt 1: Geno blir litt bortglemt. Alt 2: Får inn benkeforslag, kan spisse seg mer inn i Geno når man er valgt, mer nettverksbygging. Ulempen er overnatting. Møtetid på året som passer gårdbrukeren. Valg bør følge kalenderåret. Alt 3: Ingen dialog, lite personlig, fordel at man sparer tid. Bør ha regionale valgkomiteer som finner navn til årsmøteutsendinger. Går for alt 2, fordel å møtes. Kommentar: 2-dagersmøte kan gi mer forfall. Sak 5 GS-hunndyr og Big Data - Kommentar: En naboprodusent solgte ei kvige til Geno. Far til kvigekalven hadde 62 i avlsverdi på utmelkingshastighet, er det noe å avle på videre? o Svar: Hvis en okse med en slik dårlig egenskap, vil ikke alle avkom bringe dette videre. Må bruke okser bevisst. Ser dette på GS-testen at den egenskapen ikke er arvet. - Kommentar: Innavl, blir ikke det problematisk etter hvert å holde styr på at dette? Hvordan unngå dette? o Svar: Noe man hele tiden må passe på, et mye mer bevisst forhold til det nå enn tidligere. Når alt går mye raskere nå, er det svært viktig å holde styr på innavl. - Kommentar: Får vi noen beskjed om feil slektskap hvis det er feil når vi sender inn GStest? o Svar: Egentlig ikke, men det er planlagt framover. - Kommentar: Er det vanlig at oldemødre er genotypet? o Svar: Genotyping av hunndyr er viktig, i alle aldre. Har brukt noen tester som har vært liggende av oksemødre som har blitt genotypet. GENO Møtereferat - side 3

4 - Kommentar: de gode gamle kyrene, som produserer 100-tonn osv, de blir ikke gamle uten at de er gode. Hva skjer hvis man gentester de? Bør ikke de ble kjøpt avkom etter? o Svar: Det er viktig å få genotypet sånne dyr. Ville forvente at dette er et dyr som går opp i avlsverdi. Viktige bidragsytere. - Kommentar: Har GS-testet, men er skeptisk om dette stemmer. Går generelt mye opp. GS-oksene går også mye opp i verdi, stemmer det at de er så mye bedre? o Svar: Hunndyr vet vi at blir overvurdert gjennom Onestep-metoden. Øker generelt, men spesielt på de egenskapene de er best på. Skal være klar over det, og det jobbes mye med å finne en måte å løse dette på. Forventet at gjennomsnittsavlsverdi i en besetning skal være ca det samme, men større spredning. I realiteten har det økt. - Kommentar: ikke måtte ta to prøver av samme dyret? - Kommentar: Geno fikk ikke tatt ut sitt potensiale, hadde det vært en fordel å testet flere hanndyr? o Svar: Det å genotype mange dyr er med og øker sikkerheten og avlsframgangen. - Kommentar: De som Geno velger ut av kviger og okser, får produsenten GS-info uansett? o Svar: På kvigene kommer info rett inn i Kukontrollen, ikke oksekalver. - Kommentar: Hvis man velger å teste alle dyrene i besetningen, går det over til avlsplanen? o Svar: Det går over, og oppdateres. - Kommentar: Melkeprøvene på robot, ulikt innhold med tørrstoff, hvor sikre blir avlsverdiene til oksene hvis det er så mye feilopplysninger? Er dette noe Geno kan ta tak i for å få sikrere verdier, ovenfor robotleverandører? (Inga Skretting Timpelen) - Kommentar: Er datatilsynet inne i high-tech-fjøsene? En overvåking av bondens arbeidsplass. o Svar: Mye opplysninger er inne i dag allerede, men vi følger lovverket. Mangler tildelingsbrev før vi får satt ordentlig i gang. Samle de som er positive, og lage avtaler. Mange faktorer som kommer til å dukke opp her. Med slik teknologi blir man også utsatt for hacking. - Virker som det er interessant å være en del av et slikt prosjekt. - I en veldig tidlig fase, mye som må avklares og jobbes med. Bedre avlsframgang, og klimavennlig. - Kommentar: Hvis man har mindre metanutslipp, er det ei bedre vom. Bør avle på bedre fôrutnytting. - Kommentar: Er det et mål i seg selv å avle for tvillinger? o Mening: Noe svineri o Mening: Bare det ikke blir forskjellige kjønn på de.. Kjønnseparert sæd, så det kan unngås. o Stor forskjell mellom forskere og bøndene. o Mening: Genialt, mer ungdyr på samme antall mordyr. o Mening: Gir det ikke mer svinn/dødfødsler? (det stemmer, må i såfall gjøre noe med dødfødsler) Sak 6 Innfasing av embryo i avlsarbeidet på NRF - Kommentar: blir det som en vanlig inseminering, eller mye forarbeid? Hormonbehandling? o Svar: Kua må være på samme sted i brunsten som alder på embryo, legges inn 7-8 dager etter brunst. Tenkt uten hormonbehandling. Kommer til å starte med hormonbehandling og ta ut befruktede egg, går over til å IVF. - Kommentar: hvis embryoet blir oksekalv, og blir kjøpt inn, hvem blir stående som oppdretter? o Svar: Et godt spørsmål vi ikke har konkludert på enda. Ikke prat på at Geno kommer til å kjøpe alle. - Kommentar: Realismen i å få solgt like mye embryo, til en så høy pris, hvor sannsynlig er det? Bør prate med bøndene på forhånd for å høre hva de mener. o Svar: Hvor mange embryo klarer vi å få til ila tida, prisen er også usikkert. Hvor mye kan vi selge de for. GENO Møtereferat - side 4

5 - Kommentar: Blir dyrt med embryo hvis Geno ikke kjøper kalven tilbake. - Kommentar: Får ikke seminteknikere lov til å legge inn? o Svar: begynner med veterinærer i første omgang, mulig i framtida. - Kommentar: Bør ha en avtale på forhånd før man produserer 1000 embryo, så man har en plan framover. - Kommentar: Hvordan skal bønder se hva som er tilgjengelig at embryo, kombinasjoner? o Svar: Mye som ikke er tenkt på enda, prosjekter går på embryo og distribusjon, så det kommer mer info. - Kommentar: Viking har skrevet mye i sitt magasin om embryo osv. virker til å fungerer bra andre steder, så vi kan se til det. - Kommentar: Interessant, men ulike faktorer må være på plass. Pris, gjennomføring og informasjon om opplegget. I forkant. Fantastisk mulighet for framgang på storfe! Sak 7 Sak 8 Sak 9 Status kjønnsseparert sæd Sverre Bjørnstad orienterte. Erfaringer med okser i nytt produksjonssystem på Store Ree Ole Magnar Undheim orienterte. Åpen post 1. Avlsplanprogrammet, skaper en del frustrasjon, likte den forrige bedre. Kan legge inn en egenskap per dyr, men burde vært flere egenskaper per dyr. Inseminør har ikke alltid førstevalget i dunken. Gir mye manuelt arbeid. Viktig at det tar hensyn til innavl og fordeling av okser, det fungerer bra. Tar ikke hensyn til nye gs-verdier når de er GStestet. a. Anne Guro svarer. Send konkrete ønsker på mail til Anne Guro. 2. Savner mor på avlsplan. a. Svar: Måtte ha med opprinnelselsnr på dyr, da datt mor bort fra lista. Designe egen utskrift i ny versjon. 3. Ku-utstilling på Varhaug. Lurer på hva Geno tenker på dette med smittestatus på mønstringer/kalveutstillinger framover? I år var det bare røde besetninger her, lite grønne dyr. Hvis status er det samme neste år, blir det ikke dyreutstilling. Så Geno er klar over dette. a. Vært tatt opp i Geno. Best hvis alle besetninger er grønne, viktig å ha en overgang. Viktig at utstillingene må opprettholdes. Vil også bli kvitt sykdommene, så det er et dilemma. Ca 300 mill vi kan spare ved å utrydde BRSV/Corona. Geno frontet utstillinger i møte med organisasjoner og veterinærforeningen. b. Viktig at vi har utstillinger fortsatt, det må være hovedfokus! Geno er alt for politisk korrekte og for lite praktiske. Folk vet at det er en risiko ved å være på utstilling, la de få lov! Større risiko med livdyrhandel. c. Omdømme til norsk landbruk. Gris er nå helt lukket. På Jæren må dette tenkes på, ellers er det ikke utstilling neste år. Viktig å vise fram norsk landbruk! d. Kan avkomstgrupper brukes i stedet? Vise fram dyra, om ikke utstillinger fortsetter i samme form. e. Det gjøres stor forskjell innad i Mattilsynet. Ga opp til slutt på grunn av mange ulike beskjeder. f. Hvis vi ikke kan vise fram det vil gjør i landbruket, det er ikke bra! Gris er helt lukket, ikke venner av barna kan komme inn i fjøset, så er det et tap. Et dilemma. Må tenke oss om før vi lukker hele opplegget. g. Hatt vandreutstillinger, men det ble for kostbart. Er det åpnet for dette igjen? Er heretter fokus på fjøsmøter med fokus på avl, og ikke vandreutstillinger i seg selv. h. BVD og BRSV/Corona er forskjellige sykdommer, må behandles forskjellig! 4. Vil ha mer farger av Geno-bilder, ikke bare mange svarte bilder! 5. Telefonmøte i forkant av årssamlingene i produsentlaga. Fungerte IKKE bra i år. Bør bedres til neste år. Det tekniske fungerte ikke, tok lang tid. Mulig det er nok å bare se GENO Møtereferat - side 5

6 webinaret. Skal sies at Ole Magnar var syk denne dagen. Skru av mikrofonen, skaper mye støy. Bør forventes at man har sett gjennom plansjene på forhånd, heller få mer utvidet informasjon på telefonen. 6. Geno-utvalg og årsmøteutsending. Frustrerende å ikke ha noe fysisk møte, fungerer ikke bra uten fysisk møte. Ikke arbeidsbeskrivelse, må vite hva som er forventet, og ha bedre kommunikasjon innad. Sak 10 Sak 11 Framtidig avlsrådgivingsmodeller på storfe Ole Magnar Undheim orienterte. Orientering fra valgkomiteen - Kommentar: Blir det offentligjort hvem som fortsetter i styret og ikke? o Svar: Dette går direkte til valgkomiteen. Ikke planlagt noe offentliggjøring. - Kommentar: Hva er grunnen til at hele styret er på valg samtidig, og ikke halvparten? Ikke en heldig løsning, kan risikere at alle går ut samtidig. o Svar: Hele styret totalt er ikke på valg hvert år, ansattvalgte og medlemsvalgte er annenhvert år. Det blir en utfordring når det går på kjønn i de ulike områdene, kan risikere å måtte bytte ut styremedlemmer som sitter. Må evt se styret på fritt grunnlag av område, uavhengig av region. Kan da ha 2 og 2 på valg hvert år. Organisasjonen må i såfall være moden for det å ha styrerepresentanter uavhengig av område, virker ikke som vi er der i dag. - Kommentar: Tror du ikke vi er modne for dette? o Svar: Ta dette via årsmøteutsendingene deres, og det må fremmes vedteksendringsforslag. Ville lettet arbeidet for valgkomiteen å kunne lete uavhengig av område. - Kommentar: Et forslag om vedtektsendring vil først tre i kraft i 2020, og bør derfor gjøres raskt. o Svar: Geno-utvalget bør ta tak i dette. Må meldes inn før nyttår. - Kommentar: Får dere mye innspill? o Svar: Nei, det er dårlig.. Lov å melde seg selv! GENO Møtereferat - side 6