Geitedagene 2015 Eivind Kjuus, TINE Råvare

Transkript

1 Geitedagene 2015 Eivind Kjuus, TINE Råvare

2 Agenda Melkevolum og markedsbalanse Kvalitet

3 Leveranser geitemelk , , , , , , , , , , , , , , , ,0 Geitedagane

4 Geitedagane Regionvise leveranser, mill. ltr

5 Avdråttsutvikling Gjennomsnittlig økning på 14 kg pr år Geitedagane 2015 Gjelder kun avdrått i geitekontrollen

6 Salg av geitemelksprodukter Produkt Salg helår (tonn) Salg 1. halvår (tonn) indeks indeks G % % Ekte geitost % % Snøfrisk kremost % % Ekte hvit geitost % % Snøfrisk hvitost % % Chevre % % Sum % % Frozen Curd % % Totalt % %

7 Melkeanvendelse og balanse Produkt omr.fakt. Helår (1000 liter melk) 1. halvår (1000 liter melk) indeks indeks G35 1, % % Ekte geitost 9, % % Snøfrisk kremost 2, % % Ekte hvit geitost 12, % % Snøfrisk hvitost 10, % % Chevre 7, % % Sum % % Frozen Curd 7, % % Totalt % % Melkeleveranse til TINE Råvare Forbruk i solgte produkter (estimat for 2015 basert på salg 1. halvår) Omregningsfaktor er basert grunnlaget i PU-ordningen Usikkerhet mht. salgsutvikling ut Tallene er basert salg 1. halvår

8 Kvalitet Forventninger og krav til Tine s geitemelksprodusenter

9 Første halvår 2014 første halvår 2015 Andel melk i 2. og 3. klasse. 2,44 % (volum), 0,68 % - enheter høyere Elitemelk. 91,4 % av volum. 4,1 % poeng nedgang. Tilbakegangen skyldes bakterier og celletall. Mål for 2. og 3. klasse 2016: Bedre enn 1,2%

10 Første halvår 2014 første halvår 2015 Frie Fettsyrer. Elitemelksandelen forbedret med 0,4 % poeng til 99,2 % (volum). Veid Aritmetisk Middel for frie fettsyrer var 0,44 mmol/l, - 0,05 mmol/l lavere enn Tørrstoffprosenten økt til 12 %,- 0,10 % poeng høyere. Både protein- og fettprosenten steg med 0,04 prosentpoeng til henholdsvis 3,17 % (protein) og 4,23 % (fett). Laktoseprosenten steg med 0,02 prosentpoeng til 4,6 %. De fleste har levert bedre melkekvalitet. Det er noen få som henger igjen. Utfordringen er derfor å hjelpe de siste til å oppnå bedre melkekvalitet.

11 Celletall Grensen for 2. klasse er 1401 tusen Grensen for 3. klasse er 1750 tusen

12 De fleste er veldig bra. Noen få trenger forsterket innsats/støtte. Celletall avr % 2.kl Celletall avr % 3.kl (1) Kåfjord (2) Nordreisa, (50) Ullsfjord (53) Balsfjord (56) Midt-Troms (57) Bardu (58) Astafjord (80) Andøy (81) Vesterålen (83) Bø (88) Lofoten (92) Beiarn og Skjerstad (240) Leksvik (268) (400) Nordvest (402) Stryn (403) Gloppen (408) Jølster (409) Vik og Balestrand (410) Indre Sogn (411) Luster (414) Harøyfjorden (420) Indre Sunnmøre (423) Sunnylven og (424) Søre Sunnmøre (426) Hjørundfjord (457) Hardanger (460) Voss (463) Vaksdal/Modalen (467) Osterøy (470) (472) Askvoll (473) HYFS (474) Gaular og (631) Bjerkreim (651) Hauklid Aust Geit (652) Haukelid Vest (711) Alvdal (712) Folldal (713) Tynset Vest (715) Tolga (716) Os (730) Lesja og Dovre (732) Skjåk (733) Lom (734) Sel og Vågå (743) Fron (744) Ringebu/Fåvang (746) Lillehammer (773) Ål og Hol (777) Vestre Slidre (778) Øystre Slidre (779) Vang (783) Land og Etnedal (852) Søndre Akershus Total 50,00 45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Diagramtittel Celletall: Avregning 2. og 3. klasse per produsentlag

13 (240) Leksvik (730) Lesja og Dovre (414) Harøyfjorden (400) Nordvest (474) Gaular og Høyanger Nord (402) Stryn (463) Vaksdal/Modalen (778) Øystre Slidre (713) Tynset Vest (1) Kåfjord (783) Land og Etnedal (268) Røyrvik/Namsskogan (773) Ål og Hol (410) Indre Sogn (411) Luster (2) Nordreisa, Kvænangen og Langfj (651) Hauklid Aust Geit (50) Ullsfjord (470) Masfjorden/Gulen/Høyanger sør (409) Vik og Balestrand (420) Indre Sunnmøre (733) Lom (92) Beiarn og Skjerstad (473) HYFS (779) Vang (408) Jølster (716) Os (732) Skjåk (472) Askvoll (423) Sunnylven og Stranda (83) Bø (743) Fron (457) Hardanger (80) Andøy (746) Lillehammer (712) Folldal (58) Astafjord (403) Gloppen (652) Haukelid Vest (424) Søre Sunnmøre (734) Sel og Vågå (88) Lofoten (57) Bardu (56) Midt-Troms (53) Balsfjord (744) Ringebu/Fåvang (460) Voss (81) Vesterålen (426) Hjørundfjord (631) Bjerkreim (715) Tolga (711) Alvdal (777) Vestre Slidre (467) Osterøy (852) Søndre Akershus Celletall i tankmelk per produsentlag ( geometrisk middel)

14 Bakterietall Grensen for 2. klasse er 31 tusen Grensen for 3. klasse er 50 tusen

15 0,00 (1) Kåfjord (2) Nordreisa, Kvænangen (50) Ullsfjord (53) Balsfjord (56) Midt-Troms (57) Bardu (58) Astafjord (80) Andøy (81) Vesterålen (83) Bø (88) Lofoten (92) Beiarn og Skjerstad (240) Leksvik (268) Røyrvik/Namsskogan (400) Nordvest (402) Stryn (403) Gloppen (408) Jølster (409) Vik og Balestrand (410) Indre Sogn (411) Luster (414) Harøyfjorden (420) Indre Sunnmøre (423) Sunnylven og Stranda (424) Søre Sunnmøre Bakterier avr % 2.kl. Bakterier avr % 3.kl. (426) Hjørundfjord (457) Hardanger (460) Voss (463) Vaksdal/Modalen (467) Osterøy (470) (472) Askvoll (473) HYFS (474) Gaular og Høyanger (631) Bjerkreim (651) Hauklid Aust Geit (652) Haukelid Vest (711) Alvdal (712) Folldal (713) Tynset Vest (715) Tolga (716) Os (730) Lesja og Dovre (732) Skjåk (733) Lom (734) Sel og Vågå (743) Fron (744) Ringebu/Fåvang (746) Lillehammer (773) Ål og Hol (777) Vestre Slidre (778) Øystre Slidre (779) Vang (783) Land og Etnedal (852) Søndre Akershus Total 2,00 4,00 6,00 8,00 10,00 12,00 14,00 16,00 Bakterier: Avregning 2. og 3. klasse per produsentlag

16 Effekter av høyt celle og bakterieinnhold Vår utfordring er at melk med forhøya innhold av celler og bakterier har Dårligere ystingsegenskaper ( inneholder mindre andel ystbare proteiner) Oftere smaksfeil ( enzymer) Dårligere holdbarhet, mindre lagringsstabile produkter Melk av 2. og 3. klasse kvalitet er derfor kostbar og krevende å håndtere for TINE Råvare. Dette handler om jurhelsestyring > en god utrangeringsstrategi > aktivt forhold til mastittkontroll

17 Vi har geitehelse i verdensklasse Vi i TINE dokumenterer geitehelse i verdenstoppen. Våre Friskere geiter er dokumentert fri for sykdommene CAE, Byllesjuke og Paratuberkulose. TINE foredler melk fra friske besetninger. Hvordan vedlikeholde den gode geitehelsen? TINE Mastittlaboratoriet i Molde overvåker tankmelk og følger opp resultater for å ivareta dokumentasjon. Nye tilfeller av påvist smitte må håndteres: Mattilsynet vil pålegge restriksjoner i besetninger med mistanke om CAE eller Paratuberkulose. TINE vil i tillegg vurdere å stille krav til byllesjuke ved at nye tilfeller må håndteres, kontrolleres og smittespredning må aktivt forhindres fra dyreholdet for å opprettholde full melkepris. TINE Rådgiving skal ha oppdatert kunnskap om sjukdomskontroll.

18 Kvalitetsbetalingsregelverket 2016: Mindre justeringer i reglementsteksten; Forenklinger, fjerne rom for tolknings- og mistolkninger 2017: Vurdere videreutvikling innenfor følgende områder: Sporer? Kontinuerlig skala? Bedre samsvar mellom mottatt og avregnet kvalitet på melka? Vi vil bruke høsten og vinteren til å jobbe gjennom ulike problemstillinger Høringer i produsentlagene våren 2016