Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november

Transkript

1 Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november Ingrid R. Østensen rådgiver geit Norsk Sau og Geit

2 Disposisjon Avlsframgang i avlsbesetningene Indekstall Faktiske enheter Fenotypisk endring (Geitekontrollen) Status kaseingen Genfrekvenser Avlsmessig etterslep i bruksbesetningene

3 Avlsframgang Avlsframgang har vi når: neste generasjon dyr er bedre enn den forrige

4 Hensikten med geiteavlen (1) Genetisk framgang Skape størst mulig framgang i avlsbesetningene for de økonomisk viktige egenskapene Spre framgangen raskt, effektivt og smittesikkert fra avlsbesetningene til bruksbesetningene Avlsmessig etterslep i resten av besetningene

5 Hensikten med geiteavlen (2) Framgangen bør reflekteres i produksjonen Rammebetingelser Kvoter Før: kvoteordningen og tilskuddene mange dyr og lav ytelsen per dyr Nå: en dreining mot større kvoter færre dyr og høyere ytelse per dyr Kvalitetsbetalingen fra TINE høyt tørrstoffinnholdet per kg melk og lavt innhold av FFS Sykdomssituasjonen Før: Ikke god (CAE, byllesyke, paratuberkulose) Nå: Mye bedre

6 Avlsmålet - fokus på melkekvalitet Råstoffet Bruksegenskapene Økt tørrstoffmengde Jur og utmelking Økt melkemengde Jur- og speneform Økt tørrstoffinnhold Utmelkingshastighet Fettprosent Proteinprosent Laktoseprosent Mindre smaksfeil Reduksjon i FFS Kaseingenvarianter Helse (Lekkasje) Celletall Eksteriør Bruksegenskaper Bedre ystbarhet Kaseingenvarianter

7 Indeksegenskapene i avlsmålet Egenskap - delindekser Melkemengde, kg/dag Fett % Protein % Laktose % Frie fettsyrer (log) Celletall (log) Jureksteriør, poeng Kaseingenstatus - Frie fettsyrer - Ystingskvalitet Indeksberegningene - Delindeks for hver egenskap, middel 10 (5-15) - Samlet avlsverdi for alle egenskapene middel 100 (50 150) - 12 ganger i året - Publiseres på Internett Utmelkingshastighet, poeng

8 Samlet avlsverdi Avlsframgang i de 81 avlsbesetningene - samlet avlsverdi (indeks) 115 Framgangen er nå ca 2,5 poeng i året Geitas fødselsår

9 Melk: kg/dag Tørrstoff: % i melka Avlsframgang i avlsbesetningene - melkemengde per dag (kg) og tørrstoffinnhold (%) Melk, kg/dag Tørrstoff% 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0-0, Geitas fødselsår

10 Kg melk Fenotypisk endring - melkemengde per dag (tall fra Geitkontrollen) År

11 Melk: kg/dag Tørrstoff: % i melka Avlsframgang i avlsbesetningene - melkemengde per dag (kg) og tørrstoffinnhold (%) Melk, kg/dag Tørrstoff% 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0-0, Geitas fødselsår

12 Tørrstoff: % i melka Avlsframgang i avlsbesetningene - fett, protein og laktose 0,6 Fett% Protein% Laktose% 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0-0, Geitas fødselsår

13 Fettinnhold i melka (%) Fenotypisk endring - Tørrstoff: fett-% (tall fra Geitkontrollen) 3,9 3,88 3,86 3,84 3,82 3,8 3,78 3,76 3,74 3,72 3, År

14 Proteininnhold i melka (%) Fenotypisk endring - Tørrstoff: protein-% (tall fra Geitkontrollen) 3,06 3,04 3,02 3 2,98 2,96 2,94 2, År

15 Laktoseinnhold i melka (%) Fenotypisk endring - Tørrstoff: laktose-% (tall fra Geitkontrollen) 4,44 4,42 4,4 4,38 4,36 4,34 4,32 4,3 4,28 4, År

16 Jurpoeng Avlsframgang i avlsbesetningene - Jurpoeng 1,0 0,9 0,8 0,7 Framgangen er nå nesten 0,1 jurpoeng i året 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Geitas fødselsår

17 Utmelkingspoeng Avlsframgang i avlsbesetningene - Utmelkingspoeng 0,5 0,4 Framgangen er nå 0,02 utmelkingspoeng i året 0,3 0,2 0,1 0,0-0, Geitas fødselsår

18 Indeks Avlsframgang i avlsbesetningene - Indeks for celletall 11,5 11,0 10,5 10,0 9, Geitas fødselsår

19 Indeks Avlsframgang i avlsbesetningene - Indeks for frie fettsyrer 11,5 11,0 10,5 10,0 9, Geitas fødselsår

20 Kaseingenutvikling testa bukkekje -Genfrekvenser 2005 vs Variant Null 0,8 0,3 Ikke-null 0,2 0,7 Ikke-null bedrer: -frie fettsyrer - fettprosenten - proteinprosenten - ystingsegenskapene

21 Kaseingenutvikling alle testa bukkekje -Genstatus % Null*Null Ikke-null*Null Ikke-null*Ikke-null 50% 40% 30% 20% 10% 0%

22 Andel kårede bukker Kaseingenutvikling hos kåra bukker - tester stadig flere; stor framgang Null * Null Ikke-null * Null Ikke-null * Ikke-null 70% 60% 50% 40% 30% Andel kåra bukker kjent genstatus 2005: 33 % 2006: 45 % 2007: 37 % 2008: 61 % 2009: 73 % 2010: 96 % 2011: 97 % 2012: 99 % 20% 10% 0% Kåringsår

23 Hvorfor går det bedre nå? Mer semin gir større seleksjonsstyrke; far sønn Enkel inseminasjonsmetodikk eierinseminasjon Egen seminstasjon for bukker Alle avlsbesetningene må inseminere Seleksjon mot null-variantene av alfa-s1-kaseingenet gir mindre frie fettsyrer og høyere tørrstoffinnhold Enkeltgen; stor effekt av nullvarianten Gentester nesten alle bukker 2005: ca 60 % null*null (genfrekvens av null : 0,78) 2012: 10 % null*null (genfrekvens av null : 0,30) Produsentene legger stor vekt på kaseinstatusen Seminbukker Påsett av egne bukker

24 Samlet avlsverdi Avlsmessig framgang og etterslep Samlet avlsverdi med dagens 8 egenskaper og vektlegging mellom dem 115 Avlsbesetninger Bruksbesetninger Geitas fødselsår