Samvirkeorganisert avlsarbeid- hva skal til for å lykkes? Professor dr. agric. Odd Vangen IHA/NMBU

Transkript

1 Samvirkeorganisert avlsarbeid- hva skal til for å lykkes? Professor dr. agric. Odd Vangen IHA/NMBU 1

2 Verden trenger fortsatt mer effektiv husdyrproduksjon De Roest (CRPA Italy): Verden trenger fortsatt mer effektiv husdyrproduksjon: (2008/2010 vs 2020): Prosent økning i forbruk OECD non OECD World Osteforbruk : Storfekjøtt: Svinekjøtt: Fjørfe: ALSÅ: Våre husdyr skal oppfylle disse behovene! 2

3 Grunnleggende fakta for valg av NordGen sin strategi (Fimland, 2010) Husdyrenes betydning i nordisk landbruk Nordens husdyr utgjør ca 60% av inntektene fra landbruket (beregnet gjennomsnitt ut ifra resultatene per land) Genetisk framgang står for ca. 50% av den totale endringen i husdyrproduksjonen (produktivitet). Med fokus på økt matvaretrygghet i Norden, vil husdyrgenetiske ressurser være av fundamental betydning i og med at ca. 40 % av kaloriinnholdet i maten kommer fra husdyr. Gjennom et bærekraftig- og langsiktig avlsarbeid vil man kunne avle fram friske dyr, unngå utspalting av negative genetiske effekter. Mat fra friske dyr med velferdsmessig og etisk forankring i produksjonssystemene vil få betydning for morgendagens forbrukere

4 HVA ER SAMVIRKE (fra Altinn ) Samvirkeforetak (SA) Med samvirkeforetak menes en sammenslutning med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på lignende måte. Bortsett fra en normal forrentning av eventuell innskutt kapital, blir avkastningen stort sett værende i virksomheten eller fordelt mellom medlemmene på bakgrunn av deres omsetning i foretaket. Ingen av medlemmene har personlig ansvar for foretakets forpliktelser. Samvirkeforetak er kanskje særlig aktuell hvor bruken og nytten av samvirkeforetaket er viktigere enn avkastningen på innskutt kapital. Normalt sett er adgangen til å ta ut overskudd begrenset av medlemmenes samhandling med selskapet.

5 Fra Norsk Landbrukssamvirke: Avl er samarbeid i praksis 9300 norske storfebønder står bak verdens beste ku I forbindelse med FNs internasjonale samvirkeår, sa generalsekretær Ban Ki Moon at samvirker lager en mer bærekraftig verden. Derfor er det kanskje ikke så rart at Norge har et av verdens mest bærekraftige landbruk. I samvirke står bøndene sterkt sammen. I stedet for å konkurrere mot hverandre om å få levere til neste ledd i verdikjeden, kan de samarbeide og sørge for en best mulig pris for råvarene sine. I tillegg til pris sørger samvirkene for at bøndene har en stabil og forutsigbar omsetning av produktene sine. (jfr åra i Norge). Forutsigbarhet for bonden betyr i neste omgang forutsigbarhet for forbrukerne: De vet at de alltid finner sine favorittvarer i butikken, og de vet til hvilken pris.

6 HISTORIETIMEN: England 1844: Årsakene til at veverne i Rochdale omtales som de første som dannet et samvirke, er at de klarte å utvikle et sett med kjøreregler for samvirkeforetak. Disse opprinnelige samvirkeprinsippene er mer eller mindre blitt ivaretatt helt fram til i dag, og er som følger: Frivillig og åpent medlemskap; Demokratisk medlemskontroll; Likeverdig økonomisk deltakelse; Selvstyre og uavhengighet; Utdannelse, opplæring og informasjon; Samvirke mellom samvirker; Samfunnsansvar I DAG: Tre prinsipper må være tilstede for å kunne kalle en virksomhet for et samvirke: virksomheten må være eid av medlemmene den må være styrt av medlemmene virksomheten må ha som mål å levere brukernytte HISTORIE I NORGE: Etter etableringen av meierisamvirket i Rausjødalen i 1856 ble en rekke lokale samvirkemeierier dannet fram mot århundreskiftet. Innkjøpslagene, som var oppstarten til Felleskjøpet, startet opp i De første samvirkeslakteriene kom i Men det var først rundt 1920 at man fikk virkelig vekst i landbrukssamvirker. Etableringen av samvirkebedrifter hjalp bøndene til å komme seg gjennom de harde trettiårene. Vanskelig tilgang til markedet og ustabile priser skapte problemer for bonden. Gjennom samarbeid og organisering i distriktvise og landsomfattende samvirkeorganisasjoner, fikk produsentene etter hvert bedre tilgang til markedet. Myndighetene støttet utviklingen, og oppfordret bøndene til å ta del i videreforedling av råvarene slik at de kunne sikre seg en rettferdig del av verdiskapningen. I 1930 ble det inngått et samarbeid der landbrukssamvirket, på vegne av myndighetene, påtok seg ansvaret for å forsyne hele vårt langstrakte land med ferske jordbruksprodukter til noenlunde like priser.

7 Utviklingen i internasjonal husdyravl HVA ER DET NYE: Fra nasjonal til GLOBAL AVL de siste 30 år STOR INTERNASJONAL KONKURRANSE ENSRETTING AV AVLEN I VERDEN STOR FOKUS PÅ MENGDEEFFEKTIVITET FORDI SAMFUNNET FORTSATT VIL HA BILLIGERE MAT TEKNOLOGIENE GIR MULIGHTER FOR ENNÅ HURTIGERE AVLSFRAMSKRITT IKKE ALT VI HAR BETEGNET SOM AVLSFRAMSKRITT VIL NØDVENDIGVIS VURDERES SOM FRAMSKRITT I MORGENDAGENS MILJØ OG KLIMA. EIERRETTIGHETER TIL GENENE/RASENE/LINJENE BETYR ØKONOMISK MAKT- investering i genetikk. MEN OGSÅ; ØKT VERDENSFOKUS PÅ SØR/NORD PERSPEKTIVET, RETTFERDIG FORDELING OG BÆREKRAFTIG FRAMTID ØKT FOKUS PÅ HELSE, FRUKTBARHET OG LOKAL TILPASNING 7

8 Endringer i internasjonal husdyravlsindustri (2009) ¾ av verdens kyllingproduksjon kommer fra industrialiserte avlslinjer 2/3 av verdens melkeproduksjon kommer fra industrialiserte raser 1/3 av verdens svineproduksjon kommer fra industrialiserte avlslinjer. 4 internasjonale firmaer eier og kontrollerer det kommersielle egg- og broilergenetikkmarkedet 5 store inter/multi-nasjonale firma eier og kontrollerer store deler av det kommersielle svinegenetikkmarkedet. 4-5 ledende avlsfirma firma betjener det internasjonale storfesæd genetikkmarkedet. (i dette verdensbildet skal norsk landbrukssamvirke innen husdyravl finne sin plass)

9 HUSDYRAVL HAR NÅ BLITT STORPOLITIKK (både nord-sør og bonde-kapital)

10 Kriterier for bærekraftig avl (Vangen, 2009) På rasenivå: Avl for mange egenskaper samtidig sikter en balansert biologi hos dyret Avl i et langsiktig samfunnsperspektiv sikrer bedre en balansert biologi hos dyret Registrering av egenskaper i sitt naturlige miljø ( i felten ) sikrer en nødvendig tilpasning til produksjonsmiljøet Ta hensyn til biologiens begrensninger og ikke-lineære sammenhenger mellom egenskaper Oppretthold stor nok effektiv populasjonstørrelse NY forskning: Brede avlsmål gir også bedre tilpasning til ulike produksjonsmiljø 10

11 En trend, og en utfordring for samvirkeavl? Det nye mangfoldet i bruk av husdyr Alternativ bruk av husdyr: - Regional produksjon, bygde- og næringsutvikling - Husdyr til pleie av kulturlandskapet; produksjonen kan være mindre viktig. Lavere kroppsvekt, beite over store avstander, mindre arbeidsintensive produksjoner. - Husdyr som turisme, bygdetun, museer etc. Type dyr; rolige, tilpasset folk og unger! Variasjon i forbrukerprodukt - bredspektra tilbud - spesielle produksjonsformer (økologisk prod., villsau, Hallingskeid- pølse - spesielle raseprodukt ( edelgris, «Urfe» etc.) Opplevelser - kulturlandskap, produksjonsform, smh. Dyr- gard- landskap - grønn omsorg ALTSÅ: Økt variasjon i produksjonsmiljøene (bruk av alternative produksjonsfaktorer) Økt variasjon i produksjonssystem (bruk av ulik produksjonsintensitet) Økende variasjon i forbrukers subjektive syn på produksjonsforholdene HVA BETYR DETTE FOR SAMVIRKEAVLEN???? 11

12 Mitt utgangspunkt; to hovedtrender blant forbrukerne i årene framover: Et segment er villig til å betale mer for maten framover; er økende opptatt av hvordan maten er produsert, hvor den er produsert etc. Et annet segment (hovedgruppen av forbrukere) er i hovedsak opptatt av billigere mat, mer effektiv produksjon og større konkurranse på matsektoren og i landbruket. HVORDAN PÅVIRKER DETTE SAMVIRKET? 12

13 Norsk avlsarbeid; typiske trekk: Brede avlsmål Langsiktige avlsmål Tidlig inkludering av helse og fruktbarhetsegenskaper i avlsmålene Store muligheter for å bruke slakteriinformasjon etc. til å inkludere flere kvalitetsegenskaper i avlsarbeidet Stor åpenhet om avlsoppleggene Mye bruk av feltregistreringer til avlsarbeidet (hos bonden og på slakteriene) Kan vi også være førende i nye egenskaper; for eksempel nye fenotyper fra robotsystemene? Norske avlsmål inneholder allerede mange elementer i hva vi vil kalle et robust avlsarbeid. Hvordan kan en ta vare på fortrinnene i en internasjonalisering og større konkurranse?? 13

14 NORSKE KONKURRANSEFORDELER I HUSDYRAVLEN Sterk organisering Omfattende samvirketenking Omfattende husdyrkontroller Omfattende bruk av kunstig sædoverføring Sterk helsestatus Hvordan bevare disse fordelene i framtida? 14

15 HVORFOR ER LILLE NORGE EKSPORTØR AV GENETISK MATERIALE: Mange egenskaper i avlsmålet Registrering i de normale produksjonsmiljøene Mer robuste dyr pga brede avlsmål Langsiktige strategier i organisasjonene Utnyttet vitenskapens resultater i nært samarbeid med forskningen. Egne forskere plassert i vårt universitetsmiljø. Egne FoU avdelinger, investert i forskning Med følgende resultat: Genetisk materiale som etterspørres i andre land, delvis der den smale avlen har spilt fallitt! (fra Irland til Israel)

16 FORSKJELLER PÅ DET GENETISKE TILBUDET FRA DE TO NORSKE INTERNASJONALE AKTØRENE Norsvin og GENO har to ulike typer produkt; GENO tilbyr verden en annen type genetikk (et annet avlsmål, en annen rase), vesentlig til kryssing. Norsvin konkurrerer på de same egenskapene som resten av den industrialiserte svineavlen med sin landsvinpurke (I kryssing med Topigs). MEN BEGGE GJØR DET BRA PGA. SINE BREDE AVLSMÅL på NRF og Norsk Landsvin GJENNOM MANGE TIÅR

17 GENO GLOBAL

18 Topigs Norsvin - All over the world 54 present in 54 countries. 100 million slaughter pigs produced/year with our genetics 700 employees world wide million R&D budget 9 million doses of semen/year 1,6 million PS gilts/year

19 The International Swine Genetics Market Global trend med å redusere kostnadene i produksjonene har ført til større enheter og mer effektiv produksjon Increased input prices Feed as input factor increasingly more important, as the feed prices have been subject to inflation the later years Consolidation of farms Number of hog farms has declined significantly over the last decades The small farms have shut down, the big farms have gotten bigger More efficient production More focus on operating cost targets, example: More pigs per litter More litters per sow per year Corn price (dollars per metric ton) Soybean price (dollars per metric ton) Number of hog operations Numbers in thousands Total pigs to market (millions) (left) Breeding herd size (millions) (right) 7, , ,5 Constants strive towards more efficient production. Genetic input has a important role in improving the potential and ensure sustainability Source: USDA, National HogFarmer

20 OG HVA ER NOEN AV UTFORDRINGENE I NORSK storfeavl? Et dyrt avlsarbeid som skal deles på relativt få antall produksjonsdyr Lykkes med eksporten, både for å tjene penger til det norske avlsarbeidet, men også for å spre det bærekraftige genene til våre raser i de deler av verden der de passer inn. Framtidig oppslutning om avlsarbeidet (fellesskap/individualisme) Enighet om framtidige avlsmål Framtidig effektivitet, ikke minst fôrutnytting (av norske fôrressurser) under endrede klimatiske forhold NRF skal konkurrere både internasjonalt og med lokale produksjoner basert på lokalmat og lokale raser Kjøttferasene skal konkurrere både med NRF og med gammelrasene (ammekuproduksjonen på gammelraser er sterkt økende)

21 Samarbeid forskning/avlsorganisasjon Husdyrforskninen utmerker seg, stor FOU aktivitet i avlsorganisasjonene. Samvirkeorganisasjonene både på kjøtt og melk investerer vesentlig mer i forskning enn de private aktørene Tett samarbeid mellom forskning og samvirkeindustri. (Avlsorganisasjonene plasserte egenfinansierte forsker i NLH (nå NMBU) miljøet). Forskerne ved instituttet har prioritert formidling gjennom deltakelse i avlsorganisasjonenes fora (fagblader, avlsråd foredrag, møter etc). En del av (den gamle?) forskerkulturen. Nesten ikke konkurrerende forskningsmiljø på husdyr innenlands (ingen sektorinstitutt i tillegg til NMBU på husdyr, i motsetning til planter, skog, mat etc), og ikke konkurrerende avlsorganisasjoner innenlands. Dette har gitt gode muligheter for langsiktig satsing og langsiktig samarbeid. HAR VÆRT ET VIKTIG BIDRAG TIL VÅR FAGLIG STERKE AVLSPOSISJON--- HVA MED FRAMTIDA?

22

23 Kunne et slikt tilfelle skje i en samvirkeorganisasjon? (JEG håper svaret er nei!!) EN OKSE produserer 16 tusen døtre, 500 tusen datterdøtre, mere enn 2 mill. daterdatterdøtre. Oksen gener utgjør 14 prosent av nåværende Holsteinpopulasjon i USA. (Journal of dairy Science, august 2016). Internasjonalt: Økt press på å selge sæd etter enkelte toppokser Ikke nok fokus på helse/fruktbarhetsegenskaper i avlsarbeidet Ikke nok fokus på å tenke balanse mellom seleksjon og opprettholdelse av genetisk variasjon Store selskap mer forskningsressurser til å avdekke f.eks. mutasjoner? SAMVIRKEAVLEN MÅ VÆRE BEDRE ENN DETTE!

24 Da jeg, for en uke siden, fikk spørsmål om å holde dette innlegget, laget jeg: Noen få spørsmål om samvirkeorganisert avlsarbeid i en framtidig global avl. Disse spørsmålene gikk til: Sentrale aktører i HusdyravlsNorge: Styremedlemmer i GENO, NORSVIN og SAU&GEIT Avlsledere, avlsforskere i de tre organisasjonene og på IHA Kan dere kort gi meg en input/svar på disse spørsmålene. SETT FRA DERES STÅSTED!!!! Ganske kort, enten ved å fylle ut nedenfor, eller sende meg en separat e-post med noen tanker mer generelt. Hva er de tre største fordelene med samvirkebasert avl i framtida? 1: 2: 3: Hva er de tre største ulempene med samvirkebasert avl.i framtida? 1: 2: 3:

25 SAMVIRKETS FORDELER FRAMOVER (resultat spørreundersøkelsen) ALLE som svarte (12 personer) Langsiktige mål, tenkning, planlegging, forskning og konkurransekraft i hele kjeden 27 prosent Felles avlsmål og innsats i en populasjon 23 «Samhandling mellom alle ledd i kjeden 18 «Felles registreringssystem og store datasett 14 «Beslutningstakerne kjenner produktet 9 «Faglig implementering (balanse seleksjon/slektskap/innavl) 5 «Stabilt hjemmemarked 5 «Tillegg fra Styremedlemmer (3 personer): Demokrati, medbestemmelse Fordel for mangfoldet, lokalmat, lokalraser Holder produsentene sammen Lite krav til avkastning Idealisme

26 SAMVIRKETS ULEMPER FRAMOVER (resultat spørreundersøkelsen) ALLE som svarte (12 personer) Lange beslutningsprosesser 23 prosent Krevende kapitalsituasjon/for liten investeringsvilje 17 «For lite markedsorientert 17 «Med mye egendata; mindre avhengig av fellesskapet 14 «Kan man være langsiktig nok i et internasjonal marked 14 «Mangel på nasjonal konkurranse, mens det int. markedet er globalt 14 «Vi er ferske på å beskytte våre gener 5 «Lokalmat/differensierte markeder en utfordring for samvirket 5 «Avlsspørsmål må ikke bli styresaker 5 «

27 Ser bildet slik ut? Medlem: Medbestemmelse Demokrati Holde sammen Stordriftsfordeler Økt variasjon i driftsformer Marked/Kapital: Samvirke: Lange beslutningsprosesser Begrensede investeringsmuligheter Lite markedstenkning Internasjonaliseringen: Påvirker avlsmålet Nye typer av besetninger Nye produksjonsmiljø Fordele avlskostnadene på flere produksjonsdyr Avl: Langsiktighet Felles avlsmål fortsatt? Store datamengder Felles registreringssystemer Må holde fokus på å være avlsledende Gjøre noe annet enn de andre aktørene? Robusthet i forhold til nasjonale endringer i fôrgunnlag og klma

28 Konklusjoner-1 Samvirkeavl er ÅRSAKEN til at Norge nå er en internasjonal aktør innen husdyravl (storfe og svin). Dette skyldes både produsentene (stordriftsfordeler i små besetninger), avlsorganisasjonenes innsats på FOU området, samarbeidet med forskningsmiljøene og Norge sin «noe beskyttede» landbruksproduksjon (dvs. lettere å investere i langsiktig i egenskaper som gir «utbytte» senere (helse, fruktbarhet etc.). Verden internasjonaliseres, også på husdyravl. Samvirke må forene det beste fra sine røtter og samtidig være handelsaktører i verden (kalles av noen det 3. alternativ i verdenshandelen). Innen avl betyr det OGSÅ ikke å hoppe på ethvert nytt kortsiktig tiltak som gjøres internasjonalt, men vurdere disse i forhold til våre avlsfortrinn- og bøndenes behov/krav til avlsdyr nasjonalt. Vi kan stå ovenfor store endringer i husdyras produksjonsmiljø som indirekte følge av klimaendringer og befolkningsvekst, noe som vil påvirke fôrmiddeltilgang og arealressurser.

29 Konklusjoner-2 At enkeltprodusenter blir større og større med store datamengder i egen besittelse er ingen trussel for avlssamvirke så lenge de forstår at egendata ikke kan føre til et «eget» avlsarbeid, DET kan bare fellesskapet løse. Fordi også husdyrproduksjonen i Norge differensieres mer (nye lokale produksjonsformer og mer differensierte forbrukermønstre basert også på gamle storferaser, utegangergris, villsvinkryssinger etc etc), må avlsorganisasjonene ha en strategi for å møte denne differensieringen. I Norge må kanskje samvirkeavl få et tilleggsinnhold, for også å favne alle de enkeltaktører som finnes. Vi må avle dyr for framtidas behov. Det miljøet kan være noe annet enn dagens beskyttede produksjonsmiljø. Framtidsavl må være robust for ytre endringer; dvs. brede avlsmål som balanserer produksjon og fitness. Er vi sikker på at samvirketenkingen er sterk nok i den internasjonale satsingen? Dersom det framtidige landbruket blir ytterligere deregulert, hviler det ennå større oppgaver på samvirkeavlen for å beholde langsiktigheten, bærekraften og de brede avlsmål.

30