BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås.
|
|
- Sara Espeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Avl mot mastitt BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås. Introduksjon Dette innlegget er i hovedsak et sammendrag av en dr. scient avhandling (Heringstad, 1999), som består av 5 publikasjoner (Heringstad et al., 1999a, 1999b, 1999c, 1999d, 1999e). Hovedmålet med dette arbeidet var å beregne genetisk trend for klinisk mastitt i NRF populasjonen. Bakgrunnen var at det fantes tilgjengelige helsekortdata i kukontrollen fra og med 1978, som representerer et unikt datamateriale for genetiske studier av mastitt. NRF var den første populasjonen som inkluderte mastitt i avlsarbeidet, og med data fra kukontrollen var det nå mulig å beregne effekten av avl for et bredt avlsmål. For å nå hovedmålet var det nødvendig å tilrettelegge datamaterialet for genetiske analyser, validere den statistiske modellen og å estimere (ko)varians komponenter. I tillegg ble det gjort analyser av ulike måter å definere egenskapen mastitt på. Materiale og metoder Data Analysene er basert på data fra Husdyrkontrollen registrert i tidsrommet Datamaterialet besto av første laktasjons NRF kyr, som var døtre til okser med første avkomsgransking i perioden Totalt ble 1,2 millioner kyr, 2043 okser og besetning år klasser inkludert i analysen. Gjennomsnittlig mastittfrekvens var 17 % og frekvensen økte gradvis fra 1978 til Mastitt ble definert som en enten-eller egenskap basert på om kua hadde registrert minst ett tilfelle av veterinær behandlet klinisk mastitt (helsekortopplysning) i perioden fra 15 dager før til 120 dager etter første kalving. I den bivariate analysen av klinisk mastitt og mjølkeavdrått ble mjølkeavdrått definert som 305 dagers laktasjonsavdrått i kg protein. I analysen av ulike måter å definere egenskapen mastitt på ble det brukt to mastitt variable. Dette var klinisk mastitt (CM) og klinisk mastitt+utrangeringsårsak (CMCR), definert som enten eller egenskaper i periodene fra 15 dager før kalving til henholdsvis, kalving, 30, 60, 90, 120, 150, 180 og 210 dager etter kalving. I CMCR datasettene ble kyr som var utrangert med mastitt som utrangeringsårsak i løpet av den aktuelle perioden definert som sjuke selv om de ikke hadde blitt behandlet for klinisk mastitt.
2 Modell Mastittdataene ble analysert med en lineær farmodell med besetning år, alder ved første kalving og kalvingsmåned som faste effekter og far som tilfeldig effekt. I den bivariate analysen ble en tilsvarende modell, som i tillegg hadde en fast effekt av tomperiode (dager fra kalving til drektig), brukt for 305 dagers laktasjonsavdrått (kg protein). REML (ko)varians komponenter ble estimert med programmet VCE (Neumaier og Groeneveld, 1998). Programmet PEST (Groeneveld og Kovac, 1990) ble brukt til å estimere avlsverdier. Resultater og diskusjon Validering av modell Modell valideringen, basert på en metode beskrevet av Boichard et al. (1995), viste at besetning år effekter bør defineres som faste effekter i modellen som brukes for å analysere dette materialet. Resultatet er også tatt i bruk i avkomsgranskingen til NRF, hvor en har inkludert en fast effekt som kan fange opp miljømessige endringer over tid i den nye modellen for mastitt (Svendsen, 2000). Arvegrad og genetisk korrelasjon For mastitt definert som en binær egenskap og analysert med lineær farmodell, ble arvegraden estimert til 0,035. Å inkludere eller ekskludere døtre etter avkomsgranska okser hadde liten effekt på størrelsen av arvegraden. Arvegradsestimatene var også tilnærmet like i univariate analyser og bivariate analyser av mastitt og proteinmengde. Begge disse resultatene indikerer at varianskomponent estimatene ikke var påvirket av seleksjon for andre egenskaper i avlsmålet. Den estimerte genetiske korrelasjonen mellom mastitt og mjølkeavdrått (kg protein) var 0,25. Dette betyr at seleksjon for økt mjølkeavdrått vil medføre økt mastittfrekvens, hvis mastitt blir ignorert i avlsarbeidet. Genetisk trend Seminokser født i perioden viste et uendret genetisk nivå for klinisk mastitt, til tross for en betydelig genetisk framgang for mjølkeavdrått i den samme perioden (+0,96 kg protein pr år). Dette skyldes at det i NRFs avlsarbeid har blitt tatt tilstrekkelig hensyn til klinisk mastitt i avlsdyrutvalget til å motvirke forverringen i mastitt som kan forventes som en følge av seleksjon for økt mjølkeavdrått. Seleksjonsdifferanse for oksefedre er en indikator på framtidig genetisk trend. Oksefedre født etter 1983, som ble selektert på grunnlag av et avlsmål med en stadig økende vekt på mastitt i forhold til mjølk, viste økende seleksjonsdifferanse i ønsket retning. Dette indikerer at en med dagens vektlegging kan forvente genetisk framgang for mastitt i NRF populasjonen.
3 Effekt av ulike definisjoner av egenskapen mastitt Når en utvidet perioden som en hentet mastitt informasjonen fra, fra 30 til 210 dager av første laktasjon, økte arvegraden for mastitt fra 0,033 til 0,042. Resultatene viser at registrering av klinisk mastitt fra 15 dager før første kalving til 30 dager etter kalving resulterer i en binær mastittegenskap med en arvegrad på 0,03. Dette betyr at det er mulig å måle mastitt til bruk i avlsarbeidet ved å registrere klinisk mastitt i en kort periode rundt første kalving, noe som kan være et alternativ i populasjoner som i dag ikke registrerer klinisk mastitt. Å inkludere utrangeringsårsak ga veldig lite tilleggsinformasjon i dette materialet. Konklusjoner Denne avhandlingen dokumenterer effekten av 20 års avlsarbeid for et bredt avlsmål og viser at genetisk framgang for mjølk er mulig uten å forverre genetisk nivå for mastitt, til tross for uønsket genetisk korrelasjon mellom mjølk og mastitt. Med dagens vektlegging av mastitt og mjølk i NRF, hvor en også har et avlsopplegg som er designa for å inkludere egenskaper med lav arvegrad, kan en forvente genetisk forbedring for mastitt. Videre planer Frisk ku Storfeavl og dyrehelse vil også være et prioritert forskningsområde i de nærmeste årene gjennom et nytt prosjekt; Frisk ku, som er et 4 årig Strategisk Universitets Program, finansiert av Norges Forskningsråd. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NLH og NVH, hvor hovedmålet er å utnytte kukontrolldata som et redskap for å forbedre mjølkekuas helse, både genetisk og miljømessig. Forbedra statistiske metoder for analyse av helsedata er ett av del-prosjektene. Så langt har mastitt vært definert som en binær egenskap og analysert med en lineær farmodell. Dette var naturlig som en første analyse av det norske datamaterialet og som en basis for videre forskning, men utnytter ikke fullt ut all informasjonen som finnes i datamaterialet. Bruk av threshold modeller som, i motsetning til lineær modeller, tar hensyn til at mastittdata er binære (Gianola og Foulley, 1983) og testdag modeller for binær respons (Rekaya et al., 1998) som håndterer gjentatte behandlinger og tar hensyn til tidsaspektet (behandligstidpunkt) er eksempler på alternative metoder for analyse av helsedata som kan utnytte mer av informasjonen som finnes i data, og dermed kan bidra til mer effektiv seleksjon for egenskapen.
4 Referanser Boichard, D., Bonaiti, B., Barbat, A. og Mattalia, S., Three methods to validate the estimation of genetic trend for dairy cattle. J. Dairy Sci. 78: Gianola, D. og Foulley, J.L., Sire evaluation for ordered categorical data with a threshold model. Genet. Sel. Evol., 15: Groeneveld, E. og Kovac, M., A generalised computing procedure for setting up and solving mixed linear models. J. Dairy Sci. 73: Heringstad, B., A genetic study of clinical mastitis in the Norwegian Cattle population. Norges Landbrukshøgskole. Dr. Scient. Theses 1999: s. Heringstad, B., Klemetsdal, G. og Ruane, J., 1999a. Selection for mastitis resistance in dairy cattle - A review with focus on the situation in the Nordic countries. Livest. Prod. Sci. (in press) Heringstad, B., Klemetsdal, G. og Ruane, J., 1999b. Clinical mastitis in Norwegian Cattle: Frequency, variance components and genetic correlation with protein yield. J. Dairy Sci. 82: Heringstad, B., Klemetsdal, G. og Ruane, J., 1999c. Short communication: Validation of estimates of genetic trend in the Norwegian Cattle population. J. Dairy Sci. 82: Heringstad, B., Klemetsdal, G. og Ruane, J., 1999d. Selection responses for clinical mastitis in the Norwegian Cattle population. Acta Agric. Scand. (accepted) Heringstad, B., Klemetsdal, G. og Ruane, J., 1999e. Variance components of clinical mastitis in dairy cattle - effects of trait definition and culling. Livest. Prod. Sci. (submitted) Neumaier, A. og Groeneveld, E., Restricted maximum likelihood of covariances in sparse linear models. Genet. Sel. Evol. 30: Rekaya, R., Rodriguez-Zas, S.L., Gianola, D. og Shook, G.E., Test-day models for longitudinal binary responses: an application to mastitis in Holsteins. Paper, 49th Annual Meeting of EAAP, Warsaw, Poland, August
5 Svendsen, M., Nye avlsindekser mot sykdom i NRF-populasjonen. Husdyrforsøksmøtet, NLH, februar.
$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU
$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres
DetaljerGenetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF
Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerGenetiske studier av mastitt
Genetiske studier av mastitt SIGBJØRN LIEN 1, AYMAN SABRY 1, LUIS GOMEZ-RAYA 2, DAG INGE VÅGE 1, INGRID OLSAKER 3, GUNNAR KLEMETSDAL 1, BJØRG HERINGSTAD 1, JOHN RUANE 4, KNUT RØNNINGEN 2 OG HELGE KLUNGLAND
DetaljerDødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs
Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form
DetaljerI 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i
1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner
DetaljerForord. Forord. Tilslutt vil jeg takk forloveden min, Jon Åge Skansen, som har holdt ut med meg i disse fem årene, tiltross for lang reiseavstand.
Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i norsk rødt fe (nrf). Genetic correlations between gestation length and calving traits in norwegian red (nrf). Hege Hopen Amundal
DetaljerGenetiske bånd mellom norske sauebesetninger
NSG - Norsk Sau og Geit Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Inger Anne Boman, Norsk Sau og Geit Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Ronald M. Lewis,
DetaljerGENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet
GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den
DetaljerAvlsframgangen på geit de siste 20 årene
NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser
DetaljerAvlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit
Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen
DetaljerAVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno
AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som
DetaljerGENO Avler for bedre liv
www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene
DetaljerLysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno
Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300
DetaljerInternasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter
Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Stine Samsonstuen HFA320 - Hesteavl 27.10.2013 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Varmblods ridehest og det praktiske
DetaljerAvlsarbeid - luseresistens
Avlsarbeid - luseresistens Benchmark Breeding & Genetics - BBG Salmobreed Stofnfiskur AFGC Spring Genetics 2 Salmobreed Family based breeding program Started 2000, based on Bolaks and Jakta strains Index
DetaljerBRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard
BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.
DetaljerAvl på Norsk melkegeit
Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon
DetaljerHvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.
Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole
DetaljerDa data-alderen kom til fjøset
Da data-alderen kom til fjøset Av Ola Syrstad Fjøskontrollen: Registrering - regnskapsføring rådgiving I mer enn hundre år har fjøskontrollen vært et viktig tiltak til fremme av fedrifta i landet. Avdråttsoppgavene
DetaljerEN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN
www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15
DetaljerAnvendt medisinsk statistikk, vår Repeterte målinger, del II
Anvendt medisinsk statistikk, vår 009 Repeterte målinger, del II Eirik Skogvoll Overlege, Klinikk for anestesi og akuttmedisin 1. amanuensis, Enhet for anvendt klinisk forskning (med bidrag fra Harald
DetaljerKlassisk ANOVA/ lineær modell
Anvendt medisinsk statistikk, vår 008: - Varianskomponenter - Sammensatt lineær modell med faste og tilfeldige effekter - Evt. faktoriell design Eirik Skogvoll Overlege, Klinikk for anestesi og akuttmedisin
Detaljerlammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).
Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt
DetaljerAnalysis of ordinal data via heteroscedastic threshold models
Analysis of ordinal data via heteroscedastic threshold models JL Foulley/Applibugs 1 Example Koch s 1990 data on a clinical trial for respiratory illness Treatment (A) vs Placebo (P) 111 patients (54 in
DetaljerEn sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt
En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt STÅLE SVILAND¹, JOHAN AURSJع, TORMOD MØRK¹, GRETE STEIHAUG 2, ARVE P. VIKEN 3 OG HARALD HOLM
DetaljerVæreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
DetaljerAvlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED
Bjørn Dahle Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Førsteamanuensis II Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap Norges Miljø og Biovitenskapelige
DetaljerSluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene
Sluttrapport for prosjekt 0450006 Vekstkurver i avlsarbeidet Det norske avlsmålet for morlinjer innholder i dag mange ulike egenskaper. Tradisjonelt har det vært slaktegrisegenskaper til nytte for svineprodusentene
DetaljerSikkerhet i avlsarbeidet
Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
DetaljerNytt fra avlsarbeidet
Nytt fra avlsarbeidet Geitedagene 2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Avl og semin på geit - Teamet: ca 2,5 årsverk Ewa Wallin rådgiver geit (50%) Jette Jakobsen avlsforsker Inger Anne Boman
DetaljerSikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker
Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon
DetaljerGeitavlen i stor endring
NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene
DetaljerEffekt av innavl på produksjon, fruktbarhet og celletall i Norsk Rødt Fe (NRF). Kristine Hov Martinsen
Effekt av innavl på produksjon, fruktbarhet og celletall i Norsk Rødt Fe (NRF). Effect of inbreeding on production, fertility and somatic cell count in Norwegian Red Cattle (NRF). Kristine Hov Martinsen
DetaljerGenressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr
Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988
DetaljerHvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin
Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling
DetaljerNy kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson
Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper Nye teknikker
DetaljerSårskader i løsdriftsfjøs
Sårskader i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Knut E. Bøe 2, Olav Østerås 1 og Adroaldo J. Zanella 1,2 1 Norges veterinærhøgskole 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon
DetaljerEffekt av AH1 på dødfødsler og tidlig utrangering av kalv hos NRF. The effect of AH1 on stillborn and early culling prevalence in Norwegian Red Cattle
Masteroppgave 2018 Fakultet for Biovitenskap Bjørg Heringstad 30 stp Effekt av AH1 på dødfødsler og tidlig utrangering av kalv hos NRF The effect of AH1 on stillborn and early culling prevalence in Norwegian
DetaljerAvlsplan. Revidert 15.februar
Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også
DetaljerKan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS
Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Oversikt Hva er robusthet? Forskjellige strategier for å avle for robusthet Oppsummering og konklusjon Definisjon: Robuste dyr
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR
DetaljerMøtereferat. : Jæren hotell, Bryne
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 05. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren hotell, Bryne : Eva Husaas Sted Dato Jæren 05.11.14 Antall innkalte
DetaljerMøtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted : Tine Heimdal Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Heimdal 29.10.14 Antall innkalte
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for
DetaljerFoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova
FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr
DetaljerAvl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS
Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.
DetaljerFHF møte september 2014
FHF møte september 2014 Luseresistens i avlsarbeidet Håvard Bakke B. Gjerde: Combatting strategies Cleaner fish Chemical treatments H 2 O 2 Health Feed Skirt Water pressure / temperature Closed cages Laser
DetaljerFôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem
Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem ERLING THUEN 1 OG HÅVARD STEINSHAMN 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og
DetaljerForskjeller i celletall og andre mastittindikatorer fra melkeroboten i to seleksjonslinjer av NRF.
Masteroppgave 2018 30 stp Fakultet for Biovitenskap Hovedveileder Gunnar Klemetsdal Forskjeller i celletall og andre mastittindikatorer fra melkeroboten i to seleksjonslinjer av NRF. Differences in somatic
DetaljerInnovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar
Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Torstein Steine 27.01.2015 Innovasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Stort innovasjonspotensiale 2 Definisjonar
DetaljerPrøveeksamen i STK3100/4100 høsten 2011.
Prøveeksamen i STK3100/4100 høsten 2011. Oppgave 1 (a) Angi tetthet/punktsannsynlighet for eksponensielle klasser med og uten sprednings(dispersjons)ledd. Nevn alle fordelingsklassene du kjenner som kan
DetaljerMjølkeytelse og holdbarhet i sjukdomssanerte geitebuskaper
NSG - Norsk Sau og Geit Mjølkeytelse og holdbarhet i sjukdomssanerte geitebuskaper Forfatter Liv Sølverød, TINE BA, Friskere Geiter, Helsetjenesten for geit Sammendrag Ved bruk av TINE Geitkontrollens
DetaljerIdentifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau.
Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau. DAG INGE VÅGE 1, MAREN HUSDAL 1, MATTHEW PETER KENT 1, GUNNAR KLEMETSDAL 1, THOR BLICHFELDT 2 OG INGER ANNE
DetaljerStatus og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,
Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene
DetaljerAVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:
AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger
DetaljerTakk til medstudenter Lina og Marit, og til Anne Guro Larsgaard i Geno for korrekturlesing av oppgaven.
Forord Tiden går fort, om mulig fortere jo eldre man blir. Fem år på NMBU (UMB da jeg startet) er allerede tilbakelagt! Tusen takk for fem fine og lærerike år, til alle medstudenter og forelesere. Storfe,
DetaljerJurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs
Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Adam D, Martin 1 Sindre T. Nelson og Olav Østerås 1 1 Norges Veterinærhøgskole Introduksjon De tre sykdommene som forårsaker de største økonomiske
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Bergen Airport : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene
DetaljerAvl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen
Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Prof. Hans Magnus Gjøen Kort om bakgrunn: Universitetet for miljø- og biovitenskap Den høiere Landbruksskole
DetaljerLandsmøte for nordlandshest/lyngshest
Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt
DetaljerAvlsplan Norsk Limousin
Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende
DetaljerEffekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått
NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard
DetaljerDatakvalitet. Torunn Varmdal 2017
Datakvalitet Torunn Varmdal 2017 Krav til nasjonale registre: Stadium 3: «kan redegjøre for registerets datakvalitet» Stadium 4: «kan dokumentere registerets datakvalitet gjennom valideringsanalyser» 2
DetaljerMøtereferat. : Hotel Alexandra, Loen
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl. 11.00 15.30 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen 31.10.14 Antall innkalte
DetaljerNøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014
Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 1 2 Innledning Kukontrollen I 2014 var 8.969 helårsbuskaper medlemmer i Kukontrollen. Kravet for å få godkjent årsoppgjør er minst 11 kontroller, derav minst 5 med
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene I dette dokumentet finner du beskrivelse av alle endringer som blir gjort i avlsverdiberegningen for kjøttfe i Norge. Dokumentet oppdateres hver gang det blir gjort en
DetaljerØkonomisk kvægavl i Norden - Økonomisk utbytte. Daði Már Kristófersson Islands Bondelag
Økonomisk kvægavl i Norden - Økonomisk utbytte Daði Már Kristófersson Islands Bondelag Grunnleggende spørsmål Hvordan vekte forskjellige egenskaper i avlsarbeid? kommer an på avlsmålet forbedre fysiske
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 1. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 14
DetaljerGenomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?
Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Hvorfor vi ønsker vi å ta i bruk genomisk seleksjon på sau? Svaret er enkelt: Vi vil ha større avlsframgang!
DetaljerPRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon)
Emne: PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY (forkorta versjon) Av Olav Østerås, Helsetjenesten for storfe/tine Norske Meierier Ås Innledning Optima ph er en spenespray
DetaljerNYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017
NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter
DetaljerMøtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øystese Møtedato/tid : 07. november kl. 08.30-13.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hardangerfjord Hotell, Øystese : Eva Husaas Sted Dato Øystese 07.11.14
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling
DetaljerSædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR
Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR prosj.nr.203893 Dr. Eli A. Bryhni. Utviklingssjef Norsvin Norsvins deltagere i prosjekt: Dr. Ann Helen Gaustad Dr. Eli Grindflek Dr. Maren van-son
DetaljerGenomiske avlsverdier for kjøttproduksjonsegenskaper hos Norsk Rødt Fe. Genomic breeding values of beef production traits in Norwegian Red
Masteroppgave 2016 30 stp Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Genomiske avlsverdier for kjøttproduksjonsegenskaper hos Norsk Rødt Fe Genomic breeding values of beef production traits in Norwegian
DetaljerForslag til nye egenskaper for lynne på Norsk Rødt Fe i data fra automatiske melkesystemer
Masteroppgave 2017 Fakultet for biovitenskap 60 stp Forslag til nye egenskaper for lynne på Norsk Rødt Fe i data fra automatiske melkesystemer Possible new measures of temperament in Norwegian Red in data
DetaljerBruk av utrangeringsinformasjon for undersøkelse av risikofaktorer og arvegrad for mastitt hos Norsk Kvit Sau (NKS)
Masteroppgave 2016 30 stp Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Bruk av utrangeringsinformasjon for undersøkelse av risikofaktorer og arvegrad for mastitt hos Norsk Kvit Sau (NKS) Use of Culling
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Referent : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall
DetaljerIndekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker
Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerBærekraftig avl av de norske hesterasene
Bærekraftig avl av de norske hesterasene Stine Samsonstuen HFA 320 - Hesteavl 02.01.2014 Innholdsfortegnelse Innledning...3 Nasjonale hesteraser og det praktiske avlsarbeidet...4 Seleksjonstrinn...4 Utfordringer
DetaljerAvlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2
Avlsplan Norsk Limousin Versjon 2 Vedtatt 11. mars 2011. Sist revidert 11.02.2017 Godkjent av styret i TYR 20.0.2017 Endringer står i kursiv Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger
DetaljerForelesning 8 STK3100/4100
Forelesning STK300/400 Plan for forelesning: 0. oktober 0 Geir Storvik. Lineære blandede modeller. Eksempler - data og modeller 3. lme 4. Indusert korrelasjonsstruktur. Marginale modeller. Estimering -
DetaljerREFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit
Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Mandag 2. mars, 2009 REFERAT Til stede: Forfall: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Ola Søgnesand, Helga Kvamsås, Tormod Ådnøy, Thor Blichfeldt og Trine Bjørnerås
DetaljerDeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal
DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal 1 Introduksjon Lendevirvel Hoftesener Hofteknoke Omdreier Sener ved halegrop Setebein Fettreserve er det viktigste energilageret for kuas stoffskifte
DetaljerGrøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25.
Kan datatomografen (CT) brukes til å kvantifisere osteokondrose og egenskapen brukes i avlsprogrammet på gris? TORUNN AASMUNDSTAD¹,2, JØRGEN KONGSRO 1, NILS IVAR DOLVIK 3 OG ODD VANGEN 2 ¹Norsvin, ²Institutt
DetaljerHELSEUTSKRIFT - BUSKAP
HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP Helseutskriften er et nyttig styringsverktøy for buskapen. Utskriften gir informasjon om helsestatusen i buskapen. Den har en oversikt over økonomiske tap
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi :
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren Hotel, Bryne : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 36 Antall
DetaljerStrengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding. NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014
Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014 Bakgrunn Gjennomføring av forprosjekt med forslag om pilotprosjekt
DetaljerForord. NMBU, Ås, Marit S. Wetlesen
Forord Fem begivenhetsrike år som student i husdyrvitenskap på Norges miljø- og biovitenskaplige universitet har nå gått, og jeg vil med dette takke for et spennende studie. Da jeg begynte på studiet var
DetaljerUtfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE
Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like
DetaljerFruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge
Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger
DetaljerIntroduksjon til Generaliserte Lineære Modeller (GLM)
Literatur / program Introduksjon til Generaliserte Lineære Modeller (GLM) STK3100-20. august 2007 Sven Ove Samuelsen Plan for første forelesning: 1. Introduksjon, Literatur, Program 2. ksempler 3. Uformell
DetaljerOksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)
1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte
Detaljer