Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal 14. august 2015

Transkript

1 Årsmøte 2015 Fiskerifaglig Forum Betydningen av norsk kompetanse på fiskeri og akvakultur globalt og i et utviklingsperspektiv Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal 14. august 2015

2 FN nye bærekraftsmål FNs b k f ål 2030 Mål 2 Utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring g og g fremme bærekraftig g landbruk Mål 14 Bevare og bruke hav og marine ressurser på en bærekraftig måte Vedtas av hovedforsamlingen i september

3 Committee on World Food Security: Fiskeri og havbruk må styrkes som del av en politikk for matsikkerhet Give to fish the position it deserves in ffood securityy and nutrition strategies, g, policies and programmes..

4 S Sterk k vekst k i akvakultur k k l Mill tonn Mill. tonn Kilde: FAO

5 Norge en stor havnasjon Eksport sjømat mrd. kroner totalt, 46 mrd. fra laks og ørret Eksport til 143 land Størst i verden på oppdrett av laks Kilde: Norges sjømatråd, 2015 Kilde: HAV 21 / Statens kartverk

6 Forskning avgjørende for utviklingen av havbruk Kr/kilo 1000 tonn 70 Produksjonskostnad Produksjon av laks og ørret

7 Forskning avgjørende for utviklingen av havbruk Oljebaserte vaksiner Store merder Nye fôrråvarer IPN-resistent rogn Mill tonn Forskning på avl Forskning på fôr Vaksine kaldtvannsvibriose Kr/kilo Furunkulosevaksiner Forskning på teknologi Framtid: Nye vaksiner? Ny teknologi?

8 Norsk marin forskning står sterkt internasjonalt Norske miljøer med i 140 marine prosjekter i EUs 7. rammeprogram I Horisont 2020 Hver tredje søknad med norsk deltakelse innvilges Med i halvparten av de marine søknadene som finansieres Topplasseringer på siteringsindeks Nr 1 på Fiskere/havbruk Nr 2 på Marin/ferskvannsbiologi

9 Kan vii utnytte denne d styrken k bedre b d i et utviklingsperspektiv? Norge er gode på det marine! Utnytter vi potensialet i et utviklingsperspektiv? Forskningssamarbeid må være en sentral del av styrket innsats

10 Utnytter tt ikke EU-arenaen til samarbeid med utviklingsland FP7: Norske miljøer deltar ikke i marine prosjekter med deltakere fra land utenfor Europa Horisont 2020: Vil gi muligheter for samarbeid med utviklingsland Dette må utnyttes

11 FiskeriFi k i og akvakultur k k l i et utviklingsikli perspektiv 1952: Kerala-prosjektet, et fiskeribistandsprosjekt «Hvite elefanter»: Betydningen av lokal kunnskap Fridtjof Nansen-programmene: Internasjonalt samarbeid om ressurskartlegging Foto: Bistandsaktuelt

12 A d suksesshistorier Andre k hi i Vietnam: verdens 4 4. største akvakulturprodusent Norsk bistand og norske bedrifter tungt inne Også norsk/vietnamesisk universitetssamarbeid Namibia: N ibi P Pregett av uregulert l t overfiske fi k Norge med på å bygge opp fiskeriforvaltning nå blant verdens beste Stort norsk forskningsengasjement i prosessen

13 N Norsk k fi fiskeribistand: k ibi d Bedre B d enn sitt i rykte k Internasjonal I t j l evaluering l i 2009 Norsk bistand har styrket fiskeriforvaltninger i Sør Norsk fortrinn: Stor kompetanse Svakhet: For ensidig rettet mot forvaltning på bekostning av bl.a. fattigdomsperspektivet,

14 Forskningsprogrammer rettet mot kompetansebygging U-FISK programmet ( ) Innsatsen bør styrkes på dette feltet NORGLOBAL (avsl 2014) NORGLOBAL O ? Bidra med kunnskap til avskaffelse av global fattigdom

15 NORGLOBAL2: P NORGLOBAL2 Programplan l tilpasses il d de nye bærekraftsmålene Ulikhet og fattigdom én av hovedhindringene til økonomisk utvikling g Årsakene til fattigdom er komplekse Krever omfattende nettverksanalyser Risikofaktorene er koblet på komplekst vis

16 Regjeringen varsler et mer næringsrelevant forsknings- og utviklingssamarbeid Fisk/marine ressurser en av fem prioriterte sektore retablere «Fisk for utvikling» Etablere kunnskapsbroer mellom norske kunnskapsmiljøer og utviklingsland Styrke næringslivsrelevant samarbeid med utviklingsland innenfor forskning og høyere utdanning Innsatsen må tilpasses lokale forutsetninger

17 Hva kan k Forskningsrådet k i åd bidra bid med? d? FoU avgjørende for utvikling av norske fiskerier og havbruk Bistandsrettet forskningssamarbeid gir tilgang til hele kompetansebasen Relevante forskningsprogrammer MARINFORSK, HAVBRUK og NORGLOBAL K Kunnskap nnskap må tilrettelegges til ettelegges til lokale forhold fo hold NORGLOBAL 2 vil øke norsk kompetanse på utviklingsområdet

18 Oppsummert Norsk marin kompetanse er sterk Denne kompetansen må aktiveres for utvikling Stort potensial for å øke forskningssamarbeidet Rent forskningssamarbeid Koblet mot næringsrettet bistand Samtidig g - fattigdom g og g matsikkerhet kan bare løses ved å forstå lokale forhold Dette krever forskning og kompetanseoppbygging Sterkt behov for målrettet å satsing