Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Transkript

1 Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant annet neshorn, elefant og tiger blir utryddet. I tillegg bidrar naturkriminaliteten til å finansiere terrorisme, og størrelsen på økonomien i naturkriminaliteten er i seg selv en global trussel. Hvis vi inkluderer all miljøkriminalitet viser estimatene fra OECD, UNOCD, UNEP og INTERPOOL at den økonomiske verdien av denne kriminaliteten er et sted mellom 70 og 213 milliarder dollar. Til sammenlikning er verdens samlede bistandsbudsjett på 135 milliarder dollar. Generalsekretær i UNEP Achim Steiner har gjentatte ganger sagt at naturkriminaliteten bidrar til å finansiere væpnede konflikter, og reduserer økonomisk vekst som kunne ha bidratt til å løfte folk ut av fattigdom. Verdien av kriminalitet knyttet til natur er så stor at den i seg selv er i stand til å skape ustabilitet. Dette er derfor et spørsmål som bør diskuteres som en trussel mot global sikkerhet. Hvert år blir minst elefanter skutt ulovlig, det innebærer at hver eneste dag blir 55 elefanter drept ulovlig. Etterspørselen etter elfenben gjør den ulovlige jakten på elefanter lønnsom. Den ulovlige handelen med elfenben er verdt ca. 400 mill. kroner årlig, og landene som er mest involvert er Kenya, Tanzania, Kina, Filippinene, Thailand og Vietnam. Og så iden Demokratiske Republikken Kongo (DRC) finansierer naturkriminalitet terrorisme. I 2014 ble mer en fire prosent av elefantene i Garamba nasjonalpark ulovlig drept. Blant terrorgruppene som opererer i området er Lord s Resistant Army (LRA). LRA sto også sto bak det største angrepet på Garamba nasjonalpark som fant sted i 2009, da 15 medarbeidere ble drept da administrasjonen i parken ble angrepet.

2 Hele neshorn ble drept av krypskyttere i Sør-Afrika i fjor. Det er en økning på 21 prosent fra 2013, og betyr at i gjennomsnitt ble mer enn 100 neshorn drept ulovlig hver måned i fjor. Utviklingen er dramatisk. Krypskyting og ulovlig handel med truede arter rammer ikke bare dyrebestandene og viltvokterne som mister livet i kampen for å ta vare på dem. Denne kriminaliteten blir stadig mer organisert og voldelig, og er en trussel mot regional sikkerhet og god samfunnsutvikling. Sør-Afrika har om lag neshorn mer enn 80 prosent av den totale bestanden. Flesteparten av disse lever i Krugerparken, hvor også mesteparten av krypskytingen har funnet sted. Her ble så mange som 827 neshorn drept i fjor. Hornene deres er ettertraktet på markeder i Asia, spesielt i Vietnam, hvor de blant annet blir brukt til medisin uten vitenskapelig påvist effekt. Verdien av ulovlig hogst globalt er stor. Estimatene sier at ulovlig hogst genererer mellom milliarder dollar, noe som er prosent av den globale handelen med tømmer. Denne handelen truer noen av de siste gjenværende regnskogene, som rosewood-skogene på Madagaskar. En del av den ulovlige hogsten går til trekullproduksjon. Verdien av denne ulovlige produksjonen er anslått til 1,9 milliarder kroner i Afrika. Dette er en produksjon hvor vi vet at terrorgrupper er involvert i og enkelte steder i stor grad kontrollerer et produkt lokalbefolkning er avhengig av. Den somaliske terrorgruppen al-shabab tjener mellom 38 og 56 millioner kroner ulovlig hvert år på ulovlig salg av trekull.

3 Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige fiskerier. IUU-fiske foregår i omtrent alle fiskerier og står for en stor del av den totale fangsten av fisk globalt.

4 Når man analyserer denne kriminaliteten er det viktig å huske at kriminaliteten kan ha forskjellige former. Den kan være småskala og veldig lokal, men også være ledd i mer organisert og internasjonal kriminalitet. IUU-fisket kjenner ingen landegrenser og respekterer ikke nasjonale forsøk på forvalting av fiskeriene. Det fører til alt for stort press på fiskebestandene og ødelegger globale markeder. IUU-fisket er verdt 10 23,5 milliarder dollar per år, og representerer et stort inntektstap for kystnasjoner og kystsamfunn verden over. Dette gjelder særlig noen av verdens fattigste land, som er avhengig av fiske for å brødfø egen befolkning. Under IUU-fisket blir også tusenvis av sjøpattedyr drept som bifangst og sårbare habitater blir ødelgat av uregulerte og ulovlige fiskemetoder. IUU-fisket er ofte en profesjonell organisert kriminell aktivitet og det er nødvendig å se på IUUfisket i en større kontekst. Problemet med IUU-fisket kan ikke løses som et havforvaltningsproblem alene, men må bekjempes som kriminalitet. Regionale og internasjonale organisasjoner som ERUPOL og INTERPOOL må engasjeres sterkere i arbeidet mot IUU. Fiskefartøyer blir også brukt til trafficking, narkotikasmugling, ulovlig våpentransport og terrorvirksomhet. Bruk av slavearbeid om bord på fartøy er heller ikke et ukjent fenomen. Det internasjonale samfunnet har også mobilisert krefter for å stanse naturkriminaliteten. Under FNs første miljøforsamling UNEA som ble avholdt i Nairobi i Kenya, hvor mer enn 100 ministre og 170 land deltok var naturkriminalitet og ulovlig handel med truede plante- og dyrearter et av hovedtemaene. I kampen mot naturkriminaliteten er FNs miljøprogram (UNEP) sammen med CITES (Konvensjonen mot handel med truede dyre og plantearter) og Interpol sentrale aktører. I 2016 er det nytt toppmøte i CITES, og det er avgjørende at møtet resulterer i klare forpliktelser og handling. Norge bør i forkant av CITES-møte vise vilje til handling, og å bidra til å finansiere kampen mot naturkriminaliteten. Norge har tatt en sentral rolle i kampen mot ulovlig fiske, blant annet gjennom Interpol sitt «Project Scale». Dette arbeidet må ses sammenheng med det nyoppstartede utviklingsprogrammet Fisk for utvikling. Ulovlig fiske er med på å ødelegge ressursgrunnlaget til kyststatene globalt og vil ramme de fattigste landene hardest. Gjennom målrettet bruk av midler kan vi gjøre forskjell i kampen mot naturkriminalitet. WWF Har foreslått at regjeringen for budsjettet 2016 øker beløpet som settes av til bekjempelse av naturkriminalitet med tilsammen 100 mill. kroner. Både gjennom arbeid i de mest relevante internasjonale organisasjonene, men også for å bygge opp kompetanse og styrke den norske stemmen i kampen mot ulovlig handel med plante- og dyrearter.

5 WWF håper stortingsmeldingen vil inneholde følgende punkt: Regjeringen vil: - Vesentlig styrke norsk innsats gjennom UNEP, CITES og Interpool for å bekjempe naturkriminalitet. Selv om naturkriminalitet skal bekjempes som kriminalitet må den også forebygges. God naturforvaltning der lokalsamfunn stor innflytelse og klare fordeler av naturforvaltningen bidrar til å redusere naturkriminaliteten. I arbeidet mot naturkriminalitet er det viktig å ta med at mange steder er denne formen for kriminalitet et klart hinder for utvikling. Det å bekjempe naturkriminalitet er mange steder like mye et spørsmål om utvikling som det er spørsmål om naturforvaltning. Regjeringen skrev i budsjettproposisjonen for 2015 at Norge skulle bli verdensledende på miljørettet utviklingsarbeid. WWF mener dette er svært positive signaler, og vil anbefale at lokal naturforvaltning blir en viktig del av den økte innsatsen. Verdens naturvernunion (IUCN) holdt i vinter et symposium om naturkriminalitet og forholdet til lokalsamfunn: "Beyond Enforcement: communities, governance, incentives and sustainable use in combating wildlife crime". Anbefalingene som kom ut av symposiet var klare i favør av den essensiell rollen lokalsamfunn som lever tett på naturen spiller for muligheten til å bekjempe naturkriminalitet.

6 Videre ble det understreket betydningen av å forstå, respektere og respondere på lokale rettigheter, behov og prioriteringer når initiativene for å bekjempe naturkriminalitet ble designet. Samtidig er det viktig å skille tydelig mellom legitim bærekraftig bruk av viltressurser og naturkriminalitet. Det mest avgjørende for å få til en reell lokal forvaltning av naturressursene som gir lokalsamfunn fordeler av at viltressursene bevares og kan høstes bærekraftig. Sterke partnerskap mellom lokalsamfunn, miljøorganisasjoner og myndigheter kan bidra til dette i stor grad. Namibia er det landet hvor lokal forvaltning av naturressursene har vært mest systematisk og gitt gode resultater i form av økte viltbestander og redusert naturkriminalitet. WWF har jobbet i Namibia med lokal naturforvaltning i over 20 år og har bred erfaring fra feltet. WWF håper stortingsmeldingen vil inneholde følgende punkt: Regjeringen vil: - Øke den norske bistanden til kapasitetsbygging innen naturforvaltning, med særlig vekt på lokal forvaltning av naturressurser for å bekjempe naturkriminalitet.