Miljøjuks og feilinformering i bistanden Foreløpige konklusjoner, gjennomgang av norsk miljøbistand
|
|
- Jan-Erik Hoff
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notat fra WWF, Miljøjuks og feilinformering i bistanden Foreløpige konklusjoner, gjennomgang av norsk miljøbistand Norges internasjonale forpliktelser Internasjonale og nasjonale forpliktelser innen bevaring og bærekraftig bruk av miljø og biologisk mangfold, gjennom bl.a. konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), oppslutningen om FNs tusenårsmål og verdenstoppmøtet i Johannesburg. Bevaring av miljø og biologisk mangfold er grunnleggende forutsetninger for bekjempelse og forebygging av fattigdom, hovedmålet i norsk bistand. Nasjonale føringer for innsatsområder i norsk bilateralt utviklingssamarbeid i perioden : St.meld. nr. 19 ( ) En verden i endring: ett av fem hovedmål er å bidra til en forsvarlig forvaltning av jordas miljø og det biologiske mangfold. UDs Strategi for miljørettet utviklingssamarbeid : ett av fire satsingsområder er vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Biologisk mangfold er også helt sentralt for å oppnå to av de andre hovedprioriteringene i miljøstrategien og tett koblet til det fjerde satsingsområdet. Norads strategi i perioden Norad investerer i framtida - Norads strategi mot år 2005: et av seks resultatområder er "miljø og naturressursforvaltning" Utenriksdepartementets budsjettproposisjoner vektlegger miljø, biologisk mangfold og oppfølging av konvensjonen for biologisk mangfold i utviklingssamarbeidet (alle St.prp. nr. 1 for perioden ). Norge som internasjonal drivkraft i internasjonale forhandlinger i kampen for et bedre miljø og mot fattigdom. Norge som retorisk foregangsland og meget høy profil internasjonalt. Hva skjedde: Samlet norsk bilateralt utviklingssamarbeid (inkl. multi-bilateral) økte i perioden 1999 til 2003 med 32%. I den samme perioden ble miljøbistanden redusert med ca ¼, fra 17% til 13% (figur 1a viser absolutte tall og figur 1b viser andel) Miljø i norsk bilateralt utviklingssamarbeid Millioner (NOK) Miljøspesifikk Miljøintegrert Bilateralt utviklingssamarbeid Figur 1a viser innsats innen miljøintegrert, miljøspesifikk og samlet norsk bilateralt utviklingssamarbeid (inkl. multi-bilateral, administrasjon ikke inkludert). Bilateralt utviklingssamarbeid har økte med 2331 mill. i perioden, noe som tilsvarer 32 prosent. 1
2 Prosent (%) Figur 1b viser miljøbistand som andel av innsats innen samlet norsk bilateralt utviklingssamarbeid i perioden 1999 til 2003 (inkl. multi-bilateral, administrasjon ikke inkludert). Andelen miljøbistand gikk fra 17% til 13%, som tilsvarer en reduksjon på ca ¼. Innsatsen på biologisk mangfold i samlet norsk bilateralt utviklingssamarbeid (inkl. multibilateral) ble i løpet av perioden nesten halvert fra 0,91% til 0,53% (figur 2a viser absolutte tall og figur 2b viser andel) Biologisk mangfold (mill. kr) Samlet bilateralt utviklingssamarbeid (mill. kr) Biologisk mangfold Samlet norsk bilateralt utviklingssamarbeid Figur 2a viser innsats innen biologisk mangfold og samlet norsk bilateralt utviklingssamarbeid (inkl. multibilateral, administrasjon ikke inkludert) i perioden 1999 til Bilateralt utviklingssamarbeid (inkl. multibilateral) økte fra 7363 mill. til 9694 mill., noe som tilsvarer ca 32 prosent. Bilateral bistand (inkl. multibilateral) innen biologisk mangfold gikk i samme periode ned fra 67 mill. til 51 mill. 2
3 1,4 1,2 1,0 0,91 0,86 Prosent (%) 0,8 0,6 0,54 0,53 0,45 0,4 0,2 0,0 Figur 2b viser andelen bilateral bistand (inkl. multi-bilateral) innen biologisk mangfold i perioden Andelen gikk fra 0,91% til 0,53%, som tilsvarer nesten en halvering (basert på Norads OECD DAC statistikkdatabase, for biologisk mangfold er kode Biodiversity benyttet). Mangelfull og feilaktig rapportering, samt usystematisk innsats: o Rapporterer ikke etter Stortingets krav. Stortinget bad om rapportering på innsats innen områder Stortinget har prioritert i Dette skjedde ikke, jfr. Riksrevisjonens kritikk (Riksrevisjonens rapport nr. 3:4 ( )), Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen (Innst.S.nr. 100 ( )) og Utviklingsministerens innrømmelser i Stortinget (referat Stortinget møte 11. februar 2003) o Etter Riksrevisjonens kritikk prøvde UD å rapportere på Stortingets prioriterte områder, men klarte bare å plassere 32% av miljøbistanden innen Stortingets prioriterte miljøområder. Resten av miljøbistanden kunne ikke plasseres innen Stortingets prioriteringer. o Dobbel og flerdobbel bokføring i forhold til resultatområder og prioriteringer i bistanden. UD/Norad fører hele budsjettsummen for ett og samme prosjekt på flere resultatområder og prioriteringer. Det betyr at når man legger sammen innsats innen ulike resultatområder og prioriteringer får man et tall som er større enn det beløp som reelt ytes i bistand. Tallene representerer en overrapportering av miljøbistand pga flerdobbel bokføring i forhold til resultatområder / Stortingets prioriteringer. o Variasjonen i innsatsen på miljø og biologisk mangfold innen og mellom land er stor/meget stor, i løpet av kort tid (figur 3 viser innsats innen miljø, figur 4 viser innsats innen biologisk mangfold). Betyr at den er usystematisk i forhold til strategiske prioriteringer, både tematisk og geografisk, preget av liten planmessighet og forutsigbarhet. 3
4 Innsats på miljø i hovedsamarbeidsland 80,0 71,5 71,1 74,5 60,0 Millinoer (NOK) 40,0 20,0 0,0 11,2 12,1 16,6 2,3 3,2 45,1 30,9 20,3 23,7 21,4 43,8 39,8 44,4 46,2 23,5 21,1 8,5 36,2 25,9 15,0 48,6 42,6 44,5 45,0 5,9 7,5 8,2 10,4 21,6 31,5 29,6 Malawi Mosambik Tanzania Uganda Zambia Bangladesh Nepal ,0-40,0-39,9 Figur 3 viser norsk bilateralt (inkl. multi-bilateral bistand) utviklingssamarbeid innen miljø i perioden (ekskl. administrasjon) for de syv samarbeidslandene i norsk bistand. Innsats på biomangfold i hovedsamarbeidsland 25 22, ,59 Millioner (NOK) ,61 9,44 6,25 9,16 8,66 11,61 12, ,14 0,12 0,80 0,98 3,13 1,61 2,68 0,95 1,10 Zambia Tanzania Mosambik Malawi Uganda Bangladesh Nepal Figur 4 viser norsk bilateralt (inkl. multi-bilateral bistand) utviklingssamarbeid innen biologisk mangfold i perioden (ekskl. administrasjon) for de syv samarbeidslandene i norsk bistand. 4
5 Feilaktig kategorisering av prosjekter som miljørettet bistand o Flere miljøtiltak innen bilateralt norsk utviklingssamarbeid (inkl. multi-bilateral bistand) er feilkategorisert som miljøtiltak i forhold til UDs/Norads eget klassifiseringssystem. Eksempler kan være tiltak som søker å forebygge eller reparere skader på miljø, men som er del av prosjekter som totalt sett er ødeleggende for miljøet. Dette er tiltak som ikke burde regnes og bokføres som egen miljøinnsats, men som representerer selvfølgelige miljøhensyn - slik prinsippet er i Norge. Andre eksempler er tiltak hvor miljø ikke er et sentralt mål, men i beste fall en positiv sideeffekt på kortere eller lengre sikt. For noen prosjekter synes det som koblinger til miljø rett og slett mangler. Resultater: Gjennomgikk prosjektdokumenter for 209 miljøprosjekter i perioden innen bilateralt norsk utviklingssamarbeid (inkl. multi-bilateral bistand). Av de 209 miljøtiltakene er 103 feilført (49,28%); enten ved at de er gitt miljøkode 2 som tilsier at miljø er hovedmål, eller ved at det er gitt miljøkode 1 som tilsier at miljø er delmål - når det i virkeligheten ikke er det. Av de 209 miljøtiltakene er 101 kategorisert som miljøtiltak 2, altså hvor miljø er hovedmål for tiltaket. Gjennomgangen viser at 39 (38,6%) er ført feil: har ikke miljø som hovedmål, og miljø er enten et delmål eller en positiv bieffekt. Av de 209 miljøtiltakene er 108 kategorisert som miljøtiltak 1, altså hvor miljø er delmål for tiltaket. Gjennomgangen viser at 64 (59,3 %) er ført feil: har ikke miljø som delmål, og miljø er i beste tilfelle er en positiv bieffekt. Eksempler på feilførte tiltak: Elektrifisering i Tanzania: Prosjekt støttet med 12 millioner kroner i 2003 som omfatter kraftforsyning og fysisk infrastruktur på Zanzibar. Ingen miljøkomponent i avtalen mellom Norge og Tanzania. Kraftlinje fra Zambia og fysisk infrastruktur. Ingen miljøkomponent. 25 millioner i Minerydding i Angola: Over 50 millioner kr til minerydding i Angola i perioden Et viktig tiltak, men ikke et miljøtiltak. Overgangsbistand under humanitær krise i Kongo: 23 mill. kr i 2002 og 2003 i krisebistand. Institusjonssamarbeid og faglig bistand til utvikling av petroleumssektor i Angola og Mosambik: Ca 40 millioner kroner i perioden Synes ikke å ha konkrete miljøkomponenter. Kobling til miljø er i stor grad at man gjennom samfunnsmessig god forvaltning av petroleumressurser kan få mindre miljøødeleggelser enn hvis at man ikke tar miljøhensyn. Altså de normale miljøhensyn man er forpliktet til å ta i enhver norsk sammenheng. Metode: Gjennomgang av UDs/Norads arkivmateriale for noen utvalgte miljøprosjekter i perioden innen bilateralt norsk utviklingssamarbeid (inkl. multi-bilateral bistand). Prosjektene er valgt ut fra følgende kriterier: a) De valgte tiltakene er alle i Afrika og av årlig størrelsesorden på 3 millioner kroner eller mer i perioden Dette utgjør kun 6,3% av samlet antall miljøtiltak i perioden, men 26,7% av det økonomiske volumet av miljøinnsatsen i bilateralt utviklingssamarbeid (inkl. multibilateral) i Afrika i 1999 til
6 b) Miljøbistanden er rettet mot Afrika, hvor 5 av Norges 7 hovedsamarbeidsland innen utviklingssamarbeid befinner seg c) I disse landene er en større andel fattige mer direkte avhengige av naturens biologiske mangfold og miljøet enn noe annet sted. Det er også her man finner mye av den gjenværende intakte naturen og det biologiske mangfoldet i verden d) Afrika ligger lengst etter i kampen for å nå FNs tusenårsmål innen 2015 e) Norad og UDs prosjektportefølje innen miljø i perioden består av tiltak (omfatter både prosjekter og programmer) til totalt 5 775,5 millioner. I Afrika: miljøtiltak i perioden 1999 til 2003, til totalt 2 520,3 millioner kr. Vurderingen av om prosjektene er riktig kategorisert i forhold til miljøinnsats er basert på data som brukes av UD/Norad i deres eget klassifiseringssystem og rapportering til norske myndigheter. De ulike tiltakene tillegges verdiene 0, 1 eller 2. Verdien 0 betyr at tiltaket ikke er miljørelatert, og disse er derfor helt utelatt i undersøkelsen. Verdien 1 betyr at miljø er en integrert del av tiltaket, et såkalt delmål (delmål er målsettinger som er vesentlige, men ikke nødvendige, for igangsettingen av en aktivitet). Verdien 2 betyr at det er et spesifikt miljøtiltak, hvor miljø er et såkalt hovedmål (hovedmål er grunnleggende for hvordan aktivitetene utarbeides og implementeres, og hovedårsaken til at aktiviteten settes i gang). Prosjektenes innhold ble vurdert i forhold til klassifiseringen som miljøprosjekt ut fra UDs/Norads eget klassifiseringssystem med tildeling av miljøkode 1 - miljø som delmål, eller 2 - miljø som hovedmål. Kriteriene som vi la til grunn for at et prosjekt skulle kunne vurderes som et prosjekt med miljø som hovedmål var at ett eller flere miljøaspekter kommer til uttrykk i hovedmålsformuleringen til prosjektet. For at et prosjekt skulle kunne vurderes som et delmålsprosjekt måtte miljø være uttrykt som ett av delmålene/aspektene ved prosjektet. Kontaktpersoner: Rasmus Hansson, generalsekretær, WWF / (rhansson@wwf.no) Svein Erik Hårklau, leder program for miljø og utvikling, WWF / (sehaarklau@wwf.no) Anne Martinussen, rådgiver miljø og utvikling, WWF / (amartinussen@wwf.no) 6
NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom
I NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom NORADs viktigste oppgave er å bidra i det internasjonale arbeidet for å bekjempe fattigdom. Dette er hovedfokus i NORADs strategi mot år 2005. Regjeringen
DetaljerBistand og og miljø. SUM 1000, UiO 10. september 2007 Christoffer Ringnes Klyve, Utviklingsfondet
Bistand og og miljø miljø Forelesning, SUM 1000, UiO 29. august 2005 Christoffer Ringnes Klyve, Utviklingsfondet SUM 1000, UiO 10. september 2007 Christoffer Ringnes Klyve, Utviklingsfondet Miljø, bistand
DetaljerSammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk
1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016
DetaljerPartnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1
Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke
DetaljerLayout: Zignal Tekst og redigering: Anne Martinussen. WWF-Norge Kr. August gate 7A Pb. 6784 St. Olavs plass N-0130 Oslo
Forsidefotos: WWF-Canon / Martin Harvey, WWF-Canon / Sandra Mbanefo Obiago, WWF-Canon / Meg Gawler, Tom Schandy Denne brosjyren er utarbeidet med økonomisk støtte fra Det norske utenriksdepartementet Layout:
DetaljerFattigdom, miljø og utvikling intensjoner og praksis i norsk miljøbistand FOTO: (C) WWF-CANON/MICHEL GUNTHER
Den tørre bunnen av en innsjø etter en tørke i 1997 i Ichkeul nasjonalpark, Tunisia. Fattige, særlig på landsbygda i utviklingsland, er mest direkte avhengige av miljøet, naturressursene og det biologiske
DetaljerUtkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15
Utkast til nytt partnerskapsprogram Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Disposisjon Formål Omfang og utlysninger Institusjonssamarbeid Aktiviteter, med vekt på mobilitet
DetaljerNORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.
Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22
DetaljerBistand til Afrika Utvikling eller forretning?
Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Marit Brandtzæg, Assisterende direktør i Norad Seniorakademiet 16.februar 2017 Disposisjon 1. Bakteppe trender i norsk og internasjonal bistand 2. Bærekraftsmålene
DetaljerDokument nr. 3:4 ( )
Riksrevisjonen Dokument nr. 3:4 (2002 2003) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende miljørettet bistand Til Stortinget Riksrevisjonen legger med dette fram Dokument nr. 3:4 (2002 2003) Riksrevisjonens
DetaljerBudsjettforslag 2016 - Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator
Budsjettforslag 2016 - Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator Kuttene i budsjettforslaget for 2016 Konsekvenser for forskning om utvikling og for
Detaljer-Utkast- Biodiversitetskonvensjonen. revisjonskriterier for norsk bistand. Notat /01
-Utkast- Notat /01 Biodiversitetskonvensjonen og revisjonskriterier for norsk bistand ECON-notat nr. /01, Prosjekt nr. 35330 HLI/OKJ/,, 7. september 2005 Ikke offentlig Biodiversitetskonvensjonen og revisjonskriterier
DetaljerFokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle
Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet
DetaljerNorads kommentarer til utkast til miljøhandlingsplan
Direktoratet for utviklingssamarbeid Norwegian Agency for Development Cooperation Postadresse/ Postal address: Pb. 8034 Dep, NO-0030 OSLO, Norway Kontoradresse/ Office address: Ruseløkkveien 26, Oslo Telefon/
DetaljerKnut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling
Knut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling Innhold Bakgrunn for Norads bedriftsstøtteordning Aktiviteter som potensielt kan motta støtte Prosess og krav til søkere 2 Bakgrunn for lansering
DetaljerINSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD
INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD Instruksen er fastsatt av Klima- og miljødepartementet i medhold av 3 i Reglement for økonomistyring i
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober
Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Gro Volckmar Dyrnes 26. Riksrevisjonen oktober 2010 19. november 2010 Bakgrunn for undersøkelsen Risiko og vesentlighet Jordbruket skal
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerEvaluering av fremme av funksjonshemmedes rettigheter i norsk utviklingssamarbeid. Oppfølgingsplan.
Notat Til: Kopi: Fra: Assisterende utenriksråd Christian Syse Utviklingspolitisk direktør Hege Hertzberg Avdeling for regionale spørsmål og utvikling Norad/EVAL Avdeling for FN, fred og humanitære spørsmål
DetaljerInnspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene
Til: Utenriksdepartementet Innspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene Regnskogfondet takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om en
DetaljerInnst. S. nr. 54. ( ) Til Stortinget.
Innst. S. nr. 54. (1998-99) Innstilling frå utanrikskomiteen om endringar på statsbudsjettet for 1998 under kapittel administrerte av Utanriksdepartementet. St.prp. nr. 25 (1998-99). Til Stortinget. Samandrag
DetaljerWWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11
WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012
DetaljerBakgrunn for lansering Meld St 35 «Sammen om Jobben» om næringsutvikling
Bakgrunn for lansering Meld St 35 «Sammen om Jobben» om næringsutvikling «Regjeringen vil erstatte dagens søknadsbaserte ordning i Norad, inkludert Business Matchmakingprogrammet, med en ny, konkurransebasert
Detaljer[708] Notat. Norges bistand til urfolk. En realitetsorientering. Anita Haslie Indra Øverland. No. 708 2006
[08] Notat Norges bistand til urfolk En realitetsorientering Anita Haslie Indra Øverland No. 08 2006 Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Utgiver: Copyright: ISSN:
DetaljerTILDELINGSBREV 2015 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2015 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND I 2015... 3 3. BUDSJETT OG FULLMAKTER... 4 3.1 TILDELING OG BUDSJETTFORUTSETNINGER...
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010
Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Mål for undersøkelsen Å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning
DetaljerInnst. 74 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:9 (2014 2015)
Innst. 74 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:9 (2014 2015) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av
DetaljerLM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet
LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens
DetaljerTILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND I 2016... 3 3. RESULTATKRAV TIL SVALBARDS MILJØVERNFOND FORDELT PÅ
DetaljerUtviklingsfondet sår håp
Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerMålsettinger og prioriteringer
Målsettinger og prioriteringer Utenriksdepartementet Seniorrådgiver Carola Bjørklund 1 Mål for prosjektsamarbeidet med Russland St. prp. nr.1 for 2009 Styrke samarbeidet i de grensenære områdene særlig
DetaljerPlansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014
Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerOversendelsesnotat Evaluering av organisatoriske aspekter av norsk bistandsadministrasjon. Rapport 13/2018
Direktoratet for utviklingssamarbeid Norwegian Agency for Development Cooperation Postadresse/ Postal address: Pb. 1303 Vika, NO-0112 OSLO, Norway Kontoradresse/ Office address: Bygdøy allé 2, Oslo Telefon/
DetaljerHvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi
Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges
DetaljerInnst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:2 ( )
Innst. S. nr. 150 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:2 (2008 2009) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse
DetaljerSaksbehandler: rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset
Arkivsaksnr.: 17/704 Lnr.: 9259/17 Ark.: Saksbehandler: rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Miljøpris i Lunner kommune Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Forslag til miljøpriskriterier
DetaljerDet kommunale plansystemet i praksis. Økonominettverket i Balestrand 18 juni 2013
Det kommunale plansystemet i praksis Økonominettverket i Balestrand 18 juni 2013 AV/EP 18.03.2013 God kommuneplanlegging Enkel Tilpasset behovet Realistisk mot gjennomføring Et rullerende plansystem som
Detaljerland Statistikk som samfunnsbistand får SSB-bistand
7 land får SSB-bistand SSBs internasjonale engasjement Statistikk som samfunnsbistand Statistisk sentralbyrå har i over 20 år jobbet internasjonalt med å hjelpe utvalgte land til å sette opp nasjonale
Detaljerregjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid
regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid juni 2006 innholdsfortegnelse 1. Premisser... 7 2. Strategisk profil... 8
DetaljerGjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter
Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober
DetaljerNFUs internasjonale solidaritetsarbeid
NFUs internasjonale solidaritetsarbeid Tekst: Helene T. Strøm Rasmussen, NFU Myndigheter over hele verden svikter i arbeidet med å sikre at mennesker med utviklingshemning får oppfylt sine menneskerettigheter.
DetaljerDet er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til
Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 2. mars 2017 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Tildelt tid: 10 min. Antall ord: 1000 Bærekraftsmål og forretningsmuligheter Åpningsinnlegg @ Næringslivets konferanse
DetaljerInnst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:11 ( )
Innst. S. nr. 189 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:11 (2005-2006) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Standard Norge info@standard.no Deres ref Vår ref Dato 16/5222 20.1.2017 Statsbudsjettet 2017 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2016 2017) og Prop. 1 S (2016 2017) for
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 15/ /
Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset, Askedalen 2 6863 LEIKANGER Deres ref Vår ref Dato 15/12455-4 14/7685-3 30.06.2016 «Sdo_Tittel» Det vises til oppdragsbrevet for 2015, der Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerUtenriksdepartementet. Fisk for utvikling
Utenriksdepartementet Fisk for utvikling 2 Hvorfor Fisk, marine ressurser og hav som sådan får stadig større betydning ikke minst for utviklingsland, men også globalt, som kilde til både næring og ernæring.
DetaljerNHO Næringslivets Hovedorganisasjon
og V NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Tori N. Tveit Sekretariat for næringsutviklingi sør 1 Fra Bistand til Business Næringsliv skaper utvikling: NHOs sekretariat for næringsutvikling i sør Verden og
DetaljerNorge Global partner
Norge Global partner Forskningsprogram om og for utvikling og styrking av forskningskapasitet i Sør Programplan 2009-2013 1. Innledning Forskningsprogrammet Norge Global partner er etablert for å styrke
DetaljerRESULTATRAPPORT Bistand og konflikt
2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør
DetaljerRevisjonsrapport for 2017 om miljømyndighetenes etterlevelse av naturmangfoldlovens bestemmelser om truede arter og naturtyper
Revisjonsrapport for 2017 om miljømyndighetenes etterlevelse av naturmangfoldlovens bestemmelser om truede arter og naturtyper Presentasjon for Norsk forening for miljørett 9. mai 2019 ved seniorrådgiver
DetaljerMeld. St. 35 (2014 2015) Sammendrag bokmål. Sammen om jobben. Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet
Meld. St. 35 (2014 2015) Sammendrag bokmål Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet Innhold 1 En styrket og strategisk innrettet støtte... 5 1.1 Katalytisk og effektiv bistand... 6 2 Globale endringer...
Detaljerslik at jeg kan undervise
03 Årsrapport 2003 Tema Jeg går på Peinar, i matematikk-klassen. Jeg vil bli lærer, slik at jeg kan undervise andre barn. Velasques (13 år), Guatemala Norske fagmiljøer er viktige partnere i den faglige
DetaljerSINCIERE. Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research. Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og CIENS/UiO
SINCIERE Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og CIENS/UiO Finansiert gjennom CAS, medlemskontingenter og BILAT programmet til Forskningsrådet
DetaljerDET KONGELEGE UTANRIKSDEPARTEMENT
DET KONGELEGE UTANRIKSDEPARTEMENT Miljø- og utviklingsministeren Leder Anders Anundsen Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite Stortinget 0026 Oslo Jeg viser til ditt brev av 18.mars 2010 vedrørende
DetaljerTILDELINGSBREV 2014 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2014 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. STRATEGISKE UTFORDRINGER OG SATSINGSOMRÅDER... 3 3. PRIORITERINGER FOR BUDSJETTÅRET... 3 4. BUDSJETT OG FULLMAKTER...
DetaljerRedd Barnas strategi Vedtatt av landsmøtet 20. september 2009
Redd Barnas strategi 2010-2013 Vedtatt av landsmøtet 20. september 2009 Innhold Bakgrunnsinformasjon for Redd Barnas strategi 2010-2013... 1 Vi er... 1 Vår visjon... 1 Vårt mandat... 1 Våre felles verdier...
DetaljerSt.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Om modernisering, forenkling og effektivisering av bistandsforvaltningen Tilråding fra Utenriksdepartementet av 7. november 2003, godkjent
DetaljerMedlem i Rotary, Frankrike. Norge som olje misjonær. en historie om Norsk bistand innen forvaltning av petroleumsressurser i utviklingsland
Norge som olje misjonær en historie om Norsk bistand innen forvaltning av petroleumsressurser i utviklingsland Rotary Oslo Vest, Schafteløkken, 1. februar 2017 Medlem i Rotary, Frankrike Vannes, Bretagne,
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret
Detaljer- Norsk bistand må legges om slik at den rettes inn mot å oppfylle FNs nye bærekraftmål
WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Utenriksdepartementets budsjett: - Norsk bistand må legges om slik at
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av effektiviteten i norsk humanitær bistand
Dokument nr. 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av effektiviteten i norsk humanitær bistand Dokument nr. 3:2 (2008 2009) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no Offentlige etater
DetaljerCARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -
CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerInternasjonale mål for biologisk mangfold
Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse vedrørende regjeringens miljørapportering til Stortinget
Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende regjeringens miljørapportering til Stortinget 2 Forord Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende regjeringens miljørapportering til Stortinget sendes ikke Stortinget
DetaljerSt.prp. nr. 83 (1999-2000)
St.prp. nr. 83 (1999-2000) Om samtykke til at Norge deltar i en kapitalpåfylling i Nordisk Utviklingsfond Tilråding fra Utenriksdepartementet av 9. juni 2000, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1
DetaljerUlovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige
Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant
DetaljerMorgendagens Norden Norges formannskap 2002
Morgendagens Norden Norges formannskap 2002 Morgendagens Norden I vårt program for det nordiske formannskapet i 2002 har vi valgt å prioritere områder som er meget viktige for utviklingen av Morgendagens
DetaljerVil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,
Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt
DetaljerNorad i korte trekk 2004
Norad i korte trekk 2004 Tusenårsmålene Innledning Innen 2015 skal: andelen av jordas befolkning som tjener mindre enn 1 USD per dag halveres. I samme periode skal andelen av jordas befolkning som lider
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD I NORSK BILATERALT UTVIKLINGSSAMARBEID
BIOLOGISK MANGFOLD I NORSK BILATERALT UTVIKLINGSSAMARBEID TEORI OG PRAKSIS Rapporten er utarbeidet av ForUMs arbeidsgruppe om biologisk mangfold: Framtiden i våre hender, Norges Naturvernforbund, Regnskogfondet,
DetaljerSt.prp. nr. 8 ( )
St.prp. nr. 8 (2001-2002) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Afghanistan Tilråding fra Utenriksdepartementet av 12. oktober 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kap 191, 195 Kapittel 1 St.prp.
DetaljerNaturindeks - kunnskap og politikk
Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport
DetaljerKap.post165.70 Regelverk for program for kapasitetsutvikling for høyere utdanning og forskning for utvikling
Godkjent for oversendelse til UD: Villa Kulild, 13.11.2013 Godkjent av Utenriksdepartementet: 20.3.2014 Kap.post165.70 Regelverk for program for kapasitetsutvikling for høyere utdanning og forskning for
DetaljerÅ arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet
Å arbeide i et internasjonalt perspektiv Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet 2009 2014 Forside: Det Internasjonale Trekonserveringskurset (ICWCT) på Norsk Folkemuseum, juni 2010. Foto:
DetaljerNaturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet
Naturmangfold i 2010 Konvensjonen om biologisk mangfold Birthe Ivars Miljøverndepartementet Konvensjonen om biologisk mangfold En av Rio-konvensjonene (1992) CBD Trådte i kraft i desember 1993 193 land
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016
DetaljerErnæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra
Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi
DetaljerPlan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/
Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01048-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 08.06.2017 Rådmannens innstilling:
DetaljerTILDELINGSBREV 2016 FOR KULTURMINNEFONDET
TILDELINGSBREV 2016 FOR KULTURMINNEFONDET 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR KULTURMINNEFONDET I 2016... 3 3. RESULTATKRAV, FØRINGER OG OPPDRAG PÅ RESULTATOMRÅDET:... 3 4. FELLESFØRING
DetaljerSeptember 2006. Evalueringsprogram 2006 2008
September 2006 Evalueringsprogram 2006 2008 Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid Norwegian Agency for Development Cooperation Pb. 8034 Dep, 0030 OSLO Ruseløkkveien 26, Oslo, Norge Tlf.: 22 24 20
DetaljerAVTALE. mellom DET KONGELIGE NORSKE UTENRIKSDEPARTEMENT SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØYERE UTDANNING. vedrørende
^^TT AT-T 19 SEPT 2997 AVTALE mellom DET KONGELIGE NORSKE UTENRIKSDEPARTEMENT og SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØYERE UTDANNING vedrørende PROGRAM FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLESAMARBEID MED LAND I
DetaljerHar norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?
Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer
DetaljerINSTRUKS FOR EVALUERINGSVIRKSOMHETEN I NORSK BISTANDSFORVALTNING. Godkjent av Utenriksråden 29. mai 2006.
INSTRUKS FOR EVALUERINGSVIRKSOMHETEN I NORSK BISTANDSFORVALTNING Godkjent av Utenriksråden 29. mai 2006. Instruks for Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) fastslår at en av direktoratets hovedoppgaver
DetaljerMedisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson
Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses?
DetaljerSkogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF
Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.
DetaljerEvalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014
Evalueringsavdelingen Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid Postboks 8034 Dep, 0030 Oslo Ruseløkkveien 26, Oslo, Norge Tel: +47 23 98 00 00 Faks: +47 23 98 00 99
DetaljerHva er Lions? Én god handling gjør mer nytte enn tusen gode tanker. Lions Norge Hva er Lions? 24.09.2013. Til tjeneste
Hva er Lions? Én god handling gjør mer nytte enn tusen gode tanker The International Association of Lions C lubs ble stiftet i C hicago, USA, 7. juni 1917 av forretningsmannen Melvin Jones. Lions har 45.000
DetaljerNorges Handikapforbund. Strategi for NHFs internasjonale utviklingsarbeid
Norges Handikapforbund Strategi for NHFs internasjonale utviklingsarbeid 2011-2015 Innholdsfortegnelse Bakgrunnsinformasjon for NHFs internasjonale utviklingsarbeid 2011-2015... 2 Strategi 2011-2015...
DetaljerNorad resultater i kampen mot fattigdom
Norad resultater i kampen mot fattigdom 1 Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid VI JOBBER FOR AT NORSK BISTAND SKAL VIRKE BEST MULIG Virker norsk bistand? Får de fattige i utviklingslandene og norske
Detaljer04.06.2015. Til tjeneste
04.06.2015 Hva er Lions? Én god handling gjør mer nytte enn tusen gode tanker The International Association of Lions C lubs ble stiftet i C hicago, USA, 7. juni 1917 av forretningsmannen Melvin Jones.
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
DetaljerKUNNSKAP FOR UTVIKLING
KUNNSKAP FOR UTVIKLING Norads strategi mot 2020 INNHOLD Forord Et sammensatt utviklingsbilde Utviklingssamarbeid i endring Norads rolle og samfunnsoppdrag Visjon Våre strategiske mål Vår ekspertise og
DetaljerAtlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene
Utenriksdepartementet Seksjon for menneskerettigheter og demokrati P.B. 8114 Dep 0032 Oslo Oslo, 4. mars, 2014 Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerNorad. Notat. Oppfølgingsnotat.Evalueringav norskutviklingssamarbeidtil fremmeav funksjonshemmedesrettigheter. 1. Innledning. Via: Norad, direktø
Norad Til: Utenriksdepartementet v/ assisterende utenriksråd Vår ref.: 1100212 Arkivkode: Via: Norad, direktø ato: 20.04.2012 Fra: Evalueringsavdelingen, No Vår saksbeh.: AnetteHaug Kopi : Utenriksdepartementet:
DetaljerErfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika
Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Thorbjørn Gilberg, leder for enhet for internasjonale programmer og nettverk Cathrine Strømø - opptaksleder 2 Kort om UMB s engelske studietilbud UMB har
DetaljerSTATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref. Vår ref. Dato 18/2588 24.01.2019 STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD 1. INNLEDNING Justis- og beredskapsdepartementet
Detaljer