Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til

Transkript

1 Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 2. mars 2017 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Tildelt tid: 10 min. Antall ord: 1000 Bærekraftsmål og forretningsmuligheter Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling, Næringslivets Hus Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til Sjekkes mot fremføring Næringslivets Konferanse for Internasjonalisering og Utvikling på vegne av NHO, Innovasjon Norge, Norfund og Norad. I fjor møttes vi under parolen "Sammen om jobben". Det er en parole vi også bør ta med oss inn i årets konferanse når vi tar for oss FNs bærekraftsmål. Alle kjenner bakteppet: Verden er på riktig vei. Vi minnes alle (nylig avdøde) Hans Rosling som utrettelig serverte oss ikkealternative fakta som At utviklingslandene åpner sine økonomier; At spedbarnsdødeligheten går ned; At det blir stadig færre fattige barn i verden; At det blir stadig flere skolebarn i verden ikke minst jenter; At stadig flere kvinner går inn i arbeidslivet; Og la meg selv legge til: At stadig flere bedrifter jobber etter universelle prinsipper; for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og klima og mot korrupsjon. 1 6

2 På vår egen årskonferanse i januar inspirerte Erik Solheim oss med sine perspektiver på global utvikling. Han sa: - Det går veldig bra på nesten alle måter. Kina, India og Indonesia, til sammen en fjerdedel av menneskeheten, har 6-7 prosents økonomisk vekst, og bringer millioner på millioner ut av fattigdom hvert eneste år. Det lover godt. Samtidig er oppgavene enorme. Bærekraftsmålene er en felles arbeidsplan for å bekjempe ulikhet, redusere klimaendringene og utrydde alle former for fattigdom innen Vi snakker om kolossale økonomiske, sosiale og klimamessige oppgaver. Alle ved sine fulle fem skjønner at verden må ha bedriftene med på laget for å lykkes. Og alle skjønner dessuten at så store oppgaver også betyr store muligheter for bedriftene. Derfor er ikke spørsmålet om bedriftene skal være med. Spørsmålet er hvordan bedriftene skal ta bærekraftsmålene fra festtale til forretningsstrategi. Og ikke minst: Spørsmålet er hva bedriftene trenger fra sine partnere i myndighetsapparatet, i akademia og i sivilsamfunn for å få det til. 2 6

3 Det er dette vi skal snakke om i dag. Og la meg først foregripe begivenhetene litt, med å trekke opp noen linjer for diskusjonen sett fra NHOs ståsted. Fordi: På fjorårets konferansen nevnte jeg tre faktorer bedriftene selv legger vekt på, når vi skal bli «sammen om jobben»: Nummer en: Økonomi; Nummer to: Gode forhold å drive under; Og nummer tre: Partnerskap. Disse tre punktene er like relevante under årets overskrift og det er gledelig å se fremgang på flere områder. Det første punktet er altså økonomi spesifikt søknadsbaserte støtteordninger. Og her vil jeg trekke frem Norad, som i høst lanserte to nye tilskuddsordninger for næringsutvikling, jobbskaping og yrkesopplæring. Dette er populære ordninger, med rekordhøye søknadstall. Og det er bra. Det viktige nå er at interessen opprettholdes. Derfor har NHO bedt Regjeringen doble støtten til næringsutvikling over bistandsbudsjettets kapittel 161 post 70 slik at det er nok kapital til gode prosjekter. På samme vis må det settes av nok penger til yrkesopplæring i Regjeringens utdanning for utvikling-program. 3 6

4 Det andre punktet handler om forholdene for forretningsdrift. Det er en stor jobb å sørge for at investorer fortsatt skal se på utviklingsland som attraktive investeringsmuligheter: Det handler om investeringsbetingelser. Det handler om å legge til rette for handel. Det handler om garantiordninger med nok kapital og fleksibilitet, selv i de mest krevende markedene. Og så handler det om å ta lokale organisasjoner med i arbeidet for å styrke styresett, ressursforvaltning, infrastruktur og kompetanse det vi gjerne kaller rammebetingelser: Vi i NHO samarbeider med flere arbeidsgiverorganisasjoner i utviklingsland der vi sammen jobber for bedre bedriftsforhold, med støtte fra UD og Norad. Et eksempel er samarbeidet med UTICA, som sammen med de andre partnerne i den tunisiske dialogkvartetten vant Fredsprisen i Det er med stolthet jeg kaller UTICA en partner. Og det er med glede jeg tenker tilbake på mitt eget nylige besøk til Tunisia hvor vi diskuterte partssamarbeid, bedriftsforhold og samfunnsstabilitet forhold som alle henger sammen. 4 6

5 Å dra i flokk, også med partnere i andre land, gjør også at vi kan løfte temaer som er spesielt betydningsfulle, på agendaen. Likestilling er et slikt tema. Sammen med blant andre Anita og Kjell sitter jeg i Utenriksministerens pådrivergruppe for kvinners rettigheter og likestilling. Dette handler om menneskeverd, ja. Men det handler også om at bærekraftig økonomisk utvikling forutsetter aktiv deltakelse fra både kvinner og menn. Kvinners deltakelse i økonomien er mer enn en rettighet, det er også en forutsetning for vekst og utjevning. NHO er aktive på likestillingsfeltet her hjemme, men også i utviklingsland hvor vi har etablert Female Future-programmer i Kenya, Tanzania og Uganda. Det siste punktet jeg nevnte var partnerskap. Og i august undertegnet Utenriksdepartementet og NHO en intensjonsavtale om strategisk partnerskap og bedre samarbeid å skape flere jobber og mer utvikling i utviklingsland. Brynild Gruppen, som eier den Lille Nøttefabrikken, sto på scenen her i fjor og fortalte om sin direkteimport av cashewnøtter fra småbønder i Mosambik. De har nå æren av å være først ute med å inngå et strategisk partnerskap. Det er stor interesse fra bedriftene for slike partnerskap, men så langt er kun dette ene partnerskapet inngått. 5 6

6 Vår erfaring er at det som nå må på plass er: Punkt en: At virkemiddelapparatet ser flere finansieringsordninger i sammenheng for eksempel at man ser sammenheng mellom regionbevillingene, næringslivsordningene og sivilsamfunnsstøtten. Og punkt to: Strategiske partnerskap må inngås der bedriftene er, og ikke begrenses av debatten rundt fokusland. Det var mine tre punkter tre faktorer som vil styrke bedriftenes evne til selv å gå foran på vei mot bærekraftsmålene. Jeg håper dere vil ha dette i bakhodet gjennom dagen. Og håper jeg dere også husker dette: Ja, oppgavene er store og, ja, oppgavene er krevende om verden skal nå bærekraftsmålene. Men så er også norske bedrifters kompetanse, ansvarlighet og rykte av en slik art at de er godt plassert for å gripe mulighetene som følger med de store oppgavene. Det mener jeg er gode nyheter, både for bedriftene og bærekraftsmålene. 6 6