Global matproduksjon fram til 2050.
|
|
|
- Cecilie Rønningen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Global matproduksjon fram til Hva må til for å møte økt etterspørsel og hvilke muligheter er det for å øke produksjonen? Nils Vagstad Arne Bardalen
2 MANGE MENER MYE OG STERKT OM MAT OG MATPRODUKSJON Enorm mengde med informasjon og data meninger og påstander Tilsvarende stor usikkerhet muligheter for både å ta feil og gjøre feil Mange hvis, forutsetninger.., premisser
3 Overordna forutsetninger 3
4 Noen mener det «globale matsystemet» har sviktet at det må radikalt transformeres - en nødvendig revolusjon FReSH works in partnership with EAT, the global multi-stakeholder platform for food system transformation, to ensure that business solutions are science-based
5 Men er egentlig «matsystemet» globalt? Gir det det noen mening med en global tilnærming til problemene, mulighetene og løsningene? Eller er det meste et lokalt/nasjonalt spørsmål Evnen/kapasiteten til å produsere mat? Miljøproblemene knyttet til matproduksjon Ressurssituasjonen Ernæring 5
6 Katastrofescenariene er mange. Verdens undergang har vært varslet lenge og mange ganger Dagsaktuelle overskrifter Insektene forsvinner Artene raseres Naturen er ved sin tålegrense Menneskene er ved å ødelegge kloden Det er faktisk mange suksesshistorier tross alt En av de viktigste: LANDBRUKET 6
7 Befolkning, mrd Moderne, kunnskapsbasert landbruk en stor suksess. Har løftet milliarder ut av fattigdom og sult Betyr sjølsagt ikke at det ikke er mange problemer 3 Nok mat 2 For lite mat Hvorfor skulle en ikke klare de neste 2 mrd?
8 Produksjon, forbruk og lager (grain) Ca halvparten av verdens hvetelagre i Kina AgriAnalyse 8
9 Eksempel kvalitet Teknologi og effektiv drift har gitt stor reduksjon i utslipp fra melkeproduksjon
10 Enorm vekst i produksjon og produktivitet, og kvalitetsforbedring i matproduksjonen Avgjørende forutsetninger Teknologi Agronomi Genetisk materiale Infrastruktur Kompetanse Politikk To ytterpunkter i utviklingen: Asia, spesielt Kina Afrika spesielt Sør for Sahara Det produseres nok mat i dag (kalorier og protein) til å dekke behovene globalt
11 Vil det bli like enkelt framover? Nye, flere og langt mer komplekse forhold enn tidligere Jordbruket treffer minst 6 av 17 bærekraftmål Politisk/geopolitisk Marked/forbruker Produksjonsforhold
12 AVGJØRENDE DRIVKREFTER Befolkningsøkning, urbanisering, inntekt Befolkningsøkningen ca 1 mrd lavere enn Nærmere 70 % urbane i 2050 Hvor mange skal mettes? Levestandard og levekår? Hvilken mat kommer de til å spise?
13 Stor variasjon i fødselsrater: Befolkningsveksten kommer i Afrika
14 Stor befolkningsøkning i Afrika ikke minst 1 milliard urbane Afrika sør for Sahara Mye mat; - hvorfra, hvordan og fra hvem? Utviklingen med - og - uten grønn revolusjon Det stor spørsmålet: Hva blir utviklingen i Afrika?
15 Prognostiserte klimaendringer; - rammer hardest i folketette områder og kan gi dårlige vilkår for matproduksjon der behovene er størst
16 Handel med mat viktig men kan den bli utfordret i krisesituasjoner? Det globale systemet for handel med mat kan være sårbart Transportruter og infrastruktur er kritiske punkter i globale handelssystemet 50 % av hveten gjennom Suez, Gibraltar, Bosporus 50 % av all soya gjennom Panama og Malaca 16
17 Hva gjør Kina? Belt and road initiative Store investeringen i infrastruktur mer enn 60 land Landbruk og matsikkerhet tilgang til arealer og ressurser 17
18 FAO projeksjoner av framtidig matbehov
19 FAO rapport 2012: Regionale forskjeller Husdyrprodukter Økning i utviklingsland Utflating i mange industrialiserte land
20 Husdyra spiser hvert år 6 mrd tonn tørrstoff - og står for % av proteintilgangen Andelen av husdyrfóret som alternativt kunne spises av mennesker er beregnet til 14% Soya, som hoveddriver for arealbruksendringer og avskoging står for 4% av husdyrfóret globalt Kilde:
21 MATSVINN på ulike områder i verdikjeden Store avlingstap - dårlig plantevern, særlig i Afrika I tillegg - store helseskader (soppgifter)
22 50-60 % økning i behovet for mat fram mot 2050 Hva er mulighetene? Må alt dekkes ved økt produksjon? Øke arealet Øke produktiviteten Teknologiske «shift» Endre kosthold Redusert matsvinn En kombinasjon av tiltak ut fra lokale forutsetninger Redusert forbruk av kjøtt i Canada gir neppe mer mat i Nigeria
23 Hva skal til hvor er utfordringene og hva er problemet De store utfordringene Deler av Afrika Midt Østen Deler av Sør-Øst Asia Den andre utfordringen Urban fattigdom, sult og feilernæring med tilhørende sosial ustabilitet
24 Hva skal til hvor er utfordringene og hva er problemet Nye teknologi kan gi helt nye muligheter Men det dreier seg også om det samme før (alltid) Politiske rammevilkår Investering i landbruk, infrastruktur og kompetanse Tilgang på innsatsfaktorer Agronomi, plantevern Husdyr/husdyrernæring/helse Foredling og avl Genetisk diversitet Prof M.S. Swaminathan From KNOW HOW to DO HOW
25 «Nok mat til alle»: Dreier seg om mer enn landbruk og matproduksjon Produksjon (profitable) Produksjonsfaglige Ressurser Tilgang og forsyning (accessible) Logistikk og distribusjon Handel og transport Tilgjengelighet (affordable) Råd til å kjøpe Et effektivt og produktivt (bærekraftig) landbruk avgjørende forutsetning. Men ikke tilstrekkelig Andre underliggende forhold Fattigdom Politiske forhold Krig og sosiale strukturer
26 ET BREDERE PERSPEKTIV: Fra matsikkerhet - til mat- og ernæringssikkerhet Det tradisjonelle Proteiner Kalorier Det ofte glemte Mineraler Vitaminer Mat og helse ONE HEALTH
27 Paradokser Ernæringssituasjoner påvirker livskvaliteten til mange og på helt ulike måter Fedme og overvekt Sult Feil- eller underernæring
28 The hidden hunger dramatiske effekter på kognitive ferdigheter - og samfunn Om lag 2 mrd er rammet Særlig kritisk De første 1000 døgn fra unnfangelsen Gravide og ammende mørdre Case INDIA India's latest National Health Survey (NFHS-4, ) indicate that at the national level 58.5% of children are anemic and the FAO estimates that ~74% are at risk of anemia as a result of iron deficiency, and 62 and 31% at risk of vitamin A and iodine Golden Rice
29 Vil det være mulig å skaffe «nok» mat? Teoretisk og biologisk sett ja - MEN FAO: Global resources are sufficient, but the devil is local Andre forhold enn «landbruket» som vil være begrensende Under alle omstendigheter forvente større variasjoner, uforutsigbarhet og usikkerhet
30 Tenke og planlegge for beredskap i vid forstand Ivareta nasjonalt ressursgrunnlag for matproduksjon Robusthet gjennom diversitet Forstå fotosyntesen rolle i komplekse systemer tenke langsiktig og helhetlig Unngå utslippstiltak som er kontraproduktive på lang sikt Som rammer jordbruket og matsektorens primære oppgave Som svekker fokuset på tilpasningstiltak
31 Et paradoks i moderne samfunn Mye informasjon og store kunnskapsmengder gir ikke nødvendigvis bedre innsikt og forståelse for kloke valg Kunnskap utan klokskap kan bli farlig kunnskap (Fridtjof Urdal) 31
Matsikkerhet og bærekraftig utvikling
Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har
Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:
Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:
Noen refleksjoner rundt Matsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap. Nils Vagstad. Forskningsdirektør
Noen refleksjoner rundt Matsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap Nils Vagstad Forskningsdirektør BEREDSKAP Hva innebærer det BEREDSKAP < > RISIKOHÅNDTERING Risiko = Sannsynlighet X Konsekvens Innrette
Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet
Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
Nok mat til alle og rent vann.
Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om
Fremtidige trusler og muligheter for bedre matsikkerhet
Fremtidige trusler og muligheter for bedre matsikkerhet Ruth Haug Universitetet for Miljø og Biovitenskap (NMBU) Oktober 2015 1 Vårt globale matsystemet Sult, under og feilernæring 0,8 milliarder kronisk
For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011
For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN MAT: Sult og Fedme! En milliard mennesker sulter. Afrika Horn: Hungerkatastrofe:
Matjord i et beredskapsperspektiv
Truet jord 2013 matsikkerhet for en økende befolkning Matjord i et beredskapsperspektiv Nils Vagstad Beredskap Innrette seg slik i dag at en makter å håndtere framtidige utfordringer, krav og behov; Det
Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?
Sulten på kunnskap. Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har større og meir omfattende miljøkonsekvenser enn landbrukets matproduksjon
Retten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Bærekraftig matproduksjon Storfe 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig matproduksjon? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge
Hva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap
Landbrukskonferansen 2013. Rogaland Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Nils Vagstad Matsikkerhet nok mat? Er det noe å bekymre seg for? Uforståelig problemstilling? Alt kan
Fylkeshuset i Hordaland, Bergen
Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Familielandbruk i globalt perspektiv Av totalt 570 mill. gårdsbruk er mer enn 500 mill. familiebruk, dvs. ca. 90 % 70-80 % av verdens totale jordbruksareal drives i dag
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
Utrydde alle former for fattigdom i hele verden
FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767
Et kunnskapsbasert bærekraftig landbruk. Hva må (kan, eller bør..) forskningen bidra med? Nils Vagstad
Et kunnskapsbasert bærekraftig landbruk. Hva må (kan, eller bør..) forskningen bidra med? Nils Vagstad Bærekraftig landbruk som å skyte på et mål i konstant bevegelse og endring Primærrollen til landbruket
Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25
Forord... 11 Forkortelser.... 15 Kapittel 1 Vil jordbruket lykkes?... 17 Utfordringen i dag... 19 Problemstillingene... 23 Kapittel 2 Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25 Hvor dyrkes hva?...
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten
Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Oikos klimaseminar 4. november 2009 Store globale utfordringer 2009: > 1milliarder underernærte 2050: 9 milliarder mennesker på kloden Velstandsøkning
Wealth and poverty in the world. Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet
Wealth and poverty in the world Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet Salary 3 pigs 23 turkeys 44 chickens 5.000 coconuts lemons oranges bananas What is an investment? You spend time, energy, work,
Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan?
Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan? 27. september 2017 Elin Ersdal NORFUND ET STATLIG INVESTERINGSFOND MANDAT medvirke til utvikling av bærekraftig nærings-virksomhet
Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo
Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked
Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017
Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2
Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse
Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse Sjømat Norge Sjømat Norge er en medlemsstyrt organisasjon tilsluttet NHO Representerer majoriteten av bedrifter i norsk fiskeri- og havbruksnæring Ca. 600 medlemsbedrifter
Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov
Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele
Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk
1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Strategic tematisk satsingsområde ved NTNU FAO initiativ innen eksponert havbruk Yngvar Olsen NTNU Marint strategisk satsingsområde 2 Bakgrunn: Globale
Mat er makt - globalisering
Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk
Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
Utvikling i internasjonale råvaremarkeder
Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
ET HAV AV MULIGHETER
Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER
Myter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport
Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold
Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold NHO Mat og Drikke 26. april 2017 Helle Margrete Meltzer i samarbeid med Bærekraftgruppen i Nasjonalt råd for ernæring Lancet-rapporten
JORDVERN EI LANGSIKTIG SAMFUNNSINTERESSE:
JORDVERN EI LANGSIKTIG SAMFUNNSINTERESSE: Lokalt jordvern sett i eit globalt perspektiv Nils Vagstad Forskningsdirektør Var det så enkelt? Å ta vare på matjorda jordvern bare for å være vrang, bakstreversk
HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?
HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.
Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima
Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere
Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.
Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det
Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?
Hurtigruteseminaret 2008: Smaken av Nord. Verksted for å utvikle Nord-Norge som matregion Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk
Norske kostråd; Skal de også favne bærekraft?
Norske kostråd; Skal de også favne bærekraft? Nils Vagstad 30.03.2016 1 KOSTRÅD SOM OGSÅ FAVNER BÆREKRAFT.. Hvorfor.? 1. Mat og kosthold er viktig for alle Men utfordringene, problemene og tiltakene er
FNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune. - Fra globale mål til lokale muligheter. Møte 10.
FNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune - Fra globale mål til lokale muligheter Møte 10. mars på Hurum Ta ansvar vis ansvar! En levende og lønnsom bærekraftstrategi
Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?
Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10
uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale
Marine ressurser et kjempepotensial for Norge
Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget
Strategisk plan for Bioforsk
Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens
Norsk Landbuksrådgiving: SKRÅblikk fra Bioforsk. Nils Vagstad
Norsk Landbuksrådgiving: SKRÅblikk fra Bioforsk Nils Vagstad Bioforsk både et landbruksinstitutt og et miljøinstitutt Etablert i 2006 ved fusjon av Planteforsk, Norsøk og Jordforsk Underlagt LMD I underkant
Utviklingsfondet sår håp
Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for
Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg
Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig
Sammendrag: Et liv uten sult
.. Sammendrag: Et liv uten sult.. Redd Barnas rapport Et liv uten sult, retter søkelyset på en global, skjult sultkrise og oppfordrer verdens ledere til å sette klare mål for å redusere omfanget av veksthemming
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
Last ned Globalhistorie Tore Linné Eriksen. Last ned
Last ned Globalhistorie 1750-1900 - Tore Linné Eriksen Last ned Forfatter: Tore Linné Eriksen ISBN: 9788202260903 Antall sider: 515 Format: PDF Filstørrelse: 14.35 Mb Den sentrale problemstillingen i dette
Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling
Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %
Taredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av
Utfordringer og muligheter
Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark
Status for bruken av norske jordbruksarealer
Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle
Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU
Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.
Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen
Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom
Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15
Kunnskapsbehov og langsiktige strategier
Kunnskapsbehov og langsiktige strategier Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk Norge Foredrag på Økologisk 3.0, Røros, 12. november 2015 Om presentasjonen: Økologisk landbruk som et bærekraftig
Holdninger til å inkludere bærekraftig kosthold i en profesjonell sammenheng blant kliniske ernæringsfysiologer
Holdninger til å inkludere bærekraftig kosthold i en profesjonell sammenheng blant kliniske ernæringsfysiologer Masteroppgave Master i mat, ernæring og helse Fakultet for helsefag Institutt for helse,
Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng
Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,
Integrert vannforvaltning og klima. Effekter på landbruk med eksempler fra Europa og Asia
Integrert vannforvaltning og klima. Effekter på landbruk med eksempler fra Europa og Asia Per Stålnacke (Bioforsk) med bidrag fra: Nils Vagstad, Johannes Deelstra, Sekhar Nagothu (Bioforsk) Haakon Thaulow
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad
ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges
Potensialet i norsk kornproduksjon
Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk
Årets tema Vann til byer
Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane
YourExtreme - Norge 6.0
YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...
Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen
Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable
FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen
FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk
Ind. Biotek og Bioøkonomi
Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet
Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %
Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen
Hvordan skal vi få opp kornavlingene?
Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Ås, 5 sept 2011 Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Innenfor anvendt kornforskning skal Bioforsk være: Nasjonalt ledende og aktuell internasjonal
Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB
Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB Skolehageseminar i Oslo, 2012 Barn-i-hagen 3 Skolehageseminar i Oslo,
Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land
Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter
Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB
Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn
Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene. Chr. Anton Smedshaug
Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene Chr. Anton Smedshaug Disposisjon Bakgrunnen for fallende priser 1865-2005 Den nye kampen om ressursene Utfordringene
Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell
Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Storviltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Innhold Hvor har vi kommet fra? Hvor er vi? Hvor skal vi nå?
Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi
Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common
