Integrert vannforvaltning og klima. Effekter på landbruk med eksempler fra Europa og Asia
|
|
- Magnar Mortensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Integrert vannforvaltning og klima. Effekter på landbruk med eksempler fra Europa og Asia Per Stålnacke (Bioforsk) med bidrag fra: Nils Vagstad, Johannes Deelstra, Sekhar Nagothu (Bioforsk) Haakon Thaulow og Dag Berge (NIVA) Madeleine Tiodolf (UMB-IPM) Meach Mean (3SPN, Kambodsja)
2 Disposisjon Del 1: Ett typisk og real case - ett tropisk vassdrag i SE Asia Del 2: Hva er integrert vannresursforvaltning (IWRM)? Hva er utfordringene for vann- og miljøforvaltningen gitt ett mulig endra klima og andre globale trender? Del 3: Konklusjoner
3 Del 1. Ett eksempel fra EU-prosjektet STRIVER (Bioforsk og NIVA koordinert)
4 Mekong vassdraget en region i sterk endring 1500 fiskearter i Mekong Fisk den viktigste protein kilden Truete arter Risprodusjon og river-bank gardening Vannkraftutbygging Klimaendringer Lite miljøinformasjon Dag Berge M. Tiodolf P. Stålnacke
5 Sesan River (før og etter 1998) Før 1998 uten utbygget vannkraft Eksisterende eller planlagte vannkraftsutbygging Laos Vietnam Yali Falls Se San River Mekong Cambodia
6 Vannkraft en billig fornybar energikilde klima-vennlig viktig for modernisering av ett land betraktes som ett bra tiltak for fattigdomsreduksjon men
7 Ifølge NGOer store lokale vannkraft effekter nedstrøms i Kambodsja Ikke noen finansiell kompensasjon for tap av livelihood Forverret vannkvalitet og helse problemer (respiratorisk og hud utslett) 55,000 mennesker påvirket 50 dødsfall som følge av plutselig flom (slipp av vann fra kraftreservoarer) Photo: M. Tiodolf
8 Ifølge offisielle kilder: a year-long study of monthly water from the Sesan river showed that it was safe. Long Saravuth, Cambodian Ministry of Water Resources (The Cambodia Daily, Apr. 11, 2006).
9 Prøvetaking av vannkvalitet og gift-alger (mars 2008; masteroppgave M.Tiodolf) Photo: P. Stålnacke, M. Tiodolf
10 Intervjuer med lokalbefolkningen langs vassdraget Photos: P. Stålnacke
11 3 stakeholders møter Første møte i Vietnam kun med deltakelse fra Vietnam Desember 2008 i Laos med deltakelse av begge land Foto: A. Rieu-Clarke
12 De glemte effektene av den tropiske stormen Ketsata i Kambodsja i september Foto: Meach Mean Foto: Meach Mean Foto: Meach Mean
13 Del 1- Noen konklusjoner IWRM krever aktivt samarbeid på tvers av sektorer, land og fagområder!! FoU prosjekter som STRIVER kan være en uavhengig tilrettelegger og nøytral platform for å starte opp IWRM prosessen. Uavhengig miljødata (naturvitenskaplige facts ) er meget viktig (men trenger å kobles opp mot socio-økonomiske forhold) Stakeholder - medvirkning- helt kritisk element i IWRM. Vitenskaplig utviklede verktøy må utvikles i samråd med brukere Lettfattelig vitenskaplige rapporter (Briefs) er bra verktøy for å få opptak av vitenskaplige resultat Foto: Per Stålnacke
14 Del 2. Hva er integrert vannresursforvaltning (IWRM)? Hva er utfordringene for vann- og miljøforvaltningen gitt ett mulig endra klima og andre globale trender?
15 Stockholm Water Week WMO GWP Unesco IWA Sterkt økende fokus på vann og IWRM Unicef UN Water World Water Council EUWI World Bank World Water Assessment Programme WWAP
16 Noen IWRM karakteristikker 1. Multi sektoriell (feks fisk, landbruk, drikkevann, energi) -> interesse konflikter 2. Forvaltere på ulik nivå (feks lokalt, regionalt, nasjonalt, mellom stater) 3. Ulike maktforhold (feks oppstrøms vs nedstrøms) 4. Teknisk kompleksitet, forskjeller i problembilder og lite data Mye kritikk; IWRM er teoretisk konsept, men er ikke praktiskt gjennomforbart Tungabhadra, India (US Nagothu) Tagus (Spain/Portugal)
17 Rammedirektivt for vann den europeiske tilnærmningen til IWRM WFD: Good surface water status all over EU in 2015 Men passer denne tilnærmingen i land utenfor Europa? high good Target for restoration moderate poor bad
18 Relative to yr 1961 Mat, Vann og Energi Tre fundamentale faktor i tilværelsen, for samfunnsutviklingen og for framtiden 6,2 9, Increases (%) in Meat production and in Population; Pigmeat Chicken meat Population kg med kjøtt krever cirka liter med vann
19 N gjødsling avlingsrespons N tap (Kilde: Uhlen, UMB) Avlingsrespons N tap til vann
20 Bioforsk i India millioner tonn i produksjonstap i India som følge av klimaendringer (FAO, 2007) Ny teknikker som SRI (System of Rice Intensification) kan gi høyere avling og mindre vannforbruk (Bioforsk) Mye av vannet i India blir brukt opp (closed-basins)
21 Vannforbruk på global skala Jordbruket bruker cirka 69% av de globale vannforsyninger, 21 % går til industrielle formål mens 10% går til husholdninger. Vannforbruk for mat-produksjon (Falkenmark, Lundqvist)
22 Del 3 Konklusjon: Integrert vannforvaltning og klima. Effekter på landbruk Kraftig økning i befolkning Øket mat og energi behov Sannsynlig endring i klima Vil primært sette vannforsyning og miljøspørsmål i ett nytt lys. Ett integrert syn på vann, mat, energi og miljø er ett grunnleggende must. Men er vi forberedt? Glemmer vi disse fundamentale drivene pga for stort fokus på klimaendringer (karbonlagrings-teknikker etc)?
23 Takk for oppmerksomheten! Foredraget til dels basert på boken
Glomma som case i EU-prosjektet STRIVER
Integrert vannforvaltning (IWRM), vannkraft og andre påvirkninger - Glomma som case i EU-prosjektet STRIVER, NIVA 11. mars 2010 1 Integrert vannforvaltning IWRM STRIVER prosjektet STRIVER og Glomma Nytte
DetaljerVanngrenser følger ikke landegrenser problemer som også gir muligheter!
Vanngrenser følger ikke landegrenser problemer som også gir muligheter!, Norsk institutt for vannforskning - NIVA 22. mars 2013 1 «Vann og land hand i hand» Kort vannproblemdiagnose! Vannsamarbeid - FN
DetaljerKommentarer og oppsummering
Kommentarer og oppsummering Konferanse for fremtidens vannforvaltning SFT, 14.april 2009 Haakon Thaulow, CIENS/NIVA Kunnskapsbasert vannforvaltning Rensing Oslofjorden og Mjøsa FN ECE konvensjoner om Sur
DetaljerJohannes Deelstra. Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år)
Johannes Deelstra Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Irrigation & Drainage, (praksis periode i Colombia, 7 måneder) Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år) Arbeider
DetaljerStatus og utfordringer ved IWRM i fire vassdrag i Europa og Asia. Case studies fra EU-prosjektet STRIVER
Status og utfordringer ved IWRM i fire vassdrag i Europa og Asia. Case studies fra EU-prosjektet STRIVER Av Ingrid Nesheim Ingrid Nesheim er biolog og forsker ved Senter for Utvikling og miljø, Universitetet
Detaljer(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)
(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er
DetaljerNok mat til alle og rent vann.
Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om
DetaljerHavbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012
«Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har
DetaljerMarine ressurser et kjempepotensial for Norge
Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget
DetaljerVannmangel i Bangladesh: i grenseoverskridende vassdrag. Åshild Kolås
Åshild Kolås Vannmangel i Bangladesh: Samarbeid og konflikter i grenseoverskridende vassdrag Kampen omvannet Samarbeid eller konflikt? Verdens Vanndag Tirsdag 19. mars 2013 CIENS Peace Research Institute
DetaljerHvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?
Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-
DetaljerUtfordringer for Bioforsk for å styrke bærekraft i landbruket
Bioforsk Økologisk Fagsamling på Oppdal 13-14 jan 2009 Utfordringer for Bioforsk for å styrke bærekraft i landbruket Nils Vagstad DAGENS TEKST Om bærekraft som problemstilling Noen aktuelle og relevante
DetaljerBærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest
Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerBefolkningsøkning, høyere levestandard og klimaendringer klarer ferskvannsressursene å levere varene?
Vann- den nye oljen Befolkningsøkning, høyere levestandard og klimaendringer klarer ferskvannsressursene å levere varene? Norsk vannplanlegging i et internasjonalt og europeisk perspektiv, seniorrådgiver
DetaljerFylkeskommunen som prosessleder
Fylkeskommunen som prosessleder Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 22. september 2009. Fylkeskommunen som prosessleder 1. Hva skal gjøres, og hvem gjør hva? 2. Regional samordning. 3.
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne
DetaljerVannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa
Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa Nasjonal Vannmiljøkonferanse 16-17. mars 2011 Sesjon: Fysiske inngrep og vannkraft III Haakon Thaulow, NIVA 19. mars 2011 1 Fysiske endringer HMWB
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerVann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød
Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,
DetaljerKlimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter
Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change
DetaljerGEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT
KLIMAUTFORDRINGER OG POTENSIELLE Erik Skontorp Hognes GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT Seniorrådgiver erik.hognes@asplanviak.no 1 ASPLAN VIAK Tverrfaglig arkitekt- og rådgivningsselskap. Ca. 900 ansatte
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
DetaljerÅrets tema Vann til byer
Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane
DetaljerUtfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
DetaljerBærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at
DetaljerEuropeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.
Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket
DetaljerKlimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB
Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn
DetaljerVannforvaltning og klimatilpasning
Vannforvaltning og klimatilpasning Line Johanne Barkved Seksjon for vann og samfunn Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) Nasjonal Vannmiljøkonferanse, 2.nov. 2016, Trondheim line.barkved@niva.no 02.11.2016
DetaljerSammen for godt vannmiljø
Sammen for godt vannmiljø -status utfordringer i den nye vannforvaltningen Janne Sollie, DN-direktør Vann en grunnleggende ressurs sikre helhetlig beskyttelse bærekraftig bruk av vannforekomstene Sikkert
DetaljerKritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima
Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P
DetaljerHvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn
Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Morten Nicholls MATPRODUKSJON ANNET NÆRINGSLIV SERVERING VANNKILDE VANN- BEHANDLING BEFOLKNING NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRI DAGLIVARE MATTILSYNET
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerKlimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård
Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård Ny forskarrapport: Välj svensk mat så minskar klimat- och miljöavtrycket Norges klimaforpliktelser
DetaljerFornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE
Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn Rune Flatby, NVE 06.11.2014 Vannkraft i Norge litt historie Norge er i en særstilling: El-produksjon: 99% vannkraft Marked Gasskraft som alternativ Klima -
DetaljerEcoManage Improved development and management of energy and water resources
EcoManage Improved development and management of energy and water resources www.cedren.no/projects/ecomanage.aspx EcoManage Hovedmål Teste, evaluere and tilpasse nye konsepter og indikatorer > Verktøy
DetaljerMiljø, forbruk og klima
Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av
DetaljerEcoManage Improved development and management of energy and water resources
EcoManage Improved development and management of energy and water resources www.cedren.no/projects/ecomanage.aspx EcoManage Hovedmål Teste, evaluere and tilpasse nye konsepter og indikatorer > Verktøy
DetaljerIvar A. Baste, byråmedlem
Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine
DetaljerVIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø
VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold
DetaljerTreffer vanndirektivet målet? Innspill fra energibransjen 16.januar 2019
Treffer vanndirektivet målet? Innspill fra energibransjen 16.januar 2019 Geir Taugbøl Hovedbudskap Systemet ikke viktigst, men samfunnsmessig optimal vannforvaltning Ta høyde for variasjon Veiledning
DetaljerVannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet
Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet og klimatilpasning Line Johanne Barkved Seksjons for vann og samfunn(niva) Verden vanndag Ciens 24.mars 2015 Line Barkved 24.03.2015 1 Et klima i endring
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerPrimærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland
JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen
DetaljerHelhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Hvordan får vi
DetaljerProsjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess
Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling
DetaljerVelkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras
Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras Eva Skarbøvik Foto: Eva S. Foto: Eva S. Jord og vann To sider av samme sak God agronomi er god vannhusholdning Tap av jord er negativt
DetaljerInfeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?
Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig
DetaljerHvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
DetaljerFylkeshuset i Hordaland, Bergen
Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Familielandbruk i globalt perspektiv Av totalt 570 mill. gårdsbruk er mer enn 500 mill. familiebruk, dvs. ca. 90 % 70-80 % av verdens totale jordbruksareal drives i dag
DetaljerUtvikling i internasjonale råvaremarkeder
Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall
DetaljerHvordan kan vannressursforvaltning bidra til oppnåelse av FNs Tusenårsmål?
Hvordan kan vannressursforvaltning bidra til oppnåelse av FNs Tusenårsmål? Av Torbjørn Damhaug Torbjørn Damhaug er WRM specialist i African Water Facility African Development Bank (ADB), Tunis i TUNISIA
DetaljerForbedringer i vannforvaltningen
Forbedringer i vannforvaltningen og europeiske signaler Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, fagdirektør vannforvaltning i Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg
DetaljerMer vannkraft og bedre miljø?
Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? Mer vannkraft og bedre miljø? Øyvind Walsø, seksjonssjef Vannmiljøseksjonen Direktoratet for naturforvaltning Ny Vannmiljøseksjon på DN Vannmiljørelatert
DetaljerForskning for bærekraftig verdiskapning i nord. Nils Vagstad Bioforsk
Forskning for bærekraftig verdiskapning i nord Nils Vagstad Bioforsk Kunnskap skal byggja rike og land Forskningens rolle Forskningens rammevilkår Noe er som det alltid har vært, men mye er i bevegelse.
DetaljerKlimatilpasning til hvilken pris?
NORKLIMA brukerforum om tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning til hvilken pris? Hva koster det å tilpasse seg klimaendringer og hva er kostnaden ved å la det være? Asbjørn Aaheim CICERO senter
DetaljerKommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune
Kommunedelplan energi og klima 2017-2030 - Klimaarbeid i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli Avdelingsleder - Klima og samfunn Miljøenheten, Trondheim kommune Varmere og våtere
DetaljerVann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning
Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs
DetaljerRegional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source
DetaljerFangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå
FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerKlimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann
Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur
DetaljerIntro til. SusWater prosjektet ved Audun Ruud, SINTEF Energi/NINA
Intro til SusWater prosjektet ved Audun Ruud, SINTEF Energi/NINA Men krever også nye, mer omforente politiske grep! Fra GOVREP: Hvordan har norsk vannkraftpolitikk fungert? Grad av koordinering har
DetaljerGlobal matproduksjon fram til 2050.
Global matproduksjon fram til 2050. Hva må til for å møte økt etterspørsel og hvilke muligheter er det for å øke produksjonen? Nils Vagstad Arne Bardalen MANGE MENER MYE OG STERKT OM MAT OG MATPRODUKSJON
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
DetaljerDet store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand
Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet
DetaljerSamfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S
Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S Introduksjon Idéen om å bruke norsk vannkraft som et "grønt batteri" har også samfunnsmessige
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerHVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?
HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY
DetaljerModeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå)
Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå) TEOTIL, INCA muligheter og begrensninger Øyvind Kaste og John-Rune Selvik, NIVA 1 To eksempler på modeller i operativ bruk Overordnet karakterisering
DetaljerWealth and poverty in the world. Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet
Wealth and poverty in the world Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet Salary 3 pigs 23 turkeys 44 chickens 5.000 coconuts lemons oranges bananas What is an investment? You spend time, energy, work,
DetaljerNorsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger
Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering
DetaljerTilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark
Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke
DetaljerTor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU
Tor Haakon Bakken SINTEF Energi og NTNU Plan for lynforedrag Energi-indikatorer Vannforbruk Sammenligning stort, smått og vind Multi-kriterieanalyse Sammenligning mellom prosjekter og teknologier Verktøy
DetaljerPå vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden
På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden Anders Iversen Seniorrådgiver / prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning Et nytt løft for norsk vannforvaltning Initiert
DetaljerIHAs protokoll for bærekraftig vannkraft
IHAs protokoll for bærekraftig vannkraft Presentasjon på EBLs produksjonstekniske konferanse 10. mars 2009 Tor Haakon Bakken & Wenche Grønbrekk, Det Norske Veritas (DNV) Hva innlegget vil handle om Bærekraft
DetaljerEt kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona
Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on
DetaljerMULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN
MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN 2 Statkraft presentation STATKRAFTS ANLEGG I DRIFT STATKRAFT Land Vannkraft Gasskraft Vindkraft
DetaljerBetydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
DetaljerMiljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:
Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:
DetaljerMatjord i et beredskapsperspektiv
Truet jord 2013 matsikkerhet for en økende befolkning Matjord i et beredskapsperspektiv Nils Vagstad Beredskap Innrette seg slik i dag at en makter å håndtere framtidige utfordringer, krav og behov; Det
DetaljerINTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand
INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE Øivind Strand Innhold Hva er IMTA? Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger i Norge Betydningen av vannstrøm Et utvidet
DetaljerMat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?
Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerRetten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
DetaljerTa kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014
Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse
DetaljerClimate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from
Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya
DetaljerEnergiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet
Energiutfordringen og behovet for kompetanse Reidar Müller Energitørsten billion tonnes of oil equivalent IEA Reference Scenario: World Primary Energy Demand 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1980 1990 2000 2010
DetaljerPetroleumsindustrien og klimaspørsmål
Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring
DetaljerVannmagasiner med mange bruksområder
Vannmagasiner med mange bruksområder Tor Haakon Bakken NTNU & SINTEF Energi Vannmagasiner med mange bruksområder Annet enn strømproduksjon Vannmagasiner med mange bruksområder Ikke problemorientert denne
DetaljerFinnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo
Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerFra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet
DetaljerVelkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013
Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 7. Juni 2013 De største utfordringer Norge står ovenfor Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Høst 2011 Vår 2013 1 Utdanning
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerFramtidens universitet
1 Framtidens universitet Aktuelle trender og tema Tone Merethe Aasen, september 2013 2 Aktuelle tema som påvirker utviklingen av universitetene Globalisering, konkurranse, alliansebygging og kompleksitet
Detaljer