Sammendrag: Et liv uten sult

Transkript

1 .. Sammendrag: Et liv uten sult.. Redd Barnas rapport Et liv uten sult, retter søkelyset på en global, skjult sultkrise og oppfordrer verdens ledere til å sette klare mål for å redusere omfanget av veksthemming forårsaket av feil- og underernæring

2 Mens verdens ledere har vært opptatt av den ene økonomiske krisen etter den andre, har en sult- og underernæringskrise som rammer millioner av barn, fått utfolde seg uforstyrret. Parallelt med turbulensen i finansmarkedene holder denne gjennomgripende, langvarige underernæringssituasjonen for barn på å bryte ned den globale økonomiens grunnmur ved å forringe mulighetene til millioner av barn. Denne krisen er ikke ny. Kampen mot underernæring har gått sørgelig langsomt de siste 20 årene. Nå setter en kombinasjon av globale trender klimaendringer, svingende matpriser, økonomisk usikkerhet og demografiske endringer den framtidige bekjempelsen av underernæring i fare. Vi må handle nå for å hindre at krisen forverres og at flere barn blir ofre for underernæring som vil prege dem livet ut. Halvveis i 2013 vil det allerede være for sent å gjøre noe for den siste generasjonen barn som vil fylle to år en avgjørende ernæringsmessig milepæl i Det er tidsfristen for FNs åtte tusenårsmål, hvorav seks er delvis avhengige av at vi klarer å takle underernæringskrisen. Hver dag dør 300 barn i timen av underernæring. Dette er en underliggende årsak til mer enn en tredjedel av verdens barnedødelighet og utgjør 2,6 millioner hvert år. 1 Imidlertid registreres ikke under- og feilernæring i dødsattestene og blir derfor ikke gjenstand for effektiv bekjempelse. Selv for barna som overlever, forårsaker underernæring over lang tid ødeleggende og uopprettelig skade. Mangel på næringsrik mat i kombinasjon med infeksjoner og sykdom gjør at kropp og hjerne ikke utvikles ordentlig. Minst 170 millioner barn er rammet av veksthemming. 2 Dette betyr ikke bare at de er for lave for alderen, de har også økt sannsynlighet for å begynne senere og gjøre det dårligere på skolen. Jodmangel, en type underernæring som skyldes mangel på bestemte næringsstoffer, rammer for eksempel en tredjedel av skolebarna i utviklingsland og kan knyttes til tap av IQ-poeng. 3 Underernæring i oppveksten kan minske produktiviteten veksthemmede barn forventes å tjene 20 % mindre i gjennomsnitt som voksne. 4 Hvis den nåværende trenden fortsetter, vil 450 millioner barn rammes av veksthemming på verdensbasis de neste 15 årene. 5

3 Livsviktige tall 1 av 4 Ett av fire av verdens barn er veksthemmede. 6 I utviklingsland er dette tallet så høyt som ett av tre. 7 Det innebærer at barnets kropp og hjerne ikke har utviklet seg slik de skal som følge av underernæring. 48 % 48 % av barna i India er veksthemmede % mindre Voksne som var underernærte som barn, tjener gjennomsnittlig minst 20 % mindre enn de som ikke var det. 9 2,6 millioner Underernæring er en underliggende årsak til 2,6 millioner barns død hvert år en tredjedel av alle barn som dør på verdensbasis millioner 450 millioner barn vil bli rammet av veksthemming de neste 15 årene hvis den nåværende trenden fortsetter. 11 0,6 prosentpoeng Bekjempelsen av veksthemming går ekstremt sakte. Andelen barn som rammes av veksthemming, har sunket fra 40 % i 1990 til 27 % i 2010 et gjennomsnitt på bare 0,6 prosentpoeng i året. 12 Dobbelt så sannsynlig I de fattigste landene har de fattigste barna dobbelt så stor sannsynlighet for å være kronisk underernærte som de rikeste % 80 % av alle veksthemmede barn bor i 20 land. 14 1,6 millioner mer I sju land forventes antallet veksthemmede barn å øke fram mot Nigeria forventes å ha 1,6 millioner flere veksthemmede barn enn i dag. Innen 2020 forventes Tanzania å ha flere veksthemmede barn. 15

4 Underernæring: Hele sannheten Bedre ernæring er avgjørende for at barn skal overleve. Det vil redde mange liv og gi alle barn muligheten til en god start i livet, så de kan utvikle sitt fulle potensial som voksne. Underernæring undergraver økonomisk vekst og minsker produktiviteten til mennesker som prøver å jobbe seg ut av fattigdom i verdens fattigste land. Det anslås at 2 3 % av et lands nasjonalinntekt kan gå tapt som følge av underernæring. 16 Bedre ernæring er en god investering. Løsningene som legges fram i denne rapporten, er kostnadseffektive og relativt enkle å gjennomføre. Mange av dem vil betale for seg selv i form av en vitamininnsprøyting i landets økonomi og ved at helseutgiftene går ned. Barn som får den ernæringen de trenger er mindre utsatt for sykdom og epidemier. En investering i ernæring er en investering i et lands framtid. Den skaper et sterkere samfunn med en sunnere, mer intelligent og produktiv befolkning. Det er nok mat i verden til alle, så det er ingenting som taler mot å sette en stopper for sultog underernæringskrisen. Alle barn har rett til et liv uten sult. Ingen barn burde bli født bare for å dø som følge av underernæring og sykdom fordi de ikke får nok næringsrik mat å spise. Bedre ernæring og lavere dødelighet for barn kan føre til mindre familier og mer bærekraftige samfunn. Når barn har bedre helse og større sannsynlighet for å overleve, og når foreldre har tilgang til familieplanlegging, vil mange familier velge å få færre barn, med lengre avstand imellom, og å investere i de barna som nå vil vokse opp. En positiv bivirkning er at befolkningsveksten på lang sikt vil avta. Vi vet allerede hvilke løsninger som virker Direkte tiltak: I dag er finnes enkle og velkjente metoder som vil kunne redde for barn og familier som er utsatt for under- og feilernæring. I 2008 beskrev det medisinske tidsskriftet The Lancet en pakke på 13 direkte tiltak som vitamin A- og sinktilskudd, jodtilsatt salt og innføring av sunne atferdsmønstre, blant annet håndvask, fullamming og introduksjon av fast føde som hadde vist seg å styrke helsen til både mødre og barn. Denne kostnadseffektive og rimelige tiltakspakken ville kunne forhindre at nesten 2 millioner barn under fem år dør. I tillegg vil den sørge for en betydelig reduksjon av sykdommer som tar liv dersom den ble gitt til barn i de 20 landene der 80 % av verdens underernærte barn bor. 17 At disse anerkjente tiltakene ikke er blitt gjennomført i stor skala, skyldes politiske beslutninger og kronisk underfinansiering av de helsetjenestene som skulle ha gjort jobben. Beskytte familier mot fattigdom: Fattigdom er en av de viktigste underliggende årsakene til feilernæring. I mange familier er ikke grunnen til at barna er underernærte og veksthemmede fordi det ikke er næringsrik mat å få tak i, men fordi familiene ikke har råd til den. Redd Barnas undersøkelser viser at en stor andel familier i bestemte områder i Bangladesh, Etiopia og Kenya ikke hadde råd til et næringsrikt kosthold selv om de brukte all inntekten sin på mat. 18 I slike tilfeller kan den beste løsningen være å gi penger eller mat for å holde dem over fattigdomsgrensen og beskytte barna mot underernæring. Sosiale sikkerhetsordninger som gir familier regelmessige kontantbidrag eller matpakker som fungerer som et sikkerhetsnett i vanskelige perioder, har vist seg å fungere godt i

5 mange land for å beskytte familier mot de alvorligste virkningene av fattigdom. Slike ordninger har fått økt global oppslutning de siste årene. Latinamerikanske land har vært pionerer på dette feltet det siste tiåret, og ordningene er nå blitt eller er i ferd med å bli innført i mange andre land. For eksempel har Brasil vist hvordan investering i sosiale sikkerhetsnett kan redusere sult og underernæring dramatisk og samtidig bidra til økonomisk vekst. Bred implementering av sosial beskyttelse bærer i seg et stort potensial for å minske underernæringen på verdensbasis. For å lykkes er det av avgjørende betydning at ordningene knyttes spesifikt til ernæring, og at de retter seg mot gravide og ammende mødre og barn opp til to års alder. Få det globale matvaresystemet til å gå ernæringens ærend: Det globale systemet for matproduksjon, distribusjon og konsumering, dekker i dag ikke ernæringsbehovet til store deler av verdens befolkning. Å få matvaresystemet til å gå ernæringens ærend betyr mye mer enn bare å øke produksjonen. Mer mat betyr ikke nødvendigvis bedre ernæring. Vi må fokusere på målsetningen å forbedre barns kosthold. Nøkkelen er å investere i småbønder og kvinnelige bønder. Tre fjerdedeler av de underernærte barna i Afrika bor på små gårder, og 43 % av arbeidet i jordbruket utføres av kvinner. 19 Skal vi lykkes, må de lokale markedene være tilgjengelige og funksjonelle. Folk må gis kunnskap om ernæring og vi må investere i bedre forskning og gode kunnskapsgrunnlag. Denne utfordringen er spesielt presserende i en tid da verdens matvaresystem trues av globale trender som befolkningsvekst og klimaendringer. 20 Styrke det politiske engasjementet for å bekjempe underernæring For å gjennomføre disse direkte og indirekte tiltakene kreves det at verdens ledere omgående anerkjenner hvilken avgjørende rolle ernæring spiller i å redde barns liv. De må sette av den tiden og de ressursene som trengs for å bekjempe underernæringskrisen. Sult og underernæring er politiske problemer som krever politiske løsninger. Blant verdens ledere er det tre grupper ulike, men likevel forbundet med hverandre som har ansvaret for å handle. For det første må landene med mange underernærte barn forplikte seg til å forbedre ernæringen. Brasil, Bangladesh og Ghana har vist at det er mulig å oppnå betydelig reduksjon i antallet underernærte barn under fem år. Eksempelet de har satt, kan inspirere andre land til å ta tak i ernæringskrisen for de fattigste i det omfanget som er nødvendig. Dette er særlig viktig i land med mange veksthemmede barn, for eksempel India og Nigeria. For det andre kan eksisterende globale institusjoner som har mandat til å bekjempe sult og underernæring, sørge for en helhetlig strategi for å forbedre ernæringen. Livet til millioner av barn er avhengig av at lederne i disse institusjonene får systemet til å arbeide for bedre ernæring. For det tredje har regjeringene i rike land altfor lenge unnlatt å gi ernæringssaken den støtten den fortjener. Situasjonen har bedret seg de siste årene, og den politiske framdriften

6 øker, særlig gjennom prosesser som Scaling Up Nutrition-bevegelsen. Men tross dette lider ernæringsspørsmålet fortsatt av mangel på forståelse og ressurser. Skal vi bekjempe den globale underernæringskrisen, trengs det felles og koordinert global handlingsplan. For ikke å snakke om sterkt lederskap. Ikke minst kan verdens ledere iverksette de mest grunnleggende forbedringene ved å ta beslutninger på høyt nivå, enten det skjer i form av et internasjonalt toppmøte om ernæring for å gi prosessen framdrift, ved å starte en nasjonal sosial beskyttelsesordning eller øke bevilgningene til ernæring et avgjørende år 2012 er et avgjørende år for å styrke barns ernæringssituasjon i verden og sette strek for den skjulte underernæringskrisen. Halvveis i 2013 vil det allerede være for sent å gi beskyttelse mot veksthemming til den siste generasjonen barn som vil fylle to år en viktig ernæringsmessig milepæl innen tidsfristen for FNs tusenårsmål. Vi har allerede oppnådd betydelig framgang når det gjelder å redde barns liv. Antallet barn som dør før de fyller fem, har falt fra 12 millioner i 1990 til 7,6 millioner i Og det går fremover. I 2011 oppnådde verdens ledere et livsviktig framskritt ved å forplikte seg til å vaksinere 250 millioner barn innen Dette vil redde 4 millioner liv. I tillegg forpliktet 40 land seg til å sørge for 3,5 millioner nye helsearbeidere. På begge disse frontene må arbeidet fortsette. Samtidig må vi øke fortsette å investere i forbedret ernæringenstilbud, siden dette er nøkkelen til videre framgang med å redde barns liv. Seks hovedtrinn for å bekjempe underernæring Redd Barna oppfordrer til nasjonal og internasjonal handling basert på seks trinn for å bekjempe den globale under- og feilernæringskrisen: 1. Synliggjør underernæringen: Kronisk underernæring er en skjult fare som dreper langsomt, men ikke vises på dødsattestene. For å gjøre lands myndigheter ansvarlige for å forhindre denne dødsårsaken, må det settes et felles globalt mål for reduksjon av veksthemming i de hardest rammede landene. 2. Invester i direkte tiltak: Prisen for å oppskalere Lancet-pakken med 13 testede effektive tiltak, inkludert beriking, er 10 milliarder dollar i året. Dette er en meget overkommelig sum når den fordeles på utviklings- og giverland. Innsatsen kan redde 2 millioner liv. 3. Dekk behovet for helsearbeidere: Det er en kritisk mangel på minst 3,5 millioner leger, sykepleiere, jordmødre og lokale helsearbeidere som er avgjørende for å levere de direkte tiltakene som kan forbedre ernæringssituasjonen for barn. Myndigheter i land med høy barnedødelighet og i donor land må sammen investere i å fylle mangelen på helsearbeidere og sikre rettferdig distribusjon av disse. 4. Beskytt familier mot fattigdom: Mange av de beste eksemplene på framskritt i kampen mot underernæring finner vi i land som har investert i et effektivt sosialt

7 sikkerhetsnett som når fram til sårbare familier. Landene bør arbeide for å etablere systemer som når fram til gravide og ammende kvinner og barn under to år. 5. Bruk jordbruket til å bekjempe underernæring: Myndigheter må sikre rettighetene til, og støtte, småskala bønder og kvinnelige bønder, samt sikre at positiv innvirkning på ernæring er et tydelig mål for jordbrukspolitikken. 6. Sterkt politiske lederskap: Hvis underernæring skal få større oppmerksomhet, må det bygges opp sterk politisk stemme bak endringsprosessen. Både G8 i USA og G20 i Mexico i 2012 og britenes G8 i 2013 vil være viktige arenaer for å oppnå framgang. Der vil tilgang til mat, ernæring og sosial beskyttelse trolig stå på dagsordenen. Disse landene bør gå sammen om å utforme en ambisiøs plan som samkjører institusjonelle reformer med klare mål om nye ressurser. Med støtte fra det internasjonale samfunnet bør land som er hardt rammet av underernæring, vise det lederskapet og engasjementet som kreves for å utrydde underernæring. 1 Bygger på en beregning av at 35 % av all barnedød skyldes under- eller feilernæring (Black et al Lancet, januar 2008), og i 2010 var barnedøden på 7,6 millioner (UNICEF, 2011, Levels and Trends in Child Mortality 2011) 2 M de Onis, M Blossne og E Borghi, (2011) Prevalence of stunting among pre-school children , Growth Assessment and Surveillance Unit, Public Health Nutrition, 2011, juli 14:1 7 3 S Horton (1999) Opportunities for investments in low income Asia, Asian Development Review, 17, s S Grantham-McGregor, et al Development potential in the first 5 years for children in developing countries, The Lancet, 369: 60 70, M de Onis et al (2011) 6 M de Onis et al (2011) 7 R E Black, L H Allen, Z A Bhutta et al (2008) Maternal and child undernutrition: global and regional exposures and health consequences, The Lancet, 2008, jan 19, 371 (9608), India National Family Health Survey 9 S Grantham-McGregor et al (2007) Development potential in the first 5 years for children in developing countries, The Lancet, 369: R E Black, L H Allen, Z A Bhutta, et al (2008) Maternal and child undernutrition: global and regional exposures and health consequences, The Lancet, 2008, jan 19, 371 (9608), M de Onis et al (2011) 12 M de Onis et al (2011) 13 National Demographic and Health Surveys 14 J Bryce, D Coitinho et al (2008) Maternal and child undernutrition: effective action at national level, The Lancet, 2008 feb 9;371(9611): B Fenn (2011) Research for Save the Children s report, A Life Free from Hunger: Tackling child malnutrition 16 S Horton (1999) Opportunities for investments in low income Asia, Asian Development Review, 17, s ; World Bank (2010) Scaling Up Nutrition: What will it cost? Publications/ScalingUpNutrition.pdf 17 The Lancet (2008) Maternal and Child Undernutrition, Special Series, januar Cost of Diet-undersøkelser fra Save the Children (2009) Hungry for Change: An eight-step, costed plan of action to tackle global child malnutrition 19 Verdensbanken (2005) Gender and Shared Growth in Sub-Saharan Africa. Washington D.C.: World Bank. 20 Foresight (2011) The Future of Food and Farming definerer og evaluerer den samlede effekten av seks drivkrefter for endringer som påvirker matvaresystemet...

8