Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

Transkript

1 Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

2 Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it

3 Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

4 Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

5 Evaluering Som: Den enkelte sin systematiske refleksjon over eigen praksis Eller: Gruppe som oppsummerer sine erfaringer etter gjennomføring av lokalt forebyggende tiltak. Min vinkling i dag: Forskningsbasert evaluering av folkehelsetiltak. Høye krav til kvalitet på evalueringen Bruk av anerkjente vitenskapelige metoder Bruk av relevante begrepsmodeller og relevant teori.

6

7 The Mental Health Intervention Spectrum for Mental Disorders Mrazek, P.J. & Haggerty, R.J. (1994). Reducing risk for mental disorders: frontiers for preventive intervention research. Washington DC: National Academy Press. Levine, M. & Perkins, D.V. (1997). Principles of community psychology. New York: Oxford University Press (p. 276).

8 Side 6: Det er ikke nok å kjenne risikofaktorene for å kunne forebygge vi må også vite hvordan vi skal gjøre det. Det finnes mange velmente, forebyggende tiltak som ikke har ønsket effekt. Det finnes tiltak som kan være skadelige.vi må vite hva som er de gode forebyggende tiltakene.

9 Helsefremjande og førebyggjande arbeid - ei skjematisk oversikt over sentrale arbeidsområde Sjukdomsførebyggande og helsefremjande tiltak/ Forsking om førebyggjande helsearbeid Samfunnsfaktorar Faktorar bak risiko Riskofaktorar (bl.a. åtferd) Helse/ sjukdom Samfunnsforsking Åtferdsforsking Helsefagleg forsking

10 Årsakskjeden Tiltak kan settes inn på et hvilket som helst trinn i årsakskjeden De tiltakene som settes inn tidlig er sannsynligvis de viktigste, men samtidig er det disse som er vanskeligst å evaluere Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Adferd - tobakk, fysisk inaktivitet og ernæring - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer - blodtrykk - kolesterol - KMI. God helse/ sykdom

11 HVORDAN EVALUERE OG HVA SKAL EVALUERES?

12 Empowerment evaluation Multimethod evaluation Macroevaluation Economic evaluation Collaborative evaluation Participatory evaluation Cluster evaluation The Encyclopedia of Evaluation treats forty-two different evaluation approaches and models ranging from "appreciative inquiry" to "connoisseurship" to "transformative evaluation." Mathison, S. (Ed.). (2004). Encyclopedia of evaluation. Thousand Oaks, CA: Sage Publications.

13 Spekter av virkemidler og arenaer Samfunnsmessige tiltak og reformer. Opplysningstiltak for å endre oppfatninger og atferd. Forhold utenfor helsetjenesten helse i alt vi gjør. Barnehager, skoler, arbeidsplasser, lokalsamfunn, kultur og trafikk. Men også tiltak i eller gjennom helsetjenesten.

14 Typer evaluering Resultatevaluering: gav intervensjonen eller tiltaket ønsket resultat? Prosessevaluering: ble tiltaket eller programmet gjennomført slik det var planlagt? Prosessevaluering er en særlig viktig form for evaluering når en gjennomfører komplekse intervensjoner der intervensjonene er basert på flere parallelle aktiviteter og virkemidler. Implementeringsevaluering brukes tidvis synonymt med prosessevaluering.

15 Hva tilsier at evaluering er viktig? Mange mennesker påvirkes Kostnader forbundet med tiltaket Høy engangskostnad Store ressurser til langvarig oppfølging Involverer personell det er liten tilgang på Nye, innovative tiltak Fravær av gode effektstudier fra andre land (stor usikkerhet) Ingen pilotstudier Dårlig datagrunnlag Kontroversielle tiltak (for eksempel faglig uenighet) Mulige utilsiktede konsekvenser (medføre risiko)

16 HVORFOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING?

17

18

19 Kilde:

20 Regresjon mot gjennomsnittet Gruppe 1 Gruppe T 1 T 2 T 3

21 Regresjon mot gjennomsnittet Høye eller lave nivå av noe som varierer, vil tendere til å nærme seg gjennomsnittet over tid Gruppe 1 Gruppe 2 0 T 1 T 2 T 3

22 Kausalitet - årsakssammenheng Spørsmålet om kausalitet er helt sentralt når en skal evaluere tiltak. Shadish & Sullivan (2012) beskriver tre forskningsmessige tilnærminger til å belyse kausalitet: Eksperimentelle undersøkelser Statistisk balansering av forskjeller Analyse av kausalitet på data fra observasjonelle undersøkelser

23 Spekter av metoder og datatilfang Registerdata Kommunehelseindikatorer Helseundersøkelser Spørreundersøkelser Spesifikke datainnsamlinger Intervjuer Osv.

24 Fra FHI rapport 2011:1

25 SAMARBEID, PARTNERSKAP, FELLES PROSJEKT.

26 Forebyggingskultur Vitenskapelige evalueringer bli en del av alle viktige satsinger. Tiltak som settes i verk lokalt, må legges opp slik at man kan lære av erfaringene. Kommunene må få bistand til dette. Vi må evaluere både om tiltakene lar seg iverksette slik de skal (implementering), om de virker (effekt), om de lønner seg (kostnad-nytte), og om folk vil ha dem (brukertilfredshet). Noen tiltak passer på enkelte områder, men ikke på andre. Noen virker, men lønner seg ikke. Andre er folk fornøyd med selv om de ikke har noen effekt. Atter andre er lønnsomme, men folk vil ikke ha dem.

27 Eksempel: Tiltak i Nav Samarbeid mellom Nav og forskere (Uni Helse) Effektstudie ift arbeid Kost-nytte analyse Implementeringsstudie Delstudie på helse Delstudie på arbeidsstatus Økologisk gyldige resultat

28

29 Førte modellen det jobbes etter ved Senter for jobbmestring til høyere arbeidsdeltakelse sammenlignet med vanlig oppfølging via NAV, fastlege eller øvrige tjenester? Resultatene viste at deltakerne i Senter for jobbmestring hadde høyere arbeidsdeltakelse ved 12 måneders oppfølging, sammenlignet med kontrollgruppen. det NAV-tiltaket hvor vi med størst grad av sikkerhet kan vite noe om hvor effektivt det hindrer sykefravær og øker arbeidsdeltakelse. evalueringen representerer et metodisk nybrottsarbeid i NAV sammenheng det første NAV-tiltaket som er evaluert gjennom bruk av et randomisert kontrollert design. Fra: Sluttrapport Effektevaluering av senter for jobbmestring, Uni Helse

30 Oppsummert Effektevaluering er utfordrende, viktig og kan være veldig lærerikt Er trolig et område i vekst Innen folkehelsearbeidet lokalt og nasjonalt er samarbeid mellom aktører avgjørende.