Hvorfor driver vi med dette? Lønner det seg?

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hvorfor driver vi med dette? Lønner det seg? Skien, 07. mars 2013 Hvorfor folkehelsearbeid? Velferdsstaten under press Etterspørselspress Organisatorisk press Forventningspress økonomisk press Reformer for å effektivisere velferdsstaten Helsereformen Forvaltningsreformen i barnevernet NAV-reformen Samhandlingsreformen Reform for å begrense forbruket Folkehelsepolitikken, herunder deler av samhandlingsreformen Geir Møller 1

2 Etterspørselspresset Økende forbruk av velferdstjenester (eksempler) Uføretrygden Arbeidsavklaringspenger Spesialisthelsetjenester Barnevernstiltak Ressurskrevende brukere Redusert forbruk av velferdstjenester??? Statlige øremerkede tilskudd til resurskrevende brukere Forslag til statsbudsjett 2013: 5,85 mrd. Geir Møller 2

3 Uføre (varig helseskade) I 1976 var 6 prosent av befolkning i arbeidsfør alder uføre, mens det i dag er 10 prosent Totalt personer 6 av 10 er uføre på grunn av såkalte diffuse lidelser, dvs. muskel/skjelett og psykiske lidelser De med grunnskole har høyest sannsynligheten for å bli uførepensjonist Forventningspresset 1 Geir Møller 3

4 Forventningspresset 2 Organisatorisk press Utbygging av velferdsstaten har skapt en fragmentert og lite samordnet tjenestetilbud NAV-reformen Samhandlingsreformen Folkehelsearbeidet krever utstrakt samhandlingsevne fordi årsaker og virkninger strekker seg på tvers av sektorer og over lange tidshorisonter Folkehelsearbeidets natur har et legitimeringsproblem som tverrsektoriell virksomhet, men kanskje mest i forhold til målstyringsregimet i offentlig sektor. Hvem bevilger ressurser til et felt som ikke kan love resultater på mange år? Kort tidshorisont mellom virkemiddel og effekt Lang tidshorisont mellom virkemiddel og effekt Sektorproblem Medisinsk behandling Tverrsektorielt problem Parallell kurativ virksomhet Folkehelse Geir Møller 4

5 Psykisk helse Voksende psykiske helseproblemer Hvorfor? Dreier det seg om tilbudssiden (lav terskel for å benytte helsetjenestene) Dreier det seg om at vi har flyttet grensene for hva som defineres som «syk» Dreier det seg om faktiske endringer i helsen Gitt at det er faktiske endringer i helsen, hvor skal vi lete etter årsaksfaktorene Barns situasjon i familien? Innenfor samfunnsinstitusjonene (barnehage, skole)? På arbeidsplassen (eller det å stå utenfor)? Fritidsarenaen (ekskludering og inkludering)? Familiens rolle overfor eldre (ensomhet)? Wicked problems Some problems are so complex that you have to be highly intelligent and well informed just to be undecided about them. --Laurence J. Peter (Noen problemer er så komplekse at du må være svært intelligent og godt informert bare for å være usikker på dem) Geir Møller 5

6 Prioriteringer Helse og omsorgsdepartementets Statsbudsjettet , i mrd kr (forslag) Spesialisthelsetjenesten (10.30) Folkehelse (kat ) 1,8 Mulighetsrommet Oppvekst Seniorene Frivillig sektor Statlig sektor Geir Møller 6

7 Økonomi Forebygging «Reparering» Helsefremmende oppvekst Den smale Barn som «faller utenfor» Tidlig inngripen og tiltak på lavest mulig nivå Samordning av helsestasjon, skolehelsetjenesten, barnevern, PPT, rustjenesten Utvikling av lavterskeltiltak ved helsestasjonen Den brede Barnehage/skole: fysisk aktivitet, kosthold og sosialforebyggende arbeid Idretten/friluftsliv: fysisk aktivitet, deltakelse og frafall Geir Møller 7

8 Seniorene Fredericia Hva er det brukerne kan selv? Hva kan gjøres for at brukerne kan klare oppgaver selv? «Ytelsessjokk» 75 års kartlegging Kartlegging av helsesituasjon Bistand til deltakelse på sosiale arenaer Forebyggende demensomsorg Fredricia Kommunestørrelse: Årlige faktiske netto besparelser på 13 millioner kroner Forventede akkumulerte netto besparelser frem til 2020 på 40 millioner Geir Møller 8

9 Demensomsorg «Beregningene viser at antall aldersdemente vil stige fra om lag i 2010 til om lag i 2030 og rundt i 2050.» (NB! Forutsatt at det ikke skjer endringer i forebygging og behandling) «Regner vi at ett års pleie på sykehjem koster ca kroner, koster dagens demensomsorg i sykehjem ca. 18 milliarder kroner, og dette tallet vil mer enn dobles i de kommende 40 år.» Kilde: Hjort og Waaler (2010): Demens frem mot Tidsskrift for Den norske legeforening, nr Forebyggende demensomsorg Risikofaktorer Gener Lesetest (utdanning) Diabetes Depresjon Inntak av frukt og grønt (sjeldnere enn 2 ganger i uken) Demens ved 0 risiko 7 % reduksjon 18 % reduksjon 5 % reduksjon 10 % reduksjon 7 % reduksjon Kilde: Ritchie m.fl. (2010). Designing prevention programmes to reduce incidence of dementia: prospective cohort study of modifiable risk factors. BMJ. Geir Møller 9

10 Kostnader i demensomsorgen 40 Kostnadsprogonoser for demensomsorg gitt ulike scenarier for effekten av forebyggende virksomhet Utgifter i milliarder kroner % 10 % 20 % 30 % 40 % 0 I dag Om 10 år om 20 år Om 30 år Om 40 år Frivillig sektor Opererer på de arenaene der offentlige myndigheter ikke er Idretten Friluft Hjemmearenaen Diverse sosiale arenaer Hvor viktig er egentlig disse arenaene? I hvilken grad er de frivillige i stand til å utføre folkehelsearbeid som gjøre en forskjell? Gjør de de rette tingene Gjør de tingene rett Fanger de opp de relevante gruppene Geir Møller 10

11 Statlige (finansierte) sektorers rolle i det forebyggende arbeidet KoRus Spesialisthelsetjeneste med forebyggende tiltak til kommunene Tigris, Barn i Rusfamilier, NAV Satsing på forebyggende sykefravær, frafall fra vgs og barnefattigdom Behov mer innsats på de to siste områdene. Sykehuset Spesialisthelsetjeneste med veiledningsansvar overfor kommunene. Hva med veiledningen av forebyggende virksomhet? Air Spesialisttjeneste på arbeidsrettet rehabilitering Forebyggende virksomheten? Metodikk bestående av fysisk aktivitet, kosthold og kognitive metoder vokser frem i førstelinjen, men hvem veileder dem? Geir Møller 11