Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi?

Transkript

1 Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Helsekonferansen 20. januar 2016, Oslo Plaza Petter Øgar Helse- og omsorgsdepartementet

2 Samhandlingsreformens målbilde En retningsreform som formelt startet Økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid: - Folkehelsesporet befolkning - Helsetjenestesporet - individ En større del av helse- og omsorgstjenestene skal ytes av kommunene; ny kommunerolle Spesialisthelsetjenesten skal være spesialisert Mer helhetlige og koordinerte tjenester Ledelse i primærhelsetjenesten - Oslo

3 Samhandlingsreformens forståelse og utfordringsbilde Det er en rekke utfordringer og forbedringsbehov i tjenestene Uro for helse- og omsorgstjenestens/ velferdstjenestenes bærekraft Endrede tilnærmings- og arbeidsmåter er hovedsvaret, ikke mer ressurser. En justert/endret rolleforståelse er et viktig element i dette Dette gjelder hele helse- og omsorgstjenesten 3 Tittel på presentasjon Helse- og omsorgsdepartementet

4 Hvordan har det gått? Hva var/er det rimelig og realistisk å forvente? Samhandlingsreformens mål forutsetter vesentlige endringer i tjenestenes kulturer, rolleforståelse og arbeidsmåter. Slike endringer i komplekse, multiprofesjonelle organisasjoner, som helse- og omsorgstjenesten er, krever vedvarende sterk innsats over flere/mange år Norsk helsetjenestes spesielle organisering Ikke tverrpolitisk enighet om virkemiddelbruken endret virkemiddelbruk Kunnskapskildene: Helsedirektoratet (samhandlingsstatistikk og egne undersøkelser), følgeforskningen, vurderingene til det nasjonale nettverket, KS-initierte undersøkelser, Riksrevisjonen 4

5 Helsetjenestens spesielle organisering i Norge Spesialisthelsetjenesten: En svært stor, nokså homogen, kompetansesterk, statlig eid og linjestyrt tjeneste med stort offentlig fokus Kommunale helse- og omsorgstjenester: En småskala, ikke homogen tjeneste med betydelige private innslag, jf fastlegene, i noen henseende kompetansesvak, lokaldemokratisk styrt, men der statsråden raskt gjøres ansvarlig for feil og mangler Delt ansvar og en organisering som skaper betydelige utfordringer knyttet til styringsmuligheter og samhandling Helse- og omsorgsdepartementet

6 Riksrevisjonen - hovedfunn Kommunene har tatt over pasienter som tidligere lå ferdigbehandlet i sykehus Det finnes lite kunnskap om kvaliteten på tjenestene til pasienter som skrives ut til kommunene Kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud benyttes ikke på en måte og i et omfang som er i tråd med intensjonen Samarbeidet om pasienter med behov for tjenester både fra primær- og spesialisthelsetjenesten er ikke godt nok Innenfor rus- og psykiatriområdet er ikke tilbudet i kommunene styrket i takt med nedbyggingen av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten Kommunene har i liten grad økt kapasiteten og styrket kompetansen etter innføringen av samhandlingsreformen 6

7 Nasjonalt nettverk status høst 2014: Hva har fungert bra Reformens mål oppleves som nødvendige og riktige i kommunene Avtaleinstituttet som ble lovpålagt fra 1/ er nyttig og viktig for å styrke samhandlingen i helsevesenet Vi har fått en økning og bedring i det interkommunale samarbeidet og i samarbeidet mellom kommuner og sykehus Det er skapt et engasjement for endring og samhandling både i kommuner og helseforetak, og det er økt fokus på behovet for helhetlige og koordinerte tjenester på tvers av 1. og 2. linjenivå Mulighetene for elektronisk kommunikasjon mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har økt dramatisk selv om det fortsatt er en vei å gå 7

8 Nasjonalt nettverk status høst 2014: Områder der det er behov for videreutvikling/kursjustering Spesialisthelsetjenesten som helhet har i for liten grad tatt inn over seg intensjonene i samhandlingsreformen og sin rolle i å nå de overordnede målene i reformen Vi har ikke oppnådd en ny og myndiggjort pasient- og brukerrolle et godt stykke igjen til «pasientenes helsetjeneste» er realisert Fastlegene oppleves fortsatt som en uavhengig, ikke integrert tjeneste på siden av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Det må jobbes med kultur, holdninger, ledelse, kompetansebygging og rekruttering Samarbeid mellom kommunene, helseforetakene og utdanningsinstitusjonene må bedres for å sikre rett kompetanse på rett plass til rett tid 8

9 Ny fase ny regjerings politikk: Vi skaper pasientens helsetjeneste Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helse- og omsorgsdepartementet

10 Gjennomgående budskap Samhandlingsreformen retningsreform, meldingene innholdsreform Vi skal lage pasientens helsetjeneste: Pasientene skal ha en mer aktiv rolle i sin egen behandling Pasientene skal medvirke sterkere i utformingen av tjenestene deres kompetanse skal veie tyngre og brukes sammen med fagfolkenes kompetanse Kvalitet og pasientsikkerhet er grunnmuren i vår helsetjeneste. Vi vil ha mer åpenhet og vi vil styre etter kvalitet Vi legger disse begrepene til grunn i alle meldingene: kvalitet, ledelse, kompetanse og teamarbeid som nødvendig framtidig arbeidsform Helse- og omsorgsdepartementet

11 Samhandlingsveien videre Brukbar start, men det er langt igjen, og det blir vanskeligere nå; arbeidsmåter og kulturer skal endres, reelt likeverd skal utøves i praksis Mye av effekten avhenger av lokale initiativ, lokal ledelse, organisasjonskulturer og viljen til å prioritere dette arbeidet Endring er ikke smertefritt; vi må finne balansen mellom å tolerere støy og vanskeligheter, og å være ydmyke i forhold til å rette opp uønskede effekter av virkemidlene vi bruker Hovedrolleinnehaverne må prøve seg før staten griper inn. Det er de som er de sterkeste driverne nå Statlige myndigheter har også en jobb å gjøre Vanskeligere økonomiske rammevilkår ikke nødvendigvis en ulempe 11 Tittel på presentasjon Helse- og omsorgsdepartementet

12 Hva er viktigst fra lederne på foretakssiden? Samhandlingsreformens og de nye meldingenes tankesett må internaliseres i hele organisasjonen Innta og forkynn samfunnsperspektivet som verdigrunnlag: ikke de og oss, men vi og fremfor alt pasientene Bygg kultur for gjensidig respekt og målforståelse Gjør samarbeidsavtalene levende ned på klinisk nivå Ikke bare ha fokus på å ta unna køene, men også på hvordan kødannelsen kan påvirkes da er kommunale tjenester viktige Vær på tilbudssiden med kompetansemessig bistand til (ledelsen i) kommunene og husk veiledningsplikten 12 Tittel på presentasjon Helse- og omsorgsdepartementet

13 Og i kommunene Rådmennene og den politiske ledelsen må interessere seg i utviklingen og forbedringen av hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten Fastlegene må integreres i tjenestene og tjenesteutviklingen 13 Tittel på presentasjon Helse- og omsorgsdepartementet

14 Fra statens side: Mer forebygging i tjenestene Budsjettmessige og faglige satsinger på helsestasjon og skolehelsetjeneste Psykologsatsing lovpålegg fra 2020 NCD-strategien Ungdomshelsestrategi 2016 Hverdagsrehabilitering Oppsøkende/forebyggende hjemmebesøk

15 Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Skal innføres for pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer Behov for evaluering av forskriften 15

16 Ø hjelp døgntilbud i kommunene Plikt fra , for psykiske lidelser og rusproblemer fra 2017 Store forskjeller i størrelse ulike rammevilkår Brukes av de pasientgruppene de var ment for, og på tiltenkt måte Helsetilsynet har ikke registrert klage- eller tilsynssaker som avdekker uforsvarlighet Hovedutfordringen: lav og variabel beleggsprosenten mellom pst (fra 5 til 130 pst.) Tungvinte innleggelsesrutiner og svak forankring hos fastlegene Helsedirektoratet med oppdatert status og revidert veileder Utviklingen må følges 16

17 Andre tiltak fra regjeringen Oppfølging av stortingsmeldingene Økt vektlegging på IKT-utviklingen; E-helsedirektorat Veiledningsplikten gjøres gjensidig Satsing på lederutvikling, felles lederutviklingstiltak En rekke kompetansetiltak Kompetanseløft 2020 Finansiering av ambulante tjenester utredes. ACTteam Pakkeforløp Kommunereformen Etablering av kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) 17

18 18

19 Koordinerte og helhetlige pasientforløp Pasientforløp: den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenesten i løpet av en sykdomsperiode Gode pasientforløp: tjenestene tar utgangspunkt i brukerens ulike behov og mål for eget liv, oppsummert kunnskap om hvilke tiltak som har god effekt, og ved at tjenestene gis koordinert i en planlagt og mest mulig uavbrutt kjede Koordinert: de ulike elementene i pasientforløpet samhandler på en god og effektiv måte Helhetlig: pasienten møtes som et helt menneske. Det vil si at alle pasientens ulike helse- og omsorgstjenestebehov ivaretas med utgangspunkt i pasientens egne mål og ønsker 19

20 Lovpålagte samarbeidsavtaler KS/Deloitte: En del utfordringer og anbefalte forbedringer, men oppleves likevel som et egnet og nødvendig verktøy for samhandling Nasjonalt nettverk: Avtaleinstituttet er nyttig og viktig for å styrke samhandlingen i helsevesenet Formelt et juridisk verktøy, men vi bør tenke på dem som et redskap for å utvikle tjenestene. Det ligger mange uhøstede vinn-vinn-situasjoner der ute som bedret samhandling kan realisere Mange utfordringer kan ikke løses uten samhandling En konfliktforebyggende/problemløsende/juridisk innfallsvinkel er et feilspor 20 Tittel på presentasjon Helse- og omsorgsdepartementet