Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid

Transkript

1 Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid

2

3 Hensikten med reformen Ø Pasienter skal oppleve et mer helhetlig 7lbud Ø Styrke samhandlingen internt i kommune og helseforetak Ø Styrke samhandlingen mellom sykehus og kommuner Ø Vurdere endret oppgavefordeling mellom kommuner og helseforetak Ø Styrke det forebyggende helsearbeid (mer skal skje i kommunene)

4 Krevende reform organisering Vekstbedri*ene bør kanskje søke samarbeid for derigjennom å kunne utvikle mer spesialiserte produkt og tjenester 7lpasset kommunenes endrede behov?

5 Samhandlingsreformen Ø Den største reformen eier innføringen av folketrygden på 1960 tallet Ø Bakteppet (hvorfor reformen): Ø Dagens og frammdens helse- og omsorgsuoordringer Ø Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok Ø Helsetjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Ø Den demografiske utviklingen og endringen i sykdomsbildet gir uoordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne Ø Erkjennelse av uoordringer knyiet Ml arbeidskraubehovet

6 Demografi

7 Befolkningsutvikling vi blir stadig eldre

8 Sykdomsbildet endrer seg

9 Andel av befolkningen med helseproblemer

10 Behov for medarbeidere og "hender" innenfor helse Ø 20 % av samtlige sysselsaie i Norge arbeider innenfor helse- og sosialsektoren Ø Tidligere helse statsråd Strøm Eriksen uialer: Hvis vi ikke gjør endringer i helsevesenet, vil behovet for sysselsa7e i sektoren bare øke, inn8l hver tredje normann er ansa7 i helse- og sosialsektoren"

11 Sysselsetningsbehovet innenfor helse

12 Tilgangen på arbeidskra*

13 Andel av befolkningen "utenfor" "Utenforskapet" Ø En formidabel ressurs som er utenfor det ordinære arbeidslivet Ø For bl.a. å møte den demografiske utviklingen må denne ressursen posimvt utnyies

14 NedsaI arbeidsevne eier alder og diagnosegrupper Ø Psykiske og sosiale lidelser dominerer store aldersgrupper

15 Utstø7ng fra arbeidslivet

16 Samhandlingsreformen - videreutvikles Ø I den første fasen av samhandlingsreformen har kommunenes ansvar for forebyggende helsearbeid, fullført behandling, kommunal medfinansiering av sykehustjenester (320 diagnoser) blii klart definert. Ø Neste "fase" vil omfaie rus og psykiatri Ø DeIe vil gi nye og økte uoordringer for kommunene Ø SMlle helt andre og nye krav Ml kommunale tjenester

17 Er samhandlingsreformen en mulighet for vekst og aløringsbedri*ene? Ø SeI i lys i av de uoordringen samfunnet har, knyiet Ml å: Ø Øke forebyggende helsearbeid Ø Redusere belastningene av livsmls sykdommer Ø Økt samhandling mellom forskjellige fagområder Ø Tenke helhet Ø Øke lavterskelmlbudet Ø Tidlig innsats Ø Økt behov for "hender" og ansaie innenfor helsetjenestene Ø Eldrebølgen (demografien) Ø Ønsket om at stadig flere skal få bo i sin egen heim stadig lengre Ø Stadig flere mennesker har sammensaie helseproblemer, økt antall mennesker med psykiske problemer Ø Muligheten er der samfunnet må utnyie posimvt det potensialet som er i den delen av arbeidskraureserven som ikke er i ordinært arbeid Ø VekstbedriUene bør kunne være og bli sentral i deie arbeidet

18 Helsetjenestene preges av (også kommunale) Ø Stor spesialisering Ø Høy faglighet Ø Ikke sammenhengende pasienoorløp Ø Stort tempo Ø Liten Md Ml annet enn pleie Ø Profesjonskamp Ø Ikke status å: Ø Drive med akmvitet Ø Bidra med omsorg Ø Gi livet på insmtusjonen "innhold"

19 Lokal 7lnærming - MULIGHETER FRISKLIVSSENTRAL KOSTHOLD, TRIM, AKTIVITET, SOSIALT FELLESSKAP PRODUKSJON AV MIDDAG M.M KJØKKENDRIFT, UTTRANSPORT, SERVERING AKTIVITET OG TRIVSEL I INSTITUSJONER LIVSKVALITET, AKTIVITET, "TJONSTU", OPPLEVELSER

20 Kommunene må Ø Rasjonalisere med arbeidskrauen, dvs. sykepleieren må være sykepleier (økt spesialisering) Ø Forholde seg Ml en begrenset Mlgang på arbeidskrau Ø Samarbeide med vekst- og aføringsbedriuene på å dekke deler av det fremmdige behovet Ø Bidra Ml å redusere "utenforskapet" trekke posimve veksler på de arbeidskraureserven som pt. ikke utnyies Ø Sikrer god samfunnsøkonomi og god kommuneøkonomi, og ikke minst bedre liv og helse for disse personene. DeIe medfører en krevende situasjon for kommunene, som krever nye strategier og måter å samlet sei levere et opmmalt Mlbud Ml innbyggerne.

21 Folkehelse forebygging (1) Ø Folkehelse, hva er nå det? Ø Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskyie mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra Ml en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Ø Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfaier Mltak i mange samfunnssektorer med sikte på å: Ø Utvikle et samfunn som legger Ml reie for posimve helsevalg og sunn livssml Ø Fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom Ø Forebygge sykdommer og skader Folkehelse er egentlig alt det en kommune holder på med

22 Folkehelse forebygging (2) Ø Folkehelse er f.eks. å legge Ml reie for at f.eks. eldre kan få bo hjemme lengre Ø Gir god økonomi og økt livskvalitet Ø Hvordan legge Ml reie for deie: Ø Legge Ml reie for redusert ensomhet (delta i et sosialt liv, snakke med noen) Ø Kompensere for dårlig MlreIelagte boliger Ø PrakMsk bistand i hjemmet (ved, klesvask, innkjøp, hagearbeid, transport, snømåking, strøing, vaktmester tjenester, etc etc.) Ø Reduseres behovet for opphold i insmtusjon med heldøgnspleie gir deie et økonomisk handlingsrom Ø InsMtusjonsplass koster anslagsvis ca kr/døgn

23 Mulighets rom - Ny teknologi

24 Definisjon Eller: Det handler ikke om teknologi, men om mennesker, og måten vi organiserer innholdet i en tjeneste.

25 Hva er målet med ny teknologi

26 Velferdsteknologi Uante muligheter for å utvikle og implementere velferdsteknologi Ø Behøver ikke å være medisinsk reiet (direkte) Ø Teknologiske Mltak som understøier trivsel, mestring, leveranse av grunnleggende faktorer (mat, renhold o.s.v)

27 Eksempel Økning i antallet demente Hvem skal effek7vt kunne betjene hele eller deler av denne Flere bor lengre hjemme tjenesten?: Flere aleneboende Kommunens hjemmetjeneste Lovendring på trappene mht. muligheten for å ta i bruk Vaktmestertjeneste sporingsteknologi Pårørende PrakMsk "overvåkning" Brannvesen Store personlige gevinster ved å få bo lengre hjemme Private tjenesteleverandører Sosiale entreprenører VekstbedriUer??

28 Behov Ny teknologi (eksempel) Vekstbedri* leverer BesMlling mat Leveranse av kolonialvarer PrakMsk bistand Bistand Ml økt selvhjelp Tilsyn / kontakt Besøk, trivsel "bedret helse"

29 Utvikle Veldferdsteknologi Ø VekstbedriUen bør utvikle en offensiv strategi på deie fagområdet Ø Ikke på utvikling av teknologiske løsninger eller plaform Ø Innholdsinnovasjon Ø Utvikle lokalt baserte innholdstjenester Ø PrakMsk velferd Ø Utvikle sammen med kommunene Ø VekstbedriUen må inngå i "slagkrauige" enheter, som gir rom for utvikling og kompetanseoppbygging Ø VekstbedriUen bør utvikle seg Ml å bli en reel konkurrent og alternamv Ml de "sosiale entreprenørene"

30 Økonomiske virkemidler Ø Kommunene Mlføres store økonomiske ressurser Ml å implementere samhandlingsreformen Ø Målsetningen er å redusere behovet for helsetjenester, spesielt sykehus (spesialhelsetjenesten) Ø Kommune har ansvar for 20 % DRG finansiering (Diagnose relaterte grupper) (underfinansiert) Ø Dvs. kommunene må betale 20 % av en rekke sykehustjenester, for eksempel. lårhalsbrudd som oppstår pga. glaie veger (folkehelse) Ø Unngås en innleggelse på sykehus for lårhalsbrudd reduseres kommunens kostnader ca kr Ø Med andre ord, forebygging er det verdt å satse på

31 Økonomiske beregninger Hvordan kan kommunene bidra 7l at stadig flere eldre får sine ønsker oppfylt om å få bo hjemme lengst mulig: Ø Bedre MlreIelegging Ø Vesentlig bedre bistand Ml prakmske forhold i hjemmet Ø Redusere ensomhet Ø Skape sosiale arenaer

32 Er samhandlingsreformen en mulighet Ø JA Ø Grip sjansen Ø UOordre egen kommune (eier) på hva de ser som behov Ø Start produktutvikling, Mlby tjenester (velferdsteknologi) Ø Både myke og harde tjenester Ø Kommunene har over Md ikke råd Ml ikke å utnyie den store kompetansen,(humankapitalen) som vekst- og aføringsbedriuene fakmsk representerer Ø Kommunene er eiere av VekstbedriUene uoordrer kommunene på å utvikle en fremmdsreiet eierstrategi!

33 Samarbeid er krevende for både stor og små