Casebasert Refleksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Casebasert Refleksjon"

Transkript

1 Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012

2 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker vi gjennom en erfaring eller situasjon, for å skape mening eller få en bedre eller dypere forståelse av en handling.» Hovland, Andresen. Det å sette av tid til å reflektere over praksis er bra for å øke bevisstheten omkring det arbeidet vi utfører i møte med våre brukere. Det kan bidra til å være løsningsorienterte og ikke «bare gjøre som vi alltid har gjort». Å skape en holdning for å kunne tenke ut av boksen, reflektere og være kreative sammen gir en kultur for kunnskapsbygging og kompetanseheving. Det å benytte casebasert refleksjon systematisk som en del av arbeidet er en enkel, rimelig og effektiv måte å heve kompetansen på i personalgrupper. Bakgrunn for valg av temaer I arbeidet med kompetanse i forbindelse med prosjektet Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet er disse områdene særlig beskrevet som hovedutfordringer innen behovet for økt kompetanse: brukermedvirkning og brukerkompetanse forebygging og tidlig igangsetting rehabilitering, ressurser og mestring samhandling og forståelse av pasientforløp Dette er på bakgrunn av Samhandlingsreformens fokus og den demografiske utviklingen og endring i sykdomsbildet. Samhandlingsreformen sier følgende om kommunens framtidige rolle: «Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON).» For å imøtekomme nye utfordringer vil det være behov for en fokusendring hvor vi setter inn mer ressurser i starten og dermed hindre eller redusere konsekvensene av et videre problemforløp, dette er også tanken bak hverdagsrehabilitering som Danmark har iverksatt i de fleste av landets kommuner. 1

3 Rapporten Innovasjon i omsorg beskriver behovet for fokusendring i helsevesenet slik: Fra Sen innsats Behandling Kompensasjon Pleie Informasjon Til Tidlig innsats Tidlig oppsporing Rehabilitering Forebygging Motivasjon «Istedenfor å heve terskelen for å få hjelp og bare konsentrere ressursinnsatsen om «de som trenger det mest», blir strategien å drive oppsøkende virksomhet og tidlig oppsporing og intervensjon som utgangspunkt for opptrening og hjelp til selvhjelp ut fra den enkeltes ønsker og mål.» Innovasjon i omsorg Brukermedvirkning og brukerkompetanse Definisjon Brukermedvirkning er når brukere eller brukerrepresentanter går i dialog med tjenesteytere og på lik fot med dem tilbyr kompetanse og spesialkunnskap, basert på egne/og eller andres erfaringer, for å løse ulike oppgaver. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, FFO Helse- og omsorgsdepartementet beskriver brukermedvirkning på sine nettsider slik: Et viktig mål er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet. Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar. Hvorfor er dette viktig? Brukeren vil alltid ha førstehåndskunnskap om det å leve med egen sykdom/ skade. For å gi tjenester som treffer brukernes behov må disse tilpasses den enkeltes forutsetninger i alle 2

4 deler av prosessen. Brukernes individuelle behov må være utgangspunktet for tjenesteyterens bidrag. Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar Arne Garborg Forebygging, helsefremming og tidlig igangsetting Definisjon Sykdomsforebyggende arbeid er tiltak som har som siktemål å hindre utvikling av sykdommer, redusere risikoen for skade og redusere dødeligheten. Helsefremmende arbeid (eng. health promotion) er definert som "den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse" (Ottawa-charteret; WHO, 1986 i Helsedirektoratet, 1987). Hvorfor er dette viktig? Ved å ha fokus på tidlig igangsetting ønsker vi å kunne starte arbeidet med å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats. Vi må sette fokus på brukernes ansvar for egen helse og sykdomsutvikling. Samtidig må ansatte legge merke til og fange opp signaler om begynnende sykdom, dette vil i mange tilfeller kunne spare enkeltmennesker for langvarige sykdomsforløp og begrense endring av funksjon. Rehabilitering, egenmestring og ressurser Definisjon «Rehabilitering er ikke det samme som å gjøre frisk. (St.meld. nr 21, )). Aktørene i rehabiliteringsforløpet skal derimot bistå den enkelte i å nå eller halde ved like sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle og sosiale funksjonsnivå. Videre skal rehabiliteringsprosessen motverke sjukdomsfokusering og passive pasientroller, og fremje personleg ansvar og eigenmeistring (ibid). Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet, Helsedirektoratet 3

5 Hvorfor er dette viktig? Hjemmet er en bra plass for rehabilitering fordi de fleste kjenner seg trygge hjemme, og kan bevege seg innenfor egne rutiner og rytmer. Brukerne kan forholde seg til kjente omgivelser og utfordringer i dagliglivet. For de aller fleste er det å klare seg selv i hverdagen og fortsette så lenge som mulig med aktiviteter de er vant til viktig. Rapporten om ansvars- og oppgavefordeling innen rehabiliteringsfeltet beskriver funn som viser at «gruppearbeid og tverrfaglig praktisk hjelp kan gi bedre livskvalitet for skrøpelige eldre som ønsker å bo hjemme sammenlignet med å bo på sykehjem.» Ved å ta utgangspunkt i brukernes ressurser og egenmestring vil vi være med på å fremme rehabiliteringsperspektivet, og hindre unødvendig funksjonstap. Samhandling og pasientforløp Definisjon Helsedirektoratet sier dette om betydningen av pasientforløp: "Ett viktig mål med samhandlingsreformen er å gi pasientene helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Tjenestene skal sette seg klare mål, de skal evalueres og forbedres med vekt på sammenhengende pasientforløp. Tilbudet skal ta utgangspunkt i den enkelte persons helhetlige behov, oppsummert kunnskap om hvilke tiltak som har god effekt og tjenestene skal gis i en planlagt og uavbrutt kjede.» Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Hvorfor er dette viktig? Samhandling er nøkkelen til gode tjenester for pasientene. Å skape god samhandling mellom ulike aktører og nivåer er helsevesenets største utfordring. Dette er nødvendig for å forhindre at pasientene faller mellom tjenestestolene. Graden av samarbeid vil avhenge av oppgavene som skal løses. Å ha kjennskap til de ulike delene av pasientforløpet er nødvendig for å sikre gode overganger mellom tjenestene. Brukermedvirkningen er helt sentralt for å få til god samhandling. 4

6 Selv om helsetjenesten har ansvaret for at det skjer en nødvendig koordinering og samhandling mellom tjenestene, kan brukermedvirkning også bidra til å fremme samhandling. Bakgrunnen for dette er at det finnes mye erfaringsbasert informasjon og kunnskap hos pasientene om behovet for tjenester og for helheten i tilbudet. Derfor mente utvalget at pasienten burde kunne være en inspirasjonskilde og en ressurs for samhandling. Innovasjon i omsorg, NOU 2011:11 5

7 Forslag til hvordan arbeidet kan organiseres Fast tidspunkt Bruk et av de faste møtetidspunktene som allerede er etablert i avdelingen, eller velg å etablere en fast arbeidslunsj. Gjør tidspunktet kjent for de ansatte. Heng gjerne opp en lapp. Gjennomfør refleksjon fast 1 gang pr uke på en fast dag. Tidsramme Sett av 20 min pr refleksjon. Bruk ti minutter av møtet som er valgt, og utvid møtet med ti minutter. Hvem bør være tilstede? Velg et møte hvor det allerede er representert flere ulike yrkesgrupper hvis dette er mulig. Gjennomfør refleksjonen med de som er til stede den dagen. Det er ikke avhengig av at de samme er med hver gang. Alle yrkesgrupper i personalgruppen som arbeider med brukerne bør være tilstede. Personer som hovedsakelig arbeider med praktisk bistand (hjemmehjelp) er en særlig viktig gruppe å ha med. Hvis metoden benyttes i et større forum eller eventuelt med flere involverte må brukerne anonymiseres slik at brukeren ikke kan gjenkjennes. Det må sikres at taushetsplikten overholdes. Ansvarlig for gjennomføring Velg en person til å være ansvarlig for at refleksjonen gjennomføres. Dette bør være en person med en høy stillingsprosent, og som alltid er tilstede på den valgte dagen. Bytt på å finne aktuelle pasienter for refleksjonen. Utfordre enkeltpersoner til å finne brukere de ønsker å tenke høyt omkring. Velg kun èn (1) bruker pr gang. En ansatt beskriver kort den valgte brukeren som videre utgangspunkt for refleksjonen. Det er ikke et mål å være gjennom alle spørsmålene. Noen ganger vil refleksjonen være viktigst innenfor kun ett eller to av områdene. 6

8 Hjelpespørsmål til gjennomføring av refleksjon Det er ikke et mål å være gjennom alle spørsmålene. Noen ganger vil refleksjonen være viktigst innenfor kun ett eller to av områdene. Alle spørsmålene vil ikke alltid være like aktuelle. Den som er ansvarlig bør likevel sikre at de fire hovedområdene er nevnt i forbindelse med hver bruker som blir tatt opp. Brukermedvirkning og brukerkompetanse Hvordan tror du brukeren opplever det å leve med denne sykdommen/ skaden/ funksjonsnedsettelsen? Hvordan tror du brukeren opplever tjenestene han/ hun får? Hvordan er det lagt til rette for brukermedvirkning? Hva kan vi lære av denne brukeren? Forebygging og tidlig igangsetting Har du opplevd endring i brukerens funksjon? (Legg også merke til mindre endringer) I hvilke situasjoner ser du at endringen har skjedd? Hva kan vi bidra med for å hindre/ forsinke at funksjonen blir dårligere? Rehabilitering, egenmestring og ressurser Gjør brukeren det han/ hun kan få til selv når ansatte bistår i daglige gjøremål? Hvordan får brukeren benyttet sine egne ressurser? Ser brukeren selv nytten av at han/hun gjør mer selv? Vil det være lurt å ha mer fokus på rehabilitering hos denne brukeren? Hvordan kan det gjøres? Samhandling og pasientforløp Hvordan fungerer samarbeidet med andre instanser som er involvert for denne brukeren? Hva kan vi gjøre for å gjøre dette samarbeidet bedre? (både interne og eksterne samarbeidspartnere) Er det andre instanser eller faggrupper som burde vært involvert? Hvilke? Hvordan kan vi sikre at det som er igangsatt et sted blir videreført hos oss? 7

9 Til alle ansatte Dag Kl Har vi satt av tid til casebasert refleksjon i personalgruppa! 8

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging er god helsepolitikk Bidrar til mindre sykelighet

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. Rica hotell Bodø Hva skal vi snakke om? Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (hvordan

Detaljer

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandling; er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta

Detaljer

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28. Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.september 2012 Tema: Fire utfordringer Hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker? Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Kristiansand 28 september 2012

Kristiansand 28 september 2012 Hverdagsrehabilitering Arendal kommune Kristiansand 28 september 2012 Janne Gundersen Leder Rehabiliteringstjenesten Arendal Kommune 1 Et innblikk i hvorfor Arendal kommune innfører hverdagsrehabilitering,

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Ekspedisjonssjef Tor Åm Oppstartsseminar nasjonal strategi Inn på tunet Oslo 17. november 2010 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i

Detaljer

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem

Detaljer

Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013

Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013 Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013 Disposisjon Rehabiliteringspolitikkens aktører Dagens situasjon Hvorfor er det så vanskelig

Detaljer

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samhandlingsreformern i kortversjon Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen

Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen Arendalskonferansen fordypning 27-28.feb 2014 Nils Erik Ness, Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Kommunes utfordringer 1. Ønske

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Hensikten med reformen Ø Pasienter skal oppleve et mer helhetlig 7lbud Ø Styrke samhandlingen

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Omstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune. OSS møte 06.12.2013 HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg

Omstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune. OSS møte 06.12.2013 HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg Omstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune OSS møte 06.12.2013 HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg 17.12.2013 Bakgrunn 130 Økt etterspørsel/ forventning Off. tjenestetilbud og

Detaljer

Gården som arena for dagtilbud til personer med hukommelsproblem og demens.

Gården som arena for dagtilbud til personer med hukommelsproblem og demens. Gården som arena for dagtilbud til personer med hukommelsproblem og demens. Hausdalsvegen, Fana Bydel,ca 30 min fra Bergen sentrum Tradisjonell Vestlandsgård ca 200 mål inn- og utmark Utskilt som egen

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Helsedirektoratets rolle

Helsedirektoratets rolle Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Muligheter Vi tror på muligheter. Kristiansand kommunes visjon Sammen tar

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

DPS-leder konferanse...

DPS-leder konferanse... DPS-leder konferanse... Alta16. juni 2011 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk psykisk helse Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Forebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012

Forebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012 Forebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012 Helsemyndighetene og særskilte risikogrupper Anders Smith, seniorrådgiver/lege Brannvesenkonf. 14.3.2012 1 Hvem tilhører særskilte risikogrupper og hva

Detaljer

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Innbyggerne skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org Lov om kommunale

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering bør

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Serviceerklæring. Boveiledning, praktisk bistand og opplæring

Serviceerklæring. Boveiledning, praktisk bistand og opplæring Serviceerklæring Boveiledning, praktisk bistand og opplæring Har du behov for boveiledningstjeneste, praktisk bistand og opplæring? Boveiledningstjeneste kan gis til søkere som har et særlig hjelpebehov

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Hjemmesykepleie - 13 Østensjø

Hjemmesykepleie - 13 Østensjø Generelt - KS 3.38 3.40 Resultat for brukeren - KS 3.26 3.32 Brukermedvirkning - KS 2.82 2.92 Tilgjengelighet - KS 3.00 3.04 Trygghet/respektfull beh. - KS 3.33 3.34 Informasjon - KS 3.01 3.08 1 2 3 4

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Sundvolden Hotel 4.juni 2013 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret Vestre Viken HF Innhold

Detaljer

Tidlig intervensjon 0-16 år

Tidlig intervensjon 0-16 år Tidlig intervensjon 0-16 år Presentasjon av undersøkelse Intervjuer av alle ansatte som arbeider med barn og unge i Gausdal kommune, høsten 2012 Tidlig intervensjon 0-16 år Bakgrunn: Mange har meninger

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan

Detaljer

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Tonje Krogseth og Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulenter ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Friskliv Læring - Mestring med brukerne

Detaljer